Enkel blodtest kan gi kreftgjennombrudd

Trønderske kreftforskere har identifisert blodmolekyler som kan gjøre det mulig å diagnostisere lungekreft på et langt tidligere tidspunkt enn før.

Lungekreft er den største årsakentil kreftdød globalt, og mer enn 1,8 millioner mennesker får diagnosen hvert år. I Norge gikk 30 000 leveår tapt i 2012 på grunn av lungekreft, det er like mange som av brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft til sammen.

– Det er et stort problem at kreft ofte diagnostiseres på et så sent stadium at pasienten ikke kan bli kurert, og med lungekreft er en tidlig diagnose ekstra viktig. Hvis svulsten er mindre enn to centimeter kan nær 90 prosent bli kurert, men hvis den er større enn det er sjansen betydelig mindre, forteller Oluf Dimitri Røe, professor ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger.

Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport i spesialisthelsetjenesten 2019 utgitt i dag 29. mai. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten

Viser kreft før svulsten er synlig

Han har forsket på tidlig diagnostisering av lungekreft siden 2013, de siste årene også sammen med Olav Toai Duc Nguyen, doktorgradsstipendiat ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger. Nå kan de to stå foran et internasjonalt gjennombrudd i kreftforskningen: Trønderne har nemlig identifisert noen molekyler i blodet som kan forutsi lungekreftrisiko på et tidlig stadium.

– Vi har undersøkt tusenvis av blodprøver og statiske analyser, og vi har sammenlignet gruppen som fikk kreft på et senere tidspunkt med de som ikke fikk det. Vi har funnet tegn til lovende markører i alle de tre molekylgruppene vi har undersøkt, forteller Røe.

Forskerne håper å få validert og publisert disse funnene i løpet av våren 2020.

– Det vil bety at vi kan benytte denne kunnskapen til å lage en test hvor vi ved hjelp av en blodprøve kan se om en person i risikogruppen har disse markørene i blodet. Dette vil være på et tidlig tidspunkt hvor det ennå ikke er mulig å se en svulst på et CT-bilde. Blodprøven kan bidra til å plukke ut de med ekte risiko for å utvikle lungekreft, og det gjør at vi kan følge opp vedkommende tett og få en diagnose på et tidlig

Fant sju risikofaktorer

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har vært avgjørende for forskningsprosjektet. Tilgang på tusenvis av blodprøver, gitt ved jevne mellomrom over mange år, har gitt forskerne mulighet til å sammenligne resultatene til dem som senere utvikler lungekreft mot dem som ikke gjør det.

– Det enorme materialet til HUNT har gitt oss et unikt utgangspunkt. Vi har koblet data og materiale derfra med kreftregisteret, og i tillegg har vi klinisk informasjon om hver enkelt som har avgitt prøvene, forteller Røe.

Data fra HUNT har allerede ført til kalkulatoren Earlyscreen– en utredningsmetode for lungekreftrisiko som Røe har utviklet sammen med en internasjonal forskningsgruppe.

– Vi brukte dataene til å finne risikofaktorer for å utvikle lungekreft og endte opp med sju faktorer som kan forutsi lungekreftrisiko de kommende seks eller seksten årene for røykere eller tidligere røykere, sier Røe.

I arbeidet med kalkulatoren fant forskerne også fem lungekreftrisikogener ved hjelp av genanalyser fra HUNT.

– Dette vil gjøre kalkulatoren enda mer presis i å finne de som har absolutt høyest risiko. Nå venter vi på validering av denne og så håper vi den kan inngå i et pilotprosjekt i løpet av et par år, sier Røe.

Internasjonal interesse

Lederen for lungekreftscreeningen i USA har allerede vist sterk interesse for kalkulatoren, og i Norge diskuteres det også å starte screening for lungekreft med denne modellen. Når det gjelder blodtesten har flere større aktører fått øynene opp for gjennombruddet som kan være på trappene.

– Vi får en del spørsmål fra for eksempel legemiddelfirmaer som lurer på hvor lenge det er til vi har noen validerte funn. Vi har nå tre datasett med case og kontroller, og arbeider med validering. I tillegg har vi publisert en rekke abstracts i store internasjonale kongresser som ASCO, IASLC og IMIG. Der er imidlertid alle molekylene anonymisert og de er heller ikke publisert i tidsskrifter, da det ligger an til patentering, forteller Nguyen.

Fakta

  • Sju faktorer som påvirker risiko for lungekreft:
    • Høy alder
    • Pakkeår (hvor mange år du har røkt 20 sigaretter daglig)
    • Hvor mange sigaretter du har røkt daglig (få sigaretter daglig i mange år er mer skadelig enn mange sigaretter i få år)
    • Hvor lenge det er siden du sluttet å røyke
    • Kroppsmasseindeks (jo lavere BMI dess høyere risiko)
    • Perioder med daglig hosting
    • Hvor mange timer du er utsatt for røyk innendørs daglig
  • Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Datainnsamlingen til HUNT 4 ble avsluttet i februar 2019.
  • I 2013 ble HUNT kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

FFI skal forske på koronaspredning

De neste seks månedene skal forskere kartlegge hvor mye SARS-CoV-2-virus som finnes i luften og på overflater på sykehus, t-banestasjoner og en flyplass i Norge.

– Kollektivtransport, flyplasser og sykehus er svært viktige når det gjelder smittespredning, sier seniorforsker Jostein Gohli.

Derfor rykker Gohli og forskerteamet nå i mai ut med vattpinner og forskjellige lufthøstere for å ta prøver av overflater og luft der mange folk ferdes. Prøvene skal samles inn en gang i uken. Målet er å finne ut hvor stor risiko det er for å bli eksponert for og smittet av viruset på slike steder.

I dette prosjektet skal forskerne blant annet:

  • Overvåke forekomsten av virus over tid, og utføre geografiske sporingsanalyser for observerte virusvarianter.
  • Undersøke hvilken effekt det har å desinfisere overflater på offentlige steder.
  • Kartlegge arvestoffet til virusene de finner. Ved å sammenstille store mengder arvestoff-data fra hele verden kan forskere bygge et slektstre for SARS-CoV-2 og koble dette med geografisk informasjon.

FFIs prosjekt er ett av 30 som har nylig fikk støtte til korona-forskning fra Forskningsrådet. 

– Prosjektene som gjennomføres i forbindelse med hasteutlysningen utgjør et viktig kunnskapsbidrag med tanke på den videre håndteringen av koronapandemien i Norge og i resten av verden. Behovet for ny forskningsbasert kunnskap er åpenbart både stort og tidskritisk, sier Marius Dybwad, sjefsforsker ved FFI.

FFI samarbeider om prosjektet med Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, Oslo Universitetssykehus, Sporveien og Avinor.

Les mer:https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/ffi-skal-forske-pa-koronaspredning

Avhengighet, hvordan arter det seg?



Det er mer vanlig å være avhengig enn de fleste mennesker tror. I vårt nåværende samfunn er det lett å få tilstander som krever behov for å «stresse av». Mange mennesker synes det er vanskelig å finne et rom der de kan slappe av og føle seg fri, og derfor kan rusmidler eller annen skadelig atferd fylle hverdagen for noen. Man kan bli avhengig av en viss atferd (prosessavhengighet), og du kan være fysisk avhengig av alkohol, narkotika og narkotika.

Kjemisk avhengighet

Den kjemiske prosessen som skjer i hjernen når et menneske er fanget i avhengighet er veldig vanskelig å kontrollere og forutsi. Det som vanligvis skjer er at prosessene i hjernen endres og tilpasser seg. Hvis du tar et stoff som er stimulerende (kokain, nikotin, ecstasy, amfetamin, ritalin, etc.) vil du oppleve stor lykke og et overskudd. Omvendt vil medikamenter som heroin, alkohol, benzodiazepiner, cannabis, osv. skape en slapphet som gjør at du ikke lenger føler at du har kontroll over noe. Ens «alarmberedskap» er blitt satt ut av spill. Hemming og regler for hva som anses som normal kontakt med andre mennesker er enten overdrevet eller redusert.

Mennesker som opplever prosessavhengighet (PDF), som sexavhengighet eller ludomani, vil føle den samme indre uroen som en kjemisk rusavhengig, bare ikke med de samme fysiske tilbaketrekningene. De vil ofte være ganske opptatt av jakten på klimaks. Her er noen eksempler på prosessavhengighet:

Sexavhengighet

Har ikke alltid med sex å gjøre. Det beskrives noen steder som «sex og kjærlighetsavhengighet» og kan fullstendig avskrekke dem fra å ha et likeverdig forhold. Et forhold der begge parter er likeverdige og kjønnet som utspiller seg, bæres av kjærlighet, og ikke en jakt etter klimaks. Når klimaks er nådd, blir forholdet tomt og meningsløst inntil det igjen oppstår et indre trykk som bare et nytt klimaks kan avhjelpe.

Spillavhengighet

Denne avhengigheten er preget av en sterk tilstandseffekt og den rusavhengige vil hele tiden jage tilstanden som oppstår rett før han tror den store gevinsten vil komme. Ideen om å vinne stort og aldri å måtte bekymre seg for penger er en pådriver i den «magiske tankegangen» som kjennetegner Ludomania.

Dette er noe som ofte starter i det små og kan eskalere, akkurat som med andre typer avhengighet. Det finnes hjelp, både på nettet og hos spesielle terapauter og psykologer som kan lære opp avhengige, enten til å slutte helt, eller til å spille ansvarlig. Det siste gjelder ikke tungt avhengige, men heller mennesker som ikke er avhengig enda. Spillavhengighet er først og fremst et økonomisk problem, idet mange spillavhengige tar opp lån for å prøve å vinne tilbake det tapte, men å være spillavhengig kan også ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Overspising

Avhengighet relatert til mat kan være veldig utfordrende ettersom vi alle blir tvunget til å spise. Forstyrrelsen av denne viktige funksjonen kan være dødelig og føre til mange følgeskader. Igjen står hjernen på spill og feiltolker signaler om sult mens de avhengige utvikler rimelige forklaringer på atferden. De er ofte ikke i stand til å se gjennom denne oppførselen selv og det kan være mye «trøstespising» involvert. Ofte er de underliggende årsakene traumer, stress eller meningsløshet. Terapeutisk behandling anbefales når denne avhengigheten er under kontroll.

Kjemisk avhengighet

Alkoholisme

Hvis du er avhengig av alkohol, vil det være det foretrukne beroligende middelet eller det stimulerende middelet som kan brukes ved enhver anledning. Om du må kvitte seg med noen hemninger i et festlig lag eller du må kvitte deg med ristingen om morgenen fordi den fysiske avhengigheten er reell, er den underliggende mekanismen den samme. For alkoholikere vil alkohol alltid være til stede på sosiale sammenkomster, og alkohol vil være det stoffet de slapper best av med. Skader fra alkohol kan være livstruende og et behandlingssenter eller lege bør kontaktes for behandling av fysisk avhengighet. Ved behandling med antabus fjerner legen muligheten for å «løse» alle alkoholproblemer. Derfor bør den rusavhengige bistås samtidig med coaching og terapi.

Medikamentavhengighet


Den narkomane kan oppleve det samme som alkoholikeren. Noen medikamenter er for å «få festen i gang» eller bare for å prestere bedre, mens andre medisiner tas alene og brukes til å «komme ned igjen». De fleste «faste stoffer» extasy, kokain, alkohol og amfetamin er i utgangspunktet for å optimalisere de gode følelsene som er i andres selskap. Første tegn på misbruk er at det ikke er mulig å delta i samme slags samvær uten å føle at noe mangler. Senere i prosessen vil du velge sammenkomster på grunnlag av om de foretrukne stoffene er til stede.
Opiater, heroin, benzodiater, hasj og alkohol beveger seg i motsatt retning. Imidlertid vil de fleste bli begeistret av alkohol med det første, men det vil raskt snu hvis større mengder blir konsumert. Heroin og piller vil gi en fantastisk effekt, og spesielt pillene kan være skumle, da man kan ha opplevelsen av å ta i bruk alle sansene sine.

Hva er forskjellen mellom avhengighet og misbruk?

Avhengighet og misbruk henger nært sammen. Avhengighet refererer til et atferdsmønster som blir en vane og kan ha negative konsekvenser, både fysiske og sosiale. Misbruk har å gjøre med avhengigheten av et stoff som endrer kroppens kjemiske sammensetning. Graden av avhengighet og misbruk kan variere fra person til person, men det finnes noen generelle faktorer. I forbindelse med avhengighet er det et atferdsmønster som påvirker ens liv negativt. Når du er misbruker handler det om å være avhengig av et stoff, alkohol, medisiner osv. Og vite at dette kan skape alvorlige problemer for ens helse og liv.

Uansett hvilken type avhengighet eller misbruk det er snakk om, er det likheter som kan tas i betraktning når du hjelper deg med å overvinne disse problemene med det formål å ha et meningsfylt liv. Hvis du er i tvil om du, eller noen du kjenner, har en avhengighet eller misbruk, kan du se etter følgende symptomer:

    Endring i oppførsel
    Økonomiske problemer
    Destruktiv og sosial atferd
    likegyldighet
    Mangel på livsglede

Hva betyr det å være avhengig?

Det er flere typer avhengighet, men for de fleste er det en av formene nedenfor. Når man sammenligner, kan noen virke mindre alvorlige enn andre, men faktum er at når en person har det nært på seg, kan det være en ubehagelig og deprimerende opplevelse. Tilstanden ved å være avhengig kan være både fysisk og mental, og innebærer karakteristiske atferdsendringer i ens måte å handle og tenke på. Avhengighet er typisk preget av en tvangsmessig trang til å gjøre eller ta noe spesifikt. Ofte er formålet å ha en forfriskende effekt eller et adrenalinkick som gir en midlertidig følelse av tilfredshet og velvære.

Hvis du er psykisk avhengig, vil det i de fleste tilfeller føre til abstinens hvis du ikke får det stimulerende stoffet du er avhengig av. Hvis du er fysisk avhengig, vil du oppleve symptomer som kvalme, hodepine, diaré eller kramper, ettersom kroppen i slike tilfeller har tilpasset seg det aktuelle stoffet. Hvis du opplever noen av disse symptomene, er det et misbruk, som ofte krever profesjonell hjelp.

Shoppeavhengighet / kjøpemani

Mange stereotype kjøpere blir positivt fremstilt i media fordi de kommer virksomheten til gode. Men sannheten er at shoppingavhengighet kan snu livet ditt på hodet. Å være avhengig av shopping har skapt problemer for mennesker i flere tiår, alt fra et indre opprør til å avslutte forhold eller ekteskap, men i utgangspunktet er shoppingavhengighet en tvangshandling.

TV-avhengighet

Mange synes det er hyggelig å stresse av og la tankene strømme foran fjernsynet etter en lang dag med jobb, men noen blir så fanget opp i TV-fantasiens verden at de begynner å oppleve problemer i hverdagen. Det har blitt et problem for mange å se for mye TV i et forsøk på å unnslippe problemene i det virkelige liv, noe som er lite nyttig, da dette bare skaper flere problemer.

Spillavhengighet

Noe som ofte starter i det små og kan eskalere, akkurat som med andre typer avhengighet. Det finnes hjelp, både på nettet og hos spesielle terapauter og psykologer som kan lære opp avhengige, enten til å slutte helt, eller til å spille ansvarlig. Det siste gjelder ikke tungt avhengige, men heller mennesker som ikke er avhengig enda. Spillavhengighet er først og fremst et økonomisk problem, idet mange spillavhengige tar opp lån for å prøve å vinne tilbake det tapte, men å være spillavhengig kan også ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Pornoavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til sexavhengighet. Porno avhengighet er et konstant ønske og behov for å se på pornografi. Tendensen er ofte at jo mer de ser, jo større blir behovet. Denne typen avhengighet kan føre til alvorlige problemer i det virkelige liv, som ødelagte forhold, økonomiske problemer osv. I tillegg blir problemene og avhengighet bare større fordi Internett gir enkel tilgang til pornofilmer og lignende videoer.
 
Sexavhengighet

Sex er en naturlig og sunn del av livet. Noen har imidlertid et konstant behov for sex, noen ganger med mange forskjellige mennesker, bekjente så vel som fremmede, som kan skape problemer i disse menneskers liv. I vår moderne tid har dette blitt et enda større problem, men nye behandlingsmetoder er utviklet deretter. Et eksempel på dette er online sexavhengighetsterapi.

PC-avhengighet

Datavhengighet kan ha enorme konsekvenser i ens liv, alt fra økonomiske problemer til problemer i forholdet. Enten det er dataspill eller en annen form for datavhengighet, det er mange eksempler på hvordan denne typen avhengighet kan føre til store problemer i menneskelivet.

Internettavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til datamaskinavhengighet. Dette er en avhengighet til å surfe på internett, det være seg YouTube, MySpace, Facebook eller et av de mange andre sosiale nettverk. I tillegg kan det være en avhengighet av å bruke Internett som et kommunikasjonsverktøy for chat, webcam-samtale eller overdreven bruk av e-post.

Nettavhengighet er et økende problem

 
Hva betyr det å være rusavhengig?

Hvis du har misbruk, er det en type avhengighet som typisk innebærer å ta et sentralstimulerende middel som påvirker kroppen og gjør den avhengig av den. Misbruk knytter seg først og fremst til fysisk avhengighet av en bestemt ting eller stoff som kroppen tilpasser seg. Når du først er en rusavhengig, kan det være vanskelig å gi slipp på avhengigheten på egen hånd, da det også griper inn og påvirker psyken, inkludert tvangstanker og endret atferd. Her er de fysiske symptomene inkludert kvalme, hodepine og kramper, der de mentale symptomene er abstinens hvis misbrukeren ikke får sitt stimulerende middel. Hvis du har blitt voldelig eller kjenner noen som er det, anbefales det å søke profesjonell hjelp så snart som mulig.

Alkoholisme / alkoholmisbruk

Alkoholisme har eksistert i alle år. Det er en rusavhengighet, der de som lider av det opplever et konstant behov for å konsumere alkohol, noe som resulterer i en mental og fysisk avhengighet. Stadig økende forbruk er resultatet av toleransen de utvikler gjennom misbruk. Det kan være mange årsaker til alkoholisme, men det er vanligvis sosiale og genetiske forhold som fører til dette misbruket. Psykiske problemer kan sjelden føre til alkoholisme. Å være alkoholiker kan ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Amfetaminavhengighet / amfetaminmisbruk

Amfetamin er et kunstig stoff som har en stimulerende og styrkende effekt på mennesker, som har blitt stadig mer populært blant ungdom. Hyppig forbruk av dette stoffet kan føre til avhengighet. Slike misbruk manifesteres på forskjellige måter – De som tar amfetamin blir mer utadvendte, aktive og mer følsomme. I noen tilfeller betyr dette også at sinne oppleves sterkere, noe som kan føre til aggressiv atferd. Avhengighet av amfetamin kan føre til så alvorlige psykiske helseproblemer at den rusavhengige noen ganger vil ty til selvmord.

Koffeinmisbruk / koffeinavhengighet

Hvis du trenger en kopp kaffe eller et glass cola om morgenen for å komme i gang, kan det tyde på at du er avhengig av koffein. Sammenlignet med andre former for avhengighet, kan koffeinavhengighet virke ufarlig. Koffein har imidlertid en rekke helseskadelige egenskaper. Ettersom folk raskt blir avhengige av koffein og et regelmessig inntak fører til koffeinintoleranse, betyr dette at det ofte må tas større doser for å oppnå samme effekt. Når du er avhengig og ikke får den store dosen koffein, opplever du vanligvis sterk hodepine og rastløshet.

Cannabismisbruk / Cannabisavhengighet

Regelmessig forbruk av cannabis over tid vil føre til avhengighet og over tid vil kroppen trenge mer cannabis for å oppnå samme rus. Hvis du er avhengig av cannabis, kan du oppleve kvalme, risting, søvnforstyrrelse, humørsvingninger og svette blant andre symptomer. Imidlertid er det mulig å bli behandlet for avhengighet, å bli kvitt de nevnte bivirkningene.

Kokainmisbruk / kokainavhengighet

I motsetning til mange andre typer avhengighet, er det ikke en fysisk avhengighet, men en sterk mental avhengighet. Dette betyr at det ikke er vanskelig å slutte å bruke kokain, men lett å starte på nytt. De som lider av kokainavhengighet er ofte urolige, paranoide og engstelige. De kombinerer ofte kokain med alkohol og opplever tap av kontroll. Over tid utvikler rusavhengige en toleranse for kokain, noe som betyr at de kontinuerlig må bruke større mengder av dette stoffet for å oppnå samme rus.

Hallusinogenmisbruk / hallusinogenavhengighet

Hallusinogener brukes på medisiner som LSD, psilocybin og meskalin. Å bruke hallusinogener vil oppleve, se og høre ting som ikke eksisterer. Sanseinntrykk kan blandes sammen for å gi deg en følelse av at du kan se lyder og høre bilder. Sterke humørsvingninger vil også finne sted. Man kan bli overlykkelig det ene øyeblikket og bli dypt deprimert i det neste. Som med andre stoffer utvikles også toleranse her, så de må bruke større mengder av stoffet for å oppnå samme rus. Hallucinogener utvikler ikke en fysisk avhengighet, men noen kan oppleve en mental avhengighet av stoffet. Selv om avhengighet ikke er stor, kan en hallusinogen avhengighet føre til psykiske lidelser, som schizofreni, angst og panikk, og fysiske gener, som kvalme, høy hjerterytme og søvnighet.

Sniffing

Hvis du inhalerer kjemiske stoffer som lett fordamper, for eksempel lim, lettere gass, maling og bensin, kan du bli avhengig. Disse stoffene virker berusende, og rusene minner om rus du opplever når du drikker alkohol. Bruk av disse stoffene kan forårsake hallusinasjoner, bli svimmel, aggressiv og engstelig. Lengre snusing kan inkludere føre til problemer med konsentrasjon, hukommelse og læring. Å sniffe har blitt et stort problem i samfunnet fordi disse kjemikaliene er billige og lett tilgjengelige, noe som gjør det vanskelig for rusavhengige mennesker å komme seg ut av sitt misbruk.

Nikotinmisbruk / nikotinavhengighet

Nikotin er et vanedannende medikament som finnes i sigaretter, nikotinplaster og nikotintyggegummi. De fleste som røyker sigaretter er avhengige av nikotin, dette kan være et problem for mennesker i alle aldre. En stund fantes det reklamefilmer der legene anbefalte et bestemt sigarettmerke. Dette er imidlertid forbudt ved lov nå…

Opioidmisbruk / opioidavhengighet

Mennesker som er avhengige av piller eller andre typer opiater, kan skape problemer både for seg selv og for sine pårørende, noe som gjør opioidavhengighet til et alvorlig problem.

Phencyclidine misbruk / Phencyclidine Addiction

Fencyclidine, også kalt PCP, er et sentralstimulerende middel som virker stimulerende og hallusinogent. Det kan forårsake alvorlige mentale problemer som i verste fall kan føre til døden.

Misbruk av beroligende midler

Mange brukere av beroligende midler anser ikke forbruket som et problem fordi beroligende midler ikke anses som farlige, men konsekvensene av en slik avhengighet kan være ganske alvorlige.

Misbruk av andre rusmidler

Det er mange andre stoffer som mennesker ender opp med å bli avhengige av på et tidspunkt i livet. Selv om de ikke finnes blant de andre stoffene ovenfor, er det hjelp å få.

Stjernelag stiller opp med tips til hjemmetrening

Hele Norge påvirkes av koronakrisen, og anbefalingen om å holde seg hjemme og å holde avstand kan føre til mer inaktivitet. Med «Hele Norge trener» ønsker TV 2 å inspirere hele familien til å komme seg opp av stolen og se lysere på livet.

Et stjernelag av Norges største idrettsprofiler innenfor ulike idrettsgrener, skal dele sine beste treningsøkter, for å motivere og inspirere hele landet. Det vil sendes daglige treningsøkter på TV 2 Sumo og på TV 2sine ulike sosiale medier. 

I samarbeid med organisasjonen «Right to play» vil idrettsstjerner som Ragnhild Mowinckel, Aksel Lund Svindal, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Alexander Bonsaksen, Aleksander Hetland, Casper Ruud, Amanda Kurtovic, ​Espen Jansen og Henrik Ingebrigtsen​ gi sine beste treningstips i dagene og ukene som kommer.

– Right To Play har tjue års erfaring med å bruke lek og aktivitet for å hjelpe barn i utviklingsland. Nå står vi plutselig i en situasjon i Norge hvor barn har behov for å bli aktivisert på samme måte. Vi ser frem til å samarbeide med TV 2 om å bidra til mer aktive barn i den krevende perioden vi er gjennom, sier Jimmy Vika som er daglig leder i «Right To Play».

– Vi ønsker med dette tilbudet å levere ett breddekonsept som samler hele familien og skaper treningsglede i hjemmene. Vi håper dette kan være et inspirerende friminutt for alle som ønsker et morsomt avbrekk. ​Idrettsutøvere er vant til å få livet satt på vent og være positive når skader, utsettelser og andre omstendigheter påvirker tilværelsen. De er dyktige motivatorer og nå fast bestemt på å få Norge i trening, forteller sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes roser TV 2 Sportens initiativ:

– TV 2erne har de siste ukene ikke bare fått arbeidshverdagen totalforvandlet, de har også kastet seg rundt og satt i gang en rekke initiativ til glede for alle nordmenn som ser på oss nå. Med «Hele Norge trener» bidrar TV 2 Sporten til samfunnsoppdraget vårt, slik de kan best, ved å engasjere publikum og skape entusiasme i de tusen hjem. Jeg både gleder og gruer meg til å teste ut den første økten, sier sjefredaktøren.

De første treningsvideoene blir tilgjengelig på TV 2s plattformer fra førstkommende mandag. Fra samme dag blir det også live-sending på TV2.no og TV 2 Sport 2 fra kl. 13.00.

Norgestaxi bekymret for pasienttransport og tilrettelagt transport

Cabonline Norge frykter konkurs for løyvehavere og taxisjåfører etter bortfall av store deler av pasienttransport og annen tilrettelagt transport som følge av koronaviruset. Cabonline ber nå regjeringen videreføre betalinger for transportkontrakter på nivå med det normale.

Dette er en vanskelig tid for Norge som land, for bedriftene våre, deres ansatte og for enkeltmennesket. Jeg er bekymret for alle løyvehavere og taxisjåfører som står i umiddelbar fare for å gå konkurs nå, sier administrerende direktør Dag Kibsgaard-Petersen i Cabonline Norge.  

Daglig dekker offentlig finansiert taxi store gruppers behov for tilrettelagt transport, slik som skoleelever og pasienter. Dette er organisert i store anbudskonkurranser hvor taxiselskapene må dedikere sin kapasitet til å gjennomføre disse lovpålagte transportoppdragene. Konsekvensene av de nødvendige tiltakene for å håndtere koronaviruset er dramatiske for næringen. 

Når all skoletransport, mesteparten av tilrettelagt transport og deler av pasienttransporten reduseres, faller store deler av inntektsgrunnlaget for våre sjåfører bort, samtidig som det offentlige sparer penger på turer som ikke kjøres. Dette er naturligvis ikke et mål, men det blir en uheldig konsekvens av de nasjonale tiltakene. Dette er penger som løyvehaverne og taxisjåførene har basert sin økonomi på, penger som behøves for at de skal kunne betale sine bil- og huslån, og forsørge sine familiersier Kibsgaard-Petersen. 

Om løyvehavere og sjåfører går konkurs har dette åpenbare personlige konsekvenser, men vil også kunne få store konsekvenser for det offentlige. Dersom mange sertifiserte løyvehavere går konkurs vil det være meget utfordrende å reetablere riktig kapasitet i det tempo som kreves for at pasienter, skoleelever og andre med særskilt transportbehov, skal få sin transport til avtalt tid også etter denne krisen. Uteblir taxien har det store konsekvenser også for de pårørende og for deres arbeidsgivere. 

Derfor henvender vi oss til regjeringen med en appell om at det offentlige viderefører betalinger for disse transportkontraktene på nivå med det normale, alternativt finne andre måter for kompensasjon. Disse midlene vil sikre at løyvehaverne i hele landet fortsatt har bil og sjåfør tilgjengelig når samfunnet normaliseresavslutter Kibsgaard-Petersen. 

Både snus og skråtobakk er avhengighetsskapende

Snus og skråtobakk inneholder nikotin akkurat som andre former for tobakk. Nikotin er sterkt avhengighetsskapende. Nikotinen trenger gjennom slimhinnene i munnen og over i blodet. Herfra føres det opp til hjernen, og påvirker hjernen til å frigi dopamin. Dopamin er et stoff som får oss til å føle lykke, velvære eller gir en rus.

Hvis man er blitt fysisk avhengig av nikotin opplever man et ubehag når nikotininnholdet i blodet synker. Det oppleves typisk som rastløshet, dårlig humør og irritabilitet. Det dårlige humøret og rastløsheten forsvinner når hjernen igjen får nikotin, men istedenfor å gi en rus er nikotinen nå nødvendig utelukkende for å holde abstinensene borte.

Unge er mer følsomme overfor nikotin
Hjernen er ferdigutviklet først i midten av 20-årene og den er særlig følsom overfor nikotin mens den er under utvikling. Undersøkelser tyder på at bruk av nikotinholdige produkter i en ung alder kan ha langvarig negativ innvirkning på hjernens utvikling. Andre undersøkelser peker på at unge lettere blir avhengige av nikotin enn voksne. Snus og tyggetobakk finnes med mange forskjellige smaker som kan virke tiltrekkende på barn og unge, som produktene på snusdirect. De fås med smak av cola, blåbær, melon, lakris, mint, mentol m.m … På samme måte kan produktenes utseende appellere til barn og unge.

Snus, skråtobakk og kreft
Snus og skråtobakk inneholder kreftfremkallende og skadelige stoffer akkurat som all annet tobakk. I røykfri tobakk er det funnet mer enn 30 kreftfremkallende stoffer for eksempel formaldehyd, arsen, nikkel, kadmium og nitrosaminer. Det er imidlertid stor variasjon i mengden av kreftfremkallende stoffer i de forskjellige produktene. Svensk snus inneholder for eksempel færre av de kreftfremkallende nitrosaminene enn amerikansk snus.

Hvis man betrakter alle former for røykfri tobakk som en samlet gruppe, er det gjort tilstrekkelig mange nok undersøkelser til å kunne konkludere at røykfri tobakk, samlet sett, øker risikoen for kreft i munnhulen, spiserøret og bukspyttkjertelen. Ser man derimot på svensk snus og skråtobakk som unike produkter er sammenhengen mindre klar. Det finnes undersøkelser som gir mistanke om at svensk snus er kreftfremkallende, men ikke mange nok til at man kan trekke en endelig konklusjon.

Andre helserisikoer
Snus og tyggetobakk kan få tannkjøttet til å trekke seg tilbake slik at mer av tennene blir synlige. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake kommer ikke frem igjen selv om man slutter å bruke snus. Snus og skråtobakk irriterer også slimhinnen i munnen. Snus og skråtobakk kan også misfarge tennene.

Nikotinen i snus og tyggetobakk påvirker også hjertekarsystemet, som puls, blodtrykk m.m … Noen undersøkelser tyder på at snus øker dødeligheten om man får et hjerteinfarkt, men det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Det mangler forskning på området.

Norsk teknologi kan bekjempe coronaviruset

Norway Health Tech etterlyser at helsevesenet tar i bruk ny norsk teknologi for å bekjempe coronaviruset som nå også har kommet til Norge. Nå viser næringsklyngen til ny forskning som viser at norsk teknologi kan drepe coronaviruset på overflater, som sikrer bedre smittevern.

–  Vi kan ikke bekjempe nye virus med gårsdagens teknologi. Nå når viruset har kommet til Norge er det avgjørende å sikre godt smittevern slik at færrest mulig blir smittet, sier Kathrine Myhre, Administrerende direktør i Norway Health Tech.

Hun viser til artikkelen fra Heath Care Infection Society som slått fast at hydrogenperoksid effektivt dreper coronaviruset. Health Care Infection Society er en gruppe bestående av over 1000 eksperter som jobber med forebygging og kontroll av infeksjoner, og forskningsartikkelen bygger på over 20 tidligere og nåværende studier. Studien viser at det bare tar 1 minutt å fjerne corona-viruset fra enhver flate med teknologi og hydrogenperoksid. Likevel legges ikke hydrogenperoksid basert smart-teknologi med i verktøykassa til norsk helsevesen.

Coronaviruset kan i realiteten overleve opp til 9 dager på ulike flater

–  Tiden for manuell vask av flater på sykehus er over. Vi trenger ny teknologi og bedre løsninger for å sikre best mulig smittevern. Det absurde er at vi har teknologi her i Norge som desinfiserer og sikrer bedre smittevern. Vi kan potensielt avverge og begrense smitte om vi tar i bruk norsk teknologi, sier Myhre

Myhre trekker frem flere selskap i klyngen som utvikler teknologiske løsninger som svarer på utfordringen. Blant annet selskapet Resani som snart kommer på markedet med ny teknologi for forbedret håndhygiene og den norskutviklede desinfiseringsroboten Decon-X.

Decon-X desinfiserer lukkede rom med hydrogenperoksid og fjerner 99,9999 prosent av virus, bakterier og sporer. I tillegg gir den beskjed til brukeren når jobben er gjort, slik at det ikke er helseskadelig for helsepersonell.

–  Nå må norske sykehus og kommuner komme på banen og innse at vi må ta i bruk teknologi som trygger befolkningen. Vi trenger flere verktøy i verktøykassa for å bekjempe dagens og morgendagens virus. Og de verktøyene er Norge verdensledende i å utvikle!

Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X sier han ser med bekymring på at coronaviruset allerede har fått de første tilfellene i Norge.

–  Coronoaviruset smitter raskt og vi ser i dag mangel på medisinsk utstyr i hele verden fordi Kina ikke leverer lenger. Med hydrogenperoksid og vår teknologi kan vi desinfisere verneutstyret slik at det kan gjenbrukes.

Platou mener det er viktig med godt smittevern for å forhindre nye smittede.

–  Vi er klare til å hjelpe til, sammen med flere andre små bedrifter i Norge som kan sikre bedre smittevern i kommuner, på sykehjem og på sykehus.

Spis mye fiber for god helse

De siste årene har vi hørt og lest mye om tarmhelse, altså hvordan bakteriefloraen i tarmen påvirker oss. Det er påvist at maten vi spiser og bakteriene i tarmen vår påvirker immunforsvaret, og fagmiljøene er enige om at fiber er viktig for god tarmhelse.

Grønnsaker inneholder mye naturlig kostfiber.
Grønnsaker inneholder mye naturlig kostfiber.

Grønnsaker og frukt inneholder mye fiber

At fiberrik mat er godt for fordøyelsen har vi visst lenge, men at fiber også er god mat for de gode tarmbakteriene som hjelper oss å holde oss friske er nyere kunnskap. Grønnsaker, frukt og bær, linser og bønner, nøtter og frø inneholder fiber, som er bra for tarmhelsen vår. De inneholder i tillegg mye annen god næring, som både smaker godt og gjør godt.

Naturlige vitaminer

Ulike vitaminer har forskjellige oppgaver i kroppen vår. Det trenger ikke være vanskelig – hvis du passer på å spise litt variert og velge ulike farger på grønnsakene og fruktene vil du få i deg alt det gode du trenger.

A-vitamin får du når du spiser blant annet gulrot. Gulrot har et høyt innhold av betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn.

B-vitaminet Folat får du blant annet i rødbeter, i tillegg til grønne grønnsaker som spinat og brokkoli. Dette vitaminet er spesielt viktig for gravide og ammende kvinner.

C-vitamin får du i nesten alle frukter, og på denne tiden av året er kålrot og poteter, gode kilder. Det er en derfor kålrot har blitt kalt Nordens appelsin. Vitamin C er en antioksidant som bidrar til å styrke immunsystemet. Vitamin C er et vannløselig vitamin og vi trenger derfor påfyll hver eneste dag.

–          Tenk på å velge mat med farger fra hele regnbuen – da blir både du og kroppen din glad, sier Gerd Byermoen, fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Ikke nødvendig med tilskudd

–          To av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. For de aller fleste vil kosttilskudd være unødvendig. Enkelte grupper av befolkningen kan ha behov for tilskudd, som for eksempel gravide. Det vi vet per i dag er at det holder med et sunt og variert kosthold dersom du ikke tilhører noen av de sårbare gruppene.

Spis grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fet og mager fisk, og massevis av frukt, bær og grønnsaker.

Roten til alt godt

Det finnes fortsatt en del norske grønnsaker i butikken. Dette er grønnsaker som har hvilt i kjølige forhold, og som derfor holder seg godt. På denne tiden av året er det perfekt å eksprementere med disse grønnsakene. Når de varmebehandles forvandles både smak og konsistens. Bitterheten som sitter i en del grønnsaker forsvinner og sødmen kommer frem. Vi har ulike preferanser – noen vil at det skal være en del tyggemotstand i de kokte grønnsakene, mens andre liker dem mer gjennomkokt. Ingenting er riktig eller galt – her er det bare å prøve seg frem.

Tre gode tips til bruk av vintergrønnsakene fra frukt.no

Ovnsbakte rotgrønnsaker

Skjær de grønnsakene du liker best i passe store biter, ringle over litt god olje og litt krydderurter og la dem godgjøre seg i ovnen mens du tenker på noe annet. De blir magisk gode.

Rotmos

Rotmos er enkelt å lage og alle liker det. Bruk de røttene du har og bland gjerne med poteter for en mild og fin smak. Gulrot gir en fin, gyllen farge. Rotmos passer like godt til både hverdag og fest. Mosen kan lages helt fin med stavmikser, som en pure, eller den kan serveres litt mer grov og rustikk, og da kan den moses med en rotmoser eller en gaffel.

Suppe

Rotgrønnsaker er god base for en deilig og fyldig suppe. Her gjelder samme prinsippet som ved mos. Bruk det du liker og har tilgjengelig. Prinsippet er enkelt – kutt grønnsaken – kok dem møre og mos med stavmikser. Tilpass konsistensen med buljong, og topp gjerne suppen med noe som både pynter og gir smak. For eksempel krutonger.

De fleste nye metoder innføres

Totalt ble 82 unike metoder besluttet i Beslutningsforum for nye metoder i 2019. Av disse ble hele 64 metoder innført. – Tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror, sier Stig A. Slørdahl som er leder i Beslutningsforum for nye metoder.

– Jeg er glad for at tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror fordi det til syvende og sist er pasientene som tjener på dette. Metoder innføres basert på kunnskap om effekt for pasientene, sykdommens alvorlighetsgrad og de ressursene vi har tilgjengelig. Vi jobber hele tiden for en likeverdig helsetjeneste, fortsetter Slørdahl.

 77 prosent innføring

I 2019 tok Beslutningsforum stilling til 77 unike legemidler, indikasjonsutvidelser eller nye kombinasjoner. Indikasjonsutvidelser er når legemidlet blir godkjent for bruk til en ny indikasjon eller pasientgruppe enn det de tidligere er godkjent for. Av disse 77 unike legemidlene/indikasjonene ble 59 metoder besluttet innført, altså 77 prosent, mens 18 metoder ble besluttet ikke innført, 23 prosent.

 Vilkår og kriterier

I de fleste sakene som fikk en positiv beslutning ble legemidlene innført som standardbehandling.

I enkelte innføringer ble det gitt vilkår/kriterier for legemidlene. Vilkårene bidrar til at pasienter som ikke har nytte eller effekt av standardbehandling har alternativer. Det kan også være at det er satt særskilte start- og stoppkriterier for bruk. I 2019 fikk fire legemidler/indikasjoner knyttet til kreftbehandling først nei før de i et senere møte fikk en positiv beslutning. Årsaken var at det ble tilbudt ny pris fra legemiddelfirmaet som medførte at produktet ble vurdert som kostnadseffektivt.  

I overkant av 40 prosent av metodene som ble innført handlet om kreft.

 Forbedringer

– Vi jobber hele tiden med å forbedre systemet og det er et mål å få beslutninger for nye metoder så snart markedsføringstillatelse (MT) foreligger. Vi har blant annet bedt Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet om å sette en absolutt frist for innsending av dokumentasjon fordi vi ser at det finnes legemiddelfirmaer som ikke leverer inn dokumentasjon. Dette bidrar til at mange indikasjoner som det er bestilt metodevurderinger på, ikke blir ferdigstilt nettopp fordi dokumentasjon mangler, påpeker Slørdahl.

Det arbeides stadig med å forbedre utredningsprosessen i systemet for nye metoder, men i en tid hvor dataene som foreligger på markedsføringstidspunktet ofte er mangelfulle for å kunne fastsette hvor gode legemidlene er, vil det være vanskeligere og mer tidkrevende å vurdere behandlingseffekten av legemiddelet på grunn av usikkerheten som foreligger.

– Det er i dette dilemma Beslutningsforum ofte står i, sier Slørdahl. – Å sørge for at effektive legemidler blir innført raskt og samtidig sørge for at det innføres til en kostnad som innebærer forsvarlig bruk av midlene som er til rådighet.                                                                                                                          

Følgende andre metoder utenom legemidler ble besluttet innført i 2019:

  • eMeistring – Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser
  • Hyperbar oksygenbehandling kan fortsatt brukes som en av flere metoder til behandling av osteonekrose.
  • Pasienter som har gjennomgått kryptogent hjerneslag og har patent foramen ovale (åpning i hjertet som kan medføre økt risiko for iskemisk slag) kan få utført kateterbasert lukning av foramen ovale. 
  • Prehospital CT (slagambulanse) for tidlig diagnostikk og behandling ved mistanke om hjerneslag
  • En genprofiltest (Prosigna test PAM50 ROR) til bruk for beslutninger om adjuvant behandling ved brystkreft

    Du kan lese hele årsberetningen for Beslutningsforum for nye metoder på nettsiden til Nye metoder

Lyser ut 30 millioner kroner til forskning på koronavirus-utbruddet

I en hasteutlysning lyser Forskningsrådet nå ut inntil 30 millioner kroner til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. Forskningen skal bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset.

Koronaviruset har kommet til Norge og påvirker store deler av samfunnet, og særlig hardt rammet er helsetjenesten. Gjennom en hasteutlysning vil Forskningsrådet nå bidra til at vi får systematisk kunnskap som er relevant for virusutbruddet. Norske miljøer vil kunne delta i det internasjonale samarbeidet som er knyttet til å evaluere nye behandlinger, og vi vil få dybdeinnsikt i hvordan vi som samfunn responderer på epidemien.  

30 millioner kroner 

Tilsammen lyses det ut inntil 30 millioner kroner som norske forskere kan søke om.   

– Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet i samarbeid med de regionale helseforetakene så raskt lyser ut midler til forskning på koronaviruset. Det kan gi oss viktig kunnskap for å håndtere lignende utbrudd i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.  

Også forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er positiv. 

– Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, og dette er et utmerket eksempel på dette. Norge har svært gode forskningsmiljøer, og vi venter at det vil komme mange gode prosjekter ut av disse pengene, sier han.  

Viktig å starte tidlig 

Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase, og tidsplanen er stram.  

– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om koronaviruset sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Vi vet blant annet ikke hvor smittsomt viruset egentlig er, hva som bidrar til spredning, hvilke risikofaktorer som påvirker spredning og sykelighet og hvor alvorlig infeksjonen er. Derfor trenger vi forskning som gir oss nødvendig kunnskap for å håndtere dette viruset på best mulig måte, og som vil være svært verdifull neste gang det bryter ut et utbrudd sier Røttingen.  

Forskerne har frist for å melde sin interesse allerede 16. mars og alle som melder sin interesse vil få en tilbakemelding i løpet av få dager. Frist for å sende inn full søknad er 31. mars, og Forskningsrådet vil deretter få behandlet søknadene så raskt som praktisk mulig slik at søkerne kan få svar rett over påske. Prosjektene vil vare fra 12 til 24 måneder.  

– Norge har i utgangspunktet ikke satt av forskningsmidler for å komme i gang med slike hasteutlysninger, og våre programmer er langt mer langsiktige enn dette sier Røttingen. Vi er derfor veldig glade for at vi har klart å få ut denne utlysningen i god dialog med de regionale helseforetakene og departementene, sier han.  

Søkere kan sende inn en skisse nå, se skisseutlysningen her (engelsk). Selve utlysningen kommer på nett i uke 11.

Ridderuka med Ridderrennet avlyses

Foreningen Ridderrennet har ut ifra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset.

Foreningen Ridderrennet har ut fra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset. Dette skjer i forståelse og samråd med våre medarrangører fra Forsvaret, Beitostølen Helsesportsenter og Norges idrettshøgskole.

Vi har fulgt utviklingen av koronaviruset og råd fra nasjonale helsemyndigheter tett. Dette sammen med grundige vurderinger og entydige faglige råd gjør at den 57. utgaven av Ridderuka med Ridderrennet ikke gjennomføres.

Det var over 400 deltakere fra 14 nasjoner påmeldt til vår vintersportsfestival som går over en uke på Beitostølen. Sammen med medarrangører og frivillige er det 1500-2000 personer involvert for å gjennomføre verdens største vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede.

Den planlagte generalforsamlingen som skulle vært avholdt under Ridderuka flyttes, og det vil sendes ut en ny innkalling så raskt det lar seg gjøre.

Vi ser frem mot 2021, og ønsker velkommen til Ridderuka fra 14. til 21.mars 2021

Alle trafikkofre skal obduseres

Fra 1. mai blir det innført krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte. Det vil styrke både trafikksikkerheten og rettssikkerheten, og ikke minst være viktig for mange pårørende og etterlatte.

– Trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Å vite mer om årsaken til en dødsulykke kan hjelpe oss å forebygge fremtidige ulykker og tap av liv i trafikken. Det er også viktig for mange pårørende og etterlatte å få vite mer om hvorfor en ulykke skjedde, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

– Vi har et mål om ingen ulykker med drepte eller hard skadde i trafikken. For å komme dit, trenger vi mer kunnskap om årsaker til trafikkulykker med dødelig utfall. Det vil kunne bidra til en enda bedre målretting av trafikksikkerhetstiltakene. Lovendringene vil styrke både trafikksikkerheten og rettsikkerheten og det tverssektorielle samarbeidet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

En styrking av både trafikksikkerheten og rettssikkerheten

Bakgrunnen for de nye reglene er at obduksjonsfrekvensen i Norge er relativ lav, og det er store forskjeller mellom politidistriktene. Dette kan ha uheldige konsekvenser for trafikksikkerheten, rettssikkerheten, dødsårsaksstatistikken og for de pårørende.

En rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak og kan gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved en trafikkulykke. Obduksjonsfunn kan også være avgjørende for om dødsfallet skal klassifiseres som en trafikkulykke – eller om det er tale om selvmord ved kollisjon eller et naturlig dødsfall.

De nye reglene om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte trer i kraft fra 1. mai.Dermed skal, etter ny regel i obduksjonsloven, krav om obduksjon fremsettes av politiet i de tilfellene der påtalemyndigheten ikke begjærer rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven. Nærmeste pårørende kan imidlertid gis rett til å nekte obduksjon, dersom dette er begrunnet i religiøs eller livssynsmessig overbevisning.

Hvordan kan dine dårlige vaner påvirke din helse?

Selv en person som definerer seg selv som en friskus har gjerne noen dårlige vaner. Det kan være at man har en forkjærlighet for smågodt, pengespill, snus, sigarer eller kanskje en annen uvane. Det mange ikke tenker på er at disse vanene kan påvirke din helse utover det du faktisk tenker på som naturlig.

Sukker

Sukker er en kjent helsesynder og ikke minst en avhengighet som veldig mange nordmenn har. Det handler kanskje om å spise den daglige snickersen, en sjokoladebit på kvelden eller litt smågodt. Sukker ødelegger kroppen og kan gi mange forskjellige livsstilssykdommer som diabetes. I tillegg så kan sukker påvirke din tenner og ikke minst energi.

Snus

Det sies at snus er bedre enn røyk men man kommer ikka unna at det er bedre å kutte ut snusen enn å gjøre det. Veldig mange vet at man kan få problemer etter å ha snust som f.eks munnhulekreft eller andre ting. Det mange ikke tenker på er at snus kan påvirke ting som stress og sure oppstøt.

Pengespill

Lotto, tipping, casino på nett og andre varianter av pengespill kan være gøy. Det mange ikke tenker på er at det kan påvirke helsen din. Det er et økende antall nordmenn som lider av spilleavhengighet. Dette kan påvirke helsen din indirekte som kosthold, depresjon og ikke minst stress. Dette er et punkt som går mer på psykisk helse enn noe annet.

Hvordan slutte med dårlig vaner?

Det fine med dårlig vaner er at det går ann å slutte med det. Selv dette kan ha påkjenninger på helsen men det er gjerne kortvarig og forbigående. Det er forskjellige måter man kan slutte med dårlig vaner. Noen sliter så mye med dårlig vaner at man er nødt til å få hjelp av en psykolog for å endre adferd men for mange så er det mulig å gjøre dette selv.

Den enkle oppskriften her er følgende:

  • Finn ut hvorfor du vil slutte med den dårlige vanen
  • Lag en plan og motivasjon for hvorfor du burde slutte med din dårlige vane
  • Start med å slutte med den dårlige vanen

Husk at hvis du f.eks skal slutte å røyke så finnes det flere verktøy som du kan bruke for å slutte. Det samme gjelder med sukker, det finnes flere substitutter som du kan bruke for å å gjøre det enklere å slutte. Hvis du har en dårlig vane som er et alvorlig problem innenfor helse eller psykisk helse så bør du oppsøke profesjonell hjelp. Din fastlege kan hjelpe deg med å komme i kontakt med riktig instans.

Hva bør du ha med på reise for å passe på helsen?

Den siste tiden så har det vært et enormt fokus på helse, dette grunnet viruset som på folkemunnet er omtalt som «corona virus». Dette har gjort at veldig mange har avbestilt sine ferier men fortsatt så reiser flere tusen nordmenn hver eneste dag på ferie eller i jobbsammenheng. Vi anbefaler at man følger reiseråd fra Helsedirektoratet og det betyr at man kan reise trygt de aller fleste steder. Likevel, så kan det være greit å gjøre noen proaktive ting for å få en tryggere reise.

Reiseforsikring

Dette er et «must» når du skal ut å reise. Du bør sørge for å ha riktig reiseforsikring og ikke minst en god avtale. Hvis du skal på en reise hvor du er usikker på om du har riktig reiseforsikring så anbefaler vi at du tar kontakt med forsikringsselskapet for å sjekke at du har riktig reiseforsikring.

Antibac

Ja, du burde selvfølgelig ha med litt antibac. Dette kan være greit å bruke før du spiser, etter du har vært på toalettet eller andre steder. Det en god rutine å ha når man er på reise. Det kan beskytte deg mot alt fra magevirus til mer komplekse infeksjoner.

Førstehjelpsutstyr

Nei, du skal ikke ha med deg en stor koffert men å ha med deg noe utstyr for å rense sår er fint og noen plaster. Det er ikke fordi det er så vondt uten plaster men for å hindre evt infeksjon som gjerne kommer igjennom sår i huden.

Bekreftelse for pårørende

Dette er noe uortodoks men om du reiser mye alene på reiser så kan det være lurt å ha et brev som ligger med lommeboken din. Her bør det stå navn på dine nærmeste og kontaktinformasjon. På denne måten så kan du enkelt sørge for at pårørende hjemme kan bli kontaktet om noe skjer med deg.

Kredittkort

Dette er et kanskje overraskende råd når det kommer til helse på tur. Hvis man skulle komme opp i en vanskelig situasjon som f.eks bli syk et sted hvor det er uavklart om reiseforsikring hjelper så kan et kredittkort vært svært smart. Det finnes veldig mange tilbydere av kredittkort i Norge men på denne nettsiden så finner du en oversikt over kredittkort på det norske markedet.

Paracet og idoform

Dette er to reseptfrie midler som du bør defintivt bør ha med deg på tur. Det er ganske enkle midler men de kan være vanskelig å finne i utlandet. Ved å ha de pakket med i baggasjen så er du sikret mot små bagateller som hodepin og diare.

Et hundebur mot depresjon

Det er ofte blitt gjentatt at kjæledyr kan ha en positiv innvirkning på den psykiske helsen. Ulempen er at man ikke kan medbringe kjæledyret overalt der man ferdes. Men et hundebur i bilen gjør det lettere for den firbeinte å delta på flere utenomhuslige aktiviteter.

En hund, katt eller et mindre dyr er godt selskap, og avstedkommer sjelden konflikter slik skapninger med en større utviklet hjerne har for vane å gjøre. Det er kanskje en av grunnene, ikke til at noen liker dyr bedre enn mennesker, men at de til tider vil ha godt av også denne typen samvær.

Valg av hundebur

Mange foretrekker hunder fordi de blant annet er gode turkamerater. Det er et påskudd for å komme seg opp av sofaen, og ut i frisk luft. Mosjon er nemlig et annet godt virkemiddel mot nedstemthet. 

Hunden kan også være med på lengre eller kortere turer i bil. Til det trenger du et hundebur. Det kan for eksempel bestilles hos Billige-hundebur.com. 

Som deg er også hunden avhengig av en viss komfort. Den stiller kanskje ikke så veldig høye krav, men noe kan du gjøre for at den skal trives bedre.

Det første er at hundeburet skal være av en viss størrelse. Den kommer selvfølgelig av hvor stor hunden din er, men litt plass til å strekke seg bør det være. Derfor finnes hundeburene i forskjellige størrelser.

Mange bur er spesiallaget for bestemte bilmodeller. Når du søker bør du se etter om det er noen som er laget spesielt for ditt merke. Det vil som regel være den mest plassbesparende løsningen.

Hva hunder kan gjøre for folk med psykiske lidelser

I en masteroppgave i helsefag ved Agder Universitet slo Siri-Merete Skjørestad fast flere forhold med hundehold som bedret situasjonen for folk med psykiske sykdommer.

Det første er at de kommer seg ut blant andre folk, og dermed får økt sosial aktivitet. Det andre er at når de får ansvar for et levende vesen, også får en konkret oppgave å forholde seg til. Med andre ord et formål med tilværelsen. Og hunder er selvfølgelig selskap, og dermed et middel mot ensomhet.

Skjørestad anbefaler at hunden også skal være et fokus i pasientens møte med helsevesenet. En henvisning til hele avhandlingen finner du her.

Kan kjæledyr kurere depresjon?

En depresjon kan ha flere årsaker. Et kjæledyr alene er kanskje ikke nok, men det kan gjøre tilværelsen lettere og dermed medvirke til et lysere sinn.

Dårlig økonomi kan gi dårligere helse

Denne artikkelen er sponset av Nano Finans

Den nominelle renten er fra 6,39% og opp til 21,95% mens den effektive renten er fra 6,81% til 24,4%. Ønsker du for eksempel å låne et litt større beløp, kan du låne 150 000 kroner, over 10 år, med en effektiv rente på 13,2%. Kostnadene på dette lånet vil være på 112 573 kroner, og det totale tilbakebetalingsbeløp vil lyde på 262 573 kroner.

Det er et uttrykk som heter «penger spiller ingen rolle så lenge helsen er i behold». Det er jo mye sant i dette men samtidig så finnes det eksempler på hvordan en dårlig økonomi kan gi deg helseproblemer. I denne artikkelen er dette noe vi skal dykke litt dypere i.

Dette er ikke en akademisk artikkel og innholdet er kurert på igjennom andre hånds kilder. Det betyr at hvis du har noen spørsmål til noe i denne artikkelen så ber vi deg oppsøke hjelp hos en profesjonell aktør som f.eks en lege hvis det er helsebasert og en jurist når det kommer gjeldsproblemer.

Hvordan kan økonomi påvirke helse?

En dårlig økonomi kan påvirke din gjeld på flere måter. I hovedsak gå gir dårlig økonomi to effekter. Man blir stresset over den økonomiske situasjonen og man har ikke råd til å dekke/prioriere de faktorene som påvirker helsen negativt. Nedenfor har vi skrevet litt om hvert punkt:

Stress

Det er helt normalt å bli stresset over økonomien, faktisk opplever mange nettopp dette stresset. Den dårlige økonomien kan gi stress når det kommer regninger eller hvis man har betalingsanmerkninger så kan man få en varig uro i kroppen.

Kosthold

Kosthold er utrolig viktig og det er mulig å spise sunt selv om man har dårlig råd. Forskning viser likevel at folk som har lave lønninger eller lite disponibel inntekt har en større sjanse for å få det man kaller «livsstilssykdommer» som f.eks hjerteproblemer og diabetes 2. Dette kan ha noe med at man gjerne handler billig mat som ofte er mer innholdsrik på fett og sukker enn mer kostbare alternativer.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg har dårlig økonomi?

Hvis du har dårlig økonomi så bør du prøve å finne ut hvordan du kan få en bedre økonomi. Det kan være å se på muligheten din for å få høyere lønn igjennom lønnsøkning eller bytte av jobb. Dersom du har mye fragmentert gjeld så bør du prøve å samle denne i en refinansiering. Det betyr at du samler hele din gjeld i et lån.

Hvis man har dårlig økonomi så bør man gå igjennom konto-utskrifter og forbruket generelt. Vi har alle våre «laster» som spiser opp litt penger hver måned. Når du får kontroll og oversikt over ditt forbruk så kan du enkelt stoppe disse små bekkene som renner ut med dine penger.

Til slutt en liten oppfordring. Dersom man har så alvorlige gjeldsproblemer at det går utover den psykiske helsen og går med mørke tanker så bør man snarest søke hjelp. Dette kan du gjøre ved hjelp av din fastlege som kan sende deg videre. Det er hjelp å få til for alle og selv om det er tøft å ha en dårlig økonomi så kommer man seg ut av det.

Forskning tyder på: lys fra data og mobil kan gjøre huden din eldre

Forskere, nærmere bestemt Howard Murad, har lagt frem en forskningsrapport som viser hvordan dataskjermer og mobiltelefoner har en effekt på huden vår. Og vi snakker ikke akkurat om en særlig positiv effekt. Faktisk viste det seg at en ukes arbeid foran en dataskjerm tilsvarer det samme som å være 20 minutter i direkte sollys. HEV-lys står for High Energy Visible Light og ligger i det blå/lilla lysspekteret og har en bølgelengde på 400-500 nm. HEV omtales også som det blå lyset, og er en type lys som vi utsettes for hver dag.

20 minutter. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er det.

Tenk deg 20 minutter ute i knallsterk syden-sol uten solbeskyttelse, du vet at det kan føre til solbrenthet, og ubehag. Da forstår du at det å oppholde seg mye foran strålene fra skjermen gjør noe veldig negativt med kroppen din. Og selvfølgelig – man får jo heller ikke den D-vitaminen man får av solen, mange mennesker tar ekstra D-vitamin for å kompensere for solmangel. Det skulle bare mangle.

Film om Howard Murad:

Kosmetikkindustrien har selvfølgelig reagert ganske kraftig. Nå er den store trenden at skjønnhetsindustrien lager produkter som skal hindre huden i å eldes av HEV-lyset. HEV-lyset er for øvrig en annen betegnelse på det de fleste av oss kjenner som «blue light», det lyset som kommer fra skjermen.

Video om HEV-lys:

Tidligere har det kun vært skrevet om risikoen for at mye tid foran dataen kan skade hukommelsen din samt søvnmønsteret. I tillegg til synet selvfølgelig. Men nå har fokuset gått over til hudens skadevirkninger. Og nærmere bestemt: hudens aldring av dataskjerm-lys.

DAGKREM OG SOLBRILLER

Det er nemlig to produkter som fungerer som beskyttelse mot HEV-lys. Gode dagkremer som inneholder stoffer som «beskytter mot alle ikke-synlige ståler i luften» og gode solbriller. Solbriller skal riktignok være polarized og man bør helst bruke de utendørs. Prisene på slike varer varierer veldig, og det er ofte du kan finne rabattererte produkter på nett, ofte ved hjelp av rabattkoder og kuponger, se koder og kuponger. Hvis man for eksempel oppbevarer seg i store byer hvor det er mange skjermer eller mye annet lys, så er det en perfekt måte å beskytte seg på.

Man skal ikke undervurdere lysets påvirkning verken fysisk eller psykisk. For mye eller for lite lys påvirker oss på veldig mange måter. For lite lys kan føre til at noen mennesker føler seg nedstemt, og det kan også føre til en unaturlig hudfarge. For mye lys derimot kan være stressende, særlig hvis det er kunstig lys. Og for mye sol kan som kjent føre til forandringer i cellene i huden, som igjen kan være skadelig og utvikles til sykdom.

Underholdningen som kan bli et problem

Helt siden internett kom så har man hatt et problem med at underholdning kan fort gå fra underholdning til et problem som påvirker helsen negativt. Et veldig godt eksempel på dette er «gaming». Dette er underholdning for de aller fleste som spiller men for noen så kan det utvikle seg til et problem som igjen påvirker helsen. Man kan rett og slett bli så opphengt i spillingen at man ikke bryr seg om ting som f.eks:

  • Kosthold
  • Bevegelse
  • Tannhelse
  • Jobb

Dette kan i sum gjøre at man kan få helseproblemer som ikke kommer fra selv videospillet men heller som en konsekvens av valgene man gjør. De typiske tingene som går igjen er overvekt, livsstilssykdommer, mental helse og tannehelse. Veldig mange tror at dette kun rammer unge mennesker men det rammer den eldre generasjonen like mye men da kanskje med helt andre ting enn videospill. Det kan f.eks være avhengig relatert til pengespill som f.eks rolla casino. Det er gjerne de samme trekkene som gjelder her men konsekvensene kan selvfølgelig bli mye større dersom man blir hekta på pengespill.

Veldig mange fnyser av helsepåvirkningene av gaming fordi det går bra med de aller fleste. Det som er sikkert er at gaming kommer bare til å bli større over de neste årene og det kan ingen endre på. Det er derfor veldig viktig at man heller har fokus på hvordan man kan jobbe proaktivt mot de negative konsekvensene dette har for noen. Det er nemlig slik at det rammer ikke mange men for de det gjelder så kan det bli et problem og etterhvert samfunnets problem.

Hvis du spiller mye videospill på nett så er det noen ting du kan gjøre for å hindre at det får negative konsekvenser:

Ofte så er det menneskene rundt som merker at personen har et problem. Derfor er det ekstremt viktig at hvis man kjenner noen man tror er i faresonen for dette at man gjør tiltak. Det finnes mange måter man kan få de ut av den virutuelle verden Det første man burde gjøre er å invitere dem med ut på noen morsomme aktiviteter som er utendørs med gjerne litt aktivitet. Når det kommer til kosthold så er det vanskelig å påvirke noen andre men her kan man være ærlig og kanskje komme med noen gode forslag. Det eneste man ikke skal gjøre er å dømme disse personene, de har en lidenskap og den skal de få ha!

Klamydia og andre kjønnssykdommer

Klamydia er en kjønnssykdom som rammer flere og flere unge i dag. Den spres fort med ubeskyttet sex, og kan føre til blindhet og barnløshet senere i livet. Man smittes gjennom kontakt med slimhinner, og er svært vanskelig å unngå om man ikke beskytter seg. Det sies at rundt 5% av seksuelt aktive mennesker får eller har klamydia i Norge i dag.

Klamydia ble først påvist i 1959, som en bakterie kalt chlamydia trachomatis. Selve uttrykket betyr kappe, og sier noe om hvordan bakterien påvirker pasienten. 

Klamydia og herpes er kanskje de mest utbredte sykdommene spesielt unge får ved ubeskyttet sex. I Europa er tallene formidable og bare i Norge ble det registrert 26000 nye tilfeller i 2018. Mens skabb og gonoré er mindre vanlige kjønnssykdommer.

Den aller mest alvorlige kjønnssykdommen er kanskje likevel AIDS. Før døde millioner av mennesker hvert år, men nå har man funnet medikamenter som ufarliggjør den.

Svar på de mest vanlige spørsmålene om Klamydia:

Hvordan smitter Klamydia?

  • Det er mest vanlig å bli smittet gjennom samleie, men også nyfødte barn kan bli smittet gjennom fødselen. Infeksjonen kommer av kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer. Sykdommen kan påvirke kjønnsorganene og endetarmen, men man kan også få øyeinfeksjon. Les mer om Klamydia symptomer.

Er Klamydia farlig?

  • Det er ikke dødelig å få Klamydia, slik som man tidligere så med AIDS og lignende sykdommer. Klamydiaen kan føre til et stort ubehag som kløe og svie i underlivet, og er dessuten svært smittsomt. Enkelte varianter av sykdommen kan likevel føre til mer alvorlige tilstander ubehandlet, slik som blindhet. Den beste måten å forhindre spredningen er å beskyttes seg og teste seg når man har mange seksualpartnere. 

Hvordan påvises Klamydia?

  • Man vil som regel oppleve at man får mer utflod enten man er han eller hunkjønn. Dessuten vil man merke ekkel svie eller kløe på kjønnsorganene. Dette kan være irriterende og ubehagelig. Dersom man mistenker at man har Klamydia, kan man få utført en urintest som vil avdekke om man har sykdommen. Siden Klamydia er en bakterie, må man behandle dem med antibiotika. 

Hvorfor fikk jeg Klamydia?

  • Det er mange grunner til at nettopp du fikk Klamydia, men å ha ubeskyttet sex er kanskje den mest sannsynlige årsaken. Man kan få Klamydia av ulike typer sex, men dersom man ikke tester seg, kan man gå med smitten i mange år før den slår ut. Det er mulig å gå til lege eller benytte seg av en hjemmetest du kan kjøpe fra apotek eller spesialiserte nettbutikker, som for eksempel klamydia test fra Selvsjekk.com. Har man hyppig sex med forskjellige partnere, bør man sørge for å sjekke seg ofte. Dersom man bruker beskyttelse som kondom kan man forhindre spredning og overføring av sykdommen.

Andre ting å huske på

  • Man skal likevel huske på at en slik sykdom har sine faremoment. For det første er klamydia en bakterie som må behandles med antibiotika. Men antibiotika er truet på verdensbasis fordi den ikke lenger virker slik den gjorde. Resistens er et begrep som betyr motstandsdyktig, og bakterienes resistens er økende over hele verden. Leger og forskere må prøve å redusere bruken og finne nye midler som har samme virkning som antibiotika. Det ser også ut til at kjønnssykdommer sprer seg fortere og mer globalt enn tidligere. Sammenhengen har garantert en stor betydning.

Nettsteder om Klamydia:

Klamydia – Wikipedia

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klamydia

Klamydia – Lommelegen.no

Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge

https://www.lommelegen.no/search?q=klamydia

Klamydia – Helsenorge.no

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom.

https://helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/klamydia

Klamydia – Sex og Samfunn

Seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte til skjede, penis og endetarmsåpning

https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare-infeksjoner/klamydia/

Viktigheten av kunnskap rundt Klamydia

Det er enkelt å tenke at en kjønnssykdom er bare noe andre får, men ikke du. Men kjønnssykdommer er mye mer vanlig enn som så. Uten kunnskap er det vanskelig å få bukt med den, og den vil spre seg ut over landegrensene mer og mer. 

Mange tenker at vel, det eneste som skjer er at man får litt svie og at det vil klø, men ikke noe mer. Når man tenker litt mer over det, så krever behandling av slike sykdommer antibiotika. Dersom vi kan innse at slike sykdommer egentlig er unødvendige, og at antibiotika er svært nødvendig i mange situasjoner, så får det kanskje øynene opp for flere. Det kan hende man etter hvert er nødt til å gjøre inngrep fordi man ikke har medisin som fungerer på grunn av resistens, naturens egen måte å videreutvikle seg på.

At vi mister metoder å helbrede mennesker på fører også til en ny farlig tendens. Nemlig at gamle utryddede sykdommer kommer tilbake. Bakterier kan nemlig ligge i dvale i hundrevis av år. 

I følge WHO har oppblomstring av Tuberkulose blant annet ført til at millioner av mennesker har blitt smittet de siste årene. Det samme gjelder Klamydia og mange andre kjønnssykdommer.

Dess flere som tester seg og bruker kondom, vil det øke muligheten til å få bukt med kjønnssykdommer.

Hvorfor du bør få nok søvn

Det finnes mange myter rundt søvn og det å sove godt, og mange sliter med søvnproblemer. Søvn er en tilstand der kroppen er i hvilemodus og hvor du reagerer mindre på sanselige reaksjoner enn i våken tilstand. Vi hviler forskjellig og noen trenger mer hvile enn andre pga. høyt aktivitetsnivå eller at de jobber mye. Vi bruker ca. 1/3 av livet vårt på søvn. Spedbarn sover ca. 16–18 timer per døgn og voksne sover ca. 7–8 timer, mens eldre sover gjerne lettere og har ikke så intens søvn. Søvnmønster kan også være individuelt.

Det er viktig å sove godt, søvn er viktig for velvære og det å være i følelsesmessig balanse og ha en indre ro med seg selv. Har du et godt søvnmønster blir hverdagen enklere og sjansen øker for at du klarer å utføre arbeidsoppgaver skikkelig. Det er også viktig for konsentrasjonen og evnen til å tåle belastninger. Når vi sover bearbeides dagens inntrykk, som må skje under ro, og du sorterer informasjon i hukommelsen. Søvn påvirkes av vaner og atferd, søvnbehov og døgnrytme. Uten søvn fungerer vi kort forklart ikke optimalt!

Hva påvirker søvnkvaliteten?

Både lyder, lys og lukt kan påvirke søvnen. I dagens samfunn blir teknologiske enheter stadig mer populære og vi bruker mer tid foran skjermen. Dette påvirker søvnen i stor grad. Å sitte foran en opplyst skjerm om kvelden er ikke optimalt da det gjør deg mer våken. Lyset fra skjermen vil virke på samme måte som sollys, og føre til at kroppens produksjon av søvnhormonet melatonin hemmes. Kroppen lures altså til å tro at det er dag, når du egentlig burde gå til sengs for å sove.

Neste gang du vurderer å lese avisen, shoppe eller spille Betsafe casino på nett, bør du med andre ord forsøke å legge disse aktivitetene til tidligere på dagen. Om kvelden bør du ha dempet belysning og gi kroppen ro. Ca. 10–15 % av norske voksne lider av søvnproblemer. Sjansen for at lyse skjermer er en del av årsaken er ikke usannsynlig. Det er for øvrig viktig å ha gode rutiner når det gjelder kosthold og aktivitetsnivå for å få god søvn. Ikke tren eller spis et tungt måltid rett før du skal sove, for eksempel!

Etter å ha brukt skjerm på senga kan du bli liggende lenge våken.

Hvilke tiltak kan gjennomføres?

Forskning viser at lys fra skjerm forstyrrer søvnen. En av grunnene til dette er at de digitale enhetene gir fra seg blått lys («dagslys») som ikke er bra for hjernens naturlige balanse. På grunn av dette er det nå mulig å aktivere «kveldsmodus» på enkelte digitale enheter, som for eksempel iPhone. Sistnevnte har en «Night Shift»-knapp, og aktiveres denne vil skjermen få en mer behagelig og varm fargetone. Benytt deg av dette kveldstid, så reduserer du sjansen for at hjernen lures til å tro at det er dag.Når det gjelder aktiviteter som krever mye fysisk, er det lurt å gjennomføre dette tidlig på dagen. Trening gir som kjent en følelse av overskudd og energi hos mange, og trener du om kvelden vil naturligvis kroppen våkne opp. Ellers gjelder det å unngå tunge måltider som pizza rett før du legger deg. Dersom du er sulten, kan du med fordel spise en lett salat eller suppe, noe som er lettere fordøyelig. Alkohol og nikotin kan også påvirke søvnkvaliteten, så unngå dette i timene før du skal sove.

Novartis ville lure staten med Lucentis

Medisingiganten Novartis er avslørt i å legge opp til å melke statens refusjonssystem ganske så saftig. Et tilbude som Ullevål universitetssykehus fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få.

Heldigvis var øyelegene hos Ullevål universitetssykehus opptatt av samfunnets beste og lot seg ikke rive med. Ullevål universitetssykehus tapte 4 millioner kroner på å ikke bli med på Novartis sitt lureopplegg.

Nøkkelen til Novartis opplegg sitt lureriet var å utnytte systemet som finansierer norske sykehus maksimalt. Denne finansieringen skjer i stor grad gjennom det såkalte DRG-systemet – en ordning der de ulike behandlingene har hver sin prislapp. Sykehuset rapporterer inn hva de har gjort, og staten betaler i tråd med prislisten.

Øyesykdommen våt AMD kan behandles med to forskjellige medikamanter, et billig og et dyrt. Det dyre produktet Lucentis ville utløse en utbetaling på kr 4723,- fra staten. Samme behandling med Avastin ville kun utløse kr 535,-.

Novartis la opp til å selge det dyre medikamentet Lucentis billig til Ullevål universitetssykehus mot at Ullevål universitetssykehus kun brukte Lucentis i behandlingen av våt AMD.  Staten ville få den store regningen på 23 millioner kroner ekstra hvert eneste år.

Vil ta norsk helseinnovasjon ut i verden

Et norsk offentlig-privat samarbeidsprosjekt tilbyr kliniske hologrammer i mixed reality til operasjonsstuer over hele verden.

HoloCare er det første innovasjonssenteret for mixed reality i verden. Det er et unikt offentlig-privat partnerskap, som fungerer som en felles ressurs for å bygge og dele kunnskap og løsninger for fremtidige helsetjenester ved hjelp av holografisk visualisering.

HoloCare vil tilby en skyplattform hvor klinikere og teknikere utvikler applikasjoner for holografisk visualisering av organer og andre kroppsdeler i mixed reality. Bak nyskapingen står Oslo Universitetssykehus og Sopra Steria, mens Microsoft leverer skyløsningen. Flere norske sykehus og organisasjoner er allerede partnere, blant andre Sunnaas, Ahus, Østfold og Norway HealthTech

– Jeg tar ikke for hardt i når jeg kaller dette en verdensnyhet. Ingen andre miljøer har kommet så langt som oss når det gjelder å bruke hologrammer i mixed reality til medisinsk behandling. Dette er en suksesshistorie som viser potensialet som ligger i samarbeid mellom offentlige og private aktører. Ingen av oss kunne skapt noe sånt alene, sier John Berland, innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

– Kan redde liv

Det er klinikere ved Oslo universitetssykehus og andre norske helseinstitusjoner som tar initiativ til utviklingen av de konkrete appene, mens Sopra Steria sammen med teknologer ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus står for utviklingsjobben. For tiden jobber klinikere og teknologer med å utvikle ni forskjellige applikasjoner i HoloCare, et antall Berland sier vil øke kraftig i tiden fremover. Noen av disse, blant annet barnehjerteapplikasjonen TruHeart, er allerede i bruk på norske operasjonsstuer.

– Her ligger det et potensiale for å redde liv. Vi tror at bruk av HoloCare til planlegging og gjennomføring av kirurgiske operasjoner kan føre til færre komplikasjoner. I tillegg vil denne typen tilnærming sannsynligvis gjøre at flere pasienter kan opereres, fordi kirurgene får et mye bedre innblikk i pasientens anatomi og tilstand, sier Ole Jakob Elle, leder for medisinsk kybernetikk og bildebehandling på Intervensjonssenteret.

Kirurgen får unik dybdefølelse

Han forklarer at mens kirurger hittil har brukt 3D-bilder på en flat 2D-skjerm, representerer HoloCare en helt ny virkelighet på operasjonsstuen. Løsningen bygger på Microsofts HoloLens-teknologi.

– Sammen med Sopra Steria og Microsoft har vi utviklet en helt ny måte å visualisere organer på. Dette gjør det betydelig enklere å drive opplæring samt å planlegge og gjennomføre inngrep. Kirurgene får en helt unik dybdefølelse når de bruker appene sammen med hologrambriller, sier Elle.

– Internasjonalisering og Demokratisering av helsetjenester

John Berland forteller at HoloCare nå blir tilgjengelig på Microsoft Azure. På den måten utnyttes skyplattformen globale distribusjonskapasiteten, slik at teknologien raskt kan tas i bruk over hele verden. Plattformen åpner dessuten for akademisk samarbeid med kliniske miljøer i andre land.

– Dette er en demokratisering av helsetjenester. Mange steder i verden har svært begrenset tilgang på helsespesialister, noe som gir deg lavere overlevelsessjanser dersom du blir syk. Med HoloCare kan et sykehus hvor som helst i verden sende inn bilder av et organ til en spesialist i for eksempel Oslo eller London, noe som øker sjansen for riktige diagnoser og korrekt behandling, sier han.

Avgjørende innovasjonsstøtte

HoloCare-prosjektet har mottatt innovasjonsstøtte fra Forskningsrådet, Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Både Elle og Berland gir ros til det norske virkemiddelapparat.

– Særlig støtten fra Helse Sør-Øst i en tidlig fase har vært helt avgjørende for at dette prosjektet kunne la seg gjennomføre. Takket være slike offensive innovasjonsstøtteordninger står vi nå klare til å ta norsk helseteknologi ut i verden, sier Berland.

Den formelle lanseringen av HoloCare skjer under HoloCare-konferansen 2019 i Oslo i morgen, torsdag 27. mars. Her får publikum også mulighet til å teste en rekke av de norskutviklede appene.

Blant foredragsholderne på konferansen finner vi foruten John Berland og Sopra Steria Norges administrerende direktør Kjell Rusti også digitaliseringsminister Nicolai Astrup, Intervensjonssenteret-leder Erik Fosse, Microsoft Norge-leder Kimberly Lein-Mathisen og kommunikasjonsleder Anita Moe Larsen fra Norway Health Tech.

Se video om HoloCare her.

Unisport lanserer et 100% miljøvennlig innfyllsmateriale for kunstgress

SALTEX BIOFILL™ er en del av det FIFA-godkjente kunstgressystemet Saltex Legacy™.

«Som en del av kunstgressystemet, er det nye innfyllsmaterialet laget av organiske materialer og er 100% kompostabelt. Innfyllet er sertifisert biologisk nedbrytbart og har flere “end of life”-alternativer, hvor av du blant annet kan resirkulere det. Vi har laget pilot-installasjoner i flere land og tilbakemeldingene fra brukere og spillere har vært positive. Omsider, kan vi si at vi har utviklet det mest miljøvennlige kunstgressystemet på markedet og vi klarer nesten ikke vente med å dele dette med omverden,” sier Anjo van der Wende, Unisport Business and Development Manager Artificial Turf.

“Vi tror på kontinuerlig utvikling, kvalitetskontroll og samarbeid med atleter, leverandører av råmaterialer og test-laboratiorier. I tillegg, har vi et resirkuleringsprogram for våre installerte baner, hvor vi kan maksimere resirkuleringen av alle kunstgressbanens komponenter,” fortsetter van der Wende.

Unisport har en lang historie med å skape nyskapende og miljøvennlige løsninger og fokuserer på ansvarlig utvikling av bærekraftige sports- og idrettsfasiliteter. Industrien er i stadig utvikling og Unisport skaper sammen med sine partnere løsninger av høyeste kvalitet, lengst holdtbarhet, økt miljøfokus og tilbyr de beste spillegenskapene for utøvere på alle nivåer.

Unisports visjon er å bygge et sunnere samfunn ved å oppmuntre til bevegelse. “Vi ønsker å tilby de beste forutsetninene for aktivitet og sport, og sammen med våre kunder skape et sunnere samfunn gjennom økt grad av bevegelse. Miljøet og folkets helse er ytterst viktig i vår daglige drift og en viktig del av alle våre forretningsområder. Vi utvikler kontinuerlig produkter og produksjonsmetoder som sikrer et grønnere miljø,” sier Petteri Laaksomo, CEO i Unisport.

Unisport har levert over tusen kunstgressbaner i de nordiske landene og er en av få FIFA-foretrukkede produsenter. Den første fullstore fotballbanen med Saltex BiofillTM i Norgeinstalleres for øyeblikket på Stampesletta i Lillehammer og står ferdig i Oktober 2018.

Eksperter sier: Kutt ut kjøtt og få bedre helse. For godt til å være sant?

Vegansk og plantebasert kosthold har blitt mer og mer populært i de siste årene. Flere og flere velger dette kostholdet ikke bare for etiske grunner, men også for de helsemessige.

Vi har tatt en nærmere titt på mulige fordeler ved å spise et vegansk kost.

Hva spiser egentlig veganere

De som spiser et mer tradisjonell norskt kosthold lurer kanskje på: Hva kan jeg spise når egg, kjøtt, sjømat og meieriprodukter ikke er tillatt?

Veganere baserer de fleste måltidene sine på frukt og grønnsaker, belgvekster, nøtter, fullkornsprodukter og stivelsesrike matvarer som ris, pasta og poteter. Belgfrukter som bønner, linser og soyaprodukter opptar ca en tredjedel av et vegansk kosthold, da disse er rike på vitaminer og proteiner. Der er derfor helt mulig å ha god trening og restitusjon mens man spiser vegansk, og få i seg nok proteiner.

Det er et par vitaminer og mineraler som er dog umulig å få gjennom et vegansk kosthold: vitamin B12 og kalsium. B12 kan tas som et kosttilskudd, mens kalsium kan du få i deg gjennom kalsiumberikede produkter.

Helsefordeler ved et vegansk kosthold

Mange studier har i de siste årene bevist at et mer plantebasert kosthold har flere helsefordeler. De som spiser mer vegansk halverer sine sjanser for å få hjerte- og karsykdommer. I tillegg, kan plantebasesrt kosthold forebygge og håndtere diabetes.

Generelt sett har mange studier også sett at folk som spiser mer vegansk også har en sunnere vekt enn de som spiser mer dyreprodukter. Et par andre studier har også linket plantebasert kosthold til mindre tilfeller av kreft. Hovedgrunnen er at rødt kjøtt har blitt påvist til å være en risikofaktor for ulike typer kreft.

Hvis du vil teste ut et vegansk kosthold, er det anbefalt å begynne smått. Start med en vegetarmiddag i uken og øk etter evne.

Håper det smaker!

slank make sno

Slik brenner du enkelt hverdagskalorier

Står det et par favner ved i innkjørselen som venter på at du svinger øksen? Eller gruer du deg allerede til å måke gatas lengste innkjørsel for snø i vinter? Fortvil ikke, det er nesten like effektivt som en treningsøkt.

Rundt omkring i norske hjem oser det av dårlig samvittighet over å ikke ha tid til å trene i hverdagene. Matlaging, foreldremøter, barnepass og TV-titting er alle oppgaver som prioriteres før treningssenteret. Du behøver likevel ikke å la det gå løs på samvittigheten  – mange av oppgavene i hjemmet kan også brukes som en erstatning for økten du gikk glipp av i styrkerommet eller løpeturen du aldri fikk tatt deg sammen til.

Selv om du i løpet av en times joggetur kvitter deg rundt 1000 kalorier er også noen av de mest alminnelige oppgavene i og rundt en bolig energikrevende.

Snømåking

Kanskje noe av det verste som finnes, i alle fall for dem som har lange og harde vintre. Her skal snøskuffen frem titt og ofte, og det er ikke sikkert det er like fristende å begi seg ut i snøværet og måke en alminnelig tirsdag etter at barnene er lagt og mørket har senket seg.

Trøst deg imidlertid med at en times snømåking forbrenner ikke mindre enn ca. 550 kalorier – og når det virkelig laver ned går timene bak snøskuffen hurtig.

Kilde: Unsplash

Hugge ved

I løpet av høsten er det mange av dem med peis som får levert ved. Og dersom den ene favnen (eller to) med bjørkeved også behøver en tur under øksen, kan du se frem til en heftig treningsøkt.

I tillegg til ømme armer, skuldre og overkropp for øvrig, kan du forvente å forbrenne samme antall kalorier som ved snømåking, ca 550 kalorier per time. Og har du en favn eller mer går det raskt noen timer.

Vaske vinduer

Dette er en oppgave ingen i hjemmet vil ha. Kanskje kan dette endre seg når du får vite at du forbrenner nesten 300 kalorier per time på å svinge svaberen over vinduene. Har du et alminnelig norsk hus, og tar både innvendig og utvendig side på samme dag, får du både skinnende rene vinduer og unnagjort det som tilsvarer en fin-fin treningsøkt.

Videospill

Har du personer i huset som bruker timer på Playstation-en, eller er du selv glad i å slappe av med å spille nettkasino, når dere også å forbrenner et par kalorier. Kun 80 kalorier i timen blir det til mens spilleautomatens hjul snurrer – det er bare litt mer enn hva du forbrenner i søvne. Flere nettkasinoer tilbyr bonuser og gratisspinn, men ingen er mer sjenerøs enn Leo Vegas gratis spinn. Aktivitetsnivået er likevel neppe høyt nok til at du kan erstatte treningsøkten med en besøk i et nettkasino.

Bilvask

Også far i huset kan slippe for turen til treningssenteret hvis han sørger for å vaske bilen grundig. Kanskje kan dere igjen få gatas reneste bil når du får vite at sammen med bilvasken forbrenner du over 400 kalorier i timen.

Kilde: Unsplash

OBS! Utregningene i eksemplene over har tatt utgangspunkt i en mann som er 188 cm høy og veier 90 kilo. Kaloriforbruk er individuelt og det er derfor ikke sikkert at du vil få de samme resultatene. Husk også at menn forbrenner mer enn kvinner.

Slik kan underholdning kan øke ferdighetene dine

Det finnes mange av de som sier at underholdning ikke er bra for deg, og at du bør finne på noe mer fornuftig med tiden din. Videospill spesielt, har hatt et mindre godt rykte opp gjennom årene, men er det virkelig så ille som mange eldre skal ha det til? La oss se på noen positive grunner til underholdning, og i hvilke tilfeller det faktisk kan være bra for deg.

Kan minske effekten av dysleksi

Enkelte undersøkelser peker på oppmerksomhetsproblemer som en nøkkelkomponent innen dysleksi. En studie har påvist at dyslektikere hadde forbedret leseforståelse etter intense, actionfylte spilløkter. Forskerne tror dette er fordi spillene er i konstant endring som krever et intens fokus av spilleren.

Forbedre synet ditt

I en studie der personer ble testet viste resultatene at 10 uker med spilling økte personenes evne til å skille ulike gråtoner. Det har også vært andre studier som har vist forbedring og tidvis normalisering av late øyne (amblyopi). Bare se for deg hvordan øynene jobber når du ser hjulene på en spilleautomat gå nedover skjermen på sider som og leter etter vinnende kombinasjoner – eller hvordan de stadig er på utkikk etter fiender i førstepersons skytespill.

Ulike gråtoner kan skilles lettere

Få nye venner 

Mange som spiller mye blir sett på som usosiale, men det er ofte langt fra virkeligheten. Økningen av flerspillerspill gjør at du kan møte spillere fra hele verden, være sosial, skrive, snakke og mestre nye utfordringer sammen. Dette kan bygge et langt og sterkt vennskap i mange år. Studier viser at omtrent 70 % av gamere spiller med venner minst i ny og ne.

Gir bedre kirurger

En studie viste at kirurger som spilte videospill i mer enn tre timer per uke gjorde 32 % færre feil enn kirurger som ikke spilte i det hele tatt. Selv om du mest sannsynlig heller vil at kirurgen leser seg opp på det siste innen medisinsk forskning, kan både pasienten og kirurgen dra nytte av gaming som hobby.

Kan trene opp lederegenskaper

Mange videospill bygger på samarbeid mellom spillerne. Dette gjelder blant annet i MMORPGs som World of Warcraft og EVE Online, men også i spill som CS:GO, Dota 2 og League of Legends. Ettersom du spiller mot og med ekte mennesker vil det å ta lederrollen i disse miljøene hjelpe deg med å trene opp dine lederegenskaper. 

Bli løsningsorientert og ta raskere avgjørelser

Fordi å ta raske avgjørelser og være løsningsorientert belønnes i mange spill kan videospill være med på å styrke disse egenskapene hos en person. I en studie der spillerne var opptatt av actionfylte spill som Counter-Strike: Global Offensive og League of Legends viste det seg at de reagerte 25 % hurtigere til spørsmål angående et bilde de ble vist sammenlignet med personer som ikke spilte.

Reduserer stress

Selv om det er enkelte spill som definitivt er med på å øke stressnivået hos individer – for eksempel etter gjentatte nederlag, kan det motsatte være mer riktig. En relativt stor studie fulgte en gruppe spillere over en periode på seks måneder der de blant annet målte pulsen til deltakerne regelmessig. Målingen viste at spillerne hadde en 50 % mindre adrenalinrespons sammenlignet med gjennomsnittet.

Kan redusere søtsug

.. og annet sug som snus og røyk. En studie fra et universitet viste at individer som løste et puslespill hadde 24 % mindre sug. Med andre ord kan spill som krever intens konsentrasjon for å mestres hjelpe å redusere søtsuget ditt. 

Uansett om underholdning har positive sider til seg betyr ikke det at det er bra for deg å spille døgnet rundt. Det å sitte hele dagen lang foran skjermen, i stedet for å få frisk luft, trene, oppleve nye ting og være med venner og familie er nok likevel ikke det optimale. Det handler om å ha balanse, men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi du bruker noen timer av fritiden din på for eksempel videospill.

Helsegevinst fra spilling – spill som hjernetrim og motivasjon

Når det skrives om spill i mediene, fokuseres det gjerne på de negative sidene. Vi har nok alle hørt påstanden om at dataspill gjør en mer voldelig – til tross for at det finnes veldig dårlig forskningsmessig belegg for utsagnet. Det samme har faktisk også blitt sagt om hver generasjon med nye medier, som for eksempel tegneserier på 50-tallet og pop- og rockemusikk på 80-tallet.

Sannheten er faktisk at spill har en rekke helsefordeler både barn og voksne kan nyte godt av, forutsatt at man følger samme regel som med andre aktiviteter: Alt med måte.

Kognitive evner

Dataspill gir økt romforståelse, forbedret reaksjonsevne og evne til å forstå abstrakte former, altså noen av de grunnleggende byggesteinene for menneskelig intelligens. I tillegg kan man også for eksempel trene øye-hånd-koordinasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner gjennom å spille dataspill.

Mange av de samme prinsippene og fordelene finner du også i kortspill og tradisjonelle kasinospill – som i dag også er tilgjengelig fra PC eller mobiltelefon. Men i motsetning til fysiske kasino gir enkelte tilbydere som VoodooDreams muligheten til å prøve forskjellige spill før man satser penger, som kan komme godt med for spillere som er usikre på hva som passer for dem.

Det forskes også stadig mer på muligheten for å bruke dataspill som et verktøy for å skape økt empati, for eksempel gjennom bruk av simulerings- og rollespill som lar spilleren sette seg inn i hvordan hverdagen er for en person i en minoritetsgruppe eller en person med et gitt handicap.

Spill som motivasjon

Farsotten Pokémon Go gjorde at mange fikk øynene opp for spill som treningsform. I dag finnes det en rekke spill og apper som bruker spillifisering (gamification) – altså, bruken av spillmekanismer og spillelementer i situasjoner som ikke er spillrelaterte – for økt motivasjon til dagligdagse gjøremål. 

Man kan gjøre joggeturen mer spennende ved å løpe fra zombier med Zombies, Run!, få økt motivasjon til å kjempe mot helseutfordringer med SuperBetter, få unnagjort husarbeid og andre gjøremål med Habitica, eller til og med være med på å løse mange av menneskehetens største utfordringer relatert til sykdom, miljø og sult.

Zombies, Run!

Sosial gevinst

Det lages stadig flere spill som er designet for å håndtere spesifikke fysiske og psykiske utfordringer, da spillene som er tilgjengelig fra større kommersielle aktører gjerne ikke umiddelbart passer et gitt behov, særlig ved bruk ved rehabilitering og andre formål innen helsesektoren. Likevel er det vanskelig å se bort ifra de positive virkningene utover det rent fysiske.

Særlig er den sosiale gevinsten man får fra spill viktig. Til tross for stereotypen om at dataspill er en antisosial aktivitet handler veldig mange spill om både samarbeid og konkurranse, enten man fysisk sitter i samme rom og spiller eller spiller over nettet. I tillegg er spill også et viktig samtaleemne, og det å spille samme spill skaper en tilhørighet, slik at den sosiale gevinsten også strekker seg utenfor selve spillopplevelsen.

For mennesker med fysiske eller psykiske helseproblemer nevnes også særlig mestringsfølelse som et viktig komponent, da spill gir klare målsetninger, som gjerne er både lettere å nå og bedre definert enn gjøremål i hverdagen.

Er jeg homo?

SPØRSMÅL

Jeg er en gutt på 15 år. Jeg har en veldig god venn som jeg har kjent i mange år. Men etter jeg er blitt 13-14-15 år har jeg begynt og få seksuelle fantasier om ham.
Han er deilig og så har han den beste kroppen. Jeg har lyst til å klemme og kose med ham. Og når jeg onanerer tenker jeg ofte på ham. Han ser også noen ganger litt på kroppen min når vi bader sammen etter fotball har jeg lagt merke til, men jeg er usikker på om han virkelig har lyst på meg.

På den andre siden har jeg noen ganger lyst på jenter, og når onanerer kan jeg også like å se på et bilde av en pen jente.

Men han er den eneste gutten jeg har lyst på mens det er utrolig mange jenter jeg har lyst på. Selv om hvis jeg er på nettsider med homofil dating så ser jeg noen jeg syns er kjekke der også. Men jeg har bare ikke lyst til å hoppe ut i det hvis han ikke har lyst på meg.

SVAR
Kjære gutt på 15 år!

Takk for brevet ditt. I alderen din er det mange unge – både jenter og gutter – som som deg opplever at de har lyst på både det samme og motsatte kjønn, og derfor blir det forvirrede og man blir i tvil om man er hetero-, homo- eller biseksuell. Det er helt normalt. Det er også helt normalt at man plutselig føler seg tiltrukket av en god venn, og kan få lyst til å være sammen med ham, samtidig med at man også føler seg tiltrukket av jenter.

Når man er i puberteten utvikler man seg mye både kroppslig, seksuelt og følelsesmessig. Det er i de årene man utvikler seg fra barn til ung og på forskjellige måter prøver fram seg for å finne ut hvem man er, og hvem man vil være når man blir voksen. Man kan være i tvil om mange ting, f.eks. om hvordan man skal se ut, hvilke holdninger man har til forskjellige ting, hva man vil gjøre i fremtiden, samt hvordan man egentlig drømmer om at ens voksenliv skal være. Det er mange ting å forholde seg til, og det er helt normalt at man blir forvirret og i tvil om hvem man egentlige selv er, eller gjerne vil være.

Man begynner derfor å bli nysgjerrig og eksperimentere med forskjellige ting. Noen eksperimenterer med forskjellige klesstiler, frisyrer eller annet. Andre forsøker seg med å gå sammen med forskjellige grupper venner eller typer av mennesker osv. Det er også veldig mange som som deg, som er nysgjerrige på seksualiteten sin, og blir i tvil om de er hetero-, homo- eller biseksuelle. Jeg tenker derfor at det er for tidlig å kunne si om du er det ene eller det andre. Dermed ikke sagt at følelsene dine overfor vennen din ikke er «på ordentlig». Det er faktiske følelser og tiltrekning. Jeg tror bare at du er et sted i livet ditt hvor det kan være vanskelig å vite med sikkerhet om du er det ene eller det andre, eller begge. Jeg synes derfor at du skal vente med å hoppe ut av skapet som homoseksuell. Man kan godt være sammen med en av samme kjønn, uten å komme ut av skapet. Kanskje skal du bare tenke på det som et «eksperiment» for å prøve hva som føles riktig for deg. Noen mennesker er som sagt også biseksuelle, og kan ha kjærester av begge kjønn.

Noen ganger kan man også bli forvirret over de følelsene man har for vennene sine, og f.eks. føle seg tiltrukket av dem fordi man liker dem og synes de er søte, pene osv. Det er ikke unormalt at man er veldig glad i vennene sine, og har kjærlige følelser overfor dem. Spørsmålet er så om de kjærlige følelsene er basert på det gode vennskapet eller om de mer er basert på at man har lyst til å være kjærester, eller om det er seksuelle fantasier som tenner en? Det kan du kanskje tenke litt over … kanskje trenger du å avgjøre om det er det ene eller det andre, det kan jo også være alle ting på en gang – det kan også bli lettere hvis man tenker at slik er det bare nå for tiden …

Jeg kan vel forstå at det er veldig skuffende og sårende hvis du forteller vennen din at du har lyst til å være sammen med ham, og han ikke har de samme følelsene for deg. Det kunne kanskje være en idé at du prøver deg litt fram for å finne ut hvor han står, og hva han tenker og føler. Du kunne f.eks. si til ham at du synes han er veldig flott. Hvis du har mot til det, kan du kanskje også spørre ham om han noensinne har tenkt på hvordan det ville være å være sammen med en fyr. Jeg tenker at du med slike spørsmål kan finne ut noe mer om hva han tenker og føler uten at du direkte spørre ham om han har lyst til å være sammen med deg.

Meslinger – trenger ikke pass for å reise!

Meslinger er regnet som en av de farligste barnesykdommene, og selv om det finnes store vaksinasjonsprogrammer verden over, er det fortsatt svært mange barn som dør av meslinger, og det er enda flere som får livslange skader på grunn av sykdommen. I 2019 har det allerede vært mer enn 112 000 tilfeller av meslinger på verdensbasis, og dette er faktisk en økning på 300 % sammenlignet med 2018. Det faktiske tallet av smittede er antakelig langt høyere, for mange tilfeller av meslinger blir ikke rapportert, rett og slett fordi mange ikke oppsøker lege eller mangler tilgang til et fungerende helsevesen. Etter mange år med nedgang, øker også dødstallene for sykdommen.

Flokkimmunitet

For å stanse sykdommen, må minst 95 % av befolkningen være vaksinert eller immune. Da vil det bli svært vanskelig for sykdommen å finne en vert, og dette bidrar også til at uvaksinerte mennesker beskyttes mot smitte. Dette kalles flokkimmunitet.

I noen land er immuniteten lav fordi folk mangler tilgang til vaksine, og selv om 85 % av barna i verden får den første dosen med vaksine, er dekningstallet bare 67 % for den andre dosen. Og det trengs to doser for å gi fullverdig beskyttelse mot sykdommen. Tilgjengeligheten til vaksine gjorde at meslinger nesten ble utryddet i Europa og USA, men nå har dette snudd og sykdommen har igjen blitt et problem. De senere årene har det vært store meslingutbrudd i flere europeiske land, og antallet smittede øker.

Nye smittetilfeller også i Norge

I 2018 ble tolv nordmenn smittet av meslinger. I 2019 ble det registrert tretten tilfeller av meslinger i Norge i løpet av de fem første månedene av året. Dermed kan tallet for hele året bli langt høyere enn for 2018. Mange tror at de bare kan bli smittet i utlandet, men seks av de som har fått sykdommen i Norge i 2019 har faktisk blitt smittet i Norge, av andre som har hatt sykdommen. Og selv om meslinger er en barnesykdom, rammer den folk i alle aldre. De som har blitt rammet i 2019 er i alder fra 0 til 49 år. Meslinger rammer uvaksinerte personer som ikke har hatt sykdommen tidligere, og dette er forklaringen på at også voksne kan bli syke.

Risikoen for smitte under reise

Selv om smitterisikoen er lav her i Norge, er nordmenn ofte på reise, blant annet til land der meslinger er relativt vanlig. Da kan både barn og voksne bli smittet der. En smittet person kan deretter smitte 10-20 andre uvaksinerte, og det kan oppstå epidemier i den delen av befolkningen som mangler beskyttelse mot sykdommen.

Dette betyr at man i dag kan risikere å bli smittet med meslinger nesten hvor som helst, enten det er på legekontoret, på et fly eller på andre steder hvor mange mennesker møtes for underholdning. Et nylig eksempel er fra Las Vegas, USA, hvor en meselsinfisert internasjonal kasino besøkende kan ha forurenset en stor gruppe uvitende besøkende fra hele verden. Som meslinger er svært smittsom, er det presserende å raskt identifisere de individer som kan ha blitt utsatt og vaksinere dem før de blir syke. Dette kan ikke være lett på steder der mange av de besøkende kan ha vært turister som i dette tilfellet i et Las Vegas Casino.

Dette eksemplet er nå brukt som en ny fordel ved å spille kasino online i stedet for å reise til Las Vegas, men uten å gå så langt er det økt risiko for å bli utsatt for disse typer av infeksjoner i dag når vi enkelt kan fly over hele verden. Meslinger trenger ikke noen pass for å reise mellom land og som vi kan reise for et morgenmøte i utlandet og være hjemme igjen om kvelden, blir det vanskeligere å raskt identifisere og informere de som er i fare for å være syk.

Vaksinemotstand

I Norge og Europa inngår vaksine mot meslinger i barnevaksinasjonsprogrammet, så i teorien burde alle friske barn få vaksine. Men i mange europeiske land har vaksinasjonsgraden faktisk gått ned de senere årene. Den største årsaken til at meslinger igjen blitt et problem i den vestlige verden, er at enkelte foreldre ikke ønsker å vaksinere barna sine. Dette er ikke bare et problem for de uvaksinerte barna. Når vaksinasjonsgraden blir for lav, vil det også øke smitterisikoen for andre. Det er mange som ikke kan ta vaksine mot meslinger, enten fordi de er for unge, eller fordi de har andre sykdommer. Disse er avhengig av såkalt flokkimmunitet for å unngå sykdommen.

Noen vaksinemotstandere tror at vaksinen er farligere enn sykdommen, men det stemmer ikke. Meslinger er spesielt farlig for spedbarn og ungdommer. I tillegg til at selve sykdommen er farlig, vil rundt 10 % av de smittede få sekundærinfeksjoner, og noen av disse kan føre til varige skader. Den farligste sekundærinfeksjonen er hjernebetennelse, som rammer rundt en av 1000 smittede. Mange av barna som får hjernebetennelse får varige hjerneskader av sykdommen. Rundt en fjerdedel av alle som får meslinger må legges inn på sykehus. Dødstallene for sykdommen er langt høyere i fattige land enn i rike land, men selv her i Norge kan sykdommen føre til farlige komplikasjoner!

Økt fokus på ansvar og bærekraftighet – for miljø og egen helse

Økologisk produksjon, etiske arbeidsforhold, miljøvennlig transport, bærekraftighet, dyrevern, sosialt ansvar. Det blir stadig flere som i større grad er opptatt av å ta ansvar både for vår egen helse, våre medmennesker og får miljøet. Derfor er det også stadig flere som krever mer av bedrifter enn at de bare leverer en vare eller en tjeneste. Hvordan varen eller tjenesten leveres vektlegges også, og mange krever i tillegg at bedriftene tar ansvar på etiske områder – selv områder som ikke direkte påvirkes av produksjonen deres.

På det helt grunnleggende nivået er det økt bevissthet rundt egen helse. Det er et økende fokus på sunnhet, og selv om mat er det man gjerne tenker på først og fremst, så er det å lage maten selv fra grunnen av kun begynnelsen. Det stilles større krav til hvilket fôr dyrene i kjøttproduksjonen får, til bruk av gjødsel, insektsmiddel og medisiner. 

Men fokuset på sunnhet påvirker også folks valg av produkter og tjenester på andre områder, som man ikke skulle tro var helserelatert ved første blikk. Et eksempel er mikroplast. Dette er ørsmå plastpartikler som slippes fra plastprodukter og ender opp i sjø og vann, og som deretter bygger seg opp i kroppen gjennom det vi drikker og spiser. En av kildene til mikroplast er kosmetikkprodukter som bruker små plastkuler for å oppnå en gitt konsistens, for eksempel for å gi en skrubbende effekt. Disse har gjerne vært brukt for å erstatte dyrere råvarer fra naturlige kilder, men stadig flere forbrukere velger heller å betale mer, både av hensyn til miljøet og egen helse. 

En annen kilde er klær av kunstfiber. Kunstfiber vil avgi små mengder mikroplast i vask, som er en av mange grunner til at flere og flere foretrekker naturfiber. Men for våkne forbrukere holder det selvsagt ikke å kun bytte fra polyester til bomull. Råvarene må også produseres på en miljøvennlig måte, og det settes også større krav til etiske arbeidsforhold for både bøndene som leverer råvarene og arbeiderne som lager klærne. Derfor har mange klesprodusenter også større åpenhet og gir mer informasjon om sin produksjon, rett og slett fordi det gjør det lettere for oss som forbrukere å velge akkurat dem.

Kilde: Pexels

Innen casinobransjen stilles det stadig større krav til at tilbyderne tar ansvar, og i tillegg til at nettcasinoene selv i de fleste tilfeller tilbyr lett tilgjengelig informasjon om hva de kan tilby av ansvarlig spilling, så finnes det også egne nettsider, oppdatert med nye casino, som gjør det lettere å finne frem til et casino som passer med informasjon om for eksempel spillegrenser og sikkerhet. Som med andre nettjenester rettes det også et stadig større fokus på hvorvidt serverne som brukes er miljøvennlige.

Selv reisebransjen, som gjerne ikke er det første man tenker på for hverken helse eller miljø, merker et økende press for å tilby bærekraftighet og sunnere alternativ. Reduserte utslipp fra transporten er viktig for mange, og i tillegg er det også flere som ønsker hoteller som tilbyr økologisk, kortreist og/eller vegetariansk kost, og at det brukes mindre plast.

Mange bønder med slitasjeskader

Et flertall blant norske bønder har symptomer på skader i knær, hofter, rygg og skuldre, viser en ny undersøkelse. Mange sliter også med eksem og hudallergi.

I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 56 prosent av bøndene at de kjenner symptomer på typiske slitasjeskader.

– Andelen som bekrefter at de har slike plager, er betenkelig høy. Svarene illustrerer at bondeyrket er fysisk krevende, og at det ikke alltid er så lett å unngå belastningene som følger av tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

En fjerdepart av bøndene svarer også ja på spørsmål om de har opplevd plager med eksem, allergi eller andre hudproblemer i løpet av de siste fem årene.

– Eksponering for kjemikalier og kraftige vaskemidler er nok en viktig forklaring. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på det enkelte gårdsbruk er viktig for å bedre situasjonen, slik at bevisstheten øker og hudplagene reduseres, sier Wiig Syvertsen.

Lange arbeidsperioder


Hyppig forekomst av slitasjeskader i landbruket har sammenheng med arbeidsrytmen i bondeyrket, mener Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Den daglige timeinnsatsen er høyere enn i de fleste andre yrker, og bøndene har som regel heller ikke fri i helgene. Arbeidsperiodene med gjentakende bevegelser og belastninger blir svært lange, og det vil etter hvert merkes på kroppen, sier Arnes.

NLR holder årlig en rekke kurs og foredrag om helse, miljø og sikkerhet i landbruket, og har 38 HMS-rådgivere som besøker gårdsbruk over hele landet.

– I fjor arrangerte vi 74 slike kurs, og gjennomførte over 2000 gårdsbesøk. I tillegg holdt vi innlegg om bøndenes HMS-utfordringer på 135 møter med om lag 5400 deltakere, så disse temaene blir godt belyst. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt forebyggende innsats hos den enkelte bonde.

Fornøyd med egen helse


Til tross for den høye andelen som sliter med plager og skader, vurderer bøndene generelt sett sin egen helse som god.

På en skala fra én til fem, der én betyr svært dårlig og fem betyr svært god, krysser 29 prosent av for fem.

46 prosent gir egen helse en firer, mens 19 prosent plasserer seg midt på skalaen. Bare seks prosent synes helsa er såpass dårlig at de gir den karakteren én eller to.

– Det er flott at det store flertallet opplever å ha god helse. Samtidig er det viktig at bøndene er bevisste på at de har et fysisk belastende yrke, og tar grep når skader og slitasje melder seg. Dermed reduserer de også risikoen for mer alvorlig og langvarig sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.

Vitaminer og antioksidanter – Fakta

  • Vannløselige vitaminer blir lettere ødelagt ved tilberedning av mat, enn de fettløselige.
  • Vannløselige vitaminer er vitamin C og vitamin B-gruppen. De blir ikke lagret i kroppen, og må tilføres daglig.
  • Vitamin C finnes i en del frukt, bær og grønnsaker. Vitaminet er viktig for bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, for at sår og benbrudd skal heles, det er viktig for kroppens signalstoff og bidrar til opptak av jern.
  • Vitamin B er en betegnelse på flere beslektede vitaminer som har hver sin spesielle funksjon i kroppen. Gruppen er viktige for å frigjøre energi fra de energigivende næringsstoffene, for nerveimpulsene, for å produsere visse hormoner, for å danne røde blodceller, for at enzymer skal fungere optimalt, og for å kopiere arvestoffene ved celledeling. Mange av de finnes i de fleste matvarer, men vegetarianere risikerer å få mangel av B12 som kun finnes i animalske produkter.
  • Fettløselige vitaminer er vitamin A, D, E og K, de lagres i leveren og fettvevet over lengre tid. Vitamin A og K opptas i kroppen fra grønnsaker og andre matvarer.
  • Karoten, som finnes i grønnsaker med sterke farger, omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A finnes også i andre matvarer. Vitaminet er viktig for å opprettholde et normalt godt syn, for å vokse normalt og for normal beindannelse, for å vedlikeholde hud og slimhinner, for å ha motstandskraft mot infeksjoner og for å danne hormoner.
  • Vitamin K finnes i mange matvarer, grønne grønnsaker og lever er de viktigste kildene. Bakterier i tarmen kan også lage vitaminet. Vitaminet er nødvendig for å starte koaguleringsprosessen i blodet, og kroppen er avhengig av vitaminet for å kunne stanse blødninger raskt.
  • Antioksidanter beskytter kroppen mot stoffer som angriper eller oksiderer kroppens celler, organer og vevsvæsker. Frukt, grønnsaker og andre vegetabilske matvarer inneholder flere tusen ulike typer antioksidanter. Forskning tyder på at antioksidanter kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.

Norsk fødeinnovasjon kan redde tusenvis av barn

Oslo: Laerdal Global Health har laget en hjertefrekvensmåler som kan redde livet til tusenvis av barn under fødsel. Nå er stavangerbedriften nominert til Hedersprisen for god design.

Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) står bak den høythengende prisen som Laerdal Global Health er nominert til sammen med Rokilde sykehjem og møbelprodusenten Vestre. Utdelingen skjer 27. april på Transform 2016 – DOGAs arkitektur- og designdag, som er Norges viktigste møteplass for inspirasjon, nettverksbygging og faglig påfyll.

– Hjertefrekvensmåleren Moyo har potensial til å kunne redusere antall dødfødsler med 40 prosent i ressursfattige deler av verden. Laerdal Global Health løser dermed en global samfunnsutfordring samtidig som de skaper et produkt med en kommersiell forretningsverdi, sier Kia Luise Klavenes, juryens fagekspert på bærekraft.

To millioner dør

Hvert år mister anslagsvis to millioner barn livet i forbindelse med fødsel. 99 prosent av disse dødsfallene skjer i ressursfattige områder. Et norskutviklet fosterlydsapparat som måler hjertefrekvens under fødselen kan bidra til å redde tusenvis av liv.

– Forskning viser oss at fosterlydsovervåking gjennomført etter gjeldende retningslinjer kan redde 30 prosent av de som ellers ville dødd under fødsel, og dessuten redusere antall barn som blir født uten å puste selv med 40 prosent. Vi skjønte at vi her kunne levere en løsning som kunne redde mange liv, sier Tor Inge Garvik, leder for produktutvikling i Laerdal Global Health.

Overarbeidede sykehusansatte

Samtaler med jordmødre ved et sykehus på landsbygda i Tanzania avdekket en rekke behov som det stavangerbaserte selskapet tok med til tegnebordet. Et problem som tidlig ble utpekt var mangel på tid til å følge opp hver pasient, som følge av underbemanning.

– En fødselshjelper kan ofte ha ansvar for opptil 10 fødende kvinner samtidig. Det gjør det vanskelig å identifisere og følge opp risikotilfeller, særlig siden eksisterende utstyr gjerne er upresist, tungvint og tidkrevende å bruke, sier Garvik.

Finner fosterlyd på sekunder

Sammen med søsterselskapet Laerdal Medical har Laerdal Global Health utviklet Moyo, et mer nøyaktig og brukervennlig apparat for å måle hjertefrekvens hos fosteret. Der det med konvensjonelt utstyr kan ta flere minutter å finne fosterets hjertelyd, bruker Moyo bare noen sekunder. Et skjermbilde viser utviklingen i hjertelyd de siste 30 minuttene, og ved avvik fra normalen vil en alarm gå av for å påkalle assistanse.

Magebelte og nakkestropp gjør at mor kan bevege seg fritt med sensoren på seg, og en egen pulsmåler for mor gjør at fødselshjelperen ikke blander sammen mor og barns hjertelyd. Dermed kan mange potensielt fatale inngrep unngås.

Livsviktig brukermedvirkning

Industridesigner Cenk Aytekin i Laerdal Medical gir brukermedvirkning en stor del av æren for at Moyo ble et såpass vellykket produkt.

– Involvering av sluttbrukere, i dette tilfellet fødselshjelpere i Tanzania, er en fantastisk måte å lære på, selv om vi måtte reise 7500 kilometer for å møte dem. Dette er en måte å arbeide på der du prøver og feiler hele tiden, før du til slutt finner den beste løsningen. Jeg mener dette er helt nødvendig for å designe meningsfulle, effektive medisinske løsninger, sier Aytekin.

Moyo ble lansert på senhøsten i fjor, og fikk stor oppmerksomhet på store helsekonferanser som FIGO i Vancouver og Global Maternal Newborn Health i Mexico. Unicef har allerede kjøpt inn og tatt i bruk Moyo i Nepal, og en større forskningsstudie pågår i Tanzania med støtte fra programmet Saving Lives at Birth.

(Pressenytt)

* DOGA-dagen 2016 streames på doga.no fra klokken 09.00 onsdag 27. april. Priser og utmerkelser deles ut på ettermiddagen.

Kontaktpersoner:

* Norsk design- og arkitektursenter, prosjektleder Thea Mehl, mobil 413 09 819

* Norsk design- og arkitektursenter, prosjektkoordinator Ann Kristin Godager, mobil 911 77 879

* Laerdal Global Health, produktutviklingsleder Tor Inge Garvik, mobil 976 84 864

FAKTABOKSER:

Her er de nominerte til Hedersprisen for god design 2016

Hedersprisen for god design er Norges ledende utmerkelse som gis til både bedrifter og designere for innovative designprosjekter. Hensikten er å inspirere næringslivet til å investere i designkompetanse for å øke konkurranseevne og verdiskaping.Juryen nominerer kandidater som utmerker seg spesielt blant årets mottakere av Merket for god design. Blant årets søkere er følgende tre kandidater blitt plukket ut:

Produkt: Moyo – Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical
Kategori: Industridesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/moyo-fetal-heart-rate-monitor

Produkt: Trivselsvenn i sykehjem
Bedrift: Rokilde sykehjem
Design: Designit Oslo
Kategori: Tjenestedesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/trivselsvenn-i-sykehjem

Produkt: Stripes
Bedrift: Vestre
Design: Lars Tornøe
Kategori: Møbeldesign

Last ned jurykjennelsen og se video her: http://doga.no/merket/nominerte-til-hedersprisen-for-god-design/stripes

Norsk-foedeinnovasjon-kan-redde-tusenvis-av-barn

Støvets DNA avslører inneklimaet

Støvdotter kan fortelle hva slags inneklima du har. Blant annet avslører støvpartikler om det er muggsopp i boligen.

– Mange kontakter oss fordi de mistenker at de har dårlig inneklima. De er bekymret fordi det lukter rart, eller de opplever å være mye syke, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam.

Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv.

– Mens en lufttanalyse kun gir et bilde av hva som lever i luften der og da, gir en støvanalyse et mer nyansert bilde av luften over tid, som et historisk arkiv. Det kan sammenliknes med å ta en blodprøve av inneklimaet, sier Bjorvand Engh.

Fagsjef for inneklima i Astma- og Allergiforbundet, Kai Gustavsen, mener problemet med dårlig inneklima er langt mer vanlig enn folk tror.

– Det kan være flere årsaker til at luften vi puster inn ikke er frisk og ren. For eksempel kan feil ved varmeanlegget og ventilasjonssystemet påvirke luft og temperatur. Men verst for helsen er fuktighet og råteskader som fører til muggsoppdannelse, sier han.

Farlig dårlig luft

Ifølge Gustavsen skal man ta god inneluft på alvor.

– Dårlig inneklima kan gi helseplager og forverre situasjonen for de mest utsatte. Det er ikke bare ikke bare personer som allerede har astma eller allergi som blir syke. Unge, friske mennesker, ofte studenter som leier hybel, kan også få plager dersom de oppholder seg i dårlig luft over tid, sier han.

Astma- og Allergiforbundet fikk i fjor inn 552 henvendelser som gjaldt bekymring rundt inneklima, rundt 100 av disse var knyttet til fukt og muggsopp.

– Vi ser at private hjem, skoler, barnehager og offentlige bygninger kan ha svært dårlig luftkvalitet. Når vi har gransket prøvene kan vi enkelt finne årsaken til den dårlige luften og treffe tiltak som kan forbedre inneklimaet, sier Ingeborg Bjorvand Engh.

Hun anbefaler også boligkjøpere som er på visning å ta en støvprøve.

– Ved å sjekke luftkvaliteten kan du få svar på om boligen har noen skjulte feil og mangler. Selv om det tilsynelatende ser strøkent ut, kan det skjule seg råte og sopp i kjellere eller på loft som påvirker luftkvaliteten i boligen, sier hun.

Mycoteam har så langt i år analysert over 600 støvprøver på tape. Om lag halvparten av prøvene er utført av privatpersoner, firmaer og andre som tar prøvene selv, resten av prøvene er tatt av Mycoteams rådgivere når de er ute på befaring.

– For å ta en støvprøve fester du tapen på en flate hvor det ligger støv, for eksempel på en dørkarm eller en hylle. Så sender du prøven til analyse, og etter et par dager får du svaret, sier Bjorvand Engh.

Kreftfarlig asbest i mange hjem

Hvert år analyserer Mycoteam materialprøver fra tusenvis av hus og bygninger for å se om de inneholder asbest. Halvparten av prøvene påviser det kreftfremkallende stoffet.

– Problemet med asbest i norske hus og bygninger er fremdeles høyaktuelt, sier seniorrådgiver og fagansvarlig for asbest Marianne Kjølseth i rådgivningsselskapet Mycoteam.

Laboratoriet får inn omlag 1000 luftprøver og 2000 materialprøver i året. Likevel har folk generelt lite kunnskap om asbest, ifølge Kjølseth.

– Mange unge har aldri hørt om asbest. De blir overrasket og redd når de får vite at de kanskje har utsatt seg selv og andre for stoffet. Men selv folk i byggebransjen har ikke alltid god nok kjennskap til stoffet, sier hun.

Det er gjerne ved oppusning og renovering at folk tar kontakt for å sjekke om det finnes asbest i materialene.

– Prøvene kommer fra privatpersoner, byggherrer og entreprenører, og gjelder alt fra bolighus til skoler og offentlige bygninger over hele landet, sier Kjølseth.

Populært materiale

I boliger bygget etter andre verdenskrig og fram mot slutten av 1970-tallet ble det ofte brukt asbest. Men også eldre boliger kan inneholde asbest fordi de ble pusset opp i en periode da materialet var populært.

– Asbest var sett på som et enestående materiale. Det isolerer godt, er brannhemmende og leder ikke strøm. Det ble derfor benyttet i både gulvbelegg, tak- og veggplater, fliser, lim, rettemasser, i støp og betong, i tetningslister og som isolasjon rundt rør og kanaler. Det ble også brukt som brannbeskyttelse i peiser og ovner, sier Kjølseth.

Asbest i klær

I tillegg ble en del klær laget i asbest på 70-tallet, samt julepynt og dekorasjoner. For å imitere snø ble asbeststøv drysset ned over scenen i teaterforestillinger. I noen typer filtersigaretter ble det brukt asbest i selve filteret, noe som økte kreftrisikoen ytterligere.

– På den tiden visste man ikke at asbest, som består av en gruppe krystalliske mineraler, kan være svært kreftfremkallende, sier hun.

Bruken av asbest ble forbudt i Norge i 1985 da man oppdaget at det var en sammenheng mellom asbesteksponering og lungerelaterte sykdommer, spesielt lungekreft.

– Så lenge man ikke rører ved asbeststoffet, men lar det ligge i ro, er det ikke noe problem. Men i det man river opp materialer dannes det støv som er farlig å puste inn. Ved oppusning av gamle boliger bør man alltid sjekke hva som gjemmer seg i og under materialene, sier Kjølseth.

Hva ser du etter?

Skal du pusse opp et gammelt hus eller en leilighet er det ikke mulig å se med det blotte øye om isolasjonen rundt et rør eller platene i en vegg inneholder asbest.

– For å være på den trygge siden bør du sende inn en prøve. Skjær en tre ganger tre centimeter stor bit av materialet. Består en plate av flere lag er det best om prøven består av alle lagene. Det er lurt å bruke en maske for å beskytte deg når prøven tas, sier hun.

Hvis det viser seg å være asbest i boligen, bør det meldes inn til Arbeidstilsynet. Da er det flere forholdsregler som må følges for å fjerne asbesten trygt. I noen tilfeller kan støvet fra asbesten ha spredt seg i boligen. Da er det viktig at det vaskes grundig.

– Å fjerne asbest krever spesialutstyr. Med mindre man har inngående kunnskap om hvordan man fjerner asbest, bør profesjonelle gjøre jobben, sier Kjølseth.

Eldre har det for mørkt hjemme (VIDEO)

Ni av ti eldre har for lite lys i stua og gangen hjemme, viser en ny norsk studie. Det kan øke risikoen for fall og helseproblemer.

Forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt belysningen i 114 hjem tilhørende friske 75-åringer i Drammen kommune. Det de oppdaget var urovekkende.

– Færre enn én av ti hadde anbefalt lysnivå i stua og gangen. Leselys og lys i trapper er spesielt viktig, men også her har de det for mørkt, sier førsteamanuensis Helle K. Falkenberg ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Deretter økte forskerne belysningen i 29 av hjemmene, og målte om beboerne hadde det bedre, sammenlignet med de som ikke fikk mer lys.

– De fikk det bedre og kunne lese og skrive mer. De gjenopptok aktiviteter de hadde sluttet med. Alle unntatt én ønsket å beholde det nye lysstyringssystemet og den økte belysningen, sier Falkenberg, som er en av forskerne i den tverrfaglige studien.

Etter hvert som vi blir eldre, svekkes synet vårt gradvis, gjerne sammen med hørselen. Derfor er god belysning hjemme ekstra viktig i alderdommen.

– Allerede i 40-årsalderen merker de fleste at mørkesynet svekkes. Når man fyller 60, ser man vanligvis mye dårligere i mørket enn man gjorde i 20-årsalderen. Dårlig belysning gjør alt verre, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Hoftebrudd og depresjon

Spesielt svekkes evnen til å se kontraster med alderen. I mørket er det ekstra vanskelig å se forskjell på mørke objekter mot mørke underlag.

– Går vi ned en trapp er informasjonen fra synet viktig for å holde balansen. Risikoen for å ende opp på sykehus med hoftebrudd eller andre skader øker jo mørkere man har det hjemme, sier Falkenberg.

Både lesing, matlaging og andre daglige aktiviteter blir vanskeligere i dårlig lys.

– Dette kan igjen føre til mindre aktivitet, økt ensomhet og depresjon. De som har dårlig syn, blir mer utrygge og føler seg sårbare. Du holder deg hjemme mer enn du ønsker, og blir mindre fysisk aktiv, sier Falkenberg.

Dårlig belysning har også en kostand for samfunnet.

– Et hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året, og opp i en million i løpet av to år, ifølge en rapport laget for Helsedirektoratet i 2014. I tillegg kommer lidelse og pårørendebelastning. Skru på lyset for å hindre hoftebrudd, sier Hans Torvald Haugo.

Sparer på strømmen

Den eldre generasjonen er vant til å spare på strømmen og slukker gjerne lyset når de føler de ikke trenger det, på tross av at moderne lyspærer bruker svært lite strøm.

– Mange er også redde for innsyn, og trekker for gardinene eller skrur av lyset. I tillegg råder det mye uvitenhet om hvor viktig godt lys er for trivsel og god helse, sier Helle Falkenberg.

Synsvennlige hjem

En holdningsendring må til, mener forskeren.

– Vi må bort fra å spare på lyset. I tillegg må hjemmene endres i takt med beboernes alder, både når det gjelder belysning, merking med kontrastfarger og andre tekniske hjelpemidler. Her bør kommunene øke sin kompetanse og hjelpe de eldre med å skape synsvennlige hjem, sier Falkenberg.

Løsningene på problemet er relativt enkle å gjennomføre.

– Tilfør mer lys som ikke blender og kan varieres, og ha riktig farge på lyset. Fjern ting som ligger slik at man kan snuble i dem. Smartteknologi gjør det enkelt å styre lys i boligen fra mobilen eller via bevegelsessensorer. I tillegg er riktig tilpassede briller og regelmessige synsundersøkelser viktig, sier Falkenberg.

Vil Vegas kasinoene noen sinne bli røykfrie?

Den dekadente livsførselen i Las Vegas inneholder gambling, luksus-hoteller med spa og et spinnvilt jet-set-liv. Kasinoene er fylt med lykkejegere og storspillere i sine smokings og diamantbelagte festkjoler. Rundt bordene ligger sigar-røyken tungt i luften.

I Norge derimot er det røykeforbud på de fleste offentlige steder. Røykeloven ble innført allerede i 1975, men i 2004 ble det forbud mot røyk på restauranter og i barer. Etter dette har innskrenkingen bare fortsatt, og nå vil man at det skal bli ulovlig å tenne opp røyken utendørs også.. Per dags dato har røyking ingen plass i det offentlige rom, bortsett fra noen svært få avlukker. Men vil dette også bli en realitet på Vegas kasinoene?

Holdninger i endring

Gambling handler om alt som er for godt til å være sant og det å leve på kanten av samfunnet. I så måte har Las Vegas gjort det rimelig bra. Byen er i dag en av verdens mest besøkte, og holder om lag 200.000 mennesker i arbeid. Ingen annen virksomhet omsetter for mer på landjorda.

Men holdningene er i endring. I Norge har vi gått fra å være et røykende folk til å bli et mosjonerende folkeslag. Flere og flere deltar i turritt og langrennsløp for å få opp adrenalinet. Det kan man også få ved å teste ut livecasino på pc eller mobil.

En god blanding av trening og underholdning er uansett en god miks. Men om kasinoene i Vegas noen sinne blir røykfrie, det kan man bare spekulere på.

Det som er sikkert er hvert fall at færre røyker i dag. Selv for amerikanere er dette et faktum. Selv om e-sigaretter med smak og marihuana røyking har blitt mer vanlig. Til og med snus har fått popularitet i landet ”over there”!

I en drømmeverden vil lufta være ren og frisk, men om juvelen midt i Nevada-ørkenen noensinne vil bli røykfri, det er det mange som tviler sterkt på.

Aktiviteter som er bra for helsen

Røyking i seg selv vil få opp blodtrykket, men det er ikke bra med alle giftstoffene som finnes i sigarettene. Men det er likevel sunt å få opp blodgjennomstrømningen på andre måter. Både jevnlig mosjon, intervalltrening og gambling er ting som kan gjøre noe med dette.

Alle har behov for rikelig med frisk luft, og det har nok også spillerne på Vegas kasinoene. Det beste hadde vært om et røykeforbud ble satt opp. I en stat der det er fullt lovlig å gå med ladde våpen på gata (bare du ikke viser dem fram), er det likevel tvilsomt om vi noen gang får se et slikt forbud.

Det som likevel kan skje er at så mange har sluttet å røyke at det ikke lenger vil være noe problem. Selv røykerne har blitt ikke-røykere.

For mye bruk av smarttelefon og burde du kutte ned?

Mange mennesker bruker flere timer hver eneste dag på smarttelefonen. Det er stadig noe nytt som skjer, blant annet nyheter å lese, spille casino Maria eller se hva toppbloggerne har gått til innkjøp av denne sesongen. Man kan også hele tiden holde kontakt med omverdenen.

På godt og på vondt har smarttelefonen blitt en helt vanlig del av folks hverdag. Men er det egentlig så sunt å sitte med blikket klistret på en liten skjerm over lang tid og burde man tenke mer over hvor mye tid man faktisk bruker på smarttelefonen?

Det er blitt bevist at man kan få fysiske skader ved for stor bruk av mobilen. For mye bruk kan gå hardt ut over flere deler av kroppen, og blant barn kan bruken få vedvarende skader som vil følge dem gjennom hele livet.

Man kan også få alvorlige skader i nakken som en konsekvens av at man stadig går rundt med bøyd nakke for å følge med på mobilskjermen. Det er derfor veldig viktig at folk tenker over hvilken stilling de har kroppen i når de bruker mobilen.

Det er også mulig å utvikle skader i fingrene. Fingeren som er mest utsatt er tommelen. Flere og flere klager over en vond tommel. Ofte skyldes dette at de skriver opptil flere SMS om dagen. Lillefingeren får også gjennomgå på grunn av måten man holder mobilen på. Den kan krokete og bøyd over tid.

Albuen blir også hardt rammet av for mye mobilbruk. Nervene i armen kan rett og slett bli skadet av at man holder armen bøyd flere timer om dagen mens man titter på mobilen. Derfor vil det være lurere å legge den fra seg.

Men det er ikke bare fysiske plager som kan oppstå. For mye bruk av mobilen kan også gå ut over psyken. Mange rapporterer om at de føler seg ensomme og distanserte, selv om det aldri før har vært enklere å holde kontakt med folk verden over.

Når man stadig vekk har muligheten til å snakke med folk over nettet, vil det ikke være like stort behov for å fysisk møte hverandre. Men de aller fleste mennesker har behov for å komme seg ut og møte andre mennesker som man både kan klemme, ta på og føle nærheten av.

Samtidig kan alle inntrykkene man får via apper som Facebook og Instagram føre til at man føler seg mislykket. Mange legger ut bilder av flotte hjem eller store smil, noe som kan få andre som ikke har det samme til å føle seg dårligere enn andre.

Dette blir en ond spiral som fortsetter å spinne hvis man fortsetter å bruke like mye tid på mobilen. Derfor bør du tenke over hvilke konsekvenser dette har for deg og ditt liv. Samtidig må du også tenke over om det er mulig for deg å kutte ned på tiden du bruker på mobilen hver eneste dag. Spør deg selv: Hva får jeg ut av dette?

Derfor kan online spill være sunt for helsen din!

Det er et omdiskutert tema som ikke ser ut til å ha ende. Noen mener nemlig at online spill og risiko kan være sunt, mens andre mener det er svært skadelig. For å kunne komme til et svar, er det en rekke forhold man må se nærmere på.

Det kan være online gaming, som anses som spill mot andre spillere på en felles plattform. Det kan være via PC, Playstation, Xbox også videre. Spillet anses som sosialt, men har en negativ påvirkning på de unge sinnene. Spillene er ofte ekstremt voldelige.

Men er det snakk om casino bonus på et online kasino, der man spiller for spenningens del og kanskje muligheten til å vinne en stor gevinst. Her trekker man inn aspektet med muligheten for gevinst, tap av egne midler, overspilling og psykiske problemer etter gambling.

Gambling er nemlig like vanedannende som andre rusmidler som alkohol, nikotin og narkotika. Har man først fått sansen for spillet, så kan man bli fanget. Ofte vil spill begrense seg selv, fordi man trenger penger til regninger, klær, strøm og mat.

Men av og til går det over stokk og stein. Tap blir til lån, og lån til nye, større lån. Lån blir til gjeldssanering, familieproblemer og depresjon. Det er ikke lenger moro, det er en ond sirkel man ikke kommer ut av.

Men likevel er det aspekter ved online spill som kan være godt for helsen din. Vi snakker her om gambling i kontrollerte former.

Online spill øker blodtrykket

Når man spiller på online kasino, vil man oppleve en nesten euforisk opplevelse av glede, spenning og lyst. Det er ting i hjernen som setter i gang produksjon av dopamin som gir denne følelsen. Samtidig med at hjernen strømmer over av disse små cellene som gir lykkefølelse, øker også blodtrykket. Dette kan ha samme effekt som lett mosjon og trening.

Man kjenner at adrenalinet øker, men dersom man må spille for å kunne få denne følelsen, eller søker å få økt adrenalin ved å spille mer, er man likevel ute på en farlig vei.

Online spill er sosialt

En av de helt siste trendene innenfor online spill er at man samles i vennegjengen og spiller sammen. Dessuten legges det mer opp til sosialt spill, slik at man kan heie på hverandre og gi hverandre tommel opp når man vinner store gevinster eller er veldig nære.

Det er også en trend med at flere velger live-kasino som base for sitt spill på online kasino. Disse mer sosiale spillene fører til at man kan backe hverandre opp og gi hverandre gode råd. Spiller man derimot alene, er det vanskeligere å avgjøre når nok er nok, og fortere bli deprimert om alt går skeis.

Online spill er effektivt

Spiller man online fra hjemmet, kan man få bedre tid til å gjøre andre ting, slik som å trene og være aktiv. Sett noen spillegrenser, så har du en fast sum du har råd til for spill på online kasino. Det å ha kontroll på sakene, gir sunn helse for kropp og sjel.

Uansett hvordan man omtaler online spill, så vil alltid meningene være delte om det er skadelig eller om det kan være bra for helsen din!

Trening som får en utrent i form

Alle har forskjellige mål med trening, men ikke alle blir idrettsstjerner og verdensmestere. For mange er tanken på endelig å slippe gym på skolen som en lykkerus. Likevel viser det seg at de som fortsetter med jevnlig trening vil leve bedre (ikke bare i rykk og napp på sommeren og høsten), lengre og har en bedre hverdag.

Dersom du er en som er utrent og gladelig stod over kupertesten og styrketrening, så skal du vite at det likevel ikke er for sent å komme i god form. Det hele handler om å holde ut og variere treningen.

Vektreduksjon med styrke

Mange tenker at man skal gå ned i vekt med å løpe mange runder på løpebanen eller i skogen. Men faktum er at det bare stemmer til en viss grad. Styrketrening virker vel så godt, fordi mye av fettmassen blir omgjort til muskler. Idéen er at muskler krever mer energi, og dermed større forbrenning. Faremomentet blir om man klarer å spise riktig og holde det gående. Velger man å gå for styrketrening, har Gorillasports alt innen styrketrening.

Når man trener styrke vil kroppen begynne å gå gjennom en slags transformasjon. Fibrene i musklene utvider seg og de vil begynne å vokse. Dette merker man blant annet gjennom stølhet i kroppen etter trening. Med riktige kostholdprodukter vil man raskere restituere seg og kunne starte på neste økt dagen etter.

Sykling for et bedre sinn

Mange har hoppet på sykkeltrenden, noe som er bra for å forbygge hjerte- og karsykdommer. Toppårene har kanskje vært allerede, men fortsatt bruker mange sykkel som treningsform. Enten i skog og mark med en terrengsykkel eller på landeveien med en racer. Sykling er ofte svært sosialt og gir en deilig frihetsfølelse de fleste burde føle på. En trend er at folk bruker sykkelen også til jobb.

Mange kan føle seg ukomfortabel med å tre på seg lycra-klær og sette seg på en sykkel med så smale dekk. Men når man først er blitt vant går det hele som en drøm. Sykling er en god treningsform fordi den er skånsomt mot leddene og man bygger lang kraftige muskler i hele kroppen.

Ny forskning

Ekspertene strides om hva som er god trening. Den skal være variert, man må øke belastningen for å bli bedre og man må trene om og om igjen timevis hver dag. Ny forskning hevder likevel at det kan holde med noen minutters dedikert trening hver dag. Derfor kan også folk i tidskrisa klare å komme i form.

Det er heller mer viktig å ha fokus på inaktivitet. Desto mer man sitter i ro i løpet av en dag, jo dårligere form blir man. Forfallet er ganske markant og det går fort.
Ta heller fatt på en ny hverdag med en aktivitet du finner perfekt for ditt nivå. Kanskje vil du både bedre helsen og komme i form. Dessuten kan det hende du finner et miljø du trives i og som gjør livet enda bedre. Det kan være alt fra yoga til bowling (les om trening for bowlere her), så lenge du kommer deg opp av godstolen og klarer å gå over den store dørstokken.

Pengeproblemer kan påvirke din mentale helse

Pengeproblemer er noe som virkelig kan påvirke din mentale helse negativt. Man føler fort at man ikke har orden på livet sitt, og man klarer aldri helt å nyte den ene sjokoladebollen fordi man kun tenker på hva den kostet og hvor i budsjettet den skal havne. Heldigvis finnes det noen gode løsninger man kan benytte seg av.

Kjent problem

Vi har alle vært der. Vi har alle hatt en litt trang periode i livet vårt, der vi sliter med å få endene til å møtes. Hvertfall de aller fleste av oss har opplevd en slik periode. Ofte er det under studietiden, med et stipend som så vidt strekker til husleie og en måneds forbruk av knekkebrød. Men det kan også være ganske tøft økonomisk når man er rykende fersk fra studiet i ny jobb med startlønn. Da har man kanskje både mentalt og fysisk flyttet fra kollektiv-livet og unnet seg å leie eller kjøpe en egen leilighet, med høye, månedlige utgifter enten det er nedbetaling av lån eller en litt dyrere husleie.

Det kan også være veldig trangt som nybakte småbarnsforeldre, for eksempel. Det kan ofte oppstå et økonomisk sjokk for mange, da de kanskje ikke er klar over nøyaktig hvor store utgiftene kan være. Dette starter gjerne allerede under graviditeten, da man rett og slett må oppgradere en hel garderobe slik at man får på seg klær egnet for en mage større enn gjennomsnittet.

Løsninger

Selv om man har en fast jobb og gå til, og en jevn økonomisk strøm, kan det alltid være greit å ha flere kilder til inntekt. For eksempel kan man jobbe litt ekstra ved siden av.

Man kan ta på seg en kvelds- eller helgejobb, for eksempel i restaurantbransjen eller i en kiosk. I helger og på kveldstid er det jo også tillegg på lønna, så dette kan definitivt være lukrativt. Det kan derimot være litt slitsomt, spesielt når man i tillegg har en annen jobb på dagtid. Restaurantbransjen kan være tøff, man går stort sett hele skiftet, og bærer gjerne litt tunge brett. Ikke minst tar det jo også en god del av fritiden din, som du kanskje heller vil bruke på andre ting som å være med venner, lese, se filmer eller gambling på nett.

Prøv lykken på nettcasino

Apropo gambling på nett, kan jo dette også være en mulig kilde til noen ekstra kroner i lommen? Å spille på nettcasino kan jo ikke akkurat kalles en jobb, det er jo rett og slett bare moro! Så hvorfor ikke prøve lykken på et av de mange nettcasinoene som finnes der ute? Finn et casino på nett, klikk her!

Kanskje vinner du noe, kanskje ikke – men du får hvertfall en spennende opplevelse. Hos mange nettcasinoer kan du hente noen flotte bonuser også, for eksempel velkomstbonus som gir deg ekstra penger å spille for, samt gratisspinn på utvalgte spilleautomater. Du får også muligheten til å slenge deg med på diverse kampanjer og turneringer, og her kan det også være litt penger å hente.

Røykeslutt redder syn

Tobakksrøyking dobler risikoen for grå stær og kan føre til en rekke alvorlige øyesykdommer. – Å stumpe røyken kan redde synet ditt, sier Norges Optikerforbund.

Det er forsket mye på sammenhenger mellom syn, øyesykdommer og røyking. Resultatene bør få alle røykere til å prøve å slutte.

– Røyking skader blodomløpet, og øyet krever god blodtilførsel. Sansecellene vi ser med krever ekstremt mye energi. Når blodgjennomstrømmingen svekkes, skades øynene, sakte men sikkert, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Uvitende om risiko

De aller fleste vet at røyking er skadelig for lungene, hjertet og blodsirkulasjonen. Men bare 16 prosent vet at røyking er skadelig for synet, viser en spørreundersøkelse utført av YouGov for optikerbransjen.

– Forklaringen er nok at det informeres mer om andre skadevirkninger av røyking enn skader på synet. De store kampanjene går på lungekreft, hjertesykdommer og skader på huden. Dette er viktig for folk å vite, men synet må ikke glemmes, sier Haugo.

Røykere har nær dobbelt så stor risiko for å få øyesykdommen grå stær som ikke-røykere. 44 000 svenske menn ble fulgt i 12 år. Studien viste at om man røyker mer enn 15 sigaretter hver dag, øker risikoen for å få grå stær med 42 prosent.

– Grå stær medfører at øyelinsen gulner og blir uklar, og fører til redusert kontrastsyn og økt blending. Grå stær er den ledende årsaken til blindhet i verden, sier Haugo.

Men det stopper ikke der.

Rammer detaljsynet

Røykere har inntil fire ganger større risiko enn ikke-røykere for å få aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Sykdommen fører til redusert syn og til slutt varig tap av detaljsynet. Røykere utvikler tilstanden rundt ti år tidligere enn ikke-røykere, viser en omfattende britisk undersøkelse.

– AMD skyldes nedbryting av sanseceller på grunn av opphopning av avfallsstoffer på netthinnen. Dette fører til inflammasjon og at blodstrømmen og næringen til sansecellene blir forstyrret.  Da dør sansecellene du skal se med. Du blir ikke helt blind, men du mister deler av eller hele skarpsynet, sier førsteamanuensis og optiker Helle K. Falkenberg ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Røykere har også dobbel risiko for å få øyebetennelser som regnbuehinnebetennelse eller uveitt. Dette kan gi store plager og sterkt nedsatt syn eller blindhet, sier Falkenberg.

Kan skade fosterets syn

Røyking under svangerskapet er også skadelig for fosterets syn.

– Røyking kan føre til at barnet får skjeling eller underutviklet synsnerve. Røyking kan også forårsake for tidlig fødsel, som igjen gir økt risiko for synsproblemer, sier Falkenberg.

Også passiv røyking og snusing kan være skadelig for synet.

– Nikotinet i snusen tas opp av blodårene og sirkuleres i kroppen, og gir økt risiko for tap av syn, sier Falkenberg.

Gode argumenter for å slutte

Å informere om synstap kan få flere til å stumpe røyken.

– Røykeslutt reduserer risikoen. Etter noen år, opptil ti år når det gjelder AMD, er risikoen den samme som for ikke-røykere, sier Helle Falkenberg.

Ifølge SSB røyker 11 prosent av befolkningen daglig og rundt 8 prosent av og til. Det utgjør til sammen over 800 000 mennesker.

– Røykeslutt er det mest effektive enkelttiltaket for å bedre synet i befolkningen, sier Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Røykfri på 28 dager

Stopptober er en 28-dagers masseutfordring fra Helsedirektoratet om å slutte å røyke. Målet er å motivere dem som røyker og snuser til å gjøre et slutteforsøk fra 1. oktober og klare seg gjennom 28 dager.

– Dersom man kommer gjennom de 28 første dagene uten røyk, har man fem ganger så stor sjanse for å lykkes i å slutte for godt. Det kan også være enklere å slutte hvis du føler at du tar del i noe større enn deg selv. Derfor er Stopptober utformet som en masseutfordring, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Øyesykdommer røykere har økt risiko for å få:

  • Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), tre til fire ganger høyere risiko
  • Grå stær (katarakt), dobbel risiko
  • Betennelse i vev i øyet (f.eks. uveitt), dobbel risiko
  • Tørre øyne, dobbel risiko
  • Hornhinnetilstander og forsinket sårheling, økt risiko
  • Thyroid-øyesykdommer som kan gi hevelse rundt øynene, dobbeltsyn og utstående øyne (Graves sykdom), to til tre ganger høyere risiko
  • Sykdom i øyets netthinne som følge av diabetes (Diabetes retinopati). Røyking øker risikoen for diabetes, og nær alle med diabetes får denne sykdommen som gir helt eller delvis synstap.
  • Synsskader på foster (skjeling, underutviklet synsnerve), økt risiko. Også høyere risiko for tidlig fødsel, som igjen kan gi barnet diverse synsproblemer.

Lemper på kravene til musegift

Bøndene får igjen lov til å bruke gnagermidler til å bekjempe skadedyr på egen eiendom. Uforsvarlig, sier miljøvernere.

I 2013 ble det innført nye regler for bruk av muse- og rottemidler for privatpersoner. Musegift i form av korn og pellets ble forbeholdt profesjonelle skadedyrbekjempere, og all bruk av rottemidler ble forbudt i privat sammenheng.

Nå mykner myndighetene opp regelverket.

– Det blir dermed enklere for landbruket å bekjempe gnagere på egen tomt, uten å måtte få hjelp av profesjonelle, sier sertifisert skadedyrtekniker Trond Evensen i Skadedyrbutikken.no.

Da lovendringen som skjerpet kravene til bruk av muse- og rottegift kom for noen år siden, syntes fagfolkene det var en fornuftig løsning.

– Når landbruks- og matdepartementet nå har valgt å endre regelverket, velger vi å forholde oss til det. Men det stiller høyere krav til oss som forhandler, når vi også kan selge gnagermidler til halvprofesjonelle, sier Evensen.

Frykter gift på avveie

Det nye regelverket møter motstand fra mange av de profesjonelle skadedyrbekjemperne, i tillegg til miljøvernere.

– Vi frykter en uforsvarlig bruk av gift som vil ramme andre dyr, både hunder, katter og dessuten rødlistede arter, sier leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

Selv om bøndene må gjennom et kurs for å få autorisasjon, tror han ikke det er nok til å sikre at gnagermidlene blir behandlet riktig av alle som får tilgang til det.

– Faren for sekundærforgiftninger hos rovdyr øker, ved at kadavre fra gnagere i stedet for å bli behandlet som spesialavfall, blir liggende ute eller kastet i en avfallshaug på gården, sier Oddekalv.

Han mener lovendringen aldri burde blitt innført.

Samfunnsansvar

Regjeringen skriver på sine nettsider at de ønsker å gjøre det enklere for landbruket selv å bekjempe skadedyr, og at lovendringen har vært ønsket av norske bønder.

I den nye forskriften stilles det krav om autorisasjon for de bøndene som ønsker å kjøpe og anvende muse- og rottegift. De må gjennom et kurs i gnagerbekjempelse før de får lov til å bruke det.

– Det blir viktig for oss å følge opp at de som kjøper muse- og rottegift har den nødvendige autorisasjonen, og at de vet hvordan midlene skal brukes og oppbevares, sier Trond Evensen i Skadedyrbutikken.no.

Han mener de har et samfunnsansvar som forhandler, for å unngå uvettig bruk av gift og å redusere den totale mengden som brukes.

– Vi vil ta oss tid til en prat med den enkelte bonde, der vi vil gi råd og veiledning slik at de oppnår et ønsket resultat på gården sin, sier Evensen.

Det nye regelverket trådte i kraft 15. oktober.

mobilcasino

Enkle forhåndsregler for å spille ansvarlig på mobilcasino

Spilleavhengighet er den store skyggen som henger over den økte tilgangen vi har til mobilcasinoer. Med de fleste moderne nettcasinoer fullt funksjonelle på de fleste typer smarttelefoner og nettbrett, er det enklere enn noen gang å bli fristet til å spille uansvarlig. Dette kan være ubehagelig å tenke på eller lese om for de som ikke opplever noen problemer med spill. Men det kan allikevel lønne seg å sette seg inn i hva spilleavhengighet faktisk handler om.

Ved å ha en enkel oversikt over tankemønster og oppførsel som kan være problematisk, kan du få mer ut underholdningen mobilcasinoer gir – for det er jo de positive sidene du helst vil oppleve. Så hva er det egentlig som gjør at spillingen utvikler seg fra positiv til negativ, og hva kan du gjøre for å styre unna?

Trygge casino på mobilen

Du kan faktisk unngå at spilleavhengigheten utvikler seg ved å velge riktig mobilcasino. Lisensierte mobilcasinoer vi har tilgang til må opprettholde et fokus på ansvarlig spilling, som er noe de fleste spillere har lagt merke til. Men retningslinjene går lengre enn å kun opplyse spillerne om ansvarlig spill – de har også systemer som melder fra til spillerne om det virker som spillingen tar overhånd.

Dette er noe flere casinoer blir bøtelagt for å ikke følge, og for å få mest ut av casino på mobilen kan du også enkelt unngå disse. Du kan bruke oversiktene på https://bestemobilcasino.net som en guide for å finne et casino som både fungerer bra på mobil og tar var på spillerne sine.

De vanligste tegnene

Spillere har gjerne egne bilder de har laget seg av hvordan en typisk spilleavhengig oppfører seg. Ofte samme bildet som de har av andre typer avhengige, men i virkeligheten er det helt vanlige mennesker som kan utvikle spilleavhengighet, enten det er et familiemedlem eller en kollega. Forskjellen fra spilleavhengighet og rusmisbruk er at måten det merkes er først og fremst er økonomisk. Du kan ikke se fysiske tegn på at noen har stor gjeld før det er for sent.

Et av de første og største tegnene på at man har et problem er hvis man blåser i advarselen om å kun spille med penger man har råd til å tape. At spillingen må bli holdt hemmelig, følger som regel på grunn av skyldfølelse over manglende kontroll. Tenk derfor over om du holder mobilen skjult når du spiller, eller om du føler skam over spillingen på en usunn måte. Problemspillere kan også oppleve at de ikke legger merke til at de spiller før de allerede er godt i gang.

Regler for sunt mobilspill

Akkurat som at mobilcasinoene har egne måter å spore opp problematisk adferd på i casinosystemet sitt, har du din egen måte å analysere spillingen din rett på mobilen. Både iPhone og Android har flere typer apper du kan laste ned for å kontrollere hvor mye tid du bruker eller sette grenser for når og til og med hvor du kan bruke appene. Mange kontrollfunksjoner er også inkludert rett i innstillingene på smarttelefonen din.

Spiller du i nettleseren, kan det være vanskeligere å kontrollere spillingen. Men du kan alltids falle tilbake på kontrollfunksjonene hvert mobilcasino har under kontoinnstillingene. Du kan sette enkle restriksjoner som innsatsgrenser og tidsgrenser på de fleste anbefale nettcasinoene.

Når det tekniske er i orden, tenk over hvordan du ser på spillingen din. De forskjellige faresignalene maler alle et bilde av en person som vil komme seg vekk fra virkeligheten. Spillingen virker mer fristende enn tid med venner og familie, eller kanskje som en erstatning for de som ikke har mye menneskelig kontakt. Før du velger å gå fullt inn i spillverdenen – prøv å sette av tid til venner eller å lage nye vennskap.

Et tillegg til regelen om å kun spille med penger du har råd til å miste, bør man også legge til: Bruk kun tid du har råd til å miste. Ikke at tid til underholdning er bortkastet tid, men tiden du bruker burde ikke gå på bekostning av tid til matlaging og soving, eller viktigere oppgaver som jobb og skole.

Hunder blir ustyrlige tenåringer

Mange hundeeiere fortviler fordi hunden plutselig endrer adferd. Den blir rampete og ulydig. Det kan skyldes at hunden er kommet i puberteten.

– Det er helt vanlig at hunder går gjennom to perioder preget av mye hormoner. Først ved seks til åtte måneders alder, og så gjerne når de er årsgamle, sier Gro Marit Sørlie. Hun jobber som adferdsterapeut for hunder og katter ved AniCura Dyresykehuset Bergen Sør.

Den lille valpen som har vært så søt, og har lært flere kommandoer som sitt, dekk og bli, gjør ikke lenger som du sier. Kanskje vil den heller hoppe, bite i klær og hender, løpe i sofaer eller prøve å pare seg.

– Det er nå det er viktig å være tydelig og konsekvent. Hunden, som er i puberteten, vil teste grenser. Klarer man å holde roen og være bestemt, går det som regel over i løpet av et par måneder, sier Sørlie.

Det er viktig å ikke la hunden få fritt spillerom. Legger den firbente tenåringen til seg uvaner i disse periodene, kan de henge ved livet ut.

Hva gjør du

De små hunderasene blir fortere fullvoksne og når derfor pubertetsperioden tidligere enn de større. Hannhundene kan bli veldig opptatt av tisper, og blir urolige og frustrerte. Tisper kan reagere med å bli mer gretne når de når sin første løpetid. Noen kan få innbilt svangerskap som setter i sving ytterlige hormoner.

– For å ha best mulig kontroll på hunden i de krevende periodene er det viktig å legge inn mest mulig trening på forhånd. Det vil gjøre det lettere å lose hunden gjennom puberteten, sier hun.

Sørlie anbefaler at hundeiere øver på å ha kontakt med hunden, også når det er andre forstyrrelser i nærheten. God kontakt er nøkkelen til en lydig hund.

– Forsøk å forsterke god oppførsel med ros og godbiter. Dårlig adferd dempes ved at man rolig avviser hunden eller avleder den. Når den oppfører seg igjen, får den en belønning. Prøv å ikke ta tak i hunden. Det kan utløse aggressiv adferd som man ikke ønsker, sier hun.

Fysisk og mental trening er også viktig for å trette ut hunden.

– Turer i skog og mark krever at hunden må bruke motorikken godt. Ved å gjemme godbiter i hagen må hunden bruke nesen og hjernen. En hundevalp som har fått brukt seg selv har lettere for å falle til ro, sier Sørlie.

Når det ikke virker

Noen hunder har bare en pubertetsperiode. Mens en del hunder ikke endrer seg mye, blir andre nesten umulig å være i hus med.

– Av og til møter vi hundeeiere som ikke vet hva de skal gjøre. Hannhunden piper og bjeffer hele natten og er helt på styr. Tispen samler bamser og annet som hun tror er valper og inntar morsrollen. I slike tilfeller kan det være lurt å oppsøke profesjonell hjelp, sier Sørlie.

Ofte kan en fast hundetrener være en god støtte, men av og til er hunden så preget av hormoner at det må medisiner til.

– Dersom adferden blir uutholdelig, har ikke hunden det godt. I Norge er det ikke lov til å kastrere hunder uten medisinsk eller dyrevelferdsmessig årsak. Men medisiner gir tilsvarende effekt over en periode, sier hun.

Finn din ro

Hva er god helse og hvordan kan vi oppnå balanse i hverdagen?

Helse er et meget vidt begrep som rommer mye. Når vi snakker om god helse så snakker vi som regel om en persons kroppslige og mentale kapasitet. Det betyr at vi ser på hvordan en person klarer sin egen hverdag. Men mange kan ha det veldig bra på noen områder, men slite på mange andre. Og i dag hvor vi lever i et samfunn der facebook, instagram og andre sosiale medier hele tiden henger med oss så er det mange som føler press og stress. Hva kan vi gjøre for å ha det bedre med oss selv her og nå?

Mange finner ro på online casinoer. Her er det mulighet for å slappe av i timevis med spill og moro.

En måte å gi hodet litt hvile på er ved spill på online casino. Her kommer du til å oppleve en hel verden av spill og glede som kan gi et etterlengtet avbrekk i den ellers så stressende hverdagen. Du kan finne mengder av kortspill, ulike spilleautomater, interaktive bingorom og masse annet som du kan kose deg med. Dette kan du lese mer om hos https://www.norskonlinecasino.info. Det å kunne stenge alt annet ute, og bare sitte å se hjulene snurre kan bli en ganske meditativ opplevelse. Og er du heldig så tar du den store premien hjem i samme slengen.

Det å komme seg ut i skogen er det mange som bruker som terapi. Norge er jo fult av skog og mark.

En annen måte mange nordmenn finner ro i sjelen på er ved å komme seg ut og vandre rundt i skogen. Det å gå på tur ligger dypt integrert i den norske sjelen og er noe vi skal ta godt vare på i stresset mange av oss er omringet med. Det å legge igjen telefon og nettbrett hjemme, og bare vandre utover og oppleve naturen og være tilstede i øyeblikket kan være meget god terapi for stressede hjerner. Og naturen har så fantastisk mye fint å by på, så du kan jo variere stedene du går til slik at du får nye naturopplevelser hver gang.

Det er mange elementer som skal stemme for at helsen skal være god. Det er ikke nok å bare trene.

For å ha en sunn kropp og en sunn sjel er det mye som skal være i balanse. Selv om en trener som en gal betyr ikke dette nødvendigvis at en er sunn. For at kroppen skal fungere optimalt er det også viktig at hodet får sin del av både trene og restitusjon. Mange mener at treningsformer som yoga gir en del mental trening og (ikke minst) avslapping som vi trenger. Disse elementene av vår helse kan sies å ha vært glemt i noen år, men begynner sakte men sikkert å komme på banen igjen, og det er ikke en dag for sent. I dagens samfunn går alt fort og vi er alltid tilgjengelige, på godt og på vondt. Det er jo bra at vi kan få tak i hverandre og hjelpe hverandre når som helst og hvor som helst, men baksiden av denne medaljen er ganske mørk. Ved at vi alltid er tilgjengelige og pålogget hele tiden så får vi aldri gitt hodet vårt denne roen som den trenger for at vi skal ha det bra og være i balanse og det krever at vi selv gir oss selv en pause på den måten vi syns er mest nyttig.

Slipp stresset – Hold orden på økonomien

Alle opplever fra tid til annen at lommeboken ikke strekker til – enten det gjelder dagligdagse ting som mat og klær, eller større prosjekter som oppussing og kjøp av bil. Å holde orden på økonomien er ikke alltid like lett i livets opp- og nedturer. Månedsutgiftene kan være mange – lån, strøm, husleie og forsikring tar alle sitt. Med noen enkle grep kan du få mer forutsigbarhet fra måned til måned. Da slipper man sure gebyrer, for eksempel ved betalingsanmerkninger på lån.

Unngå impulskjøp

Impulskjøp er nok en av de største synderne i økonomien til folk flest. Det kan være vanskelig å sette jevnlige småkjøp som en kaffekopp og hurtigmat i et større perspektiv, men legger man sammen de totale kostnadene for disse, får man seg som regel en stor overraskelse. En kaffekopp til 20 kroner fem dager i uka blir 5200 kroner på ett år – og gjerne koster jo den litt mer også.

Selv om man ikke behøver å kutte kaffekoppen helt, kan det lønne seg å begrense mengden. I butikken kan man unngå unødige kjøp ved å både planlegge ukentlige innkjøp. Et godt tips er også å ikke handle på tom mage, da en gjerne kjøper mer når man er sulten.

Legg planer

Ingenting gir mer forutsigbarhet enn planlegging. Fra et økonomisk standpunkt kan dette være uvurderlig. Gjør man seg kjent med hva man har å bruke, samt hvor mye av dette man skal bruke på hver utgiftspost, blir det mye enklere å vite hvor mye man har igjen på kontoen etter hver endt måned.

Planlegging av økonomien kan også dreie seg om spesifikt sparemål, eksempelvis på vei mot oppsparing av egenkapital til lån. Å sette av et månedlig sparebeløp – uavhengig av hvor mye du tjener eller har i lån – kan hjelpe deg godt på vei mot en stabil lommebok.

Et godt sted å starte planleggingen, er SIFOs referansebudsjett. Dette gir deg en kort og grei oversikt over hvordan et gjennomsnittlig budsjett kan se ut. Det er samtidig viktig å ikke låse seg til dette. Kan man bruke mindre, gjør man gjerne det.

Finn lån med gode renter

Lån gir deg litt mer økonomisk frihet enn hva du ellers ville hatt. Folk flest har ikke kapital nok til store kjøp som hus og bil. Løsningen blir ofte å låne penger fra en bank, for så å betale de tilbake i løpet av et visst antall år. Dette kan både være smålån eller større lån som boliglån.

For å tjene penger på lånet, legger bankene på renter og gebyrer. Hvor store disse er, varierer fra bank til bank, og fra lån til lån – selv om produktet i de fleste tilfeller er det samme. For deg som forbruker, gjelder det derfor å finne lånet med lave renter og gebyrer.

Ingen banker vil innrømme at konkurrentene slår dem på pris. Det kan derfor være vanskelig å lete seg frem til hvilket lån som passer deg best. For denne oppgaven finnes det sider hvor en kan sammenligne ulike lån fra ulike banker på ett og samme sted. Å ta i bruk en slik side vil nesten alltid lønne seg. I tillegg til å spare deg for penger, sparer du også tiden du bruker på å lete deg frem til de ulike bankene.

På Matchbanker.no kan du sammenligne smålån og andre type lån, så du kan finne et lån som passer dine preferanser og ønsker best. Husk å se etter lav effektiv rente, og lave gebyrer, når du sammenligner, så du ikke tar opp et unødvendig dyrt lån.

Ikke lås deg til én leverandør

Lojalitet til ett selskap kan være både lett, forutsigbart og hyggelig, men mange tenker ikke over at markedet endrer seg raskt. Dette kan gjelde alt fra strøm til smålån og refinansiering. Vær derfor påpasselig med å jevnlig sjekke hvilke tilbud konkurrentene til din nåværende leverandør har å stille med. Dette kan du enkelt gjøre ved å besøke nettsidene til konkurrentene, eller ved å ta i bruk en sammenligningstjeneste.

Underernæring – ny høring om utbredt helseproblem

Innsatsen for å fange opp tegn på underernæring blant syke og eldre skal styrkes. Det kommer nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, og de foreløpige signalene blir godt mottatt blant eksperter på medisinsk ernæring.

– Underernæring knyttet til sykdom og aldring er et utbredt helseproblem som kan berøre opptil flere hundre tusen nordmenn. De trenger å bli sett og hjulpet, sier Anne Cathrine Torbergsen, klinisk ernæringsfysiolog og fagsjef i Nutricia, som utvikler næringsmidler til medisinske formål.

Manglende matlyst og praktiske vanskeligheter med å ta til seg næring er vanlig hos pasienter med kreft, leddgikt, beinskjørhet, hjerte- og lungesykdom, tarmsykdommer og psykiske lidelser. Underernæring er ellers utbredt blant pleietrengende eldre, men ses også hos yngre, akutt syke.

I 2009 la Helsedirektoratet frem dokumentet Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som ga en rekke anbefalinger og føringer. Nå blir disse revidert.

– Vi tar sikte på å ha en oppdatert versjon klar i løpet av neste år. De nye retningslinjene skal først på intern høring. Våren 2019 følger så en offentlig, ekstern høring, sier seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug i Helsedirektoratet, som leder det pågående prosjektarbeidet.

Skal bli enklere

De gjeldende retningslinjene anbefaler at alle som møter helse- og omsorgstjenesten skal få kartlagt ernæringsstatus og dokumentert ernæringsmessig risiko, men er ikke entydige på hvordan det skal gjøres. Flere ulike verktøy blir anbefalt for henholdsvis spesialist- og primærhelsetjensten.

– Mange verktøy og mangel på kunnskap om bruken av dem gjør det vanskelig å nå målene våre. De nye retningslinjene vil innebære en stor grad av forenkling og standardisering, sier Smedshaug.

Også fagfolk som jobber med medisinsk ernæring til daglig mener retningslinjene bør bli mindre kompliserte for å kunne spisse innsatsen mot sykdomsrelatert underernæring.

– Med revideringen som skjer nå, er det sannsynlig at oppmerksomheten om dette helseproblemet vil kunne øke, og at flere får tilpasset oppfølging, sier Øivind Irtun, professor og overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Irtun er også medlem av referansegruppen for Helsedirektoratets revisjonsarbeid.

Kan spare en milliard

Forekomsten av underernæring blant hjemmeboende syke eldre er anslått til 10 prosent eller mer. Studier blant kirurgiske pasienter, kreftpasienter og eldre pasienter innlagt på medisinsk avdeling har jevnt over påvist andeler på 30 prosent og mer.

– Underernæring øker risikoen for komplikasjoner og forsinker rekonvalesensen. Dette belaster helsebudsjettene unødvendig mye, sier Anne Cathrine Torbergsen i Nutricia.

Første steg i behandlingen er tilpasset, næringstett kost med mellommåltider. Hvis ikke dette er tilstrekkelig, anbefales bruk av næringsdrikker. Når næringsbehovet ikke lar seg dekke ved slike tiltak, brukes mer aktiv ernæringsbehandling i form av sonde- eller intravenøs næring.

– Hvis dette kan redusere innleggelsesperioden i sykehus med bare ett døgn, kan netto besparelser bli 800 millioner kroner årlig. I tillegg kommer potensialet i eldresektoren, ved redusert behov for hjemmetjenester og innleggelser. Vi snakker i praksis om en hel helsemilliard, sier Torbergsen.

Flere eldre pleies hjemme

Over 87 000 personer i Norge mottok hjemmesykepleie i 2016. Det er økning på19 prosent i løpet av fire år. Til gjengjeld bor stadig færre på alders- og sykehjem, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Norsk hjemmetjeneste er blitt betydelig styrket i de seneste årene. Det satses mer på tjenester til hjemmeboende, tilrettelegging av omsorgsboliger og mindre på aldershjem og sykehjem, opplyser  Norlandia Hjemmeomsorg.

– Mange av de som får hjemmesykepleie i dag er så syke at de tidligere hadde blitt overført til pleiehjem. De behøver mer omfattende hjelp. For å imøtekomme disse behovene kreves det langt mer av hjemmesykepleien enn før, sier daglig leder Siril Kleiven.

Hun mener likevel overgangen fra behandling på pleiehjem til hjemmesykepleie er positiv.

– Langt de fleste ønsker å bo hjemme på sine eldre dager. Det gir bedre livskvalitet enn å bli flyttet til en institusjon. Men sykere pasienter skaper større utfordringer for hjemmetjenesten, sier hun.

Norlandia hjemmeomsorg leverer tjenester innen eldreomsorg på oppdrag av det offentlige. Brukerne kan selv velge om de ønsker kommunal hjemmesykepleie, eller sykepleie fra en privat leverandør som Norlandia.

Krevende arbeid

Alle borgere som har behov for sykehjemsplass kan selv velge om de heller ønsker å få hjemmesykepleie. Langt de fleste velger hjemmesykepleie.

– Vi har tilpasset tjenesten til det økende behovet for krevende pleie. Mens det tidligere kun var snakk om enkelt stell av pasienter hjemme, har vi i dag ansvaret for å følge opp personer som er alvorlig syke, sier Kleiven.

Dagens hjemmesykepleier må være forberedt på å skifte på sår, bytte stomi eller rense et venekateter (CVK). Det kan også være snakk om smertebehandling av kreftsyke, å gi insulin til pasienter med diabetes eller avhjelpe annen sykdomstilstand med medisiner.

De svakeste pasientene kan trenge opp til fire eller fem besøk daglig. Pasientene skal føle seg ivaretatt og trygge.

– Det er viktig at våre ansatte har god faglig kompetanse. Jobben er krevende og skal utføres på en sikker måte. Samtidig må de ikke nøle med å melde fra dersom de eller andre begår feil. Konsekvensene av feilbehandling kan få alvorlige utfall, sier Kleiven.

Eldre-boom

De siste årene har det kun vært en svak økning i antall personer over 80 år. Men med de store etterkrigskullene vil det om få år bli et stort antall eldre som vil trenge pleie og omsorg.

– Da blir det viktig å være forberedt slik at man kan imøtekomme det økte behovet, sier Siril Kleiven i Norlandia.