Savant-fenomenet er en uvanlig, men spektakulært tilstand der en person med ulike utviklingsforstyrrelser har ekstraordinære evner innen et ganske snevert område samtidig som personen ofte er svært hjelpeløs innen de fleste av det vi skulle kalle normale områder. Det er svært uvanlig og de fleste som har denne typen av spesielle evner, har autisme. Tilstanden kan være både genetisk og påført, for eksempel av en skade i hjernen. Det finnes flere eksempler der mennesker som har fått harde slag mot hodet har fått savantsyndromet.
Et annet faktum er at seks av sju av savantene er menn. Også blant autister er majoriteten menn. I følge autisteksperten professor Simon Baron-Cohen har menn mer en S-hjerne og kvinner mer en E-hjerne, der E står for empati og S for system. Baron-Cohen mener at autisme er en ekstremform av den mannlige hjernens fokus på systemtenkning. Savantens geniale evne forklares her som en feilkonstruksjon av den mannlige S-hjernen.

Eksempel på savanter

* Kim Peek, modellen til rollefiguren Raymond Babbitt i filmen Rain Man
* Stephen Wiltshire, et menneskelig kamera
* Richard Wawro, en berømt autistisk billedkunstner
* Matt Savage, tenåring og jazzpianist
* Leslie Lemke, konsertpianist
* Rüdiger Gamm, menneskelig matematikkmaskin
* Temple Grandin, autistisk dyrepsykolog
* Alexis Lemaire
* Daniel Tammet

To australske forskere, professor Allan Snyder og dr. Elaine Mulcahy, skaper kontroverser blant nevrologer med sin påstand om at de er i stand til å bedre regneferdigheter og musikalitet ene og alene ved hjelp av magnetfelt. Prosessen kalles Transcranial Magnetic Stimulation (TMS), og går ut på å «skru» av venstre hjernehalvdel ved å utsette den for et kraftig og varierende magnetfelt. Ifølge Snyder og Mulcahy fører dette til at underbevisste hjerneprosesser som normalt er «undertrykket» av venstre hjernehalvdel, gjør seg gjeldende.

Hypotesen er også en forklaring på «autistic savant», fenomenet med psykisk utviklingshemmede som kan oppvise forbløffende regneferdigheter og musikalske evner (jamfør Dustin Hoffman i filmen «Rain Man»). Men innvendingene mot forskningen er mange. Blant annet påpeker kolleger at man ennå ikke vet nok om hvilken rolle underbevisste prosesser spiller i hjernen.

 

Nettsteder om Savant-fenomenet:

 

Autistisk savant – Wikipedia
En autistisk savant (historisk også beskrevet som idiotsavant) er en autistisk. Savant-fenomenet. Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull.

Savant-fenomenet – Wikipedia
Savant-fenomenet er en uvanlig, men spektakulært tilstand der en person med. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Savant-fenomenet».

AV- Medisin
Ti forsøksmus i Tyskland er de første dyrene som beviselig har dødd av. en forklaring på «autistic savant», fenomenet med psykisk utviklingshemmede som.

Annonser:

Severe acute respiratory syndrome (SARS) er en atypisk lungebetennelse som opptrådte første gang i november 2002 i Guangdong-provinsen i Sør-Kina. Årsaken til sykdommen er nå identifisert som SARS coronavirus (SARS CoV), som er et nyoppdaget coronavirus.
SARS-viruset er et nytt virus. Viruset kan være et opprinnelig dyrevirus, eller det kan være et kjent virus hvor arvestoffet er endret. Viruset er meget infeksiøst og mer enn 50% av helsepersonell som pleide SARS-pasienter ble selv syke.
Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS) eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom er et influensaliknende sykdomsbilde med høy infeksiøsitet, sykelighet og en dødelighet på ca. 8-10%.
Ved mistanke om SARS er det akuelt å teste den syke på forekomst av antistoffer mot viruset i blodet. Rønten av lungene kan avsløre om det foreligger lungebetennelse.
Ca. 5-10% av pasienter med schizofreni begår selvmord. Faren for selvmord øker hvis vedkommende har gjort tidligere selvmordsforsøk, er deprimert, er stoffmisbruker, eller er mann.
SARS er et virus, som smittes ved dråpesmitte. Viruset kan overleve opptil 6 timer utenfor menneskekroppen, og kan dermed overføres via gjenstander som er virusinfisert.
Viruset stammer trolig fra dyr, kanskje fugler, og sykdommen ble først oppdaget i Hanoi, Vietnam 28. februar 2003. WHO mener viruset stammer fra Guangdong-provinsen i Kina.

Nettsteder om SARS:

SARS er et virus (se Hva er et virus?) i coronavirus-familien. Dette er virus som normalt gir oss vanlig forkjølelse eller diaré, men SARS har vist seg å..
www.forskning.no/Artikler/2003/april/1050851678.25

Verdens helseorganisasjon koordinerer arbeidet med alvorlig, akutt luftveissyndrom (sars, severe acute respiratory syndrome). Sykdommen skyldes et nytt.
www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=
MainArea_5661&MainArea_5661=5565:0:15,1219:1:0:0:::0:0

Universitas – Norges største studentavis
Flere Blindernstudenter har blitt rammet indirekte av SARS–epidemien. På grunn av SARS–epidemien bestemte de seg for å avlyse turen.
www.universitas.no/?sak=3238

Verdens helseorganisasjon frykter at det i nær fremtid vil dukke opp nye varianter av Aids, Sars og Ebola. (51 min. gammel) Les saken >
mylder.no/?drill=sars

Annonser:

Sarkoidose er en immunsykdom hvor det dannes små, ikke-maligne celleklumper, kalt granulomer i et eller flere av kroppens organer. Navnet har de fått fordi klumpene i et mikroskop ser ut som små klumper med sand. Granulomene kan oppstå hvor som helst i kroppen, men forekommer vanligst i lungene eller i lymfeknutene som ligger i brystkassen. Flere granulomer kan flyte sammen til en større klump, som avhengig av hvor den sitter, av og til kan føles eller ses.
Sarkoidose er en sykdom som oftest rammer lungene. Andre organer kan også være involvert: Huden, lymfeknutene, hjertet, milten, lever, bukspyttkjertelen, øynene og nervesystemet. Sykdommen er en form for bindevevssykdom. Samtidig med sykdommen kan det forekomme forhøyet innhold av kalk i blodet.
Sarkoidose er en sykdom som kan angripe mange organer i kroppen. Den typiske forandringen er en knuteliknende (granulom) betennelse (granulomatøs betennelse) som kan finnes i ulike organer.
Ofte er det ingen symptomer og diagnosen stilles som et tilfeldig funn ved røntgenundersøkelse av brystkassen. Hvis man har symptomer kan de være svært forskjellige: Allmenn utilpasshet, lett feber, vekttap, åndenød, leddsmerter, ømme merker på huden, regnbuehinnebetennelse.
Sarkoidose er en relativt sjelden sykdom. Forekomsttallene er usikre, dels fordi en betydelig andel av sykdomstilfellene er uten symptomer, dels fordi de diagnostiske retningslinjene varierer i ulike studier.
Avhengig av hvilke organer som påvirkes, vil forløpet til sykdommen være forskjellig. Husk at for mange er dette en sykdom som etter en tid vil ha helbredet seg selv.

Siden sarkoidose er en immunsykdom, har tilstanden vært forsøkt behandlet med immunsuprimerende medisiner, men foreløbig virker effekten av slik behandling begrenset. Slik behandling er, på linje med prednisolon, også knyttet til bivirkninger, slik at rutinemessig behandling med slike medikamenter er ikke anbefalt. Enkelte studier har indikert effekt av enkelte antibiotika, men foreløbig anbefales heller ikke slik behandling.

Referanser

1. Pettersen HB. Sarkoidose. Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 2831 – 3.
2. Wu JJ, Schiff KR. Sarcoidosis. Am Fam Physician 2004; 70: 312-22.
3. Baughman RP, Lower EE, du Bois RM. Sarcoidosis. Lancet 2003; 361: 1111-8.
4. Milman N, Mortensen SAa. Kardial sarkoidose. Ugeskr Læger 2006; 168: 3801-5.
5. Zajicek JP, Scolding NJ, Foster O, Rovaris M, Evanson J, Moseley IF et al. Central nervous system sarcoidosis – diagnosis and management. Q J Med 1999; 92: 103 – 17.
6. Milman N, Selroos O. Pulmonary sarcoidosis in the Nordic Countries 1950 – 1982. Epidemiology and clinical picture. Sarcoidosis 1990; 7: 50 – 7.
7. Baughman RP, Lower EE, du Bois RM. Sarcoidosis. Lancet 2003; 361: 1111-8.
8. Statement on sarcoidosis. Joint Statement of the American Thoracic Society (ATS), the European Respiratory Society (ERS) and the World Association of Sarcoidosis and Other Granulomatous Disorders (WASOG) adopted by the ATS Board of Directors and by the ERS Executive Committee, February 1999. Am J Respir Crit Care Med 1999; 160: 736-55.
9. Shorr AF. Sarcoidosis. eMedicine, January 9, 2002: www.emedicine.com.
10. Delaney P. Neurologic manifestations of neurosarcoidosis: review of the litterature, with a report of 23 cases. Ann Intern Med 1977; 87: 336 – 46.
11. Brean A, Bekkelund SI. Nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 645-7.
12. Rybicki BA, Kirkey KL, Major M, et al. Familial risk ratio of sarcoidosis in African-American sibs and parents. Am J Epidemiol 2001; 153: 188-93.
13. Costabel U. Sarcoidosis: clinical update. Eur Respir J Suppl 2001; 32: 56s-68s.
14. Gibson GJ, Prescott RJ, Muers MF, et al. British Thoracic Society Sarcoidosis study: effects of long term corticosteroid treatment. Thorax 1996; 51: 238-47.
15. Paramothayan NS, Jones PW. Corticosteroids for pulmonary sarcoidosis (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2004. Oxford: Update Software.
16. Pietinalho A, Tukiainen P, Haahtela T, Persson T, Selroos O; Finnish Pulmonary Sarcoidosis Study Group. Early treatment of stage II sarcoidosis improves 5-year pulmonary function. Chest 2002; 121: 24-31.

Da sykdommen ofte går over av seg selv, vil man ikke gi noen behandling, men bare observere. Tiltar sykdommen, eller begynner andre organer å bli rammet, kan man behandle symptomene med binyrebarkhormon, men det vites ikke om det påvirker sykdomsforløpet som sådan.
Det er svært stor individuell variasjon på forløpet av sarkoidose. Pasienter med akutt innsettende sykdom har som hovedregel en sykdomsvarighet opp mot 2 år før sykdommen brenner ut. Rundt 2/3 av pasienter med kronisk sarkoidose blir helt friske, mens sykdomen vedvarer hos resten. Hos pasienter med kronisk, vedvarende sarkoidose, ser man ofte at selv om sykdommen varer livet ut, stopper utviklingen av den nesten helt opp etter noe tid.

 

Nettsteder om Sarkoidose:

 

Hovedsiden – Sarkoidose.no
Velkommen til Norsk Sarkoidose Forening. Kostholdsprogrammet for sarkoidose er fortsatt tilgjengelig for MEDLEMMER i NSF.

 

Annonser:

Røde hunder er vanligvis en uskyldig sykdom som går over av seg selv i løpet av 5-10 dager. Ikke sjelden fører røde hunder til en forbigående leddgikt, det vil si hevelse og stivhet i fingre og føtter.
Røde hunder skyldes rubellaviruset. Takket være vårt vaksinasjonsprogram er sykdommen blitt sjelden i Norge. Røde hunder spres ved dråpesmitte, og er vanligvis en ufarlig sykdom. Antallet pasienter med røde hunder er drastisk redusert etter at vaksinasjonsprogrammet mot sykdommen ble startet (MMR vaksine som gis ved 15 mnd alder). I vår del av verden er sykdommen nå nesten forsvunnet på grunn av vaksineringen.
Røde hunder er en barnesykdom med utslett og feber. Den forårsakes av rubellaviruset (rubella er det latinske navnet på røde hunder).
Gravide bør ved hjelp av en blodprøve få påvist eventuell smitte pga. av faren for fosterskader.
Det finnes ingen effektiv behandling som dreper viruset som forårsaker sykdommen. Det viktigste blir derfor å unngå smitte, samt å lindre symptomene best mulig hvis en først har blitt syk.

Nettsteder om Røde hunder:

Røde hunder og kusma trolig utryddet i Norge – Ingen tilfeller av røde hunder og bare seks tilfeller av kusma ble registrert i Norge i fjor.
www.aftenposten.no/helse/article351066.ece

Røde Hunder
www.nisk.org/artikler/cappelen/index.html

Mitt liv som rød hund : Dagsavisen
«Røde hunder» er en slags kabaret med masse sanger om og med hunder basert på boken min med samme navn. Det er fem skuespillere på scenen som sammen lager..
www.dagsavisen.no/kultur/article279444.ece

Røde hunder – Barnelegene.no
Dette er en forholdsvis mild infeksjonssykdom, som har fått navnet sitt fordi den som er smittet, får et rødprikkete utslett på kroppen.
www.barnelegene.no/publisher/publisher.asp?id=11&tekstid=71

Annonser:

Ryggmargsbrokk er en medfødt skade på ryggvirvlene, og oppstår tidlig i svangerskapet. Vanligvis ligger ryggmargen beskyttet i et ”rør” av rygghvirvler. Men av og til skjer det at noen av ryggvirvlene ikke utvikles fullt ut, – i stedet for å lukke seg til en ring som ryggmargen kan gå gjennom, stopper de på halvveien og forblir åpne. Da kan ryggmargen komme ut av de åpne virvlene. Det er dette som er ryggmargsbrokk.
Ryggmarksbrokk eller myelomeningocele (MMC) er en medfødt utviklingsforstyrrelse med manglende lukning av ryggvirvler og ryggmargen (nevralrøret), ofte benevnt nevralrørsdefekt. Dette fører til en brokkdannelse der ryggmargshinner med nervevev poser ut gjennom defekten i ryggraden. Komplisert og sammensatt tilstand med varierende grad av lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, utvikling av vannhode (hydrocephalus) og kognitive vansker. I Norge fødes det rundt 60 barn i året med slike misdannelser.

Ryggmargsbrokk er en alvorlig medfødt misdannelse av ryggen, som medfører forskjellige handicap, herunder lammelser i beina, påvirket vannlating- og avføringsfunksjon og vann i hodet (hydrocephalus). tidligere var sykdommen knyttet med mange følgessykdommer og satt ned levetid, men moderne behandling har satt ned risikoen for disse komplikasjonene og bedret livskvaliteten betydelig.

Ryggmargsbrokk kalles i legespråk for myelomeningocele eller spina BieFida og skyldes en mangelfull lukking av ryggvirvlene. Ryggmargen er en forlengelse av hjernen ned gjennom det meste av ryggmargskanalen. Fra ryggmargen løper nervene til kroppen. I den nederste delen av ryggmargskanalen løper det utelukkende nerver.

Den manglende lukkingen av ryggvirvlene skaper en åpning, gjennom ryggmargen kan bule ut (brokk) og nervesvevet i området er skadet. Brokket sitter ofte i hofteepartiregionen og er dekket av en hinne eller av hud. Det oppdaget enten ved en ultralydeskanning under graviditeten eller ved fødselen. Ryggmargsbrokk kan være ledsaget av andre medfødte misdannelser.

Hyppighet
Hyppigheten av ryggmargsbrokk er ca. 6 ut av 10.000 fødsler, dvs. at det fødes ca. 30-35 barn med ryggmargsbrokk hver år i Danmark.

Årsak
Den mangelfulle dannelsen av ryggsøylen skjer mer tidligere i graviditeten, idet ryggvirvlene er ferdigsdanna i ca. 3.-4. graviditetsuke. Årsaken til sykdommen er ukjent, men arvelighet spiller en viss rolle. Andre faktorer under graviditeten kan også spille en rolle, herunder vitaminmangel (folinsyre), vis slags epilepsi-medisin (særlig valproat), samt diabetes.

Symptomer
Nervevevet er ofte mangelfullt utviklet svarende til den stedet hvor ryggmargsbrokket sitter, og det fører til hel eller delvis lammelse av de tilsvarende musklene i kropp og bein. Det samme gjelder for følesans og kontroll over vannlating og avføring.

For samme grad av ryggmargsbrokk blir handicapet slik større jo høyere på ryggen defekten sitter. I de fleste tilfellene er avløpet fra hjernevesken i tillegg hemmet med vann i hodet (hydrocefalus) til følge.

Defekten i ryggsøylevirvlerne kan gi problemer med ryggens stabilitet. Det er derfor symptomer fra flere forskjellige organsystem, hvilket krever behandling og kontroll av forskjellige spesialister (barnenefrolog og nevrolog, nevrokirurg, og ortopedkirurg). Symptomene er kort fortalt følgende:

Nervesystemet og bevegelsesapparatet
Omfanget av symptomer varierer mye fra barn til barn. Selv om den overordnede mentale funksjonen generell er god hos barn med ryggmargsbrokk har mange barn på grunn av de øvrige handikapß samt evt. andre misdannelser i hjernen læringsvansker, forsinke utvikling og evt. epilepsi.

Da skaden ved ryggmargsbrokk involverer nervene til beina, er det overveiende herfra at det er følger i form av lammelse og satte ned følesans. Generell er det slik at jo lengre nede brokket sitter, jo mer gangfunksjon vil barnet få. Noen vil gå uten hjelpemidler, mens andre vil kunne gå med beinskinner og ganghjelpemidler. Hvis brokket sitter høyt, vil barnet komme til å bruke rullestol. Det vil ofte heller ikke være følesans fra underlivet og ned.

Ryggmargsbrokk oppstår mer tidligere i fostertilværelsen, hvorfor det også i fosterstadiet har vært problemer med barnets evne til å bevege seg. Det kan medføre medfødte feilstillinger av fot, kne eller hofter, herunder klumpføtter og hofteskred. Det kan også være medfødt ryggskjevhet, eller den kan utvikles med årene, som følge av den forstyrrede muskelfunksjonen i ryggen.

Endelig kan ryggmargen bli spent ut i løpet av oppveksten, idet den er fiksert ved brokket. Det kalles «tethered Cord syndrom» eller «bundet ryggmarg» og kan medføre tap av motoriske og føllmæssig funksjoner, forverring av blære og tarmfunksjon, samt ryggskjevhet.

Urinveier og mage-tarm Kanalen
Barn med ryggmargsbrokk vil ofte ha sivende urinavgang ( inkontinens ) og vil ikke kunne tømme blæren skikkelig. Komplikasjonene til den manglende ståheiekontrollen utgjør den største risikoen for pasientenes liv etter de første 3 leveår. Det svinger seg særlig om kombinasjoner av urinveieinfeksjon, tilbakeeløp av urin fra blære til nyre (vesiko-ureteral refluk), hemme urineavløp og høyt ståheietrykk.

De færreste barna med ryggmargsbrokk har kontroll over avføringen. En del har forstoppelse og/eller inkontinens. Avføringsinkontinens gir store problemer, dels pga. irritasjon og dels pga. det medsfølgende sosiale handicapet.

Hva kan man selv gjøre?
Moder kan ta folinsyre (Folat) under graviditeten (5 mg per dag, hvis det tidligere har vært føde barn med ryggmargsbrokk, 0,4 mg per dag til alle andre gravide) og man kan tale med sin legen om epilepsi-medisin under tidlig graviditet. Under graviditeten kan fosteret undersøkes for ryggmargsbrokk ved ultralydskanning og det kan tas fostervannsprøve hvis det vurderes nødvendig.

Undersøkelse
Et barn med ryggmargsbrokk vil bli fulgt med mange avansert undersøkelsesteknikker (MR-skanning av hjernen og ryggmargen, trykksmålinger i blæren, ultralydsskanning av nyrer og urinveier, isotopsundersøkelser av nyrefunksjonen, nyrefunksjonsundersøkelser. Det er også nødvendig å undersøke urinen jevnlig for infeksjon.

Behandling
I sjeldne vanskelige tilfeller hvor ryggmargsbrokket er stort, lokalisert høyt i ryggsøylen og evt. ledsaget av andre alvorlige misdannelser er behandling ikke mulig.

Nervesystemet
Det nyfødte barnet har behov for rask lukking av brokket i ryggen for å forebygge sensfølger og komplikasjoner. Nevrokirurgisk behandling av hydrocefalus vil vanligvis skje samtidig eller kort tid etter. Hydrocefalus-behandling består vanligvis i at man innopererer en ventil, som drænere hjernevesken fra hjernens hulrom til bukhulen gjennom en plastikkslange under huden.

En annen mulighet er kikkertbehandling, hvor det skapes forbindelse mellom hjernehulrommene. For øvrig krever barn med ryggmargsbrokk ofte ekstra pedagogisk støtte for å sikre en optimal utvikling av ferdigheter.

Urinveier
En stor del av barn med ryggmargsbrokk har behov for å tømme blæren med et plastikkkateter ca. hver 3. time i dagtiden (Ren Intermitterende Kateterisation RIK). Trykkforholdene i blæren endres ofte med tiden, og det er behov for gjentatt kontrollinnleggelser. Hvis ståheitrykket ikke kan styres med RIK evt. i kombinasjon med medisin, eller Hvis det er lekkasje med urin imellom kateterisation, er det mulighet for operativ hjelp. Det kan være tale om ståheieforstørrende operasjon, åpning av blæren ut på magen (stomi), endring av ståheieavløpet, reeflukshindrende operasjoner og kunstige lukkeemuskler.

På et tidspunkt skal barnet selv lære å foreta RIK. For de, som har dårlig håndmotorikk, eller hvor det av annen grunn er teknisk vanskelig, kan blindtarmen flyttes, så den danner forbindelse mellom blære og navle, og hvor gjennom kateterisation kan foregå. Urinveisinfeksjoner utgjør en alvorlig risiko for nyrene og krever til stadig kontrollundersøkelse og ofte forebyggende medisin.

Bevegelsessapparatet
Målet er å oppnå gangfunksjon selv om noen likevel ender med å bruke rullestol. Det er ofte behov for ortopedisk hjelp med skinner og bandasjer, og det er risiko for utvikling av forkortninger i sener og muskler (særlig ved spasticitet), som likeledes krever behandling. Hos opp mot 20 % utvikler det seg alvorlige skjevheter i ryggen med derav følgende behov for korset eller operasjon. Det er behov for fysioterapeutisk opptrening og vedlikehold, stort sett gjennom hele livet.

Mage-tarm Kanalen
Behandlingen kan bestå i kostveiledning i kombinasjon med innlæring av regelmessig tarmtømming, evt. med avføringframkallende lokalmiddel i endetarmen. Det er ofte behov for avføringsmiddel. For de som ikke er kontinente med disse metodene, kan man forsøke med høyt lavement, og endelig kan operasjon komme på tale, hvor blindtarmens blinde ende føres ut i en stomi. Man kan så her gjennom med kateter foreta tarmskylling.

Nettsteder om Ryggmargsbrokk:

Ryggmargsbrokk – Wikipedia
Ryggmargsbrokk. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen.

Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen :: Medisinske Spørsmål
Ryggsmerter pga sent oppdaget ryggmargsbrokk. Ryggsmerter, skjevstillinger og andre problemstillinger knyttet til ryggmargsbrokk.

Annonser:

Rosacea

Rosacea er en kronisk betennelse som gir rødhet i huden i ansiktet. Tilstanden debuterer med rødming og eventuelt flushing sentralt i ansiktet. Dette kan ha debutert i yngre år.
Rosacea er en vanlig sykdom av ukjent årsak. Personer med tendens til kraftig og langvarig rødming er disponerte. Rosacea debuterer som regel i alderen 25–50 år.
Sykdommen påvirker ikke leveutsiktene, men siden det er en lett synlig hudsykdom, er det mange som tar seg nær av sykdommen og føler den går utover livskvaliteten. Uten behandling vil rosacea være en kronisk sykdom som gjerne forverres med tiden, og som forløper med stadige utbrudd som for enkelte kan være svært plagsomme og skjemmende.
Årsaken til rosaca er ukjent, men forskerne tror at sykdommen skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer. Det finnes flere teorier om hva som forårsaker rosacea.
Rosacea er vanligst i den eldre og middelaldrende delen av befolkningen, og sykdommen oppstår typisk i 30-50 års alderen. Kvinner rammes oftere enn menn, dog får menn oftere en mer uttalt form for rosacea. To til 5% av befolkningen har rosacea.
Rosacea er en kronisk betennelse som gir rødhet i huden i ansiktet. Tilstanden debuterer med rødming og eventuelt flushing sentralt i ansiktet.
Som antydet ovenfor, begynner rosacea gjerne som en tendens til å rødme lett. Tilstanden utvikler seg til vedvarende rødhet i de sentrale delene av ansiktet, særlig nesen din. Denne rødmen skyldes utvidelse av blodårer nær hudoverflaten.

Fransk rosen er den populære betegnelsen for hudsykdommen pityriasis Rosea. Det er tale om en plutselig oppstått hudsykdom, som gir et forbigående karakteristisk utslett. de fleste tilfellene sees hos barn og yngre voksen.
Hyppighet
Fransk rosen er vanlig i hele verden. Man vet ikke hvor mange som treffes av hudsykdommen, men ca. 1-2 % av alle henvendelser til hudleger i temperert land skyldes fransk rosen.

de fleste tilfellene sees i aldersgruppen mellom 10 og 35 år, og det er flere tilfeller i vintermånedene. Noen år synes det å være en del flere tilfeller, uten at man kan si at det er tale om en epidemi. Det er enkelte rapporter, som antyder at tilfeller kan oppstå hos familiemedlemmer til person med fransk rosen.

Årsaker
Årsaken til hudsykdommen kjennes ikke, men det har vært mistanke om at den skyldes en virusinfeksjon. Det er likevel aldri lykkes å påvise en mikroorganisme som årsaken til sykdommen. Det er slik usedvanlig å få fransk rosen mer en gang i løpet av liv. Det vil si, at kroppen akkurat som ved andre virusinfeksjoner som f.eks. meslinger, røde hunder, ørefikesyke etc. har dannet motstandskraft, som forhindrer ny smitte.

Symptomer
Det første tegnet på fransk rosen viser seg ved at det kommer en oval eller rund, rødlig og lett hevet flekk, som kan være av varierende størrelse, ofte ca. 2-5 cm. i diameter. Flekken sitter som regel på overarmen, låret eller på kroppen. Hvis man ser nøyere etter, sees en fin krage av hviteaktig skjell i midten av flekken. Dette første utslettet kalles for primær-elementet. Hvis man går til lege på dette tidspunktet, mistenkes utslettet noen ganger for å være en ringorm.

Ca. 5-15 dager sent kommer det plutselig et større utslett med mange røde knopper og flekker på huden. Utslettet sitter typisk på kroppen og overarmer, hvilket svarer til den hudområdet som dekkes av en T-skjorte. Flekkene er fra millimeter til 1-3 cm i størrelse, svak røde og mange er ovale med fin skjell.

Det er normalt å føle seg helt frisk bortsett fra utslettet. Enkelte kan klage over lett feber og hevet kjertler, men ellers føler man seg ikke syk.

Faresignal
Fransk rosen kan ligne mange andre sykdommer. Derfor kan man feilaktig forveksle fransk rosen med andre tilstander som gir rødlig utslett. Legen skal slik alltid først utelukke bl.a. syfilis i annen stadium , medisinutslett, elveblest, HIV-infeksjon eller akutt psoriasis hos alle som kommer med et plutselig oppstått utslett på kroppen.

Enda man ikke føler seg syk, bør alle med fransk rosen henvende seg til sin legen, så de nevnte sykdommene kan utelukkes.

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes ingen mulighet for å forhindre at man får fransk rosen.

Undersøkelser
Legen kan ofte gjenkjenne symptomene på fransk rosen ved å se på utslettet.

Det finnes ingen blodprøver eller andre undersøkelser, som viser at man har fransk rosen.

Forløp
Utslettet går vekk uten behandling i løpet av ca. 3-6 uker. Hos noen svinner symptomene allerede etter 1-2 uker, mens andre har utslett i 2 måneder. Det kommer ikke men etter utslettet. Normalt vil man bare få et utbrudd av fransk rosen, men ca. 2 % får likevel sykdommen igjen på et senere tidspunkt.

Behandling
Hvis det er sjenere kløe kan denne dempes med en lotion, som inneholder et middelsterkt steroid. En lotion er mer flytende og irriterer derfor ikke huden. Den anvendes 1-2 ganger daglig i et tynt lag, og man bør vaske sine hendene etterfølgende.

Man bør unngå å vaske huden for mer liksom man heller ikke skal smøre med fedd krem og salver.

Nettsteder om Rosacea:

Behandling av rosacea – Doktor Online
Jeg er plaget av rosacea (eller hva det heter?) 1-2 ganger i året (påvist av hudlege). Får det på haken og ved neseroten. Særlig etter sommeren med sol.
www.doktoronline.no/qa/forum/19/qa2251649.html

Rosacea er det latinske navnet for denne hudsykdommen og betyr «rød hud». Trenger du ytterligere hjelp, råd og vink om behandling av Acne Rosacea kan du..
multiderm.no/site/acne.asp

Mozon – Hva er Rosacea?
Rosacea oppstår i ansiktet. Huden på kinn, nese og/eller panne blir rød med utvidede, røde blodkar og små kviselignende byller. Årsaken er en irritasjon i..
www.mozon.no/hud-og-har/andre-saker/hva+er+rosacea%3F/art348038.html

Det finnes også en hudsykdom som heter rosacea, hvor man bl.a. reagerer med.. Ønsker du å lese mer om rosacea finnes det flere gode websider om dette.
ssl.lommelegen.no/php/art.php?id=355146

 

————————-

Rosacea er en kronisk betennelseslignende hudsykdom, som opptrer i ansiktet. Den viser seg typisk ved anfallsvisst rødmen, røde betente knopper og utvida blodkar.

Hyppighet
Sykdommen treffer omkring 10 % av den hvidhude befolkningen og bare sjelden mørkhudede. Kvinner angripes mer enn menn, og sykdommen har størst forekomst i 30-50 års alder.

Årsak
Den primære årsaken til rosacea kjennes ikke. Det finnes likevel en rekke ting, som kan få sykdommen til å bryte ut eller forverres:

* Sol
* Varme
* Alkohol
* Medisin som utvider blodkar
* Steroidcremer (binyrebarkshormon)
* Psykisk stress

Symptomer
Rosacea viser seg med varierende symptomer og kan inndeles i 4 stadier:

Forsstadium (Pre-rosacea)
Dette stadium kan vare flere år, og viser seg ved anfallsvisst utbrudd med rødme og varme i ansiktet, f.eks. ved inntakelse av varm og sterkt krydret mat, eller utsettelse for stress, kulde og varme.

Rosacea stadium I
Her er den konstant rødmen i ansiktet på kinn, i pannen og på haken. Dit kommer spredte karudvidels (telangiektasi).

Rosacea statium II
Foruten den konstant rødmen ser man også røde og gule betente knopper samt utvida kar.

Rosacea stadium III
Dette stadium har samme symptomer som stadium II, de er bare mer uttalt. Det kan dessuten komme knuteagtig fortykkelser (noduli) samt hevelser i ansiktet.

Komplikasjoner
Hos 40 % kan det oppstå følgessymptomer i form av rødme og flasssdannelse ved øyelokkskantene (bleiesfaritis) samt betennelse i øyets bindeshinne (conjunctivitis) og i sjeldnere tilfeller av hornhinnen (keratitis).

Hos menn kan man dessuten se en uregelmessig plump forstørrelse av nesen, såkalt «potetsnese», som skyldes at talgskjertlene forstørres samt med at det oppstår bindevevsdannelse.

Hva kan man selv gjøre?

* Unngå sollys. Beskytt huden med så høy solfaktor som mulig på alle årstider.
* Unngå oljebaserte ansiktsskremer og bruk vannbasert make-up og solkrem. Olja kremer irriterer huden.
* Kom aldri steroidkrem i ansiktet. Er behandling med disse årsaken, skal man stoppe behandlingen og søke lege, da symptomene ofte forverres umiddelbar ved opphør.
* Begrens inntakelsen av varme og sterkt krydret matvarer samt alkohol.
* Begrens varme bade og unngå så vid mulig høye romtemperaturer.

 

Forløp
Sykdommen er kronisk, hvorfor gjentatt behandlinger kan være nødvendige.

Behandling
Lette tilfeller kan behandles med metronidazol krem/gel eller azelainsyre gel.

Hos mange er det nødvendig å behandle med antibiotika som tabletter i flere måneder. Tetracyklinpræparat foretrekkes. Alternativt kan anvendes makroliter. Gjerne kombinert med metronidazol creme eller azelainsyre gel. Øyegenene svinner under antibiotikabehandlinger.

Det anbefalt å fortsette smøring med metronidazol creme en gang daglig etter opphør med antibiotikabehandlingen.

I vanskelige tilfeller, og i tilfelle hvor antibiotika ikke er effektiv, kan man anvende en lav dose av isotretinoin.

Konstante karudvidels kan behandles med fargestoffslaser.
Rhinophyma (forstørret talgskjertler på nesen) kan behandles med kirurgi eller med CO2 filler.

————————–

Rosen eller erysipela er en hudinfeksjon med streptokokk bakterier. Det er tale om såkalte betahæmolytisk streptokokker gruppe A. Infektionen angriper overlærhuden.

Årsak
Infeksjonen skyldes at bakteriene trenger inn i huden gjennom inngangsporter, som kan være:

* Smårifter
* Sår
* Soppeinfeksjoner mellom tærne
* Eksem
* Psoriasis
* Det er likevel ikke alltid mulig å finne inngangsporten.

Faktorer, som øker risikoen for å få denne typen infeksjon er:

* Hvis man er svekket i forveien f.eks. på grunn av kronisk sykdom
* Alkoholisme
* diabetes
* Kronisk beinsår
* Kronisk hevelse av bein (f.eks. som følge av tidligere infeksjoner eller dårlig fungere lymfesystem)

Symptomer
Typiske symptomer er:

* Det angrepet hudområdet er rødt, varmt og lett hevet med skarp avgrensning til den normale huden. Utslettet sprer seg rask som en ring i vannet (sentrifugalt).
* Det kan opptre store blærer.
* Det er ofte enten ansikt eller bein, som treffes.
* Ofte er man påvirket med feber, hodepine, kvalme og kuldeskjelvinger, men disse allmenne symptomene kan også være beskjedne.

Faresignal
Hvis rødmen på den angrepet huden sprer seg rask (i løpet av timer) og/eller man er mer påvirket på andre måter, som f.eks. feber og kvalme, bør man søke lege med det samme.

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å holde det angrepet hudområdet i ro, hvis infeksjonen er trådd i kraft. For å unngå å få infeksjoner, er det viktig å være oppmerksom på, å få behandlet eventuelle ødelagt steder/områder i huden f.eks. rifter og sår (spesielt i nese og øre samt mellom tær og på bein).

Undersøkelser
Legen kan som regel se om det er rosen man har. Det er viktig å få foretatt en poding for bakterier fra den inngangsporten man mistenker. Det er likevel langt fra alltid mulig å isolere bakterien.

Forløp
Hvis man rask kommer i nedenstående behandling, er forløpet som regel godt. Det er likevel ytterst viktig å få behandlet inngangsporten for infeksjonen, for å unngå at det kommer flere tilfeller. Ved gjentatt tilfeller kan det oppstå en kronisk hevelse av f.eks. et bein fordi lymfesystemet blir skadet. Det kan øke risikoen for ytterligere infeksjoner og bør forebygges med f.eks. støttestrømper.

Behandling
Rosen behandles med penicillin i høye doser. Er man penicillinallergisk, kan man i stedet behandles med f.eks. makrolit, fusidin eller clindamycin. Hvis man har et mer vanskelig tilfelle av rosen, vil man bli innlagt på sykehuset, hvor man får en behandling med medisin direkte i blodåren (intravenøst).

 

Annonser:

Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjenntar syklusen seg.
Hunder får reveskabb ved å ha hatt direkte kontakt med rev, eller å oppholde seg i områder skabbrev har vært.
Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976. Dit kom den fra Sverige der det første tilfellet ble påvist i 1972. Svensk rev ble smittet av rev som innvandred fra Finland, der skabb ble påvist alt på 1960-tallet. Finsk rev fikk trolig smitten via Russland.
Når det er mye rev i faunaen så er faren for reveskabb stor. Det har hundeeiere i Salangen oppdaget.

Reveskabb eller scabie er en infeksjon i huden som skyldes smitte med den humane reveskabbemidden.

Hyppighet
Man vet ikke hvor mange tilfeller det er i landet, men det ser ut til at det opptrer epidemier med reveskabb med 20-30 års mellomrom. Den siste større epidemien var i 1970.

I mange utviklingseland i Afrika og i India er reveskabb en mer hyppig sykdom, hvor 10-20 % av befolkningen konstant er smittet. Personer, som lever tett sammen under primitive forhold med mindre hygiene, har større risiko for å bli smittet.

Årsak
Reveskabb skyldes som sagt smitte med den humane reveskabbemidden. Midden overføres ved tett kontakt mellom mennesker. Det kan f.eks. være mellom personer i familien, hvor man deler soveplasser eller ved den tette fysiske kontakten, som oppstår ved samleie.

Man kan også bli smittet under opphold på sykehus eller annen institusjon, hvor det oppholder seg en person med den mer smittefarlige «skorpen» reveskabb. I disse tilfellene finnes det mange midder i støvet, og smitten kan derfor finne sted, bare man er i nærheten av den smittet personen.

Når hunmidden kommer over på huden, vil den grave små ganger i den øverst delen av huden. Disse ganger funnet typisk på fingre eller ved håndledd, men kan være overalt på kroppen. Hunmidden vil parre seg med hanmidden nede i gangen, hvoretter hunnen legger egg. Eggene utvikles via et larve- og nymfestadium til kjønnsmodne individer i løpet av ca. 2 uker.

Middene er ganske små (0.5 mm store) og kan ikke sees med det bare øyet.

Symptomer
Kløe
Ca. 2-3 uker etter, man er blitt smittet, begynner symptomene, som er dominert av en intens hudkløe. Kløen er verst om kvelden, når man kommer ned i sengevarmen. Kløen skyldes ikke så mye de få middene, som finnes i huden, men at organismens immunsystem reagerer kraftigt mot middene, middegg og middenes avføring.

Hvis man har hatt reveskabb tidligere, vil det oppstå kløe noen få dager etter smitten. Det er fordi kroppen i forveien har dannet antistoffer mot midden, hvorfor immunsystemet reagerer rask, enn hvis det er første gang man smittes.

Utslett
Samtidig med at det kommer kløe, vil det ofte oppstå små røde knopper på armer og kroppen. På grunn av kløen vil det hos mange være skrammemerker rundt omkring på kroppen.

Reveskabbganger
Med en lupe kan man se de små gangene, som reveskabbmidden graver i huden. Det er spesielt på fingre, langs håndkanten, på albuer, fot og kjønnsdeler, at gangene er synlige.

Kløeknuter
Da det kan være kløe i uker og noen ganger måneder i forbindelse med reveskabb, kan det utvikle seg fast knuter i huden, som klør mer. Disse kan være tilstede i mange måneder, også enda infeksjonen er svunnet på behandling.

Skjell og skorper
Ved den spesielle varianten av reveskabb som nevnes «skorpereveskabb» kan det være et tykk lag skjell på huden, som ligner en smuldret makron. Det er ofte mer svake og svekket personer, som utvikler disse symptomene. Det er bare lett kløe ved «skorpereveskabb», i motsetning til vanlig reveskabb, som er mer kløende.

Faresignal
Alle som plutselig får hudkløe skal tenke på at det kan skyldes reveskabb. Hvis du mistenker at det kan være reveskabb, kan du henvende deg til legen din, som kan hjelpe deg med å påvise reveskabbganger og veilede deg med den korrekte behandlingen.

Hva kan man selv gjøre?
Det viktigste er å være oppmerksom på at man kan være smittet med reveskabb. Det kan være, hvis man klør over hele kroppen, uten at det er noen annen god årsak. Ved rask å søke lege kan du forhindre at andre blir smittet.

Hvis du har reveskabb, skal alle du har vært i tett kontakt med også behandles. Man skal derfor informere de personene som du bor sammen med om mulig smitte. Det samme gjelder, hvis man har vært i seng med en person, som kan være smittekilden.

Hvis man reiser som «ryggsekks» turist i tredje verden land, skal man være oppmerksom på at det er større risiko for smitte ved overnatting under mer primitive forhold. Det kan være, at man kanskje anvender en seng, som likeledes har vært brukt av personer, som er smittet med reveskabb.

Forløp
Hvis man rask påviser at årsaken til kløen er reveskabb, og gir en korrekt behandling, vil symptomene gradvis avta i løpet av 1-3 uker. Det er ingen grunn til å behandle seg mange ganger med et reveskabbmiddel, da denne behandlingen i seg selv kan gi anledning til kløe i huden.

Hvis kløe og utslett ikke svinner, skal man mistenke svikt av behandlingen.

Behandling
Reveskabb skal behandles med en krem med permetrin, som dreper reveskabbmiddene. Produktet kan kjøpes uten resept på apoteket. Det er viktig å følge bruksanvisningen. Kremen smøres på overalt på kroppen om kvelden inne man går i seng.

Hos voksen og barn unnlater man å behandle ansikt og hårbunn, mens spedbarn også skal smøres med krem disse stedene. Neste dag skifter man undertøy og den tøyet som har vært i direkte kontakt med kroppen vaskes. Deretter går man i dusj og vasker kremen av huden.

Hvis det er kløe etter behandlingen, kan man anvende fuktighetskrem daglig, og man kan evt. anvende en kløehemmende krem med hydrocorticonel andre kløedempende midleri noen dager.

Alle familiemedlemmer skal behandles samtidig for å unngå nytt utbrudd. Det samme gjelder ens seksualpartner.

Nettsteder om Reveskabb:

Reveskabb – Wikipedia
Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabei), som borer seg. Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976.

HUND OG HUNDEHOLD
Mange kjøper valp ut fra et øyeblikks forelskelse i en hundevalp de har sett på. Reveskabb: Dette skadedyret skyldes en skabbmidd.

Reveskabb på katter – Ut i naturen – NRK
null,Kan reveskabb smitte på katter, spør en seer. Det er vist at reveskabb også kan gå på ulv,. Det er imidlertid sjeldent at reveskabb angriper katter.

Får ikke felle gauper med reveskabb – Østafjells – NRK Nyheter
null,Leder av dyrevernnemda i Fyresdal, Aslak Snarteland, kritiserer fylkesmannen for å ikke gi løyve til å felle to gauper med reveskabb.

Annonser:

Respirasjonssvikt defineres ut fra patologiske blodgassverdier, enten som for lav oksygentensjon i arterielt blod med p O2(a) < 8 kPa (type 1-svikt), eventuelt med hyperkapni med p CO2(a) > 6,5 kPa (type 2-svikt). Siden tilstanden er definert ut fra patologiske blodgassverdier alene, kan respirasjonssvikt forårsakes av ventilasjonssvikt, som igjen kan skyldes ekstrapulmonale tilstander.
Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede CO2-nivåer er tilstede eller ikke.
Respirasjonssvikt regnes for å være tilstede når PaO2 = 60 mmHg eller PaCO2 = 45 mmHg. Noen andre kriterier er blodets pH < 7,35 og SaO2 < 90 %.
Respirasjonssvikt skyldes ikke alltid sykdom i lunger eller lungekretsløp. En 29 år gammel kvinne gjennomgikk en gynekologisk operasjon. Postoperativt utviklet hun akutt respirasjonssvikt.

Nettsteder om Respirasjonssvikt:

 

Respirasjonssvikt – Wikipedia
Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke. Respirasjonssvikt regnes for å være tilstede når PaO2 60 mmHg eller PaCO2.

Akutt respirasjonssvikt ved KOLS-forverringer – utskriftsversjon
. til utvikling av hyperkapnisk respirasjonssvikt, har det oppstått et misforhold. kliniske studier ved akutt respirasjonssvikt sekundært til KOLS-forverring.

Tidsskriftet – Akutt respirasjonssvikt forårsaket av dystrophia myotonica
Respirasjonssvikt skyldes ikke alltid sykdom i lunger eller lungekretsløp. Postoperativt utviklet hun akutt respirasjonssvikt.

 

Annonser:

Refsums sykdom, også kalt heredopathia atactica polyneuritiformis(HAP) er en sykdom som påvirker metabolismen av fytansyre. Sykdommen er oppkalt etter den norske legen Sigvald Bernhard Refsum. Sykdommen melder seg oftest i sen barnealder eller tidlig voksenalder, og medfører ødeleggelse av øyets netthinne (retinitis pigmentosa), økende motoriske forstyrrelser (Polynevropati), balanseforstyrrelser, tap av luktesans og skjelettmisdannelser. I noen tilfeller affiseres også huden, og hjertet.
Sigvald Bernhard Refsum (1907 – 91) utførte en bragd innen medisinsk forskning da han i årene 1937 – 43, på rent klinisk grunnlag, oppdaget en tidligere ukjent arvelig nevrodegenerativ sykdom. Refsum angav fire kardinalfunn: retinitis pigmentosa, kronisk polynevropati, ataksi, spinalvæske med økt proteininnhold og normalt celletall. I tillegg kunne det forekomme nevrogent hørselstap, anosmi, myokardiale forandringer, pupillanomalier, hudforandringer og skjelettmalformasjoner. Refsum kalte sykdommen heredopathia atactica polyneuritiformis. Den ble imidlertid raskt hetende Refsums sykdom. Den er meget sjelden, hittil er det beskrevet vel 120 pasienter på verdensbasis. Likevel finnes Refsums sykdom omtalt i de fleste internasjonale lærebøker og oppslagsverk i medisin. Dette skyldes i stor grad at sykdommen, som en av de få innen nevrologien, har fått en biokjemisk forklaring og en effektiv behandling. Refsums sykdom er kalt en lyskastersykdom, fordi den har ført med seg ny viten om normale prosesser og funksjoner.

Nettsteder om Refsums sykdom:

 

Refsums sykdom – Wikipedia
Refsums sykdom. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Refsums sykdom, også kalt heredopathia atactica polyneuritiformis(HAP) er en.

Polynevropati – Wikipedia
Polynevropati er en sykdom i nervesystemet som arter seg ved. sykdom. Nevrofysiologiske. Refsums sykdom [rediger] Behandling, prognose.

Forskningsprosjekt
. de mange pasientene med RP, kan skjule seg noen som egentlig har Refsums sykdom. en undersøkelse av norske RP-pasienter, på leting etter Refsums sykdom.

Tidsskriftet – Refsums sykdom – sjelden, men verdenskjent
Den ble imidlertid raskt hetende Refsums sykdom. Refsums sykdom er kalt en lyskastersykdom, fordi den har ført med seg ny viten.

Annonser:

Rakitt eller engelsk syke er i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på vitamin D hos barn.
To til fire måneders behandling med vitamin D (f.eks. AFI-D) er tilstrekkelig behandling både av akutt mangel og til gjenoppbygging av lagrene. Etter den tid er det vanlig forebyggende behandling.
Rakitt (av gresk rhakis, «ryggrad») eller engelsk syke er en barnesykdom som fører til at skjelettet mangler nødvendig styrke, slik at visse knokler deformeres.
Rakitt var inntil for få år siden en nærmest utryddet tilstand i Norge. De senere år er forekomsten økt noe, men nesten utelukkende blant innvandrere.
Hovedårsakene til rakitt er for liten tilførsel av vitamin D i kosten og/eller for lite sollys. Ultrafiolette stråler fører til dannelse av vitamin D i kroppen vår. Normal solbestråling av huden i sommerhalvåret dekker i de fleste tilfeller behovet for vitamin D gjennom hele året. Dersom soltilgangen blir for liten, sikrer opptak av vitamin D fra kosten at vi får nok vitamin D.
Rakitt fører til skjelettsmerter, forsinka vekst, tannproblemer, muskelsvinn, spasmer og økt risiko for beinbrudd. Manglende styrke i skjelettet gjør at særlig lårbeina deformeres av kroppsvekta, slik at den syke blir unormalt hjulbeint. Deformasjon av brystkasse og kranium kan også forekomme.

Nettsteder om Rakitt:

Rakitt eller engelsk syke kommer av mangel på vitamin D hos barn. Sykdommen skyldes at skjelettet ikke tilføres nok kalk, slik at knokler og tenner ikke..
www.lommelegen.no/art/art2323.asp

Rakitt er egentlig navnet på en skjelettsykdom hos barn. Bakgrunnen er mangel på kalsium og/eller mangel på vitamin D i kosten, malabsorpsjon av vitamin D.
www.tannlegetidende.no/dntt/tid_utg/nr01_07/03_0107.htm

Rakitt – engelsk syke – Pasienthåndboka
Rakitt. Fra US Centers for Disease Control and Prevention. Rakitt eller engelsk syke er i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på vitamin D hos..
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13248

Annonser:

 

Nettsteder om Radiofobi:

 

Liste over fobier – Wikipedia
Aerofobi – Angst for gjennomtrekk eller å svelge luft. Aeroakrofobi – Angst for. Radiofobi – Angst for radioaktiv stråling. Tanatofobi – Angst for døden.

Eiriks forfatterblogg: Det nifseste
og samtidig mest verdifulle eksempelet på en personlig. Vi lar oss skremme av radiofobi! Hilsen Inge Nesbø. Lagt inn av Inge Nesbø 18:16, 13. Mars 2004.

Kap 11
11.2 Eksperimentell informasjon om stråling og kreft. 11.3 Stråleindusert. For en rekke mennesker har dette ført til redsel for stråling, «radiofobi».

 

Annonser:

Rabies (hundegalskap) er en svært alvorlig virusinfeksjon som finnes over store deler av verden. Sykdommen er vanlig hos pattedyr, særlig hund, katt, flaggermus, rev og gnagere. Disse dyrene kan overføre virussmitte til mennesker.
Rabies, også kalt hundegalskap, er en infeksjon av rabiesvirus som kan opptre hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men som oftest skjer det via spytt ved bitt fra en smitteførende hund. Smitte ved at virusholdig spytt kommer på slimhinner forekommer i sjeldne tilfelle. Virus kan ikke overføres gjennom hel hud.
Personer som skal oppholde seg over lengre tid på landsbygda i Sørøst-Asia, Afrika eller Sør-Amerika, bør vaksineres mot sykdommen. Rabiesvaksinen består av tre doser i løpet av 28 dager og forebygger effektivt.
Rabies forekommer i de fleste land i verden. Rev er den vanligste smittebæreren i Europa. Skandinavia (unntatt Svalbard), de britiske øyer, den iberiske halvøy, enkelte andre øyer, Australia, New Zealand og Antarktis er for tiden rabiesfrie. I Norge har det ikke vært registrert rabies siden første halvdel av 1800-tallet.
Dersom du blir bitt av et pattedyr i områder der det finnes rabies, bør du vaske såret svært godt med såpe og vann. Det er viktig at du tar kontakt med lege umiddelbart, ettersom tidlig behandling kan være livreddende. Dette gjelder også personer som er vaksinert.
Det finnes effektive vaksiner mot rabies i dag, og dette er en av de tre sykdommene det stilles krav om at hund og katt skal være vaksinert mot før innførsel/tilbakeførsel til Norge. Vaksiner mot rabies og leptospirose finnes også som kombinerte vaksiner. Veterinærer kan gi råd om vaksinering.

Nettsteder om Rabies – hundegalskap

Rabies- hundegalskap
Rabies er en virusinfeksjon hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men oftest skjer det ved bitt av en smitteførende hund.
www.helsenett.no/reisemedwap/reisemedp70.shtml

For første gang siden 1992 er det funnet rabies i fjellreven på Svalbard. En av de infiserte revene ble funnet ved Longyearbyen flyplass, ikke langt fra..
www.forskning.no/Artikler/2003/august/1061468955.26

Rabies- hundegalskap. Hva er rabies? Rabies er en virusinfeksjon hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men oftest skjer det ved bitt.
www.helsenett.no/reisemedwap/reisemedp70.shtml

Hundegalskap i USA – Ikke bare skal mor skjemmes bort med massasje, eller gutta lures til å tro at spa er tingen med reiseselskapet SPA Travel’s Gentlemens..
www.dinside.no/php/art.php?id=101473

Annonser:

Pærebrann er en plantesykdom som angriper epletrær, pæretrær og planter i rosefamilien. Den har vært kjent i USA i over 200 år. Sykdommen forårsaker store skader på verdensbasis, og de siste femti årene har sykdommen vært under spredning i Europa [1].
Pærebrann skyldes bakterien Erwinia amylovara. Bakterien ble i 1986 for første gang registrert i Norge. Etter år 2000 er sykdommen blitt registrert i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Nettsteder om Pærebrann:

Fanaposten
Folk i Fana. Fredagssamtalen. Hekta på spill. Nyhet. Økonomi. Sommer i … Pærebrann er ikke noe nytt fenomen i Norge, men har tidligere bare vært kjent.
www.fanaposten.no/nyhet.cfm?nyhetid=635

Pærebrann – hagtorn
Hagtorn er også ein kjent vertplante for pærebrann i utlandet. I Danmark har dei problem med smitte i sine mange hekker av hagtorn.
www.uib.no/arboretet/innhold/Perebrann/Hagtorn.htm

Sist oppdatert
På Mattilsynets hjemmeside finner en oppdateringer av hvordan man skal forholde seg til flytting av bikuber i forbindelse med pærebrann.
www.norges-birokterlag.no/paerebrann.html

Annonser:

En del pyromaner har eller hatt beskjeftigelse som brannmenn, da de således gjennom deres erverv opplever ilden.
Pyromani er en sykelig trang til ildspåsettelse. En slik person benevnes pyroman.
Årsaken til denne mani kan ofte tilskrives sorg og/eller ensomhet, som avføder et sinne, som så munner i avløp for aggresjonene ved ild. Ofte vil en pyroman ikke forestille seg faren ved å sette ild til f.eks. en etasjeeiendom.

Nettsteder om Pyromani:

Samliv og seksualitet
Det å leve ut dei seksuelle preferansane sine gjennom pedofili, blotting, pyromani og kleptomani blir til dømes rekna som kriminelle handlingar etter nors.
www2.skolenettet.no/samliv/ressursbok/kap11_03.html

Trikotillomani – Pasienthåndboka
Trikotillomani regnes som en tilstand hvor en mangler impulskontroll, på lik linje med pyromani, kleptomani og spillegalskap.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13787

NFI: Filmbutikken: Det brenner i natt! 3230
Bare en annen vet om Tims pyromani; barndomsvennen og avisens redaktør, pyromani-tendenser. Dramaet bygger seg opp når han blir forelsket i kvinnen.
www.nfi.no/filmbutikken/tittel.html?id=7868

Annonser:

I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de beskriver og opplever en helt annen virkelighet enn den man selv kan bekrefte. De kan beskrive å høre stemmer som ikke andre hører, og de kan han andre sanseopplevelser som ikke virker å ha sammenheng med det andre opplever som virkelig. Noen kan også ha en opplevelse av å være forfulgt, eller kan beskrive ting som fremstår som fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger.
Hva er psykoser i barne- og ungdomsalder?
Det dreier seg om gjennomgripende forstyrrelser i tenkning, sanseoppfattelse og sinnsstemning. Samlet er forekomsten ca 0,4%. Forekomsten er økende med økende alder gjennom puberteten.
Mange med en psykose kan gå lenge før de får hjelp. Dette skyldes ofte at de som har en psykose opplever frykt, skam eller ubehag, og dermed ønsker å skjule sine plager. For mange er det også uforståelig at de trenger noe hjelp, fordi den virkeligheten de opplever fremstår logisk for dem og således ikke i behov av intervensjon fra hjelpeapparatet. Ofte trenger personene hjelp til å oppsøke hjelpeapparatet.
Legen vil prøve å få frem om det foreligger typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring. Hvis tilstanden har vart over én måned og det forekommer flere av overnevnte symptomer, kan legen sette diagnosen.
Medikamentene som brukes, kalles nevroleptika eller antipsykotiske midler. Nevroleptika virker ved å blokkere et mottakermolekyl for signalstoffet dopamin.

Nettsteder om Psykose:

 

Psykose – Wikipedia
I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de beskriver. I en psykose vil personen ofte ha lite eller ingen forståelse for at.

Nettpsykiateren
Psykose: Hallusinasjoner – tegn på alvorlig sykdom? kommentarer | | Psykose ) Depresjon: DEPRESJON. Psykose: Schizofreni eller Manisk depressiv?

Forum -> Tråden om psykose – Diskusjon.no
. på akutt lukket avdeling med indusert psykose (folie å   deux) da jeg var 18. Det er spennende, har aldri snakket med noen som har hatt delt psykose.

Forelskelse er psykose – Kjærlighet er fornuft – Illustrert Vitenskap
Forelskelse er psykose – Kjærlighet er fornuft. Forskerne har nå dokumentert at. fil uten bilder ( 672 kb) Forelskelse er psykose – Kjærlighet er fornuft.

Annonser:

Legemidler som brukes for å normalisere forskj. psyk. forstyrrelser/lidelser. P. omfatter flere legemiddelgrupper og virker angstdempende og beroligende.
Psykofarmaka (nervemedisin) er en gruppe reseptpliktige legemidler med virkning på nervesystemet og som brukes ved ulike psykiske lidelser.
Psykofarmaka virker på sentralnervesystemet. Fullstendig virkningsmekanisme er ikke forstått, men synapsene utøver en viktig rolle. En transmitter frigjøres fra et presynaprisk nevron til en synaptisk spalte der den binder seg til en reseptor på det postsynaptiske nevron. Transmitteren fungerer som agonist på reseptoren.
Psykofarma er samlebetegnelsen på legemidler som benyttes ved sinnslidelser, psykoser, nevroser og lignende plager som angst og depresjoner. Felles for disse legemidlene er den angstdempende og beroligende effekt de gir brukeren/misbrukeren.

Nettsteder om Psykofarmaka:

 

Psykofarmaka
Opslag. Diskussion. Læst af 1.646. Psykofarmaka. Se Nervetabletter.

Museets plancheudstilling – Planche10
Hvad er psykofarmaka. Psykofarmaka bruges således primært til behandling og forebyggelse af psykiske. Hvordan virker psykofarmaka ?

Kort om psykofarmaka
. om at finde den laveste effektive dosis, når man behandler med psykofarmaka. Psykofarmaka skal nødig stå alene – som eneste behandling – men bruges.

Annonser:

Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse).
Om lag halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en psykisk lidelse, som oftest i form av depresjoner, angstlidelser og misbruk/avhengighet av rusmidler.
Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert ved milde til moderate former for depresjoner og ved kronisk tretthetssyndrom. Et så enkelt og billig tiltak som fysisk aktivitet er effektivt i behandling og forebygging av psykiske lidelser, og er derfor av stor betydning for folkehelsen.
Oppførsel som tyder på psykiske lidelser er kjent fra de eldste fortellingene vi kjenner til, og må betraktes som genuint menneskelig. Lidelsene er imidlertid blitt tolket og behandlet på forskjellig vis opp gjennom historien og i ulike kulturer. «Unormale» tilstander kunne for eksempel forklares som tegn fra gudene eller bekjempes med demonutdrivelser. Galleriet viser et tilfeldig utvalg historiske bilder som framstiller psykiske lidelser.
Det er dokumentert at mennesker med psykiske lidelser har generelt redusert fysisk form sammenlignet med andre.
Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på psykisk helse; særlig i forhold til milde og moderate depresjoner, ved kronisk tretthetssyndrom og panikkangst. Også i forhold til generalisert angst ser man god effekt av fysisk aktivitet.

Nettsteder om Psykiske lidelser:

 

Forum -> Få psykiske lidelser av å ikke ha sex – Diskusjon.no
Kan man få psykiske lidelser av å vente med sex til man er gift (hvis det tar flere år).Om det gir psykiske lidelser skal vi ikke se bort ifra.

Privathospitalet Hamlet: Psykiske lidelser
Psykiske lidelser – en folkesygdom.Psykiske lidelser er blevet en af de store sygdomsgrupper i Danmark.Årsagerne til psykiske lidelser er ofte ukendte.

Psykiske lidelser – lettleste intervjuer med Norges fremste spesialister
Handler om å forebygge psykiske lidelser, risikofaktorer, symptomer og behandlingsmuligheter.Psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere. Voldelige.

 

Annonser:

Psykisk utviklingshemming er en medisinsk diagnose, som beskriver en tilstand som er kjennetegnet av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå.
For å få diagnosen må en person ha fått lidelsen allerede som barn eller ungdom.
En psykisk utviklingshemmet person har svekkede kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter.
Utviklingshemming kan forekomme alene, eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser.
To kjente typer utviklingshemming er Downs syndrom og autisme.
Psykisk utviklingshemming beskrives som en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser. Graden av psykisk utviklingshemming blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte intelligensprøver.

Nettsteder om Psykisk utviklingshemming:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2847

Meningar.com om psykisk. Psykisk, helse, helsevern mm.
Psykisk helse og psykisk utviklingshemming. Tilbake til hovedsiden Historisk h. har man ofte sett psykisk utviklingshemming og psykiatri som adskilte tema

LOV 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m
av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.påfører tjenestemottakeren smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder all.

Forum -> Retards i klassen? – Diskusjon.no
Retard–>Tilbakestående

Annonser:

Psoriasis artritt er også kalt for psoriasisleddgikt, og er en gikttype som forbindes med den kroniske hudsykdommen psoriasis. Sykdommen gir inflammasjon i ledd og omkringliggende vev. Inflammasjon betyr en betennelse, men uten at bakterier eller virus er involvert.
Årsaken til at en får psoriasis artritt er ukjent. En vet at den genetiske faktor spiller en rolle.
Såkalte vevstypeantigener viser en sterk sammenheng med spesielle typer leddgikt. For eksempel her vevstypeantigenet HLA-B27 vært forbundet med sykdom i ryggraden og i psoriasis artritt. 40 prosent av pasientene med psoriasis artritt kan ha en familiehistorie med hud- eller leddsykdom.
5-10 prosent av pasienter med psoriasis får også psoriasis artritt. Den oppstår i 30-50 års alder jevnt fordelt mellom kjønnene. Psoriasis artritt kan komme før hudsymptomer, men normalt kommer utslettet først.
Psoriasis artritt er også kalt for psoriasisleddgikt, og er en gikttype som forbindes med den kroniske hudsykdommen psoriasis. Sykdommen gir inflammasjon i ledd og omkringliggende vev. Inflammasjon betyr en betennelse, men uten at bakterier eller virus er involvert.
Behandlingen begynner med såkalte betennelsesdempende medisiner (NSAIDS, Non Steroidal Anti-Inflammatory Drugs). Langsomtvirkende medisiner som virker inn på selve sykdomsprosessen kan være nødvendig for psoriasis artritt som ikke reagerer positivt på behandling med NSAIDS.
Flere midler finnes med svært varierende resultat fra pasient til pasient.
For mange parienter er det viktig med fysioterapi og ergoterapi. Kirurgi kan være nyttig hvis ledd blir ødelagte til tross for aggressiv medikamentell behandling.

Det er fem typer psoriasis artritt:

1. Artritt som involverer hovedsaklig ytterleddene i fingre og/ eller tær. Man mangler revmatoid faktor i blodet.
2. Asymetrisk – involverer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis i de samme leddene på venstre side av kroppen som på høyre.
3. Symmetrisk – artritt i mange ledd som likner revmatoid artritt (vanlig leddgikt). At artritten er symmetrisk, betyr at den sitter i samme ledd på begge sider av kroppen.
4. Mulitans – dette er en sjelden, men veldig ødeleggende form som fører til errosjon (ødeleggelse) av benstrukturen. Man er her veldig sjelden disponert for Becherevs sykdom, da man må ha vevstypen HLA-B27.
5. Spondylitis- artritten sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden.

Nettsteder om Psoriasis artritt:

 

: Norsk Psoriasisforbund :
. Psoriasisforbund har et nytt kurstilbud til deg med diagnosen psoriasis artritt.Prosjektet heter Bli venn med din psoriasis artritt», og målet er å skape et.

Psoriasis artritt – Wikipedia
Psoriasis artritt er også kalt for psoriasisleddgikt, og er en gikttype som.95 prosent av pasientene med psoriasis artritt, og hvis den er tilstede er.

Helseferie
helseferie er.Historien bak «Helseferie» Informasjon om turene. Nye reisemål.Turene passer for alle som liker tryggheten ved å reise.

Psoriasis artritt
lider av psoriasis og at 7% av disse får artritt, vil prevalensen (forekomsten).Det som er felles for de alle er artritt og psoriasis.

: Norsk Psoriasisforbund :
Informasjon om Norsk Psoriasisforbund, hudsykdommer og psoriasis spesielt, samt debattforum og gjestebok.Det er fem typer psoriasis artritt:.

 

Annonser:

Psoriasis kan arte seg på mange ulike måter. Det finnes en rekke undertyper av sykdommen, og hver type har sine karakteristiske trekk.
Psoriasis skyldes en ubalanse i immunsystemet og er resultat av en unormalt høy celleaktivitet i de ytre hudlagene. Det er en klar genetisk komponent ved sykdommen. Hos en person som er disponert for psoriasis, kan et utbrudd utløses av infeksjoner. Psoriasis debuterer vanligvis først sent i tenårene eller i voksen alder. Sykdommen er kjennetegnet ved små røde flekker som ligger litt over den øvrige huden, og som normalt ikke klør. Normalt er flekkene dekket av hvite eller sølvfargede skjell.
Psoriasis er en kronisk tilbakevendende (residiverende) sykdom. Det betyr at du aldri blir helt kvitt den, men symptomene går i bølger. Du kan ha lange perioden med milde eller ingen plager, mens andre perioder preges av forverring.
Ni av ti psoriasispasienter har stort utbytte av bading og soling. Det finnes offentlige reisetilbud og refusjonsordninger.
Mange psoriasispasienter får negleforandringer. Det vanligste tegnet på neglepsoriasis er bittesmå, hvite hull i neglene. Hullene kan sitte i små grupper, og ikke alle neglene behøver å bli rammet.
Det finnes en rekke ulike undergrupper av psoriasis. Noen pasienter har bare en av formene, mens mange har en kombinasjon av flere typer.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom, hvor celledelingen i overhuden er økt 7-8 ganger i forhold til normal hud, samtidig med at det i huden er en økte forekomst av betennelsesceller. Psoriasis er en sykdom med mange forskjellige vanskelighetssgrader og symptomer og med et forløp som er høyst individuelt fra person til person.

Hyppighet
Psoriasis forekommer hos 2-3 % av den danske befolkningen, like hyppig hos begge kjønn. Sykdommen kan starte i alle aldersgrupper, men de fleste har de første symptomene i 20-30 års alder. Hos 10-15 % viser sykdommen seg likevel først etter 55-år alder.

Årsak
Sykdommen er arvelig, og ofte er det flere i familien med psoriasis. Arvegangen kjennes ikke fullt, men vis vevstyper finnes med en viss overhyppighet og personer med disse vevstypene, har en økte risiko for å utvikle sykdommen.

I familier, hvor begge foreldre har psoriasis, er det 50 % risiko for at barna deres også utvikler sykdommen. Har bare en av foreldrene psoriasis, er risikoen ca. 15 %. Oppstår psoriasis hos en enegget tvilling vil det være 75 % risiko for at den annen tvillingen også får sykdommen.

Det er likevel også ytre faktorer, som har betydning for, om en person, som er arveligt disponert for psoriasis, utvikler sykdommen. Disse kan være:

* Infeksjoner (hæmolytisk streptokokker og HIV)
* Alkohol
* Fysisk og psykisk stress
* Graviditet
* Legemidler (Litium, betasbelokere (blodtrykksmedisin), klorokin, hydroxyklorokin og interferon

Det er karakteristisk for alle typer psoriasis, at det kan oppstå elementer, hvor huden utsettes for trykk eller skrammer. Dette kalles Købner fenomen.
Symptomer
Psoriasis kan vise seg på forskjellig vis. Nedenstående vil de forskjellige typene kort bli gjennomgått:

Dråpeformet psoriasis
Dråpeformet psoriasis kalles også guttat psoriasis, opptrer ofte akutt med tallrike dråpeformede røde flekker, som er dekket av et fint lag skjell. Forandringene er ofte spredt over store deler av kroppen samt på armer og bein. Denne variant av sykdommen sees ofte i forbindelse med en halsbetennelse eller annen infeksjon.

Myntagtig og fast psoriasis

 

Mann med Psoriasis-Klik for stort bilde
Denne form for psoriasis kalles også nummulat og plaque psoriasis. Her sees flere myntstore, røde, velavgrense flekker samt større faste og opphøyde områder, som er dekket av et tykt stearinlignende lag skjell. De fast og opphøyde områdene er ofte lokalisert på albuer, kne og over hofteparti. De myntagtig flekkene kan også være spredt over større deler av kropp, armer, bein og samt hårbunn.

Psoriasis i hårbunnen
Psoriasis er hyppig i hårbunnen, hvor det kommer tykke skælle flekker. Skjellene henger ikke fast i hårene ved psoriasis, i motsetning til ved skjelleksem (seboroisk eksem).

Psoriasis i ansiktet
Ved ansiktspsoriasis er det nesten alltid psoriasis i hårsbunnen samtidig.

 

Psoriasis på hendene
Psoriasis på hendene er skarpt avgrenset skælle flekker som revner og gir smerter. Oppstår typisk på trykkutsatte områder som fingertuppene. Det er ikke blæredannelser, som vet eksem.

Psoriasis i hudfolder
Psoriasis i hudfolder (Invers psoriasis) viser seg ved skarp avgrenset røde flate områder i armhuler, skritt samt mellom baller. Flassdannelsen mangler ofte.

Neglepsoriasis
Mange pasienter med psoriasis har negleforandringer med små fordypninger i negleplatene (fingerbøleprikk), negleløsning og evt. fortykkelser av neglene. Neglepsoriasis kan være vanskelig å skjelne fra soppeinfeksjon i neglene.

Pustuløs psoriasis
Såkalt pustuløs psoriasis er sjelden, og viser seg enten lokalt med pussfylle blærer og rødme samt flassdannelse på fingre, tær og negler eller med pussfylle blærer på store deler av kroppen. Disse forandringer kan overgå i voldsom avskalling og rødme.

Psoriasisgikt
Psoriasisgikt forekommer hos 10-20 % av alle med psoriasis. De første symptomene sees ofte først i 40-60 års alder og rammer i langt de fleste tilfellene fingre, tær, håndledd og kneledd. Symptomene kan være vanskelige å skjelne fra andre giktformer.

Faresignal
Psoriasis er som regel en godartet men kronisk sykdom. Ved rask utvikling av psoriasis er det likevel viktig, å søke lege straks, så man får undersøkt om man har infeksjon med streptokokker. Sykdommens akutte forløp vil avhenge av at man får behandlet infeksjonen.

Hvis man får annen slags medisin, er det dessuten en god ide å spørre legen om den skulle tilhøre en gruppe, som kan forverre psoriasis.

Hva kan man selv gjøre?

* Hvis man har psoriasis, kan man forsøke å endre sin livsformen (mindre stress og mer regelmessig livsform vil ofte gagne).
* Få rask behandlet infeksjoner.
* Unngå alkohol i større mengder, da dette kan forverre psoriasis. Noen har god virkning av fullstendig avholdenhet.
* Røyking er omdiskutert, men det er overhyppighet av røykere blant personer med psoriasis
* Inntakelse av fiskeolje samtidig med en reduksjon av animalske fettstoff i kosten kan virke til gagn hos noen personer.
* Daglig bruk av fuktighetskrem, kan hjelpe omsetningen av skjell.
* Krem, det inneholder salisylsyre eller Alpha hydroxysyre, er særlig velegnede, da de løsner skjellene.
* Sollys har ofte en til gagn effekt. Det er likevel viktig, at man beskytter den huden som ikke er angrepet av psoriasis med solkrem, for å minske risikoen for solskader.

Undersøkelser
Legen konstaterer som regel at det er tale om psoriasis, alene ved å se på personens hud. Hvis legen er i tvil, kan det tas en vevsprøve (biopsi).

Forløp
Psoriasis er en livsvarig sykdom, men det kan være lange symptomfri perioder på flere år. Personer med vis vevstyper kan ha tidligere debut av sykdommen og et noe vanskeligere sykdomsforløp. Som ofte er det likevel tale om et stabilt sykdomsforløp med svingninger avhengig av ytre påvirkninger.

Behandling
Legen vurderer hvilken behandling det bør anvendes i hver enkelt tilfelle. Det tas hensyn til vanskelighetsgrader av sykdommen, personens alder, og om det er behandlinger, som ikke tåles eller vanskelig lar seg gjennomføre. Hver enkelt person med psoriasis krever individuell vurdering, før man starter behandlingen.

* Det kan behandles lokalt (legemidler til utvortes bruk) og/eller systemisk (tabletter/lysbehandling).
* Langt de fleste pasientene kan greie seg med lokalbehandling.
* En ting, som tas mye hensyn til, er, at behandlingen så vid mulig ikke skal være så omfattende, at den er mer sjenere for personen enn selve sykdommen.
* Kombinasjon av forskjellige behandlingsmidler og former foretrekkes ofte, for dels å øke virkningen, dels minske eventuelle bivirkninger samt forkorte behandlingstiden.

Legemidler til utvortes bruk
Calcipotriol (hudmiddelst som inneholder D-vitamin) finnes som salve og krem samt liniment (flytende lægemidel til hårbunn). Stoffet smøres på psoriasisflekkene og kan enten anvendes som eneste preparat eller i kombinasjon med steroidpreparater til påsmøring. Virkningen trer inn først hos noen personer etter flere uker. Stoffet kan anvendes i lange perioder uten fare for bivirkninger. Enkelte utvikler likevel irritasjon eller allergi for stoffet.

Steroider (glukokortikoid/binyrebarkhormonpreparater) finnes likeledes som salver, krem, liniment og mousse. Det er forskjellige styrker stigende fra DERE til IV. De svake, gruppe I steroider, kan anvendes i ansiktet og hudfolder, men man anvender ofte gruppe III eller IV steroider til flekker på kroppen.

Da disse preparatene ved lengre tids bruk kan gi bivirkninger, spesiellt tynnhud, vil behandlingen ofte etter noen uker bli trappet ut til bare å brukes en eller to ganger om uken. Ved plutselig opphør etter lengre varende bruk av steroider kan det skje en forverring av psoriasis.

Kombinasjonspreparater, som både inneholder et sterkt steroid (gruppe III) og calcipotriol (D-vitamin) i salveform, har vist seg å være mer effektive enn preparatene anvendt hver for sig eller samtidig. Normalt anvendes kombinasjonspreparat en gang daglig i 4 uker, hvoretter man avtrapper og bare påsmører det 2-3 ganger om uken.

Tjærepræparater er effektive mot psoriasis. Den rene tjæren anvendes i forbindelse med bad, og foregår ofte på sykehuset. Tjæresalve kan likeledes anvendes, men bruken begrenses av avsmitte og lugtplager.

Teknikk vet hårsbunnsmøring
Uansett hvilken behandling, det ordineres til hårbunnen, er det viktig, at behandlingmiddelet smøres på korrekt:

1.
Med en kam deles håret systematisk i skiller med 1 cm mellomrom.
2.
Med fingeren masserer man middelet i skillen (ikke ut i håret).

Lysbehandlinger
Psoriasis bedres ofte av solen. Dette prinsipp anvendes ved behandlinger med kunstige lyskilder.

Ultraviolet B lys (UVB) gis av hudleger. Det ordineres ofte sammen med enten calcipotriol (D-vitamin) eller hormonkremen for å øke effektiviteten.

PUVA (psoral – Ultrafiolett – A). Solariumstråler (UVA) er i seg selv bare mer litt effektive ved psoriasis. Kombinert med stoffet psoral (som giver økte lysfølsomhet) er behandlingen mer effektiv. Det er beskrevet økte risiko for vis typer av hudkreft etter mange behandlinger, hvorfor de personene bør kontrolleres av lege med jevne mellomrom.

Bucky stråler er en myk form for røntgen, som kan anvendes lokalt som følgende opp behandling av vis former for psoriasis. Denne behandling må bare gis i et begrenset omgang, for å unngå risiko for hudkreft.

Klimabehandling
Saltvand-bad og sol i Israel er mer effektivt mot psoriasis. Oppholdet på behandlingsstedene varer 4 uker, og det kan søkes om tilskudd fra kommunen til behandling av vanskelige psoriasistilfeller.

Tablettbehandling
Acitretin er et A-vitamin beslektet stoff. Den anvendes ved mer utbredt former for psoriasis som tablettbehandling og da ofte i kombinasjon med lys eller legemidler til påsmøring. Stoffet er ikke velegnet til kvinner i den fødedyktige alderen av hensyn til risiko for fosterskader.

Methotrexat. Dette stoff er effektivt hos 70 % av personene med psoriasis og anvendes ved vanskelige former av sykdommen samt ved psoriasisgikt. Stoffet tas inn en gang om uken. Grunne risiko for påvirkning av lever og beinmarg følges personene av legen med blodprøver.

Ciclosporin. Dette stoff er ytterst effektivt ved psoriasis, men grunne de fleste bivirkningene og behovet for undersøkelser i denne forbindelsen, anvendes stoffet bare ved de vanskeligste formene for psoriasis. Denne behandling begynnes på ofte på sykehus.

Etanacept. Gives som injeksjon i huden to ganger ukentligt vet vanskelig psoriasis og psoriasisgikt.

Efalizumab. Gives som injeksjon i huden en gang ukentligt vet vanskelig psoriasis. Preparatet har ingen virkning ved psoriasisgikt.
Infliximab. Gives som injeksjon i en blodåre med ukers mellomrom vet vanskelig psoriasis og psoriasisgikt.

Nettsteder om Psoriasis:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=280

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Psoriasis
Her kan du finne den meste som omhandlar psoriasis:Norsk psoriasisforbund Her inne finner dere brosjyre om Psoriasis:Glaxo Wellcome.
www.helse-bergen.no/avd/hud/diagnose/Psoriasis.htm

Psoriasis – en kronisk hudsykdom
Ca 100 000 personer her i landet har psoriasis i større eller mindre grad, de fleste er i aldersgruppen 15 til 40 år. Sykdommen er arvelig, men kan..
www.helsenytt.no/artikler/psoriasis.htm

Psoriasis-gåten løst?
Forsker ved NTNU mener å ha oppdaget proteinet som forårsaker psoriasis. Oppdagelsen kan også være et gjennombrudd for andre kroniske infeksjonssykdommer.
www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1184832732.84

 

Psoriasis
av Hilmar Streibrandt

Psoriasis kan ramme mennesker hardt. Bare den som har det kan forestille seg hva slags plager man får av å ha psoriasis. Det er umulig å forklare hva slags opplevelse det er når huden flasser av og det klør som verst. Det er veldig slitsomt med salver og medisinering i lengden. Man ønsker å rømme fra problemet, men det kan man ikke. Hvordan kan man lindre psoriasis ? La oss snakke litt om det.

Psoriasis – aksept:
Å akseptere at man har psoriasis og antageligvis aldri bli kvitt det er et steg på veien. Når vi blir stresset så trigger vi mere psoriasis. Det beste er å holde seg rolig. La psoriasisen være som den er. Prøv å flytte fokuset bort fra den, bruke medisiner som anbefalt og ikke bekymre seg mere for det. Å repetere spørsmålet «hvorfor meg?» vil ikke hjelpe. Alle har noen plager. Noen har psoriasis, la oss akseptere det. Hvis du har dette problemet vil du merke at når det blomstrer opp så blir du mentalt påvirket. Det slår i flere retninger. Men vi må beseire det. Det beste er å overgi seg uten motstand.

Psoriasis – tenke på andre ting.
Å tenke på problemet vil ikke hjelpe. Det vil ikke kurere det. Det vil bare gjøre det værre. Det beste er å tenke på andre ting i livet. Prøve å nå sine mål, prøve å tenke på kjærlighet. Det er antageligvis ingen vei ut av problemet, det vil være en livslang følgesvenn. Bli venner med det, det vil aldri forlate deg.

Psoriasis – medisiner.
Mange blir skuffet etter å ha prøvd forskjellige medisiner. Vi ser at problemet vender tilbake uansett. Noen av kurene er til og med problematiske og sølete. Andre har bivirkninger. Vi blir lei av medisinene og mange søker alternativer til den moderne medisin. Men etter å ha prøvd alt finner vi ut at ingenting kurerer psoriasis. Vi blir bare enda mere lei medisiner. Det beste er å snakke med legen sin, bruke bare noen få medisiner og prøve å leve et så fruktbart liv som mulig.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser:

Pseudomembranøs kolitt er en infeksjonssykdom som rammer tykktarmen, som ofte, men ikke alltid skyldes bakterien Clostridium difficile. Sykdommen kjennetegnes av diaré, feber, og magesmerter. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med toksisk megacolon, og kan også være dødelig.
Pseudomembranøs kolitt skyldes infeksjon med bakterien Clostridium difficile i tykktarmen. Forklaringen er at antibiotikakuren slår ut de bakteriene som normalt skal finnes i tarmen din, og med disse ute av veien kan andre bakterier som Clostridium difficile slippe til.
Pseudomembranøs kolitt er en diarésykdom som kan oppstå etter bruk av antibiotika. Sykdommen rammer hyppigst eldre, syke og svake. Kolitt betyr at det foreligger en betennelse i tykktarmen.
Sykdommen behandles ofte med metronidazol (400 mg hver 8. time). Peroral vancomycin (125 mg hver 6. time) er et alternativ, men på grunn av høye omkostninger foretrekkes metronidazol ved første gangs behandling, og vancomycin ved tilbakefall etter gjennomført behandling (ikke uvanlig). Enkelte ganger kan metronidazol i seg selv gi pseudomembranøs kolitt, i gitt tilfelle er stadig vekk metronidazole en effektiv behandling, i det årsaken til sykdommen ikke er selve preparatet, men heller endringen av bakteriefloraen i tykktarmen som stammet fra forrige runde med antibiotika-behandling.
Det første man gjør er å stanse behandlingen med antibiotika som har utløst sykdommen. For dem med forholdsvis mild sykdom vil dette være behandling nok. Om ikke sykdommen går over av seg selv, er den vanligvis enkel og rask å behandle med antibiotika.

Nettsteder om Pseudomembranøs kolitt:

Tidsskrift for Den norske lægeforening
Eiseman og medarbeidere (6) rapporterte i 1958 fire pasienter med fulminant pseudomembranøs kolitt som ble behandlet med fekalklyster.
www.tidsskriftet.no/tsweb/199807/leder4.html

Taxol – Bristol-Myers Squibb BMS Läkemedelsföretag
Pseudomembranøs kolitt kan forekomme, og bør tas i betraktning dersom alvorlig eller vedvarende diaré oppstår under eller kort tid etter behandling.
www.b-ms.no/products/products.aspx?search=568493&SidID=23306&SelSidID=23306

Diare – antibiotika assosiert – Porta Medicus
Clostridium difficile er årsaken til pseudomembranøs kolitt og andre alvorlige. Pasienten med pseudomembranøs kolitt har ofte feber, abdominalsmerter
www.portamedicus.no/ArticleDisplay.aspx?MenuId=4263&ContentId=6260

Annonser:

Man har ikke den fulle oversikt over hvilke funksjoner prostatakjertelen har. Man vet imidlertid at den produserer et sekret, som i sin tur blander seg med og nærer sæden, og bidrar til at den føres dit den skal.
Prostatakjertelen, som omgir urinrøret, kan rammes av både god- og ondartet sykdom. Sykdom i prostatakjertelen gir mer eller mindre samme symptomer, enten den er godartet eller ondartet.
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages knapt 4.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Risikoen for å få påvist prostatakreft i løpet av livet er ca 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er ca. 3% – det vil si at de færreste med prostatakreft dør av sykdommen.
Det er ikke alle menn med en forstørret prostata som er godartet som trenger behandling – særlig ikke hvis eneste symptomer er at de må opp og tisse om natten eller at urinstrålen er slapp.
Diagnosen påvises vanligvis ved hjelp av ulike biopsier (vevsprøver) som tas gjennom endetarmen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å ta i bruk en annen diagnostiseringsteknikk, som innebærer svært avanserte ultralydundersøkelser av kjertelen. Det er viktig at man får klarhet i om sykdommen har spredt seg, så undersøkelser av benmassen er også tilrådelig.
Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand som kanskje ikke behøver å behandles. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død. I 55-60% av alle diagnostiserte tilfeller regnes prostatakreft som dødelig.
Alle pasienter som vurderer å la seg radikalbehandle for prostataakreft, må være inneforstått med at de kan bli impotente og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen.

Nettsteder om Prostatakreft:

 

Prostatakreft. Kreftforeningen
Mannlige kjønnshormoner er nødvendig for at prostatakreft skal oppstå.før puberteten får ikke prostatakreft, mens et høyt testosteronnivå muligens.

Prostatakreft – Lommelegen.no
. dette kan måles i blodet, og får ofte høye verdier ved prostatakreft.PSA er imidlertid et godt mål for å følge opp dem som har fått prostatakreft.

Prostatakreft – Wikipedia
Prostatakreft kan være smertefullt og kan skape problem med ereksjon og urinering.metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer.

Prostatakreft – fakta
Prostatakreft. Prostata er en kjertel mellom urinblæren og bekkenbunn.ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av prostatakreft.

PROFO – Prostatakreftforeningen
Om prostatakreft Foreningen Lokallag Lenker Kontakttelefon Bli medlem Ta kontakt.Få kunnskap om prostatakreft og behandlingsmuligheter •Få kunnskap som.

Kreft i blærehalskjertelen er en hyppig kreftsykdom. Blærehalskjertelen er en av de mannlige kjønnskjertlene og er lokalisert like nede for blæren og foran endetarmen. Blærehalskjertelen er på størrelse med en valnøtt. Den omgir deler av urinrøret, som leder urinen fra blæren og ut til overflaten av legemet. Blærehalskjertelen danner en veske, som blir en del av sædvæsken – den hvite vesken, som inneholder sædceller.

Kreft i blærehalskjertelen finnes hyppigst hos eldre menn. Med alderen vokser blærehalskjertelen og kan dermed komme til å klemme på urinrøret eller blæren. Dette kan gi vanskeligheter i forbindelse med vannlating. Disse symptomer skyldes vanligvis godartet forstørrelse av blærehalskjertelen, og et kirurgisk inngrep kan hyppig hjelpe symptomene. Samme symptomer kan likevel forekomme i forbindelse med kreft i blærehalskjertelen.

Hyppighet
Blærehalskreft er den 3. hyppigste kreftformen hos menn. Ca. 2000 menn fikk i 2001 stilt diagnosen blærehalskreft. Mer enn 15 til 30 % av menn over 50 år vil ha kreftlignende celleforandringer i blærehalskjertelen, hvis man undersøker den under mikroskop. Hos 80-årig finnes slik forandringer i opp til 60 til 70 % av tilfellene.

Risikofaktorer

* Alder
* Familiær historie med kreft i blærehalskjertelen
* Førstegrads-slektninger, dvs. foreldre og barn, til en mann med kreft i blærehalskjertelen har en 2 til 3 ganger økt risiko for å få sykdommen. Man betrakter 5 til 10 % av tilfellene med blærehalskjertelkreft som arvelige.
* Høy fettinntakelse
* Lag inntakelse av soyaprotein, vitamin D, E og evt. A samt selen og carotenoid (en organisk forbindelse, som i kroppen blir omdannet til A-VITAMIN).

Symptomer
Man bør bli undersøkt av en lege, hvis en eller flere av følgende symptomer dukker opp:

* Svak urinstråle
* Hyppige vannlatinger, spesiellt om natta
* Problemer med å komme av med vannet
* Svie eller smerte i forbindelse med vannlating
* Blod i urinen
* Smerter i rygg, hofter eller bekken

Ofte gir blærehalskreft i de tidlige stadiene ingen symptomer. Hvis symptomer i form av mindre kraft på strålen, eller det at urinen løper langsommere, gradvis utvikler seg over flere år, peker det mer i retningen av en godartet forstørrelse av blærehalskjertelen. Hvis symptomene utvikler seg over kortere tid f.eks. i løpet av få måneder og særlig hos menn i 40-50 års alder, kan det være tegn på kreft i blærehalskjertelen.

Undersøkelser
Ved en undersøkelse spør legen først og fremst om symptomene er relatert til endringer i vannlating-mønsteret. Det vil bli foretatt en undersøkelse av blærehalskjertelen med en finger i endetarmen. Ved denne undersøkelsen vil det være mulig å merke etter om det er knuter i blærehalskjertelen. Det vil kanskje bli supplert med en ultralydsskanning, hvor man ved hjelp av lydbølger får et bilde av blærehalskjertelen og evt. også av blæren.

Hvis legen føler noe unormalt, kan det være nødvendig å ta en cellesprøve fra blærehalskjertelen og undersøke den under et mikroskop. En slik undersøkelse foretas ved hjelp av nålebiopsier, hvor man fjerner noen celler. Disse nålebiopsier kan enten foregå via endetarmen eller gjennom området mellom pungen og endetarmsåpningen.

Hvis man konstaterer kreft i blærehalskjertelen, skal det evt. foretas ytterligere undersøkelser. Formålet er å konstatere om kreftcellene har spredt seg fra blærehalskjertelen ut i det omkringliggende vevet eller til andre deler av kroppen. Dette kalles stadiuminndeling. Den videre behandlingen vil avhenge av hvilket stadium sykdommen er i.

Dessuten foretas laboratorieundersøkelser av urin og blod, spesiellt er det en blodprøve, som måler aktiviteten i blærehalskjertelen: PSA (prostata spesifikt antigen). Hvis det er kreft i blærehalskjertelen, vil denne prøve vanligvis være forhøyet, men den kan også være forhøyet av mange andre grunner, så det er nødvendig å vurdere resultatet av denne undersøkelsen sammen med de øvrige.

Behandling
Kreft i blærehalskjertelen er som tidligere omtalt en hyppig sykdom hos eldre menn. Ikke sjelden vil sykdommen utvikle seg så langsomt, at den hos personer i den eldre aldersgruppen ikke vil gi problemer. Hvis det oppstår symptomer, vil man ofte kunne påvirke dem ved hormonbehandling. Hvis symptomet i denne aldersgruppen hovedsakelig er besvær med vannlatingen, og det for øvrig ikke er tegn til spredning av sykdommen, vil man ofte anvende skrælning av blærehalskjertelen for å skape bedre avløp fra blæren.

Kirurgi
Kirurgi kan anvendes til yngre pasienter i god allmentilstand, og hvor kreften ikke har bredt seg utover blærehalskjertelen. Ved kirurgi kan man fjerne blærehalskjertelen og noe av den vevet som omgir kjertelen. Operasjonen gjøres ofte gjennom den nederst del av bukveggen. Før operasjonen foretas, kan det bli tale om å fjerne lymfeknuter i bekkenet for å undersøke om noen av disse inneholder kreftceller. Hvis enkelte av lymfeknutene inneholder kreft, vil et kirurgisk inngrep ikke bli foretatt, og man vil bli tilbudt en annen behandling i stedet for. Impotens samt større eller mindre problemer med å holde på vannet kan være bivirkninger ved et kirurgisk inngrep.

Strålebehandling
I stedet for operasjon kan det anvendes strålebehandling av blærehalskjertelen. Slik en strålebehandling gis normalt daglig i en periode på opp til 7 uker. I forbindelse med strålebehandling og i perioden etter denne kan det være bivirkninger i form av svie og verke ved vannlating samt ståheiekrampe. Det kan også oppstå diare pga. strålebehandlingens innvirkning på slimhinnen i tarmen.

Samme bivirkninger kan sees hos en mindre gruppe personer mange år etter strålebehandlingen. Bivirkningene kan her opptre sammen med symptomer på innsnevring av urinrøret og blødning fra tarm eller urinveier. Til gjengjeld er det ved strålebehandling større sjanse for å bevare potensen enn ved et kirurgisk inngrep.

Hormonbehandling
Hormonbehandling anvendes med den formålet å stoppe kreftcellene fra å gro. Hormonbehandling ved blærehalskreft kan gis på forskjellige måter. Det mannlige kjønnshormonet (testosteron) kan få kreftknuter i blærehalskjertelen til å vokse. For å hindre kreften i å vokse kan det gis kvinnelige kjønnshormoner eller stoff, som kalles LHRH-agonist, som medvirker til å sette ned konsentrasjonen av mannlig kjønnshormon.

I noen tilfeller fjerner man testiklene ved operasjon. Det er for å fjerne den produksjonen av mannlig kjønnshormon som foregår her. Bivirkninger til disse behandlingene sees i form av hetetokter, tretthet, tap av lyst til seksuelt samvær, impotens og vektstigning.

Det er også mulig å supplere behandlingen med stoff, som hemmer dannelsen av mannlig kjønnshormon i binyrene.

Kjemoterapi
Kjemoterapi er en mulig behandling hos pasienter som ikke lengre er følsomme overfor hormonbehandling. Med noen av de nyere stoffene kan man oppnå lindring av symptomer og forlengelse av overlevelsen hos en del av pasientene. En del av behandlingen foregår som ledd i kliniske undersøkelser.

 

Annonser:

Prioner er årsaken til sjeldne sykdommer hos alle pattedyr, inklusiv mennesker. Disse sykdommene har vært kjent i lang tid, men det er først de siste årene at man har blitt klar over årsaken.
Prioner er proteinliknende smittestoff som kan forårsake sykdommer som kugalskap hos storfe og variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. Disse sykdommene er ikke blitt påvist i Norge, og sannsynligheten for at norsk avløpsvann og slam skal inneholde smittsomme prioner er derfor svært liten. Prioner er proteiner som plutselig kan bli til sin egen onde tvilling. Til vanlig henger prionene rundt i kroppen til både mennesker og dyr, uten å gjøre en celle fortred. Men ved en smule feil innflytelse forandrer de strukturen og forvandler seg fra harmløse fnugg til uknuselige proteinklumper som dreper nerveceller og gjør hjernen om til en svamp. Og den unormale tilstanden smitter. Har først ett prion av den gale formen funnet veien inn i kroppen, får det flere til å forvandle seg.
Prioner er smittestoff som bare kan formere seg inne i levende celler. Disse smittestoffene er relativt nylig oppdaget, og det finnes i dag betydelig forskning rundt emnet. Man regner prioner for å være små proteiner-elementer som kan formere seg i celler hos dyr og mennesker som er «smittet».
Også andre vanlige sykdommer som Alzheimers og Parkinsons kan skyldes prionlignende proteiner som forandrer form og bygger opp proteinaggregater i hjernecellene. Scanninger av hjernen til personer med CJD og Alzheimers har vist at hjernene ser veldig like ut, noe som tyder på at disse sykdommene har samme underliggende mekanisme.

Nettsteder om Prioner:

 

Prioner, kunstige
Artikel om Prioner, kunstige. Lagt på nettet af BioNyt – Videnskabens Verden:.Forskere har fundet ud at bygge deres egne kunstige prioner.

Prioner – Wikipedia
Prioner er proteinliknende smittestoff som kan forårsake sykdommer som kugalskap.og slam skal inneholde smittsomme prioner er derfor svært liten.

 

Annonser:

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose på kroniske psykologiske virkninger av å bli utsatt for overveldende livspåkjenninger. Den akutte reaksjonen på et traume blir noen gang kalt posttraumatisk stressreaksjon, for å understreke at det er et rutinemessig resultat av en traumatisk opplevelse.
Symptomene kan være mareritt og «flashbacks», følelsesløshet og at vedkommende distanserer seg, kombinert med søvnproblemer, «vær på vakt»-holdning, og at man unngår situasjoner som minner en om det en har opplevd, koblet med ekstremt stress når man opplever slike situasjoner.
Legene manes til forsiktighet med bruk av diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse fordi det har skjedd en inflasjon i bruken av diagnosen.
Posttraumatisk stressforstyrrelse kan utløses etter alle hendelser som oppleves som truende, skremmende eller grufulle, uansett varighet. Plutselige hendelser, og mangel på kontroll over situasjonen, øker risikoen.
Når noen har en slik lidelse, vil en person som ikke behandles vanligvis oppleve en forverring og etterhvert en stabilisering av tilstanden. Forskning på holocaust-overlevende viser imidlertid, at når personene svekkes av alderdom eller sykdom, blir plagene forverret dersom vedkommende ikke har fått bearbeidet sine traumer. Kliniske studier indikerer at barn med en traumatisk bakgrunn er mer utsatt for å bli deltakende i kriminalitet enn barn som ikke har en slik bakgrunn.
Posttraumatisk stressforstyrrelse er en relativt langvarig, og ikke sjelden kronisk tilstand, som kan oppstå etter alvorlige eller langvarige psykiske skader.
Skal diagnosen anvendes, bør man i følge professor Einar Kringlen, forlange at symptomene skal være utløst av en ekstrem belastning som ville føre til symptomer hos de fleste, altså forferdelige krigsopplevelser, naturkatastrofer, voldtekt og tortur.
Lidelsen er i hovedsak mulig å helbrede ved hjelp av samtaleterapi. En terapiform som har vist seg svært virkningsfull er samtaleterapi assistert av legemiddelet MDMA. Imidlertid har slik adjuvansterapi lenge vært uaktuell på grunn av dette stoffets status som ulovlig narkotika (kjent som Ecstasy).

Nettsteder om Posttraumatisk stresslidelse:

 

Posttraumatisk stresslidelse – Wikipedia
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en diagnose på kroniske psykologiske.Posttraumatisk stresslidelse kan og ha en «forsinket utløsning», at lidelsen.

Om Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD)
Sist oppdatert søndag 17. oktober 2004. Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD).Posttraumatisk stresslidelse er en diagnose som er kategorisert sammen med.

Lommelegen.no – Helse på Internett – Spør Legen, sykdommer, skader.
Posttraumatisk stresslidelse. Hei ! Jeg har en mor som er plaget med «hjertebank».Posttraumatisk stresslidelse er en av de vanligste psykiske lidelsene.

Diagnosen akutt stresslidelse og forebygging av posttraumatisk.
Diagnosen akutt stresslidelse og forebygging av. posttraumatisk stresslidelse.dan diagnosen akutt stresslidelse (ASD) kan bidra.

 

Annonser:

Polynevropati er en sykdom i nervesystemet som arter seg ved sykdomsmanifestasjoner i flere perifere nerver, hvor det kan være en rekke ikke-traumatiske årsaker, blant dem autoimmune sykdommer, genetiske sykdommer, forgiftninger, metabolske sykdommer, infeksjoner og andre systemiske sykdommer. Vanligvis rammer polynevropati flere perifere nerver symmetrisk. De fleste polynevropati-former kan utvikles over uker, måneder eller år, i motsetning til Guillain-Barrés syndrom, hvor progresjonen er langt hurtigere.
Dersom man ikke får behandlet årsaken til polynevropatien, vil sykdommen ofte forverre seg langsomt til det foreligger total lammelse. Dersom årsaken eller sykdommen blir behandlet, vil utviklingen ofte stanse opp.
Hvordan diagnostiseres Polynevropati?
Diagnosen vil stilles på grunnlag av sykehistorien og beskrivelse av de typiske symptomene som er nevnt ovenfor. Rutinemessig tas ulike blodprøver, og i tillegg kan det være aktuelt med røntgen av brystregionen for å lete etter eventuelle årsaker til sykdommen.
Behandling og prognose avhenger av den angjeldende polynevropatis etiologi. Behandlingen kan være målrettet mot årsaken til sykdommen (f.eks. bedre metabolsk kontroll ved diabetes mellitus), eller symptomrettet (f.eks. smertestillende).
Hva er forekomsten av polynevropati?
Forekomsten i befolkningen generelt er funnet å være 2-3%, men blant personer over 55 år var den 8%. Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene.

Nettsteder om Polynevropati:

 

Polynevropati – Wikipedia
Polynevropati er en sykdom i nervesystemet som arter seg ved.Vanligvis rammer polynevropati flere perifere nerver symmetrisk.

Tidsskriftet – Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk
Pasienter med polynevropati bør gjenomgå en begrenset rutinemessig utredning,.Kronisk polynevropati har en prevalens på om lag 3 %, det er altså en.

Polynevropati – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom,.er sensorisk polynevropati der symptomene utvikler.av pasientene med polynevropati presenterer seg på andre.

Kronisk polynevropati – utredning og diagnostikk
Kronisk polynevropati er en. vanlig sykdom med forskjellig klinisk.med polynevropati bør gjenomgå en. begrenset rutinemessig utredning, hvor.

Polynevropati – Forum for oss med Kroniske Smerter – Norwegian – Norsk.
Polynevropati.Det lille jeg har funnet om Polynevropati på nettet, beskriver det som alt fra.borti andre med kombinasjonen Polynevropati og ME på andre.

Polynevropati? – Lommelegen.no
Kan det være polynevropati?kanskje som en sokk- eller vottfølelse gir absolutt mistanke om polynevropati.Polynevropati finnes i alle grader.

 

Annonser:

Polymyalgia rheumatica betyr reumatiske smerter i mange muskler. Smertene skyldes muskelbetennelse. Årsaken til sykdommen er ukjent.
Sykdommen starter etter 50-årsalderen og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Nyere studier kan tyde på at polymyalgia rheumatica og årebetennelse i tinningåren er ulike varianter av samme sykdom. Polymyalgia rheumatica varer fra ett til flere år, men går over til slutt.
Ved polymyalgia revmatika (PMR) har man typisk smerter og stivhet i nakke, skuldre, overarmer, hofter og lår. Morgenstivhet er en typisk plage.
Polymyalgia revmatika (PMR) er en revmatisk tilstand.
Utviklingen av sykdommen skjer i løpet av noen dager opptil en ukes tid. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, depresjon og generell muskelverk i noen dager.
Sykdommen behandles med prednisolon. Medisinen fører til at pasienten raskt blir mye bedre. I begynnelsen må dosene være høye, men de kan reduseres etter hvert som behandlingen virker. Mange trenger å bruke medisiner lenge, kanskje i flere år.
Langtidsutsiktene er gode både ved PMR og Temporalarteritt (AT) dersom du får behandling. Blindhet er en komplikasjon til AT, men kan unngås ved behandling. PMR er en selvbegrensende sykdom, som sjelden gir varige skader.

 

Nettsteder om Polymyalgia rheumatica:

Tidsskriftet – Polymyalgia rheumatica i en allmennpraksis
Polymyalgia rheumatica diagnostiseres og behandles ofte i allmennpraksis. Revmatologer har uttrykt bekymring for overdiagnostisering og for at..
www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=374509

Lommelegen.no – Helse på Internett – Spør Legen, sykdommer, skader.
Polymyalgia rheumatica. kan noen forklare diagnosen «sedementako alta causa ignota» for meg? (med forbehold om stavefeil) her var det flere latinske ord.
www.lommelegen.no/sl/slartikkel.asp?visart=2346

Polymyalgia rheumatica. – Norsk Revmatikerforbund
Polymyalgia rheumatica er en akutt revmatisk sykdom som rammer personer over 50 år – de fleste er rundt 70 års alderen. Den arter seg som akutt oppstått.
www.revmatiker.no/oslo/rheuma.nsf/id/F3C9DF2316572307C1256F20004BF601?
OpenDocument

 

Arteritis temporalis og Polymyalgia rheumatica

Polymyalgi og arteritiss temporaliser er sannsynligvis den samme sykdommen, som bare manifesterer seg på forskjellig vis. Ved begge tilstander finnes betennelsesforandringer i pulsårene.

Hyppighet
Hver år diagnostiseres det cirka 20 nye tilfeller av arteeritiss temporaleiser per 100.000 personer over 50 år ved undersøkelse av vevsprøver fra tinningepulsåren. Det oppstår cirka 20 nye tilfeller av arteritiss temporaliser per 100.000 personer per år. Det diagnostiseres dobbel så mange tilfeller av polymyalgi. Sykdommen sees særlig hos personer over 55 år og hyppigt hos kvinner enn hos menn.

Årsaker
Årsaken til begge tilstander er ukjent. Man kan ved mikroskopi finne tegn på en betennelseprosess i karvegggen med opphopning av hvite blodlegemer (lymfocytter) og dannelse av såkalt kjempeceller. Betennelsesprosessen framkalles av en autosimmun reaksjon, hvor organismen angriper karsvegggen, som om det var fremmed vev.

Sykdommen sitter i pulsårene og særlig pulsårene i tinningen gir symptomer pga. satte ned blodforsyning til vevene.

Symptomer

* Det er typisk, at symptomene på polymyalgi/arteritiss temporaliser oppstår plutselig i form av allmennsymptomer som lett feber, hodepine, tretthet, vekttap, leddsmerter, depresjon og svetteutbrudd. Begge tilstand er ledsaget av lett feber, blodmangel og kraftig forhøyelse av blodsenkningen. Blodssenkningen angir den farten hvormed de røde blodlegemene i en blodprøver senker seg (sedimenterer) i et tynt glasssrør og måles i antall millimeter per time (kalles også søkksreaksjonen eller SR).
* Symptomene på polymyalgi er smerter, ømhet og stivhet av musklene i nakke, skuldre, overarmer, hofter og lår. Symptomene er mer uttalt om morgenen. Leddssmerter forekommer også. Leddene er derimot sjelden hevet. Det er karakteristisk, at man pga. muskelgenene får vanskelig ved å reise seg fra en stol, å gå opp av trapper og løfte armene opp over skulderen.
* Hodesymptomet ved arteritiss temporaliser er plutselig oppstått – ofte ensidigt – hodepine. Tinningepulsåren føles øm, fortykkete, knudret og ofte uten merkbar puls. Hodebunnen kan føles øm. Det kan være satte ned syn og oppstå plutselig blindhet pga. satte ned blodforsyning til øyenervene. Noen ganger henger det ene øverste øyelokket pga. muskellammelse. Det kan også oppstå smerter i tyggemuskulaturen og i tungen under tykning pga. satte ned blodforsyning til tyggemusklene og tungen. Sykdommen kan framkalle blodpropp i hjernen med forbigående lammelse. Likeledes kan sees forbigående demens. Samtidig med symptomer på arteritiss temporaliser kan man ha symptomer på polymyalgi.

Faresignal
Feber uten kjent årsak samtidig med enten ømhet i tinningregionen eller ømhet og stivhet av musklene bør føre til undersøkelse for arteritiss temporaliser/polymyalgi.

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å søke lege med henblikk på behandling, hvis man har de nevnte faresignalene. Særlig hvis det samtidig oppstår synsforstyrrelser, hvor behandlingen skal starte med det samme for å unngå risiko for blindhet.

Undersøkelser
Legen stiller diagnosen på bakgrunn av symptomene og den kliniske undersøkelsen. Hvis man har symptomer på arteritiss temporaliser, vil legen føle etter om pulsårene i tinningene er ømme, fortykket eller knudre.

Han vil videre undersøke for blodmangel ved å måle innholdet av hemoglobin i blodet. Legen vil måle blodsenkningen i blodprøven, som er forhøyet – ofte til over 50. Enzymet basisk fosfatase vil også ofte være forhøyet i blodet.

For å være sikker på diagnosen vil legen henvise personen til et sykehus, hvor man kan ta ut en mindre prøve av pulsåren for å se om det er de karakteristiske mikroskopiske forandringene. Prøven skal tas så rask som mulig og helst før behandlingen startes.

Forløp
Ved rask start av behandling forsvinner symptomene og som regel vil sykdommen under behandling forsvinne i løpet av et par år.

Behandling
Binyrebarkhormonerhar en dramatisk til gagn effekt på sykdommen. Symptomene forsvinner i løpet av et par døgn, og i løpet av en ukes tid er blodprøvene igjen normale.

Man starter med 40-60 mg prednison daglig og dose settes ned i takt med bedring av sykdommene. Behandlingen skal strekke seg over 1-2 år for å unngå tilbakefall. Under forløpet vil et fall i blodsenkningen være et tegn på bedring av sykdommen og brukes derfor som mål for når man kan forsøke å nedtrappe behandlingen med prednison.

Hvis ikke det er rask effekt av prednison, bør legen overveie andre årsaker til genene. En sjelden gang er det nødvendig å supplere prednisolonbehandling med et såkalt celleregulerende stoff f.eks. azathioprin.

Annonser:

Polydaktyli kan opptre av seg selv, eller mest vanlig, som et trekk ved et syndrom av et medfødt avvik. Når det opptrer av seg selv er det assosiert med dominerende mutasjoner i enkelte gener. Forholdet har en hyppighet på 2 for hver 1000 fødte barn, skjønt hyppigheten er høyere for enkelte grupper, et eksempel er amishfolket i USA grunnet startpopulasjon («Founder effect»).
Polydaktyli er en misdannelse som innebærer at man har flere enn fem fingrer eller flere enn fem tær på en fot. Begrepet kommer fra gresk, poly, mange og dactylos, fingre. Det er arvelig, men opptrer ofte uregelmessig ettersom anlegget ikke alltid manifesterer seg. Selv om tilstanden ikke er farlig får de fleste mennesker i Vesten fjernet ekstra utvekster kirurgisk.

Bardet-Biedl syndrom
Her er retinitis pigmentosa i varierende grad forbundet med fedme, mental svekkelse, overtallige fingre (polydaktyli), manglende kjønnsutvikling (hypogonadisme) og nyresykdom. Noen pasienter utvikler nyresvikt og trenger transplantasjon. Dette syndromet utgjør 5-6% av tilfellene med retinitis pigmentosa.

 

Nettsteder om Polydaktyli:

 

Polydaktyli – Wikipedia
Polydaktyli er en misdannelse som innebærer at man har flere enn fem fingrer.Polydaktyli kan opptre av seg selv, eller mest vanlig.

 

Annonser:

Akutt virussykdom karakterisert av feber, vondt i halsen, hodepine, oppkast og stiv nakke. Sykdommen kan begrense seg til disse symptomene, men kan også gi lammelser av svelg, lemmer, og åndedrettsmuskler. Årsaken til lammelsene er at viruset som forårsaker sykdommen kan ta seg fram langs nerver og gi skader på nerveceller i ryggmargen.
Dersom du skal reise til områder hvor det fortsatt finnes poliomyelitt, anbefales det ny vaksine dersom det har gått mer enn 10 år siden sist du fikk poliovaksinasjon.
Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen i 1-3 uker før det utløser en lokal immunologisk reaksjon eller det opptrer en fase med virus i blodet (viremi).
Poliomyelitt er en infeksjon i nervesystemet forårsaket av poliovirus. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954.
Poliomyelitt kan forebygges ved vaksinasjon.

Nettsteder om Poliomyelitt:

Medisinske ord og uttrykk – helsenett.no
Poliomyelitt. Akutt virussykdom karakterisert av feber, vondt i halsen, hodepine, oppkast. Poliomyelitt kan forebygges ved vaksinasjon. Søk «.

Poliomyelitt – Wikipedia
Poliomyelitt er en sykdom forårsaket av poliovirus, et virus som angriper.Poliomyelitt skyldes en akutt virusinfeksjon.

Utposten Nr 2 1999: Poliomyelitt, fibromyalgi og krigs-sequeler – Berit.
Poliomyelitt, fibromyalgi og krigs-sequeler. BERIT TVEIT. født 1931,.Halstead har selv hatt poliomyelitt med lammelser, og beskriver på en måte samme.

Poliomyelitt
Poliomyelitt. Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir.Poliomyelitt er fortsatt utbredt i store deler av verden, spesielt i Afrika og Asia.

 

Annonser:

En pleuritt skyldes oftest infeksjon med bakterier eller virus i forbindelse med en lungebetennelse. Infeksjonen er da en følge av spredning fra selve lungen og over på den omkringliggende hinnen.
Pleuritt (skrives òg plevritt), eller lungehinnebetennelse, er en betennelse i lungehinnen som kan føre til smertefullt åndedrett og andre symptom. Pleuritt kan skyldes flere ulike smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.
Behandlingen retter seg mot årsaken til pleuritten. I tillegg behandles symptomene som pleuritten gir (bl.a. smertestillende). Hvis det er en bakteriell lungebetennelse som er årsak vil antibiotika ta knekken på bakteriene.
Når et ord ender på -itt i medisinen betyr det at det er snakk om en betennelse. Pleuritt er følgelig en betennelse i pleura. En infeksjon med bakterier, virus eller sopp kan føre til en betennelse, men man kan også få en betennelse uten at mikroorganismer er innblandet. Dette skjer for eksempel ved autoimmune sykdommer, der kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev.

Nettsteder om Pleuritt:

 

pleuritt – helsenett.no
pleuritt.Spørsmål og svar > Familiemedisin > Spør sykepleieren og allmennlegen > Emne: pleuritt.Pleuritt er betennelse i disse hinnene.

Pleuritt – Wikipedia
Pleuritt (skrives òg plevritt), eller lungehinnebetennelse, er en betennelse.

Pleuritt – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse.på det profesjonelle dokumentet «Pleuritt» i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

astmainfo.no: Hva er pleuritt?
Pleuritt er således en betennelse i lungehinnen og årsaken er oftest en infeksjon.en hyppig årsak til pleuritt, og i utviklingsland er tuberkulose.

 

Annonser:

Sykdommer som skyldes parasitter, virus el. ugunstige vekst- og miljøforhold. De viktigste parasitter er sopp og bakterier, men også enkelte laverestående dyr og alger samt høyere planter som misteltein hører hit. Mangel på bestemte næringsstoffer kan gi utslag i unormal farge, misdannelser el. fullstendig visning.

Årsaken til plantesykdommer er oftest å finne i plantene, ikke i angriperne, som særlig melder seg når mulighetene til det er til stede i plantene. Om høsten angripes helt naturlig visnende og døende planter av sopper og bakterier og går i oppløsning. At planter visner og dør, skyldes at de organiserende krefter etter årstiden trekker seg tilbake for å konsentrere seg i overvintringsorganet.
Ved behandlingen med gift kan en med større eller mindre hell bekjempe angrepet, men ikke sykdommen. Plantesykdommer forårsaker hvert år umåtelige tap, tross plantepatologenes store innsats.

 

Nettsteder om Plantesykdommer:

 

forskning.no – Plantesykdommer
Kampen mot sneglene er ikke tapt. Brunsneglens besteforeldre.forskning.no vant den nasjonale konkurransen i World Summit Award 2005. Plantesykdommer.

Spør en biolog – Nye plantesykdommer
Samtidig dukker det stadig opp nye plantesykdommer.Slik import innfører plantesykdommer, skadeinsekter og uønskede planter, noe vi.

Nysgjerrigper – Plantesykdommer
KULTUR OG HISTORIE KROPP OG HELSE SPRÅK OG TALL VERDENSROMMET HAV OG VANN DYR. Plantesykdommer. Underordnet Tema Jord og skog Sykdommer.

UMB – Planter og miljø – Kan gener fra sopp bekjempe plantesykdommer ?
Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, Norwegian University of Life Sciences.effekten av T. atroviride i biologisk bekjempelse av plantesykdommer.

 

Annonser:

Pityriasis rosea

Pityriasis rosea er en akutt oppstått hudlidelse som forsvinner av seg selv
Pityriasis rosea er et selvbegrensende utslett som opptrer hyppigst om våren og høsten. Tilstanden kjennetegnes ved symmetrisk utbredelse av et utslett med svakt røde, lett skjellende, ovale flekker som måler fra få mm til 1-2 cm.
Tilstanden er selvbegrensende. I sjeldne tilfeller (3%) kan utslettet dukke opp senere. Særlig mørkhudete kan få pigmentforandringer der utslettene har vært.
Hudlidelsen er mest alminnelig hos unge, men kan sees i alle aldersgrupper.

* En bør unngå overdreven bruk av vann og såpe, da dette kan irritere huden
* Sollys kan ofte redusere kløen og bringe utslettet til ro

Årsaken er ukjent, men forløp og forekomst på vår og høst kan tyde på at utslettet oppstår som en hudreaksjon på en virusinfeksjon. I noen få tilfeller kan pasienten berette om forutgående luftveisinfeksjon eller diffuse plager som slapphet, hodepine, uvellhet.

 

Nettsteder om Pityriasis rosea:

Kvinneguiden Forum > Pityriasis rosea
Jeg tror jeg har fått Pityriasis rosea, etter litt leting på internett. Hvis det er pityriasis rosea du har så er det jo griet for det går jo bort.
forum.kvinneguiden.no/lofiversion/index.php/t186172.html

helsenett.no
Pityriasis roseaPityriasis rosea er en vanlig sykdom blant unge mennesker, særlig vår og høst. Man mistenker at den skyldes et virus ettersom det er uvanlig..
www.helsenett.no/index.php?option=com_personalpage&id=20&Itemid=199&glosschar=P

Pityriasis Rosea – Lommelegen.no
Han mente det var pityriasis rosea og at det var ikke noen behandling. Men så var jeg igjen hos en tredje lege, (med min sønn, som hadde fått elveblest).
www.lommelegen.no/php/art.php?id=386811

Pityriasis rosea – Pasienthåndboka
Pityriasis rosea er et selvbegrensende utslett som opptrer hyppigst om våren og høsten. Tilstanden kjennetegnes ved symmetrisk utbredelse av et utslett med..
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1631

Annonser:

Pilocytisk astrocytom er en hjernesvulst som opptrer hovedsakelig hos barn, og som involverer strukturer i midlinjen, basalt og i bakre skallegrop. Den er allment oppfattet å være en godartet svulst. Pilocytiske astrocytomer er ofte cystiske, og hvis den er solid, er den ofte velavgrenset.

Nettsteder om Pilocytisk astrocytom – hjernesvulst:

 

Pilocytisk astrocytom – Wikipedia
Pilocytisk astrocytom er en hjernesvulst som opptrer hovedsakelig hos barn, og. I WHO-klassifikasjonen er pilocytisk astrocytom klassifisert som grad 1.

Tidsskriftet – Intrakraniale svulster hos voksne
Pilocytisk astrocytom. Spesielle varianter av astrocytom. Pilocytisk astrocytom er en variant av lavgradig astrocytom som, til forskjell.

Pilocytisk astrocytom WHO grad I 2 – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. Hjem >> Pilocytisk astrocytom WHO grad I 2. Pilocytisk astrocytom WHO grad.

Hjernesvulst – Wikipedia
Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Hvert år rammes rundt 600. Pilocytisk astrocytom. Glioblastoma multiforme.

Annonser:

Picasyndromet

Pica er en diagnose for mennesker som føler en trang til å innta ikke-fordøyelige stoffer, for eksempel jord, kull og papir.
Diagnosen er bare aktuell ved vedvarende appetitt for slike stoffer. Navnet kommer fra det latinske navnet for fuglen skjære (Pica pica), som er kjent for å spise nesten hva som helst. Forskningen som foreligger tyder på at majoriteten av tilfellene skyldes jernmangel eller en annen biokjemisk mangeltilstand.

Nettsteder om Picasyndromet:

Pica – Wikipedia
den latinske genusbetegnelsen Pica for et genus fugler. Dette er en pekerside, og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet.

Sugen på vissa saker
Att bli sugen på särskilda saker under graviditeten är inte ovanligt. Picasyndromet. behov att äta lera eller andra konstiga ämnen kallas för picasyndromet.

Annonser:

Angst for å tenke

Nettsteder om Phronemofobi:

 

fobier
En fobi er en sykelig frykt for en situasjon, gjenstand. Phronemofobi – Frykt for tanker. Symbantofobi – Frykt for ulykker. Tanatoobi – Frykt for døden.

visste_du_At
Typewriter er det lengste engelske ordet som det går an. Phronemofobi – Frykt for tanker. Symbantofobi – Frykt for ulykker. Tanatoobi – Frykt for døden.

Annonser:

Morbilliformt utslett hos pasient med meningokokksepsis. Det ses en ekkymose på venstre lår. Generelt foreligger knappnålsliknende utslett generelt (svarende til virusindusert utslett).
Petekkier er karakteristiske blødninger i huden, mørk røde i farge, 1-2 mm i diameter. De forsvinner ikke dersom man trykker et glass mot dem fordi det er en liten blødning,i motsetning til de fleste andre røde flekker på huden som er utvidede blodårer.
Ved flere typer blodkreft «leukemier» kan petekkier være ett av symptomene.
Petekkier kan indikere en rekke prosesser. Det er derfor kun legen din som kan svare deg på dette. Men blodtester vil som regel kunne ekskludere de stygge årsakene.

Nettsteder om Petekkier:

 

Meningitis· Sygebørn
Meningitis. Høj feber, hoved- eller nakkepine, stivhed i nakke eller ryg samt små. Et barn med meningitis har en dårlig almen tilstand, dvs.

Antibiotika behandling.
Patienter med petekkier skal behandles øjeblikkelig (før lumbalpunktur og bloddyrkning). pupiller, ekstremitetstonus, hud (eksantem, petekkier), A-gas.

Petekkier – Wikipedia
Petekkier er karakteristiske blødninger i huden, mørk røde i farge, 1-2 mm i diameter. Petekkier er et av de viktigste sykdomstegnene ved purulent meningitt.

Forum -> Røde prikker, hjernehinnebetennelse – Diskusjon.no
Noen som har noe peil på ca hvor store de røde prikkene som ikke går bort når. Et annet karakteristisk tegn er petekkier, men det er ikke alle som får disse.

Annonser:

Den moderne forståelsen av pest kom først på 1890-tallet, da europeiske forskere dro til India for å forske på det store pestutbruddet som drepte tolv millioner mennesker i løpet av ti år.
I dag finnes pestbakterien på alle kontinenter, men det er bare i deler av Afrika at pest utgjør et helseproblem. Årlig smittes over 2000 mennesker av pest hvorav en tidel dør – de fleste på Madagaskar og i Kongo.
Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker. Sykdommen forårsakes av en bakterie, Yersinia pestis.
Bakterien er naturlig motstandsdyktig for penicillin, men de fleste typene er følsomme for streptomycin, chlorampheniol eller tetracyklider (alle disse er antibiotikaer). Ved tidlig behandling kan dødeligheten av byllepest reduseres til så få som 1-5 prosent av de smittede. Lungepest kan også behandles, men denne pestformen utvikler seg så raskt at det forutsetter tidlig behandling.
Blant mennesker forekommer tre forskjellige pesttyper; byllepest, lungepest og septikjemisk pest.
Pest har vært kjent i minst 3.000 år. Epidemier har vært kjent i Kina siden 224 før vår tid. Sykdommen dukket opp i store pandemier som ødela hele befolkninger i byer gjennom middelalderen. Sykdommen har dukket opp i små utbrudd siden den gang. Den siste store pamdemien begynte i Kina i 1894. Den spredte seg til Afrika, Stillehavsøyene, Australia og Amerika, og i 1900 nådde pesten San Francisco. Pest forekommer fortsatt i Asia, Afrika og Sør-Amerika.
Klare symptomer på pest kan være pestbyllen, mens andre symptomer på pest kan ligne influensa. Selv dagens leger kan ha problemer med å diagnostisere sykdommen. Da risikerer pasienten å dø av blodforgiftning før de rekker å få behandling.
Noen pestforskere mener at pest bare kan opptre slik den gjorde i den indiske pesten.
Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.

Nettsteder om Pest:

Mozon – Overvekt – nåtidens pest?
Hjem Forside. Redaksjonsplan for Mozon. Annonser på Mozon. Vekt og kosthold. Dietter. Andre saker. Kroppsmasseindeks. Liv-Hofte-Ratio. Sex og samliv. Sexologi.
www.mozon.no/vekt_og_kosthold/vekt_og_helse/overvekt_n_tidens_pest

Pest – Wikipedia
Pest. Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket. Jump to: navigering, søk. Pest er ei nemning nytta særleg i mellomalderen om alle dødelege sterkt..
nn.wikipedia.org/wiki/Pest

Norsk forening for infeksjonsmedisin
pest-POSTEN. Prosjekter. Lenker. Referat fra kurs og møter.. «pesta» blant venner, ellers pest-POSTENStartet i 1995, siden (stort sett.
legeforeningen.no/index.db2?id=13927&PHPSESSID=aaab186c24fe53fa3720

Annonser:

En personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse preget av avvik i personlighetstrekk som viser seg i form av reaksjoner innen mange personlige og sosiale situasjoner som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert. Personens atferd er lite fleksibel eller ikke funksjonell i mange ulike situasjoner, og representerer et mønster som går igjen over lang tid. En personlighetsforstyrrelse fører til betydelig ubehag, enten for personen selv, eller for hans/hennes sosiale miljø.
Mennesker med personlighetsforstyrrelser har større tendens til å utvikle depresjon og angst, spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. Videre er det en viss overvekt av kriminalitet og selvmordsforsøk. Hyppigheten av slike komplikasjoner til lidelsen vil avhenge av hvilken personlighetsforstyrrelse personen har, og om vedkommende får behandling eller ikke.
Hos de fleste med personlighetsforstyrrelser spiller arv kun en mindre rolle. Viktigere er medfødt temperament og de oppvekstvilkår personen lever under. Spesielt viktig er kvaliteten på nære relasjoner, og da særlig tilstedeværelse av overgrep, forsømmelse, ustabilitet, grenseløshet og utrygghet.
En personlighetsforstyrrelse er en psykiatrisk lidelse som er kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk. Dette vil vise seg i form av urimelige reaksjoner innen mange personlige og sosiale situasjoner.

Forskjellige typer:
Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse
Paranoid personlighetsforstyrrelse
Schizoid personlighetsforstyrrelse
Schizotyp personlighetsforstyrrelse
Narcissistisk personlighetsforstyrrelse
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse
Hysterisk (histrionisk) personlighetsforstyrrelse
Unnvikende personlighetsforstyrrelse
Avhengig personlighetsforstyrrelse

Som for mange andre psykiske lidelser vil utviklingen av personlighetsforstyrrelser skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Når det gjelder arv, tror forskere det kan ha med typer og mengder av signalstoffer i hjernen å gjøre. Men dette er ikke sikker kunnskap.
Personligehtstrekk er i utgangspunktet stabile etter at en person har nådd voksen alder. Dette gjør at menneskets personlige trekk kun i liten grad vil forandre seg uten behandling, selv om visse trekk som for eksempel impulsivitet kan svekkes med alderen.

 

Nettsteder om Personlighetsforstyrrelse:

 

Borderline Personlighetsforstyrrelse – Klinisk profil
Det norske nettverk av psykoterapeutiske dagavdelinger – DagavdelingsNettverk. følger en profil for en person med typisk borderline personlighetsforstyrrelse

Tidsskriftet – Amerikanske retningslinjer for behandling av ustabil.
pasienter som faller inn under kriteriene for ustabil personlighetsforstyrrelse behandling av en personlighetsforstyrrelse «borderline personality disorder».

Personlighetsforstyrrelse – Wikipedia
3 Symptomer på personlighetsforstyrrelse. 4 Årsaker til personlighetsforstyrrelser. Prognose for personlighetsforstyrrelse. 7 Typer.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse – Wikipedia
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk. person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse fremstår som «selvopptatt».

Tidsskriftet – Suicidal atferd ved ustabil personlighetsforstyrrelse
Pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse har betydelig overhyppighet.. for suicidale kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse (21) …
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1453115

NRK.no – utskriftsvennlig
Tilstanden personlighetsforstyrrelse og psykopati er det ikke riktig å.. har fått diagnostisert personlighetsforstyrrelse/psykopati, har hatt betydelige.
www.nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/1541442.html

David Toska: Dyssosial personlighetsforstyrrelse – bt.no
i NOKAS-saken gir David Toska diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse.
www.bt.no/innenriks/article334122.ece

 

Annonser:

Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres av at mengden kalium i blodet synker. Personer med denne mutasjonen får oftest anfall fra og med ungdomstiden, og disse anfallene blir typisk utløst av måltider med store mengder karbohydrater eller slitsomme treningsøkter. Paralysen kan være mild og begrenset til visse muskelgrupper, eller mer alvorlig og også omfatte armer og ben.
Behandling
Å unngå måltider med store mengder karbohydrater og slitsomme treningsøkter, samt å ta acetazolamid daglig kan forhindre hypokalemiske anfall. Under et anfall kan man drikke kaliumklorid for å få det til å gå over.
Tyreotoksisk periodisk paralyse – en uvanlig komplikasjon ved hypertyreose
De fleste pasientene med tyreotoksisk periodisk paralyse har Graves’ sykdom, men enhver form for tyreotoksikose kan utløse anfall med tyreotoksisk periodisk paralyse. Det er ikke funnet noen genetisk årsak og man har heller ingen forklaring på overhyppigheten hos menn eller pasienter fra asiatiske land. Etiologien er ukjent, men basert på kjennskap til familiær hypokalemisk periodisk paralyse mistenker man at det foreligger en ionekanaldysfunksjon.

Nettsteder om Periodisk hypokalemisk paralyse:

 

Tidsskriftet – Hypokalemisk induserte pareser sekundært til renal.
Hypokalemisk periodisk paralyse assosiert med tyreotoksikose opptrer sporadisk. er imidlertid ikke en del av sykdomsbildet ved hypokalemisk periodisk paralyse.

Tidsskriftet – Tyreotoksisk periodisk paralyse – en uvanlig.
Hypokalemisk periodisk paralyse er en komplikasjon til tyreotoksikose som. På mistanke om hypokalemisk periodisk paralyse fikk hun behandling med.

Periodisk hypokalemisk paralyse – Wikipedia
Periodisk hypokalemisk paralyse. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres.

Annonser:

Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass . Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling , den lukserer . Dette kan skje på innsiden av kneleddet – medialt , eller på utsiden – lateralt . Patella luksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass , men lett kan forskyves til siden . Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser , men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen .
Patellaluksasjon er en tilstand da patella (kneskålen) ikke lenger ligger stabilt på plass i patellafuren. Den glir ut av stilling. Dette kan skje medialt (på innsiden av kneleddet), eller lateralt (på utsiden).
Årsaken til patellaluksasjon er en defekt i utvikling av hele bakbeinet, og man vil derfor normalt kunne oppdage en slik lidelse i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i fire grader, etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. Symptomene vil kunne variere fra liten eller ingen halthet, til det at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse . Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent , da det ikke er forsket særlig mye på dette. Frekvensen av lidelsen har lett for å øke i takt med en rases popularitet . Dette fordi det ofte kan være en del innavl innen rasen.

Nettsteder om Patellaluksasjon:

 

PATELLA
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på. Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet.

Metodebok – Patellaluksasjon
Anamnese: Kneet belastes i lett fleksjon, m. quadriceps belastes med m. vastus. KNE. TILSTANDER I KNE: Patellaluksasjon. Tips en venn om Legesiden!.

Patellaluksasjon – Wikipedia
Patellaluksasjon er en tilstand da patella (kneskålen) ikke lenger ligger. Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger i normalt leie.

Aktuelle differensialdiagnoser for akutte kneskader
Patellaluksasjon: Symptomer og tegn: -hemartros -låsning kne -smerte ved. smerte ved mediale patellarand og mediale patellofemorale ligament -hemartros.

 

Annonser:

Trisomi 13, også kjent som Patau syndrom, er en kromosomfeil hvor det finnes et tredje kromosom 13. Syndromet ble først beskrevet av Erasmus Bartholin i 1657, men den undreliggende genetiske mutasjonen ble først stadfestet av Dr.Klaus Patau i 1960. I likhet med andre trisomier, (Downs syndrom, Edwards syndrom), øker sjansen for at fosteret får en trisomi ettersom kvinnens alder øker. Patau syndrom oppstår i ~1:5000 levende fødsler.
I Danmark fødes i gennemsnit omkring fem børn om året med Patau syndrom. Der fødes lidt flere piger end drenge, og som regel lever piger lidt længere end drenge. En del fostre med Patau syndrom aborteres spontant.
Individer med Patau syndrom er som regel alvorlig fysiksk og psykisk utviklingshemmet. Trisomien gjør også at fosteret utvikler seg meget sakte. Underviklete ansiktstrekk og muskelmasse, hjertefeil og manglende organfunksjoner er typiske trekk ved Patau syndrom.

Nettsteder om Patau syndrom – Trisomi 13:

 

Patau syndrom – Wikipedia
Trisomi 13, også kjent som Patau syndrom, er en kromosomfeil hvor det finnes et. I noen få tilfeller av Patau syndrom har kun noen av individets celler trisomi.

Annonser:

For å kunne si sikkert at det er Parkinsons sykdom, vil det noen ganger være nødvendig å gjøre undersøkelser for å utelukke andre sykdommer med lignende plager. Det kan da være aktuelt å gjøre f.eks CT- eller MR-bilder av hjernen.
Personer som er rammet av Parkinsons sykdom får ofte depressive tendenser og plages dessuten gjerne av forstoppelse. Et annet påfallende trekk ved sykdommen, er at håndskriften til pasientene blir liten og knudrete.
Parkinsons sykdom er en kronisk lidelse som skyldes en reduksjon av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er en såkalt neurotransmitter, dvs. et stoff som bidrar til at nervecellene kan kommunisere seg i mellom. Mange Parkinsons-pasienter har glede og nytte av samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut. Sammen med fagfolk kan pasientene få tilrettelagt hjemmet, og utførelsen av praktiske gjøremål mest mulig hensiktsmessig.
Tidlig i sykdomsforløpet kan det ofte være vanskelig å påvise Parkinsons sykdom. Symptomene er gjerne vage, og de kommer og går på en uforutsigbar måte. Ofte blir de tolket som aldersrelaterte problemer i begynnelsen.

Parkinsons sykdom (Paralysis agitan eller rystessyke) treffer hjernen og medfører rysten, stive muskler og langsomme bevegelser. Sykdommen utvikler seg gradvis og kan være mer forskjellig fra person til person. Parkinsons sykdom tilhører en gruppe av sugdomme, som kalles synucleinopati, som karakteriseres ved en ødeleggelse av flere grupper av hjerneceller og avleiring av abnorme proteinsstoff i cellene i hjernen, de såkalte Lewy-bodies. Denne gruppe av sykdommer omfatter:

* Parkinsons sykdom
* Demens med Lewy-bodies
* Parkinsons pluss syndromene eller atypisk Parkinsonisme, som omfatter flere og delvis sjeldnere sykdommer som multiple system atrofi (MSA), progressiv supranucleær pallssy (lammelse) PSP samt N rekke sjeldnere sykdomstyper.

Disse sykdommer som hyppigt har mer forskjellige forløp og krav til behandling, har ofte i begynnelsen av sykdomsforløpene felles symptomer, hvorfor det kan være vannskjellig å skjelne imellom disse i de tidlige fasene av sykdommene.

Hyppighet
Sykdommen er forholdsvis hyppig og treffer cirka 1 ut av 1000. Debutalderen er typisk mellom 50 og 70 år. Menn angripes ofte enn kvinner.

Årsaker
Man kjenner ikke presist årsakene til Parkinsons sykdom. Sykdommen karakteriseres ved en generell ødeleggelse av flere cellegrupper i hjernen særlig omfattende celler i de delene av hjernen som regulerer de finere bevegelsene (det ekstrapyramidale systemet og særlig i grunnleggendegangliene, som ligger midt i den nederste delen av hjernen). Personer med Parkinsons har for litt av binerve-signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er medvirkende til at hjernen kan kontrollere musklenes bevegelser.

Legevitenskapen har pekt på flere mekanismer, som er involvert i ødeleggelsen av de dopamindane cellene i hjernen og dermed medfører sykdomsutvikling. Disse omfatter arvelig tilbøyelighet, aldersrelaterte forandringer og mulig miljøpåvirkning av vis (enda ukjente) giftstoffer. Det er identifisert vis plager, som synes å være knyttet med Parkinsons sykdom. Det er blant annet funnet et syntetisk dannet giftstoff, som kan ødelegge de dopamin-dannende cellene i de små nervecellegruppene i hjernen. Det kan ikke utelukkes at også andre faktorer, f.eks. ytre faktorer, kan spille en rolle. Tobakksrøyking øker ikke risikoen, snarere tvert imot, da det er en litt mindre hyppighet hos røykere. Det er likevel ikke lykkes å finne entydige årsaker til at cellene ødelegges, slik at det er mulig å forebygge sykdommen eller sette ned sykdomsutviklingen.

Sykdommer som ligner Parkinsons sykdom
Som ledet ovenfor er det flere sykdommer, som ligner Parkinsons sykdom, og i de tidlige sykdomsstadiene kan det være vanskelig å skjelne mellom dem:

* Essensiell tremor, som karakteriseres ved rysten på hender, hvor det ikke er andre symptomer.
* Multipel System Atrofi, sykdommen ligner i de tidlige fasene Parkinsonisme, men domineres av symptomer fra det såkalte autonome nervesystemet, det vil si blodtrykksfall og vannlatingsforstyrrelser.
* Levy body dem med hukommelsesproblemer utover bevegelsesproblemene, hvor demens rask dominerer sykdomsbildet.
* Flere er det en rekke andre sjeldne sykdommer inklusiv blodpropp i hjernen, vis stoffskiftesykdommer, tidligere hjerneinfeksjon eller andre hjerneskader som kan gi sykdomsbilder, som ligner Parkinssons sykdom. Behandling med legemidler mot psykiske forstyrrelser (såkalte nevroleptikum) kan medføre symptomer, som lignerParkinson sykdom, med stivning og rysten av hender, armer og bein.

Ved behandling med legemidler mot psykiske forstyrrelser (såkalte nevroleptikum) kan det også oppstå symptomer, som ligner Parkinsons sykdom.

Symptomer
De viktigste symptomene ved Parkinsons sykdom er: muskelstivhet (rigiditet), rysten (tremor) og satte ned bevegelig (hypokinesi).

* Muskelstivheten omfatter primært armer, bein og kropp. Ofte forekommer det en karakteristisk stivhet i armer og bein, som legen f.eks. oppdager når diagnosen skal stilles. Det sees ved at armen eller beinet bøyes, uten at personen bruker sine musklene (passiv bevegelighet), da fornemmer man skiftevis motstand og slipp, som når man skal spenne et tau ved hjelp av et tannhjul (såkalt tannhjulsrigiditet).
* Rysten sees særlig av hendene, men kan også sees i bein og hode. Rysten kan være forholdsvis rask med opp til 5 bevegelser per sekund. Hvis rysten særlig forekommer i fingrene, kaller man det for pillefingertremor.
* Den satte ned bevegeligheten betyr at man generell beveger seg langsomt.

Ovenstående symptomer medfører de karakteristiske og synlige problemene:

* Kroppsholdningen er typisk fremoverbøjet.
* Betydelig forsinke og tynget gang, som preges av små korte skritt. Samtidig stivning av kroppen medfører at balansen er dårlig og det er økte risiko for fall.
* Satte ned mimikk i ansiktet og dermed også problemer med å holde spyttet i munnen.

Symptomene er ofte halvssidig særlig i de tidligere fasene, men de varierer mye. Hos de fleste pasientene kommer det en forverring av sykdommen, f.eks. med fastfrysing i bevegelsene eller on-off episoder, som skyldes svingninger fra nesten normal bevegelighet eller hyperkinesi (ufrivillige økte antall bevegelser) til fastslåsning av armer, bein og kropp.

Pasienter med Parkinsons sykdom her dessuten en rekke andre plagsomme symptomer i varierende grader:

Vannlatingsproblemer
Vannlatingsproblemer. Dette omfatter fornemmelse av å skulle rask på toalettet (urge), hyppig vannlating (pollakisuri), problemer med å holde på vannet ( inkontinens ) og hyppig vannlating om natta (nykturi).

Søvnproblemer
Søvnsproblemer kan omfatte problemer med å sove gjennom, satte ned evne til å vende seg i senger om natta, muskelskramper, smerter og uro i beina om kvelden og i forbindelse med indsovning (rastløse bein), bein bevegelser under søvn (periodiske bein bevegelser), pustspauser ( søvnapnø ), nattlig motorisk uro med voldsom drømmeaktivitet (såkalt REM søvn atferds syndrom) samt andre søvnrelaterte problemer.

Tretthet
Tretthet er mer hyppig ved nervesykdommer, men kan også skyldes medisin, ringe søvnkvalitet og endret muskelarbeid m.v.

Hukommelsesproblemer
Hukommelsesproblemer er alminnelig forekommende ved Parkinsons sykdom. Ved vanskelig demens bør det overveies, om det er tale om en riktig demenstilstand herunder Lewy-bodies demens og pasienten bør utredes og undersøkes derfor.

Psykiske problemer
Mange pasienter med nervesykdommer plages av forstemthet og depresjon, som noen ganger krever medisinsk behandling. Man skal være oppmerksom på at den medisinske behandlingen mot Parkinsons sykdom også kan medføre psykiske endringer.

Svimmelhet og falltendens
På grunn av kroppstivning og gangforstyrrelser er det risiko for fall. Mange pasienter utvikler også tilbøyelighet til lavt blodtrykk med risiko for blodtrykkfall, når pasienten reiser seg rask (ortostatisk hypo-spenning). Dette er særlig hyppig hos pasienter, som utvikler såkalt Multipel System Atrofi (MSA).

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes ikke spesifikke tiltak, som kan forebygge Parkinsons sykdom. Imidlertid er det viktig, å fastholde en aktiv fysisk aktivitet, hvorfor en daglig gåtur eller annen er viktig.

Undersøkelser
Man får stilt diagnosen hos en spesialist i nervesykdommer.

CT-eller MR-skanning kan utføres som ledd i utredning, disse er vanligvis normale.

I de siste årene har man utviklet metoder til å undersøke mengden av dopaminholdig celler i hjernen med SPECT-og PET-skanning. Disse metoder har vunnet stigende innpass i diagnostikk av Parkinsons sykdom, Parkinson pluss syndromene og Lewy-bodies demens.

Attpåtil suppleres ofte med undersøkelse som belyser de øvrige problemene, f.eks. undersøkelse av vannlatingsproblemer (uro-dynamiske undersøkelser), undersøkelse av søvnsproblemer (f.eks. polysomnografi ved nattlige pustsproblemer herunder søvnapnø og nattlige bevegelsesproblemer), undersøkelse av blodtrykksfall (sortostatisk blodtrykksmåling).

Det finnes ikke blodprøver, som kan vise om man har Parkinsons sykdom.

Forløp
Parkinsons utvikler seg gradvis og man kan ha sykdommen i mange år. Det finnes ingen helbrede behandling, men medisinsk og annen behandling kan bedre tilstanden.

Forløpet er mer forskjellig fra person til person og varierer fra lette til svorer symptomer. I perioder kan det være sterkt vekslende symptomer i form av såkalte on-off fenomen, hvor det for eksempel kan opptre intermittere stivning.

Behandling
Behandlingen av Parkinsons sykdom er en spesialsoppgave, og pasienten bør følges av en nevrolog. Det finnes forskjellige former for behandling.

Medisinsk behandling
Medisinsk behandling er blant de mer effektive kjente behandlingene. Hovedprinsippet er å øke aktiviteten i dopaminsystem ved å tilføre dopaminligne legemidler, sette ned nedbrytningen av den naturlige dopamin eller av de dopaminligne legemidlene og/eller redusere aktiviteten av andre signalsstoff. De forskjellige medisinske behandlingene omfatter:

* Levodopa kombinert med decarboxylasehæm. Decarboxylasehæmmer setter ned levodopa’ nedbrytning i blodet, hvorved virkningen økes og forlenges. Denne gruppe legemidler er blant de viktigste i behandling av Parkinsonisme.
* MAO-B-hæm setter ned nedbrytningen av dopamin i hjernen, hvorved den naturligt produsert dopamin virkning økes/forlenges. Det er ledet, at denne gruppen legemidler også skulle ha en beskyttende virkning, men dette er ikke med sikkerhet kunne vises i kliniske forsøk.
* COMT-hæm øker tilgjengeligheten av levodopa hvorved virkningvarigheten økes, blodkonsentrasjonen stabiliseres og behovet for levo-dopa muligens kan reduseres.
* Dopaminlignende legemidler omfatter en større Stoffer hvem sin virkning ligner dopamin. Legemidlene har generell lengre utskillelsesfart og mer stabil effekt, men virkningen kan være mindre enn dopamin. Dem bruk er blant annet til yngre pasienter eller til middelsaldrende pasienter med sen sykdomsstart.
* Anticholinerge legemidlers virkning er å redusere aktiviteten i det såkalte kolinerge nervesystem. Legemidlene kan redusere vis Parkinson-symptomer, redusere spyttdupp og virker også ved medisinsk induserte Parkinson-symptomer som konsekvens av behandling med vis legemidler med psykoser.
* Amantadin er et relativ sjelden anvendt legemiddel, som ofte anvendes sammen med ett av ovenstående. Dette legemiddel skal spesialproduseres.

Kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling med innleggelse av elektroder i hjernen under et kirurgisk inngrep, hvor legen via en slags pacemaker kan stimulere noen grupper av nerveceller i hjernen har vunnet stigende interesse. Behandlin er mer effektiv ved Parkinsons sykdom men har ingen eller bare mindre effekt ved Parkinsons pluss syndromene. Denne behandling som kan utføres på utvalgte pasienter, foretas på Århus Kommunehospital og Bispebjerg Hospital/Rigshospitalet.

Implantasjon av fosterceller
Implantasjon av fosterceller har hatt stor interesse, men det har enda ikke vært mulig å overføre resultatene til klinisk praksis.

Fysisk aktivitet
Har man Parkinsons bør man fortsatt få fysisk aktivitet, f.eks. som å gå en tur, da det er viktig å vedlikeholde de fysiske funksjonene. For noen kan fysioterapi være et viktig behandlingstilbud.

Behandling hos andre spesialister
Ved vannlatingforstyrrelser bør pasienten henvises til urologg (menn) eller urogynekolog (kvinner) med interesse for nervesykdommer.

Ved vanskeligere søvnforstyrrelser bør pasienten henvises til søvnlaboratorium.

Ved demenslignende symptomer bør man foreta ytterligere demensutredning.

Nettsteder om Parkinsons sykdom:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=6877

Parkinsons sykdom – Wikipedia
Illustrasjon av Parkinsons sykdom av Sir William Richard Gowers, hentet fra A. Parkinsons sykdom skyldes at kjerner i hjernen (basalgangliene) som skal.

Orion Pharma Norge – Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme. symptomer og demens har blitt en relativt vanlig komponent ved Parkinsons sykdom.

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Parkinsons Sykdom
v. prof. Ole Bjørn Tysnes Parkinsons sykdom ble først beskrevet av James Parkinson i 1817. det mulig å skille Parkinsons sykdom fra andre tilstander med.

Annonser:

Angst for fredag den 13. (Egentlig uformell fobi)

Nettsteder om Paraskavedekatriafobi:

 

Paraskavedekatriafobi – susning.nu
Om man lider av paraskavedekatriafobi så har man en oresonlig skräck eller fobi för. om samma ämne på webben. På svenska (Paraskavedekatriafobi) sök.

Annonser:

Angst for insekter

Nettsteder om Parasittfobi:

 

Liste over fobier – Wikipedia
Aerofobi – Angst for gjennomtrekk eller å svelge luft. Parasittfobi – Angst for insekter. Paraskavedekatriafobi – Angst for fredag den 13.

Syvsovere! aka Den Store Chattetråden – Supportforum
Informasjonsteknologi. Enkelt og greit. Oppnå en rekke fordeler ved å registrere deg. Det er helt gratis og uten. Parasittfobi – Angst for insekter.

 

Annonser:

paranoia (av gr. para, ved siden av, og nus, fornuft), nevrose som har forfølgelsesmani, forfølgelsesideer som hovedsymptom; — paranoid, som har med tvangsforestillinger, forfølgelsesmani å gjøre. 

Siden mennesker har ulike livserfaringer, kan mennesker bli diagnostisert som paranoide selv om de er aldri så sunne. Dette er påvist av psykologen Ståle Einarsen, som har forsket på mobbeofre i arbeidslivet som ofte ikke blir trodd av psykiatrien når de forteller om det de har opplevd.
Paranoia betegner en forstyrret tankegang hvor oppfattelsen av omgivelsene ikke samsvarer med realitetene. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og ofte uvesentlige hendelser i sin omverden inn i en opplevd sammenheng, noe som kan føre til feilslutninger om egen persons betydning eller andres hensikter. Paranoia kan inngå i symptombildet ved schizofreni. Dersom dette dominerer symptomatologien, benyttes av og til betegnelsen parafreni. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.
Sykdomsparanoia:
Denne formen for paranoia er også kjent som en form for hypokondri. Den paranoide tror at han er syk eller infisert av ulike (fysiske) sykdommer, og søker derfor hjelp for disse innbilte sykdommene, iblant flere ganger i uken. Hypokondri kan dog ha flere årsaker, og derfor er schizofren paranoia ikke den vanligste årsaken til hypokondri.
Det er vanli å si at det er det samme som forfølgelsesvanvidd.

Nettsteder om Paranoia:

Paranoia i suburbia
Paranoia i suburbia – Hva gjør du hvis naboen din er en seriemorder? Jeg har ikke fylt 18 ennå. Jeg har det fint hjemme, og går på skole i nærområdet.
oslopuls.no/film/article1880541.ece

Realitet eller paranoia Truer Facebook rikets sikkerhet? – teknofil.no
Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener Facebook øker faren for terroranslag i Norge. Bør du slutte å bruke nettsamfunnet?
www.teknofil.no/wip4/truer_facebook_rikets_sikkerhet/d.epl?id=15681

HAMMETT – paranoia
paranoia. skikkelig bad day i dag. selv om jeg har fått nye klær til skolestart og masse stæsj. det hjelper ikke. jeg fikk en ganske så deprimerende beskjed.
sirifaen.blogg.no/1187370879_paranoia.html

Annonser:

Papegøyesyke (også kalt ornitose eller psittakose) er en smittsom infeksjonssykdom som skyldes en bakterie (Chlamydis psittaci). Den finnes hos en rekke fuglearter, blant annet papegøyer, og kan smitte over til mennesker, noe som gjør at den klassifiseres som en zoonose.
Tidligere ble den regnet som meget alvorlig, men nå kan den behandles effektivt med antibiotika, primært tetracyklin (doksycyklin), mens det for barn og gravide finnes makrolid som et alternativ. Behandlingen foretas 10 – 14 dager etter at feberen har sluppet taket (feberfrihet).
Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.
(Chlamydia psittaci) er en bakterie som kan forårsake chlamydiose eller papegøyesyke.
Ved blodprøve av fugler kan man finne antistoffer mot denne bakterien i blodet. Dette betyr at fuglen har (kan ha) bakterien i kroppen, og at dette kan føre til at fuglen på et senere tidspunkt blir syk, eller at den kan smitte andre fugler eller mennesker med bakterien.

Nettsteder om Papegøyesyke:

 

Papegøyesyke
Papegøyesyke (Chlamydia psittaci) er en bakterie som kan forårsake chlamydiose Ved blodprøve av fugler kan man finne antistoffer mot denne bakterien i blodet.

papegøyesyke
Eksotiske fugler er ikke-domestiserte fugler der det å overleve/ ikke bli en » Dette er en sykdom som opptrer hos mange forskjellige fuglearter.

 

Annonser:

Pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen (latin pancreas). Betennelsen finnes i to former: akutt pankreatitt og kronisk pankreatitt.
Idiopatisk pankreatitt er en betegnelse brukt for å beskrive tilfeller uten kjent årsakt, som utgjør ca. 25-30% av sykdomstilfellene.
Akutt pankreatitt forekommer relativt hyppig med en årlig insidens på 5 – 50 per 100 000 innbyggere. Akutt pankreatitt varierer fra milde former med pancreasødem til nekrotiserende former med betydelige lokale og systemiske komplikasjoner. Dødeligheten er 6 – 10 % ved mild pankreatitt og øker til rundt 30 % ved alvorlig pankreatitt.
Ved akutt alvorlig pankreatitt utvikles flerorgansvikt som likner på bildet ved alvorlig sepsis og store brannskader.

Nettsteder om Pankreatitt:

 

Tidsskriftet – Selektive serotoninreopptakshemmere og pankreatitt
I enkelte tilfeller synes de å kunne utløse pankreatitt. Medikamentelt utløst pankreatitt kan være en meget alvorlig tilstand, slik som.

Pankreatitt – Wikipedia
Pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen. Medisinsk informasjon og behandlingsmuligheter for pankreatitt. Pancreatitis Supporters’ Network.

Tidsskriftet – Behandling av akutt pankreatitt
Behandling av pasienter med hemoragisk pankreatitt har lenge vært diskutert. Årsaken til pankreatitt var gallesteinsrelatert hos 58 %, etyl hos 13 %, den var.

Bukspyttkjertelbetennelse, kronisk – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom. Kronisk pankreatitt er en kronisk. det profesjonelle dokumentet «Pankreatitt, kronisk» i Norsk Elektronisk.

Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) – Doktor Online
Helseleksikon: Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt). Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold. Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt).

 

Annonser:

Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen, ca 10% har en eller annen gang opplevd et panikkanfall. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen og de som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes oftere enn menn.
Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene går ut på at du er redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv.
Når du får panikkanfall, vil du plutselig føle deg vettskremt. Den eneste forskjellen mellom de følelsene du har under et panikkanfall og en normal reaksjon på frykt, er at du får panikkanfallet uten at det er noe å være redd for. Du kan få panikkanfall av å bekymre deg over «når får jeg det neste anfallet», og du kan få det når du endrer på dine vanlige rutiner for å forsøke å unngå et panikkanfall.
Hvis du har hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende det er. Men uansett hvor ubehagelige disse følelsene er, skal du vite at de ikke vil skade deg. Og vanligvis forsvinner de i løpet av noen minutter.

Panikkangst er en angstlidelse, som viser seg ved plutselig innsettende og tilbakevendende panikkanfall (angstanfall). I begynnelsen opptrer panikkangsten uventet og uforutsigeligt. Noen anfall kan f.eks. opptre, når man kjøper inn i supermarked, kjører i buss eller befinner seg blant mange mennesker på en kino eller på en overfylte gågate. Heretter utvikles det ofte en overdreven frykt for de stedene hvor man tidligere har hatt panikkanfall.

Går man inn i et supermarked får man hyppig et anfall. Man holder seg derfor borte herfra og kjøper f.eks. bare inn i små butikker, når det er få kunder. Etter hvert får man en fobisk unnvikelsesatferd (se F obi). Etter de første uventede angstsanfallene oppstår det ofte også angst for å få et nytt anfall, såkalt forventningsangst.

Hyppighet
Risikoen for i løpet av livet å få panikkangst er 0.5-3.5 %. Lidelsen opptrer typisk hos personer mellom 20-40 år, men kan sees i alle aldrer. Den opptrer dobbel så hyppig hos kvinner som hos menn. Lidelsen er beskrevet i en rekke forskjellige kulturer.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til panikkangst. Omkring 10-25 % har foreldre, søsken eller barn, som også lider av panikkangst. Man arver neppe sykdommen, men antagelig kan man arve en særlig tilbøyelighet til å få kraftige angstreaksjoner i belastende situasjoner.

En mulig mekanisme er, at man glemmer å trekke været. Herved opplever man en kvelningsfornemmelse, som straks utløser en voldsom angstreaksjon preget av rask pust og kraftig hjertebanken. I et laboratorium kan man framkalle panikkanfall ved å inngi forskjellige kjemiske stoff, som påvirker hjernens signalstoff, særlig serotonin.

Symptomene ved panikkanfall er de samme som sees ved naturligt forekommende angstreaksjoner. F.eks. hvis man har opplevd å være tett på å bli kjørt ned, eller møter en stor truende hund. Man kan umiddelbar identifisere en reell fare. Angsten er dermed ikke uforståelig. I motsetning hit er panikkanfall meningsløse, fordi det nettopp ikke er en reell farlig situasjon. Derfor blir de særlig skremmende.

Uhensiktsmessige reaksjoner overfor selve panikkanfallet spiller også en viktig rolle. Forventningangst opptrer som ledet rask og fører typisk til at man unnlater å kjøpe inn i supermarked av frykt for å få et panikkanfall. Man unngår snart mange andre steder og kan i løpet av relativ kort tid være ute av stand til å gå på gaten uten ledsagelse. Det er nå utviklet agorafobi (se Fobier).

Årsaken til den hyppigere forekomsten hos kvinner, er ikke kjent. Det skyldes antagelig både biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

Symptomer
Man stiller først diagnosen panikkangst, når man har hatt hyppige anfall, dvs. minst 4 anfall innenfor en 4 ukers periode. Mange mennesker med panikkanfall har daglige anfall.

Panikkanfall oppsmug rask i løpet av sekunder til få minutter og varer typisk 5-30 minutter. De hyppigst symptomer under et panikkanfall er følgende:

* Hjertebanken
* Svetten
* Rysten
* Munntørrhet
* Åndenød
* Kvelningsfornemmelse
* Smerter eller trykken i brystet
* Kvalme eller mageuro
* Svimmelhet
* Uvirkelighetsfølelse
* Frykt for å miste selvkontrollen
* Dødsangst
* Kuldegysninger eller hetetokter
* Sdødhedsfølelse eller snurrende fornemmelser i hender eller fot

Man skal ha minst 4 av ovennevnte symptomer for at det er et panikkanfall.

Panikkangst kan derfor vise seg på mange forskjellige måter. Noen mennesker har først og fremst hjertebanken og åndenød, andre opplever særlig svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. Atter andre pines av vanskelig dødsangst eller angst for å miste selvkontrollen.

Faresignal
Panikkanfall oppstår ofte så plutselig og voldsomt, at den vedkommende selv straks søker lege. Andre kan være sjenert å tilbakevende legemlige symptomer, som etter hvert setter ned livskvaliteten. De bør henvende seg til en lege for å få stilt en presis diagnose.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man får et uventet panikkanfall, er det viktig ikke å miste kontrollen over seg selv. Man skal si til seg selv at det er et av de velkjente anfallene. De er ubehagelige, men ufarlige og forsvinner etter kort tid. Man skal forsøke å trekke været rolig. Herved kan man ofte bremse utviklingen av et anfall.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ut fra en grundig analyse av panikkanfall ut fra de ovennevnte symptomene. Når lidelsen debuterer, skal legen utelukke at symptomene skyldes legemlig sykdom, f.eks. hjertesykdom eller forhøye stoffskifte.

Forløp
Forløpet av panikkangst er varierende. Noen har hyppige panikkanfall i kortere perioder av dem livet, mens andre i lengre perioder av dem livet har tilbagevende panikkanfall.
I de vanskeligste tilfellene kan man bli ugyldiggjort på grunn av uttalt forventningangst, hyppige panikkanfall og utvikling av agorafobi. Mange utvikler flere også depresjon. Noen bruker alkohol som angstdempende medisin og kan utvikle misbruk og avhengighet herav.

Behandling
Det er to hodebehandlingsmetoder: Psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi er effektiv ved panikkangst. Ved kognitiv terapi lærer man personen å motvirke de uhensiktsmessige tankene, som oppstår omkring panikkanfallet, og som bidrar til å forsterke lidelsen. En viktig del er informasjon om lidelsens og symptomenes ubehagelige, men godartede karakter.

Et annen viktig behandlingsprinsipp er, at man gradvis, men systematisk utsetter seg for de situasjonene som ofte utløser angst og som man derfor unngår (såkalt eksposisjonsbehandling). Man skal gradvis trene seg i å kjøpe inn i et supermarked, kjøre i buss og omgås mange mennesker. Det skal gjøres forsiktig – og uten at den vedkommende blir for angst. Ved å eksponere seg for angstfremkallende situasjoner avbetinges de overdrevne angstreaksjonene etter hvert.

En vesentlig fordel ved denne behandlingen er, at virkningen kan holde seg i mer lang tid, fordi man får innlært noen nye og mer hensiktsmessige måter å reagere på overfor angstfremkallende situasjoner.

Medisin
Noen av de nyere midlene mot depresjon, sSRI-hæmmer (selektiv-serotonin-genoptagshæm), som populært kalles «lykkespiller», har en blokkerende virkning på panikksanfall og svekker forventningsangst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker, og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene forbigående kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet. Stoffene brukes sjelden ved enkelfobi. Likevel skal man ved behandlingsopphør sette ned dose gradvis over 7-14 dager, da det i sjeldne tilfeller kan opptre rystesturer, hjertebanken og allmenn utilpasshet samt feber ved plutselig behandlingsopphør.

Angstdempende legemidler av benzodiazepin-typen er også effektive. Best undersøkt ved panikkangst er alprazolamog clonazepam. Ved panikkangst skal man ofte brukes høyere doser enn ved andre angsttilstander for å få virkning.

Det er risiko for utvikling av avhengighet etter noen måneders behandling, og man må ikke bratt opphøre med behandlingen, da det så kan opptre ubehagelige symptomer. Den angstdempende virkningene innsetter rask i løpet av få dager, og derfor brukes stoffene særlig i begynnelsen av behandlingen av panikkangst.

Fordelen ved medisin er, at det er en effektiv og enkel behandlingsmetode. Ulempen er, at virkningen ofte opphører, når behandlingen avsluttes. Det er derfor hensiktsmessig, at medisinsk behandling suppleres med psykoterapi. I vanskelige tilfeller kan medisinsk behandling være en forutsetning for at man kan arbeide psykoterapeutisk med angsten.

Nettsteder om Panikkangst:

PANIKKANGST–ANGSTANFALL : Nettpsykiateren :
Panikkangst er en angstlidelse som er karakterisert ved plutselige anfall av kroppssymptomer. Panikkangst kan behandles effektivt.

Panikkangst – Lommelegen.no
Panikkangst. Antagelig er både arv og miljø viktig for å utvikle panikkangst. er det faktisk vist at menn med panikkangst har en litt øket risiko for å dø.

Mer filosofering, redde hester og lederne deres.
Jeg har som kjent sittet og lest endel rundt på andre forum, og spesielt ett som utmerker seg da, men litt. hvis den får panikkangst, så tror jeg også.

Panikkangst – Wikipedia
Panikklidelse, også kalt panikkangst, er en plutselig angst som ikke knyttes til. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

/wiki/Panikkangst».

panikkangst
Angst og depresjoner. Angst,panikkangst,sosial angst,depresjoner og annet nyttig. Har du lyst til å gå i hi når angsten blir for stor?

Annonser:

Angst for «alt»

Nettsteder om Panfobi:

 

Panfobi – Wikipedia, den fria encyklopedin
Panfobi. Wikipedia. Hoppa till: navigering, sök. Panfobi (Pantofobi, av gr. Den här artikeln är hämtad från http://sv.wikipedia.org/wiki/Panfobi.

Annonser:

Osteomyelitt er en infeksjonssykdom som setter seg i bensubstans. Infeksjonen kan i prinsippet sette seg hvor som helst, men sitter oftest knenært hor barn, det vil si; distale femur og proksimale tibia. Årsaken er en hematogen spredning av steptokokker eller stafylokokker. Kan også forekomme etter operativ behanding av lukkede brudd.
Osteomyelitt er en infeksjonssykdom som setter seg i bensubstans. Infeksjonen kan i prinsippet sette seg hvor som helst, men sitter oftest knenært hor barn, det vil si; distale femur og proksimale tibia. Årsaken er en hematogen spredning av steptokokker eller stafylokokker. Kan også forekomme etter operativ behanding av lukkede brudd.
Behandlingen starter så tidlig som mulig med antibiotika. Den første tiden vil antibiotikaen gis intravenøst. Behandlingen skal fortsette en stund etter pasienten er blitt symptomfri.
Behandlingen starter så tidlig som mulig med antibiotika. Den første tiden vil antibiotikaen gis intravenøst. Behandlingen skal fortsette en stund etter pasienten er blitt symptomfri.

Knokkelbetennelse er en bakterieinfeksjon i knoklene, som ofte krever en langvarig behandling.

Hyppighet
4 ut av 100.000 danskere rammes årlig av knokkelbetennelse. Herav er ca. halvdelen barn. Hos pasienter som er operert for beinbrudd opptrer knokkelbetennelse i knapt 1 % av tilfellene.

Årsak og forløp
Knokkelbetennelse forekommer når en bakterietilstand i knokkelen er sterkere enn kroppens naturlige forsvar (immunforsvaret). Den gule stafylokokken (Staphylococcus aureus) er den hyppigste årsaken til knokkelbetennelse. Risikoen for knokkelbetennelse økes av dårlig ernæringstilstand, satte ned immunforsvar og utbredt sykdom.

De bakterier som forårsaker knokkelbetennelse kan enten overføres til knokkelen via blodet (hæmatogent) eller vet direkte infeksjon (f.eks. ved åpent beinbrudd).

Blodoverført infeksjon
Ved blodoverført infeksjon ledes bakteriene til en knokkel via blodbanene. Ofte treffes lårbeinsknokkelen ved kneet. Bakteriene kan forekomme forskjellige steder i kroppen, f.eks. ved betennelse i tannrøttene, bihulebetennelse, en byll i huden og ørebetennelse. Man finner ikke alltid den tilgrunnligge årsaken til knokkelbetennelsen.

Direkte infeksjon

Den direkte infeksjonen sees ved stikk, i forbindelse med åpent beinbrudd og i situasjoner hvor en byll i hud eller muskler sprer seg til en knokkel. Mange sår på føttene gir anledning til kronisk knokkelbetennelse, da knoklene i foten ligger like under huden. Typisk er det tale om små sår over knyst, ved hælen eller på tærne, hvor knokkelsbetennelse besværligsgjør sårenes hellingsmuligheter. Hos diabetespasienter forårsaker kroniske sår på føttene i 90 % av tilfellene knokkelbetennelse.

Videre forløp
Da knokkelen er hard, kan beinvevet ikke utvide seg. Trykket vil derfor stige i det angrepet området av knokkelen. Bakteriene sprer seg via knokkelens kanalsystem til knokkelens overflate. Knoklene er dekket av en knokkelhinne, som løftes i takt med at det dannes betennelse (puss) både i og under knokkelhinden. Betennelsen kveler knokkelbarken, og får på denne måten knokkelen til å dø.

Den antibiotika som gis mot knokkelbetennelse kan ikke transporteres til det døde området, da det ikke er blod i dødt beinvev. Derfor kan bakteriene overleve i den døde knokkelen, tross korrekt behandling. Kirurgisk behandling er her eneste måte å stoppe sykdommen. Uten behandling vil det dannes kronisk knokkelbetennelse, som kan være en livslang sykdom.

Hvis det oppstår kronisk betennelse i knokkelen, dannes det en kanal til huden (en fistel), som transporterer puss fra det angrepet området til hudens overflate. Kronisk knokkelbetennelse vil forløpe i bølger, med periodisk oppblusse.

Hos barn med knokkelbetennelsene skjer det gjennombrudd av betennelsen fra knokkelen til det nærliggende leddet i 20 % av tilfellene.

Symptomer
Knokkelbetennelse har typisk forskjellige symptomer og forløp hos barn og voksen.

Knokkelbetennelse hos barn
Hos barn utvikler sykdommen seg rask, fra lette led- og beinsmerter om morgenen til høy feber om ettermiddagen (ofte over 40°C). Symptomene kan være:

* Barnet har ikke lyst til å spise og drikke
* Barnet er sløvt og gidder ikke leke
* Området virker lammet, rødt, ømt, varmt og hevet, men trenger ikke å være det
* Barnet klager over smerte i området
* Barnet vil ikke bruke eller støtte på beinet, og gråter når man rører ved det
* Smerter ved bevegelse av det nærliggende led giver mistanke om at leddet kan være angrepet.

Annen knokkelbetennelse
Knokkelbetennelse hos voksen utvikler seg langsomt. Symptomene er smerter og begynnende feber (omkring 38°C – trenger ikke å stige). Huden vil ofte være rød, varm og hevet. Sitter betennelsen langt inne i kroppen, kan symptomene likevel være begrensede.

Det er som regel ømhet av knokkelen i det truffet området. Ryggvirvlene treffes ofte (spondylitis). Bildet ligner for øvrig det for barn – med risiko for at sykdommen utvikler seg i kronisk retning.

Undersøkelse
Røntgenbilder av det mistenkt området gir mange nyttige opplysninger. Likevel vil man hos barn sjelden kunne se noe den første uken. Hos voksen kan det gå fra 14 dager og opp til 3 måneder før de første spede tegnene på knokkelbetennelse viser seg.

Blodprøver er med til å bekrefte mistanken om betennelse, men forteller ikke noe om hvor infeksjonen sitter i kroppen. Telling av de hvite blodlegemene, samt måling av søkkreaksjonen og c-reaktivt protein (CRP), gir et godt fingerpek om hvorvidt det er betennelse tilstede.

Knogleskintgrafi vil vise at det er knokkelen som er truffet, samt hvor, og om knokkelen eventuelt er truffet flere steder. Det er ofte ventetid på denne undersøkelsen. Hos barn, hvor sykdommen utvikler seg rask, bør man derfor ikke avvente svaret på knoglescintigrafi, men skride direkte til behandling.

Bloddyrking (en blodprøve, som ansettes vekstmedium) vil i 30-50 % av tilfellene vise hvilken bakterie det er tale om.

Har man mistanke om knokkelbetennelse, vil man ved hjelp av en biopsi (en vevsprøve) hvor det skrapes infisert knokkel ut) kunne bestemme bakterienes type og gi den retten antibiotika. Hos barn med akutt knokkelsbetennelse vil biopsi gi et positivt dyrkingssvar hos nesten alle. Hos voksen vil biopsiens svar være positivt i ca. 70 % av tilfellene.

Hva kan man selv gjøre?
Det best man kan gjøre er alminnelig sunn levevis. Det øker immunforsvaret – og minsker dermed risikoen for bl.a. knokkelbetennelse. Barn, som utvikler høy feber, nekter å drikke og klager over smerter, bør ses til av en lege.

Behandling

Behandlingen av knokkelbetennelse er den samme som behandlingen av byller : Å skaffe avløp for betennelsen ved kirurgi og rense betennelsen opp. Det åpnes til knokkelen, så trykket lettes. Det tas en prøve (biopsi), for å finne ut av hvilke bakterier det er tale om. Etterpå kan legges gips, for å holde den angrepet legemsdelen i ro.
Behandling med bredspektret antibiotika settes i gang straks etter at det er tatt biopsi. Når svaret på dyrkingen for bakterier finnes, kan endring av antibiotika komme på tale. Behandling varer typisk 6-12 uker.

Enkelte utvikler kronisk knokkelbetennelse tross behandling. Flere kirurgiske inngrep kan bli nødvendige for å få styr på betennelsen. Risikoen for at man utvikler kronisk knokkelbetennelse stiger jo lengre tid det går fra første tegn på betennelse til behandling startes. Hos diabeteskepasienter hvor infeksjonen typisk treffer under de kroniske sårene på føttene skrider man ofte straks til antibiotikabehandling (Diclosil), og det i mer lang tid – typisk 3-6 måneder. Her kan antibiotika forhindre at det blir behov for kirurgi.

Faresignal
Mistanke om knokkelbetennelse krever rask inngripener for å minske risikoen for utvikling av kronisk knokkelbetennelse. Barn, som utvikler høy feber, ikke vil drikke og klager over smerter, bør derfor alltid ses til av en lege. Sår på diabetes fot, som ikke vil hele, bør ses til av lege.

Nettsteder om Ostomyelitt:

Ostomyelitt – Wikipedia
Ostomyelitt. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Osteomyelitt. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

Bilde:Bowl hygeia.svg – Wikipedia
Dette er et skalerbart vektorbilde. Grunnstørrelse:. Ostomyelitt. Dengue. Skrumplever. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

 

Annonser:

Alle som har beinskjørhet bør – uansett alder – ta kalk og D-vitamintilskudd.
Sykdom som fører til at benmassen reduseres og som gir økt risiko for bruddskader.
Personer som tar steroider gjennom munnen pga. astmaplager, leddgikt eller annen sykdom, er spesielt utsatte for benskjørhet. Et mangelfullt inntak av kalsium eller dårlig tilgang på sollys innebærer også en økt risiko. Det finnes dessuten flere uvanlige hormonelle forstyrrelser som predisponerer for benskjørhet.
For kvinner i overgangsalderen er det beste behandlingsalternativet hormonbehandling, som bidrar til å redusere tapet av benmasse. Behandlingen er spesielt aktuell for kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, eller som tidligere har gått på steroider (tatt gjennom munnen). Også kvinner som er lite i bevegelse, som røyker og/eller drikker store mengder alkohol (alle faktorer som øker benskjørhetsrisikoen) bør vurdere hormonbehandling.
Medisiner som etidronat og alendronat kan virke gunstig inn på benskjørhet ved at de reduserer aktiviteten til de bencellene som virker ødeleggende på benmassen.
Nye beinbrudd kan forebygges delvis med medisin og delvis ved å unngå fallulykker.

Nettsteder om Osteoporose – beinskjørhet:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=7341

Benskjørhet (osteoporose) – helsenett.no
Osteoporose, eller benskjørhet, er en tilstand med tap av benkalk i benvevet. Det er en naturlig aldersprosess, som starter allerede i 40-årsalderen
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=
view&Itemid=99999999&id=1842

Norsk Osteoporoseforening
På NOFs Informasjonstelefon får vi inn mange spørsmål om osteoporose. For å kunne spre denne informasjonen til flere, kom ideen om å samle disse spørsmålene
www.nof-norge.org/

Benskjørhet – forebygging og behandling
I vårt land får en av to kvinner og en av fire menn over 50 år et brudd som følge av benskjørhet (osteoporose) – en sykdom som huler ut skjelettet
www.helsenytt.no/artikler/benskjoerhet.htm

Osteoporose – beinskjørhet
av Hilmar Streibrandt

I denne artikkelen har jeg tenkt å gå inn på symptomene for osteoporose – beinskjørhet, hva man skal se etter og i hvilken alder det gjelder.

Man kan ikke være for ung til å tenke på Osteoporose og beinskjørhet, denne sykdommen kan ramme mennesker i alle aldre. Både gamle og unge. I de fleste tilfeller rammer sykdommen kvinner i forbidelse med hormoanforandringer i menopausen. Med dette sagt så vil jeg også nevne at osteoporose – beinskjørhet kan ramme mennesker som har hatt en diett som ikke er helsemessig riktig. Mennesker som har hatt anorexia og har vært for tynne og i tillegg ikke har fått det anbefalte inntaket av vitaminer er i faresonen. Symptomer på osteoporose – beinskjørhet er vanskelig å oppdage og man vil gjerne ikke merke dette før man har havnet på sykehus på grunn av brukkde ben.

En annen type mennesker som er utsatt er mennesker som har trent så mye at alt fettet på kroppen har forsvunnet. Mange maratonløpere har slitt med brukne ben. Å ha osteoporose – beinskjørhet vil si at benene i kroppen blir ekstremt utsatt for brudd , et enkelt fall kan føre til beinbrudd i beina, hofter eller armer. Det finnes en del måter å kjempe i mot på. Det første man bør gjøre er å sørge for at man får en passende diett med nok vitaminer og mineraler. Hvis du er kvinne i menopausen bør du ta ekstra vitaminer for å erstatte de du mangler. Snakk med doktoren din om dette, han kan gi det de rette råd.

Summert opp kan vi si at diett er viktig og pass på å være på base-siden istedenfor på syre-siden når det gjelder mat. Det finnes mange bøker på markedet når det gjelder dette temaet og det er aldri for sent å forbedre seg og det er aldri for sent å starte opp med å holde osteoporose – beinskjørhet på armlengdes avstand.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser: