Pleie av sjel og sinn

Psykologiavdelingen på Bjørknes Høyskole er med på et forskningsprosjekt om påvirkningen av korona på unge mellom 11-18 år. Studien trenger unge og deres foreldre til å delta, som i gjengjeld vil få nyttige tips til hvordan de kan bedre og ivareta en god psykisk og fysisk helse i hverdagen.

Kartlegge livskvalitet og samtidig gi gode tips
Selv om skolene har startet opp tar det tid før livet er tilbake til «normalt».

­­- Vi ønsker å kartlegge livskvalitet og psykisk helse hos 11-18 åringer i denne unike situasjonen og å gi tips til hvordan mestre på en god måte, sier lederen av studien i Norge, Anne Kjeldsen, førsteamanuensis i psykologi på Bjørknes Høyskole.

Studien har fått tittelen: #Koronalivet – hvordan går det? Spørsmål og tips til 11-18-åringer for å få det bedre.

Del av en stor europeisk studie
Studien er en del av et europeisk multisenter-prosjekt der tilsvarende studier finner sted i Nederland, Sveit, Tyskland og Ungarn. Den norske delen av studien ledes av Anne Kjeldsen på Bjørknes Høyskole og hovedprosjektet av Judit Balazs ved ELTE- Universitetet i Ungarn.

Studien går gjennom et kalenderår med ukentlige spørreskjema og tilbakemelding i første fase og mindre hyppige etter hvert.  

-Studien retter seg mot å rekruttere barn og unge mellom 11-18 år.  Foreldre blir deretter kontaktet og invitert til å delta (merk at dette for den eldste aldersgruppen – 16-18 åringene – forutsetter at ungdommen ønsker at deres forelder skal være med i studien). Å delta vil gi oss nyttig informasjon om hvordan de unge har det samt at vi også underveis deler gode tips med barn, unge og deres foreldre, avslutter en engasjert Anne.

Delta i studien for deg som er mellom 11-15 år

Delta i studien for deg som er mellom 16-18 år

Sosial angst, også kjent som sosial fobi, er en vanlig form for angstlidelse som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Det er en vedvarende frykt for å bli ydmyket, evaluert eller avvist i sosiale situasjoner, som å snakke i offentligheten, delta i sosiale arrangementer eller til og med å gjøre dagligdagse oppgaver som å handle eller betale for varer i butikken. Personer med sosial angst kan oppleve intense følelser av frykt, skam og selvtillit.

Årsaker til sosial angst

Årsaker til sosial angst kan være flere, og inkluderer biologiske faktorer som genetisk disposisjon og kjemiske ubalanser i hjernen. Psykologiske faktorer kan også spille en rolle, som traumer fra tidligere opplevelser, negative selvoppfatninger og forventninger om fiendtlighet eller avvisning fra andre. I tillegg kan sosiale faktorer som manglende sosial støtte, eksponering for stigmatisering eller kulturelle forskjeller bidra til utvikling av sosial angst.

Sosial angst er en av de vanligste angstlidelsene, med en utbredelse på omtrent 12 prosent av befolkningen i løpet av livet. Kvinner har en høyere risiko for å utvikle sosial angst enn menn, og lidelsen kan debutere tidlig i barndommen eller i ungdomsårene.

Slik behandles sosial angst

Behandling av sosial angst kan omfatte flere forskjellige tilnærminger, inkludert terapi og medisiner. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en type terapi som er spesielt effektiv for å behandle sosial angst. CBT fokuserer på å endre negative tanke- og atferdsmønstre som forårsaker angst, og erstatte dem med mer adaptive mønstre. CBT kan utføres individuelt eller i gruppebehandling, og kan omfatte eksponeringsterapi, som gradvis utsetter pasienten for sosiale situasjoner som forårsaker angst.

Medikamentell behandling kan også være nyttig for å redusere symptomene på sosial angst. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-er) er en vanlig type medisin som brukes til å behandle sosial angst. SSRI-er øker nivåene av serotonin i hjernen, som kan bidra til å regulere humøret og redusere angst. Andre typer medisiner, som benzodiazepiner, kan også brukes på kort sikt for å lindre angstsymptomer.

I tillegg til tradisjonelle behandlingsmetoder kan livsstilsendringer også være nyttige for å håndtere angsten. Å praktisere avslapningsteknikker som meditasjon eller yoga kan bidra til å redusere stress og øke følelsen av velvære. Å opprettholde en sunn livsstil, inkludert regelmessig mosjon og et sunt kosthold, kan også bidra til å redusere angst.

En annen viktig del av behandlingen av sosial angst er å bygge sosial støtte og samarbeide med andre mennesker. Dette kan være gjennom deltakelse i støttegrupper eller terapigrupper for personer med sosial angst, eller ved å engasjere seg i sosiale aktiviteter med venner eller familie.

Det er også viktig å huske at sosial angst ikke er ensbetydende med svakhet eller feil. Mange mennesker opplever sosial angst, og det er en helt naturlig respons på stressende eller overveldende situasjoner. Ved å søke behandling og ved å arbeide med positive endringer i livsstilen, kan personer med sosial angst lære å håndtere symptomene og leve et mer tilfredsstillende liv.

Sex skal være nytelse fra a til b, men det er ikke alle som klarer seg med det. Noen vil ha overdøvende ekstase gjennom flere timer, helt til man er så pumpet at man faller i søvn direkte etter siste sprang.

Andre har aldri opplevd å få orgasme i det hele tatt. Det kan være lite som skal til, men hverken det ene eller det andre fungerer. Mange kvinner er avhengig av stimulering av både klitoris og vagina samtidig. Noen synes det er flaut å be om det, selv om det er alt de ønsker seg.

Noen får det rett og slett ikke til uten vibrator, og det er dumt. Men så er det en utrolig hjelp for dem som bruker en slik masserende stav. For når orgasmen kommer, frigjøres så mange endorfiner som hjelpe en å slappe av.

Klitorismassasje

Vibratoren gjør jobben mannen skal gjøre, men forskjellen kan være enorm. For man skal verken være for hardhendt eller for slapp. Man må finne den rette rytmen og berøringen for at det skal gå.

Masserer man klitoris riktig kan det oppstå multiple orgasmer om og om igjen. Det er befriende å få det til. Men desto mer tragisk når orgasmen lar vente på seg. En vibrerende stake gjør alt den skal. Den kan både stimulere klitten og vaginaen.

Vibrator med suksessgaranti

Det er nesten et sikkerstikk å bruke vibratoren. Kanskje enda mer pirrende om man tar den fram under samleiet. Går man helt bananas kan uansett vibratoren fullføre jobben. Legg den over kjønnet og la den gjøre resten. Dirrende, vaggende, du når snart toppen. For nå får du det ikke til uten den batteridrevne staven.

Gi drømmen en sjanse selv om det føles rart. Når man blir vant til den vil man ikke ha noe annet. Det nytter å ha en dildo i sekken!

Posttraumatisk stressyndrom eller PTSD– det udefinerbare som kan prege den som er rammet år etter en hendelse.

PTSD kan gå på bekostning av arbeidsevne og hensette den rammede til uvirksomhet i årevis. Lidelsen kan også ligge å lure blant tilsynelatende upåvirkede og ellers friske mennesker. De får det når de ellers skal sove, eller gjennom flashbacks de ikke forteller andre om.

Hva er det som utløser PTSD, hvordan kan det medisinsk stadfestes og hvordan kan det behandles? Her skal vi se nærmere på dette, samt på tilfeller hvor det er mulig å få stønader eller erstatning for slike lidelser.

Hva er PTSD?

Det som skiller PTSD fra andre psykiske lidelser er at det ofte er én spesiell hendelse som utløser den. (I noen tilfeller kan det være en rekke sammenhengende hendelser).

Voldtekt eller deltakelse i krigshandlinger er typiske opplevelser som kan forårsake PTSD. Men det er langt fra begrenset til disse. Det kan like gjerne være en trafikkulykke eller tapet av en spesiell nærstående som er grunnen.

PTSD kjennetegnes ved at pasienten ikke blir ferdig med hendelsen. Dette kan dukke opp år etter at det skjedde. Vedkommende kan ha tilbakevendende mareritt, sterke minner og flashbacks.

Det er også vanlig at personer med PTSD søker å unngå personer eller omstendigheter som kan minne om hendelsen eller hendelsene. De vil heller ikke ønske å snakke om det med andre.

Symptomer på PTSD kan være nervøsitet, irritabilitet og anspenthet. Ofte vil man også ha konsentrasjonsproblemer.

Noen blir bedre etterhvert, men for andre blir det en vedvarende tilstand.

Diagnostisering og behandling av PTSD

Et problem ved diagnostisering av PTSD er at legene ofte kan tolke symptomene som tegn på en vanlig depresjon dersom de ikke kjenner til omstendighetene som forårsaket traumet. Det kan også virke avledende dersom pasienten samtidig har problemer med alkohol- eller pillemisbruk.

Det kan da skje at det ikke blir igangsatt effektiv behandling fra starten.

De vanligste behandlingsformene for PTSD er samtalebasert og legemiddelbasert behandling.

I samtalene skal det foregå traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Det går for en del ut på å få pasienten til å forstå tankene og følelsene sine rundt hendelsen. Samtidig ønsker man å bryte negative tankemønstre.

Dersom samtaleterapi ikke fører fram, eller pasienten ikke har ønske om det, kan legemiddelbehandling med antidepressiva forsøkes.

PTSD og økonomi

Noen fungerer tilsynelatende som vanlig i arbeidslivet til tross for at de behandles for PTSD. For andre er plagene så store at de må må over på offentlige stønader.

PTSD er en diagnose som kan gi rett på sykepenger, AAP eller i verste fall uføretrygd.

I tillegg til stønader fra Nav, kan det noen ganger også kreves erstatninger. Det er tilfelle når det er en trafikkulykke, arbeidsskade eller en voldshandling som er årsaken til traumet.

Erstatningskravet kan gå på tap av inntekter og utgifter til behandling.

I tilfeller der pasienten har fått nedsatt sine muligheter for livsutfoldelse, kan det også kreves menerstatning. Det må da utarbeides en spesialistrapport som utreder omfanget av menet. I noen tilfeller kan det resultere i en erstatning på flere hundre tusen kroner i tillegg til eventuell erstatning for konkrete økonomiske tap.

En KPMG-undersøkelse viser at norske arbeidsplasser gjennomgår dyptgripende og varige endringer som følge av pandemien. – HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer i en hverdag med hjemmekontor, fjernledelse og digital samhandling, sier KPMG-ekspert.

Arbeidsstyrken vil endre seg dramatisk de neste to årene, og mangel på kompetanse vil bli det største hinderet for vekst. Det mener de over 1300 HR-sjefene fra 56 land som deltok i KPMGs HR Pulse Survey 2020. HR-lederne mener selv at HR-funksjonen må tenke nytt og endre måten å jobbe på for å møte endringer og nye utfordringer etter pandemiens utbrudd.

Økt tillit og større handlingsrom

Forvaltningen av selskapets menneskelige ressurser har med pandemien blitt virksomheters viktigste prioritering og har for alvor landet på toppledelsens bord som en sentral del av risikostyring og beredskap. HR-avdelingens bidrag og endrede rolle de siste månedene har gitt økt tillit og større handlingsrom, og har samtidig skapt større forventninger til HR om å akselerere transformasjon av HR-funksjonen og resten av organisasjonen.

Mens HR-lederne i 2019 var mest opptatt av å være en pådriver og tilrettelegger for at kulturen understøtter strategi (49 %), forvalte ansattopplevelsen (41 %) og legge til rette for verdiskapning i organisasjonen (38 %), er 2020 året hvor HR har måttet ta nødvendige grep og passe på at:

• medarbeiderne har det bra og kan løse sine oppgaver på en effektiv måte (49 %)
• lederne utvikler ny kompetanse og ferdigheter som støtter fjernledelse (38 %)
• kulturen fremmer et digitalt tankesett, virtuelt arbeid og en mer dynamisk og fleksibel arbeidsmodell (34 %)

Må omskolere arbeidsstyrken – og seg selv

HR-lederne forventer at tilnærmet 4 av 10 ansatte vil fortsette å jobbe hjemmefra eller fra andre lokasjoner enn kontoret de neste 1-2 årene. I følge KPMG CEO Outlook planlegger hele 92 prosent av nordiske topplederne å nedskalere kontorlokalene, en beslutning som vil gi varige endringer i arbeidslivet og resultere i utstrakt, permanent bruk av hjemmekontor og distansearbeid.

Lederrollen pekes på som helt avgjørende for å lykkes i en slik hverdag, og rollen tillegges nye arbeidsoppgaver og forventinger. HR—lederne mener i tillegg at om lag 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres. For å utstyre lederne med den nødvendige kompetansen investeres det nå mer i utvikling av ledelseslaget i organisasjonen.

– For virksomhetene innebærer COVID-19 betydelige investeringer i digital læring og verktøy som nanolæring, webinarer, tilpasset læring og erfaringsutveksling. Smidighet og evne til å ta pulsen på organisasjonen og raskt utvikle læringsmoduler tilpasset konkrete behov og den enkeltes læringsstil og forkunnskaper, blir viktig for å sørge for rett kompetanse og motivasjon, forteller Ove-Mathias Lind, Director i KPMGs rådgivningsavdeling People and Change.

Dette krever at HR-avdelingen selv har ferdighetene som trengs og kan prioritere innsatsen mot tiltak som løfter digital læring og samhandling, utvikling og forvaltning av ny kompetanse.

– HR har under COVID-19 vært i beredskapstilstand, men må nå omstille seg for å møte nye krav og utfordringer i kjølvannet av pandemien. HR sitter med nøkkelen til nye arbeidsformer og hvordan ansatte og ledere skal trenes og utvikles videre. De må også bidra til å finne nye løsninger på hvordan medarbeidere skal jobbe kreativt og tverrfaglig i konstellasjoner og digitale møteforum som gjør at de kan bygge videre på hverandres ideer og skape innovasjon, sier Lind.

Teknologi frigjør tid

18 prosent av nordiske HR-ledere sier at de vil prioritere å styrke kompetanse og ferdigheter innen data og analyse. Kun 12 prosent av de globale HR-lederne sier det samme. En av de sentrale gevinstene av å lykkes på området vil være at man i mye større grad kan koble sammen «people- data» med «business performance-data», og på den måten få koblet investeringer i de ansatte mot reell forretningsmessig verdi.

– HR har nå en unik mulighet til å transformere funksjonen og redefinere av hva HR skal gi av verdi til virksomheten. De ansatte står i sentrum i denne tankegangen. I det nye endringsklimaet HR nå befinner seg i ligger det store muligheter til å redefinere ambisjoner og mål for hvordan de menneskelige ressursene i selskapet skal forvaltes og utvikles. Det ligger store muligheter i bruk av nye verktøy og teknologi, forklarer Lind.

Nøkkelfunn fra KPMG HR Pulse Survey 2020:

• 35 prosent av arbeidsstyrken må omskoleres i løpet av de neste to årene.
• 72 prosent av HR-lederne mener at det å utvikle talenter via «upskilling» eller «reskilling» er en av de viktigste faktorene for å skape morgendagens arbeidsstyrke.
• 54 prosent vil investere i å implementere nye eller oppdatere eksisterende lærings- og utviklingsverktøy.
• 53 prosent vil investere i digitale samhandlingsverktøy for å gjøre distansearbeid mer effektivt.
• 44 prosent vil investere i videreutvikling av ledere.

Les mer og last ned rapporten på: www.kpmg.no/global-pulse-survey

De siste årene har det vært en voldsom vekst i forbruksgjelden til nordmenn og den generelle gjelden til norske husholdninger. Renten har vært lav og på mange måter så kan man si at det har vært en liten forbruksfest i Norge de siste 5 årene. Etter festen så kommer bakrusen og flere mener at at vi er veldig nærme en skikkelig «hang over» innen de neste 12-24 månedene. Hvis det skjer så vil renten gå opp og da kan man lure på hva som vil skje med oss som har sylta oss ned i gjeld og hvordan kan det påvirke helsen våres?

I følge forskning som ble offentliggjort av Purdue University så har gjeld en svært negativ effekt på den psykiske helsen din dersom din evne til å betale ned er lav. Forskningen er gjort på amerikanere med studiegjeld. Det er altså ikke hvor mye gjeld du har som avgjør om det påvirker din helse, det er om du har råd til å betale ned på den og leve samtidig. Det er forholdet mellom din formue, inntekt og gjeld som påvirker deg eventuelt negativt. Selvom studien ble gjort i USA så er det nok ikke så veldig stor forskjell på Norge og USA her. Studiegjeld i USA har en rente som ligner mer på forbrukslån  enn studielån i Norge.

Uansett hva slags lån du har så vil det påvirke deg negativt dersom du ikke har råd til å betjene gjelden eller det går ut over livskvaliteten din. Økonomisk stress kan føre til at man spiser usunt, ikke trener eller stresser seg syk. Det finnes veldig mange eksempler på mennesker som blir så stressa av inkassovarsler og krav at de pådrar seg alvorlige lidelser. Dette er gjerne mennesker med alvorlige gjeldsproblemer, hvor man kanskje har ignorert problemet en stund.

Med den gjeldsveksten vi har hatt i Norge så kan dette bli et problem for mange, men også for staten.
Derfor er det viktig å bruke samme disiplin som du bruker på andre ting i livet ditt på nettopp økonomi. Ikke la deg friste av impulsive handler som du må betale for senere og ikke utsett regninger. Dersom du allerede føler at gjelden påvirker deg negativt så bør du ta tak i problemene med en gang. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor og avtal en time med en gjeldsrådsgiver. Alle kommuner er pliktige til å tilby gjeldsrådgivning til sine innbyggere.

De fleste vet at å ha en jobbe er viktig for helsa og da er en CV viktig for en søknadsprosess for å få en jobb, men det er ikke nødvendigvis det viktigste dokumentet for å sikre jobbintervjuet.

Mange folk mener at et følgebrev er vel så viktig. Det er tross alt en kamp om å bli lagt merke til i en bunke på flere hundre jobbsøknader man skal kjempe mot. Har man derimot lagt ved et følgebrev, kan det hende man har vekket leserens oppmerksomhet nok til å bli lagt i bunken for intervjuer. Og det er spesielt noen få viktige grunner til at man bør skrive et feiende flott følgebrev. Selv om det er viktig å vite hvordan man skriver en god CV så sjekk tipsene for følgebrev.

Ferdigheter kobles direkte mellom bedrift og CV

Ved å skrive et følgebrev vil man kunne koble sine egne ferdigheter og kompetanse opp mot bedriften man søker jobb i. Det setter kunnskap, kvaliteter og erfaring i en større sammenheng. Dermed kan man ha en mer generell CV og heller endre følgebrevet etter hver bedrift og selskap man søker jobb i.

Hvorfor velge deg?

Det andre punktet er at et følgebrev ikke bare skal repetere CV i kortform, men fortelle arbeidsgiveren hvorfor nettopp denne jobben er attraktiv for deg og hvorfor du vil jobbe for akkurat den arbeidsgiveren. Her kan man også fremheve helt unike egenskaper som vil passe utmerket i akkurat den jobben.

Andre ting å tenke på

Å skrive et helt utrolig følgebrev kan være det som avgjør om du får jobben eller ikke, men det er ikke bare enkelt. Det krever at man gjør noe research og har kunnskap og forståelse.

Mange arbeidsgivere og rekruttere leser først følgebrevet. Noen vil ikke engang vurdere å lese CV-en om ikke følgebrevet er godt. Så det er et veldig viktig dokument.

Her er noen ting du må ha formening om før du skriver følgebrevet:

• Du må undersøke arbeidsgiveren og stillingen svært nøye
• Man må skrive på en engasjerende og drivende måte med nøkkelord som passer beskrivelsen
• I følgebrevet må man vise at man har gjort et forsøk på å forstå bedriften og hva stillingen består av

Det kan hende at man finner jobbannonsen på en plattform og derfor ikke kjenner til bedriften som søker etter nye ansatte. Da er man nødt til å belyse de opplysninger man selv kjenner til fra stillingsannonsen. Det må man gjøre med entusiasme og engasjement. Dersom man klarer å få fra nøkkelkvalifikasjonene er dette også veldig positivt. Det kan være ting som:

• At du viser at du har lest stillingsannonsen og eventuelt kjenner bedriften
• At denne bedriften er perfekt for deg
• At personligheten passer til organisasjonskulturen
• Verdier og kvalifikasjoner er overens

Harmoni og balanse

Selv om et følgebrev skal være kort og proppet av sprudlende engasjement, er det viktig å få fram dybde og balanse. Det er mange som feiler ved å gjøre alt til fordelaktige egenskaper uten at de har rot i virkeligheten. Det er også alt for mange som ikke er nøye med form og oppsett.

Dersom man har fokus på disse tingene, vil et følgebrev kunne utfylle CV-en på en slik måte at det gir deg det etterlengtede intervjuet. Hvordan man klarer seg her er en annen sak, selv om det bygger på erfaringene man har gjort seg når man skrev CV-en, jobbsøknaden og følgebrevet.

Å ha ferie er bra for helsen, det kan gjelde både fysikken og psyken. Her følger ti gode tips om hvordan få en bra ferie.

1. Start ferien før ferien

Sørg for å avslutte arbeidet ditt skikkelig ved å få overblikk over hvor du er i arbeidsprosessene dine og skriv ned det, slik at du ikke bruker energi på å holde styr på arbeidet din mentalt når du har ferie. Bruk tid de første dagene på å visualisere at du går ut av døren fra arbeidet ditt og trår inn i et fritt ferierom. Mediter, gå lange turer, merk jorden under føttene dine og kom til stede i deg selv, slik at du kan komme til stede i ferien din.

2. Gjør noe aktivt for å gire ned

Mange av oss går rundt med et litt overaktivert nervesystem og det føles som det mest naturlige, men det er ikke sunt for oss og det gjør det vanskelig for oss å slappe skikkelig av. Gå til yin yoga eller restorative yoga, vær i naturen, trekk pusten dypt, bli til stede i kroppen din, mediter (– det er mange gode meditasjonstips på nettet). Eller se en fotballkamp live, ikke på TV, det kan være god meditasjon i seg selv. Vit at vi ofte må gjøre noe aktivt for å berolige nervesystemet vårt, slik at vi kan få den restitusjonen i ferien som vi har så uendeligt god bruk for.

3. Ha realistiske forventninger.

Mange mennesker går på ferie med urealistiske forventninger, som skuffes. Hvis du ikke for alvor er connected med din ektefelle eller barn, bør det kanskje rettes litt på det i begynnelsen av ferien. Når vi frustreres over at ferien ikke er lyserød og vakker med det samme, skaper vi dobbel smerte – aksepter heller at det hele er som det skal være, og alle lander mye lettere sammen.

Familier med små barn kan innrette seg så avslappende som mulig, men kanskje er det urealistisk å forvente en dypt avslappende ferie. Parforhold i krise skal kanskje bruke tiden på å snakke, skape nærvær fremfor å forvente at ferien i seg selv kan redde forholdet.

4. Tenk etter hva du har bruk for – ta ansvar for det.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er faktisk en av de tingene som virkelig går galt i ferien. Vi glemmer å lytte til våre egne behov og å ta ansvar for dem, ved å snakke om det med dem vi er på ferie med. Vi tror feilaktig at det kjærligste er å ta hensyn til alle andre først og ser ikke hvordan det ofte ender med å være ukjærlig, fordi vi så setter andre på overtidsarbeid i forhold til å regne ut det vi ikke sier, liksom en martyr på ingen måte føles kjærlig å være sammen med. Så hvis du liker fotball, da skal du få lov til å ta på alvor at du liker fotball, reis på fotballferie og la de andre være hjemme. Likeså, liker du fjellturer så gå deg en lang tur alene.

5. Sørg for å nyte – åpen sansene dine.

– Nytelse er et viktig aspekt av livet, fordi det er en måte virkelig å ære livet og vår sjel på. Ikke desto mindre er det vanskelig for mange.

6. Elsk deg selv til en god ferie.

Å kunne skape såvel en hverdag som et ferieliv, som gir deg det, du har bruk for er, som alt annet, et speil av forholdet til deg selv. Hvis vi ikke virkelig elsker oss selv (og det gjør de fleste ikke), er det vanskelig å gi oss selv det livet vi virkelig drømmer om. Overvei hvordan livet din og ferien din ville se ut, hvis det var en forlengelse av kjærlighet til deg. Hold opp med å leve «når en gang – liv», hvor lykken ligger utenfor deg selv; i andre mennesker, jobber, penger, ferien eller noe annet. Begynn å elske deg selv akkurat som du er og la livet din være et uttrykk for den kjærligheten.

7. Gjør opp status.

Bruk ferien på å gjøre opp status i livet ditt. Hvor er du i forhold til f.eks. forholdet til deg selv? Er det kjærlig? Kroppen din? Jobb? Relasjoner? Kjærlighet? Fritid? Balansen i livet din? Se på om det er noe du skal gjøre annerledes og ta deg selv og livet din alvorlig. En dag har vi det ikke mer.

8. Ta deg selv alvorlig når du skal tilbake til hverdagen

Mange mennesker har problemer med å komme tilbake til hverdagen etter ferien. Vi har alt for ofte innrettet hverdagen vår slik at den er for tettpakket, ikke nærende, mangler ro og luft til å trekke pustet og være tett på dem vi elsker. Vi kjemper altfor mye, nyter for lite de små gleder i livet, slik som fint vær, fotball på tv`en, turer i marka, og glemmer hvor raskt livet går og hvor heldige vi er for å ha det. Hvis det føles hardt å skulle i gang med hverdagen din, så lov meg å se på den med kjærlige øyne; hva skal det til for at du innretter deg i livet din, slik at det blir som du har fortjent; nærværende, meningsfullt og kjærlig?

Sitter du mye stille i hverdagen? Føler du at du mangler overskudd? Da er det kun én ting som hjelper. Komme seg i bevegelse. Ja, vi vet at markedet flommer over av allslags mirakelprodukter som lover å gjøre deg slank, men til syvende og sist er det bare god gammeldags trening som hjelper deg med å komme i bedre form.

Mulighetene og inspirasjonene du kan hente for å komme deg i trening er utallige. Hvis du trenger en dytt for å komme i gang, frister det kanskje å bli medlem på et treningsstudio? Trening kan også være en sosial ting, og det frister kanskje å melde seg på en aktivitet som innebærer sportsspill sammen med andre. Dette kan være alt fra uformelle treninger til mer lagorienterte idretter som håndball, fotball og volleyball. Få derfor med deg noen kolleger eller venner og begynn å bevege dere i dag.

Få mer overskudd i hverdagen

Den fysiske aktiviteten kan grovt deles inn i lett, moderat og høy. Hvis du er fullstendig utrent og ganske enkelt trenger en kickstart i hverdagen, sier det seg selv at du bør begynne med lett trening. Dette innebærer ganske enkelt enhver aktivitet hvor musklene og kroppen brukes, som igjen fører til at energiforbruket og forbrenningen kommer i gang. Dette kan således være en kort gåtur på maks. 30 minutter. Kjører du den korte veien til butikken? Da bør du kanskje vurdere å ta beina fatt neste gang.

Etter et par uker med lett gåing frister det kanskje å ta steget over i de moderates rekker. Ved moderat trening øker pusten og hjertefrekvensen til 65-70 prosent av det maksimale. For å oppnå dette kreves det allikevel en viss egeninnsats. En lett joggetur med intervaller øker garantert forbrenningen, og gjør at du får mer overskudd i hverdagen. Et annet alternativ er å legge ut på fjellturer, noe som både er gratis og en flott opplevelse i den nydelige norske naturen. Vær allikevel sikker på at du har nok krefter til å gjennomføre fjellturen, og sørg for at du går sammen med andre, iallfall i begynnelsen.

Bilde: Jeff Turner

Bekjemp folkesykdommene

Det er allment kjent at fysisk aktivitet bekjemper vanlige folkesykdommer som hjerte- karsykdommer, diabetes og kreft. Fysisk aktivitet bidrar blant annet til å redusere blodtrykket, noe som betraktelig reduserer faren for hjerte- og karsykdommer. I dagens sukkerrike samfunn sliter stadig flere voksne personer med diabetes. Hvis du derimot beveger deg en halvtime daglig, reduseres faren med å få diabetes med opptil 50 prosent. Det er allikevel viktig at du utvikler gode kostvaner i tillegg, og således unngår produkter med for mye sukker. Kutt derfor ut brusen det meste av uka og drikk mye vann fra springen. Dette er hundre ganger sunnere og i tillegg gratis.

Flere studier har også vist at jevnlig fysisk aktivitet hjelper deg med å unngå livstruende kreftsykdommer i bryst og tarm. Vi anbefaler derfor at du finner fram joggeskoene og kommer deg i aktivitet så raskt som mulig. I tillegg er sommeren her for fullt, og du kan derfor ikke skylde på dårlig vær.

Lykke til!