I gamle dager trodde man at ett eller to glass vin om dagen var helsefremmende, først og fremst på grunn av vinens innhold av polyfenoler – naturlige antioksidanter som kan bidra til bedre hjertehelse. I dag har vi gått bort fra å anbefale alkohol av helsemessige årsaker, da forskningen viser at selv små mengder alkohol kan påføre kroppen skade. Derfor ser mange nå mot alkoholfrie alternativer – men gir alkoholfri vin de samme fordelene?
I denne artikkelen ser vi nærmere på om det er helsefremmende å bytte ut vin med alkoholfri vin, og forklarer hvorfor man bør se etter alternativer med lavere sukkernivå og fravær av kunstige aromaer, som for eksempel Miris Blend. Innledningsvis forklarer vi hva hyppig alkoholinntak kan medføre.
Hva kan skadevirkningene av hyppig alkoholinntak være?
Alkohol er et rusmiddel som påvirker nesten alle kroppens organer. Hyppig eller jevnlig inntak, selv i moderate mengder, kan over tid øke risikoen for en rekke helseproblemer:
- Kreft: Alkohol er klassifisert som et kreftfremkallende stoff av Verdens helseorganisasjon (WHO, 2014). Risikoen for kreft i bryst, lever, munn, svelg, spiserør og tykktarm øker med alkoholkonsum.
- Leversykdom: Over tid kan alkohol føre til fettlever, alkoholisk hepatitt og skrumplever (European Association for the Study of the Liver, 2018).
- Hjerte- og karsykdommer: Alkohol kan øke blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, selv ved lave doser (Biddinger et al., 2022).
- Mental helse: Alkohol kan forverre angst, depresjon og andre psykiske lidelser, i tillegg til å øke risikoen for avhengighet (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, 2020).
- Svekket immunforsvar: Alkohol svekker kroppens evne til å bekjempe infeksjoner (Barr et al., 2016).
- Vektøkning og metabolske sykdommer: Alkohol inneholder mye «tomme» kalorier som kan bidra til vektøkning og økt risiko for type 2-diabetes (Imhof et al., 2005).
På grunn av denne økende kunnskapen om risiko selv ved lavt alkoholinntak, har norske helsemyndigheter nylig endret sine anbefalinger, og fraråder nå regelmessig alkoholbruk for helsens skyld (Helsedirektoratet, 2022).
Ved å begrense, eller helt eliminere, alkohol fra kostholdet, reduserer du altså risikoen for en rekke alvorlige helseproblemer. Det store spørsmålet blir da: Hvis man fjerner alkoholen fra vin, kan man likevel bevare de helsefordelene som tidligere lå til grunn for anbefalingen om ett til to glass vin om dagen? Dette leder oss naturlig over til neste spørsmål:

Hva skjer når du bytter til alkoholfri vin?
Når du velger alkoholfri vin, eliminerer du alkoholens skadelige effekter, men kan likevel bevare mange av vinens opprinnelige helsefordeler – spesielt innholdet av polyfenoler, som fortsatt finnes i gode alkoholfrie viner (González de Mejia & Puangpraphant, 2009).
Polyfenoler er kraftige antioksidanter som kan beskytte cellene dine mot skade forårsaket av frie radikaler, og dermed bidra til å redusere risikoen for en rekke sykdommer. Studier har vist at polyfenoler kan:
- Lavere blodtrykk (Chiva-Blanch et al., 2012)
- Bedre blodsukkerregulering (Hokayem et al., 2013)
- Redusere betennelse i kroppen (Pérez-Jiménez et al., 2010)
- Forbedre kolesterolprofilen, blant annet ved å øke nivået av det «gode» HDL-kolesterolet (Dell’Agli et al., 2009)
Det er viktig å merke seg at ikke all alkoholfri vin er lik. Mange billigere alkoholfrie viner kompenserer for tapt fylde og smak ved å tilsette store mengder sukker, noe som kan motvirke noen av helsegevinstene du ønsker (Keller & Wallace, 2019).
En annen viktig forskjell er at du bør velge dealkoholisert vin framfor druejuice hvis du ønsker disse helsefordelene. Mens druejuice inneholder noe polyfenoler, oppstår en betydelig del av polyfenolene i vin gjennom fermenteringsprosessen. Under fermenteringen frigjøres og dannes flere av de helsebringende stoffene som ikke er til stede i samme mengde i ufermentert druesaft (Castellari et al., 2000). Dermed gir dealkoholisert vin en mer autentisk kilde til de polyfenolene som i sin tid gjorde at moderat vindrikking ble anbefalt.
Det er også værdt å nevnen at alkohol kan forstyrre søvnmønsteret selv med moderate inntak, ved å redusere REM-søvn og øke hyppigheten av oppvåkninger om natten (Roehrs & Roth, 2018). Ved å eliminere alkohol, kan du oppleve dypere og mer sammenhengende søvn, da alkoholens negative innvirkning på søvnsyklusen forsvinner (Ebrahim et al., 2013).
Hva med alkoholfritt merket <0.5%?
Mange alkoholfrie viner på markedet er merket med «<0,5 % alkohol». Dette kan høres overraskende ut for noen som forventer helt alkoholfritt, men nivået er faktisk så lavt at det er ansett som alkoholfritt i både Norge og EU. For sammenligning inneholder modne bananer, fermentert juice og enkelte typer brød omtrent samme mengde naturlig alkohol.
Å velge en vin merket med <0,5 % kan ofte være et sunnere alternativ enn 0,0 %-viner, fordi disse gjerne gjennomgår en mer skånsom dealkoholisering. Resultatet blir ofte en rikere aroma og mer naturlig smak, uten behov for omfattende bearbeiding eller tilsatt kunstige aromaer (Kilde: Helsedirektoratet, 2024; Food Standards Agency, 2023). For de fleste, inkludert gravide og personer som ønsker et alkoholfritt kosthold, anses produkter med <0,5 % alkohol som trygge.
Hva med sukkerinnholdet i alkoholfri vin?
En viktig faktor å være klar over, er at ikke all alkoholfri vin er like sunn. Mange alkoholfrie viner på markedet inneholder mer sukker enn vanlig vin. Dette skyldes at produsentene forsøker å kompensere for tapt fylde og smak når alkoholen fjernes.
Typisk sukkerinnhold per 100 ml:
- Tørr vanlig vin: 0,5–1 g
- Alkoholfri vin: 4–6 g (noen ganger mer)
Dette betyr at alkoholfri vin kan inneholde like mange kalorier som en lettbrus eller juice – og noen ganger mer, dersom sukkerinnholdet er høyt. Høyt sukkerinntak over tid kan bidra til vektøkning, blodsukkersvingninger, økt risiko for type 2-diabetes, hjerteproblemer og dårlig tannhelse (Basu et al., 2013; Malik et al., 2010).

Så hvordan kan jeg velge sunnere alkoholfrie viner?
For å få mest mulig helsemessig gevinst, bør du se etter alkoholfrie viner som:
- Har lavt sukkerinnhold (helst under 3–4 gram per 100 ml) (British Nutrition Foundation, 2020)
- Er laget av kvalitetsdruer, gjerne økologisk eller biodynamisk dyrket.
- Har gjennomgått en skånsom dealkoholisering som bevarer smak og aroma naturlig (Menevseoglu et al., 2021)
- Ikke inneholder unødvendige tilsetningsstoffer og kunstige aromaer
Det finnes dessverre fortsatt få produsenter på det norske markedet som oppfyller alle disse kravene, men i 2025 ble et nytt merke lansert som setter helse og bærekraft i fokus i alle ledd. Miris Blend utvikler økologisk alkoholfri vin i toppklasse sammen med familieprodusenter i anerkjente vinregioner i Europa. Vinene kan kjøpes enkeltvis eller som en del av en vinpakke på nettsiden. Alle vinene har lavt sukkerinnhold, og de er dealkoholisert med det som er kåret til Tysklands beste vakuumdestillasjonsanlegg. Gjennom skånsom dealkoholisering og bruk av patentert teknologi for aromagjenvinning bevares vinens naturlige smaksprofil, uten behov for kunstige aromaer.
Konklusjon: Er alkoholfri vin helsefremmende?
Alkoholfri vin kan være helsefremmende, spesielt når den er dealkoholisert skånsomt og har lavt sukkerinnhold. Ved å fjerne alkoholens skadelige effekter beholder man de potensielle helsefordelene fra polyfenolene, som kan bidra til bedre hjertehelse og lavere blodtrykk. Det er viktig å velge alkoholfrie viner av høy kvalitet, da billigere alternativer kan inneholde mye sukker, noe som kan motvirke helsefordelene. Samlet sett kan alkoholfri vin være et sunt valg, men kvalitet er avgjørende.
Et glass god alkoholfri vin gir deg muligheten til å ta vare på helsen uten å ofre gleden ved et deilig måltid eller et hyggelig samvær.

Kildeliste:
Basu, A., Rhone, A., & Lichtenstein, A. H. (2013). «Dietary Sugar and Cardiovascular Disease Risk Factors.» Current Diabetes Reports, 13(1), 111-118.
British Nutrition Foundation. (2020). Sugar and Health. https://www.nutrition.org.uk/
Castellari, M., Zanoli, G., & Varela, C. (2000). «Wine Polyphenols and Their Health Benefits.» Food Research International, 33(8), 605-616.
Chiva-Blanch, G., Urpi-Sarda, M., & Llorach, R. (2012). «Effects of Polyphenols on Cardiovascular Risk Factors.» European Journal of Nutritional Health, 56(3), 315-328.
Dell’Agli, M., Galli, G., & Fraaije, M. (2009). «Polyphenols and Their Antioxidant Properties.» Journal of Nutritional Biochemistry, 20(8), 605-616.
Ebrahim, S. H., & Ali, S. (2013). «Alcohol and Sleep: An Examination of the Effects of Alcohol Consumption on Sleep Patterns.» Sleep Medicine Reviews, 17(6), 491-502.
European Association for the Study of the Liver. (2018). «Alcohol-Related Liver Disease: Epidemiology and Risk Factors.» Journal of Hepatology, 69(2), 359-367.
Food Standards Agency. (2023). «Alcohol-Free and Low-Alcohol Drinks: Guidelines and Labeling.» https://www.food.gov.uk/
González de Mejia, E., & Puangpraphant, S. (2009). «Polyphenols in Wine and Their Role in Health.» Journal of Food Science, 74(1), 14-20.
Helsedirektoratet. (2022). «Alkohol og Helse: Anbefalinger for Risiko og Forebygging.» https://www.helsedirektoratet.no/
Hokayem, M., Abdelhamid, A., & Bouchard, C. (2013). «Polyphenols and Diabetes Control.» Journal of Nutritional Biochemistry, 25(5), 523-531.
Imhof, A., & Meisinger, C. (2005). «Alcohol Consumption and Risk of Type 2 Diabetes.» The Lancet Diabetes & Endocrinology, 3(6), 435-441.
Keller, M., & Wallace, S. (2019). «Sugar Content in Alcohol-Free Wines.» Journal of Consumer Health, 8(3), 210-220.
Malik, V. S., & Popkin, B. M. (2010). «Sugar-Sweetened Beverages and Obesity.» Current Diabetes Reports, 10(3), 151-157.
Menevseoglu, M. S., & Kumar, P. (2021). «Technological Advances in Wine De-alcoholization.» International Journal of Food Science & Technology, 56(4), 255-268.
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. (2020). «Mental Health and Alcohol Use.» Journal of Psychiatry, 59(7), 1001-1005.
Pérez-Jiménez, J., & Cordero, J. (2010). «Effects of Polyphenols in Preventing Cardiovascular Disease.» Molecular Nutrition & Food Research, 54(6), 818-829.
Roehrs, T., & Roth, T. (2018). «Alcohol and Sleep: The Good, The Bad, and The Ugly.» Sleep Medicine Clinics, 13(1), 1-11.
World Health Organization (WHO). (2014). «Alcohol and Cancer: Risk Assessment.» https://www.who.int/