Organdonasjon – doner organ – organdonor

Hva er organdonasjon? Hvem kan gi organer? Hvordan bli organdonor?

Vi har syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som kan være donorer. Dødsfallet må inntreffe mens pasienten er innlagt på et av landets donorsykehus. Alle kan være donor, uansett alder. Vær grei, bli donor i dag og gi andre mennesker en sjanse!

Besøk www.organdonasjon.no i dag og skriv ut et organdonasjonskort som du kan oppbevare i lommeboka eller andre steder. Dette donorkortet gir tillatelse til at sykehuset kan bruke dine organer hvis det skulle skje deg noe. Ikke vær gjerrig på organene dine, du har ikke bruk for dem når du er død, men andre kan sette utrolig stor pris på at nettopp du har forlenget livet deres med 10 – 20 – 30 – 40 – 50 – 60 – 70 år. Høres ikke det bra ut?

Du trenger ikke å skrive at du vil bli donor i testamentet ditt, men selv om du ikke har noe om det i testamentet så må du si ifra til pårørende, slik at de kan gi beskjed til sykehus.

Skrevet på nettet om organdonasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Organdonasjon
Organdonasjon er når en organdonor gir ett eller flere organer til andre. Som oftest skjer dette når donor er død, men en levende person kan også avgi en nyre og en del av leveren.Organet som doneres opereres inn i den pasienten som trenger nytt organ.
Pr. 2005 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer. Organ donasjon.
Organdonasjon reguleres i Norge av Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.. Ved transplantasjon av organer fra avdød donor, er det i praksis familien som avgjør om det kan skje. Avgjørelsen skal være basert på avdødes ønske eller antatte ønske. Forutsetning for donasjon av vitale organer, er at donor er hjernedød.

En transplantert pasient vil alltid være ekstremt takknemlig overfor dem som har donert det organ som har gjort det mulig for en å leve videre. Dette medfører også at en som transplantert er svært opptatt av at andre skal få denne muligheten. En av måtene å gjøre det på er ved å forklare pårørende til giverne (som alltid vil være anonyme – i Norge vet man hverken hvem som gir eller får) betydningen en slik gave.
http://www.uib.no/People/oodre/Helse/organdonasjon.html

I Tidsskriftet nr. 19/2004 hevder Lars Johan Materstvedt & Johan-Arnt Hegvik (feilaktig) at Kants etikk viser det er moralsk forsvarlig å starte respiratorbehandling av håpløst syke pasienter for senere organdonasjon på bakgrunn av antatt samtykke. Kant sier moralen er grunnlagt i vår felles fornuftsevne og formuleres i det kategoriske imperativ, innbefattet påbudet om å behandle enhver som formål i seg selv.
http://tidsskriftet.no/article/1123033

Viss hjertet eller levera di svikta, ville du då vore villig til å ta imot eit donert organ – eller hadde du heller føretrekt å dø? Ikkje alle får ta dette valet. Det er nemlig stor mangel på organdonatorar, og i 2001 døde 34 pasientar på venteliste for organdonasjon, ifølgje Stifelsen Organdonasjon.
http://blogg.huftis.org/artiklar/organdonasjon/

Noen mennesker er ikke så glad i å snakke om døden. Men det er altså den dødelige konsekvensen av livet, og ingenting er mer sikkert enn at det er den veien vi skal gå alle som en en gang, så vi bør snakke. organdonor.
Tusenvis av mennesker står i donorkø og venter på det organet som skal hjelpe dem videre i livet. Ventelistene for å få ny nyre har økt med 30 prosent, ifølge tall fra Den norske Lægeforening.
http://www.vedal.net/blogg/?p=70

Jeg leste en sterk og trist historie i lørdagsbilaget til Asker og Bærum Budstikke. Sterk fordi den handlet om en familie, der far på 45 år gjerne ville leve, trist fordi han ikke fikk det. Tore Bjørnøy, 45 år, døde i donorkø. Lungene hans klarte ikke mer og han sovnet inn 16. mai i år.
http://voxpopulinor.blogspot.com/2006/06/organdonasjon-redder-liv.html

Ved Selskabets møte i «blått auditorium» på Rikshospitalet i Oslo onsdag 28. februar 2007 kl. 1915-2100 var temaet organdonasjon, belyst fra to forskjellige synsvinkler – fra transplantasjonskirurgens og fra de pårørende til den pasienten transplantasjonsorganet tas fra. Organ donasjon.
Første innleder var overlege dr. med. Aksel Foss, leder for levertransplantasjonsteamet ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet. Han gikk først kort gjennom transplantasjonskirurgiens historie og viste i den anledning til en nylig publisert oversikt av Erik Thorsby(1),før han gikk over til å fortelle fra sine egne omfattende erfaringer med trasplantasjon.
http://www.dnms.no/print.php?art_id=234

Med organdonasjon menes å gi bort ett eller flere organ for å redde livet til andre mennesker. En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. De fleste donasjoner skjer fra avdøde givere, men levende personer kan gi bort en av sine to nyrer til et nært familiemedlem. Bli organdonor.
http://www.sykehuset-innlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=37&I=8670

Mange ganger i løpet av et år skjer det alvorlige ulykker der livet ikke står til å redde. Når legene spør de pårørende om avdøde er villig til å donere bort ett eller flere organer, oppstår en situasjon der viktige valg må treffes. Har man snakket gjennom dette på forhånd, kan avgjørelsen til hver enkelt være klargjort før en slik situasjon oppstår.
Det er kun personer som dør av en hjerneskade (ulykke, blodpropp eller blødning) og blir behandlet i respirator på et av landets 28 godkjente donorsykehus som kan være donor. Dessuten må en rekke medisinske krav oppfylles. Organdonasjon er således mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall.
http://cd.wips.no/wips/428220348/

Vi har ikke noe donorregister i Norge.
Avgjørelsen din skal derfor ikke registreres hos oss eller andre.
Det er dine pårørende som på dine vegne må gi tillatelse til donasjon hvis det skulle bli aktuelt.
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1729

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.
Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre. Bli organdonor.
Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.
http://www.ara.no/forum/showthread.php?t=11

Er det tillatt å donere organer til medisinsk forskning?
De aller fleste rabbinske autoriteter tillater medisinsk forskning på vev og organer som tas fra mennesker, ettersom forskningen medfører at vi finner bedre behandlingsmetoder for ulike sykdommer og gjennom det kan bevare liv. Ved all medisinsk forskning må forskerne i følge norsk lov la universitetets etiske komité granske prosjektet, som bekrefter at forskningen virkelig er medisinsk motivert. Organ donasjon.
I de fleste tilfellene av transplantasjon, kreves det at giveren (donor) er død. Normalt er opphørt ånding og hjertevirksomhet de klassiske halachiske (jødisk lov) kriteriene for død. Nå for tiden tillegger man «umulig gjenopplivning». For at hjertetransplantasjon skal kunne utføres, må hjertet fremdeles slå (hjernedød uten hjertedød) hos donoren, ellers er ikke transplantasjonen mulig.
http://www.dmt.oslo.no/joededommen/livslopet/organdonasjon-i-joededommen.html

 

De 20 vanligste sykdommer

 

Angina pectoris
Angina pectoris eller hjertekrampe skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen.

Beinskjørhet (osteoporose)
Beinskjørhet (osteoporose) er en sykdom hvor beina mister en del av kalkinnholdet og styrken, slik at det kan oppstå beinbrudd av seg selv eller ved lette påvirkninger som å snuble eller feilløft.

Demens
Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon.Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evnetil å fungere i hverdagen.

Diabetes mellitus
Diabetes er en sykdom hvor blodets innhold av sukker (glukose) er økt.

Epilepsi
Epileptiske anfall skyldes en plutselig unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen. Dette forstyrrer det normale samspillet mellom hjernens forskjellige deler.

Glaukom (Grønn stær)
Dette er en sykdom som angriper synsnerven og andre vev i øyet. Sykdommen gir et misforhold mellom produksjon og avløp av væske fra øyet. Sykdommen er svært ofte ledsaget av forhøyet væsketrykk i øyet.

Hypotyreose (Lavt stoffskifte)
Lavt stoffskifte er det folkelige navnet på syukdommen hypotyreose. Sykdommen skyldes at skjolbruskkjertelen produserer for lite av hormonet tyroksin.

– Hørselstap
Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Hørselstap som følge av høy alder er ansett som helt normalt.

– Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk eller hypertensjon betyr høyt trykk i arteriene. Endring av kosthold og livsstil i en sunnere retning kan ofte være god nok behandling for lett forhøyet blodtrykk.

– Høyt kolesterol
Over tid samles kolesterol i blodårene til kolesterolplakk. Kolesterolplakk fører til at arterieveggene blir tykkere og åpningen for blodstrømmen snevrere.

– Hjerterytmeforstyrrelse

Hjertesvikt
Dersom hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig drivtrykk, svikter det. Det er det som heter hjertesvikt.

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand.

– Leddgikt/andre reumatiske sykdommer
Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

Migrene
Migrene er en kronisk sykdom og den vanligste nevrologiske lidelsen i de fleste land.

Multippel sklerose (MS)
Multippel sklerose (MS) er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer nerveceller i sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen.

Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom rammer noen av de hjernecellene som er med på å kontrollere bevegelsene våre. Nesten alle som får Parkinson er over 50 år og sykdommen rammer menn noe oftere en kvinner.

Psoriasis
Psoriasis er en hudsykdom, vanligvis med tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate. Psoriasis er en systemsykdom som skyldes ubalanse i immunsystemet.

Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming beskrives som en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.

– Slitasjegikt (inkl. hofte og kne)
Slitasjegikt er en skade i brusken i leddene pga. skade fra annen brusk, ben eller forkalkning.

Vanlige spørsmål ved kjøp av gravstein

De fleste vil før eller senere komme i den situasjonen at de må bistå i etterarbeidet ved et dødsfall. Når begravelsen er ferdig vil det før eller senere dukke opp spørsmål omkring dette med å få satt opp en gravstein. Her er noen tips og råd om hva dere kan gjøre og hvordan bestemmelsene er ved valg av gravminne.

– Mange er av den oppfatning at man «må» kontakte begravelsesbyrået eller en kirketjener for å få satt opp en gravstein. Slik er det ikke. Som fester av en grav kan du selv bestemme hvor du skal kjøpe gravmonumentet. Noen enkle retningslinjer må vi følge, det går på utseende av steinen (gravsteinen skal ikke være utformet slik eller ha tekst som kan kan oppfattes av andre som støtende) og vekt mål og størrelse av gravmonumentet.

– Steinleverandøren bistår ved valg av en gravstein som holder kriteriene ved den aktuelle kirkegården.

– Gravsteinen blir som regel montert av det firmaet du bestiller steinen fra, mens noen firma kontakter kirketjeneneren for å få ordnet med montering. Torgard Monument monterer alle gravsteinene selv.

– Gravsteinene blir montert på en nedgravd sokkel med 2 stk syrefaste bolter som sikrer steinen mot velt. Dette er kravet i gravferdsloven og utføres av alle steinleverandører i dag.

– Når gravmonumentet er montert på graven så er det du som gravfester som er ansvarlig for gravstenens sikkerhet. Kirken har ikke ansvar for gravstedet slik som mange tror. Det er festeren som er ansvarlig for at gravsteinen ikke er til fare for omgivelsene på kirkegården. Den største faren med en gravstein er skjevhet, som kan oppstå ved teleløsning etter vinteren og som igjen kan være til fare for de som ferdes på kirkegården ved at gravstenen kan velte.