Hvordan bli kvitt luft i magen?

Luft i magen eller promp som noen kaller det kan være veldig irriterende. Det finnes mange årsaker til luft i magen og ikke minst så finnes det mange løsninger. Som oftest så er det luftplager forbigående og går av seg selv. Noen sliter oftere med luft i magen enn andre. I denne artikkelen så har vi tenkt til å nettopp se på noen av årsakene til luft i magen og ikke minst hva du kan gjøre for å bli kvitt luft i magen.

Vi gjør oppmerksom på at om du har andre symptomer som blod i avføring eller en eller dårlig almennetilstand så bør du oppsøke din fastlege.

Hva skyldes luft i magen?

Luft i magen kommer av flere ting. Alle mennesker svelger litt luft med mat og drikke, dette kan komme ut som promp eller det kan komme ut som en rap. Dette er ifølge NHI ikke den vanligste årsaken til at man sliter med luft i magen. Det kan komme av flere årsaker men den hyppigste årsaken til luft i magen er mat. Det er nemlig slik at når tynntarmen ikke fordøyer alle karbohydratene så vil disse gå videre til tykktarmen. I tykktarmen så danner det seg gass når bakteriene i tykktarmen forgjærer disse karbohydratene.

Det er dessverre slik at det gjerne kommer mest luft fra et sunt kosthold. Dette er fordi grønnsaker som frukt, grønnsaker,bønner, helkorn, erter og linser er rike på fiber. Et fiberrikt kosthold har veldig mange helsegevinster men det dannes gjerne mer luft samtidig.

Hvis man ikke har et fiberrikt kosthold så finnes det flere andre årsaker som kan være synderen for at du får luft i magen:

Drikkevarer

Om du drikker mye brus og øl så kan dette være årsaken til at du har mye luft i magen. Så om du sliter med luft i magen så kan det være smart å unngå drikkevarer med kullsyre og heller gå for drikke uten kullsyre

Matintoleranse

Det finnes veldig flere forskjellige typer matintoleranser som kan skape luft i magen og gjerne løs mage. Det er da vanlig at man får en reaksjon etter at man har spist et måltid med f.eks melk eller gluten. Om du mistenker matintoleranse så bør du ta kontakt med din fastlege for å få en utredning på hva du kan være allergisk mot. I enkelte tilfeller at matintoleranse så kan man få støtte igjennom et skattefradrag.

Kunstige søtningsmidler

Kunstige søtningsmidler som tilsettes i drikke, tyggis, godteri og andre varer kan for enkelte være årsaken til luft i magen. Det er ikke uvanlig at man utvikle gass hvis man inntar slike varer. Så om du sliter med luft i magen så kan det være verdt å gå igjennom kostholdet for å se om dette kan være syndebukken for at du har luft i magen.

Avføringsmiddel

Hvis man bruker avføringsmiddel eller andre typer medisiner som har samme funksjon så kan man oppleve at man får luft i magen. Her kan du ta kontakt med din fastlege for å få mer informasjon.

Sykdommer

Luft i magen kan være et symptom på annen mer alvorlig sykdom. Da er gjerne luft i magen et av flere symptomer. Uansett, om du sliter med luft i magen og mistenker at det kan være en sykdom så bør du kontakte din fastlege for å få en utredning.

Antibiotika og medisiner

Antibiotika og medisiner kan være årsaken til luft i magen. Dette er fordi bakteriefloraen kan bli forstyrret og dermed oppstår det gass. Enkelte andre medisiner som cellegift og andre medisiner kan skape luft i magen. Slike bivirkninger blir gjerne forklart av legen når de blir skrevet ut på resept, om du ikke har fått informasjon om det så vil en rask telefon til legekontoret kunne finne ut om det er årsaken til at du har luft i magen.

Hva kan man gjøre for å bli kvitt luft i magen?

Apotek1.no kommer med følgende råd til deg som ønsker å bli kvitt luft i magen:

  • Spis små og hyppige måltider
  • Ta deg god til å tygge maten skikkelig
  • Vær i daglig fyssisk aktivitet
  • Husk å drikk minst 2 liter vann om dagen
  • Prøv endringer i kostholdet
  • Reduser stress
  • Hvis du røyker så kan dette være en god grunn til å stumpe røyken
  • Begrens inntak av kullsyreholdig drikke
  • Begrens inntak av tyggis/sukkerfrie drops
  • Unngå bruk av sugerør

Som du ser så er det veldig mye du kan gjøre selv for å bli kvitt luft i magen. Det kan være smart å gjøre endringer over tid så man klarer å finne ut hva som er grunnen til at man har fått luft i magen.

Hvis man har et fiberrikt kosthold som gjerne vegetarianere og veganere har så vil kroppen ofte venne seg til kostholdet over tid. Da kan man se på reseptfrie alternativer som kan gjøre det lettere å bli kvitt luftplagene. Det finnes flere reseptfrie midler som kan hjelpe mot luften, men på noen av disse så mangler det dokumentasjon.

Minifom

Minifom er et stoff som endrer luftboblenes egenskaper og skal gjøre det lettere for kroppen å slippe ut disse. Dette brukes gjerne på mindre barn som sliter med luftproblemer men kan brukes av voksne.

Melkesyrebakteritilskudd

Det finnes flere produkter på markedet som hevder at et melkesyrebakterietilskudd kan hjelpe på luft i magen og løs mage. Det mangler riktignok noe dokumentasjon her og det er derfor ingen garantert løsning på luft i magen.

Livet er for kort til å ha luft i magen

Til slutt så vil vi komme med en oppfordring til deg som sliter med luft i magen. Selv om det kanskje er litt flaut så kan det være lurt å bestille en time hos din fastlege. Ofte så finnes det en god løsning eller i det minste god råd du kan få for å bli kvitt plager med luft i magen.

Dårlig ånde? Bli kvitt den!

Det å ha dårlig ånde kan være et kjempe problem for de som sliter med dette over tid. Veldig mange som har dårlig ånde opplever det som sosialt begrensende og i enkelte tilfeller så kan det påvirke våre intimsoner med partnere. I denne artikkelen så skal vi se litt nærmere på årsakene til dårlig ånde og hvordan du kan bli kvitt dårlig ånde.

Hva skyldes dårlig ånde?

Det kan være veldig mange årsaker til at du har dårlig ånde. Noen ting er enkelt å gjøre noe med selv og andre ting kan være litt vanskelig å gjøre noe med selv. Det kan være medisinske faktorer, kosthold eller andre ting. Noen av de vanligste årsakene er:

Mat

Noen typer mat kan gi deg dårlig ånde. Typisk er løk, hvitløk og krydder. Dette handler som regel at man spiser det og til slutt så når de lungene. Dette skaper dårlig ånde. Heldigvis så er dette en årsak til dårlig ånde som er enkel å løse. Enten så må man kutte ut dette eller så kan man enkelt bare bruke en tyggis for å dempe dette noe.

Tobakk

Tobakk som snus, røyk og pipe kan skape dårlig lukt i munnen. Det kan bidra til dårlig munnhygiene i seg selv som kan være veldig skadende for tannkjøttet som kan igjen bidra til dårlig ånde.

Dårlig munnhygiene

Dette er en ganske vanlig grunn til dårlig ånde og det er heldigvis enkelt å gjøre noe med. Hvis man ikke er flink til å pusse tenner eller bruke tanntråd så kan dette påvirke ånden din. Det gjelder da som regel å pusse tenner og bruke tanntråd for å sikre seg en god munnhygiene.

Tannproblemer og tannkjøttinfeksjon

Infeksjoner i munnen og i tenner kan påvirke dårlig ånde. Det er anbefalt at alle oppsøker tannlege en gang i året. Infeksjonr og hull kan påvirke ånden din på forskjellige måter.

Tørr munn

Hvis du har tørr munn så kan dette våre årsaken til dårlig ånde. Du bør oppsøke lege for å finne ut hva du kan gjøre med det. Dersom du går på noen medisiner som kan skape munntørrhet så vil legen kunne hjelpe deg med å skrive ut medikamenter som kan hjelpe deg til å øke spyttsekresjonen.

Medisiner

Enkelte medisiner kan skape dårlig ånde enten i form av tørr munn som nevnt ovenfor eller ved at kjemikalene brytes ned i kroppen som gir dårlig ånde. Dette bør bli nevnt i pakningsvedlegget som kommer med medisinen eller noe du kan høre med din fastlege om.

Sår hals/mandler

Hvis man har problemer med halsen eller mandler så kan man få dårlig ånde. En tur til legen kan raskt utelukke eller bekrefte om dette er årsaken til at du har dårlig ånde.

Om du er usikker på hvorfor du har dårlig ånde så anbefaler vi at du kontakter din fastlege for å få en konsultasjon for å finne ut hvorfor du har dårlig ånde.

Hvordan bli kvitt dårlig ånde?

Det å bli kvitt dårlig ånde kan være enkelt eller det kan være litt vanskelig dersom man har en medisink årsak. Heldigvis så finnes det uansett veldig mange produkter man kan bruke for å bli kvitt dårlig ånde enten ved å bruke noe som gjør at man skjuler den med f.eks enn munnspray eller tabletter som gir en god ånde.

Her finnes det et stor utvalg av forskjellige produkter hos apoteker som kan hjelpe deg med å bli kvitt dårlig ånde. Det kan være tyggis, munnspray eller tabletter.

Eksperter i Lommelegen anbefaler at hvis man i dag har dårlig ånde og ønsker å bli kvitt den at man gjør følgende:

  • Sørger for god tannpuss hver eneste dag
  • Bruk tanntråd
  • Slutt å røyk, hvis du røyker
  • Bruk sukkerfri tyggis for å øke spyttproduksjonen

Igjen så gjentar vi at hvis man har prøvd mye for å bli kvitt dårlig ånde så kan det være lurt å ta kontakt med din fastlege. Det er ingen grunn til at du skal ha dårlig ånde og det kan som regel løses ved å vite årsaken til at du har dårlig ånde.

Hvor kan jeg få hjelp til å bli kvitt dårlig ånde?

Hvis du har dårlig ånde og har prøvd flere produkter så kan det være lurt å oppsøke hjelp. I hovedsak så anbefaler vi her at du besøker din fastlege eller din tannlege. En tannlege kan sjekke om det er noen årsaker i munnen din til at du har dårlig ånde og en lege kan ta en vurdering på andre årsaker. Det kan dermed være lurt å først oppsøke en tannlege og så deretter ta legen hvis ikke tannlegen klarer å løse dette.

Veldig mange syntes nok det er flaut å oppsøke hjelp for å bli kvitt dårlig ånde men det er faktisk slik at dette er et vanlig problem og det er ikke noe å være flau over. Ofte er løsningen på dårlig ånde ikke veldig komplisert og lar seg enkelt løse med riktig behandling.

Produkter som gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde

Det finnes veldig mange forskjellige produkter som gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde. Nedenfor har vi listet opp alle produktene vi har funnet som faktisk gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde:

Er en graviditetstest 100 %?

Graviditet skjer både planlagt og ikke planlagt, dette er en ting som de aller fleste opplever en gang i livet. Når man mistenker en graviditet så er det gjerne stor spenning til den uansett om den er planlagt eller ikke. Veldig mange lurer derfor på om en graviditetstest er sikker eller ikke.

Det korte svaret på dette er at en graviditetstest vil i de aller fleste tilfeller være 99% sikker dersom man tar den etter forventet menstruasjonsperiode. Dersom man er usikker på om en graviditetstest er korrekt eller ikke så kan man alltid besøke en lege for å ta en blodprøve.

En gravditetstest sjekker urinen din for et hormon som heter hCG, dette begynner å produseres allerede 7 dager etter befruktning. Her har de forskjellige graviditetstestene noen forskjeller, derfor kan det alltid være lurt å sjekke pakningsvedlegg før du faktisk utfører testen.

Det tar ikke lang tid å få svar på en test men det varierer veldig på de forskjellige testene og derfor burde man alltid lese bruksanvisningen veldig nøye før man tar den i bruk.

Falsk positiv graviditetstest?

I noen få tilfeller så kan det oppstå noe som kalles for «kjemisk graviditet». Det betyr at man har fått svangerskapsavbrudd rett etter at embryoet har festet seg. Da vil kroppen produsere HCG-hormonet og man vil da kunne få en falsk positiv graviditetstest. Kvinner som opplever en falsk positiv graviditet vil ikke ha symptomber som gravide eller har som f.eks morgenkvalme og lignende. Derfor er dette veldig sjeldent og ikke veldig vanlig.

Hvor kan jeg kjøpe graviditetstester?

Det finnes mange plasser du kan kjøpe graviditetstester som f.eks på apoteket eller på butikken. Den vanligste testen i Norge er Clear Blue men det finnes flere andre som f.eks RFSU eller Innovita som selger på nett av Selvsjekk.com. Hvis du aldri har brukt en graviditetstest så anbefaler vi at du går på apoteket, her kan du få gode råd og ikke minst noen tips.

Prisen på en graviditetstest er ganske forskjellige, starter gjerne på like over hundrelappen for en. Om du kjøper på nett så kan du få opptil 10 stk for prisen av en som du kjøper på apoteket. De aller færreste trenger likevel 10 stk.

Hva burde jeg gjøre hvis jeg har fått en positiv test?

Hvis man har fått en positiv test så kan det være lurt å bestille en legetime. Her er det gjerne viktigst at man blir registrert i systemet slik at man får et korrekt oppfølgingsløp på graviditeten. Om man ikke ønsker å beholde barnet så kan man kontakte helsestasjonen eller du kan ta direkte kontakt med gynekologisk avdeling på sykehuset. Du trenger ikke henvisning fra din fastlege for å ta abort.

Et rent og ryddig hjem gir godt inneklima

Å holde hjemmet rent og ryddig handler ikke bare om velvære og en enklere hverdag, men det er dessuten avgjørende for et godt inneklima som kan være viktig i forhold til en rekke forskjellige sykdommer og helsemessige utfordringer.

Pass på å gjøre det så enkelt som mulig å vaske og rydde

Åpne løsninger kan være pene, men samtidig gjør de det ofte unødvendig vanskelig å rydde og vaske. Det er helt enkelt en grunn til at de aller fleste garderober, skap og kommoder har dører og skuffer som kan lukkes. Da er det enklere å rydde unna småting, og stå igjen med enkle og rene overflater som kan rengjøres raskt.

Det er faktisk mulig å hevde at oppussing indirekte kan være med på å gi bedre inneklima, og det finnes mye spennende inspirasjon å hente når det gjelder rent og minimalistisk interiør fra leverandører som AUBO med AUBO Kjøkken, Bad, Vaskerom og Garderobe.

Husk på soverommet og ventilasjonen

I tillegg til støv og skitt som man ser direkte, finnes det flere skjulte kilder til støv og mikroorganismer. Soverommet er et viktig område, og det er viktig å vaske og tørke både puter og dyner korrekt – for å unngå midd og annet som kan være med på å bidra til utfordringer med allergi. God daglig lufting er viktig.

Mange nyere boliger har såkalt balansert ventilasjon, som tilfører luft utenfra og samtidig fjerner luft innefra. Disse systemene har både varmeveksler og filtre som renser luften, men de er avhengige av vedlikehold. Husk på å skifte filtre som angitt av produsenten, det er ofte enkelt å se hvor viktige filtrene er når man fjerner det gamle. Dessuten kan det være smart å rengjøre selve rørsystemet med jevne mellomrom, det finnes egne selskaper som spesialiserer seg på rengjøring av ventilasjonsanlegg. Det kan være en rimelig investering i bedre inneklima og helse.

Finn en seng av høy kvalitet

Har du noen gang vært på et hotellrom og lagt deg på en seng som har vært himmelsk? Eller kanskje har du vært på besøk hos noen som har hatt en utrolig god seng å ligge på. Har du noen gang tenkt på hvor godt det kunne vært å ha en sånn seng hjemme, en som hjelper deg med å sovne med en gang. For det finnes mange senger som kan gjøre det for deg, det bare avhenger hvor interessert du er, og hvor viktig det er for deg. Så er det ikke til å komme unna at det koster litt mer også!

Senger hos Bedre Nætter kan hjelpe deg

Alt det der er ikke så vanskelig å få oversikt over, så lenge man er villig til å bruke litt tid på det, og lære litt mer om senger generelt. Det er ikke et veldig komplisert emne, på overflaten i det minste, så m du tar deg noen minutter til å lese det som vi har linket til og se hva som finnes kommer det til å være til fordel for deg! Og på mange måter er det jo smart å bruke en butikk som Bedre Nætter, som faktisk spesialiserer i dette og som har alt du kan noensinne trenge. Du kan til og med finne justerbare senger!

Mange forskjellige prisklasser

Det er også en annen fordel med å handle i en slik butikk. Det at det finnes så mange ulike modeller og variasjoner sikrer også at det finnes noe for alles lommebøker. Om du kjøper en seng som kanskje er litt mer «basic» skal du fortsatt få det som er aller viktigst, når man snakker om kvalitet, fjærtetthet og hvordan madrassen er. Sånn sett er det kanskje like greit å ta en titt selv for å se om de har noe som passer for deg!

Hvorfor er spill så vanedannende?

Pengespill er noe som har vært til glede og last i hundrevis, om ikke tusenvis av år, og det er fordi spill utløser enkelte mekanismer i hjernen, som gjør at vi fortsetter å spille selv om vi taper eller vinner. Egentlig, er det ikke det faktum at penger er i spill, som gjør vi spiller, men heller det at vi konstant får belønninger i form av å vinne, som er den store synderen. Det er utført utallige studier på området og de viser alle det samme: belønningssenteret i hjernen aktiveres, noe som gjør vi vil spille mer.

Hva forskning viser

Det er forsket veldig mye på spill i alminnelighet, fordi det er et interessant tema hva som gjør at vi vil spille. Dette gjelder alle typer spill, som inkluderer nettcasino, oddsspill, dataspill, og til og med enkelte barnespill som er designet til å få barna til å ønske mer belønninger  – til frustrasjon for mange foreldre.

Hvorfor vi blir avhengige

Vi blir spillavhengighet fordi å spille utløser dopamin i hjernen. Dette er et viktig stoff som hjernen lager når vi opplever glede i form av sex, mat, narkotika og andre måter å oppleve en gledetilstand på. Det er det samme virkestoffet, som utløses når vi vinner i spill og når vi taper så vil vi ha mer av dette stoffet Det er derfor spiller spå avhengighetsskapende, på lik linje med narkotika og andre måter å stimulere hjernen på . For øvrig også det samme virkestoffet som skilles ut etter at du har løpt en lang tur.

Effekter av spillavhengighet

Spillavhengighet er dessverre noe flere plages av, og et langvarig problem med dette kan gi deg negative helseeffekter, som kan være veldig skadelige. Vi kan nevne depresjon, utmattelse, dårlig hygiene og migrene, som noen av symptomene, I det lange løp lan disse tilstandene forårsake mer alvorlige tilstander, som kan være direkte livstruende.

Spill med penger gjør også alvorlighetsgraden et hakk høyere, fordi spill med penger kan føre til ødelagte familierelasjoner og dårlig økonomi. Dette er faktorer, som kan være veldig ødeleggende for den mentale helsen og livet generelt.

Hva du kan gjøre om du er avhengig av spill

Hvis du eller noen du kjenner er avhengig av spill, enten det er med eller uten penger, er det viktig å ta tak i problemet. Det norske helsevesenet har mange gode kanaler som du kan oppsøke for å få hjelp. Det finnes også en desidert hjelpelinje som du kan ringe for å få telefonisk kontakt. De som sitter i andre enden av røret er godt kjent med problematikken og kan råde deg videre til hva du kan gjøre. Oppsøker du lege kan denne sende deg videre til terapaut som kan lære deg teknikker til å få spillingen under kontroll.

Spill kan være til glede og til last, og er noe de aller fleste har et forhold til, på en eller annen måte. Når spillingen tar overhånd er det viktig å ta en pust i bakken og vite hvorfor vi blir utsatt for spillavhengighet og hva vi kan gjøre for å motvirke det.

Hva er kviser?

Kviser er en betennelsestilstand i huden, som kommer i flere alvorlighetsgrader. I utgangspunktet kan vi si at alle typer kviser er en betennelse som skjer i talgkjertlene. Disse kjertlene holder på talg, som huden bruker til å transportere avfallsstoffer og skit vekk fra huden. Har du en uren hud vil dette overstimulere disse talgkjertlene og betennelsen kommer. Talgkjertlene ligger rundt hårsekkene og derfor er det ange måter disse kjertlene kan irriteres. Kviser kan forhindres, behandles og er ikke noe de fleste vil ha ha hele livet. Noen vil være sterk plaget av kviser, mens andre nesten ikke har kviser i det hele tatt. De aller fleste vil oppleve utbrudd av kviser gjennom puberteten, noe som er helt ufarlig og som vil gå over.

Hvordan forhindre kviser

Kviser er forbundet med ubehag og er noe som kan være til stor irritasjon for mange. Spesielt de mer alvorlige formene for akne kan være direkte skadelig for huden, fordi denne typen kviser kan lage varige arr i huden. Noen ganger kan kviser unngås veldig enkelt ved å ha god hygiene, spise sunt og ved å endre på andre faktorer, som kan påvirke om du får kviser eller ikke, mens andre ganger må du få medikamenter på resept, etter å ha fått en utredning fra en spesialist.

Det viktigste du kan gjøre, for å forhindre kviser, er å ha en god hygiene. Vask deg ofte og unngå å ta deg i ansiktet, fordi da kan du overføre bakterier til ansiktet fra hendene. De som bruker sminke kan ofte skifte over til andre typer, som ikke har så mange kjemikalier, fordi disse kan ofte gi en reaksjon på huden. Kostholdet er også viktig. Unngå fet mat og få i deg nok av diverse vitaminer og mineraler, som huden trenger til å opprettholde oppgavene sine best mulig.

Hva kan du gjøre

God behandling gir godt resultat

Har du kviser og er plaget av det, er det greit å gå til en hudlege, først som siste, for å få en ordentlig utredning. En hudspesialist kan også skrive ut korrekte medisiner til deg, som ofte vil fjerne akne helt (avhengig av mange ting selvfølgelig). Du skal smøre deg med tålmodighet, fordi en slik behandling vil ofte ta flere måneder før du ser en effekt.

Er det mindre alvorlig akne du har, er det mange måter å fjerne disse på. Ved å endre vanene dine, til å skifte over til annen type mat, vaske deg oftere i ansiktet osv., er dette ofte noe som gir veldig gode resultater. Hvilken type hud du har er noe vi alle er født med, og ikke noe vi kan endre med det første. Bli kjent med hudtypen din og bruk hudkremer som opprettholder fuktigheten i huden og talgkjertlene. Det er når det oppstår betennelse i disse kjertlene, at du får kviseutbrudd, så vær oppmerksom på dette. Andre måter å bli kvitt kviser på er kvisefjerner eller å bruke nål til å tømme kvisene, selv om det er mange som mener du skal la kvisene være – det er mange veier til målet, og finn den veien som passer best for deg.

Balansert diett er viktig

Maten vi spiser er viktig for helsa vår. Uten en balansert diett med en sammensetning av vitaminer, proteiner, karbohydrater, og mange andre ting, kan det gå ut over helse vår i det lange løp. Selv om vi helst bør ha et fokus på næringsinnholdet i maten, er ikke det ensbetydende med en ensidig kost. Det går fint an å kombinere mat som gir helsegevinster med en kulinarisk opplevelse. Selve ordet kulinarisk betyr at “maten er laget med stor omhu og smaker utsøkt”, noe vi vel alltid håper på når vi står ved kjøkkenbenken.

Helsegevinster ved å spise sunt

Det er mange helsegevinster ved å spise sunt. Avhengig av hvilken diett du velger, er det fordeler og ulemper, og det er ikke alle diettene som er anbefalt heller. De mest populære diettene, som eksperter anbefaler (og som trender akkurat nå) er Noom dietten og Middelhavsdietten. Førstnevnte (Noom) er relativt ny for nordmenn, siden den ikke er like populær her som i utlandet, men har hatt en viss popularitet i eksempelvis USA i et stykke tid allerede. Middelhavsdietten er godt kjent blant nordmenn, og spesielt for de som reiser til sydligere strøk i ferien, og er en diett som ikke setter så store begrensinger på hva du kan spise.

Problemet med andre dietter, er at de gjerne ikke er praktisk mulig å gjennomføre over lang tid. Dessuten, er det mange dietter som er alt for restriktive på enkelte næringsstoffer, som kroppen trenger, enten vi vil det eller ikke, som karbohydrater osv.

Noom dietten

Noom-dietten er en spennende diett, som holde på å få fotfeste her oppe i nord. Dette er en analytisk diettform, som tar utgangspunkt i faktiske data, som hvor høy du er, hvilket kjønn, vekt og høyden din. På denne måten vil du kunne kalkulere ut nøyaktig hvilket næringsbehov du har og tilpasse dietten deretter. Det er ikke noen begrensninger på hva du kan spise – noe som er er en enkel leveregel. Det er en viss tilbøyelighet til å anbefale kalorifattig mat, i forbindelse med Noom-dietten, men dette er også avhengig av hvilket behov du har.

Middelhavskost

Det er sjelden noen klager på at middelhavskost blir servert, fordi dette er velsmakende mat, som neste får deg til å fæle deg sunnere for hvert munnfull du spiser. I middelhavskost er det ofte et stort fokus på frukt og grønnsaker, noe som i seg selvviser hvor sunn denne dietten er. Det er mye variasjon i hva du kan spise og det er sågar lov med et glass vin til maten. Her er det anbefalt at du spiser fem ganger om dagen, noe de aller fleste kan leve med.

Sunn mat kan gi deg store helsegevinster i det lange løp og kvitte deg med overskuddsfett. Det aller beste, er å finne en diett som du kan leve med i hverdagen. Mange faller ofte i, fordi det er alt for stringente regler til hva du kan spise, noe som er vanskelig å gjennomføre i mange sosiale settinger, på jobb eller i dagligdagen. Da er det beste med en sunn, balansert diett, som lar deg spise alt du vil så lenge det er med måte.

Ta vare på øynene dine foran skjermen

Vi bruker mye tid foran skjermen, både i jobbsammenheng og for fritidssysler som spilling på nett og annen underholdning. I en stadig mer digitalisert verden er det vanskelig å redusere skjermtiden, men det er heldigvis flere metoder vi kan ta i bruk for å beskytte øynene våre. 

Blålysfilter og nattmodus
Mange nye brilleglass filtrerer bort blått lys, men det er også mulig å kjøpe briller uten styrke som er spesielt utviklet for skjermbruk. Disse kommer i såpass mange ulike farger og fasonger at du garantert vil finne et par som passer din smak.

Mange elektroniske enheter kommer dessuten med innebygde blålysfiltre og kvelds-/nattmodus for å redusere det kunstige blålyset før leggetid. Sjekk skjerminnstillingene på enhetene dine for å finne ut om du også har denne muligheten. Kroppen trenger faktisk blått lys for å fungere optimalt, men dette lyset får vi som regel nok av fra sola, og det er reduksjonen av blått lys utover dagen som gjør at vi blir trøtte på kvelden. Derfor er det spesielt viktig å redusere eksponeringen på kveldstid.

Bilde: Unsplash

Godt kosthold
Et godt kosthold er viktig for hele kroppen – ja, det inkluderer øynene dine! Spesielt antioksidanter er bra for øynene, noe du enkelt kan tilføre kroppen via frukt og grønne grønnsaker. Antioksidanter beskytter netthinnen fra skadelige solstråler samt kunstige lyskilder som blått lys fra skjermer.

Ellers er karotenoidet betakaroten viktig for at netthinnen skal oppdage lys, og da særlig i mørket, og her er selvfølgelig gulroten stjernen i showet. De fleste har hørt snakk om at gulrøtter er bra for synet, og det er faktisk helt korrekt.

Kilde: Unsplash

Vær bevisst på skjermvanene dine
Det beste du kan gjøre for øynene dine er rett og slett å ta regelmessige pauser. Dette bør du faktisk gjøre minst én gang per time, og det anbefales at du bruker pausene til å rette blikket mot noe som befinner seg et stykke unna, og da gjerne utendørs i godt dagslys. Det skader heller ikke å gjøre noen enkle tøyeøvelser mens du beundrer utsikten.

Det er viktig å opparbeide seg gode skjermvaner. Dersom du for eksempel liker å spille på nett, bør du planlegge spilleøkter med regelmessige pauser fra skjermen. Tenk deg for eksempel at du har bestemt deg for å teste ut et nytt nettcasino. Dette krever en del research før du kan sette i gang med selve spillingen, og da kan det være en idé å sette av litt tid til å søke etter gode nye casinoer og bonuser på for eksempel casinoguidesiden casinospesialisten.net.

Deretter gjør du lurt i å ta deg en liten pause fra skjermen før du setter i gang med spillingen. Det samme gjelder hvis du tilbringer mesteparten av arbeidsdagen foran en skjerm, er spesielt aktiv på sosiale medier eller hvis du bruker mye tid på elektroniske enheter for kreative sysler som skriving, grafisk design eller musikk. 

Det kan være fristende å bli sittende foran skjermen i timesvis uten pauser, men det setter hverken øyne eller kropp særlig stor pris på. Sørg for at du tar deg hyppige pauser, spis opp grønnsakene dine og skaff deg et par stilige briller med blålysfilter dersom enhetene dine ikke allerede har blålysfilter eller nattmodus innebygd. Du vil jo ikke at tørre, såre øyne eller en dundrende hodepine skal ødelegge for skjermtiden din.

Signerte kontrakt på 75 millioner kroner til helsefrivilligheten

Stiftelsen Dam skal fordele 75 millioner fra regjeringens krisepakke til helsefrivilligheten.

– Krisen har gjort det tydelig at alt ikke kan gjøres som før. Helsefrivilligheten er kreativ, og med disse midlene vil de skape prosjekter som ruster oss for framtiden, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Tirsdag signerte Lillehagen og helse- og omsorgsminister Bent Høie kontrakten der Stiftelsen Dam får i oppdrag å forvalte 75 millioner kroner som skal gå til et eget program for helsefrivilligheten. Pengene er en del av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien.

Det er de rundt 200 helseorganisasjonene som har søkerrett hos stiftelsen som kan søke om prosjektmidler fra programmet. Søknadsskjemaene åpner torsdag 25. juni klokken 12, og første tildeling forventes å være klar i midten av august.

– Jeg er glad for at vi kan styrke tilbudet til de mange som har vært isolerte og ensomme under pandemien. Gjennom sin kunnskap og kompetanse vil Stiftelsen Dam bidra til å få midlene ut på en rask og effektiv måte, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Forverring på flere områder for personer med rusproblemer

Nye BrukerPlan-tall viser en forverring på flere levekårsområder for personer i Norge med rusproblemer som mottar kommunale tjenester. BrukerPlan er et verktøy for å kartlegge omfanget i landet av personer med rusmiddelbruk og psykisk helseufordringer i kommunene.

– Rundt 10 000 brukere med rus og/eller psykiske problemer er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet. Det er alvorlig at så mange lever uten dette. Mange av disse er isolerte og vil trenge hjelp til å få en mer meningsfull hverdag, sier Inger Bjørgo Hustvedt, registerleder for BrukerPlan og rådgiver ved KORFOR ved Stavanger universitetssjukehus står bak (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest).

Den nye årsrapporten for 2019 omfatter 58 790 personer over 18 år i Norge. Gruppen deles i to hovedkategorier; 22 404 personer med rusproblem (med eller uten samtidig psykiske problemer) og 36 386 personer med kun psykiske problemer.

Den første nasjonale BrukerPlan-kartleggingen ble gjort i 2013. Alle kommuner får dette kartleggingsstilbudet. Det er rundt 80 prosent av alle brukere/pasienter i Norge som er kartlagt i 2019.

Tall fra BrukerPlan 2019 viser blant annet at:

  • Det er en forverring på flere levekårsområder for mottakere med rusproblemer. Andel med blålys-levekårsindeks har økt fra ni prosent i 2018 til ti prosent i 2019. Levekårsindeksen består av fargekoder (grønn, gul, rød og blålys) og sier noe om hvor god eller dårlig situasjonen er på områder som økonomi, fysisk helse, sosial fungering og nettverk. De nye 2019-tallene viser blant annet at den psykiske helsen har forverret seg.
  • I tillegg har andel personer som har mindre alvorlige rus- og psykisk lidelse-problemer samtidig (ROP-problemer), økt det siste året.
  • Det er fremdeles en stor del av mottakerne som scorer dårlig på meningsfull aktivitet. Nær en tredjedel av mottakere med rusproblemer er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet.
  • Mottakere med kun psykiske helseproblemer har betydelig bedre levekår enn mottakere med rusproblemer når det gjelder materielle, sosiale og helsemessige forhold. Mottakere med alvorlig ROP-lidelse (kombinasjon av alvorlig rusproblem og alvorlig psykisk helseproblem) har svært dårlige levekår, som vises spesielt i scoring av meningsfull aktivitet og sosial fungering.
  • Andel bostedsløse fortsetter å gå ned. I 2019 var det kartlagt 2 035 bostedsløse – hvorav de fleste har rusproblemer. Men det er en større gruppe på omtrent 10 000 mottakere med en ikke-permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon (gul score).
  • Totalt er det 4 769 barn som har omsorg eller samvær med en forelder med rød eller blålys levekårsindeks. Det ligger et stort ansvar på hjelpeapparatet for å sikre disse barna. Barn i disse familiene må synliggjøres og sikres god nok omsorg. Dette er familier som i stor grad lever på trygdeytelser, og barnefattigdom vil være en del av totalbildet. For disse barna er det for eksempel en utfordring å kunne få delta på fritidsaktiviteter.

Hva er BrukerPlan?

BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. En viktig del av kartleggingen beskriver hvordan personene fungerer til daglig på åtte levekårsområder: boligsituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk. Områdene er gradert med fargene grønn, gul og rød. Opplysningene om levekårsområdene er samlet i en levekårsindeks.

Gener og blodtype O beskytter deg mot korona

– Dette forteller oss hvorfor noen får den alvorlige lungesykdommen ved Covid19, som er det som tar livet av pasientene, sier leder av studien, professor Tom Hemming Karlsen

Som de første i verden har forskerne avdekket to gener somforårsaker den alvorlige lungesykdommen hos koronasyke pasienter. Funnet viser hvilken betydning blodtypen din har.

– Dette er veldig, veldig stort. Funnet av disse to genene kaster uventet lys på hvordan alvorlig lungesykdom i Covid-19-infeksjon kan oppstå og utvikler seg hos noen pasienter.

Tom Hemming Karlsen er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og sisteforfatter på studien.

Professor Tom Hemming Karlsen (t.v.) og professor Johannes Hov. Foto: UiO.

To gener som forårsaker alvorlig lungesykdom hos koronapasienter

Den norskledede genetiske studien har avdekket to gener som forårsaker alvorlig lungesykdom ved koronainfeksjon. Det ene går på hvilken blodtype du har, mens den andre potensielt påvirker hvordan viruset binder til cellene i kroppen og kroppens reaksjoner på viruset.

– Funnet kan åpne for nye fokuserte behandlingsstrategier for denne skumle komplikasjonen som gjør at det går galt hos noen av pasientene. I tillegg kan identifiseringen av disse genene hjelpe oss med å forutse hvem som er sårbare for å bli alvorlig syke, som for eksempel helsepersonell eller andre i førstelinjen, forklarer Karlsen.

Blodtypen din har betydning

Resultatene fra studien viser at hvis du får korona vil blodtype O gi en viss beskyttelse mot alvorlig lungesykdom. Alvorlig lungesykdom er i denne studien definert som behov for oksygentilførsel eller respiratorhjelp. I tillegg viser forskningen at det er en noe høyere risiko for å blir alvorlig syk hvis du har blodype A eller AB, sammenlignet med andre blodtyper.

Hvordan viruset binder seg til cellene

Forskerne har også funnet at genetisk variasjon i molekyler som er involvert i hvordan viruset infiserer cellene våre er assosiert med alvorlig sykdom. Dette kan bety at medikamenter som påvirker eller blokkerer denne prosessen kan påvirke hvor syk man blir av infeksjonen.

Nesten 2000 Koronasyke pasienter i Italia og Spania

Med hjelp av mer enn 50 lokale leger rekrutterte de raskt nesten 2000 pasienter med alvorlig Covid-19- lungesykdom. Pasientene var innlagt ved sykehus i Milan, Madrid, San Sebastian og Barcelona, de italienske og spanske episentrene av den europeiske koronapandemien. Analysene er gjort i Norge og Tyskland.

– Takket vært fantastisk innsats fra italienske og spanske leger, og at situasjonen i Norge og Tyskland har vært så rolig til sammenligning, har vi hatt tid til å jobbe ekstremt raskt med disse dataene, forteller Karlsen.

Finansiering fra Stein Erik Hagen bidro til raske funn

I tillegg til rask mobilisering av eksisterende forskningsnettverk da pandemien nådde toppen i slutten av mars, er én av grunnene til så raske resultater på studien at forskerne fikk finansiering på plass, tildelt fra Stein Erik Hagens stiftelse Canica.

– At Hagen generøst ga oss forskningsmidler så raskt gjorde at vi kunne starte studien med én gang, mens pandemien var på topp, forteller Karlsen.

Omfattende genetisk studie

Forskerne har gjort en GWA-studie. Genome-wide association studies er en teknikk som gjør det mulig å kartlegge og identifisere hvilke gener som er involvert i bestemte sykdommer.  Forskerne har kunnet søke etter genvariasjoner som er vanlige i befolkningen, men som er funnet oftere i personer med alvorlig lungesykdom av korona, sammenlignet med den vanlige befolkningen.

Forskerne offentliggjør nå funnene for at andre forskere skal kunne dra nytte av dem med en gang. Samtidig sendes resultatene inn til uavhengig vurdering i et medisinsk tidsskrift.

Enkel blodtest kan gi kreftgjennombrudd

Trønderske kreftforskere har identifisert blodmolekyler som kan gjøre det mulig å diagnostisere lungekreft på et langt tidligere tidspunkt enn før.

Lungekreft er den største årsakentil kreftdød globalt, og mer enn 1,8 millioner mennesker får diagnosen hvert år. I Norge gikk 30 000 leveår tapt i 2012 på grunn av lungekreft, det er like mange som av brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft til sammen.

– Det er et stort problem at kreft ofte diagnostiseres på et så sent stadium at pasienten ikke kan bli kurert, og med lungekreft er en tidlig diagnose ekstra viktig. Hvis svulsten er mindre enn to centimeter kan nær 90 prosent bli kurert, men hvis den er større enn det er sjansen betydelig mindre, forteller Oluf Dimitri Røe, professor ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger.

Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport i spesialisthelsetjenesten 2019 utgitt i dag 29. mai. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten

Viser kreft før svulsten er synlig

Han har forsket på tidlig diagnostisering av lungekreft siden 2013, de siste årene også sammen med Olav Toai Duc Nguyen, doktorgradsstipendiat ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger. Nå kan de to stå foran et internasjonalt gjennombrudd i kreftforskningen: Trønderne har nemlig identifisert noen molekyler i blodet som kan forutsi lungekreftrisiko på et tidlig stadium.

– Vi har undersøkt tusenvis av blodprøver og statiske analyser, og vi har sammenlignet gruppen som fikk kreft på et senere tidspunkt med de som ikke fikk det. Vi har funnet tegn til lovende markører i alle de tre molekylgruppene vi har undersøkt, forteller Røe.

Forskerne håper å få validert og publisert disse funnene i løpet av våren 2020.

– Det vil bety at vi kan benytte denne kunnskapen til å lage en test hvor vi ved hjelp av en blodprøve kan se om en person i risikogruppen har disse markørene i blodet. Dette vil være på et tidlig tidspunkt hvor det ennå ikke er mulig å se en svulst på et CT-bilde. Blodprøven kan bidra til å plukke ut de med ekte risiko for å utvikle lungekreft, og det gjør at vi kan følge opp vedkommende tett og få en diagnose på et tidlig

Fant sju risikofaktorer

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har vært avgjørende for forskningsprosjektet. Tilgang på tusenvis av blodprøver, gitt ved jevne mellomrom over mange år, har gitt forskerne mulighet til å sammenligne resultatene til dem som senere utvikler lungekreft mot dem som ikke gjør det.

– Det enorme materialet til HUNT har gitt oss et unikt utgangspunkt. Vi har koblet data og materiale derfra med kreftregisteret, og i tillegg har vi klinisk informasjon om hver enkelt som har avgitt prøvene, forteller Røe.

Data fra HUNT har allerede ført til kalkulatoren Earlyscreen– en utredningsmetode for lungekreftrisiko som Røe har utviklet sammen med en internasjonal forskningsgruppe.

– Vi brukte dataene til å finne risikofaktorer for å utvikle lungekreft og endte opp med sju faktorer som kan forutsi lungekreftrisiko de kommende seks eller seksten årene for røykere eller tidligere røykere, sier Røe.

I arbeidet med kalkulatoren fant forskerne også fem lungekreftrisikogener ved hjelp av genanalyser fra HUNT.

– Dette vil gjøre kalkulatoren enda mer presis i å finne de som har absolutt høyest risiko. Nå venter vi på validering av denne og så håper vi den kan inngå i et pilotprosjekt i løpet av et par år, sier Røe.

Internasjonal interesse

Lederen for lungekreftscreeningen i USA har allerede vist sterk interesse for kalkulatoren, og i Norge diskuteres det også å starte screening for lungekreft med denne modellen. Når det gjelder blodtesten har flere større aktører fått øynene opp for gjennombruddet som kan være på trappene.

– Vi får en del spørsmål fra for eksempel legemiddelfirmaer som lurer på hvor lenge det er til vi har noen validerte funn. Vi har nå tre datasett med case og kontroller, og arbeider med validering. I tillegg har vi publisert en rekke abstracts i store internasjonale kongresser som ASCO, IASLC og IMIG. Der er imidlertid alle molekylene anonymisert og de er heller ikke publisert i tidsskrifter, da det ligger an til patentering, forteller Nguyen.

Fakta

  • Sju faktorer som påvirker risiko for lungekreft:
    • Høy alder
    • Pakkeår (hvor mange år du har røkt 20 sigaretter daglig)
    • Hvor mange sigaretter du har røkt daglig (få sigaretter daglig i mange år er mer skadelig enn mange sigaretter i få år)
    • Hvor lenge det er siden du sluttet å røyke
    • Kroppsmasseindeks (jo lavere BMI dess høyere risiko)
    • Perioder med daglig hosting
    • Hvor mange timer du er utsatt for røyk innendørs daglig
  • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Datainnsamlingen til HUNT 4 ble avsluttet i februar 2019.
  • I 2013 ble HUNT kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

Hvordan har unge det i kjølvannet av korona-pandemien?

Psykologiavdelingen på Bjørknes Høyskole er med på et forskningsprosjekt om påvirkningen av korona på unge mellom 11-18 år. Studien trenger unge og deres foreldre til å delta, som i gjengjeld vil få nyttige tips til hvordan de kan bedre og ivareta en god psykisk og fysisk helse i hverdagen.

Kartlegge livskvalitet og samtidig gi gode tips
Selv om skolene har startet opp tar det tid før livet er tilbake til «normalt».

­­- Vi ønsker å kartlegge livskvalitet og psykisk helse hos 11-18 åringer i denne unike situasjonen og å gi tips til hvordan mestre på en god måte, sier lederen av studien i Norge, Anne Kjeldsen, førsteamanuensis i psykologi på Bjørknes Høyskole.

Studien har fått tittelen: #Koronalivet – hvordan går det? Spørsmål og tips til 11-18-åringer for å få det bedre.

Del av en stor europeisk studie
Studien er en del av et europeisk multisenter-prosjekt der tilsvarende studier finner sted i Nederland, Sveit, Tyskland og Ungarn. Den norske delen av studien ledes av Anne Kjeldsen på Bjørknes Høyskole og hovedprosjektet av Judit Balazs ved ELTE- Universitetet i Ungarn.

Studien går gjennom et kalenderår med ukentlige spørreskjema og tilbakemelding i første fase og mindre hyppige etter hvert.  

-Studien retter seg mot å rekruttere barn og unge mellom 11-18 år.  Foreldre blir deretter kontaktet og invitert til å delta (merk at dette for den eldste aldersgruppen – 16-18 åringene – forutsetter at ungdommen ønsker at deres forelder skal være med i studien). Å delta vil gi oss nyttig informasjon om hvordan de unge har det samt at vi også underveis deler gode tips med barn, unge og deres foreldre, avslutter en engasjert Anne.

Delta i studien for deg som er mellom 11-15 år

Delta i studien for deg som er mellom 16-18 år

FFI skal forske på koronaspredning

De neste seks månedene skal forskere kartlegge hvor mye SARS-CoV-2-virus som finnes i luften og på overflater på sykehus, t-banestasjoner og en flyplass i Norge.

– Kollektivtransport, flyplasser og sykehus er svært viktige når det gjelder smittespredning, sier seniorforsker Jostein Gohli.

Derfor rykker Gohli og forskerteamet nå i mai ut med vattpinner og forskjellige lufthøstere for å ta prøver av overflater og luft der mange folk ferdes. Prøvene skal samles inn en gang i uken. Målet er å finne ut hvor stor risiko det er for å bli eksponert for og smittet av viruset på slike steder.

I dette prosjektet skal forskerne blant annet:

  • Overvåke forekomsten av virus over tid, og utføre geografiske sporingsanalyser for observerte virusvarianter.
  • Undersøke hvilken effekt det har å desinfisere overflater på offentlige steder.
  • Kartlegge arvestoffet til virusene de finner. Ved å sammenstille store mengder arvestoff-data fra hele verden kan forskere bygge et slektstre for SARS-CoV-2 og koble dette med geografisk informasjon.

FFIs prosjekt er ett av 30 som har nylig fikk støtte til korona-forskning fra Forskningsrådet. 

– Prosjektene som gjennomføres i forbindelse med hasteutlysningen utgjør et viktig kunnskapsbidrag med tanke på den videre håndteringen av koronapandemien i Norge og i resten av verden. Behovet for ny forskningsbasert kunnskap er åpenbart både stort og tidskritisk, sier Marius Dybwad, sjefsforsker ved FFI.

FFI samarbeider om prosjektet med Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, Oslo Universitetssykehus, Sporveien og Avinor.

Les mer:https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/ffi-skal-forske-pa-koronaspredning

8 grunner til at litt adrenalin er bra for deg

Stress blir sjeldent omtalt som noe positivt, men effekten det har på kroppen er ikke alltid destruktiv. Når binyrene dine dumper stresshormonene kortisol og adrenalin inn i blodomløpet ditt for å skape et «adrenalinkick», aktiverer kroppen din en forhøyet tilstand med økt fysisk og mental tilstedeværelse.

Så lenge denne tilstanden ikke varer for lenge, er denne ladningen med menneskelig jetbensin en god ting. Det finnes mange gode grunner til det. Dersom stressnivået ditt skyldes en bestemt hendelse, kan det hjelpe deg å håndtere situasjonen og bli ferdig med det, slik at stressnivået ditt reduserer seg. Dersom du generelt er stresset kan det være lurt å finne en avslappende hobby, som å gå en tur, lese en bok eller gamble på nettet. Dersom stresset ditt skyldes økonomiske bekymringer kan du spille gratis hos mange med bonus uten innskudd. Men tilbake til hvorfor adrenalin er bra for deg!

1. Det kan hjelpe deg nå en deadline

Kjenner du noen som tror de tenker raskt under press? Det er ikke bare noe de innbiller seg. Når kroppen overflommes av adrenalin blir hjernen mer fokusert, engasjert og i stand til å håndtere kognitive oppgaver enda raskere. Forskere sammenligner denne effekten med den man får av å drikke kaffe.

2. Du får bedre syn

Fordi adrenalin fra naturens side er en måte å klargjøre kroppen til en oppfattet trussel, er en av konsekvensene av adrenalinkicket at pupillene dine utvider seg. Når de gjør det, vil du oppdage at synes ditt forbedres fordi mer lys slipper inn. Glaukom-pasienter har tatt syntetisk adrenalin for å redusere trykket inne i øyet.

3. Det blir enklere å puste

Selv om stresset får deg å føle deg knytt, ber adrenalinet musklene dine om å slappe av. Det inkluderer bronkiene i lungene dine, noe som gjør det lettere å puste. Det er grunnen til at astmapasienter ofte produserer store mengder adrenalin, og også noen ganger får adrenalinsprøyter dersom de har et astmaanfall.

4. Andre opplevelser blir sterkere

Å se på en skrekkfilm kan få blodtrykket ditt til å stige i taket. Så, hvorfor liker folk å se slike filmer? Kroppen går inn i en tilstand med høy årvåkenhet og spenning, som også varer en stund etter at filmen er ferdig. Forskerne kaller det for «eksitasjonsoverføringsprosessen», og den forsterker alle gode (og dårlige) opplevelser rett i etterkant, noe som gir deg lyst til å se flere skrekkfilmer.

5. Det kan blokkere smerte

Har du noen gang sett noen med en fæl skade drive med småprat etterpå? Kanskje er de bare veldig tøffe, eller så kan det hende de nyter godt av en av fordelene ved adrenalinet som reagerer på skaden. Hungeren etter å holde seg i live forstyrrer ofte oppfattelsen av smerte. Det er ikke et naturlig smertestillende middel – men det distraherer deg fra å fokusere på smerten.

6. Det kan forbedre immunsystemet ditt

Kronisk stress kan tømme lagrene dine for energi, men i små doser og for korte perioder, kan adrenalin ha helt motsatt effekt. Å være årvåken og på alerten vil faktisk forbedre immunsystemet ditt. På samme måte som adrenalinet klargjør alt annet i kroppen din for et innkommende angrep, forbedrer det også immunsystemet ditt og gjør det klart for å kjempe mot for eksempel en infeksjon.

7. Du får litt ekstra styrke

Selv om man kanskje kan se litt bort fra eventyrlige historiene om foreldre som løfter tunge biler for å redde barn og kattunger, så mener forskerne at det er mulig å hente ut mer av kroppens styrke når man opplever stress. Uten bevisste tanker om at det ikke går an å løfte så tungt, så kan mennesker klare å overgå normale grenser i et kort stress-påvirket øyeblikk. Det er en mulig forklaring på at mange verdensrekorder blir satt under OL – i direktesendte TV-konkurranser med høyt press – i stedet for i kjellerstua hjemme.

8. Det kan hemme aldringsprosesser

Korte adrenalinkick blir ikke ignorert av kroppen din på molekylnivå; den reagerer med å øke mengden antioksidanter som sirkulerer rundt i systemet ditt. Dette bekjemper frie radikaler som kan forårsake aldring og skader på vevet.

Allmennlegetjenesten – et skritt på veien

11.5.2020

Regjeringen legger fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i dag. KS mener den inneholder mye bra, men savner en avklaring om kommunenes sørge-for-ansvar og en diskusjon om formålet med takstsystemet.

– At regjeringen varsler betydelig mer penger til allmennlegetjenesten i denne planen kan hindre at kommunenes subsidiering av ordningen fortsetter å øke. Det er bra at basisfinansieringen og grunntilskuddet øker. Og handlingsplanen har gode tiltak, både for den enkelte lege og for kommunene. Det gjelder både satsingen på ulike ALIS-tilbud, mer teambasert arbeid og tiltak for bedre pasientbehandling av utsatte grupper. Men det er fortsatt en vei å gå, og vi vil følge utviklingen nøye, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

KS har deltatt i arbeidet gjennom trepartssamarbeidet, og gjennom vurderingsgrunnlag og evalueringsgrunnlag for planen.

Avklaring om ansettelser

KS har ønsket en tydelig avklaring av at kommunens sørge-for-ansvar også innebærer myndighet til fritt å endre fra avtalebaserte legetjenester til ansettelser, der hvor det ikke er mulig å skaffe nye leger ved salg av eksisterende praksis.

– For å sikre et helhetlig helsetilbud må kommunen ha nok handlingsrom til å organisere helse- og omsorgstjenestene ut fra lokale behov. Denne tydeliggjøringen har vi ikke fått. Den er heller ikke omtalt i handlingsplanen, sier Bjørn Arild Gram.

KS mener det er behov for en diskusjon om takstsystemet, og hvilke mål som skal oppnås.

– Regjeringen varsler i planen at det skal foretas en gjennomgang av takstsystemet. Vi mener det er behov for en gjennomgang med mål om å forenkle systemet. Søkelyset må rettes mot hvordan man kan bidra til å rette opp der hvor innsatsen i dag ikke er god nok, for eksempel når det gjelder forebygging og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte og omfattende behov.

Mangler diskusjon om legevakt

KS mener det burde vært rom for å diskutere utfordringene knyttet til Legevakt-tjenesten i arbeidet med handlingsplanen. Regjeringen har i stedet valgt å nedsette en ekspertgruppe.

– Vi forutsetter at ekspertgruppen får en solid representasjon fra kommunesektoren, som er eksperter på de organisatoriske og økonomiske utfordringene knyttet til legevakt.

Mental helse viktigere enn noen gang under lockdown

Vi lever i en tid uten presedens, med koronavirus-pandemien som tvinger de fleste land til å innføre en eller annen form for lockdown på befolkningen sin. Det gjør fokus på mental helse viktigere enn noen gang!

Her i Norge har vi heldigvis sluppet unna de verste tiltakene. I land som Spania har det vært forbudt å gå ut i ukesvis, og man har fått lov til å dra på butikken 1 gang i uka. Når folk ikke får lov å gå ut med mindre det er tvingende nødvendig, øker potensialet for mentale problemer betydelig. Videre betyr tiltakene for sosial distansering at mange mennesker ikke har hatt tilgang til den profesjonelle hjelpen de trenger, noe som også fører til at eksisterende sykdommer forverrer seg.

Etter hvert som situasjonen drar ut i tid er det viktig å ta vare på sin egen mentale helse, i tillegg til fysisk trening, og det finnes et par enkle måter å gjøre det på selv om man må holde seg hjemme. Ekspertene er stort sett enige om at en enkel måte å holde seg frisk på er å sørge for å få nok søvn. For å forbedre søvnkvaliteten anbefales det at man legger vekk mobilen og ikke drikke koffein de siste par timene før man legger seg. Andre små tiltak som kan forbedre ens mentale helse er å sette seg små mål hver eneste dag, særlig for de som har blitt permittert eller som ikke kan jobbe hjemmefra. Med masse ekstra tid tilgjengelig er det lett å kjede seg, men alle former for struktur og rutiner i løpet av dagen hjelper på.

Å ta vare på seg selv er viktig. Sørg for å få nok søvn, drikk nok vann og spis sunt. Alt dette reduserer stressnivået i kroppen. Sørg for å ha nok mat hjemme og få noen til å handle for deg dersom du ikke kan gå ut av huset. Fysisk aktivitet har vist seg å være ekstremt nyttig nå i disse dager, og det gir også en øyeblikkelig forbedring av humøret. Det finnes en hel haug av treningsprogrammer som man kan gjøre hjemme. Andre lifehacks inkluderer å ta seg en dusj og kle på seg som om man skal på jobb, og å meditere eller slappe av.

En annen aktivitet som reduserer stress i denne tøffe perioden er gaming på nettet. Uansett om du er en erfaren spiller eller en nybegynner (en «noob»!) kan gaming på nettet gi deg muligheten til å kommunisere og samarbeide med andre mennesker, noe som ikke er mulig på grunn av at landet er nedstengt. Alle form for spill, uansett om det er skytespill eller nettcasino kan gi en delt opplevelse og en slags følelse av mestring. Det finnes massevis av norske spilleautomater på nett som hvor gevinster frigjør hormoner i hjernen din som gjør deg lykkelig. Spilling på nett er et utmerket alternativ til streaming og videosamtaler, og er absolutt en mulighet for folk som er lei av å sitte hjemme.

Dette er en vanskelig og skummel tid for alle, og derfor er det viktigere enn noen gang å ta vare på helsa si akkurat nå. Praktiser sosial distansering i så stor grad det er mulig, følg med på din egen mentale helse og forsøk å engasjere deg i aktiviteter som hjelper deg holde deg rolig, og lar deg stresse ned!

Avhengighet, hvordan arter det seg?



Det er mer vanlig å være avhengig enn de fleste mennesker tror. I vårt nåværende samfunn er det lett å få tilstander som krever behov for å «stresse av». Mange mennesker synes det er vanskelig å finne et rom der de kan slappe av og føle seg fri, og derfor kan rusmidler eller annen skadelig atferd fylle hverdagen for noen. Man kan bli avhengig av en viss atferd (prosessavhengighet), og du kan være fysisk avhengig av alkohol, narkotika og narkotika.

Kjemisk avhengighet

Den kjemiske prosessen som skjer i hjernen når et menneske er fanget i avhengighet er veldig vanskelig å kontrollere og forutsi. Det som vanligvis skjer er at prosessene i hjernen endres og tilpasser seg. Hvis du tar et stoff som er stimulerende (kokain, nikotin, ecstasy, amfetamin, ritalin, etc.) vil du oppleve stor lykke og et overskudd. Omvendt vil medikamenter som heroin, alkohol, benzodiazepiner, cannabis, osv. skape en slapphet som gjør at du ikke lenger føler at du har kontroll over noe. Ens «alarmberedskap» er blitt satt ut av spill. Hemming og regler for hva som anses som normal kontakt med andre mennesker er enten overdrevet eller redusert.

Mennesker som opplever prosessavhengighet (PDF), som sexavhengighet eller ludomani, vil føle den samme indre uroen som en kjemisk rusavhengig, bare ikke med de samme fysiske tilbaketrekningene. De vil ofte være ganske opptatt av jakten på klimaks. Her er noen eksempler på prosessavhengighet:

Sexavhengighet

Har ikke alltid med sex å gjøre. Det beskrives noen steder som «sex og kjærlighetsavhengighet» og kan fullstendig avskrekke dem fra å ha et likeverdig forhold. Et forhold der begge parter er likeverdige og kjønnet som utspiller seg, bæres av kjærlighet, og ikke en jakt etter klimaks. Når klimaks er nådd, blir forholdet tomt og meningsløst inntil det igjen oppstår et indre trykk som bare et nytt klimaks kan avhjelpe.

Spillavhengighet

Denne avhengigheten er preget av en sterk tilstandseffekt og den rusavhengige vil hele tiden jage tilstanden som oppstår rett før han tror den store gevinsten vil komme. Ideen om å vinne stort og aldri å måtte bekymre seg for penger er en pådriver i den «magiske tankegangen» som kjennetegner Ludomania.

Dette er noe som ofte starter i det små og kan eskalere, akkurat som med andre typer avhengighet. Det finnes hjelp, både på nettet og hos spesielle terapauter og psykologer som kan lære opp avhengige, enten til å slutte helt, eller til å spille ansvarlig. Det siste gjelder ikke tungt avhengige, men heller mennesker som ikke er avhengig enda. Spillavhengighet er først og fremst et økonomisk problem, idet mange spillavhengige tar opp lån for å prøve å vinne tilbake det tapte, men å være spillavhengig kan også ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Overspising

Avhengighet relatert til mat kan være veldig utfordrende ettersom vi alle blir tvunget til å spise. Forstyrrelsen av denne viktige funksjonen kan være dødelig og føre til mange følgeskader. Igjen står hjernen på spill og feiltolker signaler om sult mens de avhengige utvikler rimelige forklaringer på atferden. De er ofte ikke i stand til å se gjennom denne oppførselen selv og det kan være mye «trøstespising» involvert. Ofte er de underliggende årsakene traumer, stress eller meningsløshet. Terapeutisk behandling anbefales når denne avhengigheten er under kontroll.

Kjemisk avhengighet

Alkoholisme

Hvis du er avhengig av alkohol, vil det være det foretrukne beroligende middelet eller det stimulerende middelet som kan brukes ved enhver anledning. Om du må kvitte seg med noen hemninger i et festlig lag eller du må kvitte deg med ristingen om morgenen fordi den fysiske avhengigheten er reell, er den underliggende mekanismen den samme. For alkoholikere vil alkohol alltid være til stede på sosiale sammenkomster, og alkohol vil være det stoffet de slapper best av med. Skader fra alkohol kan være livstruende og et behandlingssenter eller lege bør kontaktes for behandling av fysisk avhengighet. Ved behandling med antabus fjerner legen muligheten for å «løse» alle alkoholproblemer. Derfor bør den rusavhengige bistås samtidig med coaching og terapi.

Medikamentavhengighet


Den narkomane kan oppleve det samme som alkoholikeren. Noen medikamenter er for å «få festen i gang» eller bare for å prestere bedre, mens andre medisiner tas alene og brukes til å «komme ned igjen». De fleste «faste stoffer» extasy, kokain, alkohol og amfetamin er i utgangspunktet for å optimalisere de gode følelsene som er i andres selskap. Første tegn på misbruk er at det ikke er mulig å delta i samme slags samvær uten å føle at noe mangler. Senere i prosessen vil du velge sammenkomster på grunnlag av om de foretrukne stoffene er til stede.
Opiater, heroin, benzodiater, hasj og alkohol beveger seg i motsatt retning. Imidlertid vil de fleste bli begeistret av alkohol med det første, men det vil raskt snu hvis større mengder blir konsumert. Heroin og piller vil gi en fantastisk effekt, og spesielt pillene kan være skumle, da man kan ha opplevelsen av å ta i bruk alle sansene sine.

Hva er forskjellen mellom avhengighet og misbruk?

Avhengighet og misbruk henger nært sammen. Avhengighet refererer til et atferdsmønster som blir en vane og kan ha negative konsekvenser, både fysiske og sosiale. Misbruk har å gjøre med avhengigheten av et stoff som endrer kroppens kjemiske sammensetning. Graden av avhengighet og misbruk kan variere fra person til person, men det finnes noen generelle faktorer. I forbindelse med avhengighet er det et atferdsmønster som påvirker ens liv negativt. Når du er misbruker handler det om å være avhengig av et stoff, alkohol, medisiner osv. Og vite at dette kan skape alvorlige problemer for ens helse og liv.

Uansett hvilken type avhengighet eller misbruk det er snakk om, er det likheter som kan tas i betraktning når du hjelper deg med å overvinne disse problemene med det formål å ha et meningsfylt liv. Hvis du er i tvil om du, eller noen du kjenner, har en avhengighet eller misbruk, kan du se etter følgende symptomer:

    Endring i oppførsel
    Økonomiske problemer
    Destruktiv og sosial atferd
    likegyldighet
    Mangel på livsglede

Hva betyr det å være avhengig?

Det er flere typer avhengighet, men for de fleste er det en av formene nedenfor. Når man sammenligner, kan noen virke mindre alvorlige enn andre, men faktum er at når en person har det nært på seg, kan det være en ubehagelig og deprimerende opplevelse. Tilstanden ved å være avhengig kan være både fysisk og mental, og innebærer karakteristiske atferdsendringer i ens måte å handle og tenke på. Avhengighet er typisk preget av en tvangsmessig trang til å gjøre eller ta noe spesifikt. Ofte er formålet å ha en forfriskende effekt eller et adrenalinkick som gir en midlertidig følelse av tilfredshet og velvære.

Hvis du er psykisk avhengig, vil det i de fleste tilfeller føre til abstinens hvis du ikke får det stimulerende stoffet du er avhengig av. Hvis du er fysisk avhengig, vil du oppleve symptomer som kvalme, hodepine, diaré eller kramper, ettersom kroppen i slike tilfeller har tilpasset seg det aktuelle stoffet. Hvis du opplever noen av disse symptomene, er det et misbruk, som ofte krever profesjonell hjelp.

Shoppeavhengighet / kjøpemani

Mange stereotype kjøpere blir positivt fremstilt i media fordi de kommer virksomheten til gode. Men sannheten er at shoppingavhengighet kan snu livet ditt på hodet. Å være avhengig av shopping har skapt problemer for mennesker i flere tiår, alt fra et indre opprør til å avslutte forhold eller ekteskap, men i utgangspunktet er shoppingavhengighet en tvangshandling.

TV-avhengighet

Mange synes det er hyggelig å stresse av og la tankene strømme foran fjernsynet etter en lang dag med jobb, men noen blir så fanget opp i TV-fantasiens verden at de begynner å oppleve problemer i hverdagen. Det har blitt et problem for mange å se for mye TV i et forsøk på å unnslippe problemene i det virkelige liv, noe som er lite nyttig, da dette bare skaper flere problemer.

Spillavhengighet

Noe som ofte starter i det små og kan eskalere, akkurat som med andre typer avhengighet. Det finnes hjelp, både på nettet og hos spesielle terapauter og psykologer som kan lære opp avhengige, enten til å slutte helt, eller til å spille ansvarlig. Det siste gjelder ikke tungt avhengige, men heller mennesker som ikke er avhengig enda. Spillavhengighet er først og fremst et økonomisk problem, idet mange spillavhengige tar opp lån for å prøve å vinne tilbake det tapte, men å være spillavhengig kan også ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Pornoavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til sexavhengighet. Porno avhengighet er et konstant ønske og behov for å se på pornografi. Tendensen er ofte at jo mer de ser, jo større blir behovet. Denne typen avhengighet kan føre til alvorlige problemer i det virkelige liv, som ødelagte forhold, økonomiske problemer osv. I tillegg blir problemene og avhengighet bare større fordi Internett gir enkel tilgang til pornofilmer og lignende videoer.
 
Sexavhengighet

Sex er en naturlig og sunn del av livet. Noen har imidlertid et konstant behov for sex, noen ganger med mange forskjellige mennesker, bekjente så vel som fremmede, som kan skape problemer i disse menneskers liv. I vår moderne tid har dette blitt et enda større problem, men nye behandlingsmetoder er utviklet deretter. Et eksempel på dette er online sexavhengighetsterapi.

PC-avhengighet

Datavhengighet kan ha enorme konsekvenser i ens liv, alt fra økonomiske problemer til problemer i forholdet. Enten det er dataspill eller en annen form for datavhengighet, det er mange eksempler på hvordan denne typen avhengighet kan føre til store problemer i menneskelivet.

Internettavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til datamaskinavhengighet. Dette er en avhengighet til å surfe på internett, det være seg YouTube, MySpace, Facebook eller et av de mange andre sosiale nettverk. I tillegg kan det være en avhengighet av å bruke Internett som et kommunikasjonsverktøy for chat, webcam-samtale eller overdreven bruk av e-post.

Nettavhengighet er et økende problem

 
Hva betyr det å være rusavhengig?

Hvis du har misbruk, er det en type avhengighet som typisk innebærer å ta et sentralstimulerende middel som påvirker kroppen og gjør den avhengig av den. Misbruk knytter seg først og fremst til fysisk avhengighet av en bestemt ting eller stoff som kroppen tilpasser seg. Når du først er en rusavhengig, kan det være vanskelig å gi slipp på avhengigheten på egen hånd, da det også griper inn og påvirker psyken, inkludert tvangstanker og endret atferd. Her er de fysiske symptomene inkludert kvalme, hodepine og kramper, der de mentale symptomene er abstinens hvis misbrukeren ikke får sitt stimulerende middel. Hvis du har blitt voldelig eller kjenner noen som er det, anbefales det å søke profesjonell hjelp så snart som mulig.

Alkoholisme / alkoholmisbruk

Alkoholisme har eksistert i alle år. Det er en rusavhengighet, der de som lider av det opplever et konstant behov for å konsumere alkohol, noe som resulterer i en mental og fysisk avhengighet. Stadig økende forbruk er resultatet av toleransen de utvikler gjennom misbruk. Det kan være mange årsaker til alkoholisme, men det er vanligvis sosiale og genetiske forhold som fører til dette misbruket. Psykiske problemer kan sjelden føre til alkoholisme. Å være alkoholiker kan ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Amfetaminavhengighet / amfetaminmisbruk

Amfetamin er et kunstig stoff som har en stimulerende og styrkende effekt på mennesker, som har blitt stadig mer populært blant ungdom. Hyppig forbruk av dette stoffet kan føre til avhengighet. Slike misbruk manifesteres på forskjellige måter – De som tar amfetamin blir mer utadvendte, aktive og mer følsomme. I noen tilfeller betyr dette også at sinne oppleves sterkere, noe som kan føre til aggressiv atferd. Avhengighet av amfetamin kan føre til så alvorlige psykiske helseproblemer at den rusavhengige noen ganger vil ty til selvmord.

Koffeinmisbruk / koffeinavhengighet

Hvis du trenger en kopp kaffe eller et glass cola om morgenen for å komme i gang, kan det tyde på at du er avhengig av koffein. Sammenlignet med andre former for avhengighet, kan koffeinavhengighet virke ufarlig. Koffein har imidlertid en rekke helseskadelige egenskaper. Ettersom folk raskt blir avhengige av koffein og et regelmessig inntak fører til koffeinintoleranse, betyr dette at det ofte må tas større doser for å oppnå samme effekt. Når du er avhengig og ikke får den store dosen koffein, opplever du vanligvis sterk hodepine og rastløshet.

Cannabismisbruk / Cannabisavhengighet

Regelmessig forbruk av cannabis over tid vil føre til avhengighet og over tid vil kroppen trenge mer cannabis for å oppnå samme rus. Hvis du er avhengig av cannabis, kan du oppleve kvalme, risting, søvnforstyrrelse, humørsvingninger og svette blant andre symptomer. Imidlertid er det mulig å bli behandlet for avhengighet, å bli kvitt de nevnte bivirkningene.

Kokainmisbruk / kokainavhengighet

I motsetning til mange andre typer avhengighet, er det ikke en fysisk avhengighet, men en sterk mental avhengighet. Dette betyr at det ikke er vanskelig å slutte å bruke kokain, men lett å starte på nytt. De som lider av kokainavhengighet er ofte urolige, paranoide og engstelige. De kombinerer ofte kokain med alkohol og opplever tap av kontroll. Over tid utvikler rusavhengige en toleranse for kokain, noe som betyr at de kontinuerlig må bruke større mengder av dette stoffet for å oppnå samme rus.

Hallusinogenmisbruk / hallusinogenavhengighet

Hallusinogener brukes på medisiner som LSD, psilocybin og meskalin. Å bruke hallusinogener vil oppleve, se og høre ting som ikke eksisterer. Sanseinntrykk kan blandes sammen for å gi deg en følelse av at du kan se lyder og høre bilder. Sterke humørsvingninger vil også finne sted. Man kan bli overlykkelig det ene øyeblikket og bli dypt deprimert i det neste. Som med andre stoffer utvikles også toleranse her, så de må bruke større mengder av stoffet for å oppnå samme rus. Hallucinogener utvikler ikke en fysisk avhengighet, men noen kan oppleve en mental avhengighet av stoffet. Selv om avhengighet ikke er stor, kan en hallusinogen avhengighet føre til psykiske lidelser, som schizofreni, angst og panikk, og fysiske gener, som kvalme, høy hjerterytme og søvnighet.

Sniffing

Hvis du inhalerer kjemiske stoffer som lett fordamper, for eksempel lim, lettere gass, maling og bensin, kan du bli avhengig. Disse stoffene virker berusende, og rusene minner om rus du opplever når du drikker alkohol. Bruk av disse stoffene kan forårsake hallusinasjoner, bli svimmel, aggressiv og engstelig. Lengre snusing kan inkludere føre til problemer med konsentrasjon, hukommelse og læring. Å sniffe har blitt et stort problem i samfunnet fordi disse kjemikaliene er billige og lett tilgjengelige, noe som gjør det vanskelig for rusavhengige mennesker å komme seg ut av sitt misbruk.

Nikotinmisbruk / nikotinavhengighet

Nikotin er et vanedannende medikament som finnes i sigaretter, nikotinplaster og nikotintyggegummi. De fleste som røyker sigaretter er avhengige av nikotin, dette kan være et problem for mennesker i alle aldre. En stund fantes det reklamefilmer der legene anbefalte et bestemt sigarettmerke. Dette er imidlertid forbudt ved lov nå…

Opioidmisbruk / opioidavhengighet

Mennesker som er avhengige av piller eller andre typer opiater, kan skape problemer både for seg selv og for sine pårørende, noe som gjør opioidavhengighet til et alvorlig problem.

Phencyclidine misbruk / Phencyclidine Addiction

Fencyclidine, også kalt PCP, er et sentralstimulerende middel som virker stimulerende og hallusinogent. Det kan forårsake alvorlige mentale problemer som i verste fall kan føre til døden.

Misbruk av beroligende midler

Mange brukere av beroligende midler anser ikke forbruket som et problem fordi beroligende midler ikke anses som farlige, men konsekvensene av en slik avhengighet kan være ganske alvorlige.

Misbruk av andre rusmidler

Det er mange andre stoffer som mennesker ender opp med å bli avhengige av på et tidspunkt i livet. Selv om de ikke finnes blant de andre stoffene ovenfor, er det hjelp å få.

Stjernelag stiller opp med tips til hjemmetrening

Hele Norge påvirkes av koronakrisen, og anbefalingen om å holde seg hjemme og å holde avstand kan føre til mer inaktivitet. Med «Hele Norge trener» ønsker TV 2 å inspirere hele familien til å komme seg opp av stolen og se lysere på livet.

Et stjernelag av Norges største idrettsprofiler innenfor ulike idrettsgrener, skal dele sine beste treningsøkter, for å motivere og inspirere hele landet. Det vil sendes daglige treningsøkter på TV 2 Sumo og på TV 2sine ulike sosiale medier. 

I samarbeid med organisasjonen «Right to play» vil idrettsstjerner som Ragnhild Mowinckel, Aksel Lund Svindal, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Alexander Bonsaksen, Aleksander Hetland, Casper Ruud, Amanda Kurtovic, ​Espen Jansen og Henrik Ingebrigtsen​ gi sine beste treningstips i dagene og ukene som kommer.

– Right To Play har tjue års erfaring med å bruke lek og aktivitet for å hjelpe barn i utviklingsland. Nå står vi plutselig i en situasjon i Norge hvor barn har behov for å bli aktivisert på samme måte. Vi ser frem til å samarbeide med TV 2 om å bidra til mer aktive barn i den krevende perioden vi er gjennom, sier Jimmy Vika som er daglig leder i «Right To Play».

– Vi ønsker med dette tilbudet å levere ett breddekonsept som samler hele familien og skaper treningsglede i hjemmene. Vi håper dette kan være et inspirerende friminutt for alle som ønsker et morsomt avbrekk. ​Idrettsutøvere er vant til å få livet satt på vent og være positive når skader, utsettelser og andre omstendigheter påvirker tilværelsen. De er dyktige motivatorer og nå fast bestemt på å få Norge i trening, forteller sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes roser TV 2 Sportens initiativ:

– TV 2erne har de siste ukene ikke bare fått arbeidshverdagen totalforvandlet, de har også kastet seg rundt og satt i gang en rekke initiativ til glede for alle nordmenn som ser på oss nå. Med «Hele Norge trener» bidrar TV 2 Sporten til samfunnsoppdraget vårt, slik de kan best, ved å engasjere publikum og skape entusiasme i de tusen hjem. Jeg både gleder og gruer meg til å teste ut den første økten, sier sjefredaktøren.

De første treningsvideoene blir tilgjengelig på TV 2s plattformer fra førstkommende mandag. Fra samme dag blir det også live-sending på TV2.no og TV 2 Sport 2 fra kl. 13.00.

Norgestaxi bekymret for pasienttransport og tilrettelagt transport

Cabonline Norge frykter konkurs for løyvehavere og taxisjåfører etter bortfall av store deler av pasienttransport og annen tilrettelagt transport som følge av koronaviruset. Cabonline ber nå regjeringen videreføre betalinger for transportkontrakter på nivå med det normale.

Dette er en vanskelig tid for Norge som land, for bedriftene våre, deres ansatte og for enkeltmennesket. Jeg er bekymret for alle løyvehavere og taxisjåfører som står i umiddelbar fare for å gå konkurs nå, sier administrerende direktør Dag Kibsgaard-Petersen i Cabonline Norge.  

Daglig dekker offentlig finansiert taxi store gruppers behov for tilrettelagt transport, slik som skoleelever og pasienter. Dette er organisert i store anbudskonkurranser hvor taxiselskapene må dedikere sin kapasitet til å gjennomføre disse lovpålagte transportoppdragene. Konsekvensene av de nødvendige tiltakene for å håndtere koronaviruset er dramatiske for næringen. 

Når all skoletransport, mesteparten av tilrettelagt transport og deler av pasienttransporten reduseres, faller store deler av inntektsgrunnlaget for våre sjåfører bort, samtidig som det offentlige sparer penger på turer som ikke kjøres. Dette er naturligvis ikke et mål, men det blir en uheldig konsekvens av de nasjonale tiltakene. Dette er penger som løyvehaverne og taxisjåførene har basert sin økonomi på, penger som behøves for at de skal kunne betale sine bil- og huslån, og forsørge sine familiersier Kibsgaard-Petersen. 

Om løyvehavere og sjåfører går konkurs har dette åpenbare personlige konsekvenser, men vil også kunne få store konsekvenser for det offentlige. Dersom mange sertifiserte løyvehavere går konkurs vil det være meget utfordrende å reetablere riktig kapasitet i det tempo som kreves for at pasienter, skoleelever og andre med særskilt transportbehov, skal få sin transport til avtalt tid også etter denne krisen. Uteblir taxien har det store konsekvenser også for de pårørende og for deres arbeidsgivere. 

Derfor henvender vi oss til regjeringen med en appell om at det offentlige viderefører betalinger for disse transportkontraktene på nivå med det normale, alternativt finne andre måter for kompensasjon. Disse midlene vil sikre at løyvehaverne i hele landet fortsatt har bil og sjåfør tilgjengelig når samfunnet normaliseresavslutter Kibsgaard-Petersen. 

Både snus og skråtobakk er avhengighetsskapende

Snus og skråtobakk inneholder nikotin akkurat som andre former for tobakk. Nikotin er sterkt avhengighetsskapende. Nikotinen trenger gjennom slimhinnene i munnen og over i blodet. Herfra føres det opp til hjernen, og påvirker hjernen til å frigi dopamin. Dopamin er et stoff som får oss til å føle lykke, velvære eller gir en rus.

Hvis man er blitt fysisk avhengig av nikotin opplever man et ubehag når nikotininnholdet i blodet synker. Det oppleves typisk som rastløshet, dårlig humør og irritabilitet. Det dårlige humøret og rastløsheten forsvinner når hjernen igjen får nikotin, men istedenfor å gi en rus er nikotinen nå nødvendig utelukkende for å holde abstinensene borte.

Unge er mer følsomme overfor nikotin
Hjernen er ferdigutviklet først i midten av 20-årene og den er særlig følsom overfor nikotin mens den er under utvikling. Undersøkelser tyder på at bruk av nikotinholdige produkter i en ung alder kan ha langvarig negativ innvirkning på hjernens utvikling. Andre undersøkelser peker på at unge lettere blir avhengige av nikotin enn voksne. Snus og tyggetobakk finnes med mange forskjellige smaker som kan virke tiltrekkende på barn og unge, som produktene på snusdirect. De fås med smak av cola, blåbær, melon, lakris, mint, mentol m.m … På samme måte kan produktenes utseende appellere til barn og unge.

Snus, skråtobakk og kreft
Snus og skråtobakk inneholder kreftfremkallende og skadelige stoffer akkurat som all annet tobakk. I røykfri tobakk er det funnet mer enn 30 kreftfremkallende stoffer for eksempel formaldehyd, arsen, nikkel, kadmium og nitrosaminer. Det er imidlertid stor variasjon i mengden av kreftfremkallende stoffer i de forskjellige produktene. Svensk snus inneholder for eksempel færre av de kreftfremkallende nitrosaminene enn amerikansk snus.

Hvis man betrakter alle former for røykfri tobakk som en samlet gruppe, er det gjort tilstrekkelig mange nok undersøkelser til å kunne konkludere at røykfri tobakk, samlet sett, øker risikoen for kreft i munnhulen, spiserøret og bukspyttkjertelen. Ser man derimot på svensk snus og skråtobakk som unike produkter er sammenhengen mindre klar. Det finnes undersøkelser som gir mistanke om at svensk snus er kreftfremkallende, men ikke mange nok til at man kan trekke en endelig konklusjon.

Andre helserisikoer
Snus og tyggetobakk kan få tannkjøttet til å trekke seg tilbake slik at mer av tennene blir synlige. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake kommer ikke frem igjen selv om man slutter å bruke snus. Snus og skråtobakk irriterer også slimhinnen i munnen. Snus og skråtobakk kan også misfarge tennene.

Nikotinen i snus og tyggetobakk påvirker også hjertekarsystemet, som puls, blodtrykk m.m … Noen undersøkelser tyder på at snus øker dødeligheten om man får et hjerteinfarkt, men det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Det mangler forskning på området.

Norsk teknologi kan bekjempe coronaviruset

Norway Health Tech etterlyser at helsevesenet tar i bruk ny norsk teknologi for å bekjempe coronaviruset som nå også har kommet til Norge. Nå viser næringsklyngen til ny forskning som viser at norsk teknologi kan drepe coronaviruset på overflater, som sikrer bedre smittevern.

–  Vi kan ikke bekjempe nye virus med gårsdagens teknologi. Nå når viruset har kommet til Norge er det avgjørende å sikre godt smittevern slik at færrest mulig blir smittet, sier Kathrine Myhre, Administrerende direktør i Norway Health Tech.

Hun viser til artikkelen fra Heath Care Infection Society som slått fast at hydrogenperoksid effektivt dreper coronaviruset. Health Care Infection Society er en gruppe bestående av over 1000 eksperter som jobber med forebygging og kontroll av infeksjoner, og forskningsartikkelen bygger på over 20 tidligere og nåværende studier. Studien viser at det bare tar 1 minutt å fjerne corona-viruset fra enhver flate med teknologi og hydrogenperoksid. Likevel legges ikke hydrogenperoksid basert smart-teknologi med i verktøykassa til norsk helsevesen.

Coronaviruset kan i realiteten overleve opp til 9 dager på ulike flater

–  Tiden for manuell vask av flater på sykehus er over. Vi trenger ny teknologi og bedre løsninger for å sikre best mulig smittevern. Det absurde er at vi har teknologi her i Norge som desinfiserer og sikrer bedre smittevern. Vi kan potensielt avverge og begrense smitte om vi tar i bruk norsk teknologi, sier Myhre

Myhre trekker frem flere selskap i klyngen som utvikler teknologiske løsninger som svarer på utfordringen. Blant annet selskapet Resani som snart kommer på markedet med ny teknologi for forbedret håndhygiene og den norskutviklede desinfiseringsroboten Decon-X.

Decon-X desinfiserer lukkede rom med hydrogenperoksid og fjerner 99,9999 prosent av virus, bakterier og sporer. I tillegg gir den beskjed til brukeren når jobben er gjort, slik at det ikke er helseskadelig for helsepersonell.

–  Nå må norske sykehus og kommuner komme på banen og innse at vi må ta i bruk teknologi som trygger befolkningen. Vi trenger flere verktøy i verktøykassa for å bekjempe dagens og morgendagens virus. Og de verktøyene er Norge verdensledende i å utvikle!

Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X sier han ser med bekymring på at coronaviruset allerede har fått de første tilfellene i Norge.

–  Coronoaviruset smitter raskt og vi ser i dag mangel på medisinsk utstyr i hele verden fordi Kina ikke leverer lenger. Med hydrogenperoksid og vår teknologi kan vi desinfisere verneutstyret slik at det kan gjenbrukes.

Platou mener det er viktig med godt smittevern for å forhindre nye smittede.

–  Vi er klare til å hjelpe til, sammen med flere andre små bedrifter i Norge som kan sikre bedre smittevern i kommuner, på sykehjem og på sykehus.

Spis mye fiber for god helse

De siste årene har vi hørt og lest mye om tarmhelse, altså hvordan bakteriefloraen i tarmen påvirker oss. Det er påvist at maten vi spiser og bakteriene i tarmen vår påvirker immunforsvaret, og fagmiljøene er enige om at fiber er viktig for god tarmhelse.

Grønnsaker inneholder mye naturlig kostfiber.
Grønnsaker inneholder mye naturlig kostfiber.

Grønnsaker og frukt inneholder mye fiber

At fiberrik mat er godt for fordøyelsen har vi visst lenge, men at fiber også er god mat for de gode tarmbakteriene som hjelper oss å holde oss friske er nyere kunnskap. Grønnsaker, frukt og bær, linser og bønner, nøtter og frø inneholder fiber, som er bra for tarmhelsen vår. De inneholder i tillegg mye annen god næring, som både smaker godt og gjør godt.

Naturlige vitaminer

Ulike vitaminer har forskjellige oppgaver i kroppen vår. Det trenger ikke være vanskelig – hvis du passer på å spise litt variert og velge ulike farger på grønnsakene og fruktene vil du få i deg alt det gode du trenger.

A-vitamin får du når du spiser blant annet gulrot. Gulrot har et høyt innhold av betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn.

B-vitaminet Folat får du blant annet i rødbeter, i tillegg til grønne grønnsaker som spinat og brokkoli. Dette vitaminet er spesielt viktig for gravide og ammende kvinner.

C-vitamin får du i nesten alle frukter, og på denne tiden av året er kålrot og poteter, gode kilder. Det er en derfor kålrot har blitt kalt Nordens appelsin. Vitamin C er en antioksidant som bidrar til å styrke immunsystemet. Vitamin C er et vannløselig vitamin og vi trenger derfor påfyll hver eneste dag.

–          Tenk på å velge mat med farger fra hele regnbuen – da blir både du og kroppen din glad, sier Gerd Byermoen, fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Ikke nødvendig med tilskudd

–          To av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. For de aller fleste vil kosttilskudd være unødvendig. Enkelte grupper av befolkningen kan ha behov for tilskudd, som for eksempel gravide. Det vi vet per i dag er at det holder med et sunt og variert kosthold dersom du ikke tilhører noen av de sårbare gruppene.

Spis grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fet og mager fisk, og massevis av frukt, bær og grønnsaker.

Roten til alt godt

Det finnes fortsatt en del norske grønnsaker i butikken. Dette er grønnsaker som har hvilt i kjølige forhold, og som derfor holder seg godt. På denne tiden av året er det perfekt å eksprementere med disse grønnsakene. Når de varmebehandles forvandles både smak og konsistens. Bitterheten som sitter i en del grønnsaker forsvinner og sødmen kommer frem. Vi har ulike preferanser – noen vil at det skal være en del tyggemotstand i de kokte grønnsakene, mens andre liker dem mer gjennomkokt. Ingenting er riktig eller galt – her er det bare å prøve seg frem.

Tre gode tips til bruk av vintergrønnsakene fra frukt.no

Ovnsbakte rotgrønnsaker

Skjær de grønnsakene du liker best i passe store biter, ringle over litt god olje og litt krydderurter og la dem godgjøre seg i ovnen mens du tenker på noe annet. De blir magisk gode.

Rotmos

Rotmos er enkelt å lage og alle liker det. Bruk de røttene du har og bland gjerne med poteter for en mild og fin smak. Gulrot gir en fin, gyllen farge. Rotmos passer like godt til både hverdag og fest. Mosen kan lages helt fin med stavmikser, som en pure, eller den kan serveres litt mer grov og rustikk, og da kan den moses med en rotmoser eller en gaffel.

Suppe

Rotgrønnsaker er god base for en deilig og fyldig suppe. Her gjelder samme prinsippet som ved mos. Bruk det du liker og har tilgjengelig. Prinsippet er enkelt – kutt grønnsaken – kok dem møre og mos med stavmikser. Tilpass konsistensen med buljong, og topp gjerne suppen med noe som både pynter og gir smak. For eksempel krutonger.

De fleste nye metoder innføres

Totalt ble 82 unike metoder besluttet i Beslutningsforum for nye metoder i 2019. Av disse ble hele 64 metoder innført. – Tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror, sier Stig A. Slørdahl som er leder i Beslutningsforum for nye metoder.

– Jeg er glad for at tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror fordi det til syvende og sist er pasientene som tjener på dette. Metoder innføres basert på kunnskap om effekt for pasientene, sykdommens alvorlighetsgrad og de ressursene vi har tilgjengelig. Vi jobber hele tiden for en likeverdig helsetjeneste, fortsetter Slørdahl.

 77 prosent innføring

I 2019 tok Beslutningsforum stilling til 77 unike legemidler, indikasjonsutvidelser eller nye kombinasjoner. Indikasjonsutvidelser er når legemidlet blir godkjent for bruk til en ny indikasjon eller pasientgruppe enn det de tidligere er godkjent for. Av disse 77 unike legemidlene/indikasjonene ble 59 metoder besluttet innført, altså 77 prosent, mens 18 metoder ble besluttet ikke innført, 23 prosent.

 Vilkår og kriterier

I de fleste sakene som fikk en positiv beslutning ble legemidlene innført som standardbehandling.

I enkelte innføringer ble det gitt vilkår/kriterier for legemidlene. Vilkårene bidrar til at pasienter som ikke har nytte eller effekt av standardbehandling har alternativer. Det kan også være at det er satt særskilte start- og stoppkriterier for bruk. I 2019 fikk fire legemidler/indikasjoner knyttet til kreftbehandling først nei før de i et senere møte fikk en positiv beslutning. Årsaken var at det ble tilbudt ny pris fra legemiddelfirmaet som medførte at produktet ble vurdert som kostnadseffektivt.  

I overkant av 40 prosent av metodene som ble innført handlet om kreft.

 Forbedringer

– Vi jobber hele tiden med å forbedre systemet og det er et mål å få beslutninger for nye metoder så snart markedsføringstillatelse (MT) foreligger. Vi har blant annet bedt Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet om å sette en absolutt frist for innsending av dokumentasjon fordi vi ser at det finnes legemiddelfirmaer som ikke leverer inn dokumentasjon. Dette bidrar til at mange indikasjoner som det er bestilt metodevurderinger på, ikke blir ferdigstilt nettopp fordi dokumentasjon mangler, påpeker Slørdahl.

Det arbeides stadig med å forbedre utredningsprosessen i systemet for nye metoder, men i en tid hvor dataene som foreligger på markedsføringstidspunktet ofte er mangelfulle for å kunne fastsette hvor gode legemidlene er, vil det være vanskeligere og mer tidkrevende å vurdere behandlingseffekten av legemiddelet på grunn av usikkerheten som foreligger.

– Det er i dette dilemma Beslutningsforum ofte står i, sier Slørdahl. – Å sørge for at effektive legemidler blir innført raskt og samtidig sørge for at det innføres til en kostnad som innebærer forsvarlig bruk av midlene som er til rådighet.                                                                                                                          

Følgende andre metoder utenom legemidler ble besluttet innført i 2019:

  • eMeistring – Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser
  • Hyperbar oksygenbehandling kan fortsatt brukes som en av flere metoder til behandling av osteonekrose.
  • Pasienter som har gjennomgått kryptogent hjerneslag og har patent foramen ovale (åpning i hjertet som kan medføre økt risiko for iskemisk slag) kan få utført kateterbasert lukning av foramen ovale. 
  • Prehospital CT (slagambulanse) for tidlig diagnostikk og behandling ved mistanke om hjerneslag
  • En genprofiltest (Prosigna test PAM50 ROR) til bruk for beslutninger om adjuvant behandling ved brystkreft

    Du kan lese hele årsberetningen for Beslutningsforum for nye metoder på nettsiden til Nye metoder

Lyser ut 30 millioner kroner til forskning på koronavirus-utbruddet

I en hasteutlysning lyser Forskningsrådet nå ut inntil 30 millioner kroner til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. Forskningen skal bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset.

Koronaviruset har kommet til Norge og påvirker store deler av samfunnet, og særlig hardt rammet er helsetjenesten. Gjennom en hasteutlysning vil Forskningsrådet nå bidra til at vi får systematisk kunnskap som er relevant for virusutbruddet. Norske miljøer vil kunne delta i det internasjonale samarbeidet som er knyttet til å evaluere nye behandlinger, og vi vil få dybdeinnsikt i hvordan vi som samfunn responderer på epidemien.  

30 millioner kroner 

Tilsammen lyses det ut inntil 30 millioner kroner som norske forskere kan søke om.   

– Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet i samarbeid med de regionale helseforetakene så raskt lyser ut midler til forskning på koronaviruset. Det kan gi oss viktig kunnskap for å håndtere lignende utbrudd i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.  

Også forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er positiv. 

– Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, og dette er et utmerket eksempel på dette. Norge har svært gode forskningsmiljøer, og vi venter at det vil komme mange gode prosjekter ut av disse pengene, sier han.  

Viktig å starte tidlig 

Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase, og tidsplanen er stram.  

– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om koronaviruset sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Vi vet blant annet ikke hvor smittsomt viruset egentlig er, hva som bidrar til spredning, hvilke risikofaktorer som påvirker spredning og sykelighet og hvor alvorlig infeksjonen er. Derfor trenger vi forskning som gir oss nødvendig kunnskap for å håndtere dette viruset på best mulig måte, og som vil være svært verdifull neste gang det bryter ut et utbrudd sier Røttingen.  

Forskerne har frist for å melde sin interesse allerede 16. mars og alle som melder sin interesse vil få en tilbakemelding i løpet av få dager. Frist for å sende inn full søknad er 31. mars, og Forskningsrådet vil deretter få behandlet søknadene så raskt som praktisk mulig slik at søkerne kan få svar rett over påske. Prosjektene vil vare fra 12 til 24 måneder.  

– Norge har i utgangspunktet ikke satt av forskningsmidler for å komme i gang med slike hasteutlysninger, og våre programmer er langt mer langsiktige enn dette sier Røttingen. Vi er derfor veldig glade for at vi har klart å få ut denne utlysningen i god dialog med de regionale helseforetakene og departementene, sier han.  

Søkere kan sende inn en skisse nå, se skisseutlysningen her (engelsk). Selve utlysningen kommer på nett i uke 11.

Ridderuka med Ridderrennet avlyses

Foreningen Ridderrennet har ut ifra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset.

Foreningen Ridderrennet har ut fra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset. Dette skjer i forståelse og samråd med våre medarrangører fra Forsvaret, Beitostølen Helsesportsenter og Norges idrettshøgskole.

Vi har fulgt utviklingen av koronaviruset og råd fra nasjonale helsemyndigheter tett. Dette sammen med grundige vurderinger og entydige faglige råd gjør at den 57. utgaven av Ridderuka med Ridderrennet ikke gjennomføres.

Det var over 400 deltakere fra 14 nasjoner påmeldt til vår vintersportsfestival som går over en uke på Beitostølen. Sammen med medarrangører og frivillige er det 1500-2000 personer involvert for å gjennomføre verdens største vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede.

Den planlagte generalforsamlingen som skulle vært avholdt under Ridderuka flyttes, og det vil sendes ut en ny innkalling så raskt det lar seg gjøre.

Vi ser frem mot 2021, og ønsker velkommen til Ridderuka fra 14. til 21.mars 2021

Alle trafikkofre skal obduseres

Fra 1. mai blir det innført krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte. Det vil styrke både trafikksikkerheten og rettssikkerheten, og ikke minst være viktig for mange pårørende og etterlatte.

– Trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Å vite mer om årsaken til en dødsulykke kan hjelpe oss å forebygge fremtidige ulykker og tap av liv i trafikken. Det er også viktig for mange pårørende og etterlatte å få vite mer om hvorfor en ulykke skjedde, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

– Vi har et mål om ingen ulykker med drepte eller hard skadde i trafikken. For å komme dit, trenger vi mer kunnskap om årsaker til trafikkulykker med dødelig utfall. Det vil kunne bidra til en enda bedre målretting av trafikksikkerhetstiltakene. Lovendringene vil styrke både trafikksikkerheten og rettsikkerheten og det tverssektorielle samarbeidet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

En styrking av både trafikksikkerheten og rettssikkerheten

Bakgrunnen for de nye reglene er at obduksjonsfrekvensen i Norge er relativ lav, og det er store forskjeller mellom politidistriktene. Dette kan ha uheldige konsekvenser for trafikksikkerheten, rettssikkerheten, dødsårsaksstatistikken og for de pårørende.

En rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak og kan gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved en trafikkulykke. Obduksjonsfunn kan også være avgjørende for om dødsfallet skal klassifiseres som en trafikkulykke – eller om det er tale om selvmord ved kollisjon eller et naturlig dødsfall.

De nye reglene om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte trer i kraft fra 1. mai.Dermed skal, etter ny regel i obduksjonsloven, krav om obduksjon fremsettes av politiet i de tilfellene der påtalemyndigheten ikke begjærer rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven. Nærmeste pårørende kan imidlertid gis rett til å nekte obduksjon, dersom dette er begrunnet i religiøs eller livssynsmessig overbevisning.

Hvordan kan dine dårlige vaner påvirke din helse?

Selv en person som definerer seg selv som en friskus har gjerne noen dårlige vaner. Det kan være at man har en forkjærlighet for smågodt, pengespill, snus, sigarer eller kanskje en annen uvane. Det mange ikke tenker på er at disse vanene kan påvirke din helse utover det du faktisk tenker på som naturlig.

Sukker

Sukker er en kjent helsesynder og ikke minst en avhengighet som veldig mange nordmenn har. Det handler kanskje om å spise den daglige snickersen, en sjokoladebit på kvelden eller litt smågodt. Sukker ødelegger kroppen og kan gi mange forskjellige livsstilssykdommer som diabetes. I tillegg så kan sukker påvirke din tenner og ikke minst energi.

Snus

Det sies at snus er bedre enn røyk men man kommer ikka unna at det er bedre å kutte ut snusen enn å gjøre det. Veldig mange vet at man kan få problemer etter å ha snust som f.eks munnhulekreft eller andre ting. Det mange ikke tenker på er at snus kan påvirke ting som stress og sure oppstøt.

Pengespill

Lotto, tipping, casino på nett og andre varianter av pengespill kan være gøy. Det mange ikke tenker på er at det kan påvirke helsen din. Det er et økende antall nordmenn som lider av spilleavhengighet. Dette kan påvirke helsen din indirekte som kosthold, depresjon og ikke minst stress. Dette er et punkt som går mer på psykisk helse enn noe annet.

Hvordan slutte med dårlig vaner?

Det fine med dårlig vaner er at det går ann å slutte med det. Selv dette kan ha påkjenninger på helsen men det er gjerne kortvarig og forbigående. Det er forskjellige måter man kan slutte med dårlig vaner. Noen sliter så mye med dårlig vaner at man er nødt til å få hjelp av en psykolog for å endre adferd men for mange så er det mulig å gjøre dette selv.

Den enkle oppskriften her er følgende:

  • Finn ut hvorfor du vil slutte med den dårlige vanen
  • Lag en plan og motivasjon for hvorfor du burde slutte med din dårlige vane
  • Start med å slutte med den dårlige vanen

Husk at hvis du f.eks skal slutte å røyke så finnes det flere verktøy som du kan bruke for å slutte. Det samme gjelder med sukker, det finnes flere substitutter som du kan bruke for å å gjøre det enklere å slutte. Hvis du har en dårlig vane som er et alvorlig problem innenfor helse eller psykisk helse så bør du oppsøke profesjonell hjelp. Din fastlege kan hjelpe deg med å komme i kontakt med riktig instans.

Hva bør du ha med på reise for å passe på helsen?

Den siste tiden så har det vært et enormt fokus på helse, dette grunnet viruset som på folkemunnet er omtalt som «corona virus». Dette har gjort at veldig mange har avbestilt sine ferier men fortsatt så reiser flere tusen nordmenn hver eneste dag på ferie eller i jobbsammenheng. Vi anbefaler at man følger reiseråd fra Helsedirektoratet og det betyr at man kan reise trygt de aller fleste steder. Likevel, så kan det være greit å gjøre noen proaktive ting for å få en tryggere reise.

Reiseforsikring

Dette er et «must» når du skal ut å reise. Du bør sørge for å ha riktig reiseforsikring og ikke minst en god avtale. Hvis du skal på en reise hvor du er usikker på om du har riktig reiseforsikring så anbefaler vi at du tar kontakt med forsikringsselskapet for å sjekke at du har riktig reiseforsikring.

Antibac

Ja, du burde selvfølgelig ha med litt antibac. Dette kan være greit å bruke før du spiser, etter du har vært på toalettet eller andre steder. Det en god rutine å ha når man er på reise. Det kan beskytte deg mot alt fra magevirus til mer komplekse infeksjoner.

Førstehjelpsutstyr

Nei, du skal ikke ha med deg en stor koffert men å ha med deg noe utstyr for å rense sår er fint og noen plaster. Det er ikke fordi det er så vondt uten plaster men for å hindre evt infeksjon som gjerne kommer igjennom sår i huden.

Bekreftelse for pårørende

Dette er noe uortodoks men om du reiser mye alene på reiser så kan det være lurt å ha et brev som ligger med lommeboken din. Her bør det stå navn på dine nærmeste og kontaktinformasjon. På denne måten så kan du enkelt sørge for at pårørende hjemme kan bli kontaktet om noe skjer med deg.

Kredittkort

Dette er et kanskje overraskende råd når det kommer til helse på tur. Hvis man skulle komme opp i en vanskelig situasjon som f.eks bli syk et sted hvor det er uavklart om reiseforsikring hjelper så kan et kredittkort vært svært smart. Det finnes veldig mange tilbydere av kredittkort i Norge men på denne nettsiden så finner du en oversikt over kredittkort på det norske markedet.

Paracet og idoform

Dette er to reseptfrie midler som du bør defintivt bør ha med deg på tur. Det er ganske enkle midler men de kan være vanskelig å finne i utlandet. Ved å ha de pakket med i baggasjen så er du sikret mot små bagateller som hodepin og diare.

Et hundebur mot depresjon

Det er ofte blitt gjentatt at kjæledyr kan ha en positiv innvirkning på den psykiske helsen. Ulempen er at man ikke kan medbringe kjæledyret overalt der man ferdes. Men et hundebur i bilen gjør det lettere for den firbeinte å delta på flere utenomhuslige aktiviteter.

En hund, katt eller et mindre dyr er godt selskap, og avstedkommer sjelden konflikter slik skapninger med en større utviklet hjerne har for vane å gjøre. Det er kanskje en av grunnene, ikke til at noen liker dyr bedre enn mennesker, men at de til tider vil ha godt av også denne typen samvær.

Valg av hundebur

Mange foretrekker hunder fordi de blant annet er gode turkamerater. Det er et påskudd for å komme seg opp av sofaen, og ut i frisk luft. Mosjon er nemlig et annet godt virkemiddel mot nedstemthet. 

Hunden kan også være med på lengre eller kortere turer i bil. Til det trenger du et hundebur. Det kan for eksempel bestilles hos Billige-hundebur.com. 

Som deg er også hunden avhengig av en viss komfort. Den stiller kanskje ikke så veldig høye krav, men noe kan du gjøre for at den skal trives bedre.

Det første er at hundeburet skal være av en viss størrelse. Den kommer selvfølgelig av hvor stor hunden din er, men litt plass til å strekke seg bør det være. Derfor finnes hundeburene i forskjellige størrelser.

Mange bur er spesiallaget for bestemte bilmodeller. Når du søker bør du se etter om det er noen som er laget spesielt for ditt merke. Det vil som regel være den mest plassbesparende løsningen.

Hva hunder kan gjøre for folk med psykiske lidelser

I en masteroppgave i helsefag ved Agder Universitet slo Siri-Merete Skjørestad fast flere forhold med hundehold som bedret situasjonen for folk med psykiske sykdommer.

Det første er at de kommer seg ut blant andre folk, og dermed får økt sosial aktivitet. Det andre er at når de får ansvar for et levende vesen, også får en konkret oppgave å forholde seg til. Med andre ord et formål med tilværelsen. Og hunder er selvfølgelig selskap, og dermed et middel mot ensomhet.

Skjørestad anbefaler at hunden også skal være et fokus i pasientens møte med helsevesenet. En henvisning til hele avhandlingen finner du her.

Kan kjæledyr kurere depresjon?

En depresjon kan ha flere årsaker. Et kjæledyr alene er kanskje ikke nok, men det kan gjøre tilværelsen lettere og dermed medvirke til et lysere sinn.

Dårlig økonomi kan gi dårligere helse

Denne artikkelen er sponset av Nano Finans

Den nominelle renten er fra 6,39% og opp til 21,95% mens den effektive renten er fra 6,81% til 24,4%. Ønsker du for eksempel å låne et litt større beløp, kan du låne 150 000 kroner, over 10 år, med en effektiv rente på 13,2%. Kostnadene på dette lånet vil være på 112 573 kroner, og det totale tilbakebetalingsbeløp vil lyde på 262 573 kroner.

Det er et uttrykk som heter «penger spiller ingen rolle så lenge helsen er i behold». Det er jo mye sant i dette men samtidig så finnes det eksempler på hvordan en dårlig økonomi kan gi deg helseproblemer. I denne artikkelen er dette noe vi skal dykke litt dypere i.

Dette er ikke en akademisk artikkel og innholdet er kurert på igjennom andre hånds kilder. Det betyr at hvis du har noen spørsmål til noe i denne artikkelen så ber vi deg oppsøke hjelp hos en profesjonell aktør som f.eks en lege hvis det er helsebasert og en jurist når det kommer gjeldsproblemer.

Hvordan kan økonomi påvirke helse?

En dårlig økonomi kan påvirke din gjeld på flere måter. I hovedsak gå gir dårlig økonomi to effekter. Man blir stresset over den økonomiske situasjonen og man har ikke råd til å dekke/prioriere de faktorene som påvirker helsen negativt. Nedenfor har vi skrevet litt om hvert punkt:

Stress

Det er helt normalt å bli stresset over økonomien, faktisk opplever mange nettopp dette stresset. Den dårlige økonomien kan gi stress når det kommer regninger eller hvis man har betalingsanmerkninger så kan man få en varig uro i kroppen.

Kosthold

Kosthold er utrolig viktig og det er mulig å spise sunt selv om man har dårlig råd. Forskning viser likevel at folk som har lave lønninger eller lite disponibel inntekt har en større sjanse for å få det man kaller «livsstilssykdommer» som f.eks hjerteproblemer og diabetes 2. Dette kan ha noe med at man gjerne handler billig mat som ofte er mer innholdsrik på fett og sukker enn mer kostbare alternativer.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg har dårlig økonomi?

Hvis du har dårlig økonomi så bør du prøve å finne ut hvordan du kan få en bedre økonomi. Det kan være å se på muligheten din for å få høyere lønn igjennom lønnsøkning eller bytte av jobb. Dersom du har mye fragmentert gjeld så bør du prøve å samle denne i en refinansiering. Det betyr at du samler hele din gjeld i et lån.

Hvis man har dårlig økonomi så bør man gå igjennom konto-utskrifter og forbruket generelt. Vi har alle våre «laster» som spiser opp litt penger hver måned. Når du får kontroll og oversikt over ditt forbruk så kan du enkelt stoppe disse små bekkene som renner ut med dine penger.

Til slutt en liten oppfordring. Dersom man har så alvorlige gjeldsproblemer at det går utover den psykiske helsen og går med mørke tanker så bør man snarest søke hjelp. Dette kan du gjøre ved hjelp av din fastlege som kan sende deg videre. Det er hjelp å få til for alle og selv om det er tøft å ha en dårlig økonomi så kommer man seg ut av det.

Forskning tyder på: lys fra data og mobil kan gjøre huden din eldre

Forskere, nærmere bestemt Howard Murad, har lagt frem en forskningsrapport som viser hvordan dataskjermer og mobiltelefoner har en effekt på huden vår. Og vi snakker ikke akkurat om en særlig positiv effekt. Faktisk viste det seg at en ukes arbeid foran en dataskjerm tilsvarer det samme som å være 20 minutter i direkte sollys. HEV-lys står for High Energy Visible Light og ligger i det blå/lilla lysspekteret og har en bølgelengde på 400-500 nm. HEV omtales også som det blå lyset, og er en type lys som vi utsettes for hver dag.

20 minutter. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er det.

Tenk deg 20 minutter ute i knallsterk syden-sol uten solbeskyttelse, du vet at det kan føre til solbrenthet, og ubehag. Da forstår du at det å oppholde seg mye foran strålene fra skjermen gjør noe veldig negativt med kroppen din. Og selvfølgelig – man får jo heller ikke den D-vitaminen man får av solen, mange mennesker tar ekstra D-vitamin for å kompensere for solmangel. Det skulle bare mangle.

Film om Howard Murad:

Kosmetikkindustrien har selvfølgelig reagert ganske kraftig. Nå er den store trenden at skjønnhetsindustrien lager produkter som skal hindre huden i å eldes av HEV-lyset. HEV-lyset er for øvrig en annen betegnelse på det de fleste av oss kjenner som «blue light», det lyset som kommer fra skjermen.

Video om HEV-lys:

Tidligere har det kun vært skrevet om risikoen for at mye tid foran dataen kan skade hukommelsen din samt søvnmønsteret. I tillegg til synet selvfølgelig. Men nå har fokuset gått over til hudens skadevirkninger. Og nærmere bestemt: hudens aldring av dataskjerm-lys.

DAGKREM OG SOLBRILLER

Det er nemlig to produkter som fungerer som beskyttelse mot HEV-lys. Gode dagkremer som inneholder stoffer som «beskytter mot alle ikke-synlige ståler i luften» og gode solbriller. Solbriller skal riktignok være polarized og man bør helst bruke de utendørs. Prisene på slike varer varierer veldig, og det er ofte du kan finne rabattererte produkter på nett, ofte ved hjelp av rabattkoder og kuponger, se koder og kuponger. Hvis man for eksempel oppbevarer seg i store byer hvor det er mange skjermer eller mye annet lys, så er det en perfekt måte å beskytte seg på.

Man skal ikke undervurdere lysets påvirkning verken fysisk eller psykisk. For mye eller for lite lys påvirker oss på veldig mange måter. For lite lys kan føre til at noen mennesker føler seg nedstemt, og det kan også føre til en unaturlig hudfarge. For mye lys derimot kan være stressende, særlig hvis det er kunstig lys. Og for mye sol kan som kjent føre til forandringer i cellene i huden, som igjen kan være skadelig og utvikles til sykdom.

Underholdningen som kan bli et problem

Helt siden internett kom så har man hatt et problem med at underholdning kan fort gå fra underholdning til et problem som påvirker helsen negativt. Et veldig godt eksempel på dette er «gaming». Dette er underholdning for de aller fleste som spiller men for noen så kan det utvikle seg til et problem som igjen påvirker helsen. Man kan rett og slett bli så opphengt i spillingen at man ikke bryr seg om ting som f.eks:

  • Kosthold
  • Bevegelse
  • Tannhelse
  • Jobb

Dette kan i sum gjøre at man kan få helseproblemer som ikke kommer fra selv videospillet men heller som en konsekvens av valgene man gjør. De typiske tingene som går igjen er overvekt, livsstilssykdommer, mental helse og tannehelse. Veldig mange tror at dette kun rammer unge mennesker men det rammer den eldre generasjonen like mye men da kanskje med helt andre ting enn videospill. Det kan f.eks være avhengig relatert til pengespill som f.eks rolla casino. Det er gjerne de samme trekkene som gjelder her men konsekvensene kan selvfølgelig bli mye større dersom man blir hekta på pengespill.

Veldig mange fnyser av helsepåvirkningene av gaming fordi det går bra med de aller fleste. Det som er sikkert er at gaming kommer bare til å bli større over de neste årene og det kan ingen endre på. Det er derfor veldig viktig at man heller har fokus på hvordan man kan jobbe proaktivt mot de negative konsekvensene dette har for noen. Det er nemlig slik at det rammer ikke mange men for de det gjelder så kan det bli et problem og etterhvert samfunnets problem.

Hvis du spiller mye videospill på nett så er det noen ting du kan gjøre for å hindre at det får negative konsekvenser:

Ofte så er det menneskene rundt som merker at personen har et problem. Derfor er det ekstremt viktig at hvis man kjenner noen man tror er i faresonen for dette at man gjør tiltak. Det finnes mange måter man kan få de ut av den virutuelle verden Det første man burde gjøre er å invitere dem med ut på noen morsomme aktiviteter som er utendørs med gjerne litt aktivitet. Når det kommer til kosthold så er det vanskelig å påvirke noen andre men her kan man være ærlig og kanskje komme med noen gode forslag. Det eneste man ikke skal gjøre er å dømme disse personene, de har en lidenskap og den skal de få ha!

Klamydia og andre kjønnssykdommer

Klamydia er en kjønnssykdom som rammer flere og flere unge i dag. Den spres fort med ubeskyttet sex, og kan føre til blindhet og barnløshet senere i livet. Man smittes gjennom kontakt med slimhinner, og er svært vanskelig å unngå om man ikke beskytter seg. Det sies at rundt 5% av seksuelt aktive mennesker får eller har klamydia i Norge i dag.

Klamydia ble først påvist i 1959, som en bakterie kalt chlamydia trachomatis. Selve uttrykket betyr kappe, og sier noe om hvordan bakterien påvirker pasienten. 

Klamydia og herpes er kanskje de mest utbredte sykdommene spesielt unge får ved ubeskyttet sex. I Europa er tallene formidable og bare i Norge ble det registrert 26000 nye tilfeller i 2018. Mens skabb og gonoré er mindre vanlige kjønnssykdommer.

Den aller mest alvorlige kjønnssykdommen er kanskje likevel AIDS. Før døde millioner av mennesker hvert år, men nå har man funnet medikamenter som ufarliggjør den.

Svar på de mest vanlige spørsmålene om Klamydia:

Hvordan smitter Klamydia?

  • Det er mest vanlig å bli smittet gjennom samleie, men også nyfødte barn kan bli smittet gjennom fødselen. Infeksjonen kommer av kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer. Sykdommen kan påvirke kjønnsorganene og endetarmen, men man kan også få øyeinfeksjon. Les mer om Klamydia symptomer.

Er Klamydia farlig?

  • Det er ikke dødelig å få Klamydia, slik som man tidligere så med AIDS og lignende sykdommer. Klamydiaen kan føre til et stort ubehag som kløe og svie i underlivet, og er dessuten svært smittsomt. Enkelte varianter av sykdommen kan likevel føre til mer alvorlige tilstander ubehandlet, slik som blindhet. Den beste måten å forhindre spredningen er å beskyttes seg og teste seg når man har mange seksualpartnere. 

Hvordan påvises Klamydia?

  • Man vil som regel oppleve at man får mer utflod enten man er han eller hunkjønn. Dessuten vil man merke ekkel svie eller kløe på kjønnsorganene. Dette kan være irriterende og ubehagelig. Dersom man mistenker at man har Klamydia, kan man få utført en urintest som vil avdekke om man har sykdommen. Siden Klamydia er en bakterie, må man behandle dem med antibiotika. 

Hvorfor fikk jeg Klamydia?

  • Det er mange grunner til at nettopp du fikk Klamydia, men å ha ubeskyttet sex er kanskje den mest sannsynlige årsaken. Man kan få Klamydia av ulike typer sex, men dersom man ikke tester seg, kan man gå med smitten i mange år før den slår ut. Det er mulig å gå til lege eller benytte seg av en hjemmetest du kan kjøpe fra apotek eller spesialiserte nettbutikker, som for eksempel klamydia test fra Selvsjekk.com. Har man hyppig sex med forskjellige partnere, bør man sørge for å sjekke seg ofte. Dersom man bruker beskyttelse som kondom kan man forhindre spredning og overføring av sykdommen.

Andre ting å huske på

  • Man skal likevel huske på at en slik sykdom har sine faremoment. For det første er klamydia en bakterie som må behandles med antibiotika. Men antibiotika er truet på verdensbasis fordi den ikke lenger virker slik den gjorde. Resistens er et begrep som betyr motstandsdyktig, og bakterienes resistens er økende over hele verden. Leger og forskere må prøve å redusere bruken og finne nye midler som har samme virkning som antibiotika. Det ser også ut til at kjønnssykdommer sprer seg fortere og mer globalt enn tidligere. Sammenhengen har garantert en stor betydning.

Nettsteder om Klamydia:

Klamydia – Wikipedia

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klamydia

Klamydia – Lommelegen.no

Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge

https://www.lommelegen.no/search?q=klamydia

Klamydia – Helsenorge.no

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom.

https://helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/klamydia

Klamydia – Sex og Samfunn

Seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte til skjede, penis og endetarmsåpning

https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare-infeksjoner/klamydia/

Viktigheten av kunnskap rundt Klamydia

Det er enkelt å tenke at en kjønnssykdom er bare noe andre får, men ikke du. Men kjønnssykdommer er mye mer vanlig enn som så. Uten kunnskap er det vanskelig å få bukt med den, og den vil spre seg ut over landegrensene mer og mer. 

Mange tenker at vel, det eneste som skjer er at man får litt svie og at det vil klø, men ikke noe mer. Når man tenker litt mer over det, så krever behandling av slike sykdommer antibiotika. Dersom vi kan innse at slike sykdommer egentlig er unødvendige, og at antibiotika er svært nødvendig i mange situasjoner, så får det kanskje øynene opp for flere. Det kan hende man etter hvert er nødt til å gjøre inngrep fordi man ikke har medisin som fungerer på grunn av resistens, naturens egen måte å videreutvikle seg på.

At vi mister metoder å helbrede mennesker på fører også til en ny farlig tendens. Nemlig at gamle utryddede sykdommer kommer tilbake. Bakterier kan nemlig ligge i dvale i hundrevis av år. 

I følge WHO har oppblomstring av Tuberkulose blant annet ført til at millioner av mennesker har blitt smittet de siste årene. Det samme gjelder Klamydia og mange andre kjønnssykdommer.

Dess flere som tester seg og bruker kondom, vil det øke muligheten til å få bukt med kjønnssykdommer.

Hvorfor du bør få nok søvn

Det finnes mange myter rundt søvn og det å sove godt, og mange sliter med søvnproblemer. Søvn er en tilstand der kroppen er i hvilemodus og hvor du reagerer mindre på sanselige reaksjoner enn i våken tilstand. Vi hviler forskjellig og noen trenger mer hvile enn andre pga. høyt aktivitetsnivå eller at de jobber mye. Vi bruker ca. 1/3 av livet vårt på søvn. Spedbarn sover ca. 16–18 timer per døgn og voksne sover ca. 7–8 timer, mens eldre sover gjerne lettere og har ikke så intens søvn. Søvnmønster kan også være individuelt.

Det er viktig å sove godt, søvn er viktig for velvære og det å være i følelsesmessig balanse og ha en indre ro med seg selv. Har du et godt søvnmønster blir hverdagen enklere og sjansen øker for at du klarer å utføre arbeidsoppgaver skikkelig. Det er også viktig for konsentrasjonen og evnen til å tåle belastninger. Når vi sover bearbeides dagens inntrykk, som må skje under ro, og du sorterer informasjon i hukommelsen. Søvn påvirkes av vaner og atferd, søvnbehov og døgnrytme. Uten søvn fungerer vi kort forklart ikke optimalt!

Hva påvirker søvnkvaliteten?

Både lyder, lys og lukt kan påvirke søvnen. I dagens samfunn blir teknologiske enheter stadig mer populære og vi bruker mer tid foran skjermen. Dette påvirker søvnen i stor grad. Å sitte foran en opplyst skjerm om kvelden er ikke optimalt da det gjør deg mer våken. Lyset fra skjermen vil virke på samme måte som sollys, og føre til at kroppens produksjon av søvnhormonet melatonin hemmes. Kroppen lures altså til å tro at det er dag, når du egentlig burde gå til sengs for å sove.

Neste gang du vurderer å lese avisen, shoppe eller spille Betsafe casino på nett, bør du med andre ord forsøke å legge disse aktivitetene til tidligere på dagen. Om kvelden bør du ha dempet belysning og gi kroppen ro. Ca. 10–15 % av norske voksne lider av søvnproblemer. Sjansen for at lyse skjermer er en del av årsaken er ikke usannsynlig. Det er for øvrig viktig å ha gode rutiner når det gjelder kosthold og aktivitetsnivå for å få god søvn. Ikke tren eller spis et tungt måltid rett før du skal sove, for eksempel!

Etter å ha brukt skjerm på senga kan du bli liggende lenge våken.

Hvilke tiltak kan gjennomføres?

Forskning viser at lys fra skjerm forstyrrer søvnen. En av grunnene til dette er at de digitale enhetene gir fra seg blått lys («dagslys») som ikke er bra for hjernens naturlige balanse. På grunn av dette er det nå mulig å aktivere «kveldsmodus» på enkelte digitale enheter, som for eksempel iPhone. Sistnevnte har en «Night Shift»-knapp, og aktiveres denne vil skjermen få en mer behagelig og varm fargetone. Benytt deg av dette kveldstid, så reduserer du sjansen for at hjernen lures til å tro at det er dag.Når det gjelder aktiviteter som krever mye fysisk, er det lurt å gjennomføre dette tidlig på dagen. Trening gir som kjent en følelse av overskudd og energi hos mange, og trener du om kvelden vil naturligvis kroppen våkne opp. Ellers gjelder det å unngå tunge måltider som pizza rett før du legger deg. Dersom du er sulten, kan du med fordel spise en lett salat eller suppe, noe som er lettere fordøyelig. Alkohol og nikotin kan også påvirke søvnkvaliteten, så unngå dette i timene før du skal sove.

Novartis ville lure staten med Lucentis

Medisingiganten Novartis er avslørt i å legge opp til å melke statens refusjonssystem ganske så saftig. Et tilbude som Ullevål universitetssykehus fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få.

Heldigvis var øyelegene hos Ullevål universitetssykehus opptatt av samfunnets beste og lot seg ikke rive med. Ullevål universitetssykehus tapte 4 millioner kroner på å ikke bli med på Novartis sitt lureopplegg.

Nøkkelen til Novartis opplegg sitt lureriet var å utnytte systemet som finansierer norske sykehus maksimalt. Denne finansieringen skjer i stor grad gjennom det såkalte DRG-systemet – en ordning der de ulike behandlingene har hver sin prislapp. Sykehuset rapporterer inn hva de har gjort, og staten betaler i tråd med prislisten.

Øyesykdommen våt AMD kan behandles med to forskjellige medikamanter, et billig og et dyrt. Det dyre produktet Lucentis ville utløse en utbetaling på kr 4723,- fra staten. Samme behandling med Avastin ville kun utløse kr 535,-.

Novartis la opp til å selge det dyre medikamentet Lucentis billig til Ullevål universitetssykehus mot at Ullevål universitetssykehus kun brukte Lucentis i behandlingen av våt AMD.  Staten ville få den store regningen på 23 millioner kroner ekstra hvert eneste år.

Vil ta norsk helseinnovasjon ut i verden

Et norsk offentlig-privat samarbeidsprosjekt tilbyr kliniske hologrammer i mixed reality til operasjonsstuer over hele verden.

HoloCare er det første innovasjonssenteret for mixed reality i verden. Det er et unikt offentlig-privat partnerskap, som fungerer som en felles ressurs for å bygge og dele kunnskap og løsninger for fremtidige helsetjenester ved hjelp av holografisk visualisering.

HoloCare vil tilby en skyplattform hvor klinikere og teknikere utvikler applikasjoner for holografisk visualisering av organer og andre kroppsdeler i mixed reality. Bak nyskapingen står Oslo Universitetssykehus og Sopra Steria, mens Microsoft leverer skyløsningen. Flere norske sykehus og organisasjoner er allerede partnere, blant andre Sunnaas, Ahus, Østfold og Norway HealthTech

– Jeg tar ikke for hardt i når jeg kaller dette en verdensnyhet. Ingen andre miljøer har kommet så langt som oss når det gjelder å bruke hologrammer i mixed reality til medisinsk behandling. Dette er en suksesshistorie som viser potensialet som ligger i samarbeid mellom offentlige og private aktører. Ingen av oss kunne skapt noe sånt alene, sier John Berland, innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

– Kan redde liv

Det er klinikere ved Oslo universitetssykehus og andre norske helseinstitusjoner som tar initiativ til utviklingen av de konkrete appene, mens Sopra Steria sammen med teknologer ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus står for utviklingsjobben. For tiden jobber klinikere og teknologer med å utvikle ni forskjellige applikasjoner i HoloCare, et antall Berland sier vil øke kraftig i tiden fremover. Noen av disse, blant annet barnehjerteapplikasjonen TruHeart, er allerede i bruk på norske operasjonsstuer.

– Her ligger det et potensiale for å redde liv. Vi tror at bruk av HoloCare til planlegging og gjennomføring av kirurgiske operasjoner kan føre til færre komplikasjoner. I tillegg vil denne typen tilnærming sannsynligvis gjøre at flere pasienter kan opereres, fordi kirurgene får et mye bedre innblikk i pasientens anatomi og tilstand, sier Ole Jakob Elle, leder for medisinsk kybernetikk og bildebehandling på Intervensjonssenteret.

Kirurgen får unik dybdefølelse

Han forklarer at mens kirurger hittil har brukt 3D-bilder på en flat 2D-skjerm, representerer HoloCare en helt ny virkelighet på operasjonsstuen. Løsningen bygger på Microsofts HoloLens-teknologi.

– Sammen med Sopra Steria og Microsoft har vi utviklet en helt ny måte å visualisere organer på. Dette gjør det betydelig enklere å drive opplæring samt å planlegge og gjennomføre inngrep. Kirurgene får en helt unik dybdefølelse når de bruker appene sammen med hologrambriller, sier Elle.

– Internasjonalisering og Demokratisering av helsetjenester

John Berland forteller at HoloCare nå blir tilgjengelig på Microsoft Azure. På den måten utnyttes skyplattformen globale distribusjonskapasiteten, slik at teknologien raskt kan tas i bruk over hele verden. Plattformen åpner dessuten for akademisk samarbeid med kliniske miljøer i andre land.

– Dette er en demokratisering av helsetjenester. Mange steder i verden har svært begrenset tilgang på helsespesialister, noe som gir deg lavere overlevelsessjanser dersom du blir syk. Med HoloCare kan et sykehus hvor som helst i verden sende inn bilder av et organ til en spesialist i for eksempel Oslo eller London, noe som øker sjansen for riktige diagnoser og korrekt behandling, sier han.

Avgjørende innovasjonsstøtte

HoloCare-prosjektet har mottatt innovasjonsstøtte fra Forskningsrådet, Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Både Elle og Berland gir ros til det norske virkemiddelapparat.

– Særlig støtten fra Helse Sør-Øst i en tidlig fase har vært helt avgjørende for at dette prosjektet kunne la seg gjennomføre. Takket være slike offensive innovasjonsstøtteordninger står vi nå klare til å ta norsk helseteknologi ut i verden, sier Berland.

Den formelle lanseringen av HoloCare skjer under HoloCare-konferansen 2019 i Oslo i morgen, torsdag 27. mars. Her får publikum også mulighet til å teste en rekke av de norskutviklede appene.

Blant foredragsholderne på konferansen finner vi foruten John Berland og Sopra Steria Norges administrerende direktør Kjell Rusti også digitaliseringsminister Nicolai Astrup, Intervensjonssenteret-leder Erik Fosse, Microsoft Norge-leder Kimberly Lein-Mathisen og kommunikasjonsleder Anita Moe Larsen fra Norway Health Tech.

Se video om HoloCare her.

Unisport lanserer et 100% miljøvennlig innfyllsmateriale for kunstgress

SALTEX BIOFILL™ er en del av det FIFA-godkjente kunstgressystemet Saltex Legacy™.

«Som en del av kunstgressystemet, er det nye innfyllsmaterialet laget av organiske materialer og er 100% kompostabelt. Innfyllet er sertifisert biologisk nedbrytbart og har flere “end of life”-alternativer, hvor av du blant annet kan resirkulere det. Vi har laget pilot-installasjoner i flere land og tilbakemeldingene fra brukere og spillere har vært positive. Omsider, kan vi si at vi har utviklet det mest miljøvennlige kunstgressystemet på markedet og vi klarer nesten ikke vente med å dele dette med omverden,” sier Anjo van der Wende, Unisport Business and Development Manager Artificial Turf.

“Vi tror på kontinuerlig utvikling, kvalitetskontroll og samarbeid med atleter, leverandører av råmaterialer og test-laboratiorier. I tillegg, har vi et resirkuleringsprogram for våre installerte baner, hvor vi kan maksimere resirkuleringen av alle kunstgressbanens komponenter,” fortsetter van der Wende.

Unisport har en lang historie med å skape nyskapende og miljøvennlige løsninger og fokuserer på ansvarlig utvikling av bærekraftige sports- og idrettsfasiliteter. Industrien er i stadig utvikling og Unisport skaper sammen med sine partnere løsninger av høyeste kvalitet, lengst holdtbarhet, økt miljøfokus og tilbyr de beste spillegenskapene for utøvere på alle nivåer.

Unisports visjon er å bygge et sunnere samfunn ved å oppmuntre til bevegelse. “Vi ønsker å tilby de beste forutsetninene for aktivitet og sport, og sammen med våre kunder skape et sunnere samfunn gjennom økt grad av bevegelse. Miljøet og folkets helse er ytterst viktig i vår daglige drift og en viktig del av alle våre forretningsområder. Vi utvikler kontinuerlig produkter og produksjonsmetoder som sikrer et grønnere miljø,” sier Petteri Laaksomo, CEO i Unisport.

Unisport har levert over tusen kunstgressbaner i de nordiske landene og er en av få FIFA-foretrukkede produsenter. Den første fullstore fotballbanen med Saltex BiofillTM i Norgeinstalleres for øyeblikket på Stampesletta i Lillehammer og står ferdig i Oktober 2018.

Eksperter sier: Kutt ut kjøtt og få bedre helse. For godt til å være sant?

Vegansk og plantebasert kosthold har blitt mer og mer populært i de siste årene. Flere og flere velger dette kostholdet ikke bare for etiske grunner, men også for de helsemessige.

Vi har tatt en nærmere titt på mulige fordeler ved å spise et vegansk kost.

Hva spiser egentlig veganere

De som spiser et mer tradisjonell norskt kosthold lurer kanskje på: Hva kan jeg spise når egg, kjøtt, sjømat og meieriprodukter ikke er tillatt?

Veganere baserer de fleste måltidene sine på frukt og grønnsaker, belgvekster, nøtter, fullkornsprodukter og stivelsesrike matvarer som ris, pasta og poteter. Belgfrukter som bønner, linser og soyaprodukter opptar ca en tredjedel av et vegansk kosthold, da disse er rike på vitaminer og proteiner. Der er derfor helt mulig å ha god trening og restitusjon mens man spiser vegansk, og få i seg nok proteiner.

Det er et par vitaminer og mineraler som er dog umulig å få gjennom et vegansk kosthold: vitamin B12 og kalsium. B12 kan tas som et kosttilskudd, mens kalsium kan du få i deg gjennom kalsiumberikede produkter.

Helsefordeler ved et vegansk kosthold

Mange studier har i de siste årene bevist at et mer plantebasert kosthold har flere helsefordeler. De som spiser mer vegansk halverer sine sjanser for å få hjerte- og karsykdommer. I tillegg, kan plantebasesrt kosthold forebygge og håndtere diabetes.

Generelt sett har mange studier også sett at folk som spiser mer vegansk også har en sunnere vekt enn de som spiser mer dyreprodukter. Et par andre studier har også linket plantebasert kosthold til mindre tilfeller av kreft. Hovedgrunnen er at rødt kjøtt har blitt påvist til å være en risikofaktor for ulike typer kreft.

Hvis du vil teste ut et vegansk kosthold, er det anbefalt å begynne smått. Start med en vegetarmiddag i uken og øk etter evne.

Håper det smaker!

slank make sno

Slik brenner du enkelt hverdagskalorier

Står det et par favner ved i innkjørselen som venter på at du svinger øksen? Eller gruer du deg allerede til å måke gatas lengste innkjørsel for snø i vinter? Fortvil ikke, det er nesten like effektivt som en treningsøkt.

Rundt omkring i norske hjem oser det av dårlig samvittighet over å ikke ha tid til å trene i hverdagene. Matlaging, foreldremøter, barnepass og TV-titting er alle oppgaver som prioriteres før treningssenteret. Du behøver likevel ikke å la det gå løs på samvittigheten  – mange av oppgavene i hjemmet kan også brukes som en erstatning for økten du gikk glipp av i styrkerommet eller løpeturen du aldri fikk tatt deg sammen til.

Selv om du i løpet av en times joggetur kvitter deg rundt 1000 kalorier er også noen av de mest alminnelige oppgavene i og rundt en bolig energikrevende.

Snømåking

Kanskje noe av det verste som finnes, i alle fall for dem som har lange og harde vintre. Her skal snøskuffen frem titt og ofte, og det er ikke sikkert det er like fristende å begi seg ut i snøværet og måke en alminnelig tirsdag etter at barnene er lagt og mørket har senket seg.

Trøst deg imidlertid med at en times snømåking forbrenner ikke mindre enn ca. 550 kalorier – og når det virkelig laver ned går timene bak snøskuffen hurtig.

Kilde: Unsplash

Hugge ved

I løpet av høsten er det mange av dem med peis som får levert ved. Og dersom den ene favnen (eller to) med bjørkeved også behøver en tur under øksen, kan du se frem til en heftig treningsøkt.

I tillegg til ømme armer, skuldre og overkropp for øvrig, kan du forvente å forbrenne samme antall kalorier som ved snømåking, ca 550 kalorier per time. Og har du en favn eller mer går det raskt noen timer.

Vaske vinduer

Dette er en oppgave ingen i hjemmet vil ha. Kanskje kan dette endre seg når du får vite at du forbrenner nesten 300 kalorier per time på å svinge svaberen over vinduene. Har du et alminnelig norsk hus, og tar både innvendig og utvendig side på samme dag, får du både skinnende rene vinduer og unnagjort det som tilsvarer en fin-fin treningsøkt.

Videospill

Har du personer i huset som bruker timer på Playstation-en, eller er du selv glad i å slappe av med å spille nettkasino, når dere også å forbrenner et par kalorier. Kun 80 kalorier i timen blir det til mens spilleautomatens hjul snurrer – det er bare litt mer enn hva du forbrenner i søvne. Flere nettkasinoer tilbyr bonuser og gratisspinn, men ingen er mer sjenerøs enn Leo Vegas gratis spinn. Aktivitetsnivået er likevel neppe høyt nok til at du kan erstatte treningsøkten med en besøk i et nettkasino.

Bilvask

Også far i huset kan slippe for turen til treningssenteret hvis han sørger for å vaske bilen grundig. Kanskje kan dere igjen få gatas reneste bil når du får vite at sammen med bilvasken forbrenner du over 400 kalorier i timen.

Kilde: Unsplash

OBS! Utregningene i eksemplene over har tatt utgangspunkt i en mann som er 188 cm høy og veier 90 kilo. Kaloriforbruk er individuelt og det er derfor ikke sikkert at du vil få de samme resultatene. Husk også at menn forbrenner mer enn kvinner.

Slik kan underholdning kan øke ferdighetene dine

Det finnes mange av de som sier at underholdning ikke er bra for deg, og at du bør finne på noe mer fornuftig med tiden din. Videospill spesielt, har hatt et mindre godt rykte opp gjennom årene, men er det virkelig så ille som mange eldre skal ha det til? La oss se på noen positive grunner til underholdning, og i hvilke tilfeller det faktisk kan være bra for deg.

Kan minske effekten av dysleksi

Enkelte undersøkelser peker på oppmerksomhetsproblemer som en nøkkelkomponent innen dysleksi. En studie har påvist at dyslektikere hadde forbedret leseforståelse etter intense, actionfylte spilløkter. Forskerne tror dette er fordi spillene er i konstant endring som krever et intens fokus av spilleren.

Forbedre synet ditt

I en studie der personer ble testet viste resultatene at 10 uker med spilling økte personenes evne til å skille ulike gråtoner. Det har også vært andre studier som har vist forbedring og tidvis normalisering av late øyne (amblyopi). Bare se for deg hvordan øynene jobber når du ser hjulene på en spilleautomat gå nedover skjermen på sider som og leter etter vinnende kombinasjoner – eller hvordan de stadig er på utkikk etter fiender i førstepersons skytespill.

Ulike gråtoner kan skilles lettere

Få nye venner 

Mange som spiller mye blir sett på som usosiale, men det er ofte langt fra virkeligheten. Økningen av flerspillerspill gjør at du kan møte spillere fra hele verden, være sosial, skrive, snakke og mestre nye utfordringer sammen. Dette kan bygge et langt og sterkt vennskap i mange år. Studier viser at omtrent 70 % av gamere spiller med venner minst i ny og ne.

Gir bedre kirurger

En studie viste at kirurger som spilte videospill i mer enn tre timer per uke gjorde 32 % færre feil enn kirurger som ikke spilte i det hele tatt. Selv om du mest sannsynlig heller vil at kirurgen leser seg opp på det siste innen medisinsk forskning, kan både pasienten og kirurgen dra nytte av gaming som hobby.

Kan trene opp lederegenskaper

Mange videospill bygger på samarbeid mellom spillerne. Dette gjelder blant annet i MMORPGs som World of Warcraft og EVE Online, men også i spill som CS:GO, Dota 2 og League of Legends. Ettersom du spiller mot og med ekte mennesker vil det å ta lederrollen i disse miljøene hjelpe deg med å trene opp dine lederegenskaper. 

Bli løsningsorientert og ta raskere avgjørelser

Fordi å ta raske avgjørelser og være løsningsorientert belønnes i mange spill kan videospill være med på å styrke disse egenskapene hos en person. I en studie der spillerne var opptatt av actionfylte spill som Counter-Strike: Global Offensive og League of Legends viste det seg at de reagerte 25 % hurtigere til spørsmål angående et bilde de ble vist sammenlignet med personer som ikke spilte.

Reduserer stress

Selv om det er enkelte spill som definitivt er med på å øke stressnivået hos individer – for eksempel etter gjentatte nederlag, kan det motsatte være mer riktig. En relativt stor studie fulgte en gruppe spillere over en periode på seks måneder der de blant annet målte pulsen til deltakerne regelmessig. Målingen viste at spillerne hadde en 50 % mindre adrenalinrespons sammenlignet med gjennomsnittet.

Kan redusere søtsug

.. og annet sug som snus og røyk. En studie fra et universitet viste at individer som løste et puslespill hadde 24 % mindre sug. Med andre ord kan spill som krever intens konsentrasjon for å mestres hjelpe å redusere søtsuget ditt. 

Uansett om underholdning har positive sider til seg betyr ikke det at det er bra for deg å spille døgnet rundt. Det å sitte hele dagen lang foran skjermen, i stedet for å få frisk luft, trene, oppleve nye ting og være med venner og familie er nok likevel ikke det optimale. Det handler om å ha balanse, men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi du bruker noen timer av fritiden din på for eksempel videospill.

Helsegevinst fra spilling – spill som hjernetrim og motivasjon

Når det skrives om spill i mediene, fokuseres det gjerne på de negative sidene. Vi har nok alle hørt påstanden om at dataspill gjør en mer voldelig – til tross for at det finnes veldig dårlig forskningsmessig belegg for utsagnet. Det samme har faktisk også blitt sagt om hver generasjon med nye medier, som for eksempel tegneserier på 50-tallet og pop- og rockemusikk på 80-tallet.

Sannheten er faktisk at spill har en rekke helsefordeler både barn og voksne kan nyte godt av, forutsatt at man følger samme regel som med andre aktiviteter: Alt med måte.

Kognitive evner

Dataspill gir økt romforståelse, forbedret reaksjonsevne og evne til å forstå abstrakte former, altså noen av de grunnleggende byggesteinene for menneskelig intelligens. I tillegg kan man også for eksempel trene øye-hånd-koordinasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner gjennom å spille dataspill.

Mange av de samme prinsippene og fordelene finner du også i kortspill og tradisjonelle kasinospill – som i dag også er tilgjengelig fra PC eller mobiltelefon. Men i motsetning til fysiske kasino gir enkelte tilbydere som VoodooDreams muligheten til å prøve forskjellige spill før man satser penger, som kan komme godt med for spillere som er usikre på hva som passer for dem.

Det forskes også stadig mer på muligheten for å bruke dataspill som et verktøy for å skape økt empati, for eksempel gjennom bruk av simulerings- og rollespill som lar spilleren sette seg inn i hvordan hverdagen er for en person i en minoritetsgruppe eller en person med et gitt handicap.

Spill som motivasjon

Farsotten Pokémon Go gjorde at mange fikk øynene opp for spill som treningsform. I dag finnes det en rekke spill og apper som bruker spillifisering (gamification) – altså, bruken av spillmekanismer og spillelementer i situasjoner som ikke er spillrelaterte – for økt motivasjon til dagligdagse gjøremål. 

Man kan gjøre joggeturen mer spennende ved å løpe fra zombier med Zombies, Run!, få økt motivasjon til å kjempe mot helseutfordringer med SuperBetter, få unnagjort husarbeid og andre gjøremål med Habitica, eller til og med være med på å løse mange av menneskehetens største utfordringer relatert til sykdom, miljø og sult.

Zombies, Run!

Sosial gevinst

Det lages stadig flere spill som er designet for å håndtere spesifikke fysiske og psykiske utfordringer, da spillene som er tilgjengelig fra større kommersielle aktører gjerne ikke umiddelbart passer et gitt behov, særlig ved bruk ved rehabilitering og andre formål innen helsesektoren. Likevel er det vanskelig å se bort ifra de positive virkningene utover det rent fysiske.

Særlig er den sosiale gevinsten man får fra spill viktig. Til tross for stereotypen om at dataspill er en antisosial aktivitet handler veldig mange spill om både samarbeid og konkurranse, enten man fysisk sitter i samme rom og spiller eller spiller over nettet. I tillegg er spill også et viktig samtaleemne, og det å spille samme spill skaper en tilhørighet, slik at den sosiale gevinsten også strekker seg utenfor selve spillopplevelsen.

For mennesker med fysiske eller psykiske helseproblemer nevnes også særlig mestringsfølelse som et viktig komponent, da spill gir klare målsetninger, som gjerne er både lettere å nå og bedre definert enn gjøremål i hverdagen.

Hvordan påvirker gjeld din helse?

De siste årene har det vært en voldsom vekst i forbruksgjelden til nordmenn og den generelle gjelden til norske husholdninger. Renten har vært lav og på mange måter så kan man si at det har vært en liten forbruksfest i Norge de siste 5 årene. Etter festen så kommer bakrusen og flere mener at at vi er veldig nærme en skikkelig «hang over» innen de neste 12-24 månedene. Hvis det skjer så vil renten gå opp og da kan man lure på hva som vil skje med oss som har sylta oss ned i gjeld og hvordan kan det påvirke helsen våres?

I følge forskning som ble offentliggjort av Purdue University så har gjeld en svært negativ effekt på den psykiske helsen din dersom din evne til å betale ned er lav. Forskningen er gjort på amerikanere med studiegjeld. Det er altså ikke hvor mye gjeld du har som avgjør om det påvirker din helse, det er om du har råd til å betale ned på den og leve samtidig. Det er forholdet mellom din formue, inntekt og gjeld som påvirker deg eventuelt negativt. Selvom studien ble gjort i USA så er det nok ikke så veldig stor forskjell på Norge og USA her. Studiegjeld i USA har en rente som ligner mer på forbrukslån  enn studielån i Norge.

Uansett hva slags lån du har så vil det påvirke deg negativt dersom du ikke har råd til å betjene gjelden eller det går ut over livskvaliteten din. Økonomisk stress kan føre til at man spiser usunt, ikke trener eller stresser seg syk. Det finnes veldig mange eksempler på mennesker som blir så stressa av inkassovarsler og krav at de pådrar seg alvorlige lidelser. Dette er gjerne mennesker med alvorlige gjeldsproblemer, hvor man kanskje har ignorert problemet en stund.

Med den gjeldsveksten vi har hatt i Norge så kan dette bli et problem for mange, men også for staten.
Derfor er det viktig å bruke samme disiplin som du bruker på andre ting i livet ditt på nettopp økonomi. Ikke la deg friste av impulsive handler som du må betale for senere og ikke utsett regninger. Dersom du allerede føler at gjelden påvirker deg negativt så bør du ta tak i problemene med en gang. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor og avtal en time med en gjeldsrådsgiver. Alle kommuner er pliktige til å tilby gjeldsrådgivning til sine innbyggere.

Er jeg homo?

SPØRSMÅL

Jeg er en gutt på 15 år. Jeg har en veldig god venn som jeg har kjent i mange år. Men etter jeg er blitt 13-14-15 år har jeg begynt og få seksuelle fantasier om ham.
Han er deilig og så har han den beste kroppen. Jeg har lyst til å klemme og kose med ham. Og når jeg onanerer tenker jeg ofte på ham. Han ser også noen ganger litt på kroppen min når vi bader sammen etter fotball har jeg lagt merke til, men jeg er usikker på om han virkelig har lyst på meg.

På den andre siden har jeg noen ganger lyst på jenter, og når onanerer kan jeg også like å se på et bilde av en pen jente.

Men han er den eneste gutten jeg har lyst på mens det er utrolig mange jenter jeg har lyst på. Selv om hvis jeg er på nettsider med homofil dating så ser jeg noen jeg syns er kjekke der også. Men jeg har bare ikke lyst til å hoppe ut i det hvis han ikke har lyst på meg.

SVAR
Kjære gutt på 15 år!

Takk for brevet ditt. I alderen din er det mange unge – både jenter og gutter – som som deg opplever at de har lyst på både det samme og motsatte kjønn, og derfor blir det forvirrede og man blir i tvil om man er hetero-, homo- eller biseksuell. Det er helt normalt. Det er også helt normalt at man plutselig føler seg tiltrukket av en god venn, og kan få lyst til å være sammen med ham, samtidig med at man også føler seg tiltrukket av jenter.

Når man er i puberteten utvikler man seg mye både kroppslig, seksuelt og følelsesmessig. Det er i de årene man utvikler seg fra barn til ung og på forskjellige måter prøver fram seg for å finne ut hvem man er, og hvem man vil være når man blir voksen. Man kan være i tvil om mange ting, f.eks. om hvordan man skal se ut, hvilke holdninger man har til forskjellige ting, hva man vil gjøre i fremtiden, samt hvordan man egentlig drømmer om at ens voksenliv skal være. Det er mange ting å forholde seg til, og det er helt normalt at man blir forvirret og i tvil om hvem man egentlige selv er, eller gjerne vil være.

Man begynner derfor å bli nysgjerrig og eksperimentere med forskjellige ting. Noen eksperimenterer med forskjellige klesstiler, frisyrer eller annet. Andre forsøker seg med å gå sammen med forskjellige grupper venner eller typer av mennesker osv. Det er også veldig mange som som deg, som er nysgjerrige på seksualiteten sin, og blir i tvil om de er hetero-, homo- eller biseksuelle. Jeg tenker derfor at det er for tidlig å kunne si om du er det ene eller det andre. Dermed ikke sagt at følelsene dine overfor vennen din ikke er «på ordentlig». Det er faktiske følelser og tiltrekning. Jeg tror bare at du er et sted i livet ditt hvor det kan være vanskelig å vite med sikkerhet om du er det ene eller det andre, eller begge. Jeg synes derfor at du skal vente med å hoppe ut av skapet som homoseksuell. Man kan godt være sammen med en av samme kjønn, uten å komme ut av skapet. Kanskje skal du bare tenke på det som et «eksperiment» for å prøve hva som føles riktig for deg. Noen mennesker er som sagt også biseksuelle, og kan ha kjærester av begge kjønn.

Noen ganger kan man også bli forvirret over de følelsene man har for vennene sine, og f.eks. føle seg tiltrukket av dem fordi man liker dem og synes de er søte, pene osv. Det er ikke unormalt at man er veldig glad i vennene sine, og har kjærlige følelser overfor dem. Spørsmålet er så om de kjærlige følelsene er basert på det gode vennskapet eller om de mer er basert på at man har lyst til å være kjærester, eller om det er seksuelle fantasier som tenner en? Det kan du kanskje tenke litt over … kanskje trenger du å avgjøre om det er det ene eller det andre, det kan jo også være alle ting på en gang – det kan også bli lettere hvis man tenker at slik er det bare nå for tiden …

Jeg kan vel forstå at det er veldig skuffende og sårende hvis du forteller vennen din at du har lyst til å være sammen med ham, og han ikke har de samme følelsene for deg. Det kunne kanskje være en idé at du prøver deg litt fram for å finne ut hvor han står, og hva han tenker og føler. Du kunne f.eks. si til ham at du synes han er veldig flott. Hvis du har mot til det, kan du kanskje også spørre ham om han noensinne har tenkt på hvordan det ville være å være sammen med en fyr. Jeg tenker at du med slike spørsmål kan finne ut noe mer om hva han tenker og føler uten at du direkte spørre ham om han har lyst til å være sammen med deg.

Meslinger – trenger ikke pass for å reise!

Meslinger er regnet som en av de farligste barnesykdommene, og selv om det finnes store vaksinasjonsprogrammer verden over, er det fortsatt svært mange barn som dør av meslinger, og det er enda flere som får livslange skader på grunn av sykdommen. I 2019 har det allerede vært mer enn 112 000 tilfeller av meslinger på verdensbasis, og dette er faktisk en økning på 300 % sammenlignet med 2018. Det faktiske tallet av smittede er antakelig langt høyere, for mange tilfeller av meslinger blir ikke rapportert, rett og slett fordi mange ikke oppsøker lege eller mangler tilgang til et fungerende helsevesen. Etter mange år med nedgang, øker også dødstallene for sykdommen.

Flokkimmunitet

For å stanse sykdommen, må minst 95 % av befolkningen være vaksinert eller immune. Da vil det bli svært vanskelig for sykdommen å finne en vert, og dette bidrar også til at uvaksinerte mennesker beskyttes mot smitte. Dette kalles flokkimmunitet.

I noen land er immuniteten lav fordi folk mangler tilgang til vaksine, og selv om 85 % av barna i verden får den første dosen med vaksine, er dekningstallet bare 67 % for den andre dosen. Og det trengs to doser for å gi fullverdig beskyttelse mot sykdommen. Tilgjengeligheten til vaksine gjorde at meslinger nesten ble utryddet i Europa og USA, men nå har dette snudd og sykdommen har igjen blitt et problem. De senere årene har det vært store meslingutbrudd i flere europeiske land, og antallet smittede øker.

Nye smittetilfeller også i Norge

I 2018 ble tolv nordmenn smittet av meslinger. I 2019 ble det registrert tretten tilfeller av meslinger i Norge i løpet av de fem første månedene av året. Dermed kan tallet for hele året bli langt høyere enn for 2018. Mange tror at de bare kan bli smittet i utlandet, men seks av de som har fått sykdommen i Norge i 2019 har faktisk blitt smittet i Norge, av andre som har hatt sykdommen. Og selv om meslinger er en barnesykdom, rammer den folk i alle aldre. De som har blitt rammet i 2019 er i alder fra 0 til 49 år. Meslinger rammer uvaksinerte personer som ikke har hatt sykdommen tidligere, og dette er forklaringen på at også voksne kan bli syke.

Risikoen for smitte under reise

Selv om smitterisikoen er lav her i Norge, er nordmenn ofte på reise, blant annet til land der meslinger er relativt vanlig. Da kan både barn og voksne bli smittet der. En smittet person kan deretter smitte 10-20 andre uvaksinerte, og det kan oppstå epidemier i den delen av befolkningen som mangler beskyttelse mot sykdommen.

Dette betyr at man i dag kan risikere å bli smittet med meslinger nesten hvor som helst, enten det er på legekontoret, på et fly eller på andre steder hvor mange mennesker møtes for underholdning. Et nylig eksempel er fra Las Vegas, USA, hvor en meselsinfisert internasjonal kasino besøkende kan ha forurenset en stor gruppe uvitende besøkende fra hele verden. Som meslinger er svært smittsom, er det presserende å raskt identifisere de individer som kan ha blitt utsatt og vaksinere dem før de blir syke. Dette kan ikke være lett på steder der mange av de besøkende kan ha vært turister som i dette tilfellet i et Las Vegas Casino.

Dette eksemplet er nå brukt som en ny fordel ved å spille kasino online i stedet for å reise til Las Vegas, men uten å gå så langt er det økt risiko for å bli utsatt for disse typer av infeksjoner i dag når vi enkelt kan fly over hele verden. Meslinger trenger ikke noen pass for å reise mellom land og som vi kan reise for et morgenmøte i utlandet og være hjemme igjen om kvelden, blir det vanskeligere å raskt identifisere og informere de som er i fare for å være syk.

Vaksinemotstand

I Norge og Europa inngår vaksine mot meslinger i barnevaksinasjonsprogrammet, så i teorien burde alle friske barn få vaksine. Men i mange europeiske land har vaksinasjonsgraden faktisk gått ned de senere årene. Den største årsaken til at meslinger igjen blitt et problem i den vestlige verden, er at enkelte foreldre ikke ønsker å vaksinere barna sine. Dette er ikke bare et problem for de uvaksinerte barna. Når vaksinasjonsgraden blir for lav, vil det også øke smitterisikoen for andre. Det er mange som ikke kan ta vaksine mot meslinger, enten fordi de er for unge, eller fordi de har andre sykdommer. Disse er avhengig av såkalt flokkimmunitet for å unngå sykdommen.

Noen vaksinemotstandere tror at vaksinen er farligere enn sykdommen, men det stemmer ikke. Meslinger er spesielt farlig for spedbarn og ungdommer. I tillegg til at selve sykdommen er farlig, vil rundt 10 % av de smittede få sekundærinfeksjoner, og noen av disse kan føre til varige skader. Den farligste sekundærinfeksjonen er hjernebetennelse, som rammer rundt en av 1000 smittede. Mange av barna som får hjernebetennelse får varige hjerneskader av sykdommen. Rundt en fjerdedel av alle som får meslinger må legges inn på sykehus. Dødstallene for sykdommen er langt høyere i fattige land enn i rike land, men selv her i Norge kan sykdommen føre til farlige komplikasjoner!

Økt fokus på ansvar og bærekraftighet – for miljø og egen helse

Økologisk produksjon, etiske arbeidsforhold, miljøvennlig transport, bærekraftighet, dyrevern, sosialt ansvar. Det blir stadig flere som i større grad er opptatt av å ta ansvar både for vår egen helse, våre medmennesker og får miljøet. Derfor er det også stadig flere som krever mer av bedrifter enn at de bare leverer en vare eller en tjeneste. Hvordan varen eller tjenesten leveres vektlegges også, og mange krever i tillegg at bedriftene tar ansvar på etiske områder – selv områder som ikke direkte påvirkes av produksjonen deres.

På det helt grunnleggende nivået er det økt bevissthet rundt egen helse. Det er et økende fokus på sunnhet, og selv om mat er det man gjerne tenker på først og fremst, så er det å lage maten selv fra grunnen av kun begynnelsen. Det stilles større krav til hvilket fôr dyrene i kjøttproduksjonen får, til bruk av gjødsel, insektsmiddel og medisiner. 

Men fokuset på sunnhet påvirker også folks valg av produkter og tjenester på andre områder, som man ikke skulle tro var helserelatert ved første blikk. Et eksempel er mikroplast. Dette er ørsmå plastpartikler som slippes fra plastprodukter og ender opp i sjø og vann, og som deretter bygger seg opp i kroppen gjennom det vi drikker og spiser. En av kildene til mikroplast er kosmetikkprodukter som bruker små plastkuler for å oppnå en gitt konsistens, for eksempel for å gi en skrubbende effekt. Disse har gjerne vært brukt for å erstatte dyrere råvarer fra naturlige kilder, men stadig flere forbrukere velger heller å betale mer, både av hensyn til miljøet og egen helse. 

En annen kilde er klær av kunstfiber. Kunstfiber vil avgi små mengder mikroplast i vask, som er en av mange grunner til at flere og flere foretrekker naturfiber. Men for våkne forbrukere holder det selvsagt ikke å kun bytte fra polyester til bomull. Råvarene må også produseres på en miljøvennlig måte, og det settes også større krav til etiske arbeidsforhold for både bøndene som leverer råvarene og arbeiderne som lager klærne. Derfor har mange klesprodusenter også større åpenhet og gir mer informasjon om sin produksjon, rett og slett fordi det gjør det lettere for oss som forbrukere å velge akkurat dem.

Kilde: Pexels

Innen casinobransjen stilles det stadig større krav til at tilbyderne tar ansvar, og i tillegg til at nettcasinoene selv i de fleste tilfeller tilbyr lett tilgjengelig informasjon om hva de kan tilby av ansvarlig spilling, så finnes det også egne nettsider, oppdatert med nye casino, som gjør det lettere å finne frem til et casino som passer med informasjon om for eksempel spillegrenser og sikkerhet. Som med andre nettjenester rettes det også et stadig større fokus på hvorvidt serverne som brukes er miljøvennlige.

Selv reisebransjen, som gjerne ikke er det første man tenker på for hverken helse eller miljø, merker et økende press for å tilby bærekraftighet og sunnere alternativ. Reduserte utslipp fra transporten er viktig for mange, og i tillegg er det også flere som ønsker hoteller som tilbyr økologisk, kortreist og/eller vegetariansk kost, og at det brukes mindre plast.

Mange bønder med slitasjeskader

Et flertall blant norske bønder har symptomer på skader i knær, hofter, rygg og skuldre, viser en ny undersøkelse. Mange sliter også med eksem og hudallergi.

I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 56 prosent av bøndene at de kjenner symptomer på typiske slitasjeskader.

– Andelen som bekrefter at de har slike plager, er betenkelig høy. Svarene illustrerer at bondeyrket er fysisk krevende, og at det ikke alltid er så lett å unngå belastningene som følger av tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

En fjerdepart av bøndene svarer også ja på spørsmål om de har opplevd plager med eksem, allergi eller andre hudproblemer i løpet av de siste fem årene.

– Eksponering for kjemikalier og kraftige vaskemidler er nok en viktig forklaring. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på det enkelte gårdsbruk er viktig for å bedre situasjonen, slik at bevisstheten øker og hudplagene reduseres, sier Wiig Syvertsen.

Lange arbeidsperioder


Hyppig forekomst av slitasjeskader i landbruket har sammenheng med arbeidsrytmen i bondeyrket, mener Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Den daglige timeinnsatsen er høyere enn i de fleste andre yrker, og bøndene har som regel heller ikke fri i helgene. Arbeidsperiodene med gjentakende bevegelser og belastninger blir svært lange, og det vil etter hvert merkes på kroppen, sier Arnes.

NLR holder årlig en rekke kurs og foredrag om helse, miljø og sikkerhet i landbruket, og har 38 HMS-rådgivere som besøker gårdsbruk over hele landet.

– I fjor arrangerte vi 74 slike kurs, og gjennomførte over 2000 gårdsbesøk. I tillegg holdt vi innlegg om bøndenes HMS-utfordringer på 135 møter med om lag 5400 deltakere, så disse temaene blir godt belyst. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt forebyggende innsats hos den enkelte bonde.

Fornøyd med egen helse


Til tross for den høye andelen som sliter med plager og skader, vurderer bøndene generelt sett sin egen helse som god.

På en skala fra én til fem, der én betyr svært dårlig og fem betyr svært god, krysser 29 prosent av for fem.

46 prosent gir egen helse en firer, mens 19 prosent plasserer seg midt på skalaen. Bare seks prosent synes helsa er såpass dårlig at de gir den karakteren én eller to.

– Det er flott at det store flertallet opplever å ha god helse. Samtidig er det viktig at bøndene er bevisste på at de har et fysisk belastende yrke, og tar grep når skader og slitasje melder seg. Dermed reduserer de også risikoen for mer alvorlig og langvarig sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.

Vitaminer og antioksidanter – Fakta

  • Vannløselige vitaminer blir lettere ødelagt ved tilberedning av mat, enn de fettløselige.
  • Vannløselige vitaminer er vitamin C og vitamin B-gruppen. De blir ikke lagret i kroppen, og må tilføres daglig.
  • Vitamin C finnes i en del frukt, bær og grønnsaker. Vitaminet er viktig for bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, for at sår og benbrudd skal heles, det er viktig for kroppens signalstoff og bidrar til opptak av jern.
  • Vitamin B er en betegnelse på flere beslektede vitaminer som har hver sin spesielle funksjon i kroppen. Gruppen er viktige for å frigjøre energi fra de energigivende næringsstoffene, for nerveimpulsene, for å produsere visse hormoner, for å danne røde blodceller, for at enzymer skal fungere optimalt, og for å kopiere arvestoffene ved celledeling. Mange av de finnes i de fleste matvarer, men vegetarianere risikerer å få mangel av B12 som kun finnes i animalske produkter.
  • Fettløselige vitaminer er vitamin A, D, E og K, de lagres i leveren og fettvevet over lengre tid. Vitamin A og K opptas i kroppen fra grønnsaker og andre matvarer.
  • Karoten, som finnes i grønnsaker med sterke farger, omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A finnes også i andre matvarer. Vitaminet er viktig for å opprettholde et normalt godt syn, for å vokse normalt og for normal beindannelse, for å vedlikeholde hud og slimhinner, for å ha motstandskraft mot infeksjoner og for å danne hormoner.
  • Vitamin K finnes i mange matvarer, grønne grønnsaker og lever er de viktigste kildene. Bakterier i tarmen kan også lage vitaminet. Vitaminet er nødvendig for å starte koaguleringsprosessen i blodet, og kroppen er avhengig av vitaminet for å kunne stanse blødninger raskt.
  • Antioksidanter beskytter kroppen mot stoffer som angriper eller oksiderer kroppens celler, organer og vevsvæsker. Frukt, grønnsaker og andre vegetabilske matvarer inneholder flere tusen ulike typer antioksidanter. Forskning tyder på at antioksidanter kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.