– Angina pectoris
Angina pectoris eller hjertekrampe skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen.

– Beinskjørhet (osteoporose)
Beinskjørhet (osteoporose) er en sykdom hvor beina mister en del av kalkinnholdet og styrken, slik at det kan oppstå beinbrudd av seg selv eller ved lette påvirkninger som å snuble eller feilløft.

– Demens
Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon.Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evnetil å fungere i hverdagen.

– Diabetes mellitus
Diabetes er en sykdom hvor blodets innhold av sukker (glukose) er økt.

– Epilepsi
Epileptiske anfall skyldes en plutselig unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen. Dette forstyrrer det normale samspillet mellom hjernens forskjellige deler.

– Glaukom (Grønn stær)
Dette er en sykdom som angriper synsnerven og andre vev i øyet. Sykdommen gir et misforhold mellom produksjon og avløp av væske fra øyet. Sykdommen er svært ofte ledsaget av forhøyet væsketrykk i øyet.

– Hypotyreose (Lavt stoffskifte)
Lavt stoffskifte er det folkelige navnet på syukdommen hypotyreose. Sykdommen skyldes at skjolbruskkjertelen produserer for lite av hormonet tyroksin.

– Hørselstap
Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Hørselstap som følge av høy alder er ansett som helt normalt.

– Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk eller hypertensjon betyr høyt trykk i arteriene. Endring av kosthold og livsstil i en sunnere retning kan ofte være god nok behandling for lett forhøyet blodtrykk.

– Høyt kolesterol
Over tid samles kolesterol i blodårene til kolesterolplakk. Kolesterolplakk fører til at arterieveggene blir tykkere og åpningen for blodstrømmen snevrere.

– Hjerterytmeforstyrrelse

– Hjertesvikt
Dersom hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig drivtrykk, svikter det. Det er det som heter hjertesvikt.

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand.

– Leddgikt/andre reumatiske sykdommer
Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

– Migrene
Migrene er en kronisk sykdom og den vanligste nevrologiske lidelsen i de fleste land.

– Multippel sklerose (MS)
Multippel sklerose (MS) er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer nerveceller i sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen.

– Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom rammer noen av de hjernecellene som er med på å kontrollere bevegelsene våre. Nesten alle som får Parkinson er over 50 år og sykdommen rammer menn noe oftere en kvinner.

– Psoriasis
Psoriasis er en hudsykdom, vanligvis med tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate. Psoriasis er en systemsykdom som skyldes ubalanse i immunsystemet.

– Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming beskrives som en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.

– Slitasjegikt (inkl. hofte og kne)
Slitasjegikt er en skade i brusken i leddene pga. skade fra annen brusk, ben eller forkalkning.

De fleste vil før eller senere komme i den situasjonen at de må bistå i etterarbeidet ved et dødsfall. Når begravelsen er ferdig vil det før eller senere dukke opp spørsmål omkring dette med å få satt opp en gravstein. Her er noen tips og råd om hva dere kan gjøre og hvordan bestemmelsene er ved valg av gravminne.

– Mange er av den oppfatning at man «må» kontakte begravelsesbyrået eller en kirketjener for å få satt opp en gravstein. Slik er det ikke. Som fester av en grav kan du selv bestemme hvor du skal kjøpe gravmonumentet. Noen enkle retningslinjer må vi følge, det går på utseende av steinen (gravsteinen skal ikke være utformet slik eller ha tekst som kan kan oppfattes av andre som støtende) og vekt mål og størrelse av gravmonumentet.

– Steinleverandøren bistår ved valg av en gravstein som holder kriteriene ved den aktuelle kirkegården.

– Gravsteinen blir som regel montert av det firmaet du bestiller steinen fra, mens noen firma kontakter kirketjeneneren for å få ordnet med montering. Torgard Monument monterer alle gravsteinene selv.

– Gravsteinene blir montert på en nedgravd sokkel med 2 stk syrefaste bolter som sikrer steinen mot velt. Dette er kravet i gravferdsloven og utføres av alle steinleverandører i dag.

– Når gravmonumentet er montert på graven så er det du som gravfester som er ansvarlig for gravstenens sikkerhet. Kirken har ikke ansvar for gravstedet slik som mange tror. Det er festeren som er ansvarlig for at gravsteinen ikke er til fare for omgivelsene på kirkegården. Den største faren med en gravstein er skjevhet, som kan oppstå ved teleløsning etter vinteren og som igjen kan være til fare for de som ferdes på kirkegården ved at gravstenen kan velte.