Lungebetennelse

Lungebetennelse er en betennelsesprosess i selve lungevevet. Betennelser kan forårsakes av en lang rekke mikroorganismer (virus, bakterier, sopp og parasitter) men også av etsende kjemikalier (f.eks. ved innånding av mageinnhold eller giftige gasser under en brann).
Lungebetennelse, pneumoni på fagspråket, er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Lungevevet vil si lungeblærene, der den livsviktige transporten av oksygen fra luft til blod foregår.
De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse oppstår gjerne etter forutgående øvre luftveisinfeksjon. Du får plagsom hoste og blir etter hvert moderat tungpusten. Vedvarende feber etter en ukes sykdom er vanlig, men ofte kan det bare måles feber om kvelden. Ved alvorlig lungebetennelse, særlig hos eldre mennesker og hos personer som er svekket av annen sykdom, er tilstanden preget av høy feber, dårlig allmenntilstand og tung pust.
Man smittes typisk ved innånding av mikroorganismene. Mer sjelden oppstår lungebetennelser ved at bakteriekolonier fra en infeksjon et annet sted i kroppen, f.eks. en knokkelinfeksjon, via blodbanen vandrer til lungene og slår seg ned.
Blant pasienter som hadde en moderat lungebetennelse og ble behandlet med antibiotika, forsvant feberen i gjennomsnitt etter 3 dager, muskelsmertene opphørte etter 5 dager, tungpustheten var over etter 6 dager og etter 14 dager var hosten og slappheten borte. Blant pasienter behandlet for alvorlig lungebetennelse, hadde ca. 90% fortsatt minst ett lungebetennelse-symptom etter 30 dager.
Hvordan behandles lungebetennelse?
Den antibiotiske behandlingen av en pneumokokklungebetennelse vil som regel bestå av penicillin. Det kan også komme på tale med forskjellige støttende tiltak

Lungebetennelse sees hos både barn og voksen og opptrer hyppigt om vinteren. Den kan forårsakes av mange forskjellige bakterier og virus. Lungebetennelse varierer i vanskelighetsgrad fra lette tilfeller, som ikke oppdages, til vanskelig akutt sykdom, som kan medføre sykehusinnleggelse og behandling i respirator. Enda lungebetennelse kan føre til langvarig sengeleie, etterlater den i de fleste tilfellene ikke noen men.

Hyppighet
Lungebetennelse forekommer hyppig. Man vurderer at opp mot 50.000 dansker får sykdommen hver år. de fleste tilfellene behandles med antibiotika i hjemmet, mens de vanskelige tilfellene behandles under innleggelse. Årlig forekommer det over 1000 dødsfall som følge av lungebetennelse. de fleste dødsfallene opptrer hos i forveien syke eller svekket personer.

Årsak
Lungebetennelse skyldes infeksjon med mikroorganismer. Det vil si, bakterier, virus eller sopper. Det mer vanlige er infeksjon med bakterier. Det finnes mange forskjellige typer bakterier, som kan gi lungebetennelse, men i de fleste tilfellene er sykdommen forårsaket av de to mer vanlige bakterietypene: pneumokok eller mycoplasma.

Lungebetennelse kan godt smitte mellom mennesker: Dette gjelder særlig mycoplasma og virus, men generell er lungebetennelse ikke særlig smittsomt. Det er som regel gliende overgang mellom akutt bronkitt og lungebetennelse. Ved akutt bronkitt angriper infeksjonen bare de større luftveiene og bortsett fra hoste, er man ikke særlig forkommen. Hvis infeksjonen har spredt seg til de ytterst lungeavsnittene (alveoler), taler man om lungebetennelse.

I gjennomsnitt har røykere cirka to ganger høyere risiko for å utvikle lungebetennelse end ikke røyker. Det skyldes at røykernes forsvarsmekanismer i lungene er svekket. Gjentatt lungebetennelser i samme lunge hos røykere kan være det første tegnet på lungekreft. I mange situasjoner kan man likevel ikke gi noen god forklaring på hvorfor en person har utviklet lungebetennelse.

Noen situasjoner gjør at man er særlig mottakelig for å få lungebetennelse. Det kan svinge seg om svekkelse på grunn av høy alder, dårlig ernæring, annen akutt eller kronisk sykdom, f.eks. influensa eller kreft, eller problemer med å synke veske eller føde, f.eks. etter en blodpropp i hjernen. Svekkelse av immunforsvaret på grunn av HIVeller en annen immunsykdom, medfører også økte risiko for lungebetennelse. Selv tidligere friske personer kan utvikle lungebetennelse etter en bevissthetssvekkelse (f.eks. koma) eller kraftig avkjøling.

Symptomer
De typiske symptomene på lungebetennelse er feber, kuldesskjelvinger, hoste med slim, som kommer opp, åndenød og økte smerter ved dyp pust. Samtidig er man ofte allment tatt med, trøtt, matt og kan ha muskelsmerter og eventuell hodepine. I vanskelige tilfeller av lungebetennelse kan bakteriene via lungene spre seg til blodet og symptomene ligner blodforgiftning med rask puls, lavt blodtrykk og sjokk.
Ved noen typer lungebetennelse er lungesymptomene ikke så fremtredende og bildet ligner mer en mild influensa. Disse typer lungebetennelse skyldes ofte bakteriemycoplasma (en bakterie) eller virus og viser seg ved konstant tør hoste, så sykdommen kan være vanskelig å skjelne fra akutt bronkitt eller astma.

Faresignal
Man bør få mistanke om lungebetennelse, hvis man utvikler feber, hoste, åndenød og brystsmerter. I disse tilfellene bør man søke lege.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man har fått konstatert lungebetennelse, er det viktig å ta den med ro i noen dager og følge legens anvisning vedrørende medisin. Det er også viktig å drikke godt med veske for å unngå veskemangel på grunn av feberen. Hvis man har ond i brystet i forbindelse med pusten, er det godt å ta svak smertestillende medisin, som inneholder paracetamol eller acetylsalisylsyre, så man bedre kan trekke været helt igjennom.

Vaksinasjon
Det finnes i dag en vaksine som er effektiv mot pneumokok bakterien. Enda det er omdiskutert, hvor god beskyttelsen er ukomplisert lungebetennelse, er det ingen tvil om at vaksinen beskytter mot blodforgiftning og hjernehinnebetennelse, som framkalles av pneumokok. Hvis man er i risikogruppen for å utvikle lungebetennelse, kan det være en god ide å la seg vaksinere.

Det finnes også en vaksine mot pneumokok, som er rettet mot barn under to år. Den anbefales likevel bare til særlig utsatte barn.

Da mange lungebetennelser oppstår etter en hard influensa, og Da influensavirus i seg selv kan framkalle lungebetennelse, kan influensavaksinasjon også forebygge vis typer lungebetennelse.

Forløp
Prognosen ved rettidigt behandlet lungebetennelse er god. Behandling med antibiotika virker rask på feberen og de andre symptomene. Som regel er man i bedring i løpet av få dager, selv om trettheten godt kan vare ved i flere uker. Hvor raskt tilstanden blir bedre, avhenger også av om personen har vært tatt med i forveien av f.eks. høy alder eller annen sykdom.

Hvis lungebetennelse oppdages sent eller er særlig aggressiv, kan den føre til forskjellige komplikasjoner. Det mer vanlige er væskeansamling i lungehinnen. Andre komplikasjoner kan være utvikling av en byll i lungen (abscess) eller i lungehinnen (empyem). Hvis lungebetennelse sprer seg rask til begge lunger, kan den besværliggjøre pusten så mye, at det er nødvendig å behandle pasienten med respirator. I noen tilfeller kan bakterier, som gir lungebetennelse, spre seg med blodet og gi blodforgiftning eller sjokk.

Undersøkelser
Legen kan ved å lytte på lungene med sitt stetoskopet i mange tilfeller avgjøre om det er lungebetennelse. I noen tilfeller kan man lett høre lungebetennelse, men det er temmelig vanlig, at en mindre lungebetennelse er vanskelig å høre på tross av omhyggelig undersøkelse.

Den best undersøkelsen er røntgenundersøkelse av lungene, som med strre sikkerhet kan be eller avkrefte om pasienten har lungebetennelse.
Hvis pasienten er vanskelig tatt med og innlagt på sykehus, vil man ofte ta noen blodprøver og undersøke oppspytt fra lungene med henblikk på å spore opp de bakteriene som forårsaker lungebetennelsen. Hvis pasienten ikke kan hoste noe opp, kan man samle opp slim fra lungene ved å suge i luftveiene med en tynn plastikkslange eller foreta en kikkertundersøkelse av lungene (bronkoskopi).

Behandling
Behandling av lungebetennelse består primært av antibiotika. Legen vil ofte velge penicillin, som er et godt valg til de mer vanlige typene av lungebetennelse. Er pasienten overfølsom overfor penicillin anvendes erytromycin (makrolit). de fleste pasientene kan behandles med tabletter i hjemmet, men hvis lungebetennelsen er voldsom eller pasienten er svekket i forveien, vil man bli innlagt på sykehuset. Det starter man behandlingen ved å gi antibiotika som en innsprøyting (injeksjon) inn i årene. De mer medtagen pasientene behandles med oksygen og enkelte med respirator.

Hvis det oppstår komplikasjoner med veske eller pussansamling i lungehinnen, tømmer man lungehinnen for vesken/betennelsen. Hvis behandlingen ikke virker etter hensikten i løpet av ganske få dager, skifter som regel til andre former for antibiotika eller foretar ytterligere undersøkelser. de fleste pasientene er innlagt i 3 til 5 dager og skal fortsette med antibiotika i tablettform i 7 til 10 dager.

Nettsteder om Lungebetennelse:

Lungebetennelse i barnealder – Barnelegene.no
Lungebetennelse er en av de vanligste årsaker til innleggelse i barneavdelinger i Norge. Lungebetennelse kan fortsatt være en alvorlig sykdom.

Lungebetennelse – Wikipedia
Lungebetennelse, eller pneumoni som det heiter på fagspråket, er ein infeksjon. Virus gir svært sjeldan lungebetennelse.

Lungebetennelse – Lommelegen.no
Lungebetennelse kan også skyldes en rekke andre bakterier. kan immunsvekkede personer få lungebetennelse med protozoen pneumocystis carinii.

lungebetennelse
Årsaken til lungebetennelse kan være enten bakterier, en virusinfeksjon eller et. mistenker at hesten har lungebetennelse bør du kontakte dyrlegen din.

 

Lungehinnebetennelse sees ofte i forbindelse med lungebetennelse. Sykdommen skyldes en irritasjon i lungehinnen – en tynn hinne som kler overflaten av lungen og innsiden av brystkassen. Lungehinnebetennelse skyldes som regel en infeksjon, men kan også sees i forbindelse blodpropp i lungen eller traume med bruder på ribbein.

I noen tilfeller vil det oppstå væskeansamling omkring lungen, og sykdommen betegnes da «våt lungehinnebetennelse». I andre tilfeller, hvor det ikke er væskeansamling, taler man om «tørr lungehinnebetennelse».

Hyppighet
Lungehinnebetennelse er en temmelig hyppigt forekommende sykdom. Opp mot 15-20 % av alle lungebetennelser ledsages av lungehinnebetennelse. Det vil si at det i Danmark hver år er flere tusentall tilfeller av lungehinnebetennelse, og at de fleste danskene på ett eller annet tidspunkt i dem livet vil få lungehinnebetennelse.
Sykdommen sees i alle aldersklasser, men forekommer hyppigere hos voksen enn hos barn.

Årsak
Lungen er plassert i brystkassen tett omgitt av 2 lag lungehinner. Det innerst lungehinnelaget omkranser lungen. Det ytterst lungehinnelaget ligger tett oppad innsiden av brystkassen. Imellom de to lungehinnene er det en mindre smule veske, som brukes som en slags smøremiddel, så de to lungehinnene kan gli frit forbi hverandre i forbindelse med veitrekningen.

Ved lungehinnebetennelse oppstår det en irritasjon i de to lungehinnebladene. Irritasjonen skyldes som regel infeksjon forårsaket av bakterier eller virus – i mer sjeldne tilfeller tuberkulose. I noen tilfeller, kan irritasjonen skyldes andre sykdommer f.eks. blodpropp i lungen, legggikt eller kreft i lungehinnen.

Symptomer
Symptomene ved lungehinnebetennelse er:

* stikkende eller jagende smerter i brystkassen (som ofte bare i den ene siden)
* verker som utvikler seg i løpet av få timer
* smerter, som forverres ved dyp pust og hoste
* smerter, som stråler opp i skulderen
* ofte, men ikke alltid, feber og hoste.

I de tilfellene hvor det hopes opp veske omkring lungen, avtar smertene etter hvert. Væskeansamlingen kan bli over 1 liter og i disse tilfellene er åndenød det mer fremtredende symptomet.

I de tilfellene hvor lungehinnebetennelse følger en annen sykdom, f.eks. lungebetennelse eller blodpropp i lungen, domineres symptomene av disse sykdommene.

Faresignal
Ved plutselige smerter i brystkassen, som forverres ved pusten, bør man søke lege. Først og fremst for å få konstatert om det er tegn på lungebetennelse eller blodpropp i lungen, som skal behandles med henholdsvis antibiotikum eller blodfortynnende medisin.

Hva kan man selv gjøre?
Har man mistanke om lungehinnebetennelse, bør man søke lege, da mange av de sykdommene som ledsages av lungehinnebetennelse, krever behandling. Det kan f.eks. være legggikt eller blodpropp i lungen, selv om det likevel ikke trenger å henge sånn sammen.

Har man fått konstatert lungehinnebetennelse, bør man ta den med ro i noen dager og sørge for å følge den behandlingen som legen har foreslått.

Undersøkelser
Ved å lytte på lungen kan legen noen ganger høre en skrammelyd, når de to irritert lungehinnebladene glir oppad hverandre. Hvis en større mengde veske er blitt samlet omkring lungen, høres det som en satte ned pustslyd, mens bankelyden over lungen er dempet.

Ofte er det likevel nødvendig å ta et røntgenbilde av lungen for å fastslå, om det er veske i lungeshinnen. Bildet viser hvor mye veske det er, og kan i noen tilfeller også gi en fingerpek om, hva årsaken til den våte lungehinnesbetennelsen er.
Da mange andre sykdommer i lungene, hjertet, spiserøret og i muskler og ribben kan gi smerter i brystet, er det viktig at legen utelukker disse sykdommene, før diagnosen lungehinnesbetennelse stilles.

I de tilfellene hvor det er tvil om diagnosen, eller hvis genene fortsetter, vil man bli henvist til sykehuset. Det vil man ofte ta en prøve av vesken fra lungeshinnen for å undersøke vesken for bakterier, celler og tuberkulose og finne fram til årsaken til lungehinnesbetennelsen. I de aller flest tilfellene kan man heretter stille en sikker diagnose, men hvis undersøkelsen av vesken fra lungehinnen ikke fører til noe resultat, og veskedannelsen fortsetter, vil man foreta en kikkertundersøkelse av lungehinnen (thoracoskopi) og ta vevsprøver fra lungehinnen for å komme diagnosen nærere.

Forløp
I nesten alle de tilfellene hvor lungehinnebetennelse skyldes en infeksjon, er prognosen god. Prognosen er også god, hvis årsaken er blodpropp i lungen eller tuberkulose.

Noen ganger, spesiellt hvis man ikke har behandlet med antibiotika, kan det oppstå en Pusansamling i lungehinnen. Det krever, som regel, behandling med dren eller eventuelt en operasjon.

Skyldes lungehinnebetennelse lungekreft er prognosen alvorlig. Irritasjonen av lungehinnen kan være er et tegn på at kreftsykdommen har spredt seg til lungehinnen, hvilket gjør at man ikke kan bli operert.

Behandling
Behandling av lungehinnebetennelse avhenger av årsaken.
Hvis lungehinnebetennelsen skyldes virus og ikke ledsages av væskeansamling, kan man nøye seg med smertestillende behandlingi noen dager, hvoretter genene forsvinne av seg selv.

Er lungehinnebetennelsen ledd i en bakteriell lungebetennelse, er det som regel behov for behandling med penicillin eller lignende antibiotikum.
Hvis det er en blodpropp i lungen, som har forårsaket lungehinnebetennelsen, skal man i behandling med blodfortynnende medisin.

Hvis væskeansamlingen er så stor, at den besværliggjør pusten, skal den tømmes ut. Uttømmingen skjer i lokalbedøvelse, hvor man etter å ha bedøvet huden med en innsprøyting av lokalbedøvende legemiddel, tømmer vesken ut med en tynn nål, som føres inn mellom de to lungehinnebladene. Noen ganger kommer vesken igjen, og man er da nødt til tømme veske flere ganger.

Hvis en pasient har kronisk lungehinnebetennelse og blir ved med å gjendanne veske, kan man forsøke en lungehinneklistre. En lungehinneklistre innebærer at man sprøyter medisin (talkum eller tetracyklin) inn i brysthulen (området omkring lungehinnen) for å stanse veskedannelsen og forebygge framtidig væskeopphoping. Denne behandling er effektiv i omkring 60 % av tilfellene.

Annonser:

Lumbago

Ryggsmerter er et vidt tema. I denne artikkelen konsentrerer vi oss om korsryggsmerter, som er den vanligste formen for ryggsmerter. Korsryggsmerter defineres som smerter eller ubehag i ryggen lokalisert til området mellom det nederste ribbenet og den nederste delen av rumpeballene.
Er smertene akutte, det vil si plutselig oppståtte og sterke kalles det for «kink» i ryggen, hekseskudd, lumbago eller rett og slett akutte korsryggsmerter.
Lumbago er en vanlig årsak til sykemelding.
Lumbago er en diagnose og samlebetegnelse på mange tilstander som har til felles at de gir smerter i lumbalcolumna, (korsryggen).
En påstand er at lumbago er menneskenes straff for at vi ikke går på alle fire.
Lumbago skilles fra isjias ved at lumbago er lokalisert smerte i korsryggen, mens isjias er smerter som stråler fra ryggen og nedover i ene benet.
I rundt 75 prosent av tilfellene er det umulig å peke på en spesifikk årsak til ryggsmerter. Smertene kalles derfor uspesifikke eller funksjonsbetingede. Det er mange teorier om hvorfor så mange får vondt i korsryggen, men fortsatt er det få vitenskapelige beviser.
Riktige arbeidsstillinger og løfteteknikker spiller en stor rolle når man skal forebygge ryggsmerter. Man bør for eksempel unngå krumrygg og heller holde svai i korsryggen og bøye knærne når man bøyer seg forover.
Overordnet mål for behandling er å oppnå tilstrekkelig smertelindring til at pasienten kan gjenoppta normal aktivitet, fordi aktivitet i seg selv er et viktig tiltak for tilhelning. Kortvarig medikamentbehandling eller annen symptomlindrende tiltak som for eksempel manipulasjonkan være nødvendig.

Nettsteder om Lumbago:

Isiasj / Lumbago – SnartGravid Møteplassen
Isiasj / Lumbago Fysiske og psykiske plager. Babysyk har et ubeskrivelig bra rykte. Babysyk har et ubeskrivelig bra rykte. Isiasj / Lumbago
www.snartgravid.com/plassen/showthread.php?t=2891

Seksualitet ved lumbago og ischias – helsenett.no
Få tenker på sex i de første dager etter lumbago eller et hekseskudd, fordi smertene er så intense. En kan ikke skade ryggen mer ved seksuell aktivitet.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=99999999&id=1340

Lumbago – Lommelegen.no
Lumbago. – Lumbago er akutte korsryggsmerter. Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. Relaterte artikler: Vondt i korsryggen – hva kan årsaken være?
www.lommelegen.no/art/art1222.asp

Lumbago – Wikipedia
Lumbago skilles fra isjias ved at lumbago er lokalisert smerte i korsryggen, mens isjias er smerter som stråler fra ryggen og nedover i ene benet.
no.wikipedia.org/wiki/Lumbago

 

Annonser:

Luftsmitte

Luftsmitte er en betegnelse for spredning av sykdommer ved hosting og nysing. Man kan og bli luftsmittet ved å innhalere luft som inneholder den aktuelle sykdommen.

Munn- og klauvsjuke (MKS) er en svært smittsom virussjukdom som kan ramme klauvdyr (storfe, småfe og gris).
Kjølig vær med høy luftfuktighet disponerer for luftsmitte over lange avstander. Det er angitt luftsmitte over 250 km på åpent hav og over 60 km over land. Det er særlig stor fare for luftsmitte ved utbrudd av MKS i store svinebesetninger.

 

Nettsteder om Luftsmitte:

 

ransport av pasient med smittsom sykdom til og fra operasjonsstuen
Luftsmitte kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av hud eller slimhinner. Luftsmitte kan også gi opphav til indirekte.

Tør ikke ta imot bakteriesmittet pasient
Tør ikke ta imot bakteriesmittet pasient – En pasient som er smittet av. Utfordringene består simpelthen i å behandlepasienten og samtidig isolere mot luftsmitte.

Bruk av åndedrettsvern
Beskytte mot inhalasjon av særlig farlig smittestoff (luftsmitte). For beskyttelse mot luftsmitte benyttes FFP3. Fremgangsmåte/utførelse.

Resyme smitteisolering
Luftsmitte (brukes ved særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved en kombinasjon av kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte (tidligere kalt «.

Luftsmitte – Wikipedia
Luftsmitte er en betegnelse for spredning av sykdommer ved hosting og nysing. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Luftsmitte».

Smittevern – Informasjon til besøkende ved luftsmitte – Sykehuset.
Smittevern – Informasjon til besøkende ved luftsmitte. Hva er et isolat? Slusen skal være ren for bakterier og virus. Slusen benyttes til å ta på/av.

 

Annonser:

Livmorkreft

Hvert år får cirka 500 norske kvinner kreft i livmoren. Sykdommen er den femte mest vanlige kreftform blant kvinner. Kvinner under 45 år rammes sjelden av sykdommen. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. P-pillebruk reduserer risikoen for livmorkreft.
Livmorkreft rammer hvert år rundt 500 kvinner i Norge. Sykdommen er den femte mest vanlige kreftformen blant kvinner. Kvinner under 45 år rammes sjelden.
Langvarig påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen for livmorkreft. Moderne østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen gis derfor i kombinasjon med hormonet progesteron. Progesteron motvirker østrogen og beskytter slimhinnen i livmoren mot kreftutvikling. Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes gir også økt risiko for livmorkreft.
Kreftsvulsten i livmoren kan vokse ned i livmorhalsen eller gjennom livmorveggen og kan nærme seg blodårer og lymfeårer. Sykdommen kan på denne måten spre seg til andre deler av kroppen.
Risikoen for å få kreft i livmoren øker med alderen. De fleste kvinner er over 60 år når sykdommen oppdages. Én av faktorene som forskerne mener øker risikoen for kreft i livmoren er massiv og langvarig påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, slik det tidligere ble brukt.
Den vanligste behandlingsformen er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. En slik operasjon kalles total hysterektomi og dobbeltsidig salpingo-oforektomi. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet.
Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil man vanligvis ikke ha behov for mer behandling.

Livmorkreft er den 6. hyppigste kreftsykdommen hos kvinner. Denne krefttype oppstår ofte fra slimhinnen i livmoren og sees hovedsakelig hos kvinner etter overgangsalderen. 25 % av tilfellene sees hos kvinner innen overgangsalderen, og omkring 5 % utvikles hos kvinner, som er yngre enn 40 år.

Livmoren er plassert ovenpå livmorhalsen og består av et tykt lag muskler og inners inne en slimhinne. I den perioden hvor kvinnen har menstruasjon, vokser slimhinnen hver måned opp under påvirkning av de to kvinnelige hormonene østrogen og gestagen, og slimhinnen avstøtes så i forbindelse med menstruasjonen.
Hyppighet
I Danmark blir det hver år konstatert knapt 660 nye tilfelle av kreft i livmorslimhinnen. Hyppigheten er stigende, hvilket nok skyldes at befolkningen blir eldre.

Sykdommen blir ofte konstatert på et tidlig tidspunkt, fordi en av de hyppigste symptomene er blødning.

Årsak
Mange faktorer er nevnt i relasjon til utviklingen av livmorkreft, nedenfor er nevnt noen av de mer vanlige.

Østrogen
75 % av kvinnene med livmorkreft har vært utsatt for større mengder østrogen enn normalt, enten dannet av kroppen selv eller tilført som østrogenbehandling. Kreftsykdommen hos disse kvinnene begynner vanligvis som en oppsvulming av slimhinnen, som så videreutvikler seg til kreft. Denne gruppe kvinner har vanligvis den best prognosen.

Kost
Det er en høyere forekomst av livmorkreft i Vesten enn i andre verdensdeler, hvilket er blitt koblet sammen med et høyere fettinnhold i kosten i de vestlige landene.

Overvekt
Størstedelen av de kvinnene som utvikler kreft i livmorslimhinnen, er overvektige. Dette henger sammen med at konsentrasjonen av østrogen i blodet vanligvis er høyere hos overvektige kvinner.

Graviditet og overgangsalder
Kvinner, som ikke har født barn, har en 2 ganger høyere risiko for å utvikle kreft i livmorslimhinnen, og kvinner, som først kommer i overgangsalderen etter en alder av 52 år, har 2,5 ganger økt risiko. De kvinner som opplever økte blødning på tidspunktet for overgangsalderen, har en 4 ganger økt risiko.

André risikofaktorer
Andre risikofaktorer er diabetes og tilfeller av livmorslimhinnekreft i familien. Kvinner med brystkreft, som etterfølgende kommer i behandling med tamoxifen, har likeledes en økte risiko for å utvikle kreft i livmorslimhinnen. Fordelen ved å ta tamoxifen, hvis man har brystkreft, overskygger risikoen for utvikling av kreft i livmorslimhinnen.

P-piller
Bruk av P-piller beskytter mot utviklingen av livmorslimhinnekreft.

Symptomer
Hos kvinner etter overgangsalderen (menopausen)
Symptomene på tidlig livmorslimhinnekreft er få. Det er likevel sånn, at ca. 90 % klager over økte utflod, og 80 % av disse kvinnene har opplevd blødning etter menopausen. I befolkningen som helhet vil ca. 15 % av kvinner, som har blødning etter menopausen, ha kreft i livmorslimhinnen. Ved mer utbredt sykdom vil det være tyngdefornemmelse i bekkenet.

Kvinner innen menopausen
Diagnosen livmorslimhinnekreft er vanskeligere å stille hos kvinner innen menopausen. Hos disse kvinnene må man spesiellt være oppmerksom på som varer lenger og kraftige menstruasjoner eller blødning mellom menstruasjonene.

Undersøkelser
Gynekologisk undersøkelse
Det vil bli foretatt en vanlig gynekologisk undersøkelse, hvor legen spesiellt vil føle etter om livmoren har en normal størrelse, og om det er tegn på kreft utenfor livmoren.

Vevsprøve
Deretter vil det være nødvendig å undersøke vev fra livmorslimhinnen. En slik vevsprøve kan fjernes fra livmorslimhinnen ved utsuging, hvor legen anvender et mindre kateter, som føres opp gjennom livmorhalsen, og heretter kan legen suge en prøve ut fra slimhinnen. Vevsprøven undersøkes deretter i mikroskop. Denne undersøkelse kan foretas polyklinisk, idet den ikke krever full bedøvelse.

Forløp
Stadiuminndeling
Følgende har betydning for prognosen:

* Celletype
* Om kreften vokser inn i muskelvevet i livmoren
* Om det er nedvekst i livmorhalsen
* Om det er innvekst av kreft i blodkarene

Likeledes er det av betydning, om sykdommen har spredt seg utenfor livmoren. Det endelige stadiet av sykdommen kan først fastlegges i forbindelse med det kirurgiske inngrepet.

Utbredning av sykdommen (stadiet):

* Stadium : Ved stadium IA er det bare kreftvev i livmorslimhinnen. Ved stadium IB og IC vokser kreftvevet inn i livmorens muskelvev.
* Stadium : Ved stadium II er det spredning til nærliggende lymfekjertler eller nedvekst i livmorhalsen.
* Stadium : Ved stadium III er det spredning til mer fjerntliggende lymfeknuter eller spredning til skjeden.
* Stadium : Ved stadium IV vokser kreften inn i blæren eller nærliggende tarm, eller det kan være fjernmetastaser.

Behandling
Kirurgi
Ca. 90 % av dem som har fått påvist livmorkreft, kan få et kirurgisk inngrep. Ved dette inngrepet fjernes livmoren, begge eggledere og eggstokker. I forbindelse med operasjonen forsøker man å fastlegge hvilket stadium sykdommen er i, og det tas ekstra vevsprøver, hvis det er mistanke om spredning.

I sjeldne tilfeller kan det i forbindelse med det kirurgiske inngrepet oppstå skade på blæren, urinlederen eller tarmen.

Normalt gir det ikke noen som varer lenger plager å få livmoren fjernet, mens fjerning av eggstokker hos kvinner, som enda ikke er nådd menopausen, kan medføre behov for å tilføre østrogen.

Strålebehandling

de fleste med kreft i livmorslimhinnen vil bli tilbudt strålebehandling etter operasjonen. Man har likevel ikke behov for strålebehandling, hvis man har fått diagnostisert sykdommen på et mer tidlig tidspunkt, f.eks. hvis det bare er kreftforandringer i livmorslimhinnen, akkurat som stråler heller ikke er nødvendig, når kreftcellene er mindre aggressive.

Varigheten av strålebehandling er 4-6 uker, hvor man får strålebehandling daglig, 5 dager om uken.

Strålebehandling kan også anvendes, hvis man av forskjellige grunner ikke er egnet til å gjennomgå en større operasjon.

Bivirkninger ved strålebehandling: De umiddelbare bivirkningene ved strålebehandlingen stammer fra de nærliggende slimhinnene, f.eks. blæren og endetarmen.

* Fra blæren kan man få symptomer, som ligner en blærebetennelse med hyppige og av og til smertefulle vannlatinger.
* På grunn av påvirkning av slimhinnen i endetarmen er det noen, som utvikler diare. Denne bivirkning kan normalt hjelpes med medisin.
* Enkelte utvikler rødme av huden, som svarer til en solbrenthet.

For langt de fleste vedkommende gjelder det at disse bivirkningene forsvinner relativ kort tid etter strålebehandlingens opphør.

Enkelte sauer kroniske bivirkninger av strålebehandlingen i form av kronisk diare eller evt. blødninger fra tarmslimhinnen. Andre kan ha konstante vannlatingsplager og tørrhet fra slimhinnene i skjeden samt urinrøret. Ofte vil det bestrålt hudområde endre farge til å bli litt mørkere pigmentert.

Hormonbehandling
Det er ikke påvist en virkning av hormonbehandling etter operasjon og strålebehandling hos personer, som har stadium DERE eller II sykdom. 15-25 % av dem, som får tilbakefall av sykdommen, eller som har spredning av sykdommen, kan ha gagn av behandling i form av progesteron.

Kjemoterapi
Det er Aktuelt ingen undersøkelser, som tyder på at kjemoterapi forhindrer tilbakefall hos de personene som er blitt operert og strålebehandlet for lave stadier av livmorslimhinnekreft. Positive resultat med kjemoterapi kan oppnås hos pasienter med mer utbredt sykdom. Det vil som regel være tale om en lindrende effekt.

Nettsteder om Livmorkreft:

Livmorkreft. Kreftforeningen
. av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen for livmorkreft. Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes gir også økt risiko for livmorkreft.

400 rammes hvert år av livmorkreft
Prognosen på livmorkreft er god når den oppdages tidlig, og ikke har spredt seg. av slimhinnen, for det kan være symptomer på livmorkreft, sier Meling.

Radiumhospitalet.no – Livmorkreft
Nordeuropas største kompetansesenter for kreft. 500 norske kvinner av livmorkreft. virke stimulerende på livmorkreft, fjernes alltid eggstokkene.

ARGENTUM
Hovedvirkningen er sentrert rund leddene og dets komponenter, ben, brusk, og bindevev. Lindrer smertene ved livmorkreft.

 

Annonser:

Livmorinfeksjon – hund

Livmorinfeksjon eller pyometra er mest vanlig hos eldre og middelaldrene tisper og forekommer i 2 varianter, åpen og lukket. Sistnevnte er en kritisk tilstand som må behandles snarest.
Mindre vanlige, men svært alvorlige tilstander som kan føre til opphørt matlyst kan være livmorinfeksjon,
mage- tarminfeksjoner, infeksjon i mellomøret, forgiftninger samt infeksjoner i urinblæra eller nyrene.
Tispa kan også rammes av mukometra, slimfylt livmor, endometritt, betennelse i livmorveggen, og cystisk endometriehyperplasi, væskefylte blemmer i og fortykning av livmorveggen. Disse tilstandene kan opptre alene eller som forløper til livmorinfeksjon.
Sløvhet, økt tørst og urinering er vanlige symptomer. Inkontinens og endret adferd kan forekomme. Kanskje også svak feber, 39,5 °C eller noe høyere. Normaltemperaturen for hunder er mellom 38 og 39 grader. I slike tilfeller haster det med å komme til veterinær. Fjerning av livmor og eggstokker er trolig beste (sikreste) løsning på problemet.

Nettsteder om Livmorinfeksjon – hund:

 

Livmorinfeksjon
Pyometra eller livmorinfeksjon er vanlig forekommende hos eldre og middelaldrene. alt tryggere å fjerne livmora på en frisk hund enn på en gammel og syk hund.

Livmorinfeksjon (hund) – Wikipedia
Livmorinfeksjon (hund) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Livmorinfeksjon eller pyometra er mest vanlig hos eldre og middelaldrene tisper.

Velkommen til Christine&Hundene! |
Livmorinfeksjon. Etter løpetiden øker risikoen for livmorinfeksjon. Dersom magedreining skulle ramme din hund må du få den til veterinær fortest mulig!.

Annonser:

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft, Cervixcancer, er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Overflatevevet i skjeden er plateepitel, som er en relativt solid overflate. I livmoren er det sylinderepitel som er mykere og er egnet til å ta imot et befruktet egg. I livmorhalsen, ytterst i uterinkanalen er en overgangssone mellom de to epitel/slimhinne -formene. I denne overgangssonen kan det oppstå cervixcancer/ livmorhalskreft. Dette er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Ved å bruke en børste eller/og en trespatel kan det fjernes celler fra overflaten av denne sonen og stryke det ut på en glassplate/objektglass.
Hvert år får cirka 350 norske kvinner kreft i livmorhalsen. Sykdommen er den niende mest vanlige kreftform blant kvinner. Langt flere kvinner får konstatert og behandlet forstadier til sykdommen. Det dreier seg vanligvis om celleforandringer som legen finner ved rutineundersøkelse.
Mye tyder på at livmorhalskreft også kan være en seksuelt overførbar sykdom som kan forårsakes av flere former for virus. Spesielt anses human papilloma virus (HPV) i dag for å være årsak til en del tilfeller av sykdommen.
Ved lokale kreftforandringer i livmorhalsen gjøres ofte et inngrep som kalles «konisering». Det vil si at det fjernes en kremmerhusformet bit med spissen nesten inne i uterinhulen og den runde grunnflaten av kremmerhuset som en sirkel rundt mormunnen/ åpningen i livmorhalsen. Dette fjerner endel muskelvev i livmorhalsen og øker fare for spontanabort og tidlig fødsel senere.
Hvis du er gravid og mindre enn seks måneder på vei når sykdommen oppdages, vil du råde til å avbryte svangerskapet. Det er naturligvis en meget vanskelig avgjørelse å ta, men sykdommen kan kreve øyeblikkelig behandling, og den kan ikke gjennomføres dersom du er gravid.
Leger deler livmorhalskreft inn i forskjellige stadier, avhengig av om sykdommen har spredt seg eller ikke. Inndelingen har stor betydning for hvilken behandling du vil bli tilbudt. Ved stadium I er kreftsvulsten fremdeles begrenset til livmorhalsen. Dette gjelder i ca 50% av tilfellene. Stadium IV, som er langt sjeldnere, er det alvorligste.

Livmorhalskreft, også kalt cervixcancer, sees i alle aldersgrupper fra ganske unge kvinner til kvinner, som er over 90 år gamle. Hos kvinner som jevnlig får foretatt celleprøver fra livmorhalsen kan sykdommen forebygges.
Livmorhalsen danner forbindelsen mellom livmorhulen og skjeden. Til begge sider for livmoren sitter eggledere og eggstokker.

Hyppighet
Livmorhalskreft er den 10. hyppigste kreftsykdommen hos kvinner, og det er ca. 400 nye tilfeller om året i Danmark.

Antallet av tilfeller av livmorhalskreft er falt betydelig over de siste 20-30 årene.
Det skyldes at det er innført screening, dvs. folkeundersøkelser, hvor man med jevne mellomrom undersøker kvinner for tidlige forstadier til livmorhalskreft.

Omkring 45 % av kvinner med livmorhalskreft er under 35 år på den tidspunktet hvor diagnosen stilles, og omkring 10 % er eldre enn 65 år.

Årsak
Livmorhalskreft kan sees som en seksuellt overført sykdom. Kvinner, som aldri har vært seksuellt aktive, vil mer sjelden utvikle denne formen for kreft. Alle kvinner, som har vært seksuellt aktive, er i risiko for å utvikle sykdommen.

Virus
Meg tyder på at et virus er medvirkende årsak til utviklingen av livmorhalskreft. Dette virus kalles human papilloma virus, hvilket i daglig tale kalles kjønnsvorter eller kondylom.

Det finnes mer enn 78 typer av human papilloma virus (HPV), men HPV6 er det, som hyppigt har vært påvist i forbindelse med livmorhalskreft. Det er ikke nok, at HPV-virus er tilstede for å utvikle livmorhalskreft. Andre faktorer er også nødvendige for utvikling av sykdommen. Blant annet noen av de nedenfor nevnte risikofaktorer.

HIV-infeksjon
HIV-positive kvinner har en større forekomst av livmorhalskreft enn HIV-negative kvinner. Samtidig har HIV-positive kvinner likevel også en større forekomst av HPV-infeksjon.

Antall seksualpartnere
Et stort antall seksualpartnere ser ut til å øke risikoen for livmorhalskreft. Det har også vært pekt på at en tidlig seksuell debut skulle øke risikoen, men dette er mer usikkert.

Røyking
Det er dobbel så stor risiko for å utvikle livmorhalskreft, hvis man er røyker.

Symptomer
Forstadier til livmorhalskreft er ikke knyttet med noen symptomer. Egentlig livmorhalskreft kan vise seg ved en eller flere symptomer:

* blødning fra skjeden
* utflod
* smerter
* blødning i forbindelse med samleie

På grunn av at livmorhalsen ligger tett på blæren og endetarmen, kan det ved mer utbredt sykdom sees symptomer som:

* hyppig vandladning
* manglende vandladning
* problemer med avføringen

Faresignal
Usedvanlige blødninger, f.eks. i forbindelse med samleie, bør alltid føre til legekontakt.

Hva kan man selv gjøre?

* Få utført regelmessige smear-undersøkelser hos legen. For å fange opp tidlige celleforandringer, og dermed forebygge egentlig livmorhalskreft, er det viktig, at man får foretatt regelmessige smear-undersøkelser. Det anbefales, at man får taket den første celleprøven, når man er fylt 23 år. Heretter tas en prøve hver 3. år, inntil man er fylt 59 år.
Nyere forskningdata tyder på at man ved hjelp av vaksinasjon kan unngå infeksjon med HPV og dermed forebygge livmorhalskreft. Vaksinasjonen skal gis i 11-13 års alder.
* Unngå røyking
* Bruk kondom ved samleie. Det minsker risikoen for kjønnsvorter (HPV-virus) betydelig.

Undersøkelser
Screening
Ved screening for livmorhalskreft fjerner legen celler fra livmorhalsen (smear-undersøkelse). Disse celler blir etterfølgende undersøkt under mikroskop. For at smear-undersøkelsen er utført riktig, er det viktig, at den inneholder såkalte endocervical celler, som er celler fra livmorhalsens slimhinne.

Colposkopi
Hvis det finnes celleforandringer ved en smear-undersøkelse vil det etterfølgende bli foretatt en colposkopi. Denne undersøkelse foretas enten hos en praktiserende gynekolog eller på sykehus.

Et colposkop er en kikkert, hvormed man kan undersøke livmorhalsens overflate. Ved hjelp av colposkop kan man se om det er lette eller vanskelige forandringer å se på livmorhalsen. Samtidig er det mulighet for å ta vevsprøver fra mistenkt områder. Disse vevsprøver vil etterfølgende bli undersøkt under et mikroskop.

Gynekologisk undersøkelse
Tidlige stadier av livmorhalskreft finnes ofte i forbindelse med en gynekologiske undersøkelse, hvor det samtidig foretas smear-undersøkelse. Symptomer, som nevnt ovenfor, kan likevel også være årsaken til at man søker lege.

Livsmoderhalskræft kan i de fleste tilfellene ses og føles ved en vanlig gynekologisk undersøkelse. For å være sikker på diagnosen, skal det likevel alltid tas en vevsprøve. Denne vevsprøve undersøkes etterfølgende under miskroskop.

Hvis vevsprøven viser at det er tale om kreft, foretas det ytterligere undersøkelser med henblikk på å klarlegge hvor mye kreftsykdommen har spredt seg. Dette kan foregå ved en gynekologisk undersøkelse i full bedøvelse Man kan ved denne undersøkelsen vurdere om kreften har spredt seg utover livmorhalsen og ut i bekkenet. Samtidig kan det foretas undersøkelse av blære og tarm.

Blære og tarm undersøkes for å avgjøre hvorvidt kreftsykdommen er vokst inn i disse organene. Utover dette kan man etterfølgende supplere med røntgenundersøkelse eller UL-skanning av nyrer og urinledere for å sikre seg at kreftknuten ikke avklemmer urinlederne.

Forløp
Man inndeler livmorhalskreft i forskjellige stadier, alt etter hvor utbredt sykdommen er. Denne inndeling har stor betydning for den etterfølgende behandlingen.

Stadium
Dette er det tidligst stadiet av sykdommen. Kreften er her lokalisert til selve livmorhalsen og har ikke spredt seg utenfor denne.

Stadium
Her har kreftsvulsten spredt seg uten for selve livmorhalsen, og kan enten være vokst ned i den øverst delen av skjeden eller kan ha bredt seg ut i vevet på hver sin siden av livmorhalsen.

Stadium
Kreften kan her ha bredt seg til den nederste delen av skjeden eller vokst helt ut til bekkenknokkelen.

Stadium
I dette stadiet har kreften spredt seg til blære, tarm eller til andre organer. Sjansene for å bli helbredet er større jo tidligere stadium sykdommen oppdages i.

Behandling
Behandling av forstadier til livmorhalskreft – Cryoterapi
Ved helt overfladiske forandringer på livmorhalsen kan man anvende cryoterapi, hvor man fryser de ytterst cellelagene.

Kjeglebiopsi
Det kan være behov for en kjeglebiopsi (conisation), hvor man fjerner vev 2-3 cm i dybden og opp til 3 cm i diameter. I sjeldne tilfeller kan det i det fjernet vevet vise seg tidlige stadier av kreft, som trenger ytterligere behandling. Kjeglebiopsien kan foretas enten med kniv eller med filler.

Kirurgi
Standardbehandling for tidlige stadier av livmorhalskreft er, at man fjerner livmorhalsen sammen med livmoren. Dette inngrep kan foretas enten via skjeden eller gjennom bukveggen.

Stråleterapi
Strålebehandling anvendes ved de fleste stadiene av livmorhalskreft. Ved behandlingen anvendes vanligvis en kombinasjon av utvendig og innvendig strålebehandling.

Den utvendige strålebehandlingen retter seg mot selve kreftknuten samt nærliggende lymfeknuter. Denne strålebehandling varer vanligvis 4-5 uker. Den interne strålebehandlingen gis konsentrert mot selve kreftsvulsten. Denne behandling gis kortvarigt over 1-2 døgn, og foregår under ryggmargsbedøvelse.
Samtidig behandling med kjemoterapi har vist seg å forbedre behandlingsresultatene.

Kjemoterapi
Kjemoterapi anvendes nå hos en del personer med livmorhalskreft sammen med strålebehandling. Dette har vist seg å gi bedre resultat enn strålebehandling alene.

Hos personer med utbredt sykdom, hvor det ikke er mulig å gi strålebehandling, anvendes behandling med kjemoterapi alene.
Det foregår en konstant utvikling av nye behandlinger i kliniske undersøkelser med henblikk på å finne de best behandlingsmulighetene.

Nettsteder om Livmorhalskreft:

 

Radiumhospitalet.no – Livmorhalskreft
Nordeuropas største kompetansesenter for kreft. 350 kvinner av livmorhalskreft i Norge. dag ikke årsaken til livmorhalskreft, men i mange tilfeller.

Vaksine forebygger livmorhalskreft – SINTEF
. HPV-viruset (humant papillomavirus) forebygger forstadier til livmorhalskreft. og 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft og av forstadiene til sykdommen.

LIVMORHALSKREFT.COM
Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom, og denne nettsiden gir viktig informasjon. ulike alternativene. Kan livmorhalskreft forebygges? Oppdagelse av HPV.

– Alle jenter bør vaksineres mot livmorhalskreft
. bør vaksineres mot livmorhalskreft – Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinering. 06.10 2005Vaksine mot livmorhalskreft 100 prosent effektiv.

Livmorhalskreft
Livmorhalskreft. I april ble det oppdaget en svulst på livmorhalsen hos svigermor. Etter diverse smerter, ubehag og sterke, uregelmessige blødninger ble hun (etter.

Livmorhalskreft. Kreftforeningen
Ny forskning tyder på at livmorhalskreft kan være resultat av en virusinfeksjon (HPV). Bare noen få av disse gir økt risiko for livmorhalskreft.
.

 

Annonser:

Limb – girdle

Limb-Girdle muskeldystrofi
Sykdommens latinske navn er dystrophia musculorum progressiva, typus Limb-Girdle. Det betyr fremadskridende sykdom i musklene av typen Limb-Girdle.
I Norge kalles sykdommen Limb-girdle muskeldystrofi eller bare Limb-girdle. Navnet forteller at sykdommen særlig rammer muskelgrupper som omgir lemmene. Som regel blir skuldre og hofter hardest rammet.
Limb-girdle er en autosomalt dominant eller recessivt arvelig muskelsykdom som skyldes en mutasjon i et gen som koder for et av proteinene i musklenes cytoskjelett.
Limb-girdle («Limb» av engelsk – «ekstremitet/lem», «girdle» av engelsk – «korsett») er en sjelden muskelsykdom som skyldes én av 15 (foreløpig) kjente mutasjoner. De fleste av disse mutasjonene har til felles at de fører til dysfunksjon av proteiner som er nødvendig for å binde sammen de kontraktile filamentene inne i muskelcellen med cellemembranen. Sykdommen har dermed mange patogenetiske fellestrekk med Duchennes muskeldystrofi.
Sykdomsgenene til sykdommene er funnet på en rekke forskjellige kromosomer. Det er usikkert hvor mange nye tilfeller av limb-girdle muskeldystrofi som oppstår hvert år, men det er snakk om svært få.

Nettsteder om Limb-girdle:

Limb-Girdle muskelsykdom
Om Limb-Girdle. Vil du vite mer om LimbGirdle så kan du lese dette. Her er en link til FFM sine sider om Limb-Girdle, er kanskje litt nyere info der enn..
www.nettby.no/community/article.php?id=78309&community_id=9624

Analyser – Limb girdle muskeldystrofi type 2I
Ikon. Genetiske analyser. Analyser: Limb girdle muskeldystrofi type 2I … Limb girdle muskeldystrofi type 2I. Kategori:. Nevromuskulære sykdommer.
https://forum2.ihelse.net/genetiskeanalyser/Lists/Analyser/DispForm.aspx?ID=127

Diagnose : Limb-girdle muskeldystrofi
Frambus side for Diagnose Limb-girdle muskeldystrofi.
www.frambu.no/modules/diagnoser/diagnose.asp?iDiagnoseId=222

Limb-Girdle muskeldystrofi / Brosjyrer / html / FFM – Foreningen.
Sykdommens latinske navn er dystrophia musculorum progressiva, typus Limb-Girdle. Det betyr fremadskridende sykdom i musklene av typen Limb-Girdle.
www.ffm.no/html/brosjyrer/limb_girdle_muskeldystrofi

 

Annonser:

Leverkreft

Leverkreft er relativt sjelden, men spredning fra kreft i andre organer til lever er svært vanlig.
Leveren har stor kapasitet, og den kan godt fungere selv om en stor del er ødelagt. Symptomene på leverkreft kommer derfor oftest snikende.
Hvordan sykdommen arter seg kan variere. De ulike formene av kreften kan også gi litt forskjellige sykdomsbilder. Typiske sykdomstrekk omfatter sykdomsfølelse, at man er trøtt og slapp, har nattesvette, frysninger og lett feber.
Kreft er en tilstand hvor noen av kroppens celler er forandret slik at de vokser ukontrollert og uordnet. De vokser raskere enn normale celler og kan fortrenge og ødelegge de normale strukturene i kroppen. Hvis man ikke klarer å få kreften under kontroll, kan den spre seg til andre deler av kroppen.
Mennesker som har hatt visse typer leverbetennelse (hepatitt B og C), og pasienter med skrumplever har noe større risiko for leverkreft enn resten av befolkningen. Tidligere trodde forskerne at alkoholisme og dårlig ernæring kunne øke faren for leverkreft, men slik er det ikke. Alkohol kan imidlertid gi skrumplever, som igjen øker risikoen for leverkreft. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika. I 2005 var det 131 mennesker som fikk kreft i leveren i Norge. (Kreftregisteret)
Hvordan behandles leverkreft?
Levertransplantasjon utføres svært sjeldent ved leverkreft. Dette skyldes at undersøkelser har vist at det å få en ny lever ikke forbedrer leveutsiktene. Unntaket her er noen tilfeller av krefttypen hepatocellulært karsinom hvor det bare er én svulst, og denne er liten. Av dem som får ny lever, vil 2 av 3 få kreft også i den nye leveren.
Hvilken behandling som kan gis, er avhengig av hvor langtkommen kreften er, og hvilken type leverkreft det er snakk om. Behandling av kreft skjer på spesialavdelinger på sykehus. På sykehuset vil du kunne få en mye mer utfyllende informasjon om akkurat din krefttype og hvordan den behandles.
Dessverre er det likevel slik at halvparten av dem med leverkreft ikke overlever ett år fra tidspunktet når man oppdager sykdommen. Kirurgi og behandling med medisiner kan forlenge overlevelsen noe, og i noen få tilfeller kan kirurgi helbrede lidelsen.
Transplantasjon kan gjennomføres i tilfeller der kreften er oppdaget på et svært tidlig stadium.

Nettsteder om Leverkreft:

 

Leverkreft
Vi vet ikke sikkert hvorfor primær leverkreft oppstår. Leverkreft som oppstår i i forbindelse med hepatitt B og C. Leverkreft er en alvorlig sykdom.

Leverkreft – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. største gruppen med leverkreft, spesielt blant de. Enn annen form for leverkreft er kolangiokarsinom.

Leverkreft (cancer hepatis) – helsenett.no
. B svært vanlig, og her er også primær leverkreft en svært hyppig kreftform. derimot sjelden, og det altoverveiende som sees av leverkreft er dattersvulster.

Leverkreft (cancer hepatis) – helsenett.no
. derimot sjelden, og det altoverveiende som sees av leverkreft er dattersvulster. Leverkreft (cancer hepatis) (Kreft) Livmorhalskreft (Kreft).

Leverkreft – Wikipedia
Leverkreft er relativt sjelden, men spredning fra kreft i andre organer til. med skrumplever har noe større risiko for leverkreft enn resten av befolkningen.

 

Annonser:

Leukemi

Leukemi er kreft i beinmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller. Dette innebærer at de ikke utvikler seg som de skal og resulterer i en opphopning av «umodne» celler som dermed ikke har noen funksjon. Dette på bekostning av de friske cellene. Leukemi er i dag heller et fellesnavn enn èn spesifikk sykdom.
Cellene i blodet dannes hovedsakelig i beinmargen. Leukemi – eller blodkreft – er betegnelsen på sykdommer hvor dannelsen av celler i beinmargen ikke lenger fungerer som den skal.

* Årsaken til leukemi er ikke kjent.

Kronisk leukemi krever alltid medisinsk behandling. Hvis legen din oppdager at du har kronisk leukemi kan du bli henvist til en medisinsk spesialavdeling med henblikk på vurdering og behandling.
Ofte blir leukemi behandlet med cellegift og stråling. Begge metodene blir også brukt i kombinasjon med hverandre. Noen ganger er beinmargstransplantasjon nødvendig – men dette er en risikabel behandling, som ikke kan tilbys alle. Ny frisk beinmarg kan gjenskape et funksjonelt immunforsvar. For KML har man utviklet en medisin kalt Glivec (STI571), som foreløpig har gitt lovende resultater mtp. å kontrollere sykdommen.
De fleste med kronisk leukemi kan leve et helt normalt liv.

 

Nettsteder om Leukemi:

Leukemi
Personlig side om datteren Tina som har akutt lymfatisk leukemi.
home.c2i.net/ljohanne/Leukemi.htm

NettDoktor.no – Fakta om akutt leukemi
Leukemi – eller blodkreft – er betegnelsen for sykdommer hvor dannelsen av celler i beinmargen ikke lenger fungerer som den skal. Årsaken til leukemi er
www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/leukemiakutt.php

Leukemi – Lommelegen.no
Informasjon om sykdommen med symptomer og behandling.
www.lommelegen.no/art/art1302.asp

Barneleukemi – Pasienthåndboka
Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Hvert år får 30-40 barn i Norge leukemi. Til sammen får ca 120 barn i Norge en eller annen..
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2865

Akutt lymfatisk leukemi – Wikipedia
Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er ein form for kreft som råkar kvite blodkroppar. Det er altså ein blodsjukdom. Han er dødeleg utan behandling.
nn.wikipedia.org/wiki/Akutt_lymfatisk_leukemi

 

Akutt leukemi (Blodkreft)
Akutt leukemi er en ondartet blodsykdom, som skyldes en genetisk feil i noen av beinmargens celler. Akutt leukemi, hos voksen, omfatter både akutt myeloid leukemi, AML, og akutt lymfatisk leukemi, ALL.

Hyppighet
Det er ca. 200 nye tilfeller av AML hos voksen i Danmark om året, mens det bare er ca. 50 nye tilfeller av ALL hos voksen.

Antall nye tilfeller av akutt leukemi stiger med alderen, ved AML er mer enn 50 % eldre enn 60 år, men alle voksen kan få sykdommen, hvilket også gjelder for ALL.

Årsak
ALL oppstår i ett av celleforstadiene til en bestemt undertype av de hvite blodlegemene, som kalles lymfocytter. AML oppstår i en av forstadiene til de andre cellene i blodet, de myeloide blodlegemer.

Akutt leukemi er en ondartet blodsykdom, som skyldes en genetisk feil i en av beinmargens umodne celleforstadier, de såkalte stamcellene. Dette gir anledning til en voldsomt økte og ukontrollert nydannelse av umodne celler.

Herved skjer en massiv opphopning av umodne celler først i beinmargen, men sent også i blodet. Etter som de umodne cellene dominerer, blir den normale celledannelsen undertrykket. Derfor vil antallet av modne funksjonsdyktige hvite blodlegemer, røde blodlegemer og blodplater på et tidspunkt falle under de kritiske verdiene på et tidspunkt falle til verdier, som er så lave, at de gir personen betydelige symptomer.

dermed oppstår:

* en blodmangel, som gir betydelig tretthet og kanskje åndenød
* et satte ned antall blodplater, som gir betydelig tendens til blødning
* et satte ned antall hvite blodlegemer, særlig et satte ned antall av de neutrofil hvite blodlegemene, som medfører en vanskelig risiko for vanskelige infeksjoner med bakterier og sopper

Symptomer
Viktige symptomer for akutt leukemi er:

* usedvanlig tretthet
* blødning fra tannkjøtt
* neseblod
* økte tendens til blå merker
* feber

Akutt myeloid leukemi kan enten oppstå spontant eller være sluttstadiet etter en myelodysplasi. Myelodysplasi er et forstadium til leukemi, hvor det skjer en konstant defekt i modningen i beinmargen.

AML kan også i sjeldne tilfeller være forutgått av andre ondartede sykdommer, som f.eks. kronisk myeloid leukemi. Hvis det forut er gitt kjemoterapi eller stråleterapi kan det oppstå myelodysplasi, som sent omdannes til en akutt myeloid leukemi.

Hva kan man selv gjøre?
Man bør henvende seg til egen lege hvis følgende symptomer melder seg:

* usedvanlig tretthet
* blødning fra tannkjøtt
* neseblod
* økte tendens til blå merker
* feber

Undersøkelse og forløp

Beinsmargundersøkelse
En beinsmargundersøkelse er den avgjørende testen, som avgjør om man har akutt leukemi. I lokalbedøvelse tas ut en beinmargprøve fra hoftekammen bak.

Beinmargs mikroskopi
Margen mikroskoperes av en lege (patolog), som er spesiellt trenet i blodsykdommer. AML kan på grunnlag av cellenes lysmikroskopiske utseende inndeles i i alt 7 undertyper, mens det bare er 3 undertyper av ALL.

Markøranalyse
På overflaten av leukemicellen finnes noen overflateantigen, som mer eller mindre spesifikkt kan fortelle om cellen er myeloid eller lymfatisk. Disse antigen på overflaten kan identifiseres mer sikkert ved en såkalt markøranalyse. Svaret på en markøranalyse av en leukemi foreligger etter få timer, og muliggjør ofte at behandling kan iverksettes allerede samme dag.

Kromosomanalyse
Det foretas også en kromosomundersøkelse av beinmargen. Hos ca. 50 % av voksen med AML finnes kromosomforandringer, som er mer eller mindre spesifikke. Kromosomforandringer er feil i cellenes arvemateriale. Disse kromosomforandringer har avgjørende innflytelse på personens utsikt til langtidsoverlevelse.

Ved ALL har ca. 30-35 % det såkalte Philadelphia-kromosomet. En positiv test for Philadelphia-kromosomet hos personer, som lider av ALL, betyr en desidert dårlig prognose. Man søker å beinsmargtransplantere disse personene så rask som mulig, for å unngå tilbakefall av leukemien.

Andre mønster av kromosomfeil, både ved AML og ALL, er også knyttet med en så dyster prognose. I disse tilfellene stiler man også mot å gjennomføre en beinmargstransplantasjon så snart som 1. sykdomsfri fase er oppnådd med intensiv kjemoterapi, forutsatt, at en egnet donor kan pekes ut.

Omvendt er det også kromosomfeil ved såvel AML og ALL, som er ensbetydende med en god prognose. I disse tilfellene er den særdeles fysisk belastende beinmargstransplantasjon unødvendig i første omgang. Det vil, i de fleste tilfellene, alene være behov for den vanlige, intensive kjemoterapi for å helbrede sykdommen.

En bestemt undertype av AML, den såkalte promyelocyt-leukemien har en særlig god prognose.

Behandling
Hvis akutt leukemi ikke behandles, er den alltid dødelig innenfor kort tid, hvilket vil si innenfor dager eller uker. Men både AML og ALL kan kureres med gjentatt kurer av mer intensiv kjemoterapi. Denne gis alltid gis intravenøst.

Det kan etter kjemoterapi oppnås tilsynelatende sykdomsfrihet hos de fleste personene. Dette kalles for komplett remission, og defineres som mindre enn 5 % leukemiceller i en marg med et normalt antall celler. Komplett remission kan oppnås hos ca. 80 % av personene etter de første 1-2 kurer. Oppnåelse av tilsynelatende sykdomsfrihet er første betingelse for at egentlig helbredelse kan finne sted.

* Ved AML gis det kombinasjon-kjemoterapi.
* Ved ALL kombineres flere forskjellige typer av intravenøs kjemoterapi med binyrebarkshormon i høye doser. Hos personer med ALL, som ikke skal beinsmargtransplanteres i første sykdomssfri fase, er det behov for en mer langvarig vedlikeholdsbehandling med kjemoterapi, som overveiende gis som tabletter.
* ALL har en særlig tilbøyelighet til å blusse opp i sentralnervesystemet, og det er derfor nødvendig å gi innsprøytinger med kjemoterapi i ryggmargen gjentatt ganger.

Helbredelse
Langstidsoverlevelse etter gjentatt kurer med konvensjonell kombinasjon-kjemoterapi er ved både AML og ALL i gjennomsnitt ca. 30-40 %.

Prognosen avhenger, utover de spesifikke kromosomforandringene, av alder, antall av leukemiceller i blodet ved debut av sykdommen samt av virkningen av de to første kjemoterapi-kurene.

Det går de eldste relativ dårlig. For det første tåler eldre dårlig den intensive kjemoterapi og for det annen utviser leukemien en biologi, som i seg selv innebærer en dårligere effekt av kjemoterapi.

Hvis det ikke, etter helst den første og senest etter den annen intensive kjemoterapikuren, er oppnådd tilsynelatende sykdomfrihet er utsikten til, å oppnå langtidsoverlevelse ringe.

‘ Vet den spesielle undertypen av AML, som kalles promyeloctleukæmi, gis en helt spesifikk kombinasjon av kjemoterapi og en form for A-vitamin. Hos disse personene oppnås varig helbredelse hos minst 80 %.

Beinmargstransplantasjon er en farlig behandling, som er knyttet med overhengende risiko for vanskelige, livstruende infeksjoner med bakterier, sopp eller virus. Andre vesentlige bivirkninger ved beinmargstransplantasjon omfatter en avstøting-prosess enten akutt eller kronisk, som også kan være livstruende, men som kan dempes med immunundertrykkende medisin.

Bivirkninger
Den mer alvorlige bivirkningen i forbindelse med intensiv kjemoterapi er den vanskelige forbigående undertrykkelsen av de normale beinsmargcellene. Denne immunsvekkelse medfører nesten alltid infeksjoner på grunn av det vanskelig satte ned antallet av hvite blodlegemer. Infeksjoner med bakterier, sopp eller virus er uunngåelige.

Ved temperaturstigning til over 38,5°C skal det med det samme innledes bredspektret antibiotikabehandling med dropp direkte i en blodåre (intravenøst).

Det vil også forbigående være kraftigt økte risiko for blødning som følge av det betydelig satte ned antallet blodplater.
Noen personer med akutt leukemi er på forhånd særlig utsatte for tilbakefall, eller de har oppnådd annen sykdomsfri fase etter tilbakefall og etterfølgende kjemoterapi. Hvis det kan pekes ut en egnet beinsmargdonor, kan det gjennomføres beinmargsstransplantasjon, som er slivsreddende hos en del personer, som lider av AML og ALL.

Annonser:

Leptospirose – hund

Vanlige symptomer hos hund er oppkast, diaré og generelt nedsatt almenntilstand, og uten behandling kan sykdommen være dødelig.
Leptospirose er en bakteriell sykdom, forårsaket av varianter av bakterien Leptospira interrogans. Bakterien kan trenge gjennom uskadet hud, og dermed smitte ved for eksempel bading i vann forurenset med urin fra syke dyr. Bakterien kan også forårsake alvorlig sykdom hos mennesker.
En rekke forskjellige dyr kan være bærere av bakterien. Gnagere er den vanligste smittekilden, men bakterien kan også finnes hos storfe, gris, hest og piggsvin. Bakterien er dessuten påvist hos hund og viltlevende rotte i Norge.
Mennesker smittes vanligvis via drikkevann, eller ved å bade i vann som er forurenset av urin fra smittede dyr. Bakterien kan også smitte direkte fra dyr til menneske, men smitter ikke fra person til person. Den kan smitte gjennom intakt hud.
Leptospirose har vært regnet som en «eksotisk» sykdom, men er blitt mer aktuell i Norge, spesielt hos hunder. Dette skyldes dels at flere ønsker å ta «feriehunden» med hjem fra utlandet, men også at stadig flere tar sin norske hund med på utenlandsreise. Hunden må da være vaksinert mot leptospirose for å kunne føres tilbake til Norge.

Nettsteder om Leptospirose – hund:

Leptospirose
De siste årene har leptospirose vært påvist hos hund i Norge, noe som viser at smittestoffet forekommer innenlands. I Danmark og Sør-Sverige diagnostiseres
www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_
5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0

Veterinærinstituttet – Leptospirose
Leptospirose har vært regnet som en «eksotisk» sykdom, men er blitt mer aktuell i Norge, spesielt hos hunder. Dette skyldes dels at flere ønsker å ta
www.vetinst.no/zoo/applications/custom/showLinks.asp?io=1001276

Leptospirose (hund) – Wikipedia
Leptospirose er en bakteriell sykdom, forårsaket av varianter av bakterien Leptospira interrogans. Bakterien kan trenge gjennom uskadet hud
no.wikipedia.org/wiki/Leptospirose_(hund)

FEROMONER TIL HUND OG KATT
Det er imidlertid viktig å sjekke vaksinestatusen på hunden før en drar. Da en ser en økt utbredelse av bakterien Leptospirose i de sørlige delene av
www.finnsnesdyreklinikk.no/stories/Reise.html

Annonser:

Legionærsyken

Legionærsyken er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Legionella pneumophila, som arter seg som en lungebetennelse.
Dette er en lungebetennelse forårsaket av en spesiell gruppe bakterier som heter Legionella. Legionærsykdommen skiller seg i første omgang ikke klart fra andre lungebetennelser. Vanligvis har pasienten høy feber, slapphet, tretthet, brystsmerter og pusstilblandet, grønn-gult oppspytt ved hoste.
Utbruddet skjer vanligvis fra VVS-anlegg, der kjøletårn har det største potensialet for å smitte mange. Bakterien overføres med oppvarmet vann, oftest gjennom dusjanlegg eller luftrenseanlegg i hotell og kjøpesentra.
Diagnosen kan stilles ved dyrking av bakterier fra oppspytt eller halsprøve, en undersøkelse som tar noen dager. Det kan også påvises spor av Legionella-bakterien i urinen (antigener). Blodprøve til påvisning av antistoffer vil gi utslag først etter 3-6 uker. Røntgenbilde av lungene kan også være til hjelp.
Sykdommen ble først beskrevet i juli 1976 i Philadelphia, hvor det var et større utbrudd av sykdommen under årsmøtet til the American Legion (amerikanske krigsveteraner), derav navnet. Dette årsmøtet ble avholdt ved The Bellevue Stratford Hotel, hvor det senere viste seg at ventilasjonssystemet var infestert med Legionella. Både personer som oppholdt seg i hotellet, men også personer som passerte forbi hotellet på gaten ble smittet. Sykdommen ble derfor i en periode også populært kalt «broad street pneumonia».
Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel.

Referanser

1. Berdal JE. Legionellapneumoni – viktig differensialdiagnose ved pneumoni etter utenlandsreise. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3128-32.
2. Folkehelseinstituttet. Legionellose i Norge 2005 og 2006, Publisert 20.6.2007.
3. Fang GD, Fine M, Orloff J, Arisumi D, Yu VL, Kapoor W et al. New and emerging etiologies for community-acquired pneumonia with implications for therapy: a prospective multi-center study of 359 cases. Medicine 1990; 69: 307-16.
4. File TM Jr, Tan JS, Plouffe JF. The role of atypical pathogens: Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia pneumoniae, and Legionella pneumophila in respiratory infection. Infect Dis Clin North Am 1998;12:569-92,vii.
5. Shands KN, Ho JL, Meyer RD, Gorman GW, Edelstein PH, Mallison GF, et al. Potable water as a source of Legionnaires’ disease. JAMA 1985;253:1412-6.
6. Butler JC, Fields BS, Breiman RF. Prevention and control of Legionellosis. Infect Dis Clin Pract 1997;6/7:458-64.
7. Straus WL, Plouffe JF, File TM Jr, Lipman HB, Hackman BH, Salstrom SJ, et al. Risk factors for domestic acquisition of legionnaires disease. Ohio Legionnaires Disease Group. Arch Intern Med 1996;156:1685-92.
8. Roig J, Aguilar X, Ruiz J, Domingo C, Mesalles E, Manterola J et al. Comparative study of Legionella pneumophila and other nosocomial-acquired pneumonias. Chest 1991; 99: 34-50.
9. Stout JE, Yu VL. Legionellosis. N Engl J Med 1997;337:682-7.
10. Berdal BP, Jenum PA. Serologisk undersøkelse ved mistanke om legionærsykdom. MSIS 2001; 36.
11. Kauppinen M, Saikku P. Pneumonia due to Chlamydia pneumoniae: prevalence, clinical features, diagnosis, and treatment. Clin Infect Dis 1995;21(suppl 3):S244-52.
12. Statens helsetilsyn. Bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Elanders Publishing AS, 2001.
13. Vergis EN, Indorf A, File TM Jr, Phillips J, Bates J, Tan J, et al. Azithromycin vs cefuroxime plus erythromycin for empirical treatment of community-acquired pneumonia in hospitalized patients: a prospective, randomized, multicenter trial. Arch Intern Med 2000;160:1294-300.
14. Gupta SK, Sarosi GA. The role of atypical pathogens in community-acquired pneumonia. Med Clin North Am 2001;85:1349-65,vii.
15. Garåsen H, Sagvik E, Kvendbø J, et al. Legionella i Trondheim – smitteoppsporing og miljøkartlegging. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1791-3.
16. Fine MJ, Smith MA, Carson CA, Mutha SS, Sankey SS, Weissfeld LA, et al. Prognosis and outcomes of patients with community-acquired pneumonia. A meta-analysis. JAMA 1996; 275:134-41.

* Edelstein PH. Legionnaire’s disease. Clin Infect Dis 1993; 16: 741
* Tierney LM, McThee SJ, Papadakis MA (eds). Current Medical Diagnosis & Treatment. Stanford, Appleton & Lange, 1998

Legionærsyken behandles med antibiotika, vanligvis quinoloner (levofloxacin, moxifloxacin, gemifloxacin) eller nyere makrolider (azithromycin, clarithromycin, roxithromycin). Disse preparatene er virksomme fordi de har en god intracellulær penetranse.

 

Nettsteder om Legionærsyken:

Legionærsyken – Informasjon
Legionærsyken – Informasjon. ykdommen kjent som legionellose eller legionærsyken, ble navngitt etter et utbrudd av en alvorlig lungebetennelselignende..
www.legionellacontrol.com/norge/legion%E6rsyken-informasjon.htm

VG Nett – Helse : Dette er Legionærsyken
Legionærsyken er en form for lungebetennelse som forårsakes av bakterier som typisk finnes i innsjøer, elver og andre fuktige steder.
www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=278278

Hva er legionærsyken?
Legionærsyken rammer menneskelungene og forårsakes av bakterien Legionella pneumophila (Foto: Center for Disease Control, USA). Sykdommen har en dødelighet.
www.forskning.no/Artikler/2003/august/1060260715.08

Legionærsyken – www.nettkatalogen.no
1 gule treff for Legionærsyken – Norge med telefonnummer, adresse og kart. Oppdaterte opplysninger for legionærsyken registrert 07.08.2007.
www.nettkatalogen.no/bransjelist/legion%E6rsyken/1.htm

Annonser:

Lateral epikondylitt – tennisalbue

Lateral epikondylitt er smerter på yttersiden av albuen som følge av overbelastning av senefestene i albuen. Tilstanden kalles også tennisalbue, siden den repeterende bevegelsen ved backhand-slaget ofte kan utløse en slik overbelastning.

Epikondylitt er smerter i området rundt en epikondyl, beinfremspringene som finnes nederst på overarmsbeinet (humerus), altså i albuen og lårbeinet (femur) rett ovenfor kneet. Smertene skyldes en overbelastning av senefestene på epikondylene. Smerte på yttersiden av albuen, en lateral epikondylitt, kalles ofte for tennisalbue, siden den gjentatte bevegelsen i forbindelse med backhand-slaget er en typisk årsak til overbelastning av senefestene på denne epikondylen. Smerter på innsiden av albuen, en medial epikondylitt, kalles ofte for golfalbue. Epikondylitt kan også forekomme på lårbeinet, men denne tilstanden er forholdsvis sjelden.
Tilstanden vil gå over av seg selv hos de fleste, men i enkelte tilfelle kan det ta et stort antall uker eller bortimot et halvår før bedring. Behandlingen er i hovedsak for å begrense smertene, det er ikke vitenskapelig bevist at bruk av medikamenter eller injeksjon i vesentlig grad forkorter varigheten av tilstanden. Best prognose sees i akutte tilfeller hvor en har en klar formening om hvilke bevegelser som forårsaker belastningen, slik at disse kan unngås og behandling igangsettes raskt.

 

Nettsteder om Lateral epikondylitt – tennisalbue:

 

Lateral epikondylitt – Wikipedia
Lateral epikondylitt. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Lateral epikondylitt er smerter på yttersiden av albuen som følge av.

Epikondylitt – Wikipedia. yttersiden av albuen, en lateral epikondylitt, kalles ofte for tennisalbue. og blodprøver har liten verdi ved utrening av lateral epikondylitt.

Tennisalbue (epikondylitt) – Pasienthåndboka
. H, Danneskiold-Samsøe B. Lateral humerus epikondylitt – «tennisalbue». S, Halvorsen T. Ingen effekt av essensielle fettsyrer ved lateral epikondylitt.

 

Annonser:

Latent TB – infeksjon

En person med en latent TB-infeksjon er en som er smittet av tuberkulose-bakterien Mycobacterium tuberculosis, men som ikke har utviklet noen symptomer. Kroppens immunforsvar er i stand til å holde bakterien i sjakk sånn at den ikke vokser opp. Bakterien blir inaktiv, men blir liggende i kroppen og kan bli aktiv senere i livet. Som følge av at man er smittet får man et positivt utslag på tuberkulintest.
Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptom og sprer heller ikkje smitte så lenge sjukdomen er latent. Dei får ofte postivt utslag på tuberkulintest . De kan likevel utvikle tuberkulose seinare i livet dersom dei ikkje får behandling.
De aller fleste med latent TB-infeksjon utvikler aldri tuberkulose. Det er særlig hos folk med nedsatt immunforsvar at bakterien blir aktiv og individet utvikler tuberkulose.

Nettsteder om Latent TB-infeksjon:

 

Tuberkulose – Wikipedia
Tuberkulose eller TB er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium. Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer og sprer heller ikke smitte så.

Latent TB-infeksjon – Wikipedia
En person med en latent TB-infeksjon er en som er smittet av tuberkulose. De aller fleste med latent TB-infeksjon utvikler aldri tuberkulose.

print
Tuberkulose eller TB er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium. Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer og sprer heller ikke smitte så.

 

Annonser:

Landau – Kleffners syndrom

Landau-Kleffner syndrom (LKS) i blant kalt epilepsi med akvirert afasi er en sykdom hvor barn som til å begynne med utvikler seg normalt, med normal språkutvikling etterhvert mister språk og interessen for lyd rundt seg, ofte i kombinasjon med epileptiske forstyrrelser[1]. Typisk begynner symptomene ved 6 års alder, men det er beskrevet fra før 2 års alder til over 10 års alder.
Sykdommen regnes blant de epileptiske syndromer, men det har vært angitt opp til at omtrent 30% av pasientene er uten epileptiske anfall. Et sentralt tegn er rikelig epileptisk aktivitet i EEG under dyp søvn (CSWS).
I 1957 beskrev legene Landau & Kleffner dette syndromet første gang. Syndromet rammer tidligere normale barn i alderen 1 – 8 år. Gutter affiseres hyppigere enn piker. Etter en normal språkutvikling taper barna verbalt språk og får auditiv agnosi og atferdsforstyrrelser. Barna har som oftest få eller ingen epileptiske anfall.

Nettsteder om Landau-Kleffners syndrom:

 

Landau-Kleffners syndrom – Wikipedia
Landau-Kleffners syndrom. Klassifikasjoner og eksterne ressurser. Landau-Kleffners syndrom kjennetegnes av afasi og et sykelig EEG.

SMIL – Skandinavisk Medisinsk Informasjon for Legfolk
Nevrologiske sykdommer > Landau-Kleffners syndrom > Landau Kleffner syndrom. Landau-Kleffner syndrom. Landau-Kleffner syndrom er en sygdom med ukendt.

Syndrom – Wikipedia. er i ettertid blitt kjent, som for eksempel ved Downs syndrom. Landau-Kleffners syndrom. Mal de debarquements syndrom. SARS. Senior-Løken syndrom.

Landau Kleffner syndrom [1997:119]
Nyhetsbrevet tar upp Landau Kleffner syndrom, KLS, vad man. Ämnesord. Landau-Kleffners syndrom ; Barn. Sök information om hälsa och sjukdom i Pion.

 

Annonser:

Lammelse

Lammelse er en betegnelse på at en normal funksjon ikke fungerer hos et levende vesen.

Fysisk
Mest vanlig er betegnelsen brukt ved brudd på nervetråder, som innebærer at enkelte kroppsdeler ikke reagerer på signaler fra hjernen, eller at signaler fra de enkelte kroppsdeler ikke når fram til hjernen. Fysiske lammelser kan enten være medfødt, eller kan oppstå ved akutte fysiske påkjenninger (for eksempel en trafikkulykke). Lammelser kan også oppstå som en følge av skader på blodtilførselen til hjernen (hjerneslag).

Overført betydning
Betegnelsen blir også brukt der en person, eller organisasjon ikke er i stand til å fatte en logisk avgjørelse (handlingslammelse).

Hvordan påvirkes sexlivet ved lammelser av muskulaturen i kroppen?

Lammelser av muskulaturen kan ha mange årsaker. Om en lammelse får konsekvenser for seksuallivet avhenger av lammelsenes grad og hvilke muskler eller deler av kroppen som er rammet. At det oppstår kraftsvikt i et ben under en akutt ischias, aksepterer de fleste.

 

Nettsteder om Lammelse:

PHOSPORUS. og nervetrådene, som fører til lammelse, bryter ned ben, særlig i underkjeven og kinnben (tibia). Lammelse som følge av difteri, med kribling i hender.

 

Annonser:

Laktoseintoleranse

Enzymet laktase finnes normalt i tynntarmsslimhinnen. Dette enzymet er viktig for nedbrytningen av melkesukker. Personer med laktoseintoleranse har nedsatt mengde laktase, eller mangler helt dette enzymet i slimhinnen i tynntarmen.
Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har nedsatt mengde av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktases oppgave er å bryte ned melkesukkeret. Laktasemangel i tarmen kan gi reaksjon ved inntak av laktose.
Det er en fordel å bruke en laktosefri eller en laktoseredusert melkedrikk, for å sikre kalsiuminntaket og for å begrense inntaket av sukkerholdige drikker. De alternativene som finnes er:

* AL110 (laktosefri)
* Melk tilsatt laktase-enzymer
* Laktoseredusert lettmelk

Den ernæringsmessige konsekvensen av laktosefri kost avhenger av om det brukes laktosefri melkeerstatning og hvordan kosten ellers er sammensatt.

Dersom det ikke brukes laktosefri melkeerstatning, kan kalsiuminntaket lett bli for lavt. Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose. Du bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk (10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 l melk), så det er vanligvis ikke nødvendig å kutte det helt ut.
Laktose er det samme som melkesukker. Hvis du eller barnet ditt har akutte symptomer som følge av reaksjon på laktose, anbefales det å starte med en helt laktosefri kost. Når du eller barnet ditt er symptomfri, kan laktoseinnholdet i kosten økes gradvis, for å finne ut hvor mye laktose du/barnet ditt tåler. Målet er å komme fram til en individuelt tilpasset laktoseredusert kost.

Nettsteder om Laktoseintoleranse:

 

Lider du av laktoseintoleranse?
Laktoseintoleranse må ikke forveksles med. Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter.

Laktoseintoleranse – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. Kostråd ved laktoseintoleranse – brosjyre som kan lastes ned fra Sosial- og.

Melk er sunt – men ikke for alle! – Lommelegen.no
Denne tilstanden heter laktoseintoleranse. Hos en person med laktoseintoleranse er laktase enten fraværende eller kun.

Melkesukkerintoleranse — Laktoseintoleranse – Barnelegene.no. inn i melkeallergi/melkeintoleranse og melkesukkerintoleranse/laktoseintoleranse. navigasjon: Astma, allergi og hud / Melkesukkerintoleranse — Laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse er ikke farlig i seg selv, men kan være ubehagelig dersom ikke. Laktoseintoleranse fører. til at melkesukker som ikke brytes ned.

 

Annonser:

Kwashiorkor

Kwashiokor er en sykdom som kommer av mangel på proteiner, som oftest rammer barn. Når kroppen skal bygge opp nye celler, er protein et nødvendig byggestoff. Hvis vi får for lite mat, brukes kroppens proteiner i cellene som energikilde. Da blir for eksempel proteinrikt muskelvev brukes til produksjon av andre proteiner. Det blir også mangel på proteinet albumin som det er mye av i blodet.
kwashiorkor, mangelsykdom hos barn; skyldes utilstrekkelig tilførsel av proteiner. Er et symptom på feilernæring og kan føre til døden. Kan helbredes ved tilførsel av proteinrike næringsmidler, men det antas at proteinmangelen kan ha medført varige skader bl.a. på nervesystemet.

Nettsteder om Kwashiorkor:

Kwashiorkor – Wikipedia
Personer med kwashiorkor får tynt hår, ødemer, veksthemning og vekttap. Dette barnet, avbildet under Biafra-krigen i Nigeria har også ascites (ansamling av..
no.wikipedia.org/wiki/Kwashiorkor

Hjemmeside – Hva gjør WFP – Hva er sult
Marasmus har sammenheng med kwashiorkor, hvor kroppen har brukt opp alle ressurser slik at væskebalansen endres. Man får væskeopphopninger under huden.
www.wfp.no/?NodeID=32

kwashiorkor – CAPLEX
kwashiorkor, mangelsykdom hos barn; skyldes utilstrekkelig tilførsel av proteiner. Er et symptom på feilernæring og kan føre til døden.
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9320032

E
Mangel på protein og disse aminosyrene gir sykdommen kwashiorkor. Mennesker som lever på en ensidig diett av kornprodukter kan lett få for lite av..
www.bio.uio.no/plfys/haa/leks/e/essensiellam.htm

Annonser:

Kvalme og brekninger

Kvalme og brekninger er forstadiet til oppkast og utløses av impulser som brekningssenteret (som sitter i fjerde ventrikkel i hjernen) får fra kroppen. Mens kvalme er en følelse, er brekninger en fysisk reaksjon forårsaket av en refleks, men den trenger nøvendigvis ikke å føre til oppkast.
Brekningssenteret (som styrer kvalme og brekninger og oppkast) sitter i denne delen av hjernen. Det styrer i hovedsak med impulser fra fire steder: Via nervus vagus/nervus sympatikus (fordøyelsessystemet, hjertet, genitalia, urinveiene, bukhinnen) m.m.; Kjemoreseptortriggersonen (CTZ) (sensor for endogene og eksogene substanser fra cerebrospinal væske og blod); Vestibularisapparatet (reisesyke); Hjernebarken (visuelle inntrykk, lukt, likevektsorganene i det indre øret, psykogene påvirkninger).

Nettsteder om Kvalme og brekninger:

 

Kvalme. å tømme seg, er kvalme og oppkast et dominerende symptom. Som oftest er kvalme og brekninger uttrykk for ufarlige tilstander som går over av seg selv.

Tidsskriftet – Kvalme og brekninger under svangerskap
Kvalme og brekninger forekommer hos opptil 90 % av alle gravide og kan redusere. Hvorfor kvinner reagerer med kvalme og brekninger i graviditet, er ukjent.

Kvalme og brekninger – Wikipedia
Kvalme og brekninger. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til:. Kvalme og brekninger kan utløses av mange forskjellige årsaker, noe som skyldes.

Brekninger – Lommelegen.no. nok matforgiftning, som fører til kvalme og brekninger/oppkast sammen med diare. En rekke medikamenter kan dessuten gi kvalme og brekninger som bivirkning.

Kvalme og brekninger under svangerskap
Kvalme og brekninger forekommer hos. opptil 90 % av alle gravide og kan redu. Hvorfor kvinner reagerer med kvalme. og brekninger i graviditet, er ukjent. En.

 

Annonser:

Kusma

Kusmaviruset spres ved dråpesmitte. Sykdommen kan også gi andre symptomer enn opphovnede ørespyttkjertler, f.eks. smerter i testiklene, som gjør at de hovner opp, smerter i nakken, hodet eller magen. Kusma er smittsomt fra to-tre dager før kinnene hovner opp, fram til tre-fem dager etter at det velkjente symptomet har oppstått. Den beste form for behandling er masse drikke og hvile, og eventuelt smertestillende medisiner.
Kusma er en betennelse i spyttkjertler forårsaket av kusmavirus. Oftest er det ørespyttkjertelen som er angrepet, men også andre spyttkjertler, bukspyttkjertelen og testiklene kan være betente.
Etter at kusma-vaksine er blitt innført i vårt vanlige vaksinasjonsprogram (MMR-vaksine) er kusma blitt en uvanlig tilstand. Men spredte utbrudd finnes fortsatt.
Kusma i svangerskapet er ikke forbundet med økt fare for medfødte misdannelser hos barnet, selv om risikoen for spontanabort er økt i første tredjedel av svangerskapet.

Nettsteder om Kusma:

Kusma – Lommelegen.no
Vaksinasjon mot kusma (MMR) gis ved 15 måneders og 12-13 års alder, og kusma er en sjelden sykdom i Norge. Kusma kan gi infeksjon i testiklene.
www.lommelegen.no/art/art990.asp

Kusma – Barnelegene.no
Det finnes ingen spesifikk behandling av kusma. Sykehusinnleggelse hører med til sjeldenhetene, og vil som regel regel skyldes at det har oppstått..
www.barnelegene.no/publisher/publisher.asp?id=11&tekstid=72

Kusma
Kusma er en infeksjon, som fører til hovne kjertler. Som regel er det kjertlene i ansiktet som hovner opp. Da ser du ut som om du har blåst opp kinnene.
www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/08/kroppen/kusme.htm

Kusma
Kusma er en virusinfeksjon som gir feber og hevelse i ørespyttkjertlene. Vanligvis er det en ufarlig sykdom, men den kan ha alvorlige komplikasjoner.
hs.iheroy.no/index.php?id=892

 

Annonser:

Krysslammelse – Søndagssyken

Krysslammelse, også kjent som Søndagssyken, er en sykdom hos hester som oppstår når hestene jobber pulserende. Sykdomen er rett og slett en lammelse i krysset (partiet bak ryggen og over bakfoten, hvor halen sitter) på hesten.
Krysslammelse er ikke en særlig vanlig sykdom lenger, men den forekommer, spesielt på løpshester som kan ha uheldige pauser i helgene.
Den klassiske årsaken til tilstanden er når hester som står i hard trening, står i ro i en eller flere dager uten at foringsmengden reduseres. Plutselig økning i treningsmengde eller treningsintensitet eller for liten intensitet kan også føre til krysslammelse.
Forekomsten av lidelsen er angitt å være høyest ved varmt vær. Faktorer som påvirker blodtilførselen til muskelcellene slik som elektrolytt- og væskebalansen har komplisert årsakssammenhengen til lidelsen. I England har en observert at tilførsel av elektrolytter kan redusere forekomsten av krysslammelse.
Noen avlslinjer er mer utsatt for å få krysslammelse enn andre og dette indikerer en viss arvelig disposisjon for lidelsen.

Nettsteder om Krysslammelse – Søndagssyken:

Veterinæren hadde ikke sett maken!
I dag skulle Iben ned på banen med eieren sin sammen med meg og Tsunami. Krysslammelse eller patella hadde vel veterinæren oppdaget, så tviler på at det.

Krysslammelse – Wikipedia
Krysslammelse, også kjent som Søndagssyken, er en sykdom hos hester som oppstår. Krysslammelse er ikke en særlig vanlig sykdom lenger, men den forekommer.

hestevenner: Halla velkommen til hestevenner,s siden!!
Ved krysslammelse blir hesten stivere og stivere ved anstrengelse. Krysslammelse ses helst når hesten settes i arbeid etter en hviledag på full foring.

home.no/hhn/krysslammelse.html
Når da hesten ble satt i arbeid igjen, kunne den få krysslammelse. Ingen vet sikkert helt hva som skjer med hesten når den får krysslammelse.

 

Annonser:

Kronisk tretthetssyndrom

Tenk deg at du har influensa, det er «dagen-derpå» og du har nettopp løpt 5 km. Sånn omtrent føles det å ha kronisk tretthetssyndrom – en alvorlig og invalidiserende lidelse som har vært kjent siden antikken.
Kronisk utmattelsessyndrom er betegnelsen på en lidelse som hovedsakelig består av en unormal følelse av utmattelse som varer i mer enn seks måneder. Tilstanden er kjent under flere navn, slik som CFS (valgt av CDC i 1988 som den offisielle betegnelsen på lidelsen), CFIDS, Jappesyke og Gulf War Syndrome. I Norge og flere andre land foretrekkes ofte betegnelsen myalgisk encefalopati (ME). Andre betegnelser er postviralt tretthetssyndrom og Kronisk tretthetssyndrom.
Kronisk utmattelsessyndrom er per definisjon en ekslusjonsdiagnose, det vil si at det er en forutsetning at det ikke foreligger annen sykdom som kan forklare trettheten. Dermed finnes det ingen laboratorie-prøver som kan brukes til å påvise ME, siden blodprøver (og andre diagnostiske prøver) skal være normale for at begrepet kan brukes.
Det har vært svært problematisk å få rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd på grunn av ME. Dette har forandret seg mye i løpet av de siste to årene. Det er stadig flere spesialister som har fått godkjent sine legeerklæringer for at pasientene skal ha trygdeytelse for ME.
Hvor mange i vårt land har kronisk tretthetssyndrom?
– Det vet vi ikke, men det har vært anslått at 5 000 til 10 000 er rammet, og at 5 av 100 000 får sykdommen hvert år. De fleste er kvinner, men kronisk utmattelsessyndrom har også brutt ut i rene mannssamfunn som militærleirer, og er beskrevet hos barn helt ned til fem års alder.

Nettsteder om Kronisk tretthetssyndrom:

 

Maharishi Ayurveda Helsesenter – Kronisk utmattelsessyndrom. rehabilitering med stressmestring og kosthold for bl.a. fibromyalgi, utbrenthet og kronisk utmattelsessyndrom. Kronisk tretthetssyndrom.

Tidsskriftet – Kronisk tretthetssyndrom på norsk. og også Universitetsforlagets medisinske ordbok bruker kronisk tretthetssyndrom. Kronisk tretthetssyndrom synes imidlertid å være mest brukt både på.

Kronisk utmattelsessyndrom : Nettpsykiateren :
Utbrenthet: Kronisk utmattelsessyndrom. Postet av: Webmaster. Emne Nyhet. Kronisk tretthetssyndrom eller kronisk utmattelsessyndrom er også vanlig brukt.

Kronisk tretthetssyndrom – Wikipedia
Kronisk tretthetssyndrom er betegnelsen på en lidelse som hovedsakelig består av. på at noen av dagens medikamenter er virksomme mot kronisk tretthetssyndrom.

 

Annonser:

kromosomavvik

En del kromosomavvik kan komme fra foreldrene. Dette kalles arvelige kromosomavvik. Her er det for det meste snakk om feil på de enkelte kromosomene, det vil si at deler av et kromosom kan mangle eller være byttet om. Disse avvikene kommer vanligvis ikke til uttrykk hos bæreren (mor eller far), men avkommet kan likevel bli sykt.
Sjeldne kromosomavvik er en fellesbetegnes for et stort antall tilstander der kromosomene har et avvikende antall og utseende (karyotype).
Forekomst
Det finnes en rekke svært sjeldne kromosomavvik som fører til utviklingshemning. Noen er helt unike, uten kjente liknende tilfeller.

Nettsteder om kromosomavvik:

 

NettDoktor.no – Kromosomavvik. snakk om foster med kromosomavvik, og andre ganger kan det. Kromosomavvik i graviditeten. Kunstig befruktning – verdt å vite. Svangerskapsforgiftning.

Svært sjeldne kromosomavvik
viktig at et barns kromosomavvik beskrives så. nøyaktig som mulig. Noen ganger gir et bestemt kromosomavvik. opphav til et sett med problemer som har en.

index
Forening for mennesker med svært sjeldne kromosomavvik. et barn med et svært sjeldent kromosomavvik eller å leve uten kjent diagnose er.

Kromosomavvik i tykktarmskreftsvulster avgjør prognosen
kromosomavvik, hvilket gjør at man i mange tilfeller kan stille bestemte kreftdiagnoser med. av strukturelle kromosomavvik en dårlig prognose.

Tidsskriftet – Diagnostikk av medfødte kryptiske kromosomavvik
kromosomavvik som ikke oppdages ved rutinemessig kromosomundersøkelse, er. av CGH-metoden har vi funnet kromosomavvik hos 10 % av mentalt retarderte barn.

 

Annonser:

Kristenfobi

Angst for kristendommen

Nettsteder om Kristenfobi:

 

vl.no – Vårt Land Nettutgaven
Uavhengig kristen dagsavis med fyldig dekning av samfunn, verden. Sv: Kristenfobi. Kjetil skriver: «Fra Grunn – i særstilling – hagler skjellsordene.

Kristenfobi – Wikipedia
Kristenfobi er et begrep som på flere språk benyttes for å beskrive negative. grupper som har blitt anklaget for kristenfobi kan det nevnes at britiske Gay.

i de siste dager
Dette er en del av en større pakke av krrenkende handlinger mot troende mennesker. Mediene lider av en kristenfobi, og folk som tror på Bibelen har det vanskelig.

document.no – kultur, nyheter, politikk, mediekritikk samfunnsdebatt og.
En 62 år gammel nederlender er arrestert mistenkt for å ha. Neste post: Vatikanet vil innføre «kristenfobi» som ny kategori. Til hovedsiden Til arkiv.

 

Annonser:

Krigsskader

Vil ha mer kunnskap om krigsskader
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ønsker å oppdatere kunnskapen om senvirkningene av krigspåkjenninger hos barn.
Kroniske smerter etter tortur og krigsskader
Mange flyktninger som har vært utsatt for fysiske traumer ved tortur eller krigsskader, er plaget med kroniske smerter og posttraumatisk stresslidelse. Dette viser en etterundersøkelse blant 72 pasienter opptil åtte år etter behandling ved en poliklinikk for traumatiserte flyktninger.

Nettsteder om Krigsskader:

Nei-til-nye-NATO : Messages : 1950-1979 of 2475
Nei-til-nye-NATO: Dette er en debattliste, inititert av kampanjen Nei til nye NATO. Krigsskader. Re: Fw: SV: [Nei-til-nye-NATO] Krigsskader.

Gir erstatning for krigsskader
Gir erstatning for krigsskader. Oslo (ANB): Regjeringen er positiv til en erstatningsordning for personell som får psykiske.

Annonser:

Krepsepest

Krepsepest (Aphanomyces astaci) er en soppsykdom som rammer edelkreps. Sykdommen stammer opprinnelig fra Nord-Amerika hvor de lokale krepseartene er motstandsdyktige.
Krepsepest er en utbredt og dødelig sykdom for europeisk ferskvannskreps. I Norge har vi med noen unntak klart å holde sykdommen i sjakk, men i år sliter vi med vassdrag i Østlandsregionen. Veterinærinstituttet har tatt i bruk en ny metode for å avsløre smitte – på en langt mer effektiv og sikker måte enn tidligere.
Signalkreps ble satt ut i stort antall i Sverige for å erstatte stammene av edelkreps, med det resultat at signalkrepsen fortrengte edelkrepsen, og i tillegg ga krepsepesten en permanent vert som ikke dør fra den. Spredning av signalkreps er i dag den største trusselen mot den norske edelkreps-bestanden.
Fram til så sent som høsten 2004 hadde man ingen sikker og effektiv metode for å stille diagnosen krepsepest. Veterinærinstituttet stilte diagnosen krepsepest i de tilfeller hvor det var total dødelighet av kreps i vassdraget og hvor observasjon av sopptråder direkte fra tynnhudete partier av krepsen, kunne tyde på infeksjon av A. astaci.

Nettsteder om Krepsepest:

Nytt middel i kampen mot krepsepest
Krepsepest herjer i enkelte vassdrag i østlandsregionen, men nå har. Krepsepest er en utbredt og dødelig sykdom for europeisk ferksvannskreps.

Veterinærinstituttet – Rapport om krepsepest
Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. smittefaren etter et utbrudd av krepsepest kan vare betydelig lengre enn tidligere antatt.

Signalkreps har krepsepest. uker siden er bærer av krepsepest, viser undersøkelser ved Veterinærinstituttet. er bærere av eggsporesoppen som forårsaker krepsepest hos edelkreps.

Krepsepest – Wikipedia
Krepsepest. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Krepsepest (Aphanomyces astaci) er en soppsykdom som rammer edelkreps.

 

Annonser:

Kreftforeningen

Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge, med rundt 170 medarbeidere over hele landet. Foreningen støtter kreftforskning, tar initiativ til forbedringer i kreftomsorgen og setter helsepolitiske problemer på dagsorden.
Kreftforeningen er en norsk ideell organisasjon som arbeider for å redusere antall nye tilfeller av kreft, for at flere skal bli helbredet og for at de som må leve med sin kreftsykdom skal få bedre livskvalitet. Organisasjonen har rundt 110 000 medlemmer og baserer sin virksomhet på frivillige bidrag. Pengene kommer fra privatpersoner og bedrifter.
Kreftforeningen er Norges største bidragsyter til kreftforskningen. Årlig bevilger vi over 125 millioner kroner til dette formålet. Bidrag fra givere gjør Kreftforeningen i stand til å lønne forskere, stipendiater og tekniske assistenter. I 2005 finansierte foreningen 268 forskere.

Nettsteder om Kreftforeningen:

 

Kreftforeningen
Om Kreftforeningen. Samfunnsoppdrag. Kontaktinformasjon. Årsrapport. Organisasjon. Mer «. konserten går til Kreftforeningen.

 

Annonser:

Kreft hos hunder

Med visse unntak, som at hunden sjelden får lungekreft og mage-/tarmkreft, får hunden i stor grad samme typer kreft som mennesket. Benkreft (benvevskreft) er blant annet vanligere hos hund enn menneske.
Svulster som oppstår på overflaten av kroppen er som regel lettere for eieren å oppdage på relativet tidlig stadium. Svulster i indre organer er vanskeligere å oppdage tidlig og fører ofte til mer uspesifikke kliniske symptomer og nedsatt almenntilstand hos pasienten.
Mest vanlig er jurkreft (brystkreft hos pattedyr) og benvevskreft (osteosarkom), men også gynekologisk kreft (kreft i kjønnsorganene) og lymfekreft er sykdommer man ser hyppig hos hunder. Enkelte raser ser dessuten ut til å være mer disponert for visse kreftformer. Schäferhund og schäferblandinger er i så måte mer utsatt for arvelig nyre- og hudkreft, og kreft i milten. Boxer er utsatt for jurkreft. Store hunderaser er mer utsatt for benvevskreft osv.
Kreft er en av de vanligste årsakene til at eldre hunder blir avlivet eller dør. Studier har vist at opp imot 50% av aller hunder som blir 10 år eller eldre dør på grunn av en eller annen form for kreft.
Kreft er mer vanligere hos hund enn menneske. Riktignok varierer det mye mellom hunderasene hvilke kreftformer som opptrer hyppigst, men en eller annen svulstdiagnose stilles hos omtrent en tredel av alle hunder som obduseres ved Norges veterinærhøgskole (uansett hva som forårsaket hundens død).

Nettsteder om Kreft hos hunder:

 

Kreft hos hunder – Wikipedia
Kreft hos hunder. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. i kjønnsorganene) og lymfekreft er sykdommer man ser hyppig hos hunder.

KREFT DESSVERRE EN VANLIG SYKDOM OGSÅ HOS VÅRE KJÆLEDYR. til at vi ser flere tilfeller av kreft hos hunder og katter nå enn tidligere. at 50 % av alle hunder over 10 år utvikler en eller annen form for kreft.

Stiftelsen forskningsfondet kreft hos hund. kreft hos hund og derigjennom bidra til å redusere kreftsykeligheten hos hunder. arkivmateriale for å se på forekomst av ulike svulsttyper i øynene hos hunder.

Granlia`s Leonbergere |
Kreft er den mest vanlige årsaken til at hunder dør, og den er ofte arvelig disponert. Humle (Humulus lupulus) kan føre til akutt hypotermi hos hunder.

 

Annonser:

Kreft

I Norge fikk 24 434 personer kreft i 2004, 12 919 menn og 11 515 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 3 818 nye tilfeller i 2004. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2 754 nye tilfeller i 2004. Kvinner og menn sett under ett, er tykk-/endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 3 482 tilfeller fordelt på de to kjønn.
Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller -deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst, celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten.

Krefttyper

* Benmargskreft
* Benvevskreft
* Blodkreft (leukemi)
* Bløtvevskreft
* Brysthinnekreft
* Brystkreft
* Bukspyttkjertelkreft
* Eggstokkreft (ovarie cancer)
* Endetarmskreft (rectum cancer)
* Hjernesvulst
* Hudkreft
* Lever/gallekreft
* Livmorhalskreft (cervix cancer)
* Lungekreft
* Lymfekreft (lymfom)
* Magekreft
* Prostatakreft
* Skjoldkjertelkreft
* Spiserørskreft
* Tarmkreft (colon cancer)
* Testikkelkreft (testis cancer, germinalcelletumores)
* Urinveiskreft
* Øyekreft

Kreft rammer flest menn, og de som blir syke har dårligere odds enn kvinner til å overleve kreftsykdommen. Nå lanserer Kreftforeningen en egen webside hvor tegneseriefiguren Steinar forteller om menn og kreft.
Mange kreftsykdommer som er typiske for menn kan være dødelige. Derfor ønsker Kreftforeningen nå å sette ekstra fokus på områder som prostatakreft, testikkelkreft, mage/tarmkreft, hudkreft og lungekreft.

 

Kreft i bukspyttkjertelen

skyldes forandringer i bukspyttkjertelens celler. Operasjon i tidlig stadium er eneste mulighet for helbrede behandling. Da symptomene i begynnelsen ofte er temmelig svake stilles diagnosen dessverre ofte så sent, at sykdommen har bredt seg til omgivelsene og operasjon derfor ikke er mulig, men det er en rekke muligheter for god lindrende behandling. De viktigste symptomene er gulsott, vekttap, manglende appetitt og evt. verker.
Hyppighet
Kreft i bukspyttkjertelen forekommer hyppigere enn f.eks. kreft i spiserøret , men er likevel stadig en forholdsvis sjelden sykdom. Den forekommer like hyppig hos menn og kvinner. I Danmark finner man ca. 600 nye tilfeller om året. Sykdommen forekommer nesten utelukkende etter 50års-alderen.

Årsak
Årsaken til sykdommen er utvikling av kreft i kjertelcellene i bukspyttkjertelen. de fleste svulstene ligger i bukspyttkjertelens hode, og kan dermed trykke på gallegangen, hvorfor man kan utvikle gulsott, når gallen har vanskelig ved å passere gjennom gallegangen ned i tarmen.

Spredning foregår ved direkte vekst inn i naboorganer og ved spredning med blodet eller lymfen til lever eller lunger. Noen ganger kan man se spredning til bukhinnen med utvikling av veske i bukhulen.

Noen mener at kost med høyt fettinnhold og tobakk kan disponere til utviklingen av kreft i bukspyttkjertelen, akkurat som kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (kan sees etter langvarig alkoholmisbruk) kanskje også kan disponere til utvikling av kreftsykdommen, men den presise årsaken til sykdommen er ukjent.

Symptomer
I begynnelsen er symptomene svake med f.eks. dårlig appetitt, vekttap og tretthet. Ved svulster i bukspyttkjertelens hode kan det være avlukking av gallegangen, med begynnende gulfarging i huden og i øynene. Ca. 10-15 % av pasientene utvikler diabetes, og en del pasienter utvikler blodpropp i beina. Smerter i magen sitter typisk i den øverst delen av magen og stråler ofte ut i ryggen. Avhengig av hvor mye svulsten har bredt seg kan det evt. forekomme opphopning av veske i bukhulen.

De typiske symptomene er:

* Vekttap og manglende appetitt
* Tretthet
* Magesmerter
* Gulsott
* Evt.. diabetes
* Evt.. blodpropp i beina

Faresignal
Ved gulsott skal man straks søke lege. Det er en lang rekke mulige årsaker til gulsott (hvor en del ikke skyldes kreftsykdom), hvorfor det er viktig å få det undersøkt, så man kan få den riktige behandlingen.

Ved generelle symptomer, som kunne skyldes kreftsykdom (blekhet, tretthet, vekttap, m.m.) og ved langvarige magesmerter, skal man likeledes søke lege.

Hva kan man selv gjøre?
Man kan ikke forebygge utvikling av kreft i bukspyttkjertelen, og det kjennes ingen behandling, som kan helbrede sykdommen – unntatt operasjon. Det viktigste er derfor å være oppmerksom på symptomene og henvende seg til sin legen, før sykdommen når å spre seg.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ved skanning av bukspyttkjertelen. Normalt vil man starte med ultralydsskanning, hvor skanneren føres bortover magesskinnet. Denne metode kan akkurat som CT-skanning, bare vanskelig finne de små svulstene på 1-2 cm i diameter. Derfor anvender man i stigende grad skanning, hvor ultralydshodet er montert på et gastroskop (kikkert), som føres ned til magesekken gjennom munnen. dermed plasseres skanneren tett på selve bukspyttskjertelen, og man kan derfor se selv små svulster. På denne måten kan man, akkurat som med vanlig ultralyd ta vevsprøver veiledet av skanning.

CT-skanning av magen inkl. leveren og røntgenbilde av lungene forteller om sykdommen har spredt seg.

Blodprøver kan fortelle om det er blodmangel, eller om det er påvirket levertall, som evt. kunne skyldes spredning av kreftsykdommen til leveren eller begynnende avklenging av gallegangen.

Forløp
Da sykdommen typisk starter med svake og uspesifikke symptomer som vekttap og tretthet, stilles diagnosen dessverre ofte så sent, at svulsten har spredt seg (hos ca. 80-90 %), hvorved det ikke er mulig å operere den vekk.

Eneste mulighet for helbrede behandling er operasjon i så tidlig et stadium, at kreftsykdommen enda ikke har spredt seg.

Etter en tilsynelatende helbrede operasjon er 10-30 % i live etter 5 år. Hvis sykdommen har spredt seg og man ikke kan operere, er det likevel en lang rekke muligheter for lindrende behandling (se nedenfor).

Behandling
Operasjon foretas, hvis det ikke er tegn på spredning av svulsten. Den består typisk i fjerning av en del av bukspyttkjertelen sammen med det tilhørende stykket av tolvfingertarmen, en del av magesekken samt galleblæren. Dette kalles Whipples operasjon. Man har valgt å sentralisere denne operasjonstypen til få avdelinger i landet, for at man kan oppnå tilstrekkelig rutine til å kunne sette ned komplikasjonene og øke overlevelsen.

Hvis det er tegn på spredning av svulsten, vil man få tilbudt forskjellige former for lindrende behandling.

Ved sjenere gulsott, kan man med en kikkertundersøkelse (ERCP) anlegge et plastikkrør i gallegangen, så denne holdes åpen. Herved kan gallen passere uhindret ned i tarmen, og den gule fargen i hud og øyne forsvinner.

Hvis svulsten lukker av for tolvfingertarmen og dermed gir besvær med å spise, kan man ved en operasjon lage en omkjøring, så maten kommer direkte fra magesekken ned i tynntarmen og utenom tolvfingertarmen. Det er en enklere operasjon enn Whipples operasjon, og utføres på de fleste kirurgiske avdelingene i landet. Alternativt kan man med kikkertteknikk anlegge et rør bestående av et metallnett (en «stent»), i tolvfingertarmen, så maten kan passere uhindret.

Hvis svulsten er vokst inn i nervene bak bukspyttskjertelen, kan man med kikkertsteknikk eller ved vanlig ultralydsskanning legge en blokade i området. Dette har god effekt på smertene. Det er god lindrende effekt av kjemoterapi, hvis det er spredning av sykdommen.

Kreft i magesekken

Magesekken er en del av mage-tarm-kanalen. Fra munnen bringes føden ned gjennom spiserøret til magesekken. Magesekken er med til å fordøye maten, idet det skilles ut forskjellige stoff, som medvirker til å bryte ned føden. Fra magen bringes føden videre ut i tynntarmen og deretter over i tykktarmen.

Hyppighet
Det konstateres ca. 450 tilfeller med magekreft om året. Magekreft sees dobbel så hyppig hos menn som hos kvinner. Antallet av tilfeller stiger med alderen og den høyeste forekomsten sees i aldersgruppen fra 65 til 74 år.

Kreft i magesekken.
Årsak

Føde:
Hyppigheten av magesekkskreft avhenger mer av hvor i verden man bor. Det er en høy forekomst i f.eks. Japan, mens den er noe lavere i den vestlige verden. Japanere, som flytter til den vestlige verden, får samme forekomst av magesekkskreft som den landet de flytter til. Man har knyttet sykdommen med lav inntakelse av grønnsaker og frukt samt høy inntakelse av salt og nitrat.

Næringsliv:
Arbeid i kullsgruver samt framstilling av produkter av nikkel og gummi, menes også å være årsak til en økte forekomst av kreft i magesekken.

Familiær forekomst:
Familiesmedlemmer til pasienter med magesekkskreft har en 2-3 ganger økt risiko for å utvikle sykdommen i forhold til den vanlige befolkningen.

André risikofaktorer:
Det har vært nevnt andre risikofaktorer, blant annet har blodtype A vært nevnt, akkurat som mangel på B12 vitamin (pernisiøs anemi). Flere har operasjon for magesår vært nevnt, som en risikofaktor for å utvikle magesekkskreft. Man har likevel ikke sikre bevis for disse sammenhengene.

Symptomer
de fleste tilfellene av magesekkskreft blir først oppdaget på et sent tidspunkt.
Symptomene på sykdommen er ofte uspesifikke og kan f.eks. bestå i:

* magesmerter
* vekttap
* oppkast
* matlede.

Blodig oppkast sees hos 10-15 % av pasientene.

Undersøkelser
Kikkertundersøkelse: Ved mistanke om kreft i magesekken er det mulig å foreta en kikkertundersøkelse, hvor spiserør og hele magesekken ses gjennom. Her er det samtidig mulig å ta vevsprøver.

Røntgenundersøkelse: Røntgenundersøkelse av spiserør og magesekk foretas etter at man har drukket noe kontrastveske. Det er ved denne undersøkelsen mulig å se om det er uregelmessigheter i slimhinnen, men det kan ikke samtidig tas vevsprøver.

CT-skanning: Når diagnosen kreft i magesekken er stilt, er det vesentlig å finne ut av hvor utbredt sykdommen er. Dette kan skje ved hjelp av en CT-skanning.

Man kan her finne ut av om sykdommen er lokalisert til slimhinnen i magesekken, eller om det er en diffus fortykkelse av hele magesekkens vegg, eller om sykdommen har bredt seg til nærliggende lymfeknuter. Flere er det mulig å se om det er innvekst av kreftsykdommen i omliggende organer.

Endoskopsisk ultralyd-undersøkelse: Når man undersøker hvor utbredt sykdommen er, kan ultralyd-undersøkelse via magesekken være verdifull. Ved denne undersøkelsen kan man se hvor langt kreftsykdommen vokser inn i magesekkens vegg, og om den vokser videre inn i nærliggende organer.

Dessuten kan undersøkelsen gi opplysning om eventuell spredning til nærliggende lymfeknuter.

Stadiuminndeling
Som ved andre kreftsykdommer har spredning av sykdommen betydning for hvilken behandling det kan tilbys. Ved stadiuminndelingen tas som hensyn til hvor dypt kreftsykdommen er vokst inn i magesekkens vegg om den er vokst gjennom denne, og om den vokser inn i omgivende organer.

Dessuten har det vesentlig betydning, hvor mange lymfekjertler sykdommen har spredt seg til, og om sykdommen har spredt seg til mer fjerntliggende organer. Jo mer lokalisert sykdommen er, jo større sjanse er det, for å fjerne alt kreftvev ved en operasjon.

Forløp
Bare omkring 20 % av personer med kreft i magesekken har sykdom alene lokalisert til magesekken. de fleste personene har utbredt sykdom på diagnosetidspunktet, hvilket gjør at overlevelsen er relativ dårlig. Den samlet 5 årenes overlevelse, for alle stadier av kreft i magesekken, er omkring 20 %.

Behandling
Kirurgi:
Formålet med å operere er primært å kunne fjerne all sykdom, samtidig med at man gjenetablerer forbindelsen mellom spiserør og tarmkanal. Hvor omfattende inngrep som skal utføres, avhenger av stedet og spredningen av den primære kreftsykdommen.

Hvis det er mulig nøyer seg man med å fjerne halvdelen av magesekken fremfor hele magesekken, idet et slik inngrep etterfølgende gir en bedre livskvalitet. Hvis det er nødvendig å fjerne hele magesekken, må man etterfølgende skape forbindelse mellom spiserør og tynntarm.

Ved operasjon fjernes samtidig de nærliggende lymfeknutene.

5 års overlevelse hos pasienter, hvor man har forsøkt operativt å fjerne all sykdom, ligger bare på mellom 30 og 40 %. Tilbakefall av sykdommen sees ofte i form av vekst av kreftsykdommen lokalt eller spredning til andre organer.

Strålebehandling:
Strålebehandling kan sette ned risikoen for at sykdommen kommer igjen lokalt etter et kirurgisk inngrep, men forbedrer ikke overlevelsen. Strålebehandling kan likeledes anvendes til å lindre symptomer i form av blødning eller tilfeller av passasjehindring hos pasienter, som ikke kan opereres.

Kjemoterapi:
Hos personer, hvor sykdommen er utbredt, men ellers er i en god allmenn tilstand , vil det være mulighet for behandling med kjemoterapi. Behandling med kjemoterapi bør foregå som ledd i kliniske undersøkelser, idet det konstant er bruk for å forbedre behandlingsresultatene.

Helbredelse med kjemoterapi kan ikke forventes, men noen personer oppnår lindring av symptomer og i noen tilfeller forlenget levetid.

Kreft i skjeden og kjønnsleppene

Kreft i selve skjeden er en mer sjelden tilstand, som bare forekommer hos 10-20 eldre kvinner i Danmark om året.

Kreft lokalisert til kjønnsleppene (skamleppene) er litt hyppigere. Hver år får mellom 60 og 70 kvinner i Danmark denne krefttypen. Risikoen for å utvikle kreft i kjønnsleppene er størst hos eldre kvinner.

Årsak
Kreft i skjeden og kjønnsleppene oppstår hyppigt fra overflate- eller kjertelcellene i disse organene. Føflekkkreft kan også opptre i huden, som kler de ytre kjønnsorganene.

Symptomer
Utflod og blødning i forbindelse med samleie er de viktigste symptomene, hvis sykdommen er lokalisert i skjeden.

De første symptomene på kreft i kjønnsleppene er:

* Konstant kløe
* Knud
* Sårdannelse med blødning
* Betennelseslignende tilstander (f.eks. hevelse og rødme).

Undersøkelser
Diagnosen stilles vanligvis ved en gynekologisk undersøkelse.

Diagnosen bekreftes ved å ta vevsprøver fra de påviste forandringene og undersøke dem under mikroskop. Det kan være nødvendig med supplerende undersøkelser for å avklare sykdommens omfang.

Undersøkelse av urinblæren, endetarmen og lungene kan gi opplysninger om sykdommen har spredt seg.

Hva kan man selv gjøre
Det er viktig å henvende seg til egen lege, hvis det opptrer:

* Konstant utflod
* Blødning vet samleie.

Eller symptomer fra kjønnsleppene i form av:

* Som varer lenger kløe
* Irritasjon
* Sårsdannelse.

Det er en god ide, med jevne mellomrom å få foretatt gynekologisk undersøkelse. De anbefalt cellesprøvene til påvisning av forstadier til livmorhalskreft, vil også ha mulighet for å avsløre forstadier til kreft i skjeden.

Behandling
Ved kreft i skjeden tilbys vanligvis strålebehandling. I enkelte tilfeller kan operasjon komme på tale.

Operasjon er den vanlige behandlingen av kreft i kjønnsleppene. Omfanget av det operative inngrepet vil avhenge av sykdommens utbredelse. Som regel kan man nøye seg med å fjerne selve svulsten og det nærliggende vevet, men operasjonen kan også omfatte fjerning av kreftsknuten, det omgivende vevet samt de lokale lymfeknutene.

I noen tilfeller, vil man i etterforløpet tilby supplerende behandling i form av strålebehandling eller kjemoterapi.

Forløp
Forløpet av kreft i skjeden og kjønnsleppene, avhenger av hvor omfattende sykdommen er på den tidspunktet hvor den blir påvist.

Det er slik mulig å bli helbredet for begge sykdommer. Ved tidlig påvisning av kreft i selve skjeden, vil kvinnen ha omkring 75 % mulighet for fullstendig helbredelse. Tilsvarende vil kvinner med kreft i kjønnsleppene ha 90 % sannsynlighet for helbredelse.

Kreft i spiserøret

Ved inntakelse av føde passerer maten fra munn og svelg gjennom spiserøret og ned til magesekken. Spiserøret er dekket av en slimhinne. Det er vanligvis herfra spiserørskreft oppstår.

Behandling av spiserørskreft kan være forskjelligt avhengig av hvor kreften er plassert i spiserøret. Likeledes kan kreften oppstå fra forskjellige typer av celler.

Hyppighet
Nesten 300 mennesker i Danmark får årlig konstatert kreft i spiserøret. Denne krefttype er 7 ganger mer hyppigt hos menn enn hos kvinner.

Det finnes to former for spiserørskreft:

* Adenokarcinomer – sees hyppigt i 60 til 70 års alder
* Pladecellekræft – sees hyppigt sees hos mennesker i 70 års alder.

de fleste personene har på den tidspunktet hvor de får stilt diagnosen, framskreden sykdom. Overlevelsen er vanligvis dårlig.

Kreft sees hyppigt i den nederste 1/3 av spiserøret sammenlignet med den øverst og midterste tredjedelen.

Årsak
Sigaretter og alkohol
Pladecellekarcinomer i spiserøret henger sammen med sigarettrøyking og en stor alkoholinntak. Sigarettsrøyking og alkohol sammen ser ut til å gi en større risiko for spiserørskreft enn røyking eller stor alkoholsinntak alene.

Personer med pladecellekarcinom i spiserøret har samtidig en økte risiko for å få kreftsykdommer i hode-hals område eller i lungene. Disse krefttilfeller oppdages noen ganger før, andre ganger samtidig med eller etter at man har fått stilt diagnosen spiserørskreft.

Kost
Høy fettsinntakelse, lav proteinsinntakelse og lav kalorisinntakelse gir en økte risiko for spiserørskreft.

André sykdommer
Utvikling av spiserørskreft sees hyppigt hos personer, som har andre sjeldne sykdommer i spiserøret. Det er også data som tyder på at personer som har tilbakesløp av magesyre opp i spiserøret, har en økte risiko.

Symptomer
Synkeproblemer
Det hyppigste symptomet er synkeproblemer. Pga.. spiserørets elastisitet oppstår dette symptomet ikke før innsnevringen er betydelig.

Vekttap
Det kan ofte vært et betydelig vekttap, og dette vil ha betydning for forløpet, da et stort vekttap gir mindre sjanse for overlevelse.

Hoste
Det kan oppstå hoste i forbindelse med synkning av mat. Dette er ofte uttrykk for at det pga. kreften er oppstått en forbindelse mellom spiserør og luftrør. Hvis det kommer føderester i luftrøret, vil dette utløse hoste.

Smerter
Smerter i forbindelse med synkning sees mer hyppig.

Heshet
Skyldes ofte at spiserørskreften har spredt seg lokalt med påvirkning av de nervene som normalt styrer stemmebåndenes funksjon.

Hva kan man selv gjøre?

* Unngå stort forbruk av alkohol
* Unngå røyking
* Spis sunnt og fettfattigt – herunder rikelig med grønnsaker.

Undersøkelser
Esofago/gastroskopi
Gastroskopi er betegnelsen for kikkertundersøkelse av spiserør og magesekk. I forbindelse med undersøkelsen kan spiserøret etterses på vei ned til magesekken. Det kan tas vevsprøver i forbindelse med kikkertundersøkelsen. En slik vevsprøve skal undersøkes under mikroskop, for å stille den endelige diagnosen.

Endoskopsisk ultralydsundersøkelse
I forbindelse med en kikkertsundersøkelse er det mulig også å lage en ultralydsundersøkelse fra innssiden av spiserøret. Denne undersøkelse kan relativ presist beskrive spredningen av kreftsykdommen.

Røntgensundersøkelse
En røntgensundersøkelse av spiserøret med kontrast, kan gi mistanke om eventuelle uregelmessigheter i spiserørets slimhinne. Det er likevel ikke mulig i forbindelse med undersøkelsen, å ta vevsprøver.

Bronkoskopi
Er en kikkertsundersøkelse av luftrøret, hvor man kan avgjøre om det eventuelt er innsvekst av spiserørskreften i luftrøret.

CT-skanning
Undersøkelsen kan anvendes til å avgjøre hvorvidt sykdommen har spredt seg til lymfeknuter eller andre organer.

Forløp
Liksom andre kreftsykdommer inndeles spiserørskreft i stadier.

* Stadium sykdom innebærer at kreftsykdommen bare sitter i de innerst lagene av spiserøret.
* Ved stadium II sykdom, kan det være gjennomvekst av muskellaget i spiserøret eller spredning til lokale lymfeknuter
* Ved stadium III sykdom er kreftsykdommen vokst gjennom spiserøret, og ut i det omgivende vevet. Samtidig med at det er spredning til omgivende lymfeknuter.
* Ved stadium IV sykdom, har sykdommen spredt seg til mer fjerntliggende lymfeknuter eller til andre organer.

Stadi har betydning for valg av behandling samt muligheten for å overleve sykdommen. Flere har personens alder, generelle helsetilstand og et eventuelt vekttap betydning for forløpet.

Behandling
Kirurgi
Operasjon anvendes spesiellt ved tidlige stadier av spiserørskreft. Avhengig av hvor kreften sitter, er det nødvendig å fjerne et mindre eller større stykke av spiserøret. Ettersfølgende skapes det en ny forbindelse til magesekken, eventuelt ved å bruke et stykke av tykktarmen.

Kjemoterapi og strålebehandling
For personer med litt mer utbredt sykdom har kombinasjonen av kjemoterapi og strålebehandling vist seg å resultere i en bedre overlevelse, enn hvis strålebehandling eller kjemoterapi anvendes alene.

Hjelp av symptomer
For personer med utbredt sykdom er sjansen for å bli helbredet ikke særlig stor, men det er forskjellige muligheter for å hjelpe eventuelle symptomer.

Problemer med fødesinntagelse som skyldes innsnevring i spiserøret, kan f.eks. hjelpes ved å utvide innsnevringen og dermed skape bedre plass til at føden kan passere. En slik utvidelse kan også foregå ved å plassere en stent svarende til det innsnevret området. En stent er et rør av metallnett som gjør at det kan skapes bedre plassforhold i spiserøret.

Kreft i tykktarm og endetarm

Tykktarmskreft er en hyppig kreftsykdom, som forekommer nesten like hyppig hos menn og kvinner. Tykktarmen er en del av legemets fordøyelsessystem. Fordøyelsessystemet består av spiserør, magesekk, tynntarm og tykktarm, hvor endetarmen utgjør det siste stykket av tykktarmen. Tykktarmen og endetarmen er til sammen ca. 1 M lang, herav utgjør endetarmen de nederste 15 cm.
På innssiden er tarmen dekket av en slimhinne. Celler i slimhinnen kan vokse uhemmet og dermed medvirke til dannelsen av utposninger på tarmen – de såkalte polyppene. de fleste polyppene er godartede, men noen kan utvikle seg til en kreftsykdom.

Hyppighet
I 2003 konstaterte ca. 3600 nye tilfeller av tykktarmskreft og kreft i endetarmen. Sykdommen sees sjelden innen 40 års alder.

Kreft i tykktarmen er en alvorlig lidelse, og sjansen for å bli helbredet er større, jo tidligere sykdommen blir oppdaget. Det er nå ved å bli etablert screeningsundersøkelser enkelte steder i Danmark med henblikk på tidlig oppsporing av tykktarmskreft.

Årsak
Årsaken til dannelse av polypper i tarmen og evt. senere kreftutvikling kjennes ikke.

Kost og livsstil
Forhold i kosten har vært mer diskutert, spesiellt høy fettinntakelse og kostens sukkerinnhold, men det ligger enda ikke sikre bevis på at det er en hel klar sammenheng. Manglende mosjon og bevegelse menes også å kunne øke ens risiko, hvilket også gjelder for overvekt.

Alkohol
Inntakelse av mer enn to gjenstander per dag fordobler risikoen for tykktarmskreft.

André tarmssykdommer
Det er noen sykdommer, som kan medføre en lett økte risiko for å få tarmskreft som f.eks. kronisk tykktarmssbetennelse i form av colitis ulcerosa eller Crohns sykdom.

Arvelige forhold
Hos mellom 5 og 20 % av personene med tykktarmskreft er det tale om en familiær sammenheng. Det svinger seg om familier med forekomst av familiær adenomatøs polypose (FAP) eller arveligt ikke polyppøs tarmkreft (HNPCC). I slik familier er det mulig å teste familiesmedlemmer, med henblikk på om de bærer sykdomsgenet eller ikke.

Symptomer
De vesentligste symptomene på tarmskreft er:

* Magessmerter eller utspiling av magen samt vekttap.
* Svart avføring. Hvis det er blod i avføringen, kan dette gi symptomer på blodmangel med tretthet.
* Endret avføringsvaner. Avføringen kan være enten hard eller tynn. Avføringen er ikke lengre regelmessig, og det kan oppstå problemer med å tømme tarmen.
* Kvalme og oppkast.
* Blod eller slim fra endetarmen.
* Verker ved endetarmsåpningen.
* Feber. Det kan være feber gjennom lengre tid av ukjent årsak.

Hos noen personer med tarmkreft kan de første symptomene være relativ voldsomme med akutt tarmslyng, hvor det er stop for luftavgang og avføring. Det kan likeledes oppstå bukhinnebetennelse, som tegn på at det er gått hull på tarmen.

Hva kan man selv gjøre?
Tykktarmskreft kan ikke entydig forebygges, men forekomsten kan visstnok begrenses ved sunn levevis, herunder sunn kost og mosjon samt begrenset alkoholsforbruk.

Undersøkelser
Alle personer over 40-50 år med blødning fra tarmen eller som varer lengert endra avføringsvaner bør undersøkes for tarmskreft. Likeledes vil det være rimelig å undersøke for denne sykdommen i forbindelse med noen av de ovenstående nevnte symptomene.

Følgende undersøkelser kan foretas ved mistanke om kreft i tykktarm eller endetarm:

Undersøkelse av endetarmen med en finger. Det er her mulig å undersøke de nederste 10 cm av tarmen.

Rectoskopi
Med en stiv kikkert kan ca. de nederste 25 cm av tarmen undersøkes. Det er samtidig mulighet for å dra vevsprøver til undersøkelse under mikroskop, hvis det er synlige forandringer.

Sigmoideoskopi
De nederste 60 cm av tykktarmen kan undersøkes med en lang bøyelig fiberkikkert, som innføres gjennom endetarmsåpningen. Også ved denne undersøkelsen kan det tas ut vevsprøver. Det er nødvendig med utrenskning av den nederste delen av tarmen. Undersøkelsen kan foregå uten bedøvelse.

Kolosskopi
Denne undersøkelse foregår med en lang bøyelig kikkert, som kan undersøke hele tykktarmen. Kikkerten innføres gjennom endetarmsåpningen. Man kan under undersøkelsen se bilder av forskjellige tarmavsnitt på en fjernsynsskjerm. Det er mulighet for å ta vevsprøver og fjerne polypper i forbindelse med undersøkelsen. Undersøkelsen krever grundig utrenskning av tarmen og krever som regel en lettere bedøvelse.

Røntgenundersøkelse
Ved hjelp av innhelning av kontrast og luft via endetarmsåpningen er det mulig å få tatt røntgenbilder av de forskjellige delene av tarmen. Innen undersøkelsen er det nødvendig med en grundig utrenskning av tarmen. Røntgenundersøkelse anvendes i dag bare i begrenset omfang, idet kikkertundersøkelser er mer sikre og har den fordelen at det samtidig kan tas vevsprøver.

Undersøkelse for blod i avføringen
Hos noen personer kan det godt være blod i avføringen, selv om dette ikke er synlig. Man kan undersøke for blod i avføringen med en såkalt hæmoccult tester. Denne undersøkelse vil også bli anvendt i forbindelse med screening av befolkningsgrupper for tarmkreft.

Forløp
I de tidlige stadiene av tykktarm- eller endetarmskreft gir operasjon de best mulighetene for helbredelse.

Hos personer, hvor tykktarmskreften er litt mer framskreden, kan sjansen for overlevelse bedres, hvis man kombinerer operasjon og kjemoterapi.

Hos personer med mer utbredt sykdom er det ikke mulighet for helbredelse, men
gode muligheter for å lindre symptomer med operasjon, kjemoterapi eller stråleterapi.
Disse behandlinger kan også være livsforlengende.

Tilbakefall av sykdommen sees for langt hoveddelen innenfor de første 2 år. Tilbakefall mer enn 5 år etter den første behandlingen sees sjelden.

Behandling
Tykktarm- og endetarmkreft inndeles i 4 stadier, også kalt stadium A, B, C og D. Operation og etterfølgende undersøkelse av det fjernet tarmstykket er av stor betydning for å finne ut av hvilket stadium kreften tilhører. Flere er det ofte behov for ekstra undersøkelser i form av ultralydsskanning av leveren og røntgensundersøkelse av lungene for å sikre seg at sykdommen ikke har spredt seg.

Ved operasjonen fjernes det syke tarmstykket samt et stykke resttarm på hver side av kreftknuten. Flere fjerner man et antall lymfekjertler, som ligger tett på kreftknuten, med henblikk på å undersøke om det er sykdom i noen av disse.

* Behandling av stadium A

Hos personer med stadium A sykdom er kreftknuten lokalisert og ikke vokset gjennom tarmveggen. Denne gruppe har ikke behov for etterbehandling utover operasjonen.

* Behandling av stadium B

Kreften er her vokst gjennom tarmens muskelvegg, men har ikke spredt seg til de lokale lymfeknutene. Behandlingen hos denne gruppen er fjerning av det syke tarmstykket. Hos noen personer med spesifikke risikofaktorer i denne sykdomsgruppen kan man minske antallet av tilbakefall ved å gi forebyggende kjemoterapi.

* Behandling av stadium C

Tarmkreften har her bredt seg til lymfeknutene tett på det syke tarmstykket. Behandlingen er operasjon fulgt etter av kjemoterapi. Det er visst for denne gruppen, at etterbehandling med kjemoterapi setter ned antallet av tilbakefall av sykdommen.

* Behandling av stadium D

Hos denne gruppen har kreften spredt seg til mer fjerntliggende organer, ofte til lever eller lunger. Operasjon vil her avhenge av personens allmentilstand, samt om det er symptomer fra tarmen. En operasjon kan slik lindre symptomer. Det samme gjør seg gjeldende ved behandling med kjemoterapi og evt. strålebehandling.

Problemer i forbindelse med behandlingen
Hvis kreftsykdommen er lokalisert til tykktarmen eller den øverst delen av endetarmen, vil det vanligvis være mulig å sy tarmender sammen etter fjerning av kreftknuten. Ofte kan det likevel være behov for å anlegge en midlertidig stomi pga. faren for lekkasjer ved sammensying av tarmen. Stomi kan i disse tilfellene ofte fjernes 2-3 mdr. etter operasjonen.

Hvis kreftsykdommen er lokalisert til den nederste delen av endetarmen, er det bare i en mindre del av tilfellene mulig å fjerne kreftsykdommen helt uten samtidig å skulle fjerne lukkemuskelen. Mange av disse personene vil derfor ha et behov for en permanent stomi.

Strålebehandling
Hos personer med kreft i endetarmen kan det hos noen med store kreftknuter være behov for strålebehandling innen operasjonen, slik at kreftknuten kan gjøres mindre. De vesentligste bivirkningene i forbindelse med strålebehandling vil være kvalme og diare. Noen personer vil være preget av tretthet, og andre kan være sjenert av magesmerter. Det foregår løpende utvikling av nye strålebehandlingsregimer.

Kjemoterapi
Den medisinske behandlingen av kreft i tykktarm eller endetarm har fått en betydelig mer fremtredende plass innenfor de siste årene. Flere av de nye stoffene har vist seg effektive i behandlingen av tykktarmskreft, og generell er det behandlingsmuligheter for de fleste personene med stadium C og D sykdom. En del av disse behandlingene vil bli gitt som ledd i eksperimentelle kliniske undersøkelser.

Kreft i eggstokkene

Eggstokkene er et mindre organ, som er beliggende i bekkenet, og som sørger for dannelse av kvinnelige kjønnshormoner. Eggstokkene inneholder, som navnet antyder, også eggceller.

Man har to eggstokker, en lokalisert til venstre for livmoren og en på høyre side.
Kreft i eggstokkene utgår hyppigt fra epithel (den cellelaget som dekker kroppens ytre overflate, huden, og dens indre overflaten, slimhinnene). Kreft i eggstokkene kan også utgå fra de eggdannende cellene, og kalles i så fall en germinalcelletumor. Denne kreftform behandles på samme måte som testikkelkreft.

Nedenfor er bare beskrevet behandlingen av den kreftformen som utgår fra epithel.

Hyppighet
Kreft i eggstokkene sees hyppigt hos kvinner mellom 50 og 75 år. Det konstateres ca. 600 nye tilfeller av eggsstokkkreft om året i Danmark.

Risikofaktorer
Årsaken til kreft i eggsstokkene er ukjent. Man kjenner likevel til flere faktorer, som øker eller setter ned forekomsten av sykdommen.

Graviditet
Kvinner, som aldri har født eller bare har født en enkelt gang, har en økte risiko for å utvikle kreft i eggsstokkene.

P-piller
Kvinner, som anvender p-piller, har en mindre risiko for å utvikle kreft i eggsstokkene. Det ser ut til at denne effekten holder seg mange år etter at man har opphørt med å anvende p-piller.

Arvelige faktorer
Enkelte kvinner har en høyere risiko for å utvikle eggsstokkkreft på bakgrunn av arvelige faktorer. Kvinner, som har endringer i genene, kalt BRCA1 eller BRCA2, har en økte risiko for både brystkreft og kreft i eggsstokkene.

Den normale risikoen for utvikling av kreft i eggsstokkene ligger på 1,5 %. Risikoen hos kvinner, som har forandringer i BRCA1-genet og samtidig har flere tilfeller med bryst- eller eggstokkkreft i den nærmeste familien, er større. Her er det en risiko hos en 70-årig kvinne på omkring 65 % for ha utviklet brystkreft og 39 % for å ha utviklet kreft i eggstokkene.

Hos en 70-årig kvinne, som har endringer i BRCA2 gen, er risikoen for å ha utviklet brystkreft gjennomsnittlig 45 % og for eggsstokkkreft 11 %.

Symptomer
Størstedelen av kvinner med kreft i eggsstokkene får først stilt diagnosen på den tidspunktet hvor sykdommen er temmelig framskreden. Dette skyldes at kreft i eggsstokkene sjelden gir symptomer i de tidlige stadiene. Det kan likevel være symptomer som svakt ubehag fra tarmkanalen, fornemmelse av noe som trykker i bekkenet og en sjelden gang verker.

Når det kommer symptomer, er det vanligvis ensbetydende med at kreften har spredt seg til bukhulen. Dette kan medføre at det dannes veske inne i magen, som gir økte mageomfang og ubehag.

Undersøkelser
Det finnes ingen anvendelige undersøkelser, som kan brukes til å screene befolkningen for kreft i eggstokkene. Kvinner, som er arveligt belastet, og som har en høy risiko for utvikling av kreft i eggstokkene, kan få eggstokkene fjernet. Eggstokkene kan fjernes forebyggende omkring 35-år alder, eller på den tidspunktet hvor man ikke ønsker flere barn.

Gynekologisk undersøkelse
Denne undersøkelse kan gi mistanke om en utfylling svarende til eggstokkenes plass, men kan ikke stille den endelige diagnosen.

Ultralydsskanning
En ultralydsskanning via skjeden kan medvirke til at be eller avkrefte mistanken om at det er en utfylling. Det kan være en pasient med vage symptomer, hvor man ønsker at be eller avkrefte om det er kreft i eggsstokkene. Men det kan også være en pasient med en utfylling i magen, som man ønsker å utrede nærere.

Kirurgi
Personer, som mistenkes for kreft i eggsstokkene, får ofte stilt den endelige diagnosen i forbindelse med et kirurgisk inngrep. Her har man på samme tid mulighet for å fjerne vev til undersøkelse under et mikroskop.

Hvis en slik undersøkelse viser at det svinger seg om kreft utgått fra eggsstokkene, vil man vanligvis fjerne begge eggsstokker, eggslederne samt livmoren. Samtidig fjernes den bindevevet som tarmen er hengt opp i og flere lymfeknuter, og det tas vevsprøver fra innssiden av bukhulen.

Stadi
Akkurat som ved de fleste andre kreftsykdommene, er det også flere stadier av kreft i eggsstokkene.

* Ved stadium I sykdom er sykdommen begrenset til eggsstokkene.
* Ved stadium II sykdom vokser sykdommen ut i bekkenet uten for eggsstokkene.
* Ved stadium III sykdom har sykdommen spredt seg uten for bekkenet, men holder seg innenfor bukhulen.
* Ved stadium IV sykdom er det spredning f.eks. til lungeshinnen eller leveren.

Ca. 26 % av pasientene vil ha stadium I sykdom på diagnosetidspunktet, 15 % stadium II, 42 % stadium III og 17 % stadium IV sykdom.

Forløp
Spredning av sykdommen er avgjørende for forløpet. Denne kreftform sprer seg ofte innenfor bukhulen, og det sees sjelden spredning til lever, knokler, sentralnervesystemet eller selve lungevevet.

Likeledes er det vesentlig, at det ved det kirurgiske inngrepet fjernes så mye kreftvev som overhodet muligt. For langt de fleste pasientene gjelder det likevel at det er behov for etterbehandling.

For pasienter med stadium III sykdom, med begrenset eller ingen restsykdom etter det kirurgiske inngrepet, er 5-år overlevelse 30-50 %, mens den hos pasienter med mer utbredt sykdom etter det kirurgiske inngrepet vil ligge omkring 10 %.

Behandling
Kirurgi
Den primære behandlingen av kreft i eggstokkene er, som ovenfor ledet, kirurgisk. Ved det kirurgiske inngrepet fjerner man vanligvis begge eggstokker, egglederne samt livmoren. Samtidig fjernes den bindevevet som tarmen er hengt opp i og flere lymfeknuter, og det tas vevsprøver fra innsiden av bukhulen.

Det er ofte spredning av sykdommen i bukhulen, og i mange tilfeller kan man ikke fjerne all sykdom. Derfor skal de fleste pasientene ha etterbehandling i form av kjemoterapi.

Kjemoterapi
Kjemoterapi er standardbehandling hos de fleste pasientene med kreft utgått fra eggstokkene. Vanligvis behandlet med kjemoterapi i et halvt år. Behandlingen er livsforlengende, og en gruppe av personer med kreft i eggstokkene kan kureres for dem sykdommen.

Ved tilbakefall av sykdommen, vil effekten av fornye kjemoterapi avhenge av tidsrommet, som er gått fra siste kjemoterapi og til tilbakefallet konstateres. Jo lengre tid det er gått, jo større er sjansen for effekt.

Stråleterapi
Stråleterapi anvendes ikke rutinemessig her i behandlingen av pasienter med kreft i eggstokkene. Strålebehandlingen kan likevel anvendes til å lindre symptomer.

Nettsteder om Kreft:

Kreft.no
Siste nytt om kreftforskning, forebyggelse og behandling, hjelp til kreftpasienter og pårørende, spørsmål og svar-tjeneste og fagstoff om kreft for forskere..
www.kreftforeningen.no

Solvitamin mot kreft
Solvitamin mot kreft – En ny amerikansk studie viser at økt inntak av D-vitamin kan redusere risikoen for kreft betydelig. ( Innenriks )
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1827469.ece

Kreft- Kreftforsikring
Samleside med artikler om kreft skrevet av spesialister. Handler om å forebygge kreftsykdommer, risikofaktorer, symptomer og behandlingsmuligheter.
www.helsenytt.no/kreft.htm

Apollon: Kreft kan kveles
Kreftceller er helt avhengige av aminosyren glutamin for å vokse. Om vi kan hindre glutaminopptaket, kan vi kvele kreftcellenes vekst, sier professor
www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/kreft-glutamin

Hvordan sprer kreft seg til skjelettet – Novartis.no
Hvordan sprer kreft seg til skjelettet. Symptomer på skjelettmetastaser. Behandling av skjelettmetastaser. Tørre øyne. Lommelegens side om kreft
www.novartis.no/sykdommer/spredning_til_skjelettet.shtml

Lymfeknutekreft (Kreft i lymfeknutene)

Lymfeknutekreft er en kreftsykdom, som oppstår i lymfeknutesystemet. Lymfeknutekreft er slik en kreftsykdom, hvor kreftcellen oppstår i lymfeknuten. Sykdommen skal derfor skilles fullstendig fra syke lymfeknuter, som skyldes at en ondartet svulst (f.eks. brystkreft) har spredt seg.

Lymfeknutesystemet er er fordelt utover hele kroppen og finnes i nesten alle indre organer.

Slik finnes det lymfeknuter i svelget (mandlene), på halsen, i begge armhuler, imellom lungene bak ved brystbeinet, i bukhulen og i begge lysker. Flere finnes det lymfeknutevev i milt- og lever og i beinmargen (knoklene er harde og hule som vannrør. I hulrommet er beinmargen, som danner blodet.).

Det skjelnet mellom to hovedgrupper av lymfeknutekreft:

1.
Hodgkins sykdom
2.
Non-Hodgkins sykdom

I alt er det 25 undertyper i de to hovedgruppene til sammen. Årsaken til utvikling av lymfeknutekreft er bare delvis avklart.

Hyppighet
Hver år kommer det omkring 700 nye tilfeller av lymfeknutekreft i Danmark. Antallet av nye tilfeller stiger med 5 % om året i hele den vestlige verden. Årsaken til denne stigningen er ukjent. Av de 700 tilfellene er langt de fleste non-Hodgkin’ sykdom (600 nybegynnere om året), mens resten er Hodgkins sykdom (100 nye tilfelle om året).

Symptomer
Lymfeknutekreft medfører typisk ingen allmennsymptomer i starten av sykdommen. Her blir en enkelt lymfeknute syk, og sykdommen brer seg heretter til de øvrige delene av lymfeknutesystemet. Det er typisk, at man ved en tilfeldighet oppdager en forstørret lymfeknute, som ikke er øm og som ikke forsvinner etter noen tid. Dette er til forskjell fra en hevet lymfeknute, som følge av infeksjon, f.eks. halsbetennelse. Den er typisk øm og forstørret, men ømheten går vekk og lymfeknuten får normal størrelse, når infeksjonen forsvinner.

Da det er lymfeknuter i de indre organene er det imidlertid ikke alltid, at man kan føle syke lymfeknuter.

De symptomer som kan komme i forbindelse med lymfeknutekreft er følgende:

* vekttap
* nattsvette
* feber av ukjent årsak
* matlede
* allmenn sykdomsfølelse
* hudskløe

Disse symptomer kan også sees ved en lang rekke av andre sykdommer. Hvis symptomene er tilstede på grunn av lymfeknutekreft, tyder det likevel på at mengden av syke lymfeknuter er forholdsvis stor.

Faresignal
Man skal gå til sin legen, hvis man oppdager en forstørret lymfeknute:

* det ikke er øm
* som man ikke tidligere har følt
* det ikke forsvinner

Dessuten skal man gå til sin legen, hvis man har noen av de ovennevnte symptomene – uansett om det er hevet lymfeknuter eller ikke.

Undersøkelser

Hos legen
Hevet lymfeknuter kan ha mange årsaker. Bare de færreste personene med hevet lymfeknuter har lymfeknutekreft, som er en sjelden sykdom. Legen vil derfor undersøke personen for alle tilstander, som kan gi hevet lymfeknuter. Man vil bli spurt om, når lymfeknuten er hevet om den vokser om den er øm eller ikke om man har feber og om man har oppdaget andre hevet lymfeknuter.

Legen vil merke etter den syke lymfeknuten og undersøke om det kan føles flere syke lymfeknuter. Dessuten blir det ofte tatt en rekke blodprøver.

Vevsprøve med en nål
Hvis det heretter er en syk lymfeknute, som gir mistanke om kreft, skal det utføres en vevsprøve (biopsi). Sitter lymfeknuten på halsen, vil legen typisk starte med å ta en finnålsbiopsi, dvs. ved hjelp av en mindre nål ta ut celler fra lymfeknuten til nermer undersøkelse.

Fjerning av lymfeknuten
Hvis vevsprøven ikke gir forklaringen på hevelsen, skal hele lymfeknuten dras ut til undersøkelse. Det foregår typisk i lokalbedøvelse, men kan kreve henvisning til sykehus og en mindre operasjon i full bedøvelse.

Hvis vevsprøven viser at det er lymfeknutekreft
Lymfeknutekreft behandles på sykehus. På sykehuset vil man undersøke hvor stor en del av lymfeknutesystemet det er truffet av sykdommen, før man starter en behandling. Den undersøkelsesprogram som skal fastlegge dette, kalles et stadieinddelingsprogram, og vil typisk omfatte følgende undersøkelser:

* blodprøver
* Ct-skanning av brystkasse og lunger
* CT-skanning av bukhulen og bekken
* røntgen av lungene
* beinsmargprøve
* eventuelt andre undersøkelser leverbiopsi/vevsprøve

– PET skanning, ofte kombinert med CT-skanning i samme apparat (kalles en PET/CT-skanning)
– leverbiopsi/vevsprøve
Med disse undersøkelsene får man et overblikk over antallet av syke lymfeknuter og kan bestemme sykdommens stadium. Det er i alt 4 stadier:

* Stadium 1: Helt lokalisert sykdom, f.eks. bare på en side av halsen.
* Stadium 2: Sykdom lokalisert til en mindre og avgrenset del av kroppen, f.eks. på en side av halsen og i en armhule.
* Stadium 3: Utbredt sykdom. Det er sykdom i en større del av kroppen, f.eks. på halsen, i brysthulen og i bukhulen.
* Stadium 4: Mer utbredt sykdom, f.eks. sykdom på halsen, i brysthulen, i bukhulen og i beinmargen.

Utover sykdommens stadium inngår resultatet av blodprøvene og mengden av symptomer i beslutningen om valg av behandling. Generell kan man si at jo flere unormale blodprøver det er, jo flere symptomer personen har, og jo høyt et sykdomsstadium personen er i, desto vanskeligt er det å helbrede sykdommen eller oppnå sykdomskontroll gjennom lengre tid.

Behandling
Lymfeknutekreft behandles med kjemoterapi, motstoff mot kjennemerker på den ondartede cellens overflate (antistoffer), en kombinasjon av antistoff og kjemoterapi og strålebehandling. Som hovedregel behandles lokalisert sykdom med kortvarig kjemoterapi i kombinasjon med antistoff og strålebehandling eller eventuelt strålebehandling alene, mens utbredt sykdom behandles med som varer lenger kjemoterapi i kombinasjon med antistoff.

Sammensetningen av kuren med kjemoterapi og antistoff avhenger av sykdomstypen. Behandlingene med kjemoterapi spenner over tablettbehandling med kjemoterapi til intensiv behandling med kjemoterapi, som krever innleggelse. Flertallet får kjemoterapi og antistoff som innsprøyting i en blodåre. Disse behandlinger kan gis polyklinisk, det vil si, at de foregår på et sykehus, uten at man blir innlagt. En polyklinisk behandling blir typisk gitt hver 2. uke. Et typisk behandlingsforløp strekker seg over 6-9 måneder.

Forløp
Forløpet av lymfeknutekreft er mer vekslende.

Noen typer lymfeknutekreft er helbredelige med kortvarig behandling med kjemoterapi og eventuelt strålebehandling (f.eks. de lave stadiene av Hodgkins sykdom).

Andre typer kan ikke helbredes, men kontrolleres med mild kjemoterapi, som skal gis i perioder (f.eks. langsomt voksende lymfeknutekreft).

Atter andre typer krever en mer intensiv kjemoterapi, som eventuelt skal avsluttes med en beinmargstransplantasjon. Det vil typisk være de mer sjeldne lymfeknudekræfttyp, som er karakterisert ved en rask veksthastighet, og hvor
personen er preget av en del symptomer på den tidspunktet diagnosen stilles.

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig, at personen lever så normalt et liv som mulig, også når behandlingen står på. Det vil si:

* spiser og drikker normalt
* har et normalt familieliv med venner og bekjent
* går på arbeid under behandlingene og er bare fraværende på de dagene hvor det gis behandling

Alle personer opplever en grad av tretthet under behandlingen, samt gjennomlever en psykisk reaksjon på å være blitt syk med behov for kjemoterapi.

Det er viktig å snakke åpent med sin familien, som også har det vanskelig med den nye situasjonen. Det kan bli behov for psykologhjelp til å komme gjennom denne fasen av sykdommen.

 

Føflekkkreft (Malignt melanom)

Føflekkkreft, også kalt malignt melanom, oppstår i hudens pigmentceller. Disse pigmentceller finnes i hudens øverst lag. De inneholder mesanin, som gir huden dens fargen. Et føflekk består av en samling av pigmentceller. Hvis noen av disse pigmentcellene begynner å vokse ukontrollert, oppstår føflekkkreft.

Melanom forekommer hyppigst hos voksen, men kan i sjeldne tilfeller sees hos barn og unge. Føflekkkreft er mer ondartet enn de andre formene for hudkreft og sprer seg rask til andre deler av kroppen gjennom lymfesystemet eller gjennom blodbanen.

 

Føflekkkreft..
Hyppighet
Føflekkkreft er den 10. hyppigste kreftformen hos menn og den 7. hyppigste kreftformen hos kvinner. I 1996 ble det konstatert ca. 800 nye tilfeller av føflekkkreft. Omkring 200 mennesker dør hver år av sykdommen. Antallet av tilfeller med føflekkkreft er steget betydelig over de siste tiårene og fortsetter med å stige.

Risikofaktorer
Bakgrunnen for utvikling av føflekkkreft er ukjent. Vesentlige risikofaktorer er:

* Personer med lys hud har større risiko for å få føflekkkreft enn mennesker med mørk hud, hvor denne sykdommen sjelden sees
* Personer, som lett blir solbrent
* Personer med et økte antall føflekker
* Økt ultrafiolett bestråling
* Lengde av tid i sollys og intensiteten av utsettelse for sollys
* Arvelig tilbøyelighet. 8 til 12 % av tilfeller med føflekkkreft sees hos personer, som er familiært disponert for utvikling av denne sykdommen

Symptomer
Gjennomsnittlig har et voksent menneske mellom 20 og 30 føflekker. Følgende symptomer kan være tegn på føflekkkreft:

* hvis et føflekk forandrer seg i størrelse, form eller farge
* hvis føflekken begynner å klø, blir tiltakende hardt eller gir ubehag ved berøring
* sårdannelse i et føflekk.

Menn utvikler hyppigst føflekkkreft på kroppen eller i hode-hals område, mens kvinner ofte utvikler føflekkkreft på armer eller bein.

Faresignal
Oppdager man et føflekk, som ser mistenkelig ut (lass under symptomer), bør man søke lege.

Hva kan man selv gjøre?
Unngå overdreven utsettelse for sollys, spesiellt hos personer med lys hudfarge.

Undersøkelser
Det er viktig å fortelle legen om de endringene av føflekken man har observert. Det mistenkt området vil bli undersøkt grundig, f.eks. med en lupe under sterkt lys. Hvis man ved en slik undersøkelse ikke kan utelukke at det kan svinge seg om føflekkkreft, er behandlingen fjerning av hudområdet.

Forløp
Flere faktorer har betydning for forløpet av føflekkkreft. Det gjelder personens:

* alder
* kjønn (det går kvinner bedre enn menn)
* lokalisasjon (behandlingresultat er bedre for føflekkkreft på armer og bein enn på kroppen)
* størrelse
* involvering av omgitt lymfeknuter

Føflekkkreft kan akkurat som mange andre kreftformer inndeles i stadier. En av de viktigste tingene for stadiet er tykkelsen av føflekkkreften. Jo tykkere føflekkkreften er, jo større risiko er det for at den kan ha spredt seg.

Behandling
Føflekkkreft behandles alltid kirurgisk. Det fjernet hudområdet undersøkes i et mikroskop, og hvis man det kan bekrefte at det svinger seg om føflekkkreft, vil den videre behandlingen være avhengig av tykkelsen av kreftsvulsten. Jo tykkere kreftsvulsten er, jo mer av den omkringliggende normale huden bør fjernes. grunnen til dette er, at det i det omgivende hudvevet kan sitte små satellitter av kreftsvulsten. Det kan derfor bli fjernet fra 1 til 3-4 cm av den omgivende normale huden for å sikre seg at disse satellittene også blir fjernet.

I noen tilfeller vil det være mulig umiddelbar etter å sy huden sammen igjen. Andre ganger vil det være nødvendig å dekke den hullet som oppstår, når huden fjernes, med et stykke hud tatt fra et annen sted på kroppen.

Hvis det konstateres forstørret lymfeknuter i den området hvor føflekkkreften sitter, vil disse bli undersøkt, med henblikk på om kreften skulle ha spredt seg, og i så fall vil lymfeknutene bli fjernet.

Strålebehandling
I tilfelle, hvor føflekkkreften har spredt seg til områder, som ikke kan fjernes med operasjon, kan det anvendes lokal strålebehandling med henblikk på å lindre smerter eller andre symptomer fra dattersvulsten.

Medisinsk behandling
Det er ikke noen standard medisinsk behandling til behandling av føflekkkreft. Føflekkkreft er ikke særlig følsom for noe av den kjemoterapi vi kjenner i dag. Større interesse har samlet seg om behandlinger, som påvirker immunforsvaret. Heller ikke her har behandlingsresultatene likevel vært oppmuntrende. Føflekkkreft bør derfor behandles i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser.

Hyperterm perfusionsbehandling
I de tilfellene hvor føflekkkreften er lokalisert til en arm eller et bein, kan det i noen tilfeller gis lokal kjemoterapi. Det foregår ved at blodsirkulasjonen i den vedkommende armen eller bein kortvarigt isoleres fra resten av kroppen. Blodet blir så tilført medisin og varmes opp samtidig til 40-42o C, og man mener på denne måten å kunne forsterke medisins virkning på kreftcellene. Effekten av denne metoden diskuteres likevel stadig.

Nyrekreft

Et menneske har to nyrer, som ligger på hver sin siden av ryggsøylen. Nyrene har fasong som en bønne. Inne i hver nyre sitter det små tynne rør, som filtrerer og renser blodet, fjerner avfallsprodukter og danner urinen. Urinen passerer heretter fra nyren gjennom et noe større rør, som kalles urinlederen ned i blæren, hvor det blir oppbevart, inntil neste gang man har vannlating.

Nyrekreft oppstår fra de cellelagene som dekker de små rørene inne i selve nyren. En annen, men betydelig mer sjelden kreftform, kan oppstå i den systemet som samler urinen opp og bringer den videre til blæren, nemlig i nyrebekkenet eller urinlederen. Det er bare kreft i selve nyren, som er beskrevet her.

Hyppighet
Nyrekreft utgjør ca. 3 % av kreftsykdommer hos voksen. Det er ca. dobbel så mange menn som kvinner, som får nyrekreft, og i Danmark konstateres det ca. 710 tilfeller om året. Nyrekreft sees hyppigt i aldersgruppen mellom 50 og 70 år, men kan også oppstå hos barn.

Risikofaktorer
Røyking
Det er høyere forekomst av nyrekreft hos sigarettrøykere.

Dialyse
Det er observert en økte forekomst av nyrekreft hos personer, som er i langtidsdialyse pga. nyresvikter.

Genetiske faktorer
Det finnes en arvelig form for nyrekreft. Hos slik familier er det risiko for at kreften sees i yngre aldersgrupper, og den kan forekomme i begge nyrer.

Symptomer
Det hyppigste symptomet på nyrekreft er blod i urinen, hvilket forekommer hos ca. 50 % av personer med nyrekreft. Blod i urinen kan likevel også forekomme av mange andre årsaker, som f.eks. ved godartede polypper i nyren eller blæren eller vet vanlig blærebetennelse.

Hos noen personer oppstår konstante smerter i flanken eller smerter over hoftepartiet. Man kan merke en utfylling i magen. Flere kan det forekomme symptomer som tretthet, tap av appetitt, vekttap og tegn på blodmangel og feber.

Undersøkelser
Hvis legen har mistanke om nyrekreft vil det bli trykket på magen, og spesiellt vil det bli merket etter i flankene for eventuelle utfyllinger.

Røntgenfotografering av nyrene (intravenøs urografi)
Røntgenfotografering av nyrene kalles urografi. I forbindelse med denne røntgenundersøkelsen sprøytes det noe kontraststoff inn gjennom en åre i hånda. Dette kontraststoff blir skilt ut via nyrene og gjennom urinveiene. Kontraststoffet medfører at nyrer og urinveier kan framstilles tydelig på et røntgenbilde.

Ultralydsskanning
Hvis det er mistanke om forandringer ved røntgensfotografering av nyrene, kan det suppleres med en ultralydsskanning av nyren. I forbindelse med ultralydsskanningen er det mulighet for å ta en vevsprøve fra den mistenkt forandringen, og undersøke den nersmer under mikroskop.

Det er også mulig å avgjøre om den mistenkt utfyllingen bare er en uskyldig cyste.

CT-skanning av nyren
En CT-skanning av magen kan anvendes i stedet for både røntgensfotografering av nyrene og ultralydsskanning, idet undersøkelsen gir bedre mulighet for å vurdere om det svinger seg kreft i nyren eller en enkel cyste, og om sykdommen har spredt seg utenfor nyren, spesiellt til lymfeknuter i omgivelsene.

Røntgenbilder av lungene
Ved denne undersøkelsen kan man finne ut av om nyreskreften har spredt seg til lungene.

Forløp
Nyreskreft deles opp i stadier, liksom man gjør med mange andre kreftsykdommer.

* Stadium: Her finnes kreftsykdommen bare i nyren.
* Stadium: Kreften har spredt seg i fettet omkring nyren, men uten å ha spredt seg gjennom nyrekapselen.
* Stadium: Sykdommen har spredt seg til de blodkarene som fører blod vekk fra nyren eller til blodkar, som fører blodet fra den nederst del av kroppen til hjertet eller til lymfekjertler tett på nyren.
* Stadium: Kreften har spredt seg til nærliggende organer som f.eks. tarm eller bukspyttkjertel, men den kan også ha spredt seg til andre steder i kroppen, så som lungene.

Stadi av sykdommen er vesentlig for forløpet av sykdommen akkurat som størrelsen av selve kreftknuten.

Personer med en lokalisert kreftknute kan vanligvis kureres med kirurgi. En tredjedel av personene har likevel spredning av sykdommen på diagnosetidspunktet.
30-40 % av resten av personene med nyrekreft kan i sykdomsforløpet utvikle metastaser.

Hos personer, hvor kreftknuten er mindre, og celleforandringer ikke er særlig uttalt, er sjansen for overlevelse opp mot 90 % eller mer.

Behandling
Kirurgi
Den vesentligste behandlingen av nyrekreft er operasjon. I enkelte tilfeller kan man nøye seg med å fjerne deler av nyren. Dette kan være aktuelt, hvis den annen nyren er skadet eller allerede fjernet. Vanligvis fjerner man likevel hele nyren. Mennesker har to nyrer, og det skaper derfor sjelden problemer. Den annen nyren kan normalt ivareta den nødvendige nyrefunksjonen.

I noen tilfeller, hvor kreftsykdommen har spredt seg utenfor nyren med bare en enkelt dattersvulst (metastase, f.eks. til den ene lungen), vil det være mulighet for å fjerne dattersvulsten ved operasjon.

Kjemoterapi
Resultatene fra behandling med kjemoterapi er skuffende, og nyrekreft er ikke følsom overfor noen av de stoffene vi kjenner i dag. Behandling med kjemoterapi bør derfor foregå som ledd i kliniske vitenskapelige undersøkelser.

Immunterapi

Flere former for immunterapi har vært anvendt i forbindelse med behandling av nyrekreft. Resultatene av denne behandlingen er også her generelt skuffende, og heller ikke dette kan betraktes som standardbehandling. Enkelte kan likevel bli langtidsoverleverer etter en slik behandling.

Strålebehandling

Strålebehandling i forbindelse med nyrekreft anvendes vanligvis bare til å lindre symptomer i form av smerte eller lignende.

Nyt mer biologisk rettet behandling som går inn og treffer spesifikke prosesser i kreftcellen, har vist positive resultat i forbindelse med behandling av nyrekreft og det foregår Aktuelt betydelig forskning innenfor dette området.

Kreft i blærehalskjertelen (Prostata kreft)

Kreft i blærehalskjertelen er en hyppig kreftsykdom. Blærehalskjertelen er en av de mannlige kjønnskjertlene og er lokalisert like nede for blæren og foran endetarmen. Blærehalskjertelen er på størrelse med en valnøtt. Den omgir deler av urinrøret, som leder urinen fra blæren og ut til overflaten av legemet. Blærehalskjertelen danner en veske, som blir en del av sædvæsken – den hvite vesken, som inneholder sædceller.

Kreft i blærehalskjertelen finnes hyppigst hos eldre menn. Med alderen vokser blærehalskjertelen og kan dermed komme til å klemme på urinrøret eller blæren. Dette kan gi vanskeligheter i forbindelse med vannlating. Disse symptomer skyldes vanligvis godartet forstørrelse av blærehalskjertelen, og et kirurgisk inngrep kan hyppig hjelpe symptomene. Samme symptomer kan likevel forekomme i forbindelse med kreft i blærehalskjertelen.

Hyppighet
Blærehalskreft er den 3. hyppigste kreftformen hos menn. Ca. 2000 menn fikk i 2001 stilt diagnosen blærehalskreft. Mer enn 15 til 30 % av menn over 50 år vil ha kreftlignende celleforandringer i blærehalskjertelen, hvis man undersøker den under mikroskop. Hos 80-årig finnes slik forandringer i opp til 60 til 70 % av tilfellene.

Risikofaktorer

* Alder
* Familiær historie med kreft i blærehalskjertelen
* Førstegrads-slektninger, dvs. foreldre og barn, til en mann med kreft i blærehalskjertelen har en 2 til 3 ganger økt risiko for å få sykdommen. Man betrakter 5 til 10 % av tilfellene med blærehalskjertelkreft som arvelige.
* Høy fettinntakelse
* Lag inntakelse av soyaprotein, vitamin D, E og evt. A samt selen og carotenoid (en organisk forbindelse, som i kroppen blir omdannet til A-VITAMIN).

Symptomer
Man bør bli undersøkt av en lege, hvis en eller flere av følgende symptomer dukker opp:

* Svak urinstråle
* Hyppige vannlatinger, spesiellt om natta
* Problemer med å komme av med vannet
* Svie eller smerte i forbindelse med vannlating
* Blod i urinen
* Smerter i rygg, hofter eller bekken

Ofte gir blærehalskreft i de tidlige stadiene ingen symptomer. Hvis symptomer i form av mindre kraft på strålen, eller det at urinen løper langsommere, gradvis utvikler seg over flere år, peker det mer i retningen av en godartet forstørrelse av blærehalskjertelen. Hvis symptomene utvikler seg over kortere tid f.eks. i løpet av få måneder og særlig hos menn i 40-50 års alder, kan det være tegn på kreft i blærehalskjertelen.

Undersøkelser
Ved en undersøkelse spør legen først og fremst om symptomene er relatert til endringer i vannlating-mønsteret. Det vil bli foretatt en undersøkelse av blærehalskjertelen med en finger i endetarmen. Ved denne undersøkelsen vil det være mulig å merke etter om det er knuter i blærehalskjertelen. Det vil kanskje bli supplert med en ultralydsskanning, hvor man ved hjelp av lydbølger får et bilde av blærehalskjertelen og evt. også av blæren.

Hvis legen føler noe unormalt, kan det være nødvendig å ta en cellesprøve fra blærehalskjertelen og undersøke den under et mikroskop. En slik undersøkelse foretas ved hjelp av nålebiopsier, hvor man fjerner noen celler. Disse nålebiopsier kan enten foregå via endetarmen eller gjennom området mellom pungen og endetarmsåpningen.

Hvis man konstaterer kreft i blærehalskjertelen, skal det evt. foretas ytterligere undersøkelser. Formålet er å konstatere om kreftcellene har spredt seg fra blærehalskjertelen ut i det omkringliggende vevet eller til andre deler av kroppen. Dette kalles stadiuminndeling. Den videre behandlingen vil avhenge av hvilket stadium sykdommen er i.

Dessuten foretas laboratorieundersøkelser av urin og blod, spesiellt er det en blodprøve, som måler aktiviteten i blærehalskjertelen: PSA (prostata spesifikt antigen). Hvis det er kreft i blærehalskjertelen, vil denne prøve vanligvis være forhøyet, men den kan også være forhøyet av mange andre grunner, så det er nødvendig å vurdere resultatet av denne undersøkelsen sammen med de øvrige.

Behandling
Kreft i blærehalskjertelen er som tidligere omtalt en hyppig sykdom hos eldre menn. Ikke sjelden vil sykdommen utvikle seg så langsomt, at den hos personer i den eldre aldersgruppen ikke vil gi problemer. Hvis det oppstår symptomer, vil man ofte kunne påvirke dem ved hormonbehandling. Hvis symptomet i denne aldersgruppen hovedsakelig er besvær med vannlatingen, og det for øvrig ikke er tegn til spredning av sykdommen, vil man ofte anvende skrælning av blærehalskjertelen for å skape bedre avløp fra blæren.

Kirurgi
Kirurgi kan anvendes til yngre pasienter i god allmentilstand, og hvor kreften ikke har bredt seg utover blærehalskjertelen. Ved kirurgi kan man fjerne blærehalskjertelen og noe av den vevet som omgir kjertelen. Operasjonen gjøres ofte gjennom den nederst del av bukveggen. Før operasjonen foretas, kan det bli tale om å fjerne lymfeknuter i bekkenet for å undersøke om noen av disse inneholder kreftceller. Hvis enkelte av lymfeknutene inneholder kreft, vil et kirurgisk inngrep ikke bli foretatt, og man vil bli tilbudt en annen behandling i stedet for. Impotens samt større eller mindre problemer med å holde på vannet kan være bivirkninger ved et kirurgisk inngrep.

Strålebehandling
I stedet for operasjon kan det anvendes strålebehandling av blærehalskjertelen. Slik en strålebehandling gis normalt daglig i en periode på opp til 7 uker. I forbindelse med strålebehandling og i perioden etter denne kan det være bivirkninger i form av svie og verke ved vannlating samt ståheiekrampe. Det kan også oppstå diare pga. strålebehandlingens innvirkning på slimhinnen i tarmen.

Samme bivirkninger kan sees hos en mindre gruppe personer mange år etter strålebehandlingen. Bivirkningene kan her opptre sammen med symptomer på innsnevring av urinrøret og blødning fra tarm eller urinveier. Til gjengjeld er det ved strålebehandling større sjanse for å bevare potensen enn ved et kirurgisk inngrep.

Hormonbehandling
Hormonbehandling anvendes med den formålet å stoppe kreftcellene fra å gro. Hormonbehandling ved blærehalskreft kan gis på forskjellige måter. Det mannlige kjønnshormonet (testosteron) kan få kreftknuter i blærehalskjertelen til å vokse. For å hindre kreften i å vokse kan det gis kvinnelige kjønnshormoner eller stoff, som kalles LHRH-agonist, som medvirker til å sette ned konsentrasjonen av mannlig kjønnshormon.

I noen tilfeller fjerner man testiklene ved operasjon. Det er for å fjerne den produksjonen av mannlig kjønnshormon som foregår her. Bivirkninger til disse behandlingene sees i form av hetetokter, tretthet, tap av lyst til seksuelt samvær, impotens og vektstigning.

Det er også mulig å supplere behandlingen med stoff, som hemmer dannelsen av mannlig kjønnshormon i binyrene.

Kjemoterapi
Kjemoterapi er en mulig behandling hos pasienter som ikke lengre er følsomme overfor hormonbehandling. Med noen av de nyere stoffene kan man oppnå lindring av symptomer og forlengelse av overlevelsen hos en del av pasientene. En del av behandlingen foregår som ledd i kliniske undersøkelser.

 

Kreft i magesekken

Kreft i magesekken forekommer sjeldent – ca. 500-700 nye tilfeller om året i Danmark. Mistanken kan fås ved forekomst av sår i magesekken, og spesielt hvis et sår i magesekken ikke heler ved alminnelig medisinsk behandling.

Ved sår i magesekken, vil man alltid foreta vevsprøver i forbindelse med kikkertundersøkelsen, for å utelukke eventuell kreftsykdom. Symptomene kan være sparsomme, men det kan være:

* Tretthet
* Matlede
* Kvalme
* Vekttap
* Symptomer på blodmangel
* Svelgebesvær

Symptomene kan ligne vanlige magesårssymptomer (se faktumside om magesår – medisinsk behandling). Hvis det er tegn på kreftsykdom i vevsprøvene, vil man foreta ytterligere undersøkelser for å planlegge den videre behandlingen.

Hvis sykdommen ikke har spredt seg, er det mulig å operere og fjerne enten en del av magesekken eller hele magesekken. Hvis sykdommen har spredt seg, kan det noen ganger være til gagn å fjerne en del av magesekken for å lette symptomene så man f.eks. kan fortsette med å spise.
Det kan også i noen tilfeller være mulig å skape passasje for føden ved å legge et rør av metallnett gjennom det innsnevret partiet. Dette gjøres med kikkertteknikk, dvs. uten operasjon.

 

Annonser:

Kopper

Det er anslått at kopper tok livet av mellom 300–500 millioner mennesker i det 20. århundret. Så sent som i 1967, anslo Verdens helseorganisasjon at 15 millioner mennesker ble smittet, og to millioner døde. Etter en vellykket vaksinasjonskampanje, ble det siste utbrudd av sykdommen registert i 1977 i Somalia, og sykdommen ble i 1979 erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon.[1]. Kopperviruset lagres hos amerikanske og russiske myndigheter.
Kopper (variola), på eldre norsk også pokker eller små pokker (se senere avsnitt), er en en meget smittsom og farlig virussykdom hos mennesker. Kopper er anslått å ha en dødelighet på mellom 20 og 60 %. Sykdommen regnes nå som utryddet.
Kopper finnes kun hos mennesker. Etter 10 års Vaksinasjonskampanje forekom det siste naturlige tilfellet av kopper i Somalia i 1977. I 1980 erklærte WHO(World Health Organisation) Kopper for utryddet. Man forsøkte etter 1980 og begrense antallet laboratorier som tar vare på kopperviruset, og siden 1984 har kopperviruset offisielt bare vært oppbevart i Atlanta(USA) ved Centers of Decease Control and prevention og Institute of Virus Preparations i Moskva(Russland).

Nettsteder om Kopper:

Kopper (sykdom) – Wikipedia
Kopper (variola), på eldre norsk også pokker eller små pokker (se senere avsnitt), er en en meget smittsom og farlig virussykdom hos mennesker.
no.wikipedia.org/wiki/Kopper_(sykdom)

Den første vaksinen
Jenners vaksine mot kopper er kalt legekunstens første store seier. Jenner hørte en bondepike påstå hun var blitt immun overfor kopper fordi hun hadde..
www.forskning.no/Artikler/2004/januar/1073999374.28

Vaksinasjon mot kopper
Kopper er en svært smittsom sykdom som forårsakes av koppeviruset, Variolaviruset. Viruset har bare én serotype og mennesket var eneste reservoar.
www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&
MainArea_5661=5799:0:15,2861:1:0:0:::0:0

Tidsskriftet – Kopper i Telemark i siste del av 1800-tallet
Var gjennomføringen av vaksinasjonen eneste årsak til tilbakegangen av kopper i Norge på 1800-tallet? I denne regionale undersøkelsen blir sykdommens..
www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=231991

 

Annonser:

Konjunktivitt

Konjunktivitt er en inflammasjon av øyets konjunktiva. Det er den absolutt vanligste øyelidelsen og alvorlighetsgraden kan være fra helt ufarlig til synstruende. Den består i en inflammasjon av konjuktiva, og kan deles inn etter utløsende årsak:
Bakteriell Konjunktivitt
Alvorlig form for konjuktivitt som krever behandling. Mulige agens er Pseudomonas aeruginosa, Neisseria Gonorrhéa og Chlamydia tracomatis (de to siste hos barn ved smitte fra fødselskanalen – sjelden).
De viktigste årsakene til akutt, bakteriell konjunktivitt er Staphylococcus aureus (gule stafylokokker), Staphylococcus epidermidis, Haemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus viridans og gramnegative tarmbakterier.
Chlamydia trachomatis og Neisseria gonorrhéa Er i dag sjeldne former for bakterielle konjunktivitter. Kan ses hos nyfødte barn hvis mødre har en genital infeksjon. I begynnelsen av det 19. århundre var disse infeksjonene langt vanligere, og man dryppet alle nyfødte med lapisdråper i øynene (Credés profylakse).

Behandling

Allergisk konjuktivitt:
Behandles med antihistaminer (cetrizin) eller steroider.

Infeksiøs konjunktivitt:
Bakterielle og amøboide behandles med antibiotika (chloramphenicol, erythromycin).
Virale behandles i utganspunktet ikke, men kan evnt. behandles med antivirale midler (aciklovir).

Irritativ konjuntivitt:
Behandles ved å fjerne irriterende årsak (f.eks. skylle øyet, fjerne fremmedlegeme etc). Ved behov kan man gi smertestillende øyedråper (ibuprocain.

Akutt, infeksiøs konjunktivitt (øyekatarr) er en betennelsestilstand i øyets bindehinne (konjunktiva) som varer mindre enn 3-4 uker. Øyekatarr rammer ikke selve øyet, og det medfører derfor ingen fare for synet. Tilstanden er svær vanlig i allmennpraksis og forekommer oftest hos barn og eldre. Infeksiøs konjunktivitt kan skyldes bakterier eller virus. Klinisk kan det være vanskelig å skille de to.

Nettsteder om Konjunktivitt:

Tidsskriftet – Akutt bakteriell konjunktivitt
Akutt infeksiøs konjunktivitt er den hyppigst forekommende øyesykdom i en allmennlegepraksis, hvor den trolig utgjør 2 – 3 % av det totale antall..
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1026748

Konjunktivitt, infeksiøs
Akutt, infeksiøs konjunktivitt (øyekatarr) er en betennelsestilstand i øyets bindehinne (konjunktiva) som varer mindre enn 3-4 uker.
www.fhi.no/artikler/?id=55823

konjunktivitt – CAPLEX
Artikkel. konjunktivitt, med., betennelse i øyets bindehinne. Utskriftsvennlig versjon · Om Caplex | Bokutgave | WAP | PDA. J.W. Cappelens Forlag AS.
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9319047

ØYENTRØST – Euphrasia officinalis
Mange urteeksperter sier at selv om urten i århundrer har vært brukt som et middel mot konjunktivitt og blodskutte øyne er ikke det nok til å kunne anbefale..
www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/euph_off.htm

 

Konjunktivitt – Wikipedia
Konjunktivitt er en inflammasjon av øyets konjunktiva. form for infeksiøs konjunktivitt. Fremmedlegemer i øyet kan irritere og gi konjunktivitt.

Akutt bakteriell konjunktivitt
Akutt infeksiøs konjunktivitt er den. hyppigst forekommende øyesykdom. langvarig konjunktivitt fremkalt av S aureus. ses av og til punktat keratitt.

Konjunktivitt, infeksiøs
Akutt, infeksiøs konjunktivitt (øyekatarr) er en betennelsestilstand i øyets. Infeksiøs konjunktivitt kan skyldes bakterier eller virus.

Tidsskriftet – Akutt bakteriell konjunktivitt
Akutt konjunktivitt defineres vanligvis som øyekatarrsymptomer som har vart. har det vært anslått at akutt infeksiøs konjunktivitt mistenkes hos ca.

Annonser:

Kolikk

Kolikk er en betegnelse innen medisin på spasme/sammentrekninger i ethvert hult eller rørformet organ, med samtidig smerte. Populært brukes betegnelsen kolikk synonymt med spedbarnskolikk, med dette er en snever forståelse av begrepet.
Kolikk blant spedbarn, som kan begynne noen dager etter fødselen, kalles gjerne tremånederskolikk. For når barnet er blitt tre måneder gammelt, blir det oftest slutt på kolikken.
Kolikk er det hvis barnet gråter eller er urolig i mer enn tre timer i døgnet, i flere enn tre av ukens syv dager, lengre enn tre uker.
Det eneste som er sikkert – det er alle enige om – er at røyking øker risikoen for at den lille kan bli rammet av kolikk. For å unngå kolikk er det viktig at mor ikke røyker under svangerskapet, og at barnet lever i et røykfritt miljø.

Nettsteder om Kolikk:

 

Kolikk blant spedbarn
Hva er årsaken til at noen spedbarn rammes av kolikk med krampeaktige smerter i magen? Seksjonsoverlege Rolf Lindemann gir svar på dine spørsmål om kolikk.

Kolikk – Wikipedia
Kolikk er en betegnelse innen medisin på spasme/sammentrekninger i ethvert hult. Populært brukes betegnelsen kolikk synonymt med spedbarnskolikk, med.

Kolikk.no – Hva er kolikk
Kolikk er en tilstand, ikke en sykdom. årsak mer enn tre timer mer enn tre dager per uke i mer enn tre uker har kolikk.

hestevenner: Halla velkommen til hestevenner,s siden!!
Det finnes mange årsaker til kolikk, og det er ikke alltid like lett å finne ut. Ved enhver form for kolikk skal veterinæren kontaktes så fort som mulig.

Kolikk er no slit.
Kolikk er no slit. Hei alle sammen. Det har vært lite oppdatering på siden vår. Det gikk greit på dagen, mye skriking på kvelden. Etter noen runder.

 

Annonser:

Kolera

Koleravaksine er ikke lenger obligatorisk ved innreise til noe land. Vaksinen anbefales kun i spesielle situasjoner med epidemier.
Kolera smitter oftest via forurenset vann, og kan på kort tid medføre store epidemier.
Kolera, infeksjonssykdom forårsaket av bakterien vibrio cholerae. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet.
Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Bakterien kan også påvises i prøver av avføring, eventuelt kan den også påvises i blod.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae. Kolera er karakterisert ved plutselig innsettende, kraftig og hyppig, vandig diaré (opptil 1 liter per time). Avføringen er grå, grumsete, og uten avføringslukt, blod eller puss. Uttørring, lavt blodtrykk og forsuring av blodet utvikles hurtig. De fleste er i starten også kvalme og kaster opp.
Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som under den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet.

Nettsteder om Kolera:

Kolera
Kolera er en diarésykdom som skyldes giftstoff fra en bakterie som smitter fra avføring gjennom forurenset drikkevann og mat. Det tar vanligvis 2-5 dager.
www.helsenett.no/reisemedwap/reisemedp65.shtml

Kolera
Kolera forekommer endemisk, særlig i India. Noen ganger utvikler det seg større empidemier. Fra 1817-23 herjet den første kjente koleraepidemien i Europa.
digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten/Kolera.htm

NettDoktor.no – Kolera
Kolera er en smittsom mage/tarm-sykdom som i løpet av få dager kan gi voldsom diaré. Det farlige ved kolera, er det svært store væsketapet som oppstår innen.
www.nettdoktor.no/reisemedisin/sykdommer/kolera.php

da koleraen herjet
home.online.no/~fndbred/kol.htm

Kolera oppdaget på Sri Lanka
Kolera oppdaget på Sri Lanka – Det skal være oppdaget kolera i en oppsamlingsleir på Sri Lanka. Nå frykter man at den dødelige sykdommen skal spre seg raskt.
www.aftenposten.no/nyheter/uriks/flodbolgen/article939713.ece

Annonser:

Koarktasjon av aorta

Hva er koarktasjon av aorta?
Koarktasjon av aorta er en medfødt hjertefeil som innebærer en forsnevring av hovedpulsåren aorta , etter stedet der arterien utgår til hode og armer. Feilen kan føre til at hjertet blir belastet med et høyt trykk. Dersom det er veldig trangt, stilles diagnosen ofte tidlig, bare kort tid etter fødsel. Dersom det er bedre plass, oppdages feilen gjerne ikke før i voksen alder.
Aorta er hovedpulsåren som går ut fra hjertet og forsyner kroppen med blod. En forholdsvis vanlig medfødt misdannelse i denne er en forsnevring i brystdelen av aorta.
Medfødte misdannelser i hjertet eller de store blodårene som omgir hjertet, er ikke uvanlig. Mange av disse vil være så små at de aldri vil gi noen plager. For at en slik misdannelse skal kunne kalles en medfødt hjertefeil, må den være av en slik art eller størrelse at den vil kunne gi betydning for livskvalitet eller levealder. Medfødte hjertefeil dannes når hjertet formes, altså i første del av svangerskapet.
For aortakoarktasjon er leveutsiktene normale.
Feilen kan opereres ved at den biten av aorta hvor problemet ligger, fjernes og erstattes av et lite rør. Mange kan leve lange liv etter operasjonen, og det trenger ikke ha stor innvirkning på hverdagen. Men en del lider senere fortsatt av høyt blodtrykk, gjerne fordi det fortsatt er litt trangt i området hvor problemet har vært.
De fleste hjertefeil oppdages ved rutinekontroller uten at barnet har vist noen tegn til hjertesykdom. Det som ofte oppdages, er en «bilyd» når legen lytter på hjertet. Barn med normale hjerter kan også ha bilyder, men det vil ofte være nødvendig med ytterligere tester for å finne ut om det er noe galt i hjertet som forårsaker bilyden.

Nettsteder om Koarktasjon av aorta:

 

Koarktasjon av aorta – Wikipedia
Det mistenkes at koarktasjon av aorta noen ganger kan ha en sammenheng med. Turner syndrom, da noen jenter med denne lidelsen også har koarktasjon av aorta.

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Koarktasjon av aorta. dette?Koarktasjon av aorta, forkortet CoA (eng: Coarctation of the Aorta), er en. Koarktasjon av aorta. Hva slags hjertesykdom er dette?

Forskning: Nasjonal forskningsinformasjon – fag – pediatri. basert på kvantitativ analyse av spontanbevegelser hos spedbarn. og anaerob terskel ved belastning av pasienter operert for koarktasjon av aorta.

:Mammanett:
En nettside for gravide og barn 0-6 år. Koarktasjon av aorta: Aorta er vår hovedpulsåre som fører oksygenrikt blod til resten av kroppen.

Pediatrisk institutt – 1998. og foreldre og helsepersonellets vurdering av familiebelastnin. fra kirurgisk behandling av koarktasjon av aorta ved Haukeland Sykehus 1975-96. 1998.

Annonser:

Klinefelter syndrom

Klinefelters syndrom er en medfødt sykdom som skyldes feil i kroppens arvemateriale, der det er for mange kjønnskromosomer (47, XXY). Tilstanden rammer bare gutter.
Klinefelter syndrom, også kalt 47,XXY syndrom, er en trisomi som rammer menn. Denne kromosomfeilen kommer av en ekstra versjon av X-kromosomet. Den normale kjønnskromosomkonfigurasjonen til menn er 46,XY. Hos individer med Klinefelter syndrom gir det ekstra X-kromosomet en ekstra mengde arvemateriale i alle cellene i kroppen. Derfor utvikler personer med 47,XXY seg ikke normalt, og er disponert for en rekke medisinske problemer.
Personer med Klinefelters syndrom har økt forekomst av kroppslige sykdommer som brystkreft, kroniske lungesykdommer, hjertesykdom, beinskjørhet. Sannsynligvis reduserer testosteronbehandling denne risikoen.
Genfeilen fører til testikkelsvikt, noe som gir nedsatt testosteronproduksjon og sviktende utvikling av mannlige kjønnskarakteristika (sekundær hypergonadotropisme) fordi det fine hormonsamspillet mellom testiklene og hjernen (hypofysen) forstyrres.
Tilstanden er en av de vanligste genetiske sykdommene, og Klinefelters syndrom er den vanligste formen for unormalt lav funksjon av kjønnskjertlene hos menn (mannlig hypogonadisme).
Rundt 1 av 500 menn blir født men Klinefelter syndrom. Syndromet ble først beskrevet av Dr. Harry Klinefelter i 1942. Tilstanden er kronisk og man må leve med den livet ut. Det er derimot mulig å behandle symptomene, blant annet ved testosteronbehandling.

Nettsteder om Klinefelter syndrom:

Diagnose : Klinefelters syndrom
Klinefelters syndrom (47 XXY) er en medfødt tilstand hos gutter og den vanligste av kjønnskromosomforstyrrelsene. Tilstanden er svært underdiagnostisert med..
www.frambu.no/modules/module_109/diagnose.asp?iDiagnoseId=51

Klinefelters syndrom – Pasienthåndboka
Klinefelters syndrom er en medfødt sykdom som skyldes feil i kroppens arvemateriale, der det er for mange kjønnskromosomer (47, XXY).
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=8575

Klinefelter syndrom – Wikipedia
Klinefelter syndrom, også kalt 47,XXY syndrom, er en trisomi som rammer menn. Denne kromosomfeilen kommer av en ekstra versjon av X-kromosomet.
no.wikipedia.org/wiki/Klinefelter_syndrom

Annonser:

Kleptomani

Kleptomani er en sykdom, en adferdsforstyrrelse, hvor man tiltrekkes til å ta ting som ikke er sitt, altså stjele, som oftest ubevisst eller bevisst under sterk fristelse til å gjøre det. En kleptoman har ingen kvaler om eiendomsrettigheter, og kan se på alt – hvis bevisst – som sitt, og at ingen andre eier det. Som oftest blir det imidlertid gjort som behov for spenning eller bare helt automatisk, uten at de vet hvorfor.
Kleptomani er ikke vanlig nasking
Det er få undersøkelser på området, men de som er gjort tyder på at under fem prosent av butikktyverier skyldes kleptomani. Hvis du tar opp med en venn eller venninne at de nasker i butikkene, er sjansen for at de faktisk er kleptomane ganske liten, selv om de skulle bruke det som unnskyldning.

Nettsteder om Kleptomani:

 

Forum -> Hvordan Definere kleptomani. – Diskusjon.no
Kleptomani er en sykdom, en adferdsforstyrrelse, hvor man tiltrekkes til å ta. være mange grunner, former og sorter for kleptomani, men alle er å ta noe som.

Annonser:

Kleine – Levins syndrom

Kleine Levins syndrom er en sjelden sovesykdom. Den som er rammet vil med jevne mellomrom havne i dyp søvn og kan sove i ukevis. Den rammede bør få sove ferdig og bør kun vekkes for nødvendige gjøremål. I Norge er det fire kjente tilfeller av syndromet.
Den som er rammet av Kleine Levins syndrom vil med jevne mellomrom havne i dyp søvn og kan sove i ukevis.

Nettsteder om Kleine-Levins syndrom:

 

Bara 15 kända fall i Sverige – Hälsa – Expressen
Det är ett av endast tre ställen i världen som forskar på Kleine Levins syndrom. GI Viktkoll – den största GI-tjänsten i Sverige!.

Kleine-Levins syndrom – Wikipedia
Kleine-Levins syndrom. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Kleine Levins syndrom er en sjelden sovesykdom.

Kognitiv dysfunktion vid Kleine-Levins syndrome
Kleine-Levins syndrom är en sömnsjukdom där den drabbade personen periodvis har ett överdrivet. Kleine-Levins syndrom (hädanefter kallat. för KLS) och.

 

Annonser:

Klaustrofobi

 

Nettsteder om Klaustrofobi:

klaustrofobi – CAPLEX
klaustrofobi, sykelig angst for lukkede rom. Utskriftsvennlig versjon · Om Caplex | Bokutgave | WAP | PDA. J.W. Cappelens Forlag AS, Mariboes gate 13,
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9318484

MR og klaustrofobi – Lommelegen.no
Har sterk klaustrofobi, og ser det nesten som umulig å klare den undersøkelsen bare med Valium el.l. -Kan man gjøre det i flere omganger, dvs. komme ut av..
www.lommelegen.no/php/art.php?id=335273

orakelet.info – Klaustrofobi
Har et spørsmål om Klaustrofobi. Hva er det? Og hvordan veit du at du har det? Er det vanlig hos ungdommer?
orakelet.info/14346

Resident Evil 4 – spillanmeldelse på GamersMix.no!
Redselen og angsten blander sammen en følelse av klaustrofobi. Resident Evil 4 server oss en god dose skrekk og ikke minst panikk og klaustrofobi.
gamersmix.avis2.no/omtale.php?id=142

Annonser:

Klamydia

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.
Klamydia er en infeksjon i underlivet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80% av tilfellene, noe som gjelder begge kjønn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating, og/eller utflod hos både kvinner og menn.
Antibiotika dreper bakterien, og azitromycin er det stoffet som oftest blir brukt. Det er nok med én dags behandling, og partneren din skal behandles uansett prøvesvar. Du skal ikke ha samleie den første uken etter behandlingen. Sykdommen defineres som allmennfarlig smittsom sykdom, og dette gir rett til gratis behandling og medisin.
Klamydia kan ramme urinrøret, endetarmen, konjunktiva eller skape en systemisk infeksjon hos begge kjønn, og bartholinkjertlene eller livmorhalsen hos kvinner.
Ved ubehandlet infeksjon, kan den hos kvinner bre seg opp til egglederne og forårsake en betennelse (salpingitt), og hos menn bre seg via sædlederne til bitestiklene og forårsake en betennelse (epididymitt). Disse betennelsene kan i verste fall føre til infertilitet, med større risiko for kvinner enn for menn.
Ubehandlet klamydiainfeksjon er en av de vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet hos kvinner.
Klamydia kan være tilstede selv om du ikke har symptomer. Det tar fra 5 dager til 3 uker fra du er smittet til du eventuelt utvikler symptomer.
Noen kvinner kan også utvikle kroniske smerter i underlivet som følge av manglende behandling av klamydia.

Klamydia er en kjønnssykdom, som smitter ved samleie. Det er tale om en infeksjon med en bakterie (Klamydia trachomatis), som gir betennelse i urinrøret og på livmorhalsen.
Hyppighet
Klamydia er en mer utbredt kjønnssykdom. Ca. 5 % av alle seksuellt aktive unge mellom 18-22 år er smittet. de fleste har ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Årsak
Klamydia skyldes infeksjon med en bakterie, som nevnes Klamydia trachomatis. Bakterien kan bare leve i slimhinnen. Man kan derfor bare bli smittet ved samleie og ikke f.eks. ved å dele toalett eller håndkle med en smittet person.

Symptomer
Mange har ingen symptomer.

Kvinner kan ha:

* Utflod
* Svie vet vannlating
* Flekkbløtning
* Underlivsbetennelse

Menn kan ha:

* Utflod fra urinrøret
* Svie vet vannlating
* Betennelse av bitestikkelen

Faresignal
Kvinner, som er smittet med klamydia, kan få betennelse i egglederne eller underlivsbetennelse. Det skyldes at klamydia mikroorganismen vandrer fra livmorhalsen opp gjennom livmoren og ut i egglederne.

Det er noen situasjoner, hvor det er større risiko for at klamydia sprer seg opp i underlivet. Det gjelder f.eks. i forbindelse med opplegning av spiral og i forbindelse med abortinngrep.

Det er ikke alltid, at kvinner merker, de har underlivsbetennelse, men verker eller ubehag i underlivet skal gi mistanke.

Hvis man ikke blir behandlet i tide, kan underlivsbetennelsen bevirke at eggstokkene blir skadet, hvorfor egg ikke kan vandre fra eggstokkene ned i livmoren. Herved oppstår satte ned evne til å få barn (sterilitet). Samtidig er det økte risiko for å få en graviditet uten for livmoren.

Menn kan tilsvarende få betennelse i den ene bitestikkelen, fordi klamydia sprer seg fra den ytterst delen av urinrøret opp til bitestikkelen. Herved kan det oppstå en øm hevelse av den ene siden av pungen. Menn blir ikke sterile, fordi bare den ene bitestikkelen treffes.

Hvis man blir behandlet i tide for klamydia, kan man unngå å få komplikasjoner til infeksjonen.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man i en periode har dyrket usikker sex uten bruk av kondom, vil det være en god ide å gå til lege og få tatt en prøve. Den praktiserende legen vil alltid kunne hjelpe. I vis større byer finnes spesielle klinikker, hvor man kan henvende seg mer anonymt og få tatt prøven for klamydia.

Den eneste måten å unngå smitte er ved konsekvent å bruke kondom, når man ser sammen med en ukjent partner.

Undersøkelse
Når man blir undersøkt for klamydia, tar legen med en vattpinne en sekretprøve fra urinrøret og livmorhalsen. Prøven sendes til laboratoriet, hvor man undersøker for klamydia bakterien.

Hos noen leger kan man også få tatt prøven ved å undersøke en dråpe urin hos menn, og hos kvinner en smule veske fra skjeden (pipette-prøve).

Resultatet av undersøkelse foreligger etter ca. 3-7 dager.

Behandling
Klamydia er lett å behandle med antibiotika. Etter 7-10 dager er klamydia svunnet, og man kan ikke føre smitten videre.

Så lenge man går til undersøkelse og får behandling, skal man enten unnlate samleie eller bare dyrke sikker sex.

Man kan få tilbudt å bli undersøkt ca. 5-6 uker etter behandling, for å sikre at infeksjonen er svunnet.

Forebyggelse
Det er helt avgjørende, at den eller de personene, man har vært sammen med de siste ca. 6 måneder, blir undersøkt for klamydia. Hvis det ikke skjer, er det stor risiko for at man blir smittet igjen.

Graviditet og smitte
Gravide smittet med klamydia kan ved fødselen overføre infeksjonen til det nyfødte barnet. Dette vil vise seg ved øyenbetennelse 1-2 uker etter fødselen. Klamydia kan likeledes finnes i barnets urinrør. Hvis man er smittet med klamydia, vil det ikke påvirke barnet under graviditeten.

Nettsteder om Klamydia:

Klamydia og graviditet – helsenett.no
Imidlertid dersom du blir smittet på nytt i svangerskapet eller går med en ubehandlet infeksjon, kan Klamydia-bakterien overføres til barnet under fødselen.
www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=81&id=1556

Klamydia – lett å behandle
Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen her i Norge. Den er svært utbredt blant unge mennesker. Men altfor mange går dessverre rundt med sykdommen uten.
www.helsenytt.no/artikler/klamydia.htm

Klamydia – Lommelegen.no
Siden du kan være smittet med klamydia uten å kjenne plager av noe slag, bør du få testet deg for klamydia hvis du skifter partner, særlig dersom du er ung..
www.lommelegen.no/art/art355.asp

Klamydia – SiT
Klamydia er i dag en vanlig seksuelt overført sykdom, og er trolig en hyppig årsak tilsterilitet og barnløshet. Infeksjonen kan føre til redusert..
sit.no/content.ap?thisId=2438

Annonser:

Kjønnskromosomfeil

Turners syndrom, med., kjønnskromosomfeil hos kvinner; det ene X-kromosomet mangler helt eller delvis. Hyppigheten er ca. 1 av 2500-5000 levendefødte jenter; hos ca. 50 % av tilfellene mangler kromosomet i alle celler, men ca. 30 % har også celler med kromosomet til stede.
Kjønnskromosomfeil opptrer i ulike former. Følgende er de alminneligste:
* XXY – Klinefelter syndrom: En person vokser opp som en ganske alminnelig mann. Enkelte kvinnelige trekk kan dog utvikles. Noen får et barnslig ansikt. Tilstanden behandles gjerne med hormoner.
* XYY – XYY-syndrom: Menn med denne kromosomfeilen vil gjerne bli høyere enn gjennomsnittet og får en lettere nedsatt intelligens.
* X – Turner syndrom: Kvinner med dette syndromet har bare ett kjønnskromosom. De får en tilbakesatt fysisk utvikling og kan bli barnløse.
* XXX: Kvinner med dette syndromet blir som regel nokså normale og kan få barn. Men den motoriske utvikling og vise andre mentale evner kan bli svekket.

Nettsteder om Kjønnskromosomfeil:

Kjønnskromosom:
X-kromosom; Y-kromosom; Kjønnskromosomfeil; Interseksualitet. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8nnskromosom».
no.pandapedia.com/wiki/Kjønnskromosom

Turners syndrom – CAPLEX
Turners syndrom, med., kjønnskromosomfeil hos kvinner; det ene X-kromosomet mangler helt eller delvis. Hyppigheten er ca. 1 av 2500-5000 levendefødte jenter..
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9338658

Kjønnskromosomfeil – Wikipedia
Kjønnskromosomfeil opptrer i ulike former. Følgende er de alminneligste:. XXY – Klinefelter syndrom: En person vokser opp som en ganske alminnelig mann.
no.wikipedia.org/wiki/Kjønnskromosomfeil

Annonser:

Kikhoste

Tidligere antok man at immuniteten etter gjennomgått kikhoste var livslang, men nyere studier viser at etter infeksjon varer beskyttelsen i 4-20 år, etter vaksinasjon i 4-12 år.
Kikhoste er en infeksjon som er forårsaket av bakterien bordetella pertussis. Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 1og 2 uker. Sykdommen smitter lett.
Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene hvor den produserer et giftstoff. Det er dette giftstoffet som fører til sykdom som følge av skade på flimmerhårcellene i slimhinnen.
Det er fortsatt en utbredt oppfatning at kikhoste er en sykdom som bare rammer små barn, og at sykdommen er kontrollert ved vaksinasjon i Norge. Norske helsemyndigheters erfaring og studier fra andre europeiske land viser imidlertid at infeksjonen er utbredt i alle aldersgrupper, og at forekomsten har økt i den senere tid, både i Norge og ellers i Europa.
Kontakt lege hvis du har mistanke om kikhoste. Legen kan vurdere om det virkelig dreier seg om kikhoste ved å undersøke den syke og ved å ta bakterieprøver fra halsen og eventuelt en blodprøve. Hvis diagnosen bekreftes eller er overveiende sannsynlig, får barnet et antibiotikum, vanligvis erytromycin. Det forhindrer smittespredning og forkorter sykdommen litt. Den syke er vanligvis smittebærende i fem dager etter at behandling startet, og barn bør holdes hjemme fra barnehage eller skole i denne tiden. Barn under 1 år og svært syke barn må vanligvis behandles på sykehus.
Smittefaren er størst i begynnelsen av sykdommen, og dersom sykdommen ikke behandles, vil den kunne smitte i 3 uker. Tiden det tar fra du er smittet til sykdommen bryter ut, inkubasjonstiden, er på 6-20 dager.
Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis ved 3, 5 og 11-12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5 år, er det fra 2006 innført en 4. vaksinedose til skolebarn i 1. klasse.

Nettsteder om Kikhoste:

 

Kikhoste
Kikhoste (pertussis) er en luftveisinfeksjon som skyldes bakterier og gir. 90 % av alle barn kikhoste i løpet av barneårene.

Quick Chart of Vaccine-Preventable Disease Terms in Multiple Languages
Translation of Disease Terms into Eastern. Kikhoste. Coqueluche. Coqueluche. Kikhosta. Whooping Cough. Tosse. Asinina. Tos Ferina. Poliomyelitis.

Kikhoste – helsenett.no. barn kikhoste i løpet av barneårene. De som har hatt kikhoste, vil være. Kikhoste kan føre til hjerneskade både ved giftvirkning fra bakteriene og på.

Flere får kikhoste. får kikhoste – Hittil i år er det meldt 344 tilfeller av kikhoste, mot bare. 31.12 2003Minst 30 døde av kikhoste i Afghanistan.

Kikhoste – Wikipedia
Kikhoste er en infeksjon som er forårsaket av bakterien bordetella pertussis. Tidsskrift for Den norske Lægeforening – kikhoste hos småbarn (artikkel).

Kikhoste – Lommelegen.no
I 1997/98 hadde vi i Norge ett av de største utbruddene av kikhoste på flere tiår. Kikhoste kan være en alvorlig sykdom hos små barn, og derfor får.

Vaksineprogrammet mot kikhoste for dårlig
I Sverige og Danmark finnes det til sammenligning knapt kikhoste. ( Innenriks ). forklarer den kraftige økningen av kikhoste med at kikhostevaksinen som gis.

Archaic Medical Terms Norwegian List
kikhoste. Whooping cough. koldbrand. Gangrene. kolera. Cholera. kolik. Constipation. kopper. Pneumonia, Inflammation of the lungs. lungetuberkulose.

Foreign VaccineÃ,.Related Terms
Translation of Foreign Vaccine-Related Terms. Term Translation. Kikhoste Pertussis. Norwegian. KinderlÃf¤hmung Poliomyelitis. German. Kinkhoest Pertussis.

Norske_Words_6K
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Å Æ Ø. K KE. kiereste – fiance, sweetheart (Danish) _ KI. kikhoste – whooping cough. kirke – church.

 

Annonser:

Keratoconjunctivitus sicca

Tørre øyne eller keratoconjunctivitus sicca (KCS) er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon. Symptomene er gjerne kløe, irritasjon, lysskyhet og manglende glans i øyet som følge av lite tårevæske. Vedvarer sykdommen får hornhinnene også ofte en ujevn overflatestruktur. Årsaken til manglende tårevæskeproduksjon kan skydes manglende stimulasjon av tårekjertlene på grunn av feil i nervebanen eller feil på kjertlene. Tette tårekanaler kan også være en årsak. Sykdommen behandles med medikameter eller gjennom kirurgisk inngrep.

Nettsteder om Keratoconjunctivitus sicca:

Chinese Crested Dog – Velkommen til ChineseCrested.no
Keratoconjunctivitus Sicca (KCS), eller Tørre Øyne. Keratoconjunctivitis sicca, vanligvis forkortet til KCS, er betegnelsen på en sykdom i tårekjertelen som..
www.chinesecrested.no/no/articles/health/

Øyelidelser hos hund – Wikipedia
Tørre øyne (keratoconjunctivitus sicca). Tørre øyne eller keratoconjunctivitus sicca (KCS) er en sykdom som skyldes nedsatt tåreproduksjon.
no.wikipedia.org/wiki/Øyelidelser_hos_hund

Annonser:

Keratitt

Keratitt er en betennelse av øyets hornhinne. Det er en potensielt synstruende øyelidelse, og krever alltid behandling.
Felles for alle keratittene er at symptombildet preges av lysskyhet, tåreflod og smerter. I tillegg kan det være synsnedsettelse ved de alvorligste formene.
Infeksjon, vanligvis med sår i cornea.
Betennelsen ses i form av en ciliær injeksjon (i motsetning til en konjuktival injeksjon som man ser ved konjunktivitt). Dette er en rødhet som kranser tett om regnbuehinnen. Det kan også være blandingsinjeksjon, som er både ciliær og konjunktival injeksjon samtidig.
Infeksiøs keratitt
Behandles i utgangspunktet med antimikrobielle midler. Ved alvorlig ødeleggelse av hornhinnen som gir synstap/blindhet, kan man vurdere hornhinnetransplantasjon.
Amøboid og bakteriell
Behandles med øyedråper med antibiotika (chloramphenicol, erythromycin) eller med klorhexidin.
FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Tilstanden bør behandles av øyelege, men det er viktig at den gjenkjennes av allmennpraktikeren. Ved mistanke om herpeskeratitt eller annen dypere keratitt innlegges pasienten som øyeblikkelig hjelp.

Nettsteder om Keratitt:

 

Herpes keratitt – Pasienthåndboka
Pasienthåndboka. Om sykdom, livsstil og helse. på det profesjonelle dokumentet «Keratitt, herpes simplex» i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Keratitt – Wikipedia
Keratitt er en betennelse av øyets hornhinne. Gir en meget alvorlig keratitt som gir alvorlig synstap. Forskjellige virale agens kan gi keratitt.

Synstap – Wikipedia
Synstap er nedsatt eller fravær av syn der dette tidligere fantes. Arrdannelse på hornhinnen – keratitt. Fordunkling av linsen -grå stær.

Annonser:

Kennelhoste

Kennelhoste er en infeksjon i luftveiene, som kan gi kraftige forkjølelsesymptomer hos hunder. Luftveisinfeksjonen forekommer hyppigst i tette hundepopulasjoner som ved hundekenneler, utstillinger, jaktprøver, dressurkonkurranser, miljøtreninger og dressurkurs. Derfor ses ofte mange kliniske tilfeller like etter store arrangement med store ansamlinger av hunder. Det er flest utbrudd av kennelhoste i høst- og vinterhalvåret.
Kennelhoste eller parainfluensa hos hunder er en svært smittsom luftveisinfeksjon som forårsakes av et parainfluensavirus. I seg selv en selvstendig infeksjon, men som gjerne forårsaker flere infeksjoner. Samlet kalles disse kennelhoste. Vaksine gir god beskyttelse, men er ikke 100% effektiv.
Noen ganger kan hunden få feber, virke slapp og nedstemt eller ha noe neseutflod. Den kan minne om kikhoste hos barn, og ble da også tidligere kalt hundekikhoste. Sykdomme gir vanligvis ikke varige mén.
Kennelhoste forebygges optimalt med regelmessig årlig vaksinering. Vaksinering gir dog ingen fullstendig beskyttelse, men vaksinerte hunder, som utvikler kennelhoste, vil få en mildere form for kennelhoste.

Nettsteder om Kennelhoste:

Kennelhoste – Wikipedia
Kennelhoste eller parainfluensa hos hunder er en svært smittsom. Samlet kalles disse kennelhoste. Vaksine gir god beskyttelse, men er ikke 100% effektiv.

netdyredoktor – Kennelhoste
Alt om sygdomme, behandling, pleje og træning af hunde. Kennelhoste er en betegnelse for en luftvejsinfektion hos hunden, der skyldes en.

Hunde – info, Kennelhoste
Her finder du artikler og links til danske hundesider. Kennelhoste – Min hund hoster – det lyder næsten som kighoste hos børn.

Annonser:

Katarakt

Vanlig Katarakt er sjelden smertefull og trenger ikke gi plager overhodet hvis forandringene i linsen er beskjedne.
Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en kunstig linse.
Katarakt (latin cataracta, grå stær) er en øyesykdom som rammer øyets linse, som fordunkles med påfølgende synstap.
Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle egypt vet man at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet, og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre: man opererte folk ved kun å fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 dipotrier. Etter at man fant opp brillene løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller.
Grå stær har ingenting med fugler å gjøre og må ikke forveksles med den sjeldnere “grønn stær”. Ordet kommer av tyske “starren” (stirrende blikk). Den medisinske betegnelsen er Katarakt (fra gresk og betyr vannfall – man forestilte seg at hjernevæske falt ned foran øynene og dimmet synet) og beskriver hvordan øyelinsen, som normalt er helt klar, blir ugjennomsiktig (grå). Katarakt er en normal aldersforandring som gir tåkete syn. Det er den mest utbredte øyesykdommen. Alle over 70 år har grå stær i større eller mindre grad. 4- 5 % har behov for operasjon og hvert år foretas ca. 18 000 stæroperasjoner her i landet. Disse gir, nesten uten unntak, bedre syn. Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse.

Grå stær er betegnelsen for en uklarhet i øyets linse.

Grå stær er en vanlig aldersforandring i øyets linse. Med alderen blir linsen mer uklar for til sist å gi anledning til tåkessyn, blending, lesesbesvær, gulne av fargene og allmenn synssvekkelse.

Uklarheter i linsen kan oppstå tidligere i livet ved skader og sykdommer i øyet, ved diabetes og vis andre sykdommer samt medisinsk behandling.

Den grå refleksen i pupillen (den ellers svarte prikken i øyet) gir øyet et stirrende grålig utseende – derav navnet på tysk «Grauer star». Betegnelsen Katarakt/Cataract (fossslignende) er også alminnelig brukt.

Hyppighet
Man regner med, at 7-8 personer per. 1000 innbyggere om året får behov for en grå stær operasjon. Noen få barn og unge kan ha grå stær som medfødt eller arvelig lidelse eller som ledd i en stoffskiftessykdom.

Årsak
Linsens klarhet endres på grunn av «vanndråper» i linsen eller forandringer i bindevevet, som gjør linsens fibrer og kjerne uklar, gul eller grå.

Medfødt grå stær opptrer ved arvelighet eller som følge av medfødt stoffskifte- eller enzymdefekt.

Stoffskiftebetinget grå stær opptrer f.eks. ved diabetes , det kan øke risikoen for grått stær. Liksom en lang rekke stoffskiftesykdommer kan medføre forstyrrelser i linsestoffskiftet.

Symptomer
De første symptomene på uklarheten i linsen kan være:

* Tiltakende nærsynthet (mer minus i brilleglass, da den gule linsen bryter lyset kraftigt).
* Endret fargeoppfatning (Linsens gule filter gjør blå og grønne farger svakt). Maleren Monets bilder av «hagen» er kjent for han tiltakende kraftige fargen valg, som skyldtes han grå stæren.
* Stjerner og stråler oppstår omkring motkjørende billykter og om dagen blending fra solen (dette skyldes reflekser fra uklarhetene i linsen).
* Lesebesvær med svak kontrast og behov for økte leselys.
* Tåkesyn og satte ned synsevne.
* Dobbeltsyn med ett øye (annen øye dekket til).

Hva kan man selv gjøre?
Man kan generell ikke forebygge grå stær. Noen faktorer kan likevel øke risikoen for grått stær:

* Utsettelse for sterkt ultrafiolett lys UVA og UVB lys i store mengder kan skade linsen. Derfor anbefales solbriller med effektive UVA og UVB filter. Liksom vernebriller skal anvendes ved spesielle halogenbelysninger og ved arbeid i støperi, hvor det er varmestråling eller annen farlig stråling.
* Visse typer medicin fx binyrebark hormon.
* Underernæring/feilernæring kan gi grå stær og dette er en av årsakene til at grått stær er verdens vesentligste årsak til blindhet i den 3. verden.

Undersøkelse
Hos øyenelegen kan diagnosen lett stilles ved synsprøve, oftalmoskopi og speltelampe undersøkelse.

Forløp
Grå stær er en ufarlig lidelse, og man vil ofte vente med å operere til det er vesentlige plager i hverdagen. I Danmark er det ytterst sjeldent, at man utsetter operasjon til synet er mer svakt, men på verdenseplan er grå stær stadig den hyppigste årsaken til blindhet.

Behandling
Den uklare linsen fjernes og erstattes av en kunstig linse av plastemateriale. Operasjonen er, i øyne som ikke feiler annen, mer sikker. Operasjonen er skånsom og utføres for det meste polyklinisk i lokalbedøvelse. I dag har man kunstige linser som kan gi bedre kontrastsyn (Aberrasjons korrigerende) og andre som har innebygget lese og nærsyns korreksjon (multifocal linse). Disse linser kan anvendes i spesielle tilfeller. Også linser med innebygget korreksjon for brytningsfeil (Torisk linser) kan anvendes i særlige tilfeller.

I langt de fleste tilfellene blir saumfart godt etter operasjonen, hvis ikke øyet feiler annen, som kan sette ned synsevnen, men i de fleste tilfellene er det aldersforandringer – forkalkning i netthinnen (AMD).

Nettsteder om Katarakt:

Katarakt – Porta Medicus
Øyedråper mot katarakt (ikke tilgjengelige i Norge) har ikke effekt.. Pasienter med Downs syndrom får ofte katarakt i ung alder (før 30 års alder) og bør..
www.portamedicus.no/ArticleDisplay.aspx?MenuId=4277&ContentId=6555

katarakt – AstraZeneca
Noe sikkert forebyggende middel mot katarakt har vi ennå ikke. Enkelthetene ved den biokjemiske prosess som fører til at øyelinsen mister sin klarhet ved
www.astrazeneca.no/azmedica/annet/katarakt/index.html

Grå stær (katarakt) – Doktor Online
Helseleksikon: Grå stær (katarakt). Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, … Grå stær (katarakt). Tilstand der den normalt klare øyelinsen blir uklar
www.doktoronline.no/lex/g/Katarakt.html

Katarakt – Wikipedia
Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt).
no.wikipedia.org/wiki/Katarakt

Annonser:

Kardiomyopati

Hva er hypertrofisk kardiomyopati?
Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Hypertrofi betyr forstørret. Hypertrofisk kardiomyopati betyr således et stort hjerte som følge av sykdom i hjertemuskulaturen.
De fleste har en familiehistorie med kjente tilfeller av hjertesykdom og plutselig hjertedød. Tilstanden er arvelig og skyldes feil på arvematerialet, en genetisk feil. Forskerne mener at sykdommen starter å utvikle seg under vekstspurten i puberteten, men symptomer på hjertesykdom kommer først etter 20-års alderen.
Unge mennesker med kjent hypertrofisk kardiomyopati bør frarådes å utsette seg for kraftige anstrengelser, selv om tilstanden deres er uten symptomer.

De bør således ikke delta i konkurranseidretter som utsetter dem for store fysiske belastninger.
Svangerskapsrelatert kardiomyopati (peripartum kardiomyopati) er en tilstand av ukjent årsak der tidlige tegn på sviktende hjerte og symptomer påhjertesvikt opptrer mellom siste måned i svangerskapet og de første 5 månedene etter fødselen. Dog foreligger det rapporter om liknende sykdomsbilder tidligere i svangerskapet, tilfeller som kan skyldes denne tilstanden.
I motsetning til andre kardiomyopatier blir flere med periparital kardiomyopati friske av seg selv, og de gjenvinner hjertefunksjonen. I en studie fra Sør-Afrika døde 15%, mens 23% hadde gjenvunnet normal hjertefunksjon etter 6 måneders behandling.

Lidelser i hjertemuskelen (kardiomyopati) utgjør en broket gruppe av sykdommer i selve hjertemuskelen, hvor pumpefunksjonen er svekket, og det er risiko for hjertesvikter og hjerterytmeforstyrrelser. Kardiomyopati (KM) er ofte en «utelukkingdiagnose», hvilket vil si at man først utelukker at svekkelsen av hjertet har en mer vanlig årsak, f.eks. kranspulsåreforkalkning, forhøyet blodtrykk, hjerteklappfeil, medfødt hjertesykdom eller lidelse i hjertesekken (perikardi).

Man skjelner vanligvis mellom 3 forskjellige typer av KM, nemlig:

* dilatere KM (hvor hjertet er spilte ut og slapt)
* hypertrofisker KM (hvor hjertet er fortykka) og
* konstriktiv KM (hvor hjertet er ueftergivelig og stivt).

Det finnes også blandingtyper samt andre sjeldnere KM-former.

KM kan være relativ ufarlig, men det er ofte alvorlige lidelser, som kan medføre risiko for plutselig død.
Hyppighet
Den samlet hyppigheten av KM kjennes ikke, men dilatere KM er den hyppigt diagnostiserte med ca. 50-100 nye tilfeller pr. million dansk om året. Hypertrofisk KM skyldes genetiske faktorer, som finnes hos opp mot 0.2 % av befolkningen, men bare en mindre brøkdel av disse sauene behandlingskrevende problemer. Restriktiv KM er den mer sjeldne KM-formen.. Pasientene er ofte middelaldrende, men KM kan sees i alle aldrer. Dessuten kan f.eks. atskillelsen mellom såkalt «sportshjerte» og hyperstrofisker KM noen ganger være vanskelig.

Årsak
I mange tilfeller finner man ingen klar årsak til KM, men det er ofte en genetisk (arvelig) tilbøyelighet og direkte familiemessig forekomst sees i ca. 30 % av tilfellene ved dilatere KM og ca. 50 % av tilfellene ved hyperstrofisker KM.

Man forsker i kartlegning av en lang rekke involverte gener, og både den spesifikke gjenvarianten og den individuelle genetiske bakgrunnen har betydning for forløpet, dvs. enda man har det gitt genet for KM, vil dette genets uttrykksform hos den enkelte avhenge av en masse andre plager, som ikke nødvendigvis «direkte» har noe med hjertet å gjøre.
Dilateret KM anses ofte for å være et felles sluttstadium etter mange former for tidligere hjertemuskelskade, f.eks. etter virusbetinget hjertemuskelbetennelse eller mangeårig alkoholmisbruk. Restriktiv KM kan også være arvelig (evt. sammen med muskelsvinn, eller f.eks. sees ved vis spesielle lidelser (f.eks. amyloidose, sarkoidose og hæmokromatose).

Symptomer
KM og spesiellt hypertrofisker KM kan opptre uten å gi symptomer.

Ved dilatere KM sees hjertesvikter med tretthet, åndenød, hevet bein, økte mageomfang og evt. hjerterytmeforstyrrelse med hjertebanken, svimmelhetsanfall eller besvimelser. Samtidig kan det være risiko for blodpropper utgående fra det spilte ut og slappe venstre hjertekammeret.

Hypertrofisk KM kan medføre åndenød, brystsmerter og evt. ondartede rytmesforstyrrelser med risiko for hjertesstanser og plutselig død.

Restriktiv kardiomyopati er karakterisert av tretthet, hevet bein og åndenød.

Faresignal
Symptomer på hjertesvikter eller hjerterytmeforstyrrelser bør alltid føre til legekontakt. Det gjelder ikke minst, hvis det i familien opptrer KM eller uavklart hjertesykdom og plutselig død.

Hva kan man selv gjøre?
Det er alltid hensiktsmessig å følge en hjerteriktig livsstil, dvs.:

* Stopp røyking
* Tap deg hvis du er overvektig
* Dyrk passende mosjon – likevel bør krevende fysisk sport unngås ved hypertrofisker KM
* Spis hjerteriktig
* Evt.. diabetes skal være under kontroll
* Ved vanskeligere symptomer og spesiellt ved dilatere KM bør alkohol unngås
* Følg legens råd og overhold medisineringen
* Overvei sammen med familien å ta et kurs i gjenoppliving
* Diskuter saken med din egen legen, hvis det i familien opptrer KM eller uavklart hjertesykdom og plutselig død

En del pasienter med dilatere KM får blodfortynnende medisin (antikoagulasjons[AKK] – behandling), og man bør da være påpasselig med at ens kost ikke har et stort eller sterkt vekslende vitamin K-innhold (grøntbladde grønnsaker, f.eks. grønnkåler, rosenkåler, spinat og brokkolier), samt huske å opplyse om AK-behandling ved tannlegebesøk og legekontakt. Mineraler som kalium, magnesium og kalsium spiller en avgjørende rolle for hjertets elektriske aktivitet. Man skal derfor være oppmerksom på at kosten inneholder nok kalium fra f.eks. frukter og grønnsaker, magnesium fra f.eks. nøtter, bønner, kli og fisker. Vær også oppmerksom på at kroppens depoter av kalium og magnesium forminskes ved overforbruk av salt, vanndrivende medisin eller avføringsmiddel.

I vis tilfeller av vanskelig invaliderende KM og forekomst av besvimelser må førerkortet inndras midlertidig eller permanent.

Genetiske tester har forløpig ingen plass i diagnostikk eller screening, men kan komme på tale hos spesiellt KM-belastet familier og som ledd i forskning.

Undersøkelse
Ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) er den viktigste undersøkelsen ved mistanke om KM.

Ved dilatere KM er det spille uting av hjertets hulrom og svekket pumpekraft, mens det ved hypertrofisker KM sees fortykkelse av deler av hjertemuskelen, som evt. under hjertets sammentrekning kan blokkere for blodutløpet fra venstre hjertekammer.

Ved restriktiv KM sees forstørret forkammer og hemning av hjertets fyllingsfase.

Ved KM kan et hjertekardiogram (ekg), f.eks. som langtids ekg-registrering (såkalt Holter-overvåking) eller ved sykkeltester (arbeids-ekg), vise rytmeforstyrrelser mv. Røntgenbildet viser ved dilatere KM ofte forstørret hjerte og evt. vann i lunger og lungehule.

For å utelukke at KM skyldes kranspulsåreforkalkning, er det ofte behov for en kontrastundersøkelse (koronarangiografi), liksom måling av trykkforholdene i høyre og venstre side av hjertet har betydning ved konstriktiv KM. I sjeldne tilfeller tas biopsi fra hjertet via et tynt kateter, for å undersøke for hjertebetennelse eller spesielle lidelser (f.eks. amyloidose).

Forløp
Dilateret KM kan evt. i lang tid være uten symptomer og forløpet avhenger for øvrig av bl.a. alder, grad av hjertesudspilning og pumpesvekkelse, samt evt. forekomst av alvorlige rytmesforstyrrelser. Når det er vanskelige symptomer er langtidsutsikten ofte dårlig.

Utsikten ved hypertrofisker KM spenner fra livslang symptomfrihet til fremadskridende hjertesvikter og plutselig død. Risikoen for død avhenger bl.a. av familiehistorie, rytmeforstyrrelser og hjertemuskeltykkelse.

Konstriktiv KM har vanligvis et snikende forløp og slivsutsikten er dårlig.

Behandling
Ved dilatere KM er det ofte behov for medisin mot hjertesvikter dvs. ACE-innsnevringer, betablokker og vanndrivende tabletter, mot hjerterytmeforstyrrelse (f.eks. digoxin eller amiodaron) og mot risiko for blodpropper (AK-behandling). Innoperereing av en såkalt implanterbar cardioverter-defibrillator (ICD-enhet) kan komme på tale ved risiko for ondartet rask hjerterytmeforstyrrelse og hjertestanser.

Ved hypertrofisker KM anvendes betablokker, calciumblokkerog evt. ICD-enhet. Såfremt en del av den fortykka hjertemuskelen blokkerer for blodets utløp fra hjertet, kan denne muskeldelen settes ut av spill, enten ved innsprøyting av alkohol (såkalt alkoholabelation, som foregår i lokalbedøvelse med tynne kateter innført fra lysken), eller ved kirurgisk fjerning (hvilket krever en større hjerteoperasjon).

Behandlingen av konstriktiv KM er ofte vanskelig pga. pasientenes uttalt skrøpelighet overfor virkningene av vanlig hjertesviktmedisin.

I spesielle tilfeller av KM, med innvaliderende symptomer og åndenød ved minste anstrengelse tross maksimal standardbehandling, kan hjertetransplantasjon komme på tale.

Nettsteder om Kardiomyopati:

Kardiomyopati – Wikipedia
Kardiomyopati, som bokstavelig betyr «hjertemuskelsykdom», betegner en tilstand. Kardiomyopati leder typisk til hjertesvikt, ettersom hjertets.

Annonser:

Jumpers knee

Jumper’s knee er ikke det samme som Runner’s knee.
Jumpers knee er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp.
Jumper’s knee «hopperkne» eller tendinitt i ligamentum patella er en betennelse av kneskjellsenen. Skaden kan være akutt med partiell ruptur (delvis avrivning) av pattelarsenefibre.
Hvis man har fått skaden jumpers knee er det forskjellige måter å behandle skaden på. Man behandler utøveren etter eget ønske, men de fleste prøver å unngå operasjon. Enkelte utøver kan gjennomføre en trening/kamp til tross for at de har fått jumper’s knee, men de har sannsynligvis bare lettere problemer med kneet.

Nettsteder om Jumpers knee:

Jumpers knee – Wikipedia
Jumper’s knee er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp.
no.wikipedia.org/wiki/Jumpers_knee

Jumpers knee
JUMPER’S KNEE. Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege. Jmper’s knee «hopperkne» eller
home.online.no/~bvnilsen/JUMPKNEE.HTM

Jumpers Knee – Sklerosering med Polidokanol – Norsk Volleyball Forum
Noen med erfaringer? Jeg har hadt jumpers kne i ca 18mnd i høyre og 12mnd i venstre kne. Har prøvd det meste for å bli kvitt smertene uten å lykkes.
volleyball.daglig.com/index.php?action=vthread&forum=14&topic=235

Annonser:

Isjias

Nerverotsmerter ved prolaps er en sykdom der et skiveprolaps i ryggen irriterer eller trykker på en eller flere nerverøtter. Mest kjent er betegnelsen isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Dette fører til smerter fra ryggen og nedover foten svarende til isjias-nervens forløp.
Isjias betegner smerte i benet, oftest utstrålende, p.g.a. irritasjon av en eller flere nerverøtter og deres forlengelser som fører til benet, som kan være ledsaget av sensoriske forstyrrelser, lammelser eller refleksforandringer. Isjias opptrer ofte i kombinasjon med lumbago. Selv om isjias er en forholdvis vanlig smertetilstand med opphav i korsryggen, blir ofte betegnelsens egentlige betydning ofte misforstått. Isjias er ikke en diagnose, snarere et sett av tegn og symptomer, hvor fellesnevneren er at det foreligger en irritasjon av nerveroten, betegnelsen angir altså ikke hva som irriterer.
De fleste som får isjias, har hatt ryggplager tidligere. Mange vil også oppleve fortsatte plager etter at isjiasperioden er over. De fleste som var i arbeid da de ble syke, kommer tilbake i tidligere arbeide, men pasienter med spesielt tungt arbeide kan ved tilbakevendende smerteepisoder ha effekt av å omskoleres til kroppslig lettere yrker.
Lasègues prøve foretas ved å løfte opp ett ben ad gangen mens pasienten ligger på ryggen. Positiv prøve angis ved hvor mange graders vinkel, inntil 60grader-, benet er løftet fra benken idet det oppstår smerte nedover i benet. Dersom undersøkelsen gir mistanke om prolaps kan videre bildeundersøkelser som røntgen, CT eller MR være aktuelt.

Nettsteder om Isjias:

Isjias – Wikipedia
Isjias opptrer ofte i kombinasjon med lumbago. Selv om isjias er en forholdvis. Isjias er ikke en diagnose, snarere et sett av tegn og symptomer, hvor.

Page: Isjias og skiveprolaps
Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Kiropraktiske behandling av isjias går ut på å forbedre.

Isjas – ryggsmerter kan være forårsaket av bakterie – Forum for oss med.
Isjas – ryggsmerter kan være forårsaket av bakterie. Isjas – ryggsmerter kan være forårsaket av bakterie. Jeg har diagnosen isjias. Hatt det i 6 år.

Annonser:

Interseksualitet

Tilstanden er kjent hos mennesket. Hvert år blir det født flere slike barn, og de omtales gjerne som intersex-barn.
Vanligvis vil en slik tilstand bli forsøkt behandlet kirurgi
Interseksualitet er en medisinsk tilstand som består i at et individ av en organisme som ikke naturlig er tvekjønnet, blir født med trekk som gjør at det er vanskelig å bestemme individets kjønn.

Hermafrodittisme vil si at et levende individ er tvekjønnet. Et slikt individ kalles hermafroditt.
Ordet er hentet fra navnet på det mytiske vesenet Hermafroditos, som var avkommet til Hermes og Afrodite.
Hos noen organismer er hermafrodittisme det naturlige. Hos andre er det ikke det, så hos dem vil det at det forekommer hermafroditter ses på som en misdannelse.

 

Nettsteder om Interseksualitet:

 

Mer smertefullt for kvinner | ABC Nyheter
Populære myter om at kvinner er langt tøffere og har høyere smerteterskel enn. (av Hermafroditos) interseksualitet, tvekjønnethet, det at begge kjønn utvikles.

Interseksualitet – Wikipedia
Interseksualitet er en medisinsk tilstand som består i at et individ av en. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Interseksualitet».

Hermafrodittisme – Wikipedia
Ordet er hentet fra navnet på det mytiske vesenet Hermafroditos, som var. Interseksualitet. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Hermafrodittisme».

 

Annonser:

Innbilt svangerskap – hund

Innbilt svangerskap hos hunder er en psykisk tilstand (hormonell ubalanse) som er arvelig belastet og inntreffer etter en løpetid. Tilstanden kalles av og til også fantomsvangerskap. Alle ikke-drektige tisper gjennomgår i virkeligheten et innbilt svangerskap, men det gir seg større og mindre utslag.
Det hender at tispene får brystbetennelse ved slike tilstander, så det er viktig å holde øye med pattene. Symptomer på dette er at pattene blir harde, røde og varme. Får dette lov til å utvikle seg får kan hun få feber og bli svært syk. Da må du ta kontakt med veterinær så snart som mulig. De kan også foreskrive reseptpliktig middel som er effektivt for å stoppe melkeproduksjonen.
Hos enkelte voksne tisper kan innbilt svangerskap oppstå. Dette kommer ca. 2 måneder etter løpetid. Innbilt svangerskap skyldes at drektighetshormonet hos noen tisper ikke forsvinner etter løpetiden. Dette er fra naturens side laget for å være en ”plan B”, slik at dersom en tispe med valper dør, skal en annen tispe være i stand til å overta valpene hennes. Innbilt svangerskap varer i ca. 2-3 uker. Følg med på hundens patter, slik at hunden ikke får for mye melk og trøbbel med dette. Innbilt svangerskap kan i verste fall føre til livmorbetennelse. P-sprøyte kan hjelpe mot innbilt svangerskap. Ved voldsomme plager kan hunden steriliseres.

Nettsteder om Innbilt svangerskap – hund:

innbilt svangerskap??
Canis.no er stedet for deg som vil lære mer om hund og hundetrening. Har to tisper og begge har slitt med innbilt svangerskap opp gjennom årene.

Innbilt svangerskap – sterilisering
Canis.no er stedet for deg som vil lære mer om hund og hundetrening. vi hund nummer 2 og oppdretter sier at dette med innbilt svangerskap kan være.

Sykdom. under kontroll og at eier og hund begge er innstilt på å utføre. Kan innbilt svangerskap behandles ? for Livmorbetennelse og Innbilt svangerskap.

Innbilt svangerskap (hund) – Wikipedia
Innbilt svangerskap (hund) Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Innbilt svangerskap hos hunder er en psykisk tilstand (hormonell ubalanse).

 

Annonser: