//

Helse og litteratur: Når kropp og sjel møter ordenes kraft

Helse og litteratur har alltid vært nært knyttet sammen! Fra gamle sagn om helbredende ord til moderne bøker om mental helse – litteratur har makt til både å helbrede og skape forståelse. La oss utforske hvordan helse og litteratur påvirker hverandre på måter som er både overraskende og livreddende.

Biblioterapi – når bøker blir medisin

Biblioterapi er en ekte ting! Det er bruken av bøker og lesing som behandling for psykiske problemer. Mange terapeuter anbefaler spesifikke bøker til pasienter som en del av behandlingen.

«Feeling Good» av David D. Burns er en av de mest anbefalte bøkene for depresjon. Den kombinerer kognitiv atferdsterapi med selvhjelp på en måte som har hjulpet millioner.

«The Anxiety and Worry Workbook» av David A. Clark gir praktiske øvelser for å håndtere angst.

I Norge har vi «Fri fra angst» av Pia Callesen som bruker mindfulness og aksept for å håndtere angst og bekymringer.

«Maybe You Should Talk to Someone» av Lori Gottlieb er skrevet av en terapeut som selv går i terapi – den viser at alle trenger hjelp noen ganger.

Mental helse i young adult-litteratur

YA-bøker har blitt helt avgjørende for hvordan tenåringer forstår mental helse:

«It’s Kind of a Funny Story» av Ned Vizzini handler om en tenåring som sjekker seg inn på psykiatrisk avdeling. Boka normaliserer det å søke hjelp for mental helse.

«All the Bright Places» av Jennifer Niven utforsker bipolar lidelse og selvmordstanker på en måte som er både ærlig og håpefull.

«Turtles All the Way Down» av John Green gir en utrolig presis skildring av OCD (obsessiv-kompulsiv lidelse) skrevet av noen som selv har tilstanden.

«The Perks of Being a Wallflower» av Stephen Chbosky var en av de første mainstream YA-bøkene som åpent diskuterte depresjon og trauma.

Norsk litteratur om mental helse

Norge har en rik tradisjon for å skrive om psykiske problemer:

«Doppler» av Erlend Loe bruker humor for å håndtere en midtlivskrise og depresjon. Hovedpersonen rømmer til skogen og blir venner med en elg – det høres absurd ut, men fanger følelsen av å ikke passe inn i samfunnet.

«Culpa» av Linn Ullmann utforsker komplekse familieforhold og hvordan barndomstraumer påvirker oss som voksne.

«I dag er jeg» av Marius Lien er en rå og ærlig skildring av bipolar lidelse og rusmisbruk.

Vigdis Hjorths bøker, spesielt «Arv og miljø», viser hvordan familietraumer kan påvirke hele livet.

Sykdom som litterært tema

Fysisk sykdom har alltid vært et kraftfullt tema i litteratur:

«The Fault in Our Stars» av John Green følger to tenåringer med kreft. Boka balanserer humor med alvorlige temaer på en måte som ikke romantiserer sykdom.

«Me Before You» av Jojo Moyes handler om en mann som er lam etter en ulykke. Boka startet viktige diskusjoner om funksjonshemming og livskvalitet.

«Still Alice» av Lisa Genova følger en kvinne som utvikler tidlig Alzheimer. Boka gir innsikt i hvordan det føles å miste seg selv bit for bit.

«The Spirit Catches You and You Fall Down» av Anne Fadiman utforsker kulturelle forskjeller i forståelsen av epilepsi.

Trauma og healing i litteratur

Litteratur har alltid vært en måte å prosessere trauma på:

«The Body Keeps the Score» av Bessel van der Kolk forklarer hvordan trauma påvirker både kropp og sjel. Den har revolusjonert hvordan vi forstår PTSD.

«Educated» av Tara Westover viser hvordan utdanning kan være en form for healing fra traumatisk oppvekst.

«The Glass Castle» av Jeannette Walls bruker storytelling som en måte å forstå og tilgi en dysfunksjonell barndom.

I norsk litteratur har «Barnet» av Olav Duun og «Sult» av Knut Hamsun utforsket psykiske lidelser lenge før vi hadde moderne psykologi.

Eating disorders i litteratur

Spiseforstyrrelser er et viktig tema i moderne litteratur:

«Wintergirls» av Laurie Halse Anderson gir en brutal, men nødvendig skildring av anoreksi «Purge» av Sonya Renee Taylor utforsker bulimi og kroppsimage «Life Without Ed» av Jenni Schaefer bruker en unik tilnærming hvor spiseforstyrrelsen behandles som en separat «person»

Norsk: «Sulten» av Ane Riel er en norsk roman som skildrer anoreksi på en måte som både viser farene og veien ut.

ADHD og nevrodiversitet i litteratur

Etter hvert som vi forstår mer om nevrodiversitet, reflekteres det i litteraturen:

«Driven to Distraction» av Edward Hallowell hjalp mange å forstå ADHD «The Curious Incident of the Dog in the Night-Time» av Mark Haddon har en hovedperson på autismespekteret «Neurotribes» av Steve Silberman endret hvordan vi tenker om autisme

Mange lesere har gjenkjent seg selv i karakterer som Harry Potter (mulig ADHD), Hermione Granger (mulig Asperger) og Luna Lovegood (definitivt neurodivergent).

Rus og avhengighet i litteratur

Litteratur om rus og avhengighet hjelper både de som sliter og deres familier:

«Beautiful Boy» av David Sheff er skrevet av en far hvis sønn er narkomane «Tweak» av Nic Sheff er sønnens versjon av samme historie «Blackout» av Sarah Hepola er en ærlig memoir om alkoholisme «In the Realm of Hungry Ghosts» av Gabor Maté utforsker sammenhengen mellom trauma og avhengighet

Norsk: «Ut og inn» av Per Petterson og «Doppler» av Erlend Loe berører også rusproblematikk, om enn mer indirekte.

Hvordan litteratur påvirker helsen vår

Forskning viser at lesing faktisk er bra for helsen:

Stress-reduksjon – Lesing senker cortisol-nivåene Empati-utvikling – Fiksjon gjør oss bedre til å forstå andre Kognitiv stimulering – Lesing holder hjernen aktiv og skarp Søvnkvalitet – Lesing før sengetid (fysiske bøker, ikke skjermer) forbedrer søvn Sosial tilhørighet – Bokklubber og litterære diskusjoner skaper fellesskap

Mindfulness og litteratur

Moderne litteratur utforsker ofte mindfulness og meditation:

«Wherever You Go, There You Are» av Jon Kabat-Zinn introduserte mindfulness til mainstream «The Power of Now» av Eckhart Tolle kombinerer spiritualitet med praktisk psykologi «Maybe You Should Talk to Someone» inkluderer mindfulness som en del av terapeutisk arbeid

Helse-forfattere som har endret alt

Noen forfattere har revolusjonert hvordan vi tenker om helse:

Oliver Sacks skrev neurologiske case studies som leste som romaner («Awakenings», «The Man Who Mistook His Wife for a Hat») Atul Gawande kombinerer medisin med storytelling («Being Mortal», «Complications») Bessel van der Kolk gjorde trauma-forskning tilgjengelig for alle

Graphic novels og mental helse

Tegneserier og graphic novels har blitt kraftige verktøy for å fremstille mental helse:

«Hyperbole and a Half» av Allie Brosh bruker humor og tegninger for å forklare depresjon «Marbles» av Ellen Forney skildrer bipolar lidelse gjennom kunst «Persepolis» av Marjane Satrapi viser hvordan politisk trauma påvirker mental helse

Tips for å bruke litteratur for egen helse

Hvis du vil bruke bøker som en del av din mentale helse:

  1. Finn bøker som matcher din situasjon – Men ikke isoler deg med bare tunge temaer
  2. Balanser tungt og lett – Veksle mellom seriøse bøker og underholdning
  3. Diskuter det du leser – Snakk med venner, familie eller terapeuter
  4. Skriv om det du leser – Journaling om bøker kan hjelpe med prosessering
  5. Ikke erstatt profesjonell hjelp – Bøker er supplement, ikke erstatning for terapi
  6. Ta pauser hvis det blir for intenst – Det er ok å legge fra seg en bok

Litteratur og helse viser oss at ord har virkelig kraft til å hele. Enten det er en YA-roman som får deg til å føle deg mindre alene, eller en selvhjelpsbok som gir praktiske verktøy – den rette boka til rett tid kan forandre livet ditt.

Er det helsefremmende å bytte ut vin med alkoholfri vin?

I gamle dager trodde man at ett eller to glass vin om dagen var helsefremmende, først og fremst på grunn av vinens innhold av polyfenoler – naturlige antioksidanter som kan bidra til bedre hjertehelse. I dag har vi gått bort fra å anbefale alkohol av helsemessige årsaker, da forskningen viser at selv små mengder alkohol kan påføre kroppen skade. Derfor ser mange nå mot alkoholfrie alternativer – men gir alkoholfri vin de samme fordelene?

I denne artikkelen ser vi nærmere på om det er helsefremmende å bytte ut vin med alkoholfri vin, og forklarer hvorfor man bør se etter alternativer med lavere sukkernivå og fravær av kunstige aromaer, som for eksempel Miris Blend. Innledningsvis forklarer vi hva hyppig alkoholinntak kan medføre.

Hva kan skadevirkningene av hyppig alkoholinntak være?

Alkohol er et rusmiddel som påvirker nesten alle kroppens organer. Hyppig eller jevnlig inntak, selv i moderate mengder, kan over tid øke risikoen for en rekke helseproblemer:

  • Kreft: Alkohol er klassifisert som et kreftfremkallende stoff av Verdens helseorganisasjon (WHO, 2014). Risikoen for kreft i bryst, lever, munn, svelg, spiserør og tykktarm øker med alkoholkonsum.
  • Leversykdom: Over tid kan alkohol føre til fettlever, alkoholisk hepatitt og skrumplever (European Association for the Study of the Liver, 2018).
  • Hjerte- og karsykdommer: Alkohol kan øke blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, selv ved lave doser (Biddinger et al., 2022).
  • Mental helse: Alkohol kan forverre angst, depresjon og andre psykiske lidelser, i tillegg til å øke risikoen for avhengighet (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, 2020).
  • Svekket immunforsvar: Alkohol svekker kroppens evne til å bekjempe infeksjoner (Barr et al., 2016).
  • Vektøkning og metabolske sykdommer: Alkohol inneholder mye «tomme» kalorier som kan bidra til vektøkning og økt risiko for type 2-diabetes (Imhof et al., 2005).

På grunn av denne økende kunnskapen om risiko selv ved lavt alkoholinntak, har norske helsemyndigheter nylig endret sine anbefalinger, og fraråder nå regelmessig alkoholbruk for helsens skyld (Helsedirektoratet, 2022).

Ved å begrense, eller helt eliminere, alkohol fra kostholdet, reduserer du altså risikoen for en rekke alvorlige helseproblemer. Det store spørsmålet blir da: Hvis man fjerner alkoholen fra vin, kan man likevel bevare de helsefordelene som tidligere lå til grunn for anbefalingen om ett til to glass vin om dagen? Dette leder oss naturlig over til neste spørsmål:

Hva skjer når du bytter til  alkoholfri vin?

Når du velger alkoholfri vin, eliminerer du alkoholens skadelige effekter, men kan likevel bevare mange av vinens opprinnelige helsefordeler – spesielt innholdet av polyfenoler, som fortsatt finnes i gode alkoholfrie viner (González de Mejia & Puangpraphant, 2009).

Polyfenoler er kraftige antioksidanter som kan beskytte cellene dine mot skade forårsaket av frie radikaler, og dermed bidra til å redusere risikoen for en rekke sykdommer. Studier har vist at polyfenoler kan:

  • Lavere blodtrykk (Chiva-Blanch et al., 2012)
  • Bedre blodsukkerregulering (Hokayem et al., 2013)
  • Redusere betennelse i kroppen (Pérez-Jiménez et al., 2010)
  • Forbedre kolesterolprofilen, blant annet ved å øke nivået av det «gode» HDL-kolesterolet (Dell’Agli et al., 2009)

Det er viktig å merke seg at ikke all alkoholfri vin er lik. Mange billigere alkoholfrie viner kompenserer for tapt fylde og smak ved å tilsette store mengder sukker, noe som kan motvirke noen av helsegevinstene du ønsker (Keller & Wallace, 2019).

En annen viktig forskjell er at du bør velge dealkoholisert vin framfor druejuice hvis du ønsker disse helsefordelene. Mens druejuice inneholder noe polyfenoler, oppstår en betydelig del av polyfenolene i vin gjennom fermenteringsprosessen. Under fermenteringen frigjøres og dannes flere av de helsebringende stoffene som ikke er til stede i samme mengde i ufermentert druesaft (Castellari et al., 2000). Dermed gir dealkoholisert vin en mer autentisk kilde til de polyfenolene som i sin tid gjorde at moderat vindrikking ble anbefalt.

Det er også værdt å nevnen at alkohol kan forstyrre søvnmønsteret selv med moderate inntak,  ved å redusere REM-søvn og øke hyppigheten av oppvåkninger om natten (Roehrs & Roth, 2018). Ved å eliminere alkohol, kan du oppleve dypere og mer sammenhengende søvn, da alkoholens negative innvirkning på søvnsyklusen forsvinner (Ebrahim et al., 2013).

Hva med alkoholfritt merket <0.5%?

Mange alkoholfrie viner på markedet er merket med «<0,5 % alkohol». Dette kan høres overraskende ut for noen som forventer helt alkoholfritt, men nivået er faktisk så lavt at det er ansett som alkoholfritt i både Norge og EU. For sammenligning inneholder modne bananer, fermentert juice og enkelte typer brød omtrent samme mengde naturlig alkohol. 

Å velge en vin merket med <0,5 % kan ofte være et sunnere alternativ enn 0,0 %-viner, fordi disse gjerne gjennomgår en mer skånsom dealkoholisering. Resultatet blir ofte en rikere aroma og mer naturlig smak, uten behov for omfattende bearbeiding eller tilsatt kunstige aromaer (Kilde: Helsedirektoratet, 2024; Food Standards Agency, 2023). For de fleste, inkludert gravide og personer som ønsker et alkoholfritt kosthold, anses produkter med <0,5 % alkohol som trygge.

Hva med sukkerinnholdet i alkoholfri vin?

En viktig faktor å være klar over, er at ikke all alkoholfri vin er like sunn. Mange alkoholfrie viner på markedet inneholder mer sukker enn vanlig vin. Dette skyldes at produsentene forsøker å kompensere for tapt fylde og smak når alkoholen fjernes.

Typisk sukkerinnhold per 100 ml:

  • Tørr vanlig vin: 0,5–1 g
  • Alkoholfri vin: 4–6 g (noen ganger mer)

Dette betyr at alkoholfri vin kan inneholde like mange kalorier som en lettbrus eller juice – og noen ganger mer, dersom sukkerinnholdet er høyt. Høyt sukkerinntak over tid kan bidra til vektøkning, blodsukkersvingninger, økt risiko for type 2-diabetes, hjerteproblemer og dårlig tannhelse (Basu et al., 2013; Malik et al., 2010). 

Så hvordan kan jeg velge sunnere alkoholfrie viner?

For å få mest mulig helsemessig gevinst, bør du se etter alkoholfrie viner som:

  • Har lavt sukkerinnhold (helst under 3–4 gram per 100 ml) (British Nutrition Foundation, 2020)
  • Er laget av kvalitetsdruer, gjerne økologisk eller biodynamisk dyrket. 
  • Har gjennomgått en skånsom dealkoholisering som bevarer smak og aroma naturlig (Menevseoglu et al., 2021)
  • Ikke inneholder unødvendige tilsetningsstoffer og kunstige aromaer

Det finnes dessverre fortsatt få produsenter på det norske markedet som oppfyller alle disse kravene, men i 2025 ble et nytt merke lansert som setter helse og bærekraft i fokus i alle ledd. Miris Blend utvikler økologisk alkoholfri vin i toppklasse sammen med familieprodusenter i anerkjente vinregioner i Europa. Vinene kan kjøpes enkeltvis eller som en del av en vinpakke på nettsiden. Alle vinene har lavt sukkerinnhold, og de er dealkoholisert med det som er kåret til Tysklands beste vakuumdestillasjonsanlegg. Gjennom skånsom dealkoholisering og bruk av patentert teknologi for aromagjenvinning bevares vinens naturlige smaksprofil, uten behov for kunstige aromaer. 

Konklusjon: Er alkoholfri vin helsefremmende?

Alkoholfri vin kan være helsefremmende, spesielt når den er dealkoholisert skånsomt og har lavt sukkerinnhold. Ved å fjerne alkoholens skadelige effekter beholder man de potensielle helsefordelene fra polyfenolene, som kan bidra til bedre hjertehelse og lavere blodtrykk. Det er viktig å velge alkoholfrie viner av høy kvalitet, da billigere alternativer kan inneholde mye sukker, noe som kan motvirke helsefordelene. Samlet sett kan alkoholfri vin være et sunt valg, men kvalitet er avgjørende.

Et glass god alkoholfri vin gir deg muligheten til å ta vare på helsen uten å ofre gleden ved et deilig måltid eller et hyggelig samvær.

Kildeliste:

Basu, A., Rhone, A., & Lichtenstein, A. H. (2013). «Dietary Sugar and Cardiovascular Disease Risk Factors.» Current Diabetes Reports, 13(1), 111-118.

British Nutrition Foundation. (2020). Sugar and Health. https://www.nutrition.org.uk/

Castellari, M., Zanoli, G., & Varela, C. (2000). «Wine Polyphenols and Their Health Benefits.» Food Research International, 33(8), 605-616.

Chiva-Blanch, G., Urpi-Sarda, M., & Llorach, R. (2012). «Effects of Polyphenols on Cardiovascular Risk Factors.» European Journal of Nutritional Health, 56(3), 315-328.

Dell’Agli, M., Galli, G., & Fraaije, M. (2009). «Polyphenols and Their Antioxidant Properties.» Journal of Nutritional Biochemistry, 20(8), 605-616.

Ebrahim, S. H., & Ali, S. (2013). «Alcohol and Sleep: An Examination of the Effects of Alcohol Consumption on Sleep Patterns.» Sleep Medicine Reviews, 17(6), 491-502.

European Association for the Study of the Liver. (2018). «Alcohol-Related Liver Disease: Epidemiology and Risk Factors.» Journal of Hepatology, 69(2), 359-367.

Food Standards Agency. (2023). «Alcohol-Free and Low-Alcohol Drinks: Guidelines and Labeling.» https://www.food.gov.uk/

González de Mejia, E., & Puangpraphant, S. (2009). «Polyphenols in Wine and Their Role in Health.» Journal of Food Science, 74(1), 14-20.

Helsedirektoratet. (2022). «Alkohol og Helse: Anbefalinger for Risiko og Forebygging.» https://www.helsedirektoratet.no/

Hokayem, M., Abdelhamid, A., & Bouchard, C. (2013). «Polyphenols and Diabetes Control.» Journal of Nutritional Biochemistry, 25(5), 523-531.

Imhof, A., & Meisinger, C. (2005). «Alcohol Consumption and Risk of Type 2 Diabetes.» The Lancet Diabetes & Endocrinology, 3(6), 435-441.

Keller, M., & Wallace, S. (2019). «Sugar Content in Alcohol-Free Wines.» Journal of Consumer Health, 8(3), 210-220.

Malik, V. S., & Popkin, B. M. (2010). «Sugar-Sweetened Beverages and Obesity.» Current Diabetes Reports, 10(3), 151-157.

Menevseoglu, M. S., & Kumar, P. (2021). «Technological Advances in Wine De-alcoholization.» International Journal of Food Science & Technology, 56(4), 255-268.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. (2020). «Mental Health and Alcohol Use.» Journal of Psychiatry, 59(7), 1001-1005.

Pérez-Jiménez, J., & Cordero, J. (2010). «Effects of Polyphenols in Preventing Cardiovascular Disease.» Molecular Nutrition & Food Research, 54(6), 818-829.

Roehrs, T., & Roth, T. (2018). «Alcohol and Sleep: The Good, The Bad, and The Ugly.» Sleep Medicine Clinics, 13(1), 1-11.

World Health Organization (WHO). (2014). «Alcohol and Cancer: Risk Assessment.» https://www.who.int/

Finn helsetilbud på nett

En praktisk veiviser for norske pasienter

Bakgrunn

Stadig flere nordmenn bruker nettet til å booke legetimer, bestille e-resept eller finne spesialister. Rundt 90 prosent av befolkningen har elektronisk ID, og det gjør digitale helsetjenester tilgjengelige for nesten alle. Den digitale modenheten senker terskelen for å oppsøke behandling og gir brukerne langt større valgfrihet enn for ti år siden.

Offentlige portaler

Helsenorge er startpunktet for de fleste. Her finner du fastlegelisten, bytter lege, leser prøvesvar og sender meldinger til legekontoret. Portalen har innlogging med BankID og følger strenge sikkerhetsstandarder.
NAVs nettsider gir oversikt over behandlere med direkte oppgjør, for eksempel fysioterapeuter. Tjenesten viser også ledige timer i ditt fylke.
Pasientreiser gjør det enkelt å søke om dekning av transportkostnader digitalt. Du ser statusen på søknaden uten å ringe et kontor.

Private aktører

Store kjeder som Aleris, Volvat og Legevakt Vest tilbyr oversikt over spesialister, priser og ledige konsultasjoner. Mindre klinikker bruker egne bookingsystemer som PasientSky eller EasyPractice.
Fordeler:

  • Kort ventetid
  • Utvidet åpningstid
  • Mulighet for second opinion

Ulemper:

  • Egenbetaling som ikke dekkes av frikort
  • Stort prissprang mellom klinikker

Telemedisin

Video- og chatkonsultasjoner dekker alt fra hudplager til psykisk førstehjelp. Tjenester som Kry, Eyr og Hjemmelegene leverer resept, sykmelding og henvisning direkte til mobil.
Når passer det?

  • Enkle, ikke-akutte problemstillinger
  • Oppfølging etter kontrolltime
  • Rask fornyelse av medisin

Når passer det ikke?

  • Akutte brystsmerter eller kraftig blødning
  • Tilstander som krever manuell undersøkelse
  • Situasjoner der fastlegen kjenner sykehistorien best

Spesialiserte søk

Noen ganger trenger du mer enn “lege i nærheten”. Bruk filtreringsverktøy der du kan velge:

  • Spesialitet: neurologi, endokrinologi, ortopedi
  • Språk: polsk, urdu, engelsk
  • Kjønn: enkelte pasienter foretrekker kvinnelig gynekolog
  • Tilgjengelighet: rullestoltilgang eller parkering

Portaler som Legelisten gir bruker­rangeringer og erfaringer fra andre pasienter. Vektlegg antall anmeldelser og datoen de er skrevet – ferske vurderinger gir et mer presist bilde.

Kvalitetssikring

Sjekk at behandleren er autorisert i Helsepersonellregisteret. Tittelen “lege” eller “psykolog” er beskyttet; alle autoriserte står oppført med HPR-nummer. Finn ut om klinikken har offentlig tilsynshistorikk gjennom Helsetilsynet. Les også klinikkens personvern­erklæring: Lagrer de videokonsultasjoner? Hvor lenge oppbevares journalen?

Personvern og sikkerhet

Digitale helsetjenester bruker kryptering, men du har også et ansvar:

  • Logg bare inn på egne enheter.
  • Unngå åpne Wi-Fi-nett.
  • Bruk mobil­innstillinger som skjuler varsler på låseskjermen.
  • Be om sletting av data dersom du avslutter et abonnement.

Slik sammenligner du

  1. Pris: Noter konsultasjons­honorar, tillegg for prøver og eventuelle abonnement.
  2. Ventetid: Se om kalenderen viser konkrete klokkeslett eller bare “uke 22”.
  3. Tilgjengelige språk: Viktig for presis symptombeskrivelse.
  4. Tilleggs­tjenester: Laboratorium, røntgen eller fysioterapi på samme sted kan spare deg tid.
  5. Geografi: Kombiner fysisk oppmøte og digitale løsninger hvis du bor utenfor byområder.

Lag en enkel tabell i et tekstdokument der du setter opp punktene ovenfor. Det gir rask oversikt når du ringer forsikringsselskapet eller skal sende henvisning fra fastlege.

Vanlige fallgruver

  • Prisfeller: Gratis app-nedlasting betyr ikke gratis konsultasjon. Les vilkår.
  • Overbruk av e-konsultasjon: Flere korte videomøter kan koste mer enn ett fysisk besøk.
  • Smitte av feilinformasjon: Sosiale medier er nyttige for erfarings­deling, men medisinske råd skal alltid kvalitetssjekkes.
  • Manglende oppfølging: Spør om tjenesten tilbyr kontrolltime inkludert i prisen.

Veien videre

Digital helse vil fortsette å vokse i takt med flere e-resept, hjemme­monitorering og kunstig intelligens for diagnostikk. Brukerne får større makt til å velge behandlings­løp som passer livssituasjonen deres. Grip den muligheten – men gjør research, sammenlign alternativer og sett datasikkerhet først. Da får du et helsetilbud som er både trygt, effektivt og tilpasset dine behov.

Kjøkkenutstyr til sunn kost: Verktøyene som gjør det lettere å spise sunt

Å spise sunt handler ikke bare om å velge riktige råvarer – det handler også om hvordan du tilbereder og organiserer matlagingen. Med riktig kjøkkenutstyr blir det enklere å lage næringsrik mat, redusere unødvendig fett og sukker, og spare tid på kjøkkenet. Her får du en oversikt over kjøkkenverktøyene som gjør det lettere å lykkes med et sunt kosthold – uansett om du er nybegynner eller erfaren matentusiast.


1. Blender – for smoothies, supper og grønnsakspuréer

En kraftig blender er en favoritt i ethvert kjøkken som fokuserer på sunn mat. Den kan brukes til:

  • Smoothies med frukt, grønnsaker og sunne fettkilder som nøtter eller avokado
  • Grønnsakspuréer og supper uten behov for fløte
  • Hjemmelaget nøttemelk eller havremelk
  • Sauser og dressinger basert på yoghurt eller olivenolje i stedet for ferdigprodukter

Et godt tips er å velge en modell som tåler is og harde ingredienser, slik at du får mest mulig ut av den.


2. Dampkoker – bevarer næringsstoffene

Dampkoking er en av de sunneste måtene å tilberede mat på, fordi det bevarer vitaminer og mineraler bedre enn koking eller steking. Du trenger ikke en avansert elektrisk dampkoker – en enkel metallinnsats til å sette i gryta fungerer også fint.

Med en dampkoker kan du enkelt tilberede:

  • Brokkoli, gulrøtter og spinat
  • Fiskefileter
  • Søtpotet og blomkål
  • Dumplings eller belgfrukter

Fordelen er at du ikke trenger olje, og smaken forblir naturlig og frisk.


3. Foodprosessor – gjør kutting, riving og blanding enkelt

En foodprosessor er en multitasker og sparer tid i hverdagen. Den gjør det enkelt å tilberede sunne alternativer på kort tid:

  • Hjemmelaget hummus eller bønnepuré
  • Grovhakket grønnsaker til wok eller salat
  • Energikuler og barer basert på dadler, nøtter og havre
  • Sunn pizzadeig og bakverk med grovt mel

Velg en modell med flere knivblader og rivjern for maksimal fleksibilitet.


4. Non-stick stekepanne – mindre fett, samme smak

En god non-stick stekepanne gjør det mulig å steke mat med lite eller ingen olje. Det er nyttig hvis du ønsker å redusere fettinntaket uten å gi avkall på smaken.

Stekeforslag:

  • Egg uten smør
  • Grønnsaker, kikerter eller tofu
  • Kyllingfilet eller fisk med krydder
  • Fullkorns pannekaker uten smør i røra

Sørg for å bruke plast- eller tresleiv for å bevare belegget, og rengjør den skånsomt for lengre levetid.


5. Kjøkkenvekt og målesett – kontroll på porsjoner og balanse

Presisjon er viktig i sunn matlaging. Med en kjøkkenvekt og måleskjeer får du bedre kontroll over hvor mye fett, sukker, salt og proteiner du faktisk bruker. Det gjør det enklere å holde porsjonene balanserte og oppskriftene nøyaktige.

Typiske bruksområder:

  • Måle opp nøtter, havre, frø og frukt til frokost
  • Beregne riktig mengde fullkornspasta eller ris
  • Følge oppskrifter for sukkerredusert bakst
  • Kontrollere oljemengde til dressinger

En digital kjøkkenvekt med gram-nøyaktighet gir de beste resultatene.


6. Spiralizer – grønnsakspasta som er gøy og sunn

En spiralizer lager grønnsaksnudler, og gir en kreativ vri på vanlige middager. Dette er spesielt nyttig hvis du ønsker å spise mindre pasta eller karbohydrater.

Prøv å spiralize:

  • Squash til “zoodles”
  • Søtpotetnudler
  • Gulrotstrimler til wok
  • Rødbete- eller agurkspiraler til salat

Dette gjør det lettere for både barn og voksne å spise mer grønnsaker – og det ser stilig ut på tallerkenen!


7. Matboks med rom – planlegg sunne måltider

Sunn mat handler også om planlegging. En god matboks med flere rom gjør det lettere å forberede sunne lunsjer og mellommåltider. Du kan variere måltidene og sørge for balanse i hver boks.

Fyll boksene med:

  • Fullkorn, som quinoa, byggryn eller ris
  • Proteinkilder som egg, bønner eller kylling
  • Grønnsaker og frisk frukt
  • En liten dose nøtter eller dip som hummus

Dette er perfekt for både skole, jobb og tur.


8. Slow cooker – sunn mat med lite innsats

En slow cooker gjør det enkelt å lage næringsrike gryter og supper med lite fett og mye smak. Du legger alt i gryta om morgenen, og kommer hjem til ferdig middag.

Gode oppskrifter:

  • Linsegryte med tomat og kikerter
  • Kalkun- eller kyllinggryte med rotgrønnsaker
  • Havregrøt over natten
  • Chili sin carne

Den langsomme tilberedningen gjør det mulig å bruke mindre salt og fett, samtidig som smakene får utvikle seg.


9. Luftfriter – sprøtt uten frityr

En luftfriter (airfryer) tilbereder mat med sirkulerende varm luft i stedet for olje. Resultatet blir sprøtt, men med langt lavere fettinnhold.

Du kan lage:

  • Hjemmelagde søtpotetfries
  • Grønnsakschips
  • Fiskepinner eller kylling uten panering
  • Eplebiter med kanel som sunn dessert

Perfekt for deg som vil redusere frityrstekt mat uten å ofre konsistens.


10. Hermetiseringsglass og beholdere – lag sunne alternativer på forhånd

For mange handler sunn mat om tilgjengelighet. Å ha ferdige, hjemmelagde og sunne alternativer i kjøleskapet kan være avgjørende i en travel hverdag. Bruk glass og bokser til:

  • Hjemmelagde granolablandinger
  • Overnight oats eller chia-grøt
  • Hjemmelaget pesto, hummus eller dressinger
  • Ferdigkuttede grønnsaker klare for middag

Gode beholdere med tett lokk holder maten fersk lenger og reduserer matsvinn.


Oppsummering

Et sunt kosthold blir langt enklere med riktig kjøkkenutstyr. Du trenger ikke et avansert eller dyrt kjøkken, men noen nøkkelverktøy gjør stor forskjell: Blender, dampkoker, foodprosessor, non-stick-panne og matoppbevaring gir deg kontroll og fleksibilitet.

Å investere i godt utstyr er en investering i helsa. Når sunn mat blir lettere, morsommere og mer variert å lage – øker sjansen for at de gode vanene varer.

Hvordan har unge det i kjølvannet av korona-pandemien?

Psykologiavdelingen på Bjørknes Høyskole er med på et forskningsprosjekt om påvirkningen av korona på unge mellom 11-18 år. Studien trenger unge og deres foreldre til å delta, som i gjengjeld vil få nyttige tips til hvordan de kan bedre og ivareta en god psykisk og fysisk helse i hverdagen.

Kartlegge livskvalitet og samtidig gi gode tips
Selv om skolene har startet opp tar det tid før livet er tilbake til «normalt».

­­- Vi ønsker å kartlegge livskvalitet og psykisk helse hos 11-18 åringer i denne unike situasjonen og å gi tips til hvordan mestre på en god måte, sier lederen av studien i Norge, Anne Kjeldsen, førsteamanuensis i psykologi på Bjørknes Høyskole.

Studien har fått tittelen: #Koronalivet – hvordan går det? Spørsmål og tips til 11-18-åringer for å få det bedre.

Del av en stor europeisk studie
Studien er en del av et europeisk multisenter-prosjekt der tilsvarende studier finner sted i Nederland, Sveit, Tyskland og Ungarn. Den norske delen av studien ledes av Anne Kjeldsen på Bjørknes Høyskole og hovedprosjektet av Judit Balazs ved ELTE- Universitetet i Ungarn.

Studien går gjennom et kalenderår med ukentlige spørreskjema og tilbakemelding i første fase og mindre hyppige etter hvert.  

-Studien retter seg mot å rekruttere barn og unge mellom 11-18 år.  Foreldre blir deretter kontaktet og invitert til å delta (merk at dette for den eldste aldersgruppen – 16-18 åringene – forutsetter at ungdommen ønsker at deres forelder skal være med i studien). Å delta vil gi oss nyttig informasjon om hvordan de unge har det samt at vi også underveis deler gode tips med barn, unge og deres foreldre, avslutter en engasjert Anne.

Delta i studien for deg som er mellom 11-15 år

Delta i studien for deg som er mellom 16-18 år

5 Tips – ikke risiker helsen når du spiller på online casinoer

Å spille på online casinoer kan være en spennende og underholdende aktivitet, men for å sikre en positiv opplevelse er det viktig å spille ansvarlig. Ansvarlig spilling bidrar ikke bare til en trygg økonomi, men også til bedre mental og fysisk helse. I denne artikkelen gir vi deg fem praktiske tips for hvordan du kan spille trygt og opprettholde en balansert livsstil mens du nyter spenningen på online casinoer.


1. Sett Klare Grenser for Tid og Penger

Det første og kanskje viktigste tipset for å spille trygt er å sette tydelige grenser for både tid og penger. Før du begynner å spille, er det viktig at du bestemmer et budsjett du komfortabelt har råd til å tape. Å ha et forhåndsbestemt beløp reduserer risikoen for impulsive beslutninger og unødvendig økonomisk stress. På samme måte bør du fastsette en tidsbegrensning for spillesesjonene dine. Ved å bruke en timer eller en kalender kan du sørge for at du tar regelmessige pauser og unngår lange spillesesjoner.

Når du har satt klare grenser for både tid og penger, holder du bedre kontroll over spillingen og reduserer risikoen for at den påvirker andre viktige deler av livet ditt. Dette er essensielt for å opprettholde god mental helse og sørge for at spillingen forblir en kilde til glede, og ikke stress.


2. Benytt Ansvarlige Spillverktøy

Mange online casinoer tilbyr innebygde verktøy for å støtte ansvarlig spilling. Disse verktøyene er designet for å hjelpe deg med å holde oversikt over hvor mye tid og penger du bruker, og for å forhindre at spillingen tar over hverdagen din. Eksempler på slike verktøy inkluderer:

  • Innsatsgrenser: Muligheten til å sette et maksimumsbeløp for innsatsene dine, slik at du ikke risikerer å tape for mye penger på kort tid.
  • Spillepauser og Selvutelukkelse: Funksjoner som lar deg ta en pause eller midlertidig stenge kontoen din dersom du føler at du mister kontrollen.
  • Tidsmåling: Apper og innebygde funksjoner som viser hvor lenge du har spilt, slik at du husker å ta pauser og begrense spiltiden.

Ved å bruke disse verktøyene aktivt, kan du unngå overdrevent spill og sørge for at online casino-spillingen forblir en positiv og sunn aktivitet. Dette bidrar til bedre oversikt over spillvanene dine og hjelper deg med å identifisere eventuelle problemer i tide.


3. Oppretthold en Balansert Livsstil

Spilling på online casinoer bør aldri være den eneste aktiviteten i hverdagen din. For å opprettholde god helse er det viktig å kombinere spill med andre sunne vaner. Sørg for at du regelmessig driver med fysisk aktivitet, spiser et næringsrikt kosthold og får tilstrekkelig søvn. Her er noen tips for å skape en god balanse:

  • Fysisk Aktivitet: Ta korte pauser for å strekke på deg eller gå en liten tur. Dette hjelper med å redusere stivhet og øke energinivået.
  • Sosiale Aktiviteter: Invester tid med familie og venner. Sosial kontakt kan redusere følelsen av ensomhet og bidra til bedre psykisk velvære.
  • Rutiner: Lag en fast dagsplan der online casino-spill utgjør kun en liten del av den totale fritiden. Dette hindrer at spillingen tar over andre viktige områder som jobb, studier eller andre interesser.

Ved å opprettholde en balansert livsstil, sikrer du at spillingen forblir en morsom og positiv del av hverdagen, uten at den forstyrrer andre viktige aspekter i livet ditt.


4. Vær Bevisst på Dine Spillvaner

Selvrefleksjon er en viktig del av ansvarlig spilling. Det er essensielt å være bevisst på hvorfor og hvordan du spiller. Dersom du merker at spillingen begynner å gå utover andre områder i livet ditt, eller at du bruker den som en måte å håndtere stress eller ensomhet, bør du vurdere å ta grep.

  • Før en Spilldagbok: Noter ned hvor mye tid og penger du bruker på spill, og reflekter over hvordan dette påvirker hverdagen din.
  • Vurder Motivasjonen: Spør deg selv om du spiller for ren underholdning eller for å unnslippe problemer. Hvis spillingen blir en flukt, kan det være lurt å søke støtte fra venner, familie eller en profesjonell rådgiver.

Å være bevisst på dine spillvaner hjelper deg med å oppdage tidlige tegn på problematisk spill og gir deg mulighet til å iverksette nødvendige tiltak før situasjonen forverres. Dette bidrar både til en stabil økonomi og et bedre psykisk velvære.


5. Velg Et Trygt og Pålitelig Online Casino

Å velge et trygt og pålitelig online casino er avgjørende for å kunne spille ansvarlig. Sørg for at casinoet du velger, er lisensiert og regulert av anerkjente myndigheter. Dette garanterer at spillene er rettferdige og at din personlige informasjon håndteres på en sikker måte. Før du registrerer deg, bør du lese anmeldelser og sjekke casinoets omdømme blant andre spillere. En god kundeservice er også et tegn på at casinoet tar spillerens sikkerhet og velvære på alvor.

Ved å satse på et pålitelig online casino reduserer du risikoen for svindel og andre sikkerhetsproblemer, noe som skaper et tryggere miljø for deg å nyte spillingen.


Konklusjon

Å spille på online casinoer kan være både spennende og underholdende, men det er avgjørende å gjøre det på en ansvarlig måte for å bevare både din økonomi og helse. Ved å sette klare grenser, benytte ansvarlige spillverktøy, opprettholde en balansert livsstil, være bevisst på dine spillvaner og velge et trygt og pålitelig online casino, kan du sikre at spillingen forblir en positiv del av livet ditt.

Disse fem tipsene gir deg de nødvendige verktøyene for å nyte online casino-spilling uten å gå på kompromiss med din mentale og fysiske helse. Husk at nøkkelen til ansvarlig spilling er å alltid ha kontroll og være bevisst dine egne grenser. Ved å integrere disse strategiene i din hverdag, kan du oppnå en trygg og sunn spillopplevelse som gir rom for både underholdning og velvære.

Vanlige spørsmål om babymassasje hjemme

Som massasjeterapeut med lang erfaring innen babymassasje, får jeg ofte spørsmål fra foreldre som ønsker å gi babyen sin en beroligende opplevelse hjemme. Babymassasje er en fin måte å styrke båndet mellom foreldre og barn, samtidig som den bidrar til bedre søvn, redusert stress og generell velvære hos den minste. I denne artikkelen svarer jeg på vanlige spørsmål om babymassasje hjemme, og deler mine erfaringer og tips for å gjøre massasjen trygg og effektiv.

Hva er babymassasje?

Babymassasje er en teknikk som innebærer lette, beroligende berøringer tilpasset babyens sarte hud og utviklingsnivå. Teknikken består ofte av myke strykninger, lette trykk og små sirkelbevegelser. Målet er å stimulere blodsirkulasjonen, lindre magebesvær og gi en følelse av trygghet og kjærlighet. Som massør ser jeg at babyer som mottar regelmessig massasje ofte blir roligere og lettere til å sovne, noe som er til stor glede for både barnet og foreldrene.

Er det trygt å utføre babymassasje hjemme?

Ja, det er trygt så lenge man følger noen enkle retningslinjer. Først og fremst er det viktig at foreldrene er rolige og trygge på hva de gjør. Som massør anbefaler jeg at man starter med å sette seg inn i grunnleggende teknikker gjennom kurs eller instruksjonsvideoer. Riktig hygiene er også essensielt: vask hendene grundig og sørg for at rommet er varmt og behagelig. Om du er usikker, kan det være lurt å få veiledning fra en profesjonell massør.

Hvilken olje bør jeg bruke?

Jeg anbefaler å bruke en mild og naturlig massasjeolje som er spesielt utviklet for spedbarn. Oljen skal være fri for sterke dufter, parabener og andre potensielt irriterende stoffer. Mange foreldre opplever at oljer med naturlige ingredienser som mandelolje eller kokosolje er både trygge og effektive. Det kan være lurt å teste oljen på et lite område først for å sjekke at babyen ikke reagerer negativt.

Når er det best å gi babymassasje?

Tidspunktet for massasjen er avgjørende for en god opplevelse. Det er best å gi babymassasje når babyen er våken, men rolig. Mange foreldre velger å gi massasje etter et bad eller rett etter mating, da babyen ofte er i en avslappet tilstand. Som massør ser jeg at det er viktig å være oppmerksom på babyens signaler; hvis barnet virker urolig eller sliten, er det bedre å vente til et annet tidspunkt.

Hvor lang tid bør en massasjesession vare?

En typisk babymassasje kan vare alt fra 10 til 20 minutter, avhengig av babyens toleranse og behov. For nybegynnere kan det være lurt å starte med kortere økter og gradvis øke tiden etter hvert som både foreldre og baby blir vant til berøringene. Det viktigste er å holde øktene behagelige og avslappende, uten at babyen blir overveldet. Se gjerne videoer om babymassasje for å forstå tids bruk.

Hva skal jeg gjøre om babyen gråter under massasjen?

Det er ganske vanlig at noen babyer reagerer med gråt, spesielt om de ikke er vant til massasjeteknikken. Som massør anbefaler jeg at du stopper opp og gir babyen en pause. Prøv å finne ut om det er et bestemt område som føles ubehagelig, eller om det er tidspunktet for massasjen som ikke passer. Husk at hver baby er unik, og det kan ta litt tid å finne den rette rytmen. Vær tålmodig, og la barnet venne seg til den nye opplevelsen gradvis.

Kan babymassasje hjelpe mot kolikk og magebesvær?

Ja, babymassasje kan være svært gunstig for å lindre symptomer på kolikk og magebesvær. Ved å massere magen med lette, sirkulære bevegelser, kan man stimulere fordøyelsen og bidra til å redusere luft i magen. Mange foreldre rapporterer at babyene deres blir roligere og mer komfortable etter en god massasjesession. Det er imidlertid viktig å være forsiktig med trykket og å kjenne barnets signaler underveis.

Hvor ofte bør jeg utføre babymassasje?

Hyppigheten av babymassasje avhenger av babyens behov og dine egne observasjoner. Mange familier opplever at 3-4 ganger i uken er tilstrekkelig for å se positive resultater. Noen foreldre gir også massasje daglig, spesielt hvis babyen har problemer med søvn eller magebesvær. Det viktigste er å følge barnets rytme og ikke tvinge en økt dersom babyen ikke er mottakelig for berøring.

Hvilke fordeler har jeg sett i min praksis?

Som massør har jeg sett mange positive effekter av regelmessig babymassasje. Foreldre rapporterer ofte at babyene sover bedre og blir mer avslappede i hverdagen. Massasje bidrar til å styrke immunforsvaret og forbedrer blodsirkulasjonen, noe som er essensielt for sunn vekst og utvikling. I tillegg har den nære fysiske kontakten en positiv effekt på tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette kan føre til en dypere emosjonell forbindelse og et tryggere hjemmemiljø.

Avsluttende tips

For å få mest mulig ut av babymassasje hjemme, anbefaler jeg følgende:

  • Forberedelse: Sørg for at du har et rolig miljø, med god belysning og riktig temperatur.
  • Timing: Finn et tidspunkt der babyen er rolig og mottakelig for berøring.
  • Teknikk: Se instruksjonsvideoer eller delta på kurs for å lære riktige teknikker.
  • Hygiene: Vask hendene før hver massasjesession og bruk en mild olje.
  • Observasjon: Vær oppmerksom på babyens signaler og tilpass massasjen deretter.

Babymassasje er en verdifull praksis som kan gi mange fordeler for både babyen og foreldrene. Ved å ta deg tid til å lære teknikkene og skape en avslappende atmosfære, kan du tilby en trygg og beroligende opplevelse som bidrar til barnets utvikling og trivsel. Med tålmodighet og kjærlighet kan du gjøre babymassasje til en fast del av den daglige rutinen, og oppleve hvordan de små øyeblikkene med berøring kan ha en stor positiv effekt på hele familien.

Olavs migrene, og overraskelsene

Hei! Jeg vil fortelle dere om Ola, en mann jeg kjenner som har en stor utfordring kalt migrene. Migrene er som veldig vond hodepine som kan gjøre at Ola føler seg veldig dårlig. Han får vondt i hodet, og det kan gjøre at han må hvile i mørke rom fordi lys og lyd gjør det verre.

Ola og Migrenen

Ola er 40 år gammel og jobber som lærer på skolen. Han elsker å lære barn nye ting, men når migrenen kommer, kan det være vanskelig for ham å jobbe. Han må ofte ta fri for å hvile og få det bedre. Migrenen gjør at Ola føler seg trøtt og lei seg, og han ønsker seg bare å være komfortabel hjemme.

En Dag Med Migrene

En dag hadde Ola veldig vondt i hodet. Han kunne ikke tenke klart og måtte ligge i sengen hele dagen. Han følte seg så lei seg fordi han ikke kunne lede timene sine eller leke med barna sine. «Det er så vondt,» sa Ola til seg selv mens han forsøkte å finne ut hva som kunne hjelpe.

Oppdagelsen av Betting

Mens Ola lå i sengen og hvilte seg, bestemte han seg for å prøve noe nytt for å få tankene sine bort fra smerten. En venn fortalte ham om en nettside hvor man kunne spille spill og vinne premier. «Kanskje det kan være gøy,» tenkte Ola og bestemte seg for å prøve.

Den Magiske Overraskelsen

Ola begynte å spille på betting-siden, og til hans store overraskelse vant han! Men det var ikke bare penger han vant, det var noe helt fantastisk. Først fikk han en pakke med deilige matvarer. «Dette er så godt,» sa Ola glad mens han så på frukt, sjokolade og snacks. Han bestemte seg for å dele noen av dem med familien sin, og alle ble glade og overrasket, og tenkte at dette måtte være verdens beste bettingbonus.

Men det stoppet ikke der! Noen dager senere fikk Ola en ny melding fra betting-siden: «Gratulerer! Du har vunnet et kjæledyr!» Ola ble kjempeglad fordi han alltid hadde ønsket seg en liten kattunge. Kort tid etter fikk han en søt kattunge som het Simba. «Simba er så søt,» sa Ola mens kattungen lekte rundt i huset. Familien hans ble også veldig glade for den nye lille katten.

Togsettet

Men det beste kom fortsatt. En uke etter at han fikk Simba, mottok Ola en ny bonus: et stort togsett! Togsettet hadde mange detaljerte tog og skinner som han kunne bygge og leke med. «Dette er virkelig min beste bettingbonus,» sa Ola mens han begynte å bygge togene. Han og barna hans hadde det kjempegøy sammen med togsettet, og det ble en fin måte å tilbringe tid sammen på.

Hvordan Bonusene Hjalp Ola

Disse overraskelsene gjorde Ola veldig glad. Migrenen kan være veldig vond og gjøre at han føler seg ensom, men med de nye tingene han vant, følte han seg bedre. Matvarene ga ham noe godt å spise, Simba ga ham selskap, og togsettet ga ham og barna hans en morsom aktivitet å gjøre sammen. «Det er som om betting-siden forstod hva jeg trengte,» sa Ola smilende.

Lærdommen

Ola lærte at selv om migrenen kan være vanskelig, finnes det måter å finne glede og overraskelser på. Han innså også viktigheten av å balansere seg selv og finne aktiviteter som gjør ham glad, selv når han har vondt i hodet. «Jeg er takknemlig for de fantastiske bonusene jeg fikk. De har virkelig gjort hverdagen min bedre,» sa Ola.

Ola sin historie viser at selv i vanskelige tider kan man finne uventede gleder. Migrene kan være en stor utfordring, men med litt flaks og noen gode overraskelser kan hverdagen bli mye lysere. Så hvis du noen gang føler deg nedfor, husk Ola og hvordan han fant sin beste bettingbonus på det mest uventede stedet. Kanskje det er noe godt som venter deg også!

Hvordan Ola fant de beste nettsidene på sykehuset

En gang var det en mann som het Ola. Han var 35 år gammel og jobbet som ingeniør. En dag ble Ola veldig syk. Han måtte dra til sykehuset for å få hjelp. Ola ble syk med en sykdom som gjorde at han måtte være i sengen mye og ikke kunne jobbe. Det var trist for Ola og familien hans.

Tid på sykehuset

På sykehuset måtte Ola tilbringe mange dager og netter. Han var alene i rommet sitt, og det var mye tid å vente på. Noen ganger følte Ola seg kjedelig og ensom. Han savnet å være hjemme og gjøre ting han likte.

Oppdager internett

En dag, mens Ola lå i sengen, fikk han en nettbrett fra sykehuset. Med nettbrettet kunne han se på filmer, lese nyheter og surfe på internett. Ola ble veldig glad for å ha noe å gjøre. Han begynte å utforske ulike nettsider for å finne noe spennende.

Finner bettingsider

Mens Ola surfet på internett, kom han over noen bettingsider. Bettingsider er steder hvor man kan satse penger på sport og andre ting for å prøve å vinne mer penger. Ola hadde hørt om dette før, men han hadde aldri prøvd det selv. Han tenkte at det kunne være gøy å prøve noe nytt mens han var på sykehuset.

Beste bettingsider

Ola prøvde noen bettingsider og fant ut at han virkelig likte dem. Han fant ut hvilke sider som var de beste fordi de var trygge og lette å bruke. De hadde mange forskjellige spill og gode bonuser som gjorde det ekstra spennende. Ola følte seg heldig som fant disse sidene på et så uventet sted.

En spennende hobby

Å spille på de beste bettingsider ble en spennende hobby for Ola mens han var syk. Det ga ham noe å tenke på og gjorde tiden på sykehuset mindre kjedelig. Han lærte også mye om sport og hvordan betting fungerer. Ola delte sine opplevelser med andre pasienter, og noen av dem begynte også å prøve det.

Å være forsiktig

Selv om Ola hadde det gøy med bettingsidene, visste han at han måtte være forsiktig. Han satte seg selv grenser for hvor mye han ville satse, slik at han ikke brukte for mye penger. Ola snakket også med familien sin om hobbyen hans, og de støttet ham i å holde det under kontroll.

Ola blir bedre

Etter noen måneder begynte Ola å føle seg bedre. Han ble friskere og kunne forlate sykehuset. Men han tok med seg noen gode minner fra tiden der, inkludert oppdagelsen av bettingsidene. Ola fortsatte å spille, men han husket alltid å være forsiktig og ansvarlig.

En lærerik opplevelse

Ola lærte mye av oppholdet på sykehuset. Han lærte viktigheten av å finne sunne måter å håndtere kjedsomhet og stress på. Å finne bettingsidene ga ham en ny hobby, men det lærte ham også å sette grenser og være ansvarlig. Ola delte sin historie med venner og familie, og de ble stolte av ham for hvordan han taklet utfordringene sine.

Ola sin historie viser at selv i vanskelige tider kan man finne uventede måter å holde seg opptatt og engasjert på. Ved å finne de beste bettingsidene på sykehuset, oppdaget Ola en ny hobby som ga ham glede og læring. Men viktigst av alt, lærte han å balansere gleden med ansvarlighet. Nå er Ola frisk igjen, og han har mange gode minner fra tiden på sykehuset, inkludert den magiske oppdagelsen av bettingsidene som ble hans beste bonus.

Hypnotisert til å spille slots

Gjennom støtte, terapi og selvrefleksjon klarte Morten å overvinne de mentale utfordringene han stod overfor. Hans reise viser at selv i møte med de mest uventede utfordringene, er det mulig å finne veien tilbake til en balansert og sunn hverdag.

Morten, en 42 år gammel IT-konsulent fra Bergen, har alltid vært fascinert av kasinospill. Han likte den raske adrenalinkicken og spenningen som fulgte med hvert spill. Men hans interesse tok en uventet vending etter et eksperiment som skulle vise seg å endre livet hans drastisk. En dag ble Morten hypnotisert av en venn som ønsket å hjelpe ham med å overvinne sin spilleavhengighet. I stedet for å hjelpe, ble resultatet langt merkeligere enn noen kunne ha forestilt seg.

Hypnoseøkten

Det hele startet under en uformell sammenkomst hjemme hos en felles venn. Morten delte sine bekymringer om spillevanene sine, og en av vennene, som hadde en interesse for hypnose, tilbød å hjelpe. «La oss prøve en hypnotiseseanse for å hjelpe deg med å kontrollere trangen til å spille,» foreslo hun. Morten, som var desperat etter å finne en løsning, gikk med på det.

Under hypnosen ble Morten bedt om å fokusere på ordene «spill slots«. Hypnotisøren gjentok denne kommandoen flere ganger, og Morten ble ledet inn i en dyp avslappet tilstand. Men noe gikk galt under økten. I stedet for å redusere hans spilletrang, ble han hypnotisert til å tro at han spilte slots overalt i hverdagen.

En uvanlig virkelighet

Etter hypnosesesjonen begynte Morten å oppleve en rekke merkelige hendelser. Han trodde at han spilte slots hver gang han gjorde noe, uansett hvor han var eller hva han gjorde. På jobb, mens han skrev e-poster, så han for seg hjulene snurre og hørte lyden av mynter som falt. Under møter, mens kollegaene diskuterte prosjekter, fant han seg selv i å «spille» en imaginær slotmaskin.

Hjemme, mens han lagde middag, mente han at han deltok i et virtuell kasinospill. Selv når han gikk tur med hunden, trodde han han deltok i et live-slotskappløp. Disse hallusinasjonene begynte å påvirke hans produktivitet og sosiale liv. Morten ble mer distrahert og frustrert, og vennene merket endringer i hans atferd.

Reaksjoner fra omgivelsene

Morten’s familie og venner ble bekymret da de så hvor mye hans hverdag ble påvirket av disse «spillene». «Han virker så oppslukt og distrahert hele tiden,» sa hans kone, Ingrid. «Det er som om han er i en annen verden.» Kollegaene på jobb merket også at han var mindre engasjert og mer distrahert. Flere forsøk på å snakke med ham om endringene ble møtt med forvirring og defensivitet.

Jakten på en løsning

Etter måneder med forvirring og frustrasjon, bestemte Morten seg for å søke profesjonell hjelp. Han besøkte en klinisk psykolog som spesialiserte seg på hypnose og kognitiv atferdsterapi. Etter en grundig vurdering ble det klart at hypnosesesjonen hadde hatt utilsiktede konsekvenser. Psykologen begynte en behandlingsplan som inkluderte kognitiv terapi og reverterende hypnose for å bryte de falske assosiasjonene Morten hadde utviklet.

Veien til bedring

Behandlingen var lang og krevende, men Morten begynte gradvis å merke forbedringer. Han lærte å gjenkjenne og utfordre de irrasjonelle tankene om å spille slots overalt. Gjennom terapi jobbet han med å gjenopprette sin mentale fokus og gjenopprette tilliten til sine egne tanker og følelser.

Ingrid og deres venner støttet ham gjennom hele prosessen, og Morten lærte viktigheten av å søke hjelp når ting føles ute av kontroll. «Det var en tøff tid, men jeg er takknemlig for støtten jeg fikk,» sier han. «Jeg har lært mye om meg selv og viktigheten av å være forsiktig med hypnose og andre terapiformer.»

Er Melanotan farlig?

Melanotan er en syntetisk versjon av det naturlige hormonet α-melanocytstimulerende hormon (α-MSH), som spiller en rolle i reguleringen av hudens melaninproduksjon. Det finnes to varianter: Melanotan I (afamelanotid) og Melanotan II. Disse peptidene er utviklet med det formål å fremme hudens mørkning og redusere risikoen for solbrenthet ved å stimulere melaninproduksjonen.

Anvendelser av melanotan

  • Hudforbedring: Primært brukt av personer som ønsker en raskere og mer jevn solbrun farge uten å tilbringe lang tid i solen.
  • Potensiell behandling av visse hudsykdommer: Forskning pågår for å undersøke Melanotan I’s potensial til å behandle tilstander som erytropoietisk protoporfyri (EPP), en sjelden genetisk sykdom som forårsaker smertefull lysfølsomhet.

Potensielle risikoer og bivirkninger

Selv om Melanotan kan virke attraktivt for de som ønsker å oppnå en solbrun hudfarge uten overdreven soleksponering, er det flere alvorlige risikoer og bivirkninger forbundet med bruken:

  1. Uregulerte marked:
    • Manglende godkjenning: Melanotan er ikke godkjent av større helsemyndigheter som FDA (Food and Drug Administration) i USA eller EMA (European Medicines Agency) i EU. Dette betyr at produktets sikkerhet, effektivitet og kvalitet ikke er blitt garantert.
    • Risiko for forurensning: Siden Melanotan ofte produseres og selges ulovlig, er det en høy risiko for at produktene er forurenset eller inneholder uforutsette ingredienser som kan være skadelige.
  2. Bivirkninger:
    • Kvalme og oppkast: En av de mest vanlige bivirkningene ved Melanotan er kvalme, som kan oppstå kort tid etter inntak.
    • Rødme og flushing: Brukere kan oppleve rødhet i huden og varmefølelse.
    • Økt hjertefrekvens og blodtrykk: Noen brukere rapporterer om forhøyet hjertefrekvens og blodtrykk.
    • Hodepine og svimmelhet: Disse symptomene kan også forekomme etter bruk.
    • Vektendringer: Det er rapporter om både vektøkning og vekttap hos forskjellige brukere.
    • Moleendringer: Melanotan kan forårsake endringer i eksisterende føflekker eller dannelse av nye, noe som potensielt kan øke risikoen for hudkreft, inkludert melanom.
    • Seksuelle bivirkninger: Spesielt Melanotan II har vært knyttet til økt libido og ereksjonsproblemer hos menn.
  3. Langtidseffekter:
    • Hudirritasjon og skader: Overdreven bruk kan føre til hudirritasjon, brennende fornemmelser og i ekstreme tilfeller hudskader.
    • Økt risiko for hudkreft: Siden Melanotan stimulerer melaninproduksjonen og kan påvirke føflekker, er det bekymring for en potensiell økt risiko for hudkreft.
  4. Psykologiske effekter:
    • Avhengighet: Noen brukere kan utvikle en avhengighet av å oppnå en bestemt hudfarge, noe som kan føre til overdreven bruk av produktet.
    • Selvvurdering og kroppsoppfatning: Fokus på hudfarge kan påvirke selvbildet og kroppsoppfatningen negativt.

Regulering og helsemyndighetenes advarsler

  • FDA og EMA: Begge myndigheter har advart mot bruk av Melanotan på grunn av de ukjente langtidseffektene og de potensielle helserisikoene.
  • Advarsler om sikkerhet: Helsemyndigheter oppfordrer til forsiktighet og anbefaler ikke bruk av Melanotan uten medisinsk veiledning.

Anbefalinger

  1. Konsulter en lege: Før du vurderer å bruke Melanotan eller lignende produkter, bør du snakke med en helsepersonell for å forstå de potensielle risikoene og alternativene.
  2. Unngå uregulerte produkter: Kjøp kun produkter som er godkjent av relevante helsemyndigheter for å sikre sikkerhet og effektivitet.
  3. Sunn solbeskyttelse: I stedet for å bruke produkter som Melanotan, fokuser på sunne solbeskyttelsesmetoder, som bruk av solkrem, klær og unngå direkte sollys i de mest intense timene.
  4. Overvåk hudens tilstand: Hvis du likevel velger å bruke Melanotan, bør du nøye overvåke huden for endringer og straks søke medisinsk hjelp hvis du merker uvanlige endringer i føflekker eller hudens tilstand.

Melanotan kan tilby en raskere og tilsynelatende enkel måte å oppnå en solbrun hudfarge på, men de potensielle risikoene og bivirkningene gjør det til et farlig valg. Uten godkjenning fra helsemyndighetene og med de dokumenterte helserisikoene bør man nøye vurdere bruken av dette produktet. Fokus bør i stedet være på sikre og sunne metoder for hudpleie og solbeskyttelse for å unngå alvorlige helsekonsekvenser.

Ytterligere ressurser

  • Nasjonalt senter for e-helse: Besøk Helsenorge for mer informasjon om sikker hudpleie og solbeskyttelse.
  • WHO: Verdens helseorganisasjon tilbyr retningslinjer og anbefalinger om solbeskyttelse og forebygging av hudkreft.
  • Hudlege: Konsultasjon med en hudlege kan gi individuell rådgivning og veiledning om sikre metoder for å oppnå en solbrun hud.

Viktig merknad

Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Hvis du har spørsmål eller bekymringer om huden din eller bruken av produkter som Melanotan, bør du kontakte en kvalifisert helsepersonell.

Anbefalinger

For å fremme trygg bruk og redusere risikoen forbundet med Melanotan, kan følgende anbefalinger vurderes:

  1. For produsenter:
    • Investér i forskning og utvikling for å finne tryggere og mer effektive ingredienser.
    • Implementér strenge kvalitetskontroller for å sikre at produktene er rene og fri for skadelige forurensninger.
    • Tilby tydelig merking og informasjon om potensielle risikoer forbrukerne bør være oppmerksomme på.
  2. For forbrukere:
    • Vær skeptisk til produkter som ikke er godkjent av helsemyndigheter.
    • Informer deg grundig om produktene og deres potensielle bivirkninger før bruk.
    • Prioriter helse og sikkerhet over raske løsninger for hudfargeendring.
  3. For helsemyndigheter:
    • Øk bevisstheten om risikoene ved bruk av Melanotan gjennom informasjonskampanjer.
    • Strengere reguleringer og håndheving for å hindre salg av ulovlige og potensielt farlige produkter.
    • Tilby støtte og ressurser for de som har opplevd bivirkninger av slike produkter.
  4. For samfunnet som helhet:
    • Fremme en kultur der naturlig hudfarge og sunne solvaner verdsettes.
    • Motvirke urealistiske skjønnhetsstandarder som kan drive folk til å søke potensielt skadelige løsninger.

Fremtidig forskning

For å ytterligere forbedre sikkerheten og forståelsen av Melanotan, er det behov for kontinuerlig forskning innen flere områder:

  • Utvikling av nye ingredienser: Forskning på trygge og effektive alternativer til Melanotan som kan gi ønsket hudfarge uten de samme risikoene.
  • Langtidseffekter: Studier som undersøker de langsiktige helseeffektene av Melanotan for å bedre forstå potensielle konsekvenser.
  • Brukeratferd: Undersøkelser av hvorfor folk velger å bruke Melanotan og hvordan man kan redusere bruken gjennom utdanning og bevisstgjøring.

Avsluttende bemerkninger

Melanotan representerer et komplekst problem som krever innsats fra flere aktører for å løse. Ved å kombinere streng regulering, økt bevissthet og ansvarlig forbruk, kan vi redusere risikoene knyttet til dette produktet og fremme en tryggere og sunnere tilnærming til hudpleie og solbeskyttelse. Det er essensielt at både produsenter og forbrukere tar ansvar for å sikre at helsen og sikkerheten til enkeltpersoner ikke kompromitteres for kortsiktige estetiske gevinster.

Gjennom samarbeid og informerte valg kan vi bidra til å beskytte vår egen helse og miljøet, samtidig som vi fremmer en kultur som verdsetter naturlig skjønnhet og sunne vaner.

Er du nervøs for din kommende stomioperasjon?

Hvis du står overfor en stomioperasjon, er det med stor sannsynlighet mange tanker og eventuelle bekymringer som fyller deg – og med god grunn. Å få anlagt en stomi, uansett hvilken type det er snakk om, er en stor og livsendrende begivenhet i ditt liv – og i dine pårørendes liv også. 

Spørsmål som:

  • Hvordan blir livet mitt med en stomipose på magen?
  • Kan jeg gå ut og spise?
  • Hvordan blir det med intimitet og sex?
  • Kan jeg drive med sport?
  • Hvordan vil avføringen min bli?

er bare noen eksempler på spørsmål, tanker og bekymringer som kan dukke opp i forbindelse med en stomi. En større bekymring som mange stomipasienter har, handler om selve stomioperasjonen. For noen er det kanskje første gang de skal i full narkose, og det i seg selv kan være skremmende nok.

Det er viktig å understreke at du langt fra er den eneste som har mange tanker som dette – og selv om det kan virke uoversiktlig og kanskje umulig å legge bekymringene til side, finnes det muligens noen ting du kan forsøke for å redusere bekymringene litt. En av disse er å forsøke å bygge opp god, solid kunnskap om temaet stomi.

Undersøk hva en stomi er, hvilken type stomi du skal få, hvordan operasjonen foregår, og hva du skal være oppmerksom på etter en stomioperasjon. Å undersøke temaet i dybden vil sannsynligvis gi deg kunnskap om emnet som kan redusere bekymringene og skape en form for trygghet. Nedenfor kan du finne nyttig informasjon om stomi og stomioperasjon som forhåpentligvis kan senke stressnivået ditt.

Informasjon om stomi generelt

For ikke å hoppe direkte ut i operasjonen, starter vi rolig med å diskutere stomi generelt. Ordet “stomi” er latinsk og betyr “åpning”. I kirurgiske sammenhenger betegner ordet en kirurgisk konstruert åpning mellom to organer.

Det finnes tre forskjellige typer stomi man kan få anlagt: kolostomi, ileostomi og urostomi. Hvilken type du skal ha, avhenger av hvilke problemer du opplever. Har du for eksempel utposninger på tykktarmen, blokkering av tykktarmen, kreft i tykktarmen eller Crohns sykdom, er det sannsynligvis en kolostomi du skal få, hvor tykktarmen føres ut på magen.

Har du hull på tarmen, kreft i tykktarmen eller endetarmen, Crohns sykdom eller lider du av den kroniske betennelsestilstanden ulcerøs kolitt, er det sannsynligvis en ileostomi du skal få, hvor tynntarmen føres ut gjennom et hull på magen.

Den siste stomitypen omhandler urinlederen, som føres ut på magen. Denne stomien har altså ingenting med avføring å gjøre, men involverer utskillelse av urin gjennom en stomi. Typiske årsaker til en urostomi er medfødte misdannelser i urinveiene, blærekreft/-operasjon og nevrogene dysfunksjoner.

Hvordan fungerer en stomioperasjon?

Med den basale kunnskapen om stomi på plass, kan vi se nærmere på selve operasjonen. Det er viktig å påpeke at fremgangsmåten nedenfor er generalisert, og at det må tas hensyn til at alle stomioperasjoner tilpasses ut fra den enkelte pasient, stomitypen, sykdomshistorikk og andre omstendigheter.

Generelt kan det likevel påpekes at stomioperasjoner utføres under full narkose, og som pasient skal du være fastende før operasjonen. En stomioperasjon kan foregå som en åpen operasjon eller som en kikkhullsoperasjon. Kikkhullsoperasjonen er det foretrukne valget, men er ikke alltid en mulighet, slik at kirurgen utfører en åpen operasjon. Resultatet er det samme, enten du får den ene eller den andre operasjonen, men fremgangsmåten er forskjellig, og en åpen operasjon vil i mange tilfeller kreve mer tid før du er helt på beina igjen.

Livet med stomi

Mange stomipasienter tror at livet deres stopper mer eller mindre opp når stomien først er anlagt.. Men det er langt fra virkeligheten. Det er jo en årsak til at stomien anlegges, hvor stomien skal ses som en forbedring eller løsning på problemet. Stomi er altså en ettervirkning av en sykdom eller skade og muliggjør med stor sannsynlighet at du kan leve livet ditt som du gjorde før du ble syk/skadet.

Med det sagt er det selvfølgelig noen ting man må venne seg til og tilpasse når man har en stomi. Med en stomi kan du for eksempel ikke kontrollere når det kommer avføring, urin eller luft ut av stomien. Det kan også skje uhell med stomien hvis posen for eksempel ikke sitter godt nok fast, eller den blir for full.

På den andre siden er det flere ting som blir bedre med en stomi. Du trenger for eksempel ikke lenger hele tiden å tenke på hvor nærmeste toalett er. Opplevde du smerter i forbindelse med utskillelse av avføring eller urin, vil du sannsynligvis også leve et liv uten disse smertene når stomien er anlagt.

Og ja, du kan drive med sport, ha seksuelle relasjoner, gå i svømmehallen eller reise verden rundt med en stomi. Det krever litt forberedelse hvis du skal på lengre turer, da det er viktig at du har med nok stomiprodukter, slik at du ikke går tom for stomiposer eller lignende. Hvis du skal fly, er det derfor et godt tips å pakke stomitilbehøret i håndbagasjen, slik at du er sikker på at de ikke forsvinner under flyturen. Med litt planlegging er det altså ingenting du ikke kan gjøre med en stomi.

Er du forvirret?

Ikke bekymre deg. Det er hjelp å få. Stomipasienter og andre kan gratis og uforpliktende rådføre seg med Coloplasts erfarne og profesjonelle sykepleiere via tilbudet Coloplast Assistanse. Sykepleierneer tilgjengeli alle hverdager fra kl. 09:00-16:00, og du kan nå dem ved å ringe på telefon 22 57 50 20.

Her kan du stille alle dine spørsmål om stomi, stomioperasjon, stomiprodukter og lignende. Du har også mulighet til å få tilsendt gratis vareprøver fra Coloplasts sortiment av stomiprodukter. På den måten kan du prøve forskjellige stomiposer og lignende, slik at du finner de produktene som fungerer best for deg og din stomi.

Mental helse og sexdating

Sexdating, der to (eller flere) mennesker møtes hovedsakelig for seksuell kontakt uten nødvendigvis å bygge et langsiktig forhold, har blitt stadig vanligere i en tid preget av økt individualitet, digitale plattformer og frigjorte holdninger til seksualitet. Mens noen opplever denne formen for dating som frigjørende, spennende og berikende, er det også viktig å reflektere over hvordan den kan påvirke den mentale helsen. Kan sexdating gi økt selvtillit, seksuell frigjøring og glede, eller kan den føre til emosjonell uro, usikkerhet og stress?

For mange er sexdating en måte å utforske egen seksualitet på, møte nye mennesker og utvide sosiale horisonter. Men det er ikke til å komme unna at dynamikken i uforpliktende seksuelle møter kan påvirke følelser, selvbilde og psykologisk velvære. I denne teksten ser vi nærmere på forholdet mellom mental helse og sexdating, og hvordan man kan navigere denne verdenen på en måte som fremmer trivsel og emosjonell balanse.

Forventninger og realitetsorientering

Sexdating involverer gjerne en tydelig avtale om at man ikke søker et dypt emosjonelt bånd eller et varig forhold. Likevel er det ikke alltid lett å unngå at følelser oppstår. Mennesker er emosjonelle vesener, og seksuell intimitet kan skape bånd, om enn midlertidige. Dersom én part håper på noe mer enn bare fysisk kontakt, kan skuffelse, tristhet eller sjalusi oppstå når dette ikke gjengjeldes.

For å unngå unødvendig emosjonell belastning er det viktig å være realistisk om hva man går inn i. Hvis formålet er ren nytelse og ingen forpliktelser, bør dette kommuniseres tydelig. Ærlighet om hensikter og ønsker kan redusere misforståelser og dermed beskytte den mentale helsen.

Selvbilde og selvfølelse

For noen kan sexdating styrke selvbildet. Å bli begjært og akseptert seksuelt kan øke selvtilliten, spesielt dersom man tidligere har hatt negative opplevelser med egen kropp eller seksualitet. Følelsen av å kunne velge sexdating, og bli valgt kan gi en følelse av kontroll og positiv selvbekreftelse.

På den andre siden kan sexdating også utfordre selvfølelsen. Hyppige korte møter der man kanskje opplever avvisning eller føler seg som en vare på et marked, kan undergrave selvtilliten. Dersom en person investerer emosjonelt, men gjentatte ganger opplever at partnere ikke er interessert i mer enn én natt, kan det skape usikkerhet: “Er det noe galt med meg?” Slike tanker kan påvirke den mentale helsen negativt.

Angst og stress

For noen kan sexdating utløse stress. Selve prosessen – å kontakte fremmede, avtale møter, velge sted, bekymre seg for sikkerhet – kan være mentalt krevende. Usikkerheten om hva den andre forventer, om kjemien stemmer, og hva som skjer hvis man ikke trives, kan skape angst.

Dessuten kan frykten for kjønnssykdommer, uønskede graviditeter eller dårlig oppførsel fra den andre parten bidra til uro. Dette kan føre til at opplevelsen, i stedet for å være frigjørende, blir mer belastende enn givende.

Emosjonell tilknytning og ensomhet

Selv om man ikke søker et forhold, kan man fortsatt oppleve en lengsel etter tilhørighet eller emosjonell støtte. Sexdating tilbyr seksuell intimitet, men vanligvis ikke den stabile emosjonelle plattformen som et forhold gir. Over tid kan dette gi en følelse av tomhet eller ensomhet, spesielt dersom man bruker sexdating som en erstatning for dypere emosjonelle bånd man egentlig savner.

For noen kan dette bli en sirkel: Man søker stadig nye bekreftelser gjennom fysiske møter, men føler seg tom kort tid etter, fordi man ikke får emosjonell næring. Dette kan påvirke psykisk helse over tid.

Kultur, normer og skam

Kulturelle holdninger til sexdating varierer. I noen miljøer kan det være akseptert og ansett som normalt, mens i andre kan det vekke skamfølelse. Hvis omgivelsene eller egne verdier stempler slike møter som useriøse, umoralske eller “feil”, kan man oppleve indre konflikt, skyld eller skam etterpå. Dette kan igjen påvirke den mentale helsen negativt, i form av angst, dårlig selvbilde eller depresjonssymptomer.

Håndtering og forebygging

Bety dette at sexdating alltid er en trussel mot mental helse? Ikke nødvendigvis. Mange finner glede og nytte i slike arrangementer, uten alvorlige emosjonelle komplikasjoner. Nøkkelen ligger i bevissthet og selvkunnskap:

  1. Kommunikasjon: Vær tydelig med deg selv og den andre om hva du ønsker. Spør den andre om intensjoner og forventninger. Åpen dialog reduserer misforståelser.
  2. Grenser: Vit hva du er komfortabel med. Sett grenser for hvem du møter, hvor og hvordan. Gjør det som føles riktig for deg, og ikke la deg presse til noe du ikke vil.
  3. Selvrefleksjon: Kjenn etter om du trives med situasjonen. Er du fornøyd etter møtet, eller føler du deg tom og trist? Om negative følelser dominerer, kan det være et signal om å revurdere praksisen.
  4. Støtte: Har du venner eller en terapeut du kan snakke med om opplevelsene? Å dele tanker og følelser med noen du stoler på kan være en motvekt mot stress og usikkerhet.
  5. Ansvar for helse: Husk fysisk sikkerhet (beskyttelse, testing for kjønnssykdommer) for å redusere angst knyttet til smittefare. Å ta ansvar for egen fysiske helse kan også gi mental ro.

Sammenhengen mellom mental helse og sexdating er kompleks og variabel. For noen gir denne formen for dating en kilde til nytelse, bekreftelse og frihet, og oppleves derfor uproblematisk. For andre kan den være forbundet med stress, usikkerhet, tomhetsfølelse eller skam.

Det er ingen fasit på hvordan sexdating påvirker psyken, da dette avhenger av individuelle faktorer, personlige grenser og emosjonell robusthet. Likevel er bevissthet og refleksjon avgjørende. Ved å være åpen, sette grenser, søke støtte og ta ansvar for egen helse, kan man øke sjansen for at sexdating oppleves på en måte som ivaretar både fysisk og mental helse. Dermed kan det for noen bli en positiv del av en allsidig livsstil, mens andre kanskje vil konkludere med at det ikke er det rette valget for dem.

Kan uforpliktende dating være skadelig for helsa?

En kompleks dynamikk

Uforpliktende dating, der man møter andre for seksuelle eller romantiske opplevelser uten mål om et langsiktig forhold, er en trend som har økt i omfang med digitale plattformer og endrede holdninger til seksualitet. Mens noen opplever dette som frigjørende, spennende og uproblematisk, er det også de som stiller spørsmål ved potensielle helsemessige konsekvenser. Kan en slik livsstil være skadelig for kropp og sinn?

Seksuell helse

Én åpenbar bekymring knyttet til uforpliktende dating er risikoen for kjønnssykdommer. Når man har flere partnere, øker sjansen for å bli eksponert for smitte. Selv om kondomer og testing reduserer risikoen, finnes det ingen garanti for full beskyttelse. Hyppige partnermakter kan gjøre det mer komplisert å spore smitteveier og dermed vanskeligere å håndtere eventuelle infeksjoner raskt. Dette kan, i verste fall, påvirke ens fysiske helse negativt.

I tillegg til kjønnssykdommer kan også uplanlagt graviditet være en bekymring. Om beskyttelse svikter eller slurves med, kan man stå i en vanskelig situasjon. Stresset og påkjenningen rundt dette kan påvirke både mental og fysisk helse. Å være proaktiv med prevensjon, testing og åpen kommunikasjon er derfor avgjørende.

Mental og emosjonell belastning

Uforpliktende dating kan også påvirke den mentale helsen. Selv om intensjonen er å unngå emosjonelle forpliktelser, er det ikke alltid mulig å kontrollere følelser. Mennesker knytter seg i varierende grad, og noen kan oppleve skuffelse, sjalusi eller følelsen av å bli brukt. Dette kan føre til emosjonell smerte, stress og økt usikkerhet i relasjoner generelt.

For noen kan en konstant rotasjon av partnere føre til en følelse av tomhet. Uforpliktende relasjoner gir sjelden tryggheten og stabiliteten et dypere parforhold kan tilby. Mangelen på en dypere emosjonell plattform kan gi en følelse av ensomhet, selv om man har hatt fysisk nærhet. På lang sikt kan dette gi en underliggende følelse av misnøye eller uro, som kan tære på den psykiske helsen.

Stress og selvtillit

Et annet aspekt er stress. For noen kan det å stadig skulle møte nye mennesker, presentere seg på sitt beste og navigere i en utydelig relasjonsverden være utmattende. Presset for å fremstå attraktiv, interessant og avslappet kan bli en belastning. Usikkerheten rundt intensjoner, hva den andre parten egentlig ønsker, og frykten for å bli avvist kan skape angst og bekymring.

Selvtilliten kan svinge i takt med suksessen eller fiaskoene i disse uforpliktende møtene. Negativ tilbakemelding, spøkelsesfenomenet (at noen plutselig slutter å svare), eller følelsen av å ikke bli valgt kan undergrave selvfølelse. Et ustabilt selvbilde kan være slitsomt og bidra til at man føler seg dårligere på sikt.

Kultur og forventninger

I et samfunn som tilsynelatende aksepterer uforpliktende dating, kan det også oppstå et sosialt press om å delta i slike møter, selv om man egentlig ikke trives med det. Dette presset kan gjøre at man ignorerer egne grenser og komfortnivå, noe som igjen kan gi en negativ effekt på mental velvære.

Forebygging og bevisste valg

Betyr dette at uforpliktende dating alltid er skadelig? Ikke nødvendigvis. For noen er dette en livsstil som fungerer fint, som gir frihet og nytelse uten emosjonelle byrder. Nøkkelen ligger i god kommunikasjon, grensesetting og bevisste valg.

  • Kommunikasjon: Vær ærlig om egne intensjoner og følelser, og spør den andre om hva de ønsker.
  • Sikkerhet: Beskyttelse og regelmessig testing for kjønnssykdommer er avgjørende.
  • Refleksjon: Kjenn etter om du trives med situasjonen. Føles det bra, eller gir det en underliggende uro?
  • Grenser: Vær klar over egne komfortsoner og respekter dem. Ikke la deg presse inn i noe du ikke vil.

Konklusjon

Uforpliktende dating i seg selv er ikke nødvendigvis skadelig, men det kan medføre risiko for både fysisk og mental helse dersom det ikke håndteres med bevissthet og aktsomhet. Seksuell beskyttelse, ærlig kommunikasjon og kontinuerlig selvrefleksjon er viktige verktøy for å opprettholde god helse. Ved å ta ansvar for egne valg, respektere egne og andres grenser, og holde fokus på trygghet og ærlighet, kan uforpliktende dating være en del av livet uten å undergrave ens velvære.

Hvordan opprettholde god tannhelse i hverdagen

God tannhelse er viktig for din generelle helse og velvære. Mange glemmer hvor avgjørende det er å ta vare på tennene daglig. I denne artikkelen vil vi gi deg tips om hvordan du kan opprettholde god tannhelse i hverdagen.

Tannpleie er en vital del av din daglige rutine. Uansett alder eller livsstil, er det flere enkle vaner du kan implementere for å sikre at tennene dine holder seg sunne og sterke. Følg med videre for å lære mer om hva som er viktig å vite om tannhelse.

Daglig tannpleie

Å pusse tennene to ganger om dagen med fluorholdig tannkrem er essensielt. Dette hjelper med å fjerne plakk og forebygge hull. Husk også å bruke tanntråd daglig for å fjerne matrester og plakk mellom tennene der tannbørsten ikke når. Det er også viktig å besøke en tannlege regelmessig for profesjonell rengjøring og kontroll, som for eksempel Flow Tannhelse i Fredrikstad, som kan hjelpe deg med å oppdage og behandle problemer tidlig.

En ofte oversett del av daglig tannpleie er rengjøring av tungen. Bakterier kan samle seg på tungens overflate og forårsake dårlig ånde og potensielt påvirke tannhelsen negativt. Vurder å bruke en tungeskraper eller en tannbørste med tungerenser på baksiden for å fjerne bakterier og matrester fra tungen. Dette bør gjøres forsiktig én gang om dagen, helst om morgenen. Ved å inkludere tungerengjøring i din daglige rutine, kan du forbedre munnhygienen ytterligere og bidra til å opprettholde en frisk og ren munn.

Kostholdets rolle i tannhelsen

Det du spiser har stor innvirkning på tannhelsen din. Sukkerholdige matvarer og drikker kan bidra til karies, så det er viktig å begrense inntaket av disse. Inkluder mer frukt og grønnsaker i kostholdet ditt, da de inneholder viktige næringsstoffer som styrker tennene. Drikk også rikelig med vann gjennom dagen for å skylle bort matrester og syre.

Unngå skadelige vaner

Noen vaner kan skade tennene dine over tid. Å bite negler, tygge is eller bruke tennene som verktøy kan føre til brudd eller slitasje. Røyking og bruk av tobakkprodukter kan også ha alvorlige konsekvenser for tannhelsen, inkludert misfarging, dårlig ånde og økt risiko for tannkjøttsykdommer.

Regelmessige besøk hos tannlegen

Selv med god daglig pleie er det viktig å besøke tannlegen jevnlig for grundig rengjøring og kontroll. Tannlegen kan oppdage tidlige tegn på problemer som du kanskje ikke legger merke til selv. Ved regelmessige kontroller kan eventuelle problemer behandles før de blir alvorlige, noe som kan spare deg for både smerte og kostnader på lang sikt.

Hvordan slappe av i støyfylte omgivelser

Å slappe av i støyfylte omgivelser kan være utfordrende, men det finnes flere teknikker og strategier som kan hjelpe deg med å finne ro. Her er noen tips:

  1. Bruk ørepropper eller støydempende hodetelefoner: Disse kan redusere bakgrunnsstøy betydelig og gjøre det lettere å slappe av.
  2. Lytt til beroligende musikk eller lyder: Bruk en musikkapp eller en hvit støy-generator for å maskere uønsket støy. Lyder som regn, bølger, eller instrumentalmusikk kan være spesielt avslappende.
  3. Fokuser på pusten din: Pust dypt og langsomt for å roe ned nervesystemet. Prøv å telle sakte til fire mens du puster inn, hold pusten i fire sekunder, og pust deretter ut i fire sekunder.
  4. Meditasjon og mindfulness: Disse teknikkene kan hjelpe deg med å flytte fokuset bort fra støyen og inn i en mer avslappet tilstand. Det finnes mange apper og guidede meditasjoner som kan hjelpe med dette.
  5. Visualisering: Forestill deg at du er på et rolig sted, som en strand eller en skog. Bruk alle sansene dine i denne visualiseringen – tenk på hva du ser, hører, lukter og føler.
  6. Progressiv muskelavslapning: Spenn og slapp av musklene dine en etter en, fra tærne til hodet. Dette kan bidra til å frigjøre spenninger og roe ned kroppen.
  7. Finn et roligere sted: Hvis mulig, flytt deg til et mindre støyende område. Selv et lite skift i omgivelser kan gjøre en stor forskjell.
  8. Bruk tid på en hobby: Fokuser på en aktivitet du liker og som krever oppmerksomhet, for eksempel lesing, tegning eller strikking. Dette kan hjelpe deg med å ignorere støyen rundt deg.
  9. Tren regelmessig: Fysisk aktivitet kan redusere stress og gjøre det lettere å slappe av, selv i støyende omgivelser.
  10. Praktiser god søvnhygiene: Sørg for at du får nok søvn, da dette kan gjøre deg mer motstandsdyktig mot stressende miljøer.

Å finne den beste metoden for deg kan kreve litt eksperimentering, men ved å bruke disse teknikkene kan du bedre håndtere og slappe av i støyfylte omgivelser.

Hva er Progressiv muskelavslapning?

Progressiv muskelavslapning (PMA) er en teknikk som innebærer systematisk spenning og avslapning av ulike muskelgrupper i kroppen for å redusere fysisk spenning og fremme mental avslapning. Metoden ble utviklet av legen Edmund Jacobson på 1920-tallet og brukes ofte for å lindre stress, angst, søvnproblemer og kronisk smerte.

Slik gjør du Progressiv muskelavslapning:

  1. Finn et rolig sted: Finn et sted hvor du kan sitte eller ligge komfortabelt uten å bli forstyrret.
  2. Lukk øynene og fokuser på pusten: Ta noen dype, rolige åndedrag for å begynne å slappe av.
  3. Begynn med føttene: Fokuser på føttene dine. Stram musklene i føttene så hardt du kan i omtrent fem sekunder. Vær oppmerksom på følelsen av spenning.
  4. Slapp av: Slipp spenningen plutselig og merk forskjellen mellom spenning og avslapning. Hold oppmerksomheten på følelsen av avslapning i omtrent 15-20 sekunder.
  5. Arbeid oppover gjennom kroppen: Flytt fokuset til neste muskelgruppe, for eksempel leggene, og gjenta prosessen. Stram musklene i fem sekunder, slapp av og merk forskjellen. Fortsett å bevege deg oppover kroppen – lår, rumpe, mage, rygg, bryst, armer, hender, nakke og ansikt.
  6. Oppretthold avslapningen: Etter at du har arbeidet gjennom alle muskelgruppene, bruk noen minutter på å nyte følelsen av total kroppslig avslapning. Ta dype åndedrag og slapp helt av.

Tips for effektiv PMA:

  • Fokuser på forskjellen mellom spenning og avslapning: En nøkkel til PMA er å være oppmerksom på kontrasten mellom følelsen av spenning og avslapning.
  • Ikke stram musklene for hardt: Stram musklene nok til å føle spenningen, men ikke så mye at det gjør vondt.
  • Vær tålmodig og konsekvent: Det kan ta litt tid før du merker betydelige resultater, så vær tålmodig og prøv å praktisere PMA regelmessig.

PMA kan være en svært effektiv teknikk for å håndtere stress og forbedre generell velvære når den praktiseres regelmessig.

Oppdag en verden av presisjon med pipetter

Er du klar til å revolusjonere laboratoriearbeidet ditt? Da trenger du ikke lete lenger enn til pipettene, presisjonsverktøyene som gir nøyaktighet og effektivitet i væskehåndteringen. Disse instrumentene er uunnværlige i alt vitenskapelig arbeid, fordi de muliggjør presis måling og overføring av væsker. Forestill deg at du enkelt kan håndtere ørsmå volumer med nøyaktig presisjon hver gang – det er det som er styrken til en kvalitetspipette. Enten du utfører komplekse eksperimenter eller rutinemessige analyser, sørger den rette pipetten for konsistente og pålitelige resultater.

Variasjon og innovasjon innen pipetter

Pipettverdenen er mangfoldig og tilbyr en rekke alternativer som passer til ulike laboratoriebehov. Enkanalspipetter er perfekte for individuelle oppgaver som krever høy nøyaktighet, mens flerkanalspipetter gjør repeterende oppgaver som fylling av plater til en rask jobb. Manuelle pipetter gir en praktisk tilnærming, mens elektroniske pipetter gir deg avansert teknologi til fingertuppene med funksjoner som digitale voluminnstillinger og motorisert drift.

Det er avgjørende å investere i førsteklasses pipetter. Pipetter av høy kvalitet reduserer feilmarginen, noe som gir mer nøyaktige og reproduserbare resultater. De er utformet med tanke på holdbarhet og brukervennlighet, noe som gjør laboratoriearbeidet smidigere og mer effektivt. Ved å velge pålitelige pipetter forbedrer du kvaliteten på eksperimentene dine og sikrer integriteten til dataene dine.

Gjør laboratorieopplevelsen din bedre

Tenk deg hvilken forskjell en pålitelig pipette kan utgjøre i den daglige rutinen. Nå er det slutt på å tvile på målingene eller håndtere tungvint utstyr. Med funksjoner som justerbar spissavstand og ergonomisk design tilbyr moderne pipetter både komfort og presisjon. Det betyr at du kan fokusere mer på forskningen din og mindre på tekniske problemer, noe som til syvende og sist gir bedre resultater i prosjektene dine.

For deg som er på jakt etter det beste, er nmas.no den ultimate destinasjonen. Denne nettbutikken tilbyr et omfattende utvalg av pipetter og tilbehør av høy kvalitet, og sørger for at du har tilgang til de nyeste innovasjonene og pålitelige merkene.

Kateterisering og kvinner: hvordan gjør man det?

Både menn og kvinner kan ha behov for hjelp til å tømme blæren, og her er et kateter ofte en god løsning. Men visste du at det finnes katetre for kvinner og katetre for menn? De to typene katetre er spesifikt designet for henholdsvis kvinners og menns anatomi, slik at alle får en god og behagelig opplevelse med kateterisering. Det er nemlig vesentlige forskjeller på menn og kvinner når det gjelder urinveissystemet, hvor urinrøret hos en mann er noe lengre enn urinrøret hos en kvinne (15-20 cm mot 3-4 cm).

I tillegg til at det finnes katetre for kvinner (kvinnekatetre) og for menn (herrekatetre) finnes det også forskjellige undertyper av katetre. Noen katetre er kompakte og dermed lettere å ha med seg utenfor hjemmet. Andre har en integrert urinpose, som er ideell for situasjoner hvor du ikke har tilgang til et toalett. Nedenfor kan du lese mer om katetre for kvinner. Du får blant annet kunnskap om hva et kvinnekateter er, samt hvilke typer katetre som finnes for kvinner.

Hva er et kateter?

Et kateter er et lite rør som føres inn i blæren via urinveiene, og som brukes når man ikke kan urinere selv eller tømme blæren helt. Kateteret fungerer slik at det er små hull i kateterets spiss, hvor urinen renner gjennom. Katetre fås som permanente og som engangs for både menn og kvinner. Permanente katetre er ført inn gjennom magen eller urinrøret og sitter der hele tiden. Engangskatetre innføres derimot flere ganger i døgnet, og når blæren er tømt, fjernes de igjen. Som navnet indikerer, kan engangskatetre kun brukes én gang.

Katetre fås i forskjellige materialer, noen stivere enn andre. Når du skal velge et kateter med hensyn til materiale, er det en god ide å ta kontakt med legen eller sykepleieren din for å diskutere mulighetene. Har du for eksempel redusert håndfunksjon, kan et stivere kateter være en god løsning for deg. Et populært valg blant katetre er typer som er laget av polyuretan (forkortet PU). Disse er nemlig fleksible, og inneholder ikke bløtgjørere som kan være skadelige for kroppen og miljøet.

Finn det rette kateteret for deg som kvinne

Katetre kommer i forskjellige lengder, så alle brukere av kateter kan finne det perfekte matchet for dem. Det du bør være oppmerksom på når du skal velge et kateter, er at du skal ha et kateter med en lengde som er lengre enn urinrøret ditt. Årsaken er at hullene i spissen av kateteret, hvor urinen skal renne ut, er plassert omtrent 1-1,5 cm fra kateterets spiss.

Siden kvinners urinrør omtrent er 3-4 cm langt, trenger de ikke like lange katetre som menn har behov for. Avhengig av hvilken situasjon kateteret skal brukes i, finnes det forskjellige typer med forskjellige lengder. Standard katetre for kvinner er ofte omtrent 20 cm lange, men det finnes også mer kompakte katetre som typisk er 7-9 cm lange.

I tillegg til lengden på kateteret, bør man også være oppmerksom på kateterets tykkelse. Kateterets tykkelse måles i diameter med måleenheten charrière (som forkortes Ch). 1 Ch er 0,33 mm i diameter, og de fleste voksne starter typisk med en størrelse Ch12. Før du blir helt bekymret over hvordan du skal vite hvilken tykkelse du trenger, så skal du vite at du får hjelp under opplæring med å finne den helt rette størrelsen. Du blir altså ikke etterlatt med dette valget helt alene.

Føl deg helt trygg når du skal kateterisere

Kateteriseringsprosessen for kvinner, så vel som menn, skal være noe du føler deg komfortabel med og trygg på. Enten du skal bruke et kateter for en periode eller permanent, vil det fylle en del av hverdagen din. Jo mer komfortabel du føler deg med å kateterisere, jo enklere blir det ofte, og før du vet ordet av det, kan du selvkateterisere på få minutter.

Hvis du kunne tenke deg en hjelpende hånd når du selv skal kateterisere, har Coloplast laget noen veiledningsvideoer spesielt for kvinner. Det kan derfor være fordelaktig å finne den veiledningsvideoen som passer for deg og den type kateter du bruker, slik at du kan se den hvis du er i tvil om noe i kateteriseringsprosessen, eller hvis du ønsker å få oppfrisket gode tips.

Visste du at hvis du er medlem av Coloplast Care, så kan du også kontakte sykepleierne hos Coloplast hvis du sitter med spørsmål du trenger svar på. Som medlem av Coloplast Care kan du helt gratis ringe til Coloplasts sykepleiere alle ukedager. Sykepleierne har mange års erfaring innenfor stomi og kontinens, så du er i de beste hender.

Er vin godt for helsa?

Vin, spesielt rødvin, har vært gjenstand for mange studier med hensyn til helseeffekter. Mens noen studier indikerer at moderat forbruk av vin kan ha visse helsefordeler, er det viktig å forstå konteksten og potensielle risikoer.

Potensielle helsefordeler:

  1. Hjertehelse: Moderat inntak av rødvin har blitt assosiert med en reduksjon i risikoen for hjertesykdommer. Dette skyldes antioksidanter som finnes i rødvin, spesielt resveratrol, som kan bidra til å beskytte blodårene og redusere betennelse.
  2. Lang levetid: Noen studier har foreslått at resveratrol også kan ha en anti-aldringseffekt og bidra til lengre levetid.
  3. Redusert risiko for visse sykdommer: Forskning tyder på at moderat vinforbruk kan være knyttet til en lavere risiko for visse typer kreft, type 2-diabetes og nevrologiske lidelser som Alzheimer’s.

Risikoer og advarsler:

  1. Alkoholisme: Vin inneholder alkohol, og overdreven inntak kan føre til alkoholavhengighet og en rekke alvorlige helseproblemer, inkludert leversykdommer, hjerteproblemer, mentale helseproblemer, og økt risiko for visse typer kreft.
  2. Helseskader: Selv moderat alkoholforbruk kan være skadelig for visse individer, spesielt de med visse medisinske tilstander eller de som tar medisiner som kan samhandle negativt med alkohol.
  3. Graviditet: Alkohol er strengt kontraindisert for gravide kvinner, da det kan føre til alvorlige fødselsskader og utviklingsproblemer hos barnet.

Moderasjon er nøkkelen:

Moderasjon betyr vanligvis opptil ett glass vin per dag for kvinner og opptil to glass for menn. Det er viktig å konsultere med en helsepersonell for å forstå hvordan vin kan påvirke din personlige helse, spesielt hvis du har underliggende helseproblemer eller tar medisiner.

Multistore – forskjellige helseregler i forskjellige land

Å bruke en multistore-strategi for å tilpasse seg forskjellige helseregler i forskjellige land kan være avgjørende for selskaper som opererer globalt eller ønsker å betjene ulike markeder med spesifikke reguleringer knyttet til helse og produktkompatibilitet. Her er en veiledning om hvordan du kan tilpasse og håndtere flere nettbutikker for å overholde ulike helseregler i ulike land:

1. Identifiser Landspesifikke Reguleringer:

  • Start med å grundig undersøke og forstå helseregler og forskrifter som gjelder for helse- og velværeprodukter i hvert land du ønsker å betjene. Dette kan inkludere regler om produktgodkjenning, etikettering, ingredienskrav, og helsekrav.

2. Opprett Separate Nettbutikker:

  • Velg en multistore-plattform som lar deg opprette og administrere separate nettbutikker for hvert land eller region. Hver nettbutikk vil være dedikert til å betjene kunder i et bestemt område.

3. Tilpass Produktsortimentet:

  • Tilpass produktutvalget for hver nettbutikk for å overholde lokale helseregler og krav. Fjern eller juster produkter som ikke oppfyller de nødvendige standardene i hvert land.
  • Sørg for at produktene du tilbyr i hver nettbutikk, er i samsvar med relevante registreringer og godkjennelser som kreves av lokale helsemyndigheter.

4. Lokalisert Innhold og Merking:

  • Tilpass innholdet på hver nettbutikk til å inkludere regionsspesifikk informasjon om produktene, inkludert riktig etikettering, instruksjoner og helsefordeler i henhold til lokale krav.
  • Oversett produktbeskrivelser, merking og annen relevant informasjon til lokal språk og valuta.

5. Overhold Regler om Annonsering og Markedsføring:

  • Respekter lokale lover om annonsering og markedsføring av helse- og velværeprodukter. Noen land har strenge regler om hva som kan hevdes om produktene, og hvilken type informasjon som kan deles med forbrukerne.
  • Sørg for at markedsføringsmateriale og kampanjer er i tråd med lokale bestemmelser og lover.

6. Oppdater Prisstrukturer og Betalingsalternativer:

  • Juster prisene på produktene for å reflektere lokale valutaer og økonomiske forhold. Tilby lokale betalingsalternativer som er vanlige og foretrukket i hvert land for å gjøre kjøpsprosessen enklere for kundene.

7. Implementer Regionsspesifikk Leverings- og Fraktstrategi:

  • Tilby regionsspesifikke alternativer for levering og frakt som tar hensyn til lokale krav og restriksjoner, inkludert toll og importavgifter.
  • Kommuniser tydelig forventet leveringstid og kostnader til kundene i hver region.

8. Kundestøtte og Juridisk Overholdelse:

  • Ha en dedikert kundestøtte for hver nettbutikk som kan håndtere spørsmål og bekymringer fra kunder i henhold til lokale lover og regler.
  • Sørg for at du overholder juridiske krav for forbrukerrettigheter, garantier og tilbakebetalingspolitikk i hvert land.

9. Overvåking og Vedlikehold:

  • Implementer nøye overvåkings- og rapporteringsprosesser for hver nettbutikk for å sikre kontinuerlig overholdelse av helseregler i hvert land.
  • Oppdater og tilpass nettbutikkene etter hvert som nye reguleringer og forskrifter blir innført eller endret i hvert marked.

10. Samarbeid med Lokale Eksperter:

  • Hvis mulig, samarbeid med lokale eksperter, advokater og konsulenter som er kjent med helsereguleringene i hvert land. Dette kan hjelpe deg med å navigere gjennom komplekse reguleringer mer effektivt.

Ved å følge disse trinnene kan du effektivt bruke en multistore-strategi for å tilpasse deg forskjellige helseregler i forskjellige land. Det er viktig å opprettholde nøye overvåking og samsvar for å sikre at du opererer innenfor rammeverket av lokale reguleringer og lover, samtidig som du gir dine kunder trygge og lovlige helse- og velværeprodukter.

Hve er genteknologi?

Genteknologi, en revolusjonerende gren av vitenskapen, involverer manipulasjon og endring av genetisk materiale, enten det er i organismer, celler eller gener selv. Denne teknologien har potensial til å transformere ulike aspekter av våre liv, inkludert medisin, landbruk, miljøvern og bioteknologi.

På et grunnleggende nivå innebærer genteknologi inngrep i DNA, organismenes arvemateriale, ved å legge til, fjerne eller endre gener for å oppnå spesifikke egenskaper eller funksjoner. Teknikker som CRISPR-Cas9 har revolusjonert feltet, gjør det raskere og mer presist å redigere gener enn tidligere.

Innen medisin gir genteknologi muligheten til presis diagnose og behandling av genetiske sykdommer. Dette inkluderer genterapi, der manglende eller feilfungerende gener kan erstattes eller repareres, og diagnostisk gentesting for å identifisere risiko for arvelige lidelser. Genteknologi kan også hjelpe i utviklingen av skreddersydde medisiner og behandlingsmetoder basert på en persons genetiske profil.

Innen landbruk kan genteknologi forbedre avlinger ved å gjøre dem mer motstandsdyktige mot skadedyr, tørke eller ugunstige vekstforhold. Dette kan potensielt øke matproduksjonen og redusere behovet for plantevernmidler. Det kan også føre til utvikling av næringsrike matvarer og forbedrede ernæringsprofiler.

Samtidig bringer genteknologi med seg en rekke utfordringer og kontroverser. Bioetiske spørsmål om inngrep i naturen, reproduksjon og bruk av menneskelig genredigering reiser dype etiske dilemmaer. Det er også bekymringer knyttet til sikkerhet, potensielle uforutsette konsekvenser og langtidsvirkninger av genetisk modifisering.

Et annet problemområde er patentrettigheter og eierskap til genetisk materiale, som kan føre til monopolisering og begrenset tilgang til teknologien. Spørsmål om personvern og konfidensialitet av genetisk informasjon har også oppstått, spesielt med økende genetisk testing.

I tillegg er det frykt for genetisk diskriminering, der genetisk informasjon kan brukes til å diskriminere individer i helsevesen, arbeidsliv eller forsikringsbransjen.

I sammenheng med miljøvern kan genteknologi potensielt bidra til å gjenopprette truede arter eller rehabilitere økosystemer. Samtidig er det også bekymring for uønsket spredning av genmodifiserte organismer og deres påvirkning på naturlige habitater.

I det store bildet er genteknologi en mektig verktøykasse med enorme fordeler og potensielle risikoer. Implementering og regulering av denne teknologien krever en balanse mellom vitenskapelig utforskning, etiske hensyn, samfunnsbehov og bærekraft. Det er viktig å føre en kontinuerlig dialog og debatt for å utvikle retningslinjer som fremmer ansvarlig bruk av genteknologi for å maksimere dens positive innvirkning og minimere risikoene.

Dette må du vite om sosial angst

Sosial angst, også kjent som sosial fobi, er en vanlig form for angstlidelse som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det er en vedvarende frykt for å bli ydmyket, evaluert eller avvist i sosiale situasjoner, som å snakke i offentligheten, delta i sosiale arrangementer eller til og med å gjøre dagligdagse oppgaver som å handle eller betale for varer i butikken. Personer med sosial angst kan oppleve intense følelser av frykt, skam og selvtillit.

Årsaker til sosial angst

Årsaker til sosial angst kan være flere, og inkluderer biologiske faktorer som genetisk disposisjon og kjemiske ubalanser i hjernen. Psykologiske faktorer kan også spille en rolle, som traumer fra tidligere opplevelser, negative selvoppfatninger og forventninger om fiendtlighet eller avvisning fra andre. I tillegg kan sosiale faktorer som manglende sosial støtte, eksponering for stigmatisering eller kulturelle forskjeller bidra til utvikling av sosial angst.

Sosial angst er en av de vanligste angstlidelsene, med en utbredelse på omtrent 12 prosent av befolkningen i løpet av livet. Kvinner har en høyere risiko for å utvikle sosial angst enn menn, og lidelsen kan debutere tidlig i barndommen eller i ungdomsårene.

Slik behandles sosial angst

Behandling av sosial angst kan omfatte flere forskjellige tilnærminger, inkludert terapi og medisiner. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en type terapi som er spesielt effektiv for å behandle sosial angst. CBT fokuserer på å endre negative tanke- og atferdsmønstre som forårsaker angst, og erstatte dem med mer adaptive mønstre. CBT kan utføres individuelt eller i gruppebehandling, og kan omfatte eksponeringsterapi, som gradvis utsetter pasienten for sosiale situasjoner som forårsaker angst.

Medikamentell behandling kan også være nyttig for å redusere symptomene på sosial angst. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-er) er en vanlig type medisin som brukes til å behandle sosial angst. SSRI-er øker nivåene av serotonin i hjernen, som kan bidra til å regulere humøret og redusere angst. Andre typer medisiner, som benzodiazepiner, kan også brukes på kort sikt for å lindre angstsymptomer.

I tillegg til tradisjonelle behandlingsmetoder kan livsstilsendringer også være nyttige for å håndtere angsten. Å praktisere avslapningsteknikker som meditasjon eller yoga kan bidra til å redusere stress og øke følelsen av velvære. Å opprettholde en sunn livsstil, inkludert regelmessig mosjon og et sunt kosthold, kan også bidra til å redusere angst.

En annen viktig del av behandlingen av sosial angst er å bygge sosial støtte og samarbeide med andre mennesker. Dette kan være gjennom deltakelse i støttegrupper eller terapigrupper for personer med sosial angst, eller ved å engasjere seg i sosiale aktiviteter med venner eller familie.

Det er også viktig å huske at sosial angst ikke er ensbetydende med svakhet eller feil. Mange mennesker opplever sosial angst, og det er en helt naturlig respons på stressende eller overveldende situasjoner. Ved å søke behandling og ved å arbeide med positive endringer i livsstilen, kan personer med sosial angst lære å håndtere symptomene og leve et mer tilfredsstillende liv.

Opplever du symptomer på urininkontinens?

Urininkontinens er en tilstand hvor du har ufrivillig lekkasje av urin. Både menn og kvinner kan oppleve ufrivillig vannlating. Til tross for at det er en relativt vanlig lidelse, skammer mange seg over problemene. Dette kan føre til at de ikke søker hjelp.

Men det er viktig å oppsøke lege hvis du opplever symptomer på urininkontinens. I dag finnes det flere behandlingstilbud som kan bidra til å gi deg frihet til å leve et normalt og aktivt liv.

Hva er urininkontinens?

Urininkontinens betyr at du har problemer med å holde på vannet og derfor lekker urinen. Det finnes forskjellige typer urininkontinens. Overordnet skilles det mellom tre hovedtyper:

Stressinkontinens

Stressinkontinens er ufrivillig vannlating som oppstår under fysisk anstrengelse. Det kan være under aktivitet og trening, men også ved nysing, hosting eller latter, som gir økt press på blæren.

Tranginkontinens

Hvis du opplever en plutselig, sterk trang til å urinere, er dette vanligvis et tegn på tranginkontinens, som også kalles urgeinkontinens eller hastverksinkontinens. Tranginkontinens oppstår når blæren trekker seg plutselig sammen. Det fører til et akutt behov for å tisse – selv om du kanskje nettopp har tømt blæren.

Overløpsinkontinens

Overløpsinkontinens (overflow) viser seg vanligvis som hyppig, drypplignende lekkasje av urin. Dette skyldes en overfylt blære som du ikke klarer å tømme helt. Denne typen urininkontinens kan med tiden føre til en slapp blære.

Uansett hvilken type urininkontinens du har, kan det påvirke både helsen og livskvaliteten. Opplever du symptomer er det derfor viktig at du oppsøker legen din slik at dere kan finne en løsning på problemet. Alt etter årsaken til dine vannlatingsproblemer, er det hjelp å få.

Hva er årsakene til urininkontinens og hvordan kan du lette symptomene?

Der er flere årsaker til urininkontinens. Hos menn er en vanlig årsak forstørret prostata, som vokser med alderen. Dette kan resultere i at urinrøret klemmes sammen, noe som gjør vannlating vanskelig med urinlekkasje som følge.

Hos kvinner kan urininkontinens oppstå i forbindelse med graviditet – både før og etter fødsel. Andre årsaker kan være nedsunket livmor, overvekt eller kronisk forstoppelse, der alle sammen kan svekke bekkenbunnen.

I noen tilfeller er det nødvendig å behandle urininkontinens enten medisinsk eller med kirurgi. Men det er ting du kan prøve før medisinsk behandling:

  • Tren bekkenbunnen ved hjelp av knipeøvelser
  • Gå på toalettet regelmessig
  • Livsstilsendringer i form av kosthold og trening.

Er dette ikke tilstrekkelig, finnes det flere effektive hjelpemidler på markedet. Opplever du urinlekkasje som følge av manglende evne til å tisse, kan selvkateterisering med engangskatetre være en løsning.

Engangskatetre finnes både for menn og kvinner, og er en enkel og effektiv måte å tømme blæren når du ikke kan tømme blæren din på vanlig måte. Selvkateterisering skal kun benyttes etter grundig opplæring fra helsepersonell.

Hvis du opplever ufrivillig vannlating som mann, er uridom og urinposer et pålitelig alternativ som samler opp urin på en diskré måte.

Du bør derfor alltid søke hjelp ved symptomer slik at du kan finne riktig behandling for deg i samråd med legen din.

Få gode råd og støtte med Coloplast Assistanse

Ufrivillig vannlating gir store utfordringer i hverdagen. Men med riktig behandling og støtte er det mulig for de fleste å leve med normale hverdager uten begrensninger.

Trenger du ekstra veiledning, støtte eller gode råd kan du registrere deg i Coloplast Assistanse.

Coloplast Assistanse er et servicetilbud hvor du får tilgang til nyheter, oppdateringer og personlig støtte og veiledning – enten via månedlige e-poster eller direkte på Coloplasts nettsider. På denne måten kan du få gode råd og inspirasjon til en god og trygg hverdag, til tross for dine vannlatingsproblemer.

Streber du etter en bedre helse? Slik kan du finansiere produkter og andre ting du trenger

Å investere i bedre helse kan være en av de beste beslutningene du noen gang tar. Bedre helse gir ikke bare en mer tilfredsstillende livsstil, men det kan også bidra til å øke produktiviteten og redusere sykefraværet.

En god helse gir deg også muligheten til å gjøre de tingene du elsker og å nyte livet til det fulle. Det er også en viktig investering for fremtiden, siden det gir deg muligheten til å føle deg bedre og forlenge levetiden din.

Uansett hvilken form for investering du velger, enten det er å gå til en fysioterapeut, å trene regelmessig eller å spise sunnere, er det viktig å fokusere på å forbedre helsen din og gjøre deg i stand til å nyte livet så godt som mulig.

Forbrukslån for bedre helse?

Å ta opp et forbrukslån kan være en god måte å få bedre helse på, ved å bruke pengene til å investere i helserelaterte ting. Det kan være alt fra å gå til en fysioterapeut for å behandle en skade, til å kjøpe utstyr for å trene hjemme. Forbrukslån kan også løse stress ved å gi en buffer for utgifter som kan dugge opp.

Det er viktig å være klar over at forbrukslån bør være en midlertidig løsning og ikke en permanent måte å løse helseproblemer på. Før du tar opp et forbrukslån, bør du sørge for at du har en plan for hvordan du skal betale tilbake lånet og vurdere om du har råd til å betale tilbake lånet med renter og gebyrer.

Tips for å bruke forbrukslån til å få en bedre helse

Vurder behovet for lån – Før du tar opp et forbrukslån. Vurder om det er nødvendig for å forbedre helsen din. Det kan være en god idé å prøve andre alternativer først, for eksempel å søke om støtte fra familie eller venner eller å se etter alternative behandlingsmetoder.

Når du har bestemt deg for å ta opp et forbrukslån, kan du sammenligne tilbud fra forskjellige banker for å sikre at du får best mulig rente og vilkår.

Unngå å bruke pengene til å kjøpe ting du ikke trenger eller som ikke vil hjelpe deg med å forbedre helsen din. Fokuser på å bruke pengene til å løse ditt helseproblem.

Når du har fått pengene, forsøk å bruke dem på en fornuftig måte. Det kan for eksempel være å gå til en fysioterapeut, kjøpe treningsutstyr eller delta på en yoga- eller meditasjonskurs.

Det er viktig å betale tilbake lånet regelmessig hver måned for å unngå å bli overveldet av gjeld og å sørge for at kredittscoren din ikke påvirkes negativt.

Alt i alt kan forbrukslån være en god måte å få bedre helse på, men det er viktig å være forsiktig og sørge for at pengene går til ting som hjelper på din helse.

Er VR helseskadelig?

Det er enkelte som føler seg svimmel og har problemer med balansen etter å ha spilt med VR. Andre kan få problemer med dybdesyn eller føle seg sjøsyke etter en runde med virtuell virkelighet på Playstation eller andre konsoller. Er VR helseskadelig?

Hva er Virtual Reality?

Virtual Reality eller virtuell virkelighet er ifølge Store Norske Leksikon en illusjon som vanligvis er generert ved bruk av informasjonsteknologi. Brukeren vil så få en oppfattelse av å være på et annet sted som enten kan være virkelig eller oppdiktet.

Idag er VR først og fremst stort innenfor spill, men det er forventet at det også kan få en viktig rolle på andre arenaer. For eksempel kan helsesektoren utnytte VR. Her kan det bli spesielt nyttig for opplæring av nytt helsepersonell.

Opplæring er omfattende, og vi ser allerede at mange bruker virtuell virkelighet til opplæring av sjømannskap som skal styre store skip eller kapteiner som skal fly rutefly. Muligheten VR kan gi er store, men er det verdt risikoen om det er helseskadelig?

Lite forskning på området

Det finnes mange anekdotiske bevis på at VR kan gi negative helseeffekter. Problemet med dette er at disse bevisene ikke er samlet inn på en slik måte at man kan utlede slutninger fra det. Det har riktignok blitt gjennomført seriøse undersøkelser på hvilken effekt VR kan ha på helsen. Så langt er det ting som tyder på at VR på kort sikt kan gi ulike former for ubehag. Men, ifølge forskerne har man ikke nok data til å trekke sikre slutninger.

Undersøkelsene har pågått over kort tid, og de sier derfor ingenting om langsiktige konsekvenser. Men, det er ingen tvil om at det vil komme langt mer forskning på VR og helseeffekter fremover, samtidig som VR også vil bli mer utbredt. Dette vil gi forskere flere muligheter til å samle inn data som eventuelt kan vise om VR har noen helseeffekter.

Bruk VR riktig og ta pauser

Mange som spiller med VR rapporterer om ubehag etter å ha spilt over en lengre periode. Dette kan være symptomer på sjøsyke eller problemer med balansen. Enkelte har om nevnt også rapportert om problemer med dybdesyn. Dette har så langt kun blitt sett på som kortsiktige problemer, men det er klart at det er ubehagelig å oppleve dette.

For å unngå disse problemene er det viktig at du stiller inn VR utstyret så godt som mulig slik at det passer for deg. Dette skal kunne gi deg mindre problemer med dybdesyn og balanse. Noe annet som er viktig er å ta pause og ikke spille med VR eller bruke VR over lang tid.

Mange produsenter av VR utstyr oppgir en grense for 20 til 30 minutter med spilling før du bør ta en pause. Her vil det selvsagt være store individuelle forskjeller, men føler du ubehag når du spiller eller bruker virtuell virkelighet bør du ta en pause. Dette vil gi deg en mulighet til å hente deg inn, slik at ubehaget minsker. For barn kan dette være vanskelig å begrense, derfor er det viktig at det alltid er voksne tilstede når barn bruker VR.

Vaksine senskader

Koronavaksinerte har fått dobbelt så mange avslag som medhold i erstatning for seinskader. – Vi var med på dugnaden, men blir ikke tatt på alvor, meiner ny støtteforeining.

Se også https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2024/09/28/196031931/rapport-hevder-at-coronavaksinene-kan-ha-gjort-folk-langvarig-syke-ikke-mulig-a-sla-fast-sier-forsker

I den pågående diskusjonen rundt COVID-19-pandemien og vaksinasjonene som er utviklet for å bekjempe den, dukker det opp mange nye termer og begreper. Et av disse er «COVID Long Vax». For mange kan dette uttrykket være ukjent eller forvirrende. I denne artikkelen skal vi utforske hva «COVID Long Vax» betyr, hva forskningen sier om dette fenomenet, og hvordan det skiller seg fra andre relaterte begreper som «Long COVID».

Hva betyr «COVID Long Vax»?

«COVID Long Vax» refererer til rapporter om langvarige bivirkninger som noen individer hevder å oppleve etter å ha mottatt en COVID-19-vaksine. Dette begrepet kombinerer «Long COVID» – en tilstand der personer opplever symptomer i flere måneder etter en COVID-19-infeksjon – med «Vax», som står for vaksinasjon.

Lang COVID vs. Lang Vax

  • Long COVID: En tilstand der personer opplever symptomer som vedvarende tretthet, pustevansker, kognitive problemer og smerter i måneder etter en COVID-19-infeksjon.
  • COVID Long Vax: Refererer til rapporterte langvarige bivirkninger etter vaksinasjon.

Pass ekstra godt på kroppen din gjennom vintersesongen

Det er nesten uvirkelig at mennesket har klart å tilpasse seg helt forskjellige klima over hele kloden, gitt at vi egentlig er svært lite egnet til å leve i områder med barske værforhold. Menneskekroppen har ingen beskyttende pels, skjell eller fjær – og dessuten kan vi ikke styre kroppen til å bruke mindre energi gjennom vinteren. Moderne bekvemmeligheter gjør det likevel enkelt å overleve en vanlig norsk vinter, men det er uansett greit faktisk å reflektere over hvor sårbar menneskekroppen er.

Kulde kan være utfordrende

I vårt moderne samfunn er det heldigvis svært få som får fysiske men av å utsettes for kulde, men husk på at menneskekroppen i seg selv ikke tåler kulde spesielt godt. Om vinteren er det helt åpenbart viktig med varme klær og sko. Husk på at det er luften i de forskjellige lagene som fungerer som isolasjon, bruk derfor for eksempel en Peak Performance jakke sammen med mellomlag, ull eller superundertøy.

Det er også viktig å passe på de deler av kroppen som ikke er beskyttet av isolerende klesplagg. Det omfatter også hals og lunger, for eksempel kan hard trening ved svært lave temperaturer gi permanente skader.

Hva med vitaminer og forebygging av sykdom?

Mange rammes av for eksempel forkjølelse, influensa eller magesyke gjennom vintersesongen. Samspillet mellom økt spredning av sykdom, mer tid innendørs og eventuelt lavere nivåer av for eksempel vitamin D er komplekst. Derfor er det også fornuftig å angripe denne problematikken fra flere vinkler. For eksempel er god håndhygiene noe som kan forebygge noe spredning av sykdom, samtidig som vaksinasjon mot influensa kan være svært relevant for flere grupper.

I løpet av mørketiden vil mange nordmenn også få for lite vitamin D fra solen, og da kan det være aktuelt med kosttilskudd. Det finnes ingen fasitsvar eller snarveier til god helse gjennom vintersesongen, men med små grep i hverdagen passer du ekstra godt på kroppen.

Søvnproblemer

Søvnproblemer dekker problemer med å sovne, sove gjennom eller våkne for tidlig. Felles er at du er sliten om dagen.

Symptomer på søvnløshet

De vanligste symptomene på søvnløshet inkluderer:

  • problemer med å sovne
  • problemer med å sove gjennom
  • at du våkner tidlig om morgenen
  • følelse av utilstrekkelig søvn.

Følgende symptomer er ofte forbundet med søvnløshet:

  • Tretthet i løpet av dagen.
  • Konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
  • Tristhet og depresjon.
  • Muskel sårhet.

Avhengig av varigheten, kan søvnløshet deles inn i:

  • forbigående søvnløshet som varer i dager
  • kortvarig søvnløshet som varer noen uker
  • kronisk søvnløshet av måneder til år.

Årsaker til søvnløshet

Årsakene til forbigående eller kortvarig søvnløshet er ofte velkjente og skyldes ytre årsaker som:

  • Understreke
  • Uvanlig sovemiljø
  • Innleggelse på sykehus
  • Følelsesmessige forhold
  • Sosiale eller arbeidsrelaterte forhold, for eksempel turnus eller kollegiale problemer
  • Akutt sykdom.

Ved kronisk søvnløshet kan det være andre årsaker, f.eks.

  • upassende søvnvaner
  • inntak av store måltider, kaffe, te, alkohol og røyking før sengetid
  • en feilaktig oppfatning av hvor stort søvnbehov man har.

Søvnløshet kan også sees i ulike typer sykdommer, for eksempel:

  • psykiske lidelser som depresjon, angst eller mani
  • smerter på grunn av for eksempel bindevev, ledd- og ryggsykdommer
  • medisinske sykdommer, for eksempel hjerte- og lungesykdommer, økt metabolisme, etc
  • pustepause mens du sover (søvnapné)
  • rastløse ben og visse nevrologiske sykdommer, f.eks. demens og Parkinsons.

Hos eldre kan nattlig vannlating forstyrre søvnen betydelig, mens alkohol- og rusmisbruk samt vedvarende bruk av sovemidler kan gi kronisk søvnløshet, spesielt i forbindelse med forsøk på å stoppe disse.Medisiner som prednisolon, diuretika, kreftmedisiner og visse typer blodtrykkssenkende legemidler kan også forårsake søvnløshet.

Du kan selv påvirke søvnkvlaiteten din

Hva kan du selv gjøre med søvnløshet?

De fleste tilfeller av forbigående søvnløshet går over av seg selv, og det er sjelden nødvendig å behandle med medisiner i form av sovemidler. I tillegg er det en rekke råd som kan lindre søvnløshet, for eksempel kan det hjelpe hvis du:

  • velger en sunn og regelmessig livsstil
  • legger seg og står opp til faste tider
  • unngår store måltider, te, kaffe, røyking og alkohol før sengetid
  • trener regelmessig, men ikke rett før sengetid
  • sørger for et rolig sengemiljø som verken er for varmt eller for kaldt
  • unngår kontinuerlig bruk av sovemedisin, med mindre det er avtalt med legen.

Hvor vanlig er søvnløshet?

Søvnløshet er ekstremt vanlig. Så godt som alle mennesker vil oppleve akutt eller kortvarig søvnløshet en eller flere ganger i løpet av livet på grunn av stress, endringer i sengemiljøet, støy mm.

  • Søvnløshet øker med alderen, og kvinner har det mer enn menn.
  • Mellom 10-20 % er plaget av kronisk søvnløshet.
  • Omtrent hver 10. voksne bruker ofte sovemedisin om natten.
  • Søvnløshet kan starte i barndommen og fortsette inn i voksen alder.

Hvordan utvikler søvnløshet seg?

Søvnløshet går vanligvis over av seg selv. Dette gjelder spesielt kortvarig søvnløshet, som ofte har en åpenbar årsak og sjelden krever behandling.

Noen tilfeller blir imidlertid kroniske. Angst, nervøsitet og forventning om søvnmangel i forbindelse med innsovning kan være medvirkende årsaker. Det samme gjelder psykisk eller medisinsk sykdom, medisiner, smerter eller evt misbruke.

Langvarig bruk av sovemedisiner kan skape tilvenning, slik at det er vanskelig å slutte å bruke dem (daglig i mer enn 4-6 uker).

Undersøkelse for søvnløshet

Det er som hovedregel ikke behov for en mer omfattende utredning, da det ofte er en relativt åpenbar årsak til problemet. En undersøkelse av søvnlaboratorier kan imidlertid være aktuelt dersom det er:

  • pauser i pusten mens du sover (søvnapné)
  • nattlige anfall, for eksempel mistenkt epilepsi
  • nattlige leggkramper.

Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.

Behandling av søvnløshet

Årsaken til søvnløsheten må avklares, og behandlingen tilrettelegges deretter.Livsstilen og søvnrutinene må gjennomgås for å finne noen av de ovennevnte årsakene slik at de kan endres.

Smerter kan behandles med smertestillende ved sengetid.

Hjerte- eller lungesykdommer med nattlig hoste, sent inntak av for eksempel Prednisolon eller vanndrivende medisiner kan behandles ved å endre medisininntak.

Sovemedisin

Du kan evt ta sovemedisin i forbindelse med:

  • spesielle forhold for forbigående søvnløshet, for eksempel under sosiale eller følelsesmessig stressende hendelser
  • ved yrkesmessige forhold der søvnen er kortvarig stabilisert, ved sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom, etc
  • visse tilfeller av skiftarbeid og endring av tidssone (jetlag – går vanligvis over spontant)
  • visse tilfeller for å bryte kronisk søvnløshet
  • ved psykiske lidelser i akuttfasen.

Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.

For å unngå tilvenning anbefales det generelt at du:

  • bruke lavest mulig dose
  • bruker kortest mulig behandlingsvarighet
  • bruk legemidler med kort eller middels kort elimineringstid, for eksempel klometiazol, zaleplon, zolpidem, zopiklon
  • tar en grundig diskusjon med legen din om nødvendigheten.

Overdødlighet i 2022 grunnet koronavaksine?

Det er overdødlighet i Norge og i Europa i 2022. NRK rapporterer: https://www.nrk.no/osloogviken/flere-blir-syke-og-dor-_-lege-slar-alarm-1.16153563

Vaksineskeptikere bruker statistikker for å påvise at det er koronavaksine som er grunnen til overdødligheten. På bildet vises Finland, Frankrike og Hellas med høyest overdødlighet. Mens Slovakia og Ungarn har lavest. Antall vaksiner satt i de tre første landene er betydelig høyere enn de to siste.

Men vi mener at dette blir en overforenkling av problemstillingen, og at denne sammenligningen ikke er et ugjendrivelig bevis for at vaksine fører til overdødlighet i Europa.

Bilde 1:

Bilde 2:

Senskader ved vaksine?

Nordmenn demper psykiske plager med alkohol

1 av 5 har brukt alkohol fordi de har vært nedstemt, stresset eller for å dempe personlige problemer. – Kan gjøre vondt verre, advarer alkovettleder.

Tallene kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Ipsos og gir grunn til bekymring, ifølge alkovettorganisasjonen Av-og-til.

– Hver femte nordmann har drukket alkohol for å dempe vanskelige følelser. Alkohol er beroligende og kan i noen tilfeller fjerne et ubehag der og da. Men på sikt vil det kunne forsterke plagene og utløse nye, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til.

RAMMER MANGE: I løpet av livet vil halvparten av oss oppleve en psykisk lidelse. Alkohol kan utløse og forsterke eksisterende psykiske utfordringer, og har sammenheng med blant annet angst og depresjon. FOTO Av-og-til / Bård Gundersen


Skummel spiral

I løpet av livet vil halvparten av oss oppleve en psykisk lidelse. Alkohol kan utløse og forsterke eksisterende psykiske utfordringer, og har sammenheng med blant annet angst og depresjon.

– Det er fare for at de psykiske plagene blir sterkere over tid dersom man bruker alkohol som en form for selvmedisinering. I tillegg vil man kunne behøve mer alkohol for å få tilsvarende dempende effekt som man hadde i begynnelsen, og inntaket vil kunne øke. Resultatet kan bli en ond sirkel hvor man drikker mer og mer, og får det dårligere og dårligere, sier Kaski.

Hun understreker også at det er risiko for at det ikke bare at alkoholen som påvirker den psykiske helsen, men at det også kan gå andre veien.

– En depresjon kan også utløse utfordringer med alkohol, og være med på å lede til et alkhoolproblem.Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon, også har et samtidig rusproblem.


Farlig uvitenhet

10. oktober markerer FNs verdensdag for psykisk helse. Generalsekretæren i Av-og-til mener det er en god anledning til å minne flere om farene ved å drikke alkohol fordi man har det vondt eller vanskelig. 

– Våre undersøkelser viser at svært få kjenner til sammenhengen mellom alkohol og for eksempel depresjon og angst. Dessverre er det ikke slik at det vi ikke vet har vi ikke vondt av. Når det gjelder alkohol og psykisk helse er det motsatt. Vi må få vite hva vi må passe oss før, før det går for langt, mener Kaski.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos blant et representativt utvalg respondenter. Intervjuene ble gjennomført i februar/mars 2022. 

Q:p4. Har du noen gang i løpet av siste 2 årene …..  
Cell content:Kjønn
 Column%  
 Chi2 level(W): 5MannKvinne
No. of cases13481325
Befolkning 202121492131
…drukket alkohol for å dempe personlige problemer?
Ja19 %16 %
Nei81 %84 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %
…drukket alkohol for å dempe stress?
Ja22 %19 %
Nei78 %81 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %
…drukket alkohol fordi du har vært nedstemt eller lei deg?
Ja20 %17 %
Nei80 %83 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %

Millionkutt til frivillighetens viktigste lavterskeltilbud

Regjeringen foreslår å kutte tilskuddet til noen av Diabetesforbundets og Kreftforeningens viktigste tjenester. Dette er en type politikk som er med på å øke ulikheten i helse, mener de to organisasjonene.

– Regjeringen lovet å bruke dette budsjettet til å utjevne forskjeller. Med de foreslåtte kuttene frykter vi at det motsatte skjer og at ulikhetene i helse bare vil vokse, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Anne-Grete Skjellanger.  

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å kutte støtten til en rekke frivillige organisasjoner som driver lavterskeltjenester. Blant dem er Diabetesforbundet som mister 9,5 millioner i direkte støtte. I stedet vil regjeringen opprette en søkbar tilskuddsordning.   

Rammer sårbare grupper

En av tjenestene som kan rammes er Diabeteslinjen, en gratis veiledningstjeneste til personer med diabetes. I Diabeteslinjen møter personer med diabetes høyt kompetente ansatte som svarer på spørsmål på ulike språk via telefon, chat og sosiale medier.  

 –  Det trengs kontinuitet og fagkompetanse for å drive slike tjenester. Vi vet at diabetes rammer skjevt – og særlig dem med lav inntekt og utdanning, samt personer med innvandrerbakgrunn. Lavterskel hjelp og veiledning er noe av det viktigste vi gjør for å forebygge alvorlig sykdom, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Kreftforeningen mister tilskudd

Også Kreftforeningens rådgivningstjeneste mister tilskuddet på 2,8 millioner kroner med regjeringens forslag. Dette er et landsdekkende tilbud som treffer hele befolkningen i alle deler av landet.  

 – I Kreftforeningen så er vi opptatt av at ingen skal møte kreft alene, og det er nettopp et av de tilbudene som gjør at vi kan være til stede for pasienter og pårørende regjeringen nå rammer. Dette er små summer i et stort helsebudsjett, men det er betydelige beløper for de organisasjonene som nå rammes. Til syvende og sist går det ut over tilbudet til pasientene og deres pårørende, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

Undervurderer frivilligheten 

Diabetesforbundet og Kreftforeningen mener regjerningen undervurderer frivillighetens bidrag for å utjevne helseforskjeller og avlaste helsetjenesten. Bare i 2021 fikk Diabeteslinjen nærmere 5000 henvendelser og Kreftforeningens rådgivningstjeneste har det siste året mottatt 11700 henvendelser. 

– I en tid hvor det er helsepersonellmangel og fastlegekrise, kan dette kuttet bidra til å legge et ytterligere press på helsetjenesten, sier Skjellanger.  

 – Pandemien har vist oss hvor viktig helsefrivilligheten er for å avlaste helsetjenesten. I Kreftforeningen stilte vi opp på en dags varsel da krisen rammet oss i 2020, og vi tok på oss store oppgaver ved å avlaste det offentlige gjennom vårt opplysningsarbeid om korona og kreft. Da fremstår det både urettferdig og utidig at myndighetene kutter støtten til den samme tjenesten – den eneste direkte statsstøtten Kreftforeningen har fått – ved neste korsvei, sier Stenstadvold Ross.  

En hverdag med stomi

For mange mennesker virker tanken på et liv med stomi skremmende. Hva betyr dette for det sosiale livet? Kan du fortsatt være aktiv, drive med sport og reise? Hva med jobb og vanlige hverdagsaktiviteter? Det er helt naturlig å ha alle disse bekymringene og spørsmålene. Men de fleste med stomi kan komme tilbake til hverdagen de hadde før operasjonen.

En stomi er ofte veien tilbake til frihet

Det er ingen tvil om at en stomioperasjon er en stor omveltning. Men det er viktig å forstå at livet med stomi ikke nødvendigvis er et farvel til hverdagen slik du kjenner den. Faktisk kan en stomi være en vei tilbake til livet. Ofte er stomi en konsekvens av en alvorlig sykdom som ikke kan håndteres på andre måter.

Det er flere grunner til at du får stomi, hvor de hyppigste er

  • Tarmsykdommer som Morbus Crohn eller Ulcerøs kolitt
  • Kreft i endetarmen eller tykktarmen
  • Medfødte misdannelser i tarmen.
Morbus Crohn

Alle årsaker har det til felles at helsetilstand og livskvalitet er så påvirket at stomi er den beste løsningen. Likevel kan det være vanskelig for mange å akseptere og venne seg til tanken om et liv med stomi. Dette gjelder både for den stomiopererte selv, men også for de pårørende, da det ofte er en stor omveltning.

Selv om det tar tid å venne seg til, opplever de fleste at en stomi gir en nyvunnet frihet og lindring i hverdagen. Etter hvert som du blir kjent med stomien din, vender de aller fleste tilbake til sin vanlige hverdag, og alt det innebærer av sosiale aktiviteter og gjøremål.

Du kan fortsette å leve et aktivt liv med stomi

I den første tiden etter stomioperasjonen er det selvsagt viktig å hvile, og at du lytter til kroppen og gir deg tid til å bli kjent med stomien. Men allerede i løpet av få måneder vil de fleste stomiopererte oppleve hvordan skift og pleie av stomien gradvis blir enklere og enklere å håndtere.

Selv om det kan virke uhåndterlig i starten, er det i dag gode utsikter for å komme tilbake til både jobb, fritidsaktiviteter og dine faste hverdagsrutiner. På denne måten kan en stomi hjelpe deg tilbake til livet slik du kjenner det – og ofte også med økt livskvalitet.

Få gode råd for livet med stomi hos Coloplast Assistanse

Har du eller en av dine slektninger hatt stomi, eller står du overfor en stomioperasjon? Det er da ganske naturlig å sitte igjen med mange spørsmål og bekymringer om hvordan det vil påvirke hverdagen og nære relasjoner.

Coloplast Assistanse er et ekstra servicetilbud hvor du kan få gode råd, relevant informasjon og inspirasjon til hvordan du kan leve et bra og trygt liv med stomi. Du kan melde deg på månedlige e-poster eller fortløpende følge oppdateringer på Coloplasts nettsider når det passer deg.

De erfarne sykepleierne ved Coloplast er underlagt taushetsplikt og kan gi støtte og veiledning over telefon.

Registrer deg i Coloplast Assistanse og få tilgang til:

  • råd og hjelp til gode rutiner
  • erfarne sykepleiere du kan ringe
  • magasin med artikler om livet med stomi
  • inspirerende artikler og videoer
  • stomisjekk

.

Pleie som kan avdekke sykdom

Det er alltid viktig å ta vare på helsen sin. Ikke bare med tanke på trening og vekt, men også med tanke på velvære og forebygging. Det er mange tegn på sykdom, noen mer synlige enn andre. Liker du å bruke litt tid på pleie av hud og negler, så kan du få noen gode tips her.

Neglene dine hinter om sykdom på flere måter. Tar du godt vare på dem kan det hende du oppdager sykdommer, samtidig som du får flotte, skinnende negler. Her er grunnen til at polygel kit er noe du bør skaffe deg.

Se nøye på kroppen din

Ofte er farene rett foran øynene på deg. Men det er ikke sikkert du ser dem, fordi tegnene er utydelige og små. Men dersom du er opptatt av negler og håndpleie, har du sikkert tatt deg selv i å stirre tankeløst ut i luften? Se heller nøye på hendene dine og ikke minst neglene. Da kan du avdekke sykdommer i skjoldbruskkjertelen og infeksjoner.

Hvorfor bruke et polygel kit

Polygel settet er en startpakke for pleie av neglene, samt påføring av Extensions. Her kan du velge mellom Basic eller Premium startpakkene som inneholder alt fra forlengelser til pleiende oljer og lakk.

Eksempel på UV-lampe

Selv om du helst vil ha pleien for å bli klar til helgens festligheter, så har pakken både forberedende effekt og passer til vedlikehold av neglene. Få med en UV-lampe sett til hjemmebruk. Passer selvfølgelig også til profesjonelt bruk, om du har en salong eller er sminkør. Les om pleie av neglene i heftet som følger med.

Neglpleie for flere fordeler

Som du ser, er ikke bare pleie av neglene noe forfengelig. Det kan også avdekke farlige sykdommer. Så hvorfor ikke se perfekt ut når du samtidig tar en helsesjekk av deg selv eller dine kunder. Det er to fluer i en smekk det.

Kosttilskudd som kan bedre helse, energi og immunforsvar

Er du av dem som endelig har kommet ut av sofaen og begynt å trene, men samtidig ikke føler at du får det til? At du både er slapp og energiløs, selv om du tar til deg de beste rådene fra personlige trenere og eksperter. Kosttilskudd som kan bedre helse, energi og immunforsvar er det du bør tenke på.

Kanskje har du sett at mange tar kosttilskudd, men ikke føler at det er noe for deg? Da bør du kanskje lese dette, her får du info om noen kosttilskudd som bedrer helsen, rådene er gitt av Kosttilskuddogtrening.com. Du vil få mer energi til å gjennomføre øktene samtidig som du er aktiv resten av dagen og uten at det går ut over søvnkvaliteten. Du vil også bli mindre syk, da disse kosttilskuddene spesielt passer på å styrke immunforsvaret ditt.

Her er hva du bør tenke på og hvorfor du må ha kosttilskudd i kjøkkenskuffen.

Tenk at du skal være uavhengig av tilskudd

Mange er kritiske til kosttilskudd, men det er kun før de for forklart sammenhengen mellom næringsstoffer og kroppens kjemi. Som ordet forteller oss, er dette tilskudd til den vanlige kosten.

Det kan både være vanskelig å få i seg nok av disse næringsstoffene i maten vi har i Norge, samtidig som det gjør at du må spise enda større mengder av disse matvarene for å få i deg riktig mengde. Men kosttilskudd kan du måle nøyaktig hva du bør få i deg ut fra ditt kjønn, alder, vekt og eventuelle sykdommer.

Du kan godt tenke at du skal være uavhengig av kosttilskudd, men du sparer både tid og penger på å bruke det. Treningseffekten kommer umiddelbart, og det gir deg en bedre helse.

Kosttilskudd gir deg mindre smerter

Når du begynner å trene vil du merke at det er vondt. Du blir stiv og støl og merker at kroppen ikke henger med. Men likevel så klarer du å motivere deg og utfordre deg selv med enda hardere økter.

Men smertene forsvinner ikke. De forblir selv etter lang tid og det handler om at kroppen ikke er vant til de store påkjenningene du påfører den. Du begynner å tvile på dine ferdigheter og om du noen gang skal komme i form. Gi kosttilskudd et forsøk, det vil både styrke immunforsvaret og gi deg mer energi.

Når du får mer energi så trenger du ikke anstrenge deg like mye for å utføre samme arbeid. Det betyr at kroppen din fungerer bedre. Dette er ting kosttilskudd gjør for å hjelpe deg.

Mer effektivt for at du kan trene og være fornøyd med kroppen

Det er ofte tidsklemma som er årsaken til at mange ikke får i seg riktig mat. De må farte fra sted til sted og ærend og oppgaver.

Det forplikter å ha familie og arbeid, og det går først ut over deg. Dessverre gjør det også at du ikke får i deg riktig mengde av næringsstoffene som er representert i kosttilskudd.

Skal du fortsette å være tro til et kosthold som ødelegger mer enn det hjelper deg? La kosttilskudd få en sjanse i hverdagen din. De er enkle og blande og fins i mange forskjellige smaker.

Oppsummert – du kan ha nytte av kosttilskudd

Vi har vist at kosttilskudd er fordelaktig for mange i en travel hverdag. Det er ingen erstatning for næringsrik kost, men et supplement som man kan dra nytte av. Det er fordi pulveret kosttilskuddet kommer i er fylt med riktig mengde av de stoffene man trenger.

Når immunforsvaret ditt blir sterkere, blir du mindre syk. Når du er mindre syk og har færre plager får du mer energi. Og mer energi og sterkere immunforsvar vil gi deg en generelt bedre helse. Er du fortsatt i tvil, gi det en sjanse da vel!

Stomi og kosthold rett etter operasjonen

De første 2 til 6 ukene etter en stomioperasjon kan det være lurt å være litt ekstra oppmerksom på hvordan det du spiser og drikker påvirker kroppen. Her er noen tips for spising og væskeinntak etter operasjonen som kan gjøre det litt lettere å finne et balansert kosthold som føles riktig for deg.

Rett etter en stomioperasjon er det viktig å være oppmerksom på både stomien og kostholdet. Generelt kan de med stomi spise og drikke akkurat som før stomioperasjonen, med mindre helsepersonell har gitt andre råd.

Det er ingen grunn til å begrense deg fra visse matvarer, men det er bra å vite at forskjellige matvarer har ulik effekt på det som kommer ut av stomien. Hvis du er usikker på en spesiell type mat anbefales at du bare spiser litt til å begynne med. Hvis du ikke opplever problemer, kan du spise det du vil. På samme måte som det er viktig å huske på at vi alle har forskjellige reaksjoner, så kan det som fungerer for deg fungere annerledes for noen andre.

Tips til kostholdet ditt når du har en urostomi  

Har du urostomi er det ekstra viktig at du får i deg nok væske fra starten av. Du bør drikke minst 2 liter væske per dag. Du kan spise som før operasjonen. Noen matvarer kan gi lukt av urinen, for eksempel asparges.

Tips til kosthold når du har en colostomi

Colostomiopererte kan oppleve forstoppelse, og for å unngå dette er det viktig å drikke rikelig, 1-2 liter om dagen. Noen matvarer er vanskelige å fordøye, som asparges, ananas og rabarbra, som har lange fibertråder. Frukthinner fra sitrusfrukter, seige skall som hos druer og pærer, tørket frukt, nøtter, gulrøtter, sopp, bønner, mais og erter er også eksempler på matvarer som er vanskelige å fordøye.

Du kan selv hjelpe ved å tygge maten godt, spise regelmessig, og få nok mosjon.

Tips til kosthold når du har en ileostomi

Det er viktig å drikke rikelig, og som ileostomioperert trenger du minst 2 liter væske daglig. I tykktarmen absorberes væske og salter, og derfor kan ekstra tilførsel av væske og salter være nødvendig når man har en ileostomi.

Du kan for eksempel strø litt ekstra salt på maten for å erstatte tapet fra ileostomien eller drikke vann med kullsyre som vanligvis inneholder salter. Hvis du samtidig plages av luft i tarmen, bør du la den kullsyreholdige drikken stå og bruse av først, eller riste ut noe av kullsyren.

Generelle kostholdsråd for nyopererte med stomi

I de første 2-4 ukene

Etter operasjonen er det viktig å spise regelmessig og godt, og akseptere at det regelmessig kommer noe i posen. De fleste kan spise det de gjorde før operasjonen, men det kan likevel være greit å starte forsiktig og spise lettfordøyelig mat de første ukene. Du vil kanksje føle deg litt oppblåst, så prøv å spise lite og ofte til å begynne med, og husk å tygg maten ordentlig.

Uke 4-6 etter stomioperasjon

Opplever du redusert appetitt eller ubehag de de første ukene etter stomioperasjonen kan det være nødvendig å supplere med protein- og energidrikker fra apoteket.  

Lev livet slik du ønsker

Det vil kanskje ta litt tid og erfaring å finne et balansert kost som føles riktig for deg. Med riktig veiledning for stomi og kosthold kan du leve livet slik du ønsker. Har du problemer med å balansere mat- og drikkevanene dine kan du få hjelp på sykehuset der du får oppfølging. Her kan du også be om henvisning til klinisk ernæringsrådgiver dersom du ønsker.

Få gode råd for din hverdag hos Coloplast Assistanse

Coloplast Assistanse er et ekstra servicetilbud for deg med stomi. Hos Coloplast Assistanse kan du få råd, informasjon og inspirasjon til din hverdag med stomi. Du kan registrere deg for månedlige e-poster eller holde deg oppdatert på nettsiden når det passer deg. De erfarne sykepleierne i Coloplast har taushetsplikt og står også klare til å veilede deg på telefon om alt fra godt stomistell til valg av riktig stomiutstyr.

Slår alarm om unge uføre

En ny undersøkelse viser at halvparten av norske studenter kjenner noen som er ung og ufør. – Antallet uføre øker, og det bekymrer.

Det sier Helge Skjerven, som er rådgivende lege i Frende Forsikring. Funnet kommer fra en undersøkelse Sentio har utført for selskapet.

Historisk antall unge føre
Tall fra NAV viser at det var 21 201 uføre under 29 år i Norge ved utgangen av første halvår 2021.

– Det er et historisk høyt tall. 350 unge voksne mellom 18-29 år er blitt uføre de siste 12 månedene. Det er nesten en person hver eneste dag, sier Skjerven.

Etterlyser tiltak for skoleungdom
Psykiske lidelser er en viktig årsak til uførhet blant unge.

– Derfor er det viktig å sette inn forebyggende tiltak allerede på videregående skole. Bedre individuell oppfølgning, lavterskeltilbud for de med lette til moderate symptomer og sterkere satsning på arbeidsrettede tiltak for de som faller ut av skolen er viktig, sier fagansvarlig psykolog Oshadie Samarkoon i den digitale helsetjenesten Eyr.

– Å stå uten jobb er en ekstra psykisk belastning, ifølge psykologen.

Faller tidlig ut av arbeid
– Vi mennesker har behov for økonomisk trygghet i tillegg til å føle tilhørighet og mestring. Dette er grunnen til at arbeid har en positiv effekt på oss. I tillegg er det slik at hvis du faller ut av arbeid i ung alder, så får du en dårligere tilknytning senere i livet, sier hun.

NAV forklarer veksten i andelen unge med en kombinasjon av endringer i regelverk, helse og demografi de siste 30 årene. En konkret faktor som trekkes fram er flere barn og unge med psykiske lidelser. En annen viktig årsak er at Tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 og utsettelsen av tidspunktet for når uføretrygd innvilges. Da kan det klages på dette, for å få innvilget permanent uføretrygd.

Studenter sliter psykisk
Undersøkelsen blant 1000 studenter, som Sentio har utført for Frende, forteller mer om hvordan norske studenter sliter mentalt for tiden.

– 1 av 3 sier at de har følt på økte psykiske helseutfordringer siden pandemiens start. Halvparten føler mer usikkerhet og håpløshet, mens nesten 60 prosent sier at de kjenner på økte økonomiske bekymringer, sier Helge Skjerven.

– Alt dette påvirker psyken. Å gå rundt med slike bekymringer over tid er ikke bra. Jeg håper studenter som ikke føler at de håndterer bekymringene godt nok selv ber om hjelp, sier han.

Bekymret for å bli syk selv
De unge kjenner ikke bare til uførhet i egen omgangskrets. Mange går også med en frykt for å ende i samme situasjon selv.

– Vi har også spurt studentene om de er bekymret for å bli langvarig syke selv. Hele 2 av 3 svarer at de er det, sier Helge Skjerven i Frende Forsikring. 

Slik får du gjentatte orgasmer

Sex skal være nytelse fra a til b, men det er ikke alle som klarer seg med det. Noen vil ha overdøvende ekstase gjennom flere timer, helt til man er så pumpet at man faller i søvn direkte etter siste sprang.

Andre har aldri opplevd å få orgasme i det hele tatt. Det kan være lite som skal til, men hverken det ene eller det andre fungerer. Mange kvinner er avhengig av stimulering av både klitoris og vagina samtidig. Noen synes det er flaut å be om det, selv om det er alt de ønsker seg.

Noen får det rett og slett ikke til uten vibrator, og det er dumt. Men så er det en utrolig hjelp for dem som bruker en slik masserende stav. For når orgasmen kommer, frigjøres så mange endorfiner som hjelpe en å slappe av.

Klitorismassasje

Vibratoren gjør jobben mannen skal gjøre, men forskjellen kan være enorm. For man skal verken være for hardhendt eller for slapp. Man må finne den rette rytmen og berøringen for at det skal gå.

Masserer man klitoris riktig kan det oppstå multiple orgasmer om og om igjen. Det er befriende å få det til. Men desto mer tragisk når orgasmen lar vente på seg. En vibrerende stake gjør alt den skal. Den kan både stimulere klitten og vaginaen.

Vibrator med suksessgaranti

Det er nesten et sikkerstikk å bruke vibratoren. Kanskje enda mer pirrende om man tar den fram under samleiet. Går man helt bananas kan uansett vibratoren fullføre jobben. Legg den over kjønnet og la den gjøre resten. Dirrende, vaggende, du når snart toppen. For nå får du det ikke til uten den batteridrevne staven.

Gi drømmen en sjanse selv om det føles rart. Når man blir vant til den vil man ikke ha noe annet. Det nytter å ha en dildo i sekken!

Posttraumatisk stressyndrom (PTSD)

Posttraumatisk stressyndrom eller PTSD– det udefinerbare som kan prege den som er rammet år etter en hendelse.

PTSD kan gå på bekostning av arbeidsevne og hensette den rammede til uvirksomhet i årevis. Lidelsen kan også ligge å lure blant tilsynelatende upåvirkede og ellers friske mennesker. De får det når de ellers skal sove, eller gjennom flashbacks de ikke forteller andre om.

Hva er det som utløser PTSD, hvordan kan det medisinsk stadfestes og hvordan kan det behandles? Her skal vi se nærmere på dette, samt på tilfeller hvor det er mulig å få stønader eller erstatning for slike lidelser.

Hva er PTSD?

Det som skiller PTSD fra andre psykiske lidelser er at det ofte er én spesiell hendelse som utløser den. (I noen tilfeller kan det være en rekke sammenhengende hendelser).

Voldtekt eller deltakelse i krigshandlinger er typiske opplevelser som kan forårsake PTSD. Men det er langt fra begrenset til disse. Det kan like gjerne være en trafikkulykke eller tapet av en spesiell nærstående som er grunnen.

PTSD kjennetegnes ved at pasienten ikke blir ferdig med hendelsen. Dette kan dukke opp år etter at det skjedde. Vedkommende kan ha tilbakevendende mareritt, sterke minner og flashbacks.

Det er også vanlig at personer med PTSD søker å unngå personer eller omstendigheter som kan minne om hendelsen eller hendelsene. De vil heller ikke ønske å snakke om det med andre.

Symptomer på PTSD kan være nervøsitet, irritabilitet og anspenthet. Ofte vil man også ha konsentrasjonsproblemer.

Noen blir bedre etterhvert, men for andre blir det en vedvarende tilstand.

Diagnostisering og behandling av PTSD

Et problem ved diagnostisering av PTSD er at legene ofte kan tolke symptomene som tegn på en vanlig depresjon dersom de ikke kjenner til omstendighetene som forårsaket traumet. Det kan også virke avledende dersom pasienten samtidig har problemer med alkohol- eller pillemisbruk.

Det kan da skje at det ikke blir igangsatt effektiv behandling fra starten.

De vanligste behandlingsformene for PTSD er samtalebasert og legemiddelbasert behandling.

I samtalene skal det foregå traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Det går for en del ut på å få pasienten til å forstå tankene og følelsene sine rundt hendelsen. Samtidig ønsker man å bryte negative tankemønstre.

Dersom samtaleterapi ikke fører fram, eller pasienten ikke har ønske om det, kan legemiddelbehandling med antidepressiva forsøkes.

PTSD og økonomi

Noen fungerer tilsynelatende som vanlig i arbeidslivet til tross for at de behandles for PTSD. For andre er plagene så store at de må må over på offentlige stønader.

PTSD er en diagnose som kan gi rett på sykepenger, AAP eller i verste fall uføretrygd.

I tillegg til stønader fra Nav, kan det noen ganger også kreves erstatninger. Det er tilfelle når det er en trafikkulykke, arbeidsskade eller en voldshandling som er årsaken til traumet.

Erstatningskravet kan gå på tap av inntekter og utgifter til behandling.

I tilfeller der pasienten har fått nedsatt sine muligheter for livsutfoldelse, kan det også kreves menerstatning. Det må da utarbeides en spesialistrapport som utreder omfanget av menet. I noen tilfeller kan det resultere i en erstatning på flere hundre tusen kroner i tillegg til eventuell erstatning for konkrete økonomiske tap.

Sykkelskader i Oslo: Tre ganger så høy risiko for å bli skadet på natten

Det er de unge mennene i 20 årene som skader seg mest på sykkel, og risikoen for å havne i en ulykke er størst om natten.

Dette kommer frem i en rapport utarbeidet av Statens vegvesen med bruk av skadedata og annen informasjon om ulykker på sykkel, som er registrert av Oslo skadelegevakt.

De unge er på skadetoppen

Vi nærmer oss høysesong for sykkelskader. Majoriteten av ulykkene skjer i perioden fra mai til september.

Det er særlig mennene som henvender seg til skadelegevakten etter en sykkelulykke. Det er også disse som hyppigst blir moderat eller alvorlig skadet. Grunnen til besøket hos skadelegevakten er oftest skader i en arm eller håndledd. Deretter følger hodeskader. For elsparkesykkel er bildet omvendt. Her er det flest hodeskader, med 34 prosent av det totale antallet. Mange syklister og elsparkesyklister oppsøker også skadelegevakten med skader i bena.

Det er de unge på 25-34 år som preger ulykkesbildet i Oslo i 2019, der de utgjør en fjerdedel av ulykkene. Av alle skadde på sykkel ble 68 prosent lettere skadd, mens 25 prosent fikk moderate skader. 7 prosent fikk en alvorlig skade som et resultat av sykkelulykken.

Det fremgår også av rapporten at hele 40 prosent av ulykkene med elsparkesykkel skjer i beruset tilstand. Til sammenligning oppga 8 prosent av de andre syklistene at de var beruset. Mange av disse syklet på en bysykkel.Her er det også mennene som dominerer. Kvinnene, som er representert i 36 prosent av det totale antall sykkelulykker, er sjeldnere involvert i rusrelaterte ulykker på sykkel.

I følge advokatene i Erstatning.no kan man ha krav på erstatning dersom man er involvert i en ulykke på elsparkesykkel man ikke er skyld i selv.

Flest ulykker skjer uten andre involvert

Samlet viser resultatene i rapporten at 75 prosent av alle sykkelulykkene var eneulykker – det vil si uten at andre trafikanter var involvert. Flest sykkelulykker ble registrert som eneulykker uten at det var hindringer i vegbanen, og av disse ble nesten halvparten skadd som følge av at de mistet balansen.

En tredjedel av ulykkene var eneulykker med hindring i vegbanen. Av disse utgjorde fall i trikkeskinne den største andelen etterfulgt av kollisjon med fortauskant (23 prosent), eller hull i vegbanen (17 prosent). For ulykker med elektrisk sparkesykkel er det 40 prosent som skadet seg på grunn av slike hindringer.

Ulykkene skjer oftest på en bilveg der det er blandet trafikk. Halvparten av disse kolliderer med en bil. Det skjer også mange ulykker på gang og sykkelveg, henholdsvis 15 prosent på sykkel og 13 prosent på elektrisk sparkesykkel.

Det er bare 2 prosent av de skadde elsparkesyklistene som brukte hjelm. Blant andre syklister brukte 60 prosent hjelm.

Høyere risiko med elsparkesykkel

Ved utarbeidelsen av rapporten ble det gjennomført beregninger for å kunne si noe om hvor farlig det er å sykle eller å bruke elektrisk sparkesykkel i trafikken i Oslo. Disse viste at risikoen for å bli skadd i en ulykke med elektrisk sparkesykkel er 10 ganger høyere enn med vanlig sykkel. Dette gjelder alle skadegrader. Risikoen er over tre ganger så høy om natten, og ulykkene oftest skjer alene.

Etter 1990 er risikoen for å bli drept eller hardt skadd blitt redusert for alle trafikantgrupper, men ulykkesrisikoen er fortsatt betydelig høyere for syklister sammenlignet med andre former for transport.

–          Denne rapporten danner et grunnlag som skal brukes til å utvikle effektive og målrettede tiltak mot skader på syklister, både i Oslo og i andre byer og tettsteder, sier leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes. Tiltakene vil kreve samarbeid mellom flere instanser, og vi håper at funnene i rapporten kan bidra til økt innsats for å redusere antall alvorlige sykkelulykker.

Om undersøkelsen

Data om reiseaktivitet er hentet fra utleieselskapene for elsparkesykkel, Reisevaneundersøkelsen og ekstrautvalget fra Oslo. I studien har man sett på alle skader hvor pasienten har henvendt seg til skadelegevakten i Oslo etter en sykkelulykke i 2019. Studien omfatter skader som følge av sykling og kjøring på elektrisk sparkesykkel, og er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Helsedirektoratet.  

Studien beregner risiko med utgangspunkt i antall kjørte km på sykkel i 2019, og antall kjørte km på elektrisk sparkesykkel i perioden 01.03.2019 til og med 31.03.2020.

Sykkelskader har blitt registrert ved Oslo skadelegevakt i to perioder; 2014 og 2019. Sammenligner vi disse årene, er både antall ulykker og skadebildet relativt likt.

Hvordan beholde dine ansatte fornøyde

Det å ha fornøyde ansatte er et mye omdiskutert tema om dagen. Sykefravær er til tider stort, og det kan være vanskelig å vite hva man som arbeidsgiver kan gjøre for å endre dette. Her er noen tips til hvordan du kan legge til rette for at dine ansatte skal være både fornøyde og friske.

Trening

Trening har blitt viktigere og viktigere for folk flest. Det å trene regelmessig minsker risikoen for depresjon og utbrenthet, så det å tilby de ansatte en eller annen form for trening har vist seg å være en god investering. Enten det er i form av å betale deler, eller hele, medlemskapet til de ansatte på treningssenter, ha trening i gruppe med andre ansatte eller sette av tid i arbeidstiden til dette. Det finnes mange måter å gjøre dette på.

Teambuilding

Det de aller fleste ansatte elsker og hater; teambuilding. Dette er en effektiv måte å hjelpe de ansatte til å bli mer komfortable rundt hverandre, da de møter sine kollegaer i en uformell situasjon. Å skape dette forholdet på arbeidsplassen har vist seg å være nyttig. Forslag til aktiviteter kan være alt fra klatrepark til båttur eller laser tag. Gjør noe dere ikke ville gjort til vanlig!

Firmagaver

Brukbare gaver fra arbeidsplassen er en effektiv måte å få ansatte til å føle at de hører til på, samt at de er viktige for bedriften. Det er viktig at gaven er praktisk. Hvis den anses som ubrukelig, blir den bare liggende eller kastet i søpla. Man kan for eksempel gi jakker med firmaets logo på. Kombiner denne gaven med informasjon om hvilket treningstilbud bedriften gir til sine ansatte. Det er ikke vanskeligere enn dette å sette sammen en godt gjennomført gavepakke! Axon profil er et eksempel på en bedrift som lager firmagaver som mottakerne kommer til å bruke.

Derfor rammes noen av plagsomme åreknuter

Åreknuter, eller varicer som noen også kaller det, får vanligvis ikke særlig mye oppmerksomhet. I de aller fleste tilfeller er åreknutene ikke farlige i seg selv, men de kan samtidig være en indikasjon på underliggende problemstillinger. Dessuten kan åreknuter i noen sjeldne tilfeller forårsake blodpropp, hvis en blodpropp løsner fra varicer. Derfor bør du også ta åreknutene dine alvorlig, og alltid kontakte legen din hvis du er usikker eller opplever redusert livskvalitet.

Åreknuter oppstår ofte på leggene, men også på lår

Åreknuter oppstår vanligvis forskjellige steder på beina, og de første tegnene vises ofte rundt knær og på den øvre delen av leggen. Samtidig kan det også oppstå åreknuter lår som kan være plagsomme.

Åreknutene utvikler seg over tid, og det er kanskje også en av årsakene til at mange ikke søker behandling – du blir helt enkelt vant ved å ha åreknuter.

Både arv og miljø legger til rette for åreknuter

Åreknuter er arvelig, men det betyr ikke at det er den eneste faktoren som ligger bak at noen rammes særlig hardt av åreknuter. Når det oppstår varicer, skyldes det at klaffene i venene lekker blod nedover i venene – blod som egentlig er på vei tilbake til hjertet. Det er særlig overvekt og en lite aktiv livsstil som kan være faktorer som forverrer denne prosessen.

Samtidig rammes også kvinner oftere av åreknuter, noe som blant annet skyldes graviditeter med medfølgende vektforandringer og hormonendringer. Legg merke til at noen åreknuter i forbindelse med graviditet vil bli borte av seg selv, derfor anbefales det å vente mellom tre og seks måneder før åreknuter etter graviditet behandles.

Det finnes nemlig flere mulige behandlinger som kan redusere åreknuter og lindre smerter og andre problemer. Fastlegen din kan gi deg mer informasjon om de forskjellige alternativene, samtidig finnes det også private klinikker som behandler varicer på en rask og effektiv måte.

Forebygg åreknuter:

Ny analyse: Hvordan har koronautbruddet preget barnehager, skoler og fagopplæring, og hvordan fungerte en heldigitalisert skole?

S– Siden mars har barnehager og skoler i Norge vært preget av strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien. Vi har samlet og systematisert viktig kunnskap om dette, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Gjennom året har kunnskapen om koronapandemiens betydning for barnehager og skoler økt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert denne kunnskapen i sin årlige publikasjon med statistikk og analyser om barnehage og grunnopplæring i Norge.

Lenke til reportasjefilm fra skole om hvordan de jobbet i vår – både rektor, lærer og elever er intervjuet:


Digital undervisning under koronastengte skoler

Barnehager og skoler i Norge var helt eller delvis stengt fra 13. mars til 11. mai 2020, og med både lærere og elever hjemme måtte skolene på kort tid omstille seg til digital undervisning for d fleste elever.

– Flertallet av lærerne hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler før stengingen, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var helt nytt. Vi vet også at elevene har gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og for å gjøre skolearbeid hjemme, sier utdanningsdirektøren og legger til:

– Elevene i Norge har stort sett har gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og for å gjøre skolearbeid hjemme. Omtrent halvparten av elevene bor i kommuner med full én-til-én-dekning av digitale enheter, sier Nilssen.

Viktig arena for barn og unge

Siden mars har barnehager og skoler i Norge vært preget av nedstenging og strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien. Samtidig som strenge retningslinjer for smittevern skal overholdes, har barn og elever rett til opplæring og et trygt miljø. Kravene utfordrer både barnehage- og skoleeiere, ledere, lærere, andre ansatte, barn, elever og foreldre.

– Barnehager og skoler er en viktig arena for sosialt samspill. Stengte eller delvis stengte skoler kan redusere elevenes mulighet til samspill og lærernes mulighet til å ha kontakt med elevene. Kunnskapsgrunnlaget vårt viser at nedstengingen fikk store sosiale, pedagogiske og praktiske konsekvenser, sier utdanningsdirektøren.

Mange barn og elever hadde fysisk tilbud under nedstengingen

Mange barn med særlig omsorgsbehov og de med foreldre i samfunnskritiske yrker, fikk et tilbud fysisk i barnehagen og på skolen også under nedstengingen.

– Nærmere 34 000 grunnskoleelever fikk undervisning fysisk på skolen i deler av eller hele perioden skolene var stengt. Mange foreldre takket nei til fysisk tilbud i barnehagen eller på skolen på grunn av smittefrykt eller fordi de selv uansett var hjemme. De som takket nei, ble fulgt opp tett, forklarer Nilsen.

Hvordan var undervisningen etter gjenåpningen i vår?

Til gjenåpningen ble det utviklet egne smittevernveiledere som skulle hjelpe barnehager og skoler til å håndtere koronasituasjonen; trafikklysmodellen. Hvordan var hverdagen i barnehagene og skolene under nedstengingen, og hvordan har den vært etter gjenåpningen? Og hvordan har situasjonen vært for lærlingene?

–Tilnærmet alle grunnskoler oppgir at de delte elevene inn i kohorter etter anbefalingene i smittevernveilederen. På en tredjedel av skolene vekslet kohortene fra dag til dag mellom å være fysisk til stede på skolen og å få hjemmeundervisning. På 10 prosent av skolene vekslet kohortene mellom å være til stede på skolen og å få hjemmeundervisning i løpet av samme skoledag, forklarer Nilssen.

Den uken skolene gjenåpnet for alle trinn, ble 10 prosent av undervisningstimene i grunnskolen fortsatt gitt som digital hjemmeundervisning. Det var også et stort innslag av uteundervisning – med omtrent 16 prosent av undervisningstimene. 72 prosent av undervisningen ble gitt i skolebygg,

De fleste fylkesmennene melder om at det gule tiltaksnivået etter sommeren, har hatt liten betydning for opplæringstilbudet, men at økt fravær kan skape utfordringer.

Noen nøkkelfunn fra Utdanningsspeilet 2020 – dypdykket om koronasituasjonen:

  • 9 prosent av barna var i barnehagen da de var stengt for de fleste barna.
  • Da barnehagene åpnet etter nedstengingen var nesten 1 av 4 barn hjemme.
  • Undervisningen i grunnskolen og videregående skole ble i all hovedsak heldigitalisert i perioden med helt eller delvis stengte skoler våren 2020. 
  • Det var nytt for lærere å gjennomføre hele skoledagen på nett.
  • Elevenes tilgang på digitale enheter var god, og tilgangen øker med økende alderstrinn.9 av 10 lærere oppgir at de har fått bedre digital kompetanse etter 12. mars. 
  • Halvparten av elevene var godt fornøyde med undervisningen, men mange mente de lærte mindre.
  • Til tross for en betydelig forbedring av standpunktkarakterer både i grunnskolen og videregående i 2019-20, opplever altså ikke elever og lærere nødvendigvis økt læring og faglig utvikling.
  • Ungdommer opplevde nedstengingen ulikt. Noen opplevde tap faglig og sosialt, mens andre opplevde lettelse ved hjemmeskole. Bare 1 prosent av elevene var hjemme da skolene gjenåpnet for alle trinn.
  • 5 000 ansatte i andre stillingstyper fungerte som lærere i grunnskolen i perioden med rødt tiltaksnivå.
  • Siste uken i april var 10 prosent av lærlingene permittert som følge av koronasituasjonen. 


Noen andre, generelle, nøkkelfunn

  • 4 av 10 ansatte i barnehagen er utdannet barnehagelærer.
  • 1 av 5 barn i barnehagen er minoritetsspråklige.
  • 97 prosent av foreldrene er fornøyde med barnas trivsel og trygghet i barnehagen.
  • Det er 3600 flere lærere i grunnskolen nå, sammenliknet med i 2014.
  • Lærernormen har gitt økt lærertetthet.
  • På .1-4. trinn gikk lærertettheten fra 16,2 til 14,0 elever per lærer fra 2014-15 til 2019-20.
  • Andelen elever som får spesialundervisning øker gjennom grunnskolen. Flere gutter enn jenter får spesialundervisning.
  • 4 av 5 gjennomfører videregående opplæring. Det er det høyeste noen gang.
  • Litt over halvparten av elevene begynner på et studieforberedende utdanningsprogram i Vg1.
  • 4 av 5 søkere får læreplass.
  • 9 av 10 elever trives på skolen. Men det er en tendens til at elevene har blitt mindre motivert, spesielt på 5. trinn.
  • 6 prosent har blitt mobbet, og det blir mindre mobbing etter hvert som elevene blir eldre.

Korona: D-vitamin gir lavere sannsynlighet for alvorlig sykdom

Pasienter med korona har opp til 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin. Og de som ikke fikk D-vitamin hadde opp til fire ganger større sannsynlighet for å trenge intensivbehandling. Det viser en studie ved Hospital del Mar i Barcelona i Spania.

Studien er ikke ennå fagfellevurdert. Men resultatene peker i samme retning som mange andre studier om D-vitamin kan hjelpe mot alvorlig covid-19-sykdom.

Flere studier bekrefter en sterk sammenheng mellom et lavt D-vitamin nivå og alvorlig covid-19, skriver Dagens Medisin. D-vitamin ser særlig ut til å styrke kroppens forsvar mot virale luftveisinfeksjoner.

Ikke standard behandling

På norske sykehus er ikke D-vitamin standard behandling for covid-pasienter. Det bekrefter Vidar Ormaasen, som er overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Det å ha lavt D-vitaminnivå er assosiert med å bli mer syk av infeksjoner.

– Så hvorfor ikke like godt behandle med D-vitamin, da?

– Man følger jo med, så hvis det kommer overbevisende data, så vil vi selvfølgelig vurdere det. Men det pøses ut forskningsartikler. Så vil man jo også gjerne ha i hvert fall to studier som viser det samme. Her må det gjøres en totalvurdering. Men det er jo både en billig og enkel behandling hvis det skulle ha noe for seg, svarer Ormaasen.

Forskning på Ivermectin

Forsker på tran

Forsker og infeksjonslege Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus leder Tran-studien. Den har som formål å finne ut om tran forebygger covid-19.

Om det er D-vitamin eller omega-3, eller kombinasjonen, som er den avgjørende komponenten i tran, er forskerne usikre på.

Men Søraas sier at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom ofte har lavt D-vitaminnivå i kroppen.

– Mange av dem er innvandrere, som beviselig er lavere på D-vitamin enn mange etniske nordmenn, fordi vi har et høyt bevissthetsnivå om mangelen på sol om vinteren.

Vitamin D-mangel er mer utbredt hos mennesker med mørk hud, viser forskning. Melanin i huden beskytter mot UV-lys. En konsekvens er at vitamin D-produksjonen reduseres. Det er en kjent problemstilling at folk med høye melaninnivå som er bosatt på den nordlige halvkule ofte har for lave nivå av vitamin D.

Infeksjonslegen sier han vil bli overrasket om ikke studien i Spania vil gjøre D-vitaminbehandling standard for norske covid-pasienter.

– Det kan godt være at dette kan være det som gjør at man begynner å gi D-vitamin til alle som kommer på norske sykehus med covid. Den er jo ikke fagfellevurdert ennå, så man trenger nok litt tid for å gå igjennom den. Men jeg vil tippe at infeksjonsavdelingene rundt omkring leser den med stor interesse allerede nå.

Søraas mener vinteren i år, midt i koronapandemien, ikke er tidspunktet for å ha lave D-vitaminnivåer. De som spiser lite fet fisk bør følge ekstra nøye med i år. Han henviser til nasjonale retningslinjer.

Bør tas forebyggende

Haakon E. Meyer har jobbet med D-vitamin i mange år. Han jobber også med Tran-studien.

Han forteller at studiene om D-vitamin mot luftveisinfeksjoner viser noe sprikende resultater, og at det fortsatt gjenstår en del forskning før man kan konkludere endelig om D-vitamin hjelper mot covid-19.

Likevel synes han det er verdt å ta D-vitamintilskudd mens vi er midt i pandemien, siden mange ikke får i seg den anbefalte dosen gjennom kostholdet.

– Om vi kan forebygge covid-19 i tillegg til alle andre fordeler D-vitamin gir, så er jo det bare bra, sier Meyer.

Også Helsenorge.no gir følgende råd for koronahverdagen:

I Norge anbefales et daglig inntak av 10 µg vitamin D for barn og voksne, og 20 µg per dag for de over 75 år. I praksis vil mange, særlig eldre, ha behov for vitamin D-tilskudd for å oppnå det anbefalte inntaket i vinterhalvåret, når solen skinner mindre.

Nye krav til lederskap og kultur i kjølvannet av COVID-19

En KPMG-undersøkelse viser at norske arbeidsplasser gjennomgår dyptgripende og varige endringer som følge av pandemien. – HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer i en hverdag med hjemmekontor, fjernledelse og digital samhandling, sier KPMG-ekspert.

Arbeidsstyrken vil endre seg dramatisk de neste to årene, og mangel på kompetanse vil bli det største hinderet for vekst. Det mener de over 1300 HR-sjefene fra 56 land som deltok i KPMGs HR Pulse Survey 2020. HR-lederne mener selv at HR-funksjonen må tenke nytt og endre måten å jobbe på for å møte endringer og nye utfordringer etter pandemiens utbrudd.

Økt tillit og større handlingsrom

Forvaltningen av selskapets menneskelige ressurser har med pandemien blitt virksomheters viktigste prioritering og har for alvor landet på toppledelsens bord som en sentral del av risikostyring og beredskap. HR-avdelingens bidrag og endrede rolle de siste månedene har gitt økt tillit og større handlingsrom, og har samtidig skapt større forventninger til HR om å akselerere transformasjon av HR-funksjonen og resten av organisasjonen.

Mens HR-lederne i 2019 var mest opptatt av å være en pådriver og tilrettelegger for at kulturen understøtter strategi (49 %), forvalte ansattopplevelsen (41 %) og legge til rette for verdiskapning i organisasjonen (38 %), er 2020 året hvor HR har måttet ta nødvendige grep og passe på at:

  • medarbeiderne har det bra og kan løse sine oppgaver på en effektiv måte (49 %)
  • lederne utvikler ny kompetanse og ferdigheter som støtter fjernledelse (38 %)
  • kulturen fremmer et digitalt tankesett, virtuelt arbeid og en mer dynamisk og fleksibel arbeidsmodell (34 %)

Må omskolere arbeidsstyrken – og seg selv

HR-lederne forventer at tilnærmet 4 av 10 ansatte vil fortsette å jobbe hjemmefra eller fra andre lokasjoner enn kontoret de neste 1-2 årene. I følge KPMG CEO Outlook planlegger hele 92 prosent av nordiske topplederne å nedskalere kontorlokalene, en beslutning som vil gi varige endringer i arbeidslivet og resultere i utstrakt, permanent bruk av hjemmekontor og distansearbeid.

Lederrollen pekes på som helt avgjørende for å lykkes i en slik hverdag, og rollen tillegges nye arbeidsoppgaver og forventinger. HR—lederne mener i tillegg at om lag 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres. For å utstyre lederne med den nødvendige kompetansen investeres det nå mer i utvikling av ledelseslaget i organisasjonen.

– For virksomhetene innebærer COVID-19 betydelige investeringer i digital læring og verktøy som nanolæring, webinarer, tilpasset læring og erfaringsutveksling. Smidighet og evne til å ta pulsen på organisasjonen og raskt utvikle læringsmoduler tilpasset konkrete behov og den enkeltes læringsstil og forkunnskaper, blir viktig for å sørge for rett kompetanse og motivasjon, forteller Ove-Mathias Lind, Director i KPMGs rådgivningsavdeling People and Change.

Dette krever at HR-avdelingen selv har ferdighetene som trengs og kan prioritere innsatsen mot tiltak som løfter digital læring og samhandling, utvikling og forvaltning av ny kompetanse.

– HR har under COVID-19 vært i beredskapstilstand, men må nå omstille seg for å møte nye krav og utfordringer i kjølvannet av pandemien. HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer og hvordan ansatte og ledere skal trenes og utvikles videre. De må også bidra til å finne nye løsninger på hvordan medarbeidere skal jobbe kreativt og tverrfaglig i konstellasjoner og digitale møteforum som gjør at de kan bygge videre på hverandres ideer og skape innovasjon, sier Lind.

Teknologi frigjør tid

18 prosent av nordiske HR-ledere sier at de vil prioritere å styrke kompetanse og ferdigheter innen data og analyse. Kun 12 prosent av de globale HR-lederne sier det samme. En av de sentrale gevinstene av å lykkes på området vil være at man i mye større grad kan koble sammen «people- data» med «business performance-data», og på den måten få koblet investeringer i de ansatte mot reell forretningsmessig verdi.

– HR har nå en unik mulighet til å transformere funksjonen og redefinere av hva HR skal gi av verdi til virksomheten. De ansatte står i sentrum i denne tankegangen. I det nye endringsklimaet HR nå befinner seg i ligger det store muligheter til å redefinere ambisjoner og mål for hvordan de menneskelige ressursene i selskapet skal forvaltes og utvikles. Det ligger store muligheter i bruk av nye verktøy og teknologi, forklarer Lind.

Nøkkelfunn fra KPMG HR Pulse Survey 2020:

  • 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres i løpet av de neste to årene.
  • 72 prosent av HR-lederne mener at det å utvikle talenter via «upskilling» eller «reskilling» er en av de viktigste faktorene for å skape morgendagens arbeidsstyrke.
  • 54 prosent vil investere i å implementere nye eller oppdatere eksisterende lærings- og utviklingsverktøy.
  • 53 prosent vil investere i digitale samhandlingsverktøy for å gjøre distansearbeid mer effektivt.
  • 44 prosent vil investere i videreutvikling av ledere.

Les mer og last ned rapporten på: www.kpmg.no/global-pulse-survey

Hvilket fag er din favoritt?

Skole er viktig, uansett om du har planer for høyere utdanning eller bare for å generell kunnskap som kan være av nytte senere i livet. Det er jo faktisk sånn at visse ting er verdt å vite om, uansett om det føles veldig kjedelig der og da. Men det er også sånn at det er vanskelig for mange elever på skolen å finne inspirasjon, spesielt i fag de kanskje ikke liker så mye. For mange er blant annet historie og matematikk noe herk, men det er jo greit å vite litt om hva som skjedde før en, og hvordan man legger sammen to og to.

Dette er veldig grunnleggende ting så klart, for når det kommer til lekser, prøver og eksamener så blir det fort litt verre. Men det er ikke årsak til å fortvile av den grunn, da hjelp finnes. Blant annet finnes Inspio, en side hvor andre elever har lastet opp både notater og svar på prøver og eksamener. Det er bare karakter 5 og 6 som blir akseptert på siden, besøk dem her. De er ikke ment som noe annet enn et hjelpemiddel og inspirasjon til å komme seg videre og opp til et annet nivå, rent studiemessig. Sliter du litt med å finne svarene kan Inspio hjelpe deg.

5 og 6, toppkarakterene…

Vet du hva du trenger hjelp til?

Barn og tenåringers situasjoner hjemme er naturligvis ikke like, og bare i en klasse kan det være store forskjeller fra elev til elev. Noen er så heldige at de hele tiden har en forelder tilgjengelig som kan hjelpe dem, mens andre ikke har det, av diverse årsaker. Da er det lett å bli litt motløs, men ikke gi opp. Inspio er en side med innhold av høy kvalitet, noe som faktisk er et av kravene deres. Alt det som blir lastet opp på siden går igjennom en kvalitetskontroll først, uansett om det er for geografi, norsk eller naturfag.

Det å forberede seg godt er også veldig viktig. Om du har en viktig eksamen for eksempel kan det faktisk være fornuftig å gå gjennom alle tekstene på Inspio i det faget du er oppe i. La oss ta norsk som et eksempel. Da bør du gå inn på kategorien Norsk, og bla gjennom over 20 sider med oppgaver og tekster som er levert inn. Det å lese bøkene er også viktig så klart, men slike tekster, med såpass høy karakter, kondenserer det mye bedre for deg. Det blir altså lettere, noe som også er viktig i alt dette. Hjelp til videregående er rett rundt hjørnet for deg, og det er noe du bør vurdere om du stresser. Det kan være noe som redder noe hårstrå på hodet i hvert fall!

Kjekt å få hjelp med hjemmeleksene…

ABB-roboter fremskynder testingen for COVID-19 i Singapore

Nytt robotlaboratorium sparer tid og kostnader og beskytter laboratorie-ansatte.

Som en del av Singapores innsats for å forbedre den nasjonale testkapasiteten til COVID-19, har ABBs høypresisjonsroboter blitt distribuert i et nytt automatisert laboratoriesystem kalt Rapid Automated Volume Enhancer (RAVE).

Systemet automatiserer noen av de manuelle trinnene som vanligvis kreves i behandlingen av prøvene. To sett med RAVE og tilhørende utstyr kan behandle en bransjeledende gjennomstrømning på nærmere 4000 prøver om dagen. RAVE reduserer også risikoen for forurensning av prøvene og infeksjonsfaren for laboratorieansatte.

Innovasjonen er utviklet av Agency for Science, Technology and Research (A*STAR), Advanced Remanufacturing and Technology Center (ARTC) og Singapore Institute of Manufacturing Technology (SIMTech), samt Diagnostics Development (DxD) Hub, en nasjonal plattform ledet av A* STAR.

ABB har levert fire IRB 910 SCARA-enheter, inkludert simulering og programmeringsstøtte, brukt i pilottestcellen. RAVE ble lansert i juli 2020, og ABB har siden mottatt en ordre på ytterligere 14 robotenheter.

– Vi er glade for å være en del av Singapores medisinske økosystem for å takle denne akutte utfordringen, og kombinerer våre bransjeledende robotteknologier med teknisk og biomedisinsk kunnskap fra de involverte myndigheter, sier Sami Atiya, leder for ABBs forretningsområde Robotics & Discrete Automation. – Sammen øker vi Singapores testkapasitet ved å automatisere viktige laboratorieprosesser, der våre roboter kan utføre en rekke repeterende og farlige oppgaver for å forbedre laboratorieforholdene for ansatte, og redusere risikoen for forurensning og utmattelse.

ABBs RobotStudio®-simuleringsprogramvare ble brukt til å lage, simulere og teste robotinstallasjonen i et virtuelt 3D-miljø. Dette gjorde at prosjektet raskt kunne realiseres og utvides uten behov for større justeringer eller rettelser i laboratoriemiljøet.

– Offentlig-private partnerskap spiller en viktig rolle i innovasjon og rask adopsjon av avanserte produksjonsteknologier, og dette samarbeidet mellom A*STAR, ABB og våre andre partnere i økosystemet er et godt eksempel på hva vi kan oppnå sammen gjennom robotikk og automatisering for å forbedre Singapores testkapasitet midt i COVID-19-pandemien, sier Dr. David Low, administrerende direktør i ARTC.

I et annet eksempel på hvordan selskapet støtter helseinstitusjoner, blir ABBs samarbeidende robot, YuMi® studert og brukt i en forskningsapplikasjon ved Polytechnic University of Milan for å støtte sykehus i forbindelse med serologisk testing av koronavirus. Når den er utplassert, vil YuMi® kunne automatisere opptil 77 prosent av oppgavene som kreves for å utføre testene og den kan analysere opptil 450 prøver i timen.

INNSATT MED PÅVIST SMITTE I KRIMINALOMSORGEN INNLANDET

Kongsvinger, 10. oktober 2020 – Ved Kriminalomsorgen Innlandet sin lokasjon på Vardåsen i Kongsvinger ble det fredag 9. oktober påvist smitte hos en innsatt.

Den innsatte ble satt i karantene umiddelbart etter konsultasjon hos legen ved fengselet og det ble utført testing av den innsatte. Testsvaret forelå fredag og dette var positivt på covid19. Den innsatte har milde symptomer.

Kriminalomsorgen Innlandet har iverksatt en rekke tiltak for å redusere risikoen for ytterligere smitte, og i samarbeid med helsevesenet er det igangsatt smittesporing.

Det er iverksatt testing av alle innsatte ved lokasjonen på lavere sikkerhet i Kongsvinger og de 44 innsatte er satt i 10 dagers karantene frem til 18. oktober. Ansatte som har vært i nær kontakt med den innsatte er satt i karantene. Per nå er dette 5 ansatte. Fellesområder ved lokasjonen er stengt og det samme gjelder aktiviteter knyttet til skole og sysselsetting.

Ledelsen ved Kriminalomsorgen Innlandet har satt stab for å ivareta ledelse av tiltak og ha oversikt over situasjonen.

Norske revmatikere er bekymret og har et informasjonsbehov rundt familieplanlegging

I dag er Verdens Revmatikerdag, en undersøkelse viser at noen revmatikere velger å ikke få barn. Dette viser en undersøkelse utført av Norsk Revmatikerforbund (NRF) blant deres medlemmer. Over halvparten av respondentene i undersøkelsen opplever at informasjonen fra helsevesenet er mangelfull når det gjelder muligheter for svangerskap. – Vi er bekymret for at ukvalifiserte valg gjør at mange velger å ikke få barn, eller får færre barn enn ønsket, sier generalsekretær Bente Slaatten i NRF.

Norsk Revmatikerforbund og Spondyloartritt forbundet Norge (SPAFO) ønsker at veiledning om familieplanlegging for alle med kroniske lidelser skal være mer forutsigbar. Sammen med den nasjonale kompetansetjenesten for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) lanserer de derfor kampanjen #foreldredrømmen på Verdens Revmatikerdag, med mål om å øke kunnskap og redusere uro og utrygghet for norske revmatikere. – Med enda bedre tilgang til oppdatert informasjon og økt støtte fra sin lege, håper vi at situasjonen vil bedres, og at trygghet og gode valg skal prege beslutningene som tas helt fra planlegging til barseltiden, sier Hege Svean Koksvik i NKSR.

Norge trenger flere barn!

Undersøkelsen, som ble utført hos totalt 384 personer med diagnosene: aksial spondyloartritt (AS), psoriassis artritt (PsA), revmatoid artritt (RA), juvenil idiopatisk artritt (JIA), myosit, lupus (SLE) eller sklerodermi, viser at drøyt halvparten av respondentene ikke ønsker å få flere barn på grunn av sykdommen. De er urolige for hvordan de skal takle graviditeten, og ikke minst foreldrerollen, når de har en kronisk sykdom. Videre mener over halvparten av respondentene at  de ikke har fått tilstrekkelig støtte eller informasjon fra helsepersonell i de ulike fasene: Planlegging, svangerskap, og barsel/amming. – Spafo Norge mener at denne kampanjen er viktig, fordi revmatikere trenger god informasjon som fører til bedre valg i forbindelse med familieplanlegging, sier Lillann Wermskog, leder i Spafo. 

Ønsker oppdatert informasjon fra leger

Mer enn halvparten svarer at de ønsker informasjon om nye funn og anbefalinger rundt legemidler og familieplanlegging. Forskning viser at revmatikere ikke nødvendigvis trenger å slutte med medisinering i forbindelse med et svangerskap.[i] Likevel svarer nesten halvparten av revmatikerne som har fått barn at de sluttet med medisiner. Det er derfor viktig med oppfølging og god informasjon om trening, medisin, og hjelpemidler som kan hjelpe i denne perioden.

Familieplanlegging skaper ofte uro for de som lider med en kronisk revmatisk sykdom. Dette kan føre til ukvalifiserte valg og dårligere behandling av sykdommen under et svangerskap, og i barselperioden. Kampanjen #foreldredrømmen, skal derfor bidra til at revmatikere får den informasjonen de trenger, og opplever at de er godt ivaretatt. 

Om undersøkelsen:

2453 pasienter mellom 17 og 46 år mottok spørreundersøkelsen, 645 svarte. Inkludert i disse 645, var det pasienter som hadde følgende diagnoser: Aksial Spondyloartritt (AS), psoriasis artritt (PsA), revmatoid artritt (RA), juvenil idiopatisk artritt (JIA), myositt, lupus (SLE) eller sklerodermi. De pasientene som opplyste som opplyste at de fikk sin diagnose etter siste graviditet, ble tatt ut av analysen. Dermed inngikk samlet 384 pasienter i analysen. 338 (88%) av disse var kvinner og 45 (12%) var menn.   

Blant pasientene som svarte at de ventet barn eller hadde barn (n=241), var det en viss andel som opplevde at sykdommen hadde påvirket hvor godt de var i stand til å få barn eller hvor mange barn de velger å få. 230 respondenter svarte på spørsmål vedrørende familieplanlegging.

[i] Sammaritano LR, Bermas BL, Chakravarty EE et al.2020 American College of Rheumatology Guideline for the Management of Reproductive Health in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis Rheumatol. 2020 Apr;72(4):529-556. doi: 10.1002/art.41191. Epub 2020 Feb 23.

Sammaritano LR, Bermas BL, Chakravarty EE et al.2020 American College of Rheumatology Guideline for the Management of Reproductive Health in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis Care Res (Hoboken). 2020 Apr;72(4):461-488. doi: 10.1002/acr.24130. Epub 2020 Feb 26.

Gotestam Skorpen C, Hoeltzenbein M, Tincani A, et al. The EULAR points to consider for use of antirheumatic drugs before pregnancy, and during pregnancy and lactation. Annals of the rheumatic diseases 2016;75:795-810.

Andreoli, L., Bertsias, G.K., Agmon-Levin, N., et al (2017) EULAR recommendations for women’s health and the management of family planning, assisted reproduction, pregnancy and menopause in patients with systemic lupus erythematosus and/or antiphospholipid syndrome Annals of the Rheumatic Diseases (76 (3)) 476-485.

[1] Sammaritano LR, Bermas BL, Chakravarty EE et al.2020 American College of Rheumatology Guideline for the Management of Reproductive Health in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis Rheumatol. 2020 Apr;72(4):529-556. doi: 10.1002/art.41191. Epub 2020 Feb 23.

Sammaritano LR, Bermas BL, Chakravarty EE et al.2020 American College of Rheumatology Guideline for the Management of Reproductive Health in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis Care Res (Hoboken). 2020 Apr;72(4):461-488. doi: 10.1002/acr.24130. Epub 2020 Feb 26.

Gotestam Skorpen C, Hoeltzenbein M, Tincani A, et al. The EULAR points to consider for use of antirheumatic drugs before pregnancy, and during pregnancy and lactation. Annals of the rheumatic diseases 2016;75:795-810.

Andreoli, L., Bertsias, G.K., Agmon-Levin, N., et al (2017) EULAR recommendations for women’s health and the management of family planning, assisted reproduction, pregnancy and menopause in patients with systemic lupus erythematosus and/or antiphospholipid syndrome Annals of the Rheumatic Diseases (76 (3)) 476-485.

Hvordan bli kvitt luft i magen?

Luft i magen eller promp som noen kaller det kan være veldig irriterende. Det finnes mange årsaker til luft i magen og ikke minst så finnes det mange løsninger. Som oftest så er det luftplager forbigående og går av seg selv. Noen sliter oftere med luft i magen enn andre. I denne artikkelen så har vi tenkt til å nettopp se på noen av årsakene til luft i magen og ikke minst hva du kan gjøre for å bli kvitt luft i magen.

Vi gjør oppmerksom på at om du har andre symptomer som blod i avføring eller en eller dårlig almennetilstand så bør du oppsøke din fastlege.

Hva skyldes luft i magen?

Luft i magen kommer av flere ting. Alle mennesker svelger litt luft med mat og drikke, dette kan komme ut som promp eller det kan komme ut som en rap. Dette er ifølge NHI ikke den vanligste årsaken til at man sliter med luft i magen. Det kan komme av flere årsaker men den hyppigste årsaken til luft i magen er mat. Det er nemlig slik at når tynntarmen ikke fordøyer alle karbohydratene så vil disse gå videre til tykktarmen. I tykktarmen så danner det seg gass når bakteriene i tykktarmen forgjærer disse karbohydratene.

Det er dessverre slik at det gjerne kommer mest luft fra et sunt kosthold. Dette er fordi grønnsaker som frukt, grønnsaker,bønner, helkorn, erter og linser er rike på fiber. Et fiberrikt kosthold har veldig mange helsegevinster men det dannes gjerne mer luft samtidig.

Hvis man ikke har et fiberrikt kosthold så finnes det flere andre årsaker som kan være synderen for at du får luft i magen:

Drikkevarer

Om du drikker mye brus og øl så kan dette være årsaken til at du har mye luft i magen. Så om du sliter med luft i magen så kan det være smart å unngå drikkevarer med kullsyre og heller gå for drikke uten kullsyre

Matintoleranse

Det finnes veldig flere forskjellige typer matintoleranser som kan skape luft i magen og gjerne løs mage. Det er da vanlig at man får en reaksjon etter at man har spist et måltid med f.eks melk eller gluten. Om du mistenker matintoleranse så bør du ta kontakt med din fastlege for å få en utredning på hva du kan være allergisk mot. I enkelte tilfeller at matintoleranse så kan man få støtte igjennom et skattefradrag.

Kunstige søtningsmidler

Kunstige søtningsmidler som tilsettes i drikke, tyggis, godteri og andre varer kan for enkelte være årsaken til luft i magen. Det er ikke uvanlig at man utvikle gass hvis man inntar slike varer. Så om du sliter med luft i magen så kan det være verdt å gå igjennom kostholdet for å se om dette kan være syndebukken for at du har luft i magen.

Avføringsmiddel

Hvis man bruker avføringsmiddel eller andre typer medisiner som har samme funksjon så kan man oppleve at man får luft i magen. Her kan du ta kontakt med din fastlege for å få mer informasjon.

Sykdommer

Luft i magen kan være et symptom på annen mer alvorlig sykdom. Da er gjerne luft i magen et av flere symptomer. Uansett, om du sliter med luft i magen og mistenker at det kan være en sykdom så bør du kontakte din fastlege for å få en utredning.

Antibiotika og medisiner

Antibiotika og medisiner kan være årsaken til luft i magen. Dette er fordi bakteriefloraen kan bli forstyrret og dermed oppstår det gass. Enkelte andre medisiner som cellegift og andre medisiner kan skape luft i magen. Slike bivirkninger blir gjerne forklart av legen når de blir skrevet ut på resept, om du ikke har fått informasjon om det så vil en rask telefon til legekontoret kunne finne ut om det er årsaken til at du har luft i magen.

Hva kan man gjøre for å bli kvitt luft i magen?

Apotek1.no kommer med følgende råd til deg som ønsker å bli kvitt luft i magen:

  • Spis små og hyppige måltider
  • Ta deg god til å tygge maten skikkelig
  • Vær i daglig fyssisk aktivitet
  • Husk å drikk minst 2 liter vann om dagen
  • Prøv endringer i kostholdet
  • Reduser stress
  • Hvis du røyker så kan dette være en god grunn til å stumpe røyken
  • Begrens inntak av kullsyreholdig drikke
  • Begrens inntak av tyggis/sukkerfrie drops
  • Unngå bruk av sugerør

Som du ser så er det veldig mye du kan gjøre selv for å bli kvitt luft i magen. Det kan være smart å gjøre endringer over tid så man klarer å finne ut hva som er grunnen til at man har fått luft i magen.

Hvis man har et fiberrikt kosthold som gjerne vegetarianere og veganere har så vil kroppen ofte venne seg til kostholdet over tid. Da kan man se på reseptfrie alternativer som kan gjøre det lettere å bli kvitt luftplagene. Det finnes flere reseptfrie midler som kan hjelpe mot luften, men på noen av disse så mangler det dokumentasjon.

Minifom

Minifom er et stoff som endrer luftboblenes egenskaper og skal gjøre det lettere for kroppen å slippe ut disse. Dette brukes gjerne på mindre barn som sliter med luftproblemer men kan brukes av voksne.

Melkesyrebakteritilskudd

Det finnes flere produkter på markedet som hevder at et melkesyrebakterietilskudd kan hjelpe på luft i magen og løs mage. Det mangler riktignok noe dokumentasjon her og det er derfor ingen garantert løsning på luft i magen.

Livet er for kort til å ha luft i magen

Til slutt så vil vi komme med en oppfordring til deg som sliter med luft i magen. Selv om det kanskje er litt flaut så kan det være lurt å bestille en time hos din fastlege. Ofte så finnes det en god løsning eller i det minste god råd du kan få for å bli kvitt plager med luft i magen.

Dårlig ånde? Bli kvitt den!

Det å ha dårlig ånde kan være et kjempe problem for de som sliter med dette over tid. Veldig mange som har dårlig ånde opplever det som sosialt begrensende og i enkelte tilfeller så kan det påvirke våre intimsoner med partnere. I denne artikkelen så skal vi se litt nærmere på årsakene til dårlig ånde og hvordan du kan bli kvitt dårlig ånde.

Hva skyldes dårlig ånde?

Det kan være veldig mange årsaker til at du har dårlig ånde. Noen ting er enkelt å gjøre noe med selv og andre ting kan være litt vanskelig å gjøre noe med selv. Det kan være medisinske faktorer, kosthold eller andre ting. Noen av de vanligste årsakene er:

Mat

Noen typer mat kan gi deg dårlig ånde. Typisk er løk, hvitløk og krydder. Dette handler som regel at man spiser det og til slutt så når de lungene. Dette skaper dårlig ånde. Heldigvis så er dette en årsak til dårlig ånde som er enkel å løse. Enten så må man kutte ut dette eller så kan man enkelt bare bruke en tyggis for å dempe dette noe.

Tobakk

Tobakk som snus, røyk og pipe kan skape dårlig lukt i munnen. Det kan bidra til dårlig munnhygiene i seg selv som kan være veldig skadende for tannkjøttet som kan igjen bidra til dårlig ånde.

Dårlig munnhygiene

Dette er en ganske vanlig grunn til dårlig ånde og det er heldigvis enkelt å gjøre noe med. Hvis man ikke er flink til å pusse tenner eller bruke tanntråd så kan dette påvirke ånden din. Det gjelder da som regel å pusse tenner og bruke tanntråd for å sikre seg en god munnhygiene.

Tannproblemer og tannkjøttinfeksjon

Infeksjoner i munnen og i tenner kan påvirke dårlig ånde. Det er anbefalt at alle oppsøker tannlege en gang i året. Infeksjonr og hull kan påvirke ånden din på forskjellige måter.

Tørr munn

Hvis du har tørr munn så kan dette våre årsaken til dårlig ånde. Du bør oppsøke lege for å finne ut hva du kan gjøre med det. Dersom du går på noen medisiner som kan skape munntørrhet så vil legen kunne hjelpe deg med å skrive ut medikamenter som kan hjelpe deg til å øke spyttsekresjonen.

Medisiner

Enkelte medisiner kan skape dårlig ånde enten i form av tørr munn som nevnt ovenfor eller ved at kjemikalene brytes ned i kroppen som gir dårlig ånde. Dette bør bli nevnt i pakningsvedlegget som kommer med medisinen eller noe du kan høre med din fastlege om.

Sår hals/mandler

Hvis man har problemer med halsen eller mandler så kan man få dårlig ånde. En tur til legen kan raskt utelukke eller bekrefte om dette er årsaken til at du har dårlig ånde.

Om du er usikker på hvorfor du har dårlig ånde så anbefaler vi at du kontakter din fastlege for å få en konsultasjon for å finne ut hvorfor du har dårlig ånde.

Hvordan bli kvitt dårlig ånde?

Det å bli kvitt dårlig ånde kan være enkelt eller det kan være litt vanskelig dersom man har en medisink årsak. Heldigvis så finnes det uansett veldig mange produkter man kan bruke for å bli kvitt dårlig ånde enten ved å bruke noe som gjør at man skjuler den med f.eks enn munnspray eller tabletter som gir en god ånde.

Her finnes det et stor utvalg av forskjellige produkter hos apoteker som kan hjelpe deg med å bli kvitt dårlig ånde. Det kan være tyggis, munnspray eller tabletter.

Eksperter i Lommelegen anbefaler at hvis man i dag har dårlig ånde og ønsker å bli kvitt den at man gjør følgende:

  • Sørger for god tannpuss hver eneste dag
  • Bruk tanntråd
  • Slutt å røyk, hvis du røyker
  • Bruk sukkerfri tyggis for å øke spyttproduksjonen

Igjen så gjentar vi at hvis man har prøvd mye for å bli kvitt dårlig ånde så kan det være lurt å ta kontakt med din fastlege. Det er ingen grunn til at du skal ha dårlig ånde og det kan som regel løses ved å vite årsaken til at du har dårlig ånde.

Hvor kan jeg få hjelp til å bli kvitt dårlig ånde?

Hvis du har dårlig ånde og har prøvd flere produkter så kan det være lurt å oppsøke hjelp. I hovedsak så anbefaler vi her at du besøker din fastlege eller din tannlege. En tannlege kan sjekke om det er noen årsaker i munnen din til at du har dårlig ånde og en lege kan ta en vurdering på andre årsaker. Det kan dermed være lurt å først oppsøke en tannlege og så deretter ta legen hvis ikke tannlegen klarer å løse dette.

Veldig mange syntes nok det er flaut å oppsøke hjelp for å bli kvitt dårlig ånde men det er faktisk slik at dette er et vanlig problem og det er ikke noe å være flau over. Ofte er løsningen på dårlig ånde ikke veldig komplisert og lar seg enkelt løse med riktig behandling.

Produkter som gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde

Det finnes veldig mange forskjellige produkter som gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde. Nedenfor har vi listet opp alle produktene vi har funnet som faktisk gjør at du kan bli kvitt dårlig ånde: