Nye krav til lederskap og kultur i kjølvannet av COVID-19

En KPMG-undersøkelse viser at norske arbeidsplasser gjennomgår dyptgripende og varige endringer som følge av pandemien. – HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer i en hverdag med hjemmekontor, fjernledelse og digital samhandling, sier KPMG-ekspert.

Arbeidsstyrken vil endre seg dramatisk de neste to årene, og mangel på kompetanse vil bli det største hinderet for vekst. Det mener de over 1300 HR-sjefene fra 56 land som deltok i KPMGs HR Pulse Survey 2020. HR-lederne mener selv at HR-funksjonen må tenke nytt og endre måten å jobbe på for å møte endringer og nye utfordringer etter pandemiens utbrudd.

Økt tillit og større handlingsrom

Forvaltningen av selskapets menneskelige ressurser har med pandemien blitt virksomheters viktigste prioritering og har for alvor landet på toppledelsens bord som en sentral del av risikostyring og beredskap. HR-avdelingens bidrag og endrede rolle de siste månedene har gitt økt tillit og større handlingsrom, og har samtidig skapt større forventninger til HR om å akselerere transformasjon av HR-funksjonen og resten av organisasjonen.

Mens HR-lederne i 2019 var mest opptatt av å være en pådriver og tilrettelegger for at kulturen understøtter strategi (49 %), forvalte ansattopplevelsen (41 %) og legge til rette for verdiskapning i organisasjonen (38 %), er 2020 året hvor HR har måttet ta nødvendige grep og passe på at:

  • medarbeiderne har det bra og kan løse sine oppgaver på en effektiv måte (49 %)
  • lederne utvikler ny kompetanse og ferdigheter som støtter fjernledelse (38 %)
  • kulturen fremmer et digitalt tankesett, virtuelt arbeid og en mer dynamisk og fleksibel arbeidsmodell (34 %)

Må omskolere arbeidsstyrken – og seg selv

HR-lederne forventer at tilnærmet 4 av 10 ansatte vil fortsette å jobbe hjemmefra eller fra andre lokasjoner enn kontoret de neste 1-2 årene. I følge KPMG CEO Outlook planlegger hele 92 prosent av nordiske topplederne å nedskalere kontorlokalene, en beslutning som vil gi varige endringer i arbeidslivet og resultere i utstrakt, permanent bruk av hjemmekontor og distansearbeid.

Lederrollen pekes på som helt avgjørende for å lykkes i en slik hverdag, og rollen tillegges nye arbeidsoppgaver og forventinger. HR—lederne mener i tillegg at om lag 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres. For å utstyre lederne med den nødvendige kompetansen investeres det nå mer i utvikling av ledelseslaget i organisasjonen.

– For virksomhetene innebærer COVID-19 betydelige investeringer i digital læring og verktøy som nanolæring, webinarer, tilpasset læring og erfaringsutveksling. Smidighet og evne til å ta pulsen på organisasjonen og raskt utvikle læringsmoduler tilpasset konkrete behov og den enkeltes læringsstil og forkunnskaper, blir viktig for å sørge for rett kompetanse og motivasjon, forteller Ove-Mathias Lind, Director i KPMGs rådgivningsavdeling People and Change.

Dette krever at HR-avdelingen selv har ferdighetene som trengs og kan prioritere innsatsen mot tiltak som løfter digital læring og samhandling, utvikling og forvaltning av ny kompetanse.

– HR har under COVID-19 vært i beredskapstilstand, men må nå omstille seg for å møte nye krav og utfordringer i kjølvannet av pandemien. HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer og hvordan ansatte og ledere skal trenes og utvikles videre. De må også bidra til å finne nye løsninger på hvordan medarbeidere skal jobbe kreativt og tverrfaglig i konstellasjoner og digitale møteforum som gjør at de kan bygge videre på hverandres ideer og skape innovasjon, sier Lind.

Teknologi frigjør tid

18 prosent av nordiske HR-ledere sier at de vil prioritere å styrke kompetanse og ferdigheter innen data og analyse. Kun 12 prosent av de globale HR-lederne sier det samme. En av de sentrale gevinstene av å lykkes på området vil være at man i mye større grad kan koble sammen «people- data» med «business performance-data», og på den måten få koblet investeringer i de ansatte mot reell forretningsmessig verdi.

– HR har nå en unik mulighet til å transformere funksjonen og redefinere av hva HR skal gi av verdi til virksomheten. De ansatte står i sentrum i denne tankegangen. I det nye endringsklimaet HR nå befinner seg i ligger det store muligheter til å redefinere ambisjoner og mål for hvordan de menneskelige ressursene i selskapet skal forvaltes og utvikles. Det ligger store muligheter i bruk av nye verktøy og teknologi, forklarer Lind.

Nøkkelfunn fra KPMG HR Pulse Survey 2020:

  • 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres i løpet av de neste to årene.
  • 72 prosent av HR-lederne mener at det å utvikle talenter via «upskilling» eller «reskilling» er en av de viktigste faktorene for å skape morgendagens arbeidsstyrke.
  • 54 prosent vil investere i å implementere nye eller oppdatere eksisterende lærings- og utviklingsverktøy.
  • 53 prosent vil investere i digitale samhandlingsverktøy for å gjøre distansearbeid mer effektivt.
  • 44 prosent vil investere i videreutvikling av ledere.

Les mer og last ned rapporten på: www.kpmg.no/global-pulse-survey

Hvorfor er spill så vanedannende?

Pengespill er noe som har vært til glede og last i hundrevis, om ikke tusenvis av år, og det er fordi spill utløser enkelte mekanismer i hjernen, som gjør at vi fortsetter å spille selv om vi taper eller vinner. Egentlig, er det ikke det faktum at penger er i spill, som gjør vi spiller, men heller det at vi konstant får belønninger i form av å vinne, som er den store synderen. Det er utført utallige studier på området og de viser alle det samme: belønningssenteret i hjernen aktiveres, noe som gjør vi vil spille mer.

Hva forskning viser

Det er forsket veldig mye på spill i alminnelighet, fordi det er et interessant tema hva som gjør at vi vil spille. Dette gjelder alle typer spill, som inkluderer nettcasino, oddsspill, dataspill, og til og med enkelte barnespill som er designet til å få barna til å ønske mer belønninger  – til frustrasjon for mange foreldre.

Hvorfor vi blir avhengige

Vi blir spillavhengighet fordi å spille utløser dopamin i hjernen. Dette er et viktig stoff som hjernen lager når vi opplever glede i form av sex, mat, narkotika og andre måter å oppleve en gledetilstand på. Det er det samme virkestoffet, som utløses når vi vinner i spill og når vi taper så vil vi ha mer av dette stoffet Det er derfor spiller spå avhengighetsskapende, på lik linje med narkotika og andre måter å stimulere hjernen på . For øvrig også det samme virkestoffet som skilles ut etter at du har løpt en lang tur.

Effekter av spillavhengighet

Spillavhengighet er dessverre noe flere plages av, og et langvarig problem med dette kan gi deg negative helseeffekter, som kan være veldig skadelige. Vi kan nevne depresjon, utmattelse, dårlig hygiene og migrene, som noen av symptomene, I det lange løp lan disse tilstandene forårsake mer alvorlige tilstander, som kan være direkte livstruende.

Spill med penger gjør også alvorlighetsgraden et hakk høyere, fordi spill med penger kan føre til ødelagte familierelasjoner og dårlig økonomi. Dette er faktorer, som kan være veldig ødeleggende for den mentale helsen og livet generelt.

Hva du kan gjøre om du er avhengig av spill

Hvis du eller noen du kjenner er avhengig av spill, enten det er med eller uten penger, er det viktig å ta tak i problemet. Det norske helsevesenet har mange gode kanaler som du kan oppsøke for å få hjelp. Det finnes også en desidert hjelpelinje som du kan ringe for å få telefonisk kontakt. De som sitter i andre enden av røret er godt kjent med problematikken og kan råde deg videre til hva du kan gjøre. Oppsøker du lege kan denne sende deg videre til terapaut som kan lære deg teknikker til å få spillingen under kontroll.

Spill kan være til glede og til last, og er noe de aller fleste har et forhold til, på en eller annen måte. Når spillingen tar overhånd er det viktig å ta en pust i bakken og vite hvorfor vi blir utsatt for spillavhengighet og hva vi kan gjøre for å motvirke det.

Hvordan har unge det i kjølvannet av korona-pandemien?

Psykologiavdelingen på Bjørknes Høyskole er med på et forskningsprosjekt om påvirkningen av korona på unge mellom 11-18 år. Studien trenger unge og deres foreldre til å delta, som i gjengjeld vil få nyttige tips til hvordan de kan bedre og ivareta en god psykisk og fysisk helse i hverdagen.

Kartlegge livskvalitet og samtidig gi gode tips
Selv om skolene har startet opp tar det tid før livet er tilbake til «normalt».

­­- Vi ønsker å kartlegge livskvalitet og psykisk helse hos 11-18 åringer i denne unike situasjonen og å gi tips til hvordan mestre på en god måte, sier lederen av studien i Norge, Anne Kjeldsen, førsteamanuensis i psykologi på Bjørknes Høyskole.

Studien har fått tittelen: #Koronalivet – hvordan går det? Spørsmål og tips til 11-18-åringer for å få det bedre.

Del av en stor europeisk studie
Studien er en del av et europeisk multisenter-prosjekt der tilsvarende studier finner sted i Nederland, Sveit, Tyskland og Ungarn. Den norske delen av studien ledes av Anne Kjeldsen på Bjørknes Høyskole og hovedprosjektet av Judit Balazs ved ELTE- Universitetet i Ungarn.

Studien går gjennom et kalenderår med ukentlige spørreskjema og tilbakemelding i første fase og mindre hyppige etter hvert.  

-Studien retter seg mot å rekruttere barn og unge mellom 11-18 år.  Foreldre blir deretter kontaktet og invitert til å delta (merk at dette for den eldste aldersgruppen – 16-18 åringene – forutsetter at ungdommen ønsker at deres forelder skal være med i studien). Å delta vil gi oss nyttig informasjon om hvordan de unge har det samt at vi også underveis deler gode tips med barn, unge og deres foreldre, avslutter en engasjert Anne.

Delta i studien for deg som er mellom 11-15 år

Delta i studien for deg som er mellom 16-18 år

8 grunner til at litt adrenalin er bra for deg

Stress blir sjeldent omtalt som noe positivt, men effekten det har på kroppen er ikke alltid destruktiv. Når binyrene dine dumper stresshormonene kortisol og adrenalin inn i blodomløpet ditt for å skape et «adrenalinkick», aktiverer kroppen din en forhøyet tilstand med økt fysisk og mental tilstedeværelse.

Så lenge denne tilstanden ikke varer for lenge, er denne ladningen med menneskelig jetbensin en god ting. Det finnes mange gode grunner til det. Dersom stressnivået ditt skyldes en bestemt hendelse, kan det hjelpe deg å håndtere situasjonen og bli ferdig med det, slik at stressnivået ditt reduserer seg. Dersom du generelt er stresset kan det være lurt å finne en avslappende hobby, som å gå en tur, lese en bok eller gamble på nettet. Dersom stresset ditt skyldes økonomiske bekymringer kan du spille gratis hos mange med bonus uten innskudd. Men tilbake til hvorfor adrenalin er bra for deg!

1. Det kan hjelpe deg nå en deadline

Kjenner du noen som tror de tenker raskt under press? Det er ikke bare noe de innbiller seg. Når kroppen overflommes av adrenalin blir hjernen mer fokusert, engasjert og i stand til å håndtere kognitive oppgaver enda raskere. Forskere sammenligner denne effekten med den man får av å drikke kaffe.

2. Du får bedre syn

Fordi adrenalin fra naturens side er en måte å klargjøre kroppen til en oppfattet trussel, er en av konsekvensene av adrenalinkicket at pupillene dine utvider seg. Når de gjør det, vil du oppdage at synes ditt forbedres fordi mer lys slipper inn. Glaukom-pasienter har tatt syntetisk adrenalin for å redusere trykket inne i øyet.

3. Det blir enklere å puste

Selv om stresset får deg å føle deg knytt, ber adrenalinet musklene dine om å slappe av. Det inkluderer bronkiene i lungene dine, noe som gjør det lettere å puste. Det er grunnen til at astmapasienter ofte produserer store mengder adrenalin, og også noen ganger får adrenalinsprøyter dersom de har et astmaanfall.

4. Andre opplevelser blir sterkere

Å se på en skrekkfilm kan få blodtrykket ditt til å stige i taket. Så, hvorfor liker folk å se slike filmer? Kroppen går inn i en tilstand med høy årvåkenhet og spenning, som også varer en stund etter at filmen er ferdig. Forskerne kaller det for «eksitasjonsoverføringsprosessen», og den forsterker alle gode (og dårlige) opplevelser rett i etterkant, noe som gir deg lyst til å se flere skrekkfilmer.

5. Det kan blokkere smerte

Har du noen gang sett noen med en fæl skade drive med småprat etterpå? Kanskje er de bare veldig tøffe, eller så kan det hende de nyter godt av en av fordelene ved adrenalinet som reagerer på skaden. Hungeren etter å holde seg i live forstyrrer ofte oppfattelsen av smerte. Det er ikke et naturlig smertestillende middel – men det distraherer deg fra å fokusere på smerten.

6. Det kan forbedre immunsystemet ditt

Kronisk stress kan tømme lagrene dine for energi, men i små doser og for korte perioder, kan adrenalin ha helt motsatt effekt. Å være årvåken og på alerten vil faktisk forbedre immunsystemet ditt. På samme måte som adrenalinet klargjør alt annet i kroppen din for et innkommende angrep, forbedrer det også immunsystemet ditt og gjør det klart for å kjempe mot for eksempel en infeksjon.

7. Du får litt ekstra styrke

Selv om man kanskje kan se litt bort fra eventyrlige historiene om foreldre som løfter tunge biler for å redde barn og kattunger, så mener forskerne at det er mulig å hente ut mer av kroppens styrke når man opplever stress. Uten bevisste tanker om at det ikke går an å løfte så tungt, så kan mennesker klare å overgå normale grenser i et kort stress-påvirket øyeblikk. Det er en mulig forklaring på at mange verdensrekorder blir satt under OL – i direktesendte TV-konkurranser med høyt press – i stedet for i kjellerstua hjemme.

8. Det kan hemme aldringsprosesser

Korte adrenalinkick blir ikke ignorert av kroppen din på molekylnivå; den reagerer med å øke mengden antioksidanter som sirkulerer rundt i systemet ditt. Dette bekjemper frie radikaler som kan forårsake aldring og skader på vevet.

Mental helse viktigere enn noen gang under lockdown

Vi lever i en tid uten presedens, med koronavirus-pandemien som tvinger de fleste land til å innføre en eller annen form for lockdown på befolkningen sin. Det gjør fokus på mental helse viktigere enn noen gang!

Her i Norge har vi heldigvis sluppet unna de verste tiltakene. I land som Spania har det vært forbudt å gå ut i ukesvis, og man har fått lov til å dra på butikken 1 gang i uka. Når folk ikke får lov å gå ut med mindre det er tvingende nødvendig, øker potensialet for mentale problemer betydelig. Videre betyr tiltakene for sosial distansering at mange mennesker ikke har hatt tilgang til den profesjonelle hjelpen de trenger, noe som også fører til at eksisterende sykdommer forverrer seg.

Etter hvert som situasjonen drar ut i tid er det viktig å ta vare på sin egen mentale helse, i tillegg til fysisk trening, og det finnes et par enkle måter å gjøre det på selv om man må holde seg hjemme. Ekspertene er stort sett enige om at en enkel måte å holde seg frisk på er å sørge for å få nok søvn. For å forbedre søvnkvaliteten anbefales det at man legger vekk mobilen og ikke drikke koffein de siste par timene før man legger seg. Andre små tiltak som kan forbedre ens mentale helse er å sette seg små mål hver eneste dag, særlig for de som har blitt permittert eller som ikke kan jobbe hjemmefra. Med masse ekstra tid tilgjengelig er det lett å kjede seg, men alle former for struktur og rutiner i løpet av dagen hjelper på.

Å ta vare på seg selv er viktig. Sørg for å få nok søvn, drikk nok vann og spis sunt. Alt dette reduserer stressnivået i kroppen. Sørg for å ha nok mat hjemme og få noen til å handle for deg dersom du ikke kan gå ut av huset. Fysisk aktivitet har vist seg å være ekstremt nyttig nå i disse dager, og det gir også en øyeblikkelig forbedring av humøret. Det finnes en hel haug av treningsprogrammer som man kan gjøre hjemme. Andre lifehacks inkluderer å ta seg en dusj og kle på seg som om man skal på jobb, og å meditere eller slappe av.

En annen aktivitet som reduserer stress i denne tøffe perioden er gaming på nettet. Uansett om du er en erfaren spiller eller en nybegynner (en «noob»!) kan gaming på nettet gi deg muligheten til å kommunisere og samarbeide med andre mennesker, noe som ikke er mulig på grunn av at landet er nedstengt. Alle form for spill, uansett om det er skytespill eller nettcasino kan gi en delt opplevelse og en slags følelse av mestring. Det finnes massevis av norske spilleautomater på nett som hvor gevinster frigjør hormoner i hjernen din som gjør deg lykkelig. Spilling på nett er et utmerket alternativ til streaming og videosamtaler, og er absolutt en mulighet for folk som er lei av å sitte hjemme.

Dette er en vanskelig og skummel tid for alle, og derfor er det viktigere enn noen gang å ta vare på helsa si akkurat nå. Praktiser sosial distansering i så stor grad det er mulig, følg med på din egen mentale helse og forsøk å engasjere deg i aktiviteter som hjelper deg holde deg rolig, og lar deg stresse ned!

Hvordan påvirker gjeld din helse?

De siste årene har det vært en voldsom vekst i forbruksgjelden til nordmenn og den generelle gjelden til norske husholdninger. Renten har vært lav og på mange måter så kan man si at det har vært en liten forbruksfest i Norge de siste 5 årene. Etter festen så kommer bakrusen og flere mener at at vi er veldig nærme en skikkelig «hang over» innen de neste 12-24 månedene. Hvis det skjer så vil renten gå opp og da kan man lure på hva som vil skje med oss som har sylta oss ned i gjeld og hvordan kan det påvirke helsen våres?

I følge forskning som ble offentliggjort av Purdue University så har gjeld en svært negativ effekt på den psykiske helsen din dersom din evne til å betale ned er lav. Forskningen er gjort på amerikanere med studiegjeld. Det er altså ikke hvor mye gjeld du har som avgjør om det påvirker din helse, det er om du har råd til å betale ned på den og leve samtidig. Det er forholdet mellom din formue, inntekt og gjeld som påvirker deg eventuelt negativt. Selvom studien ble gjort i USA så er det nok ikke så veldig stor forskjell på Norge og USA her. Studiegjeld i USA har en rente som ligner mer på forbrukslån  enn studielån i Norge.

Uansett hva slags lån du har så vil det påvirke deg negativt dersom du ikke har råd til å betjene gjelden eller det går ut over livskvaliteten din. Økonomisk stress kan føre til at man spiser usunt, ikke trener eller stresser seg syk. Det finnes veldig mange eksempler på mennesker som blir så stressa av inkassovarsler og krav at de pådrar seg alvorlige lidelser. Dette er gjerne mennesker med alvorlige gjeldsproblemer, hvor man kanskje har ignorert problemet en stund.

Med den gjeldsveksten vi har hatt i Norge så kan dette bli et problem for mange, men også for staten.
Derfor er det viktig å bruke samme disiplin som du bruker på andre ting i livet ditt på nettopp økonomi. Ikke la deg friste av impulsive handler som du må betale for senere og ikke utsett regninger. Dersom du allerede føler at gjelden påvirker deg negativt så bør du ta tak i problemene med en gang. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor og avtal en time med en gjeldsrådsgiver. Alle kommuner er pliktige til å tilby gjeldsrådgivning til sine innbyggere.

Hvilken type trening gir størst effekt mot depresjon og psykiske lidelser?


Kilde: Pixabay

Vi vet alle at trening er godt for kroppen. Mosjon styrker hjertet og gir bedre blodomløp og reduserer sjansen for en rekke sykdommer som diabetes og hjerneslag, for å nevne noen av de fysiske fordelene. Men visste du også at trening er godt for din psykiske helse?

Til enhver tid sliter 6-12 % av befolkningen med depresjon, og i følge verdens helseorganisasjon (WHO) er dette trolig den sykdommen som vil tynge helsevesenet mest om 20 år. Depresjon har stor innvirkning på livskvaliteten, og øker også risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer. Personlighet og genetikk spiller selvsagt en rolle for hvor stor sannsynlighet det er for at man utvikler psykiske lidelser, men det finnes en rekke tiltak som virker både forebyggende og lindrende, og trening er ett av de viktigste.

Det er fortsatt uklart hvorfor fysisk aktivitet påvirker vår mentaltilstand, men at effekten finnes er klart dokumentert gjennom en rekke studier. I tillegg spiller også type mosjon, lengde og hyppighet en rolle, i følge en omfattende studie publisert i The Lancet Psychiatry Journal. I følge studien gir rundt 45 minutters trening tre til fem ganger i uken best effekt for den psykiske helsen.

I tillegg viser også studien at lagaktiviteter som for eksempel fotball eller håndball gir best uttelling. Studien sier ikke noe om hvorfor akkurat disse aktivitetene er virker bedre enn andre, men mange som sliter med depresjon og andre psykiske lidelser opplever at det å ha en rutine hjelper på symptomene.

Lagsport har også en rekke andre fordeler: Det er lettere å droppe treningsøkten når det kun er deg selv som påvirkes og ikke lagkameratene, og det å trene sammen med andre gir også en stor sosial gevinst. Sosial isolasjon og ensomhet er nemlig store faktorer som bidrar til utvikling og forverring av depresjon.


Kilde: Pexels

Idrett – og særlig lagidrett – gir også økt sosial tilhørighet, og gjør det lettere å skape et nettverk. Den sosiale effekten stopper nemlig ikke ved treningen. Lagtreningen er ikke bare et godt sted for å møte andre, den kan også fungere som et springbrett for andre sosiale aktiviteter, da sporten er en felles interesse man kan samles om.

Terskelen er gjerne lavere for å invitere andre til å se en kamp sammen på TV eller på et utested, spille relaterte videospill som FIFA, eller ha en vennskapelig konkurranse om hvem som gjør det best hos bookmakerne, enn for andre aktiviteter der man gjerne er usikker på motpartens interessenivå.

Mange som lider av psykiske problemer som depresjon og angst opplever også at det er lettere å si ja når de inviteres til sosiale aktiviteter med en spesifikk hensikt og et fastsatt tidsperspektiv, sammenlignet med mer uklare invitasjoner som å «finne på noe neste helg». Færre usikkerhetsmomenter tilknyttet tid, sted og hva som forventes av energinivå og lignende gir mindre grunn til bekymring angående den gjeldende sosiale aktiviteten. For dem med så store plager at de har vansker for å selv invitere andre vil idretten altså gjerne gjøre det enklere å ta del i aktiviteter sammen med andre. 

Bedre helsa ved å jobbe – Hvordan lage følgebrev og CV?

De fleste vet at å ha en jobbe er viktig for helsa og da er en CV viktig for en søknadsprosess for å få en jobb, men det er ikke nødvendigvis det viktigste dokumentet for å sikre jobbintervjuet.

Mange folk mener at et følgebrev er vel så viktig. Det er tross alt en kamp om å bli lagt merke til i en bunke på flere hundre jobbsøknader man skal kjempe mot. Har man derimot lagt ved et følgebrev, kan det hende man har vekket leserens oppmerksomhet nok til å bli lagt i bunken for intervjuer. Og det er spesielt noen få viktige grunner til at man bør skrive et feiende flott følgebrev. Selv om det er viktig å vite hvordan man skriver en god CV så sjekk tipsene for følgebrev.

Ferdigheter kobles direkte mellom bedrift og CV

Ved å skrive et følgebrev vil man kunne koble sine egne ferdigheter og kompetanse opp mot bedriften man søker jobb i. Det setter kunnskap, kvaliteter og erfaring i en større sammenheng. Dermed kan man ha en mer generell CV og heller endre følgebrevet etter hver bedrift og selskap man søker jobb i.

Hvorfor velge deg?

Det andre punktet er at et følgebrev ikke bare skal repetere CV i kortform, men fortelle arbeidsgiveren hvorfor nettopp denne jobben er attraktiv for deg og hvorfor du vil jobbe for akkurat den arbeidsgiveren. Her kan man også fremheve helt unike egenskaper som vil passe utmerket i akkurat den jobben.

Andre ting å tenke på

Å skrive et helt utrolig følgebrev kan være det som avgjør om du får jobben eller ikke, men det er ikke bare enkelt. Det krever at man gjør noe research og har kunnskap og forståelse.

Mange arbeidsgivere og rekruttere leser først følgebrevet. Noen vil ikke engang vurdere å lese CV-en om ikke følgebrevet er godt. Så det er et veldig viktig dokument.

Her er noen ting du må ha formening om før du skriver følgebrevet:

  • Du må undersøke arbeidsgiveren og stillingen svært nøye
  • Man må skrive på en engasjerende og drivende måte med nøkkelord som passer beskrivelsen
  • I følgebrevet må man vise at man har gjort et forsøk på å forstå bedriften og hva stillingen består av

Det kan hende at man finner jobbannonsen på en plattform og derfor ikke kjenner til bedriften som søker etter nye ansatte. Da er man nødt til å belyse de opplysninger man selv kjenner til fra stillingsannonsen. Det må man gjøre med entusiasme og engasjement. Dersom man klarer å få fra nøkkelkvalifikasjonene er dette også veldig positivt. Det kan være ting som:

  • At du viser at du har lest stillingsannonsen og eventuelt kjenner bedriften
  • At denne bedriften er perfekt for deg
  • At personligheten passer til organisasjonskulturen
  • Verdier og kvalifikasjoner er overens

Harmoni og balanse

Selv om et følgebrev skal være kort og proppet av sprudlende engasjement, er det viktig å få fram dybde og balanse. Det er mange som feiler ved å gjøre alt til fordelaktige egenskaper uten at de har rot i virkeligheten. Det er også alt for mange som ikke er nøye med form og oppsett.

Dersom man har fokus på disse tingene, vil et følgebrev kunne utfylle CV-en på en slik måte at det gir deg det etterlengtede intervjuet. Hvordan man klarer seg her er en annen sak, selv om det bygger på erfaringene man har gjort seg når man skrev CV-en, jobbsøknaden og følgebrevet.

Hvordan online spill kan bidra til å bekjempe ensomhet og bedre mental helse

Selv om flere tenker at online spill kan bidra til at personer, og særlig barn og ungdom, blir mer ensomme trenger det ikke nødvendigvis være hele sannheten. Dette fikk vi et godt eksempel på i den norske artikkelen om Mats (25) og all støtten han fikk fra sine venner som han hadde møtt i onlinespillet World of Warcraft.

World of Warcraft

Gjennom å spille via internett får man en unik mulighet til å kunne være i kontakt med andre mennesker, selv om man kanskje ikke er fysisk i stand til å forlate huset. Det er flere forskjellige spill man kan spille og man trenger ikke nødvendigvis være ungdom og spille World of Warcraft for å like å spille online. Man kan for eksempel også spille hos Unibet Bingo dersom man vil spille sammen med andre, men ønsker å spille noe litt mindre actionfylt.

Hvem er egentlig gamere?

Typisk gamer? Neppe!

Det artikkelen om Mats satte et ekstra fokus på var at det kan være mange forskjellige grunner til hvorfor man velger online gaming som hobby. En av de mest kjente oppfatningene mange har av gamere er ofte at de er late personer som sitter foran dataskjermen fordi de ikke gidder å gjøre noe mer aktivt. Denne oppfatningen kan derimot være alt annet korrekt. Ettersom man spiller en fiktiv karakter, i et fiktivt univers vil dette også bety at man som oftest ikke vet noe særlig om personen som sitter på den andre enden.

Har man derfor utfordringer, enten det er mentalt eller fysiske begrensninger, kan det å spille onlinespill hvor man kan samarbeide og kommunisere med andre gi personer en følelse av tilhørighet og samhold – selv om det ikke nødvendigvis innebærer å fysisk måtte møte andre.

Online gaming og mental helse

Det er stadig flere unge som sliter med sin mentale helse på forskjellige måter og det er heller ikke uvanlig at mange føler seg ensomme. Dette trenger heller ikke å bare gjelde ungdommer men det kan i like stor grad være et problem blant voksne og eldre. Er man voksen er det derimot gjerne et enda mer tabubelagt tema å snakke høyt om.

På plattformer for dataspill brytes derimot ofte denne inndelingen av alder, kjønn og popularitet og alle stiller med samme utgangspunkt. Slik kan man dermed lettere finne et samfunn hvor man føler tilhørighet ettersom alle stiller likt – som en eller annen avatar man selv har skapt og kan være fornøyd med.

Vennskap og læring

Gjennom onlinespilling får man kontakt med mennesker fra hele verden, som man ellers antakeligvis aldri hadde fått kontakt med. På denne måten kan det også være lettere å finne venner gjennom at man allerede deler en felles interesse og at det er et hav av personer man kan bli kjent med. Ved å kommunisere på engelsk på tvers av landegrenser åpner man også opp for store muligheter for læring. Både når det kommer til å kommunisere med andre, bli kjent med flere kulturer og akseptere andre.

Slik tar du vare på kropp og sinn i en hektisk hverdag

I en hektisk hverdag kan man fort utvikle vondter både fysisk og psykisk. Stress på jobb kan føre til betennelser i kroppen, men kan også gjøre at det “stopper opp” i hodet, og du mister all energi og overskudd.

For å få balanse og unngå at du blir utbrent, er det viktig at du tar pauser i hverdagen og kobler helt av. Det betyr at du legger vekk alt som har med jobb å gjøre og virkelig får slappet av i både hodet og kroppen.

Ved å gjøre det, vil du gjenvinne energien og overskuddet du trenger til de virkelig viktige tingene i livet. Enten det er å være med familien, dra på fjellet for å stå på ski eller gjøre andre gøyale ting du liker, er det viktig at du har nok energi til dette.

Her viser deg ulike måter du kan koble helt av på, slik at du tar ordentlig vare på både kroppen og sinnet i en hektisk hverdag.

Meditasjon og yoga

Meditasjon og yoga er i vinden som aldri før, og det er ikke rart til at det er blitt såpass populært som det er. Med meditasjon og yoga, får du roet ned kroppen og sinnet.

I yoga bruker man pusteøvelser som vil hjelpe deg med å på en måte “rense hodet”. Det er blitt bevist at det roer nervene betraktelig å utføre fokuserte pusteøvelser.

Meditasjon er også viktig for å “rydde opp” i hodet. Det kan hjelpe deg med å få unna vonde tanker som stjeler av din tid i hverdagen. Veldig mange velger å starte dagen med 10 eller 15 minutter med meditasjon for å klarne hodet før de tar fatt på den nye dagen.

Gjør aktiviteter i hjemmet som senker stressnivået

Det er viktig at man setter av tid i hverdagen til ting man liker å gjøre. Det trenger ikke å være voldsomme aktiviteter, men det er viktig at du gjør noe som gir deg nok energi til å komme deg gjennom arbeidsuken og samtidig har overskudd i helgene til å gjøre ting du liker av litt større karakter.

Dette kan være enkle ting som å se på en god film, lese bok, finne gøyale spilleautomater på Internett, lese magasiner, høre på musikk, spille brettspill eller yatzy, se serier på datamaskinen eller hva som helst annet som gir deg påfyll av energi i hverdagen.

Kom deg ut

Frisk luft er bra for deg på flere måter, men for det første er det godt for hodet. Det kan klarne opp hodet og lette på trykket, dersom stressende tanker ligger å kverner eller du er innesperret på kontoret i flere timer i strekk.

Samtidig får du mosjon. Du kan for eksempel gå tur i skogen, i en park eller gjennom et boligstrøk. Det er anbefalt at man setter av minimum 30 minutter hver eneste dag til fysisk aktivitet. Derfor er en 30 minutters gåtur i frisk luft virkelig å anbefale for å koble helt av.


8 tips til helsebringende ferie

Å ha ferie er bra for helsen, det kan gjelde både fysikken og psyken. Her følger ti gode tips om hvordan få en bra ferie.

1. Start ferien før ferien

Sørg for å avslutte arbeidet ditt skikkelig ved å få overblikk over hvor du er i arbeidsprosessene dine og skriv ned det, slik at du ikke bruker energi på å holde styr på arbeidet din mentalt når du har ferie. Bruk tid de første dagene på å visualisere at du går ut av døren fra arbeidet ditt og trår inn i et fritt ferierom. Mediter, gå lange turer, merk jorden under føttene dine og kom til stede i deg selv, slik at du kan komme til stede i ferien din.

2. Gjør noe aktivt for å gire ned

Mange av oss går rundt med et litt overaktivert nervesystem og det føles som det mest naturlige, men det er ikke sunt for oss og det gjør det vanskelig for oss å slappe skikkelig av. Gå til yin yoga eller restorative yoga, vær i naturen, trekk pusten dypt, bli til stede i kroppen din, mediter (– det er mange gode meditasjonstips på nettet). Eller se en fotballkamp live, ikke på TV, det kan være god meditasjon i seg selv. Vit at vi ofte må gjøre noe aktivt for å berolige nervesystemet vårt, slik at vi kan få den restitusjonen i ferien som vi har så uendeligt god bruk for.

3. Ha realistiske forventninger.

Mange mennesker går på ferie med urealistiske forventninger, som skuffes. Hvis du ikke for alvor er connected med din ektefelle eller barn, bør det kanskje rettes litt på det i begynnelsen av ferien. Når vi frustreres over at ferien ikke er lyserød og vakker med det samme, skaper vi dobbel smerte – aksepter heller at det hele er som det skal være, og alle lander mye lettere sammen.

Familier med små barn kan innrette seg så avslappende som mulig, men kanskje er det urealistisk å forvente en dypt avslappende ferie. Parforhold i krise skal kanskje bruke tiden på å snakke, skape nærvær fremfor å forvente at ferien i seg selv kan redde forholdet.

4. Tenk etter hva du har bruk for – ta ansvar for det.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er faktisk en av de tingene som virkelig går galt i ferien. Vi glemmer å lytte til våre egne behov og å ta ansvar for dem, ved å snakke om det med dem vi er på ferie med. Vi tror feilaktig at det kjærligste er å ta hensyn til alle andre først og ser ikke hvordan det ofte ender med å være ukjærlig, fordi vi så setter andre på overtidsarbeid i forhold til å regne ut det vi ikke sier, liksom en martyr på ingen måte føles kjærlig å være sammen med. Så hvis du liker fotball, da skal du få lov til å ta på alvor at du liker fotball, reis på fotballferie og la de andre være hjemme. Likeså, liker du fjellturer så gå deg en lang tur alene.

5. Sørg for å nyte – åpen sansene dine.

– Nytelse er et viktig aspekt av livet, fordi det er en måte virkelig å ære livet og vår sjel på. Ikke desto mindre er det vanskelig for mange.

6. Elsk deg selv til en god ferie.

Å kunne skape såvel en hverdag som et ferieliv, som gir deg det, du har bruk for er, som alt annet, et speil av forholdet til deg selv. Hvis vi ikke virkelig elsker oss selv (og det gjør de fleste ikke), er det vanskelig å gi oss selv det livet vi virkelig drømmer om. Overvei hvordan livet din og ferien din ville se ut, hvis det var en forlengelse av kjærlighet til deg. Hold opp med å leve «når en gang – liv», hvor lykken ligger utenfor deg selv; i andre mennesker, jobber, penger, ferien eller noe annet. Begynn å elske deg selv akkurat som du er og la livet din være et uttrykk for den kjærligheten.

7. Gjør opp status.

Bruk ferien på å gjøre opp status i livet ditt. Hvor er du i forhold til f.eks. forholdet til deg selv? Er det kjærlig? Kroppen din? Jobb? Relasjoner? Kjærlighet? Fritid? Balansen i livet din? Se på om det er noe du skal gjøre annerledes og ta deg selv og livet din alvorlig. En dag har vi det ikke mer.

8. Ta deg selv alvorlig når du skal tilbake til hverdagen

Mange mennesker har problemer med å komme tilbake til hverdagen etter ferien. Vi har alt for ofte innrettet hverdagen vår slik at den er for tettpakket, ikke nærende, mangler ro og luft til å trekke pustet og være tett på dem vi elsker. Vi kjemper altfor mye, nyter for lite de små gleder i livet, slik som fint vær, fotball på tv`en, turer i marka, og glemmer hvor raskt livet går og hvor heldige vi er for å ha det. Hvis det føles hardt å skulle i gang med hverdagen din, så lov meg å se på den med kjærlige øyne; hva skal det til for at du innretter deg i livet din, slik at det blir som du har fortjent; nærværende, meningsfullt og kjærlig?

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bevegelse forbedrer livskvaliteten

Sitter du mye stille i hverdagen? Føler du at du mangler overskudd? Da er det kun én ting som hjelper. Komme seg i bevegelse. Ja, vi vet at markedet flommer over av allslags mirakelprodukter som lover å gjøre deg slank, men til syvende og sist er det bare god gammeldags trening som hjelper deg med å komme i bedre form.

Mulighetene og inspirasjonene du kan hente for å komme deg i trening er utallige. Hvis du trenger en dytt for å komme i gang, frister det kanskje å bli medlem på et treningsstudio? Trening kan også være en sosial ting, og det frister kanskje å melde seg på en aktivitet som innebærer sportsspill sammen med andre. Dette kan være alt fra uformelle treninger til mer lagorienterte idretter som håndball, fotball og volleyball. Få derfor med deg noen kolleger eller venner og begynn å bevege dere i dag.

Få mer overskudd i hverdagen

Den fysiske aktiviteten kan grovt deles inn i lett, moderat og høy. Hvis du er fullstendig utrent og ganske enkelt trenger en kickstart i hverdagen, sier det seg selv at du bør begynne med lett trening. Dette innebærer ganske enkelt enhver aktivitet hvor musklene og kroppen brukes, som igjen fører til at energiforbruket og forbrenningen kommer i gang. Dette kan således være en kort gåtur på maks. 30 minutter. Kjører du den korte veien til butikken? Da bør du kanskje vurdere å ta beina fatt neste gang.

Etter et par uker med lett gåing frister det kanskje å ta steget over i de moderates rekker. Ved moderat trening øker pusten og hjertefrekvensen til 65-70 prosent av det maksimale. For å oppnå dette kreves det allikevel en viss egeninnsats. En lett joggetur med intervaller øker garantert forbrenningen, og gjør at du får mer overskudd i hverdagen. Et annet alternativ er å legge ut på fjellturer, noe som både er gratis og en flott opplevelse i den nydelige norske naturen. Vær allikevel sikker på at du har nok krefter til å gjennomføre fjellturen, og sørg for at du går sammen med andre, iallfall i begynnelsen.

En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.
En god fjelltur i ny og ne kommer til å forbedre livskvaliteten din dramatisk.

Bilde: Jeff Turner

Bekjemp folkesykdommene

Det er allment kjent at fysisk aktivitet bekjemper vanlige folkesykdommer som hjerte- karsykdommer, diabetes og kreft. Fysisk aktivitet bidrar blant annet til å redusere blodtrykket, noe som betraktelig reduserer faren for hjerte- og karsykdommer. I dagens sukkerrike samfunn sliter stadig flere voksne personer med diabetes. Hvis du derimot beveger deg en halvtime daglig, reduseres faren med å få diabetes med opptil 50 prosent. Det er allikevel viktig at du utvikler gode kostvaner i tillegg, og således unngår produkter med for mye sukker. Kutt derfor ut brusen det meste av uka og drikk mye vann fra springen. Dette er hundre ganger sunnere og i tillegg gratis.

Flere studier har også vist at jevnlig fysisk aktivitet hjelper deg med å unngå livstruende kreftsykdommer i bryst og tarm. Vi anbefaler derfor at du finner fram joggeskoene og kommer deg i aktivitet så raskt som mulig. I tillegg er sommeren her for fullt, og du kan derfor ikke skylde på dårlig vær.

Lykke til!

Religiøst liv

At de kristne skulle følge Kristus har hele tiden vært den viktigste normen for religiøst liv i kristendommen. Dette idealet har vært fulgt opp på mange ulike måter. Det ble ganske tidlig i kristendommens historie skilt ut religiøse eliter som, enten på vegne av eller som forbilder for de andre, skulle ta kristusetterfølgelsen spesielt alvorlig. Disse gruppene ble skilt ut, enten gjennom en egen innvielse (presteskapet) eller ved at den enkelte avga løfter (munker og nonner). Munkene og nonnene skulle gjennom sine løfter forplikte seg til et liv i kristusetterfølgelse. Ett løfte forplikter dem til en lydighet overfor abbeden/abbedissen som svarer til Kristi lydighet overfor Faderen. Et annet løfte forplikter dem til fattigdom, i samsvar med Jesu eiendomsløshet mens han var i verden. Det tredje løftet forplikter dem til en kyskhet som svarer til Kristi kyskhet. Ut fra disse grunnleggende løftene skal de fristilles fra andre krav i verden og virke som en fortropp for kristusetterfølgelse i kirken. ”Kyskhet” blir som oftest forbundet med det å avstå fra seksuell omgang, spesielt utenfor ekteskapet. Uttrykket blir ofte oppfattet som synonymt med jomfruelighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet.

Kristus ble representert overfor resten av folket av presteskapet og på vegne av folket å utføre de hellige handlingene (liturgien, sakramentene), som brakte kirken nær Kristus og opprettholdt samfunnet med ham. Ved å gjennomgå en opplæring og prestevigselen ble de skolert til denne rollen.

Hver menighet ble ledet av en biskop, som ble assistert av prester og diakoner, i den tidlige kirken. Begrepet “menighet” sikter gjerne til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

Dette kirkelige hierarkiet er bevart i de katolske, ortodokse og anglikanske kirker samt i de lutherske kirkene i Norden. Mens prester og biskoper i katolsk og ortodoks tradisjon er mellommenn, på vegne av kirken, mellom Gud og den enkelte troende, er presten i de protestantiske kirkene først og fremst teolog, dvs. en ekspert på kirkens lære med forkynnelse som viktigste oppgave.

Legfolkets religiøse liv i middelalderen var konsentrert om noen enklere plikter, med nattverds- og botsakramentet i sentrum. I tillegg tok brede lag av folket ofte del i fester og feiringer på lokalt plan. Lokale helgener, lokale prosesjoner og lokale festdager var foranledning for religiøs og kulturell utfoldelse der alle fikk være med. Ved disse anledningene fikk ikke bare de religiøse elitene, men også mange flere komme nær det hellige.

En økt demokratisering av kristusetterfølgelse ble idealet, i løpet av senmiddelalderen. Bredere grupper av folk i Europa prøvde å føre et liv der de selv målbevisst kunne følge Kristus, og spesielt populært ble idealet om å følge Kristus gjennom fattigdom og lidelse. Dette gjaldt ikke bare munke- og nonneordenene, men også andre religiøse grupper. Reformasjonen fulgte opp denne tendensen ved å si nei til skillet mellom en religiøs elite på den ene siden og et alminnelig lekfolk på den andre; idealet for kristusetterfølgelse skal gjelde alle i samme grad.

Sansepleie.no

Sansepleie.no innebærer både avspenning og aktivitet, for barn og voksen.

Trine Gjestrum Larsen driver Sansepleie og har arbeidet med Rosenmetoden i 12 år og er styremedlem i Norske Rosenterapeuters Forbund.

Trine er godkjent og registrert Rosenterapeut MNRF fra 2003 ved Axelsons Body Work School med Sertifikat fra ”The Rosen Institute” i Berkeley, hvor deler av utdannelsen og etterutdanning har foregått med grunnleggeren av metoden, Marion Rosen, samt godkjent Berøringsterapeut i metoden Taktil ved Dine Sanser, skola for berøring. Dessuten har hun Diplom fra Axelsons Body Work School, Stockholm som Bioenergiterapeut.

trine-sansepleieBesøksadresse: Løkka 4, 3271 Larvik

Kontakt: Trine Gjestrum Larsen

Telefon: 48299239

Mail: trine@sansepleie.no