Mental helse og sexdating

Sexdating, der to (eller flere) mennesker møtes hovedsakelig for seksuell kontakt uten nødvendigvis å bygge et langsiktig forhold, har blitt stadig vanligere i en tid preget av økt individualitet, digitale plattformer og frigjorte holdninger til seksualitet. Mens noen opplever denne formen for dating som frigjørende, spennende og berikende, er det også viktig å reflektere over hvordan den kan påvirke den mentale helsen. Kan sexdating gi økt selvtillit, seksuell frigjøring og glede, eller kan den føre til emosjonell uro, usikkerhet og stress?

For mange er sexdating en måte å utforske egen seksualitet på, møte nye mennesker og utvide sosiale horisonter. Men det er ikke til å komme unna at dynamikken i uforpliktende seksuelle møter kan påvirke følelser, selvbilde og psykologisk velvære. I denne teksten ser vi nærmere på forholdet mellom mental helse og sexdating, og hvordan man kan navigere denne verdenen på en måte som fremmer trivsel og emosjonell balanse.

Forventninger og realitetsorientering

Sexdating involverer gjerne en tydelig avtale om at man ikke søker et dypt emosjonelt bånd eller et varig forhold. Likevel er det ikke alltid lett å unngå at følelser oppstår. Mennesker er emosjonelle vesener, og seksuell intimitet kan skape bånd, om enn midlertidige. Dersom én part håper på noe mer enn bare fysisk kontakt, kan skuffelse, tristhet eller sjalusi oppstå når dette ikke gjengjeldes.

For å unngå unødvendig emosjonell belastning er det viktig å være realistisk om hva man går inn i. Hvis formålet er ren nytelse og ingen forpliktelser, bør dette kommuniseres tydelig. Ærlighet om hensikter og ønsker kan redusere misforståelser og dermed beskytte den mentale helsen.

Selvbilde og selvfølelse

For noen kan sexdating styrke selvbildet. Å bli begjært og akseptert seksuelt kan øke selvtilliten, spesielt dersom man tidligere har hatt negative opplevelser med egen kropp eller seksualitet. Følelsen av å kunne velge sexdating, og bli valgt kan gi en følelse av kontroll og positiv selvbekreftelse.

På den andre siden kan sexdating også utfordre selvfølelsen. Hyppige korte møter der man kanskje opplever avvisning eller føler seg som en vare på et marked, kan undergrave selvtilliten. Dersom en person investerer emosjonelt, men gjentatte ganger opplever at partnere ikke er interessert i mer enn én natt, kan det skape usikkerhet: “Er det noe galt med meg?” Slike tanker kan påvirke den mentale helsen negativt.

Angst og stress

For noen kan sexdating utløse stress. Selve prosessen – å kontakte fremmede, avtale møter, velge sted, bekymre seg for sikkerhet – kan være mentalt krevende. Usikkerheten om hva den andre forventer, om kjemien stemmer, og hva som skjer hvis man ikke trives, kan skape angst.

Dessuten kan frykten for kjønnssykdommer, uønskede graviditeter eller dårlig oppførsel fra den andre parten bidra til uro. Dette kan føre til at opplevelsen, i stedet for å være frigjørende, blir mer belastende enn givende.

Emosjonell tilknytning og ensomhet

Selv om man ikke søker et forhold, kan man fortsatt oppleve en lengsel etter tilhørighet eller emosjonell støtte. Sexdating tilbyr seksuell intimitet, men vanligvis ikke den stabile emosjonelle plattformen som et forhold gir. Over tid kan dette gi en følelse av tomhet eller ensomhet, spesielt dersom man bruker sexdating som en erstatning for dypere emosjonelle bånd man egentlig savner.

For noen kan dette bli en sirkel: Man søker stadig nye bekreftelser gjennom fysiske møter, men føler seg tom kort tid etter, fordi man ikke får emosjonell næring. Dette kan påvirke psykisk helse over tid.

Kultur, normer og skam

Kulturelle holdninger til sexdating varierer. I noen miljøer kan det være akseptert og ansett som normalt, mens i andre kan det vekke skamfølelse. Hvis omgivelsene eller egne verdier stempler slike møter som useriøse, umoralske eller “feil”, kan man oppleve indre konflikt, skyld eller skam etterpå. Dette kan igjen påvirke den mentale helsen negativt, i form av angst, dårlig selvbilde eller depresjonssymptomer.

Håndtering og forebygging

Bety dette at sexdating alltid er en trussel mot mental helse? Ikke nødvendigvis. Mange finner glede og nytte i slike arrangementer, uten alvorlige emosjonelle komplikasjoner. Nøkkelen ligger i bevissthet og selvkunnskap:

  1. Kommunikasjon: Vær tydelig med deg selv og den andre om hva du ønsker. Spør den andre om intensjoner og forventninger. Åpen dialog reduserer misforståelser.
  2. Grenser: Vit hva du er komfortabel med. Sett grenser for hvem du møter, hvor og hvordan. Gjør det som føles riktig for deg, og ikke la deg presse til noe du ikke vil.
  3. Selvrefleksjon: Kjenn etter om du trives med situasjonen. Er du fornøyd etter møtet, eller føler du deg tom og trist? Om negative følelser dominerer, kan det være et signal om å revurdere praksisen.
  4. Støtte: Har du venner eller en terapeut du kan snakke med om opplevelsene? Å dele tanker og følelser med noen du stoler på kan være en motvekt mot stress og usikkerhet.
  5. Ansvar for helse: Husk fysisk sikkerhet (beskyttelse, testing for kjønnssykdommer) for å redusere angst knyttet til smittefare. Å ta ansvar for egen fysiske helse kan også gi mental ro.

Sammenhengen mellom mental helse og sexdating er kompleks og variabel. For noen gir denne formen for dating en kilde til nytelse, bekreftelse og frihet, og oppleves derfor uproblematisk. For andre kan den være forbundet med stress, usikkerhet, tomhetsfølelse eller skam.

Det er ingen fasit på hvordan sexdating påvirker psyken, da dette avhenger av individuelle faktorer, personlige grenser og emosjonell robusthet. Likevel er bevissthet og refleksjon avgjørende. Ved å være åpen, sette grenser, søke støtte og ta ansvar for egen helse, kan man øke sjansen for at sexdating oppleves på en måte som ivaretar både fysisk og mental helse. Dermed kan det for noen bli en positiv del av en allsidig livsstil, mens andre kanskje vil konkludere med at det ikke er det rette valget for dem.

Hvordan opprettholde god tannhelse i hverdagen

God tannhelse er viktig for din generelle helse og velvære. Mange glemmer hvor avgjørende det er å ta vare på tennene daglig. I denne artikkelen vil vi gi deg tips om hvordan du kan opprettholde god tannhelse i hverdagen.

Tannpleie er en vital del av din daglige rutine. Uansett alder eller livsstil, er det flere enkle vaner du kan implementere for å sikre at tennene dine holder seg sunne og sterke. Følg med videre for å lære mer om hva som er viktig å vite om tannhelse.

Daglig tannpleie

Å pusse tennene to ganger om dagen med fluorholdig tannkrem er essensielt. Dette hjelper med å fjerne plakk og forebygge hull. Husk også å bruke tanntråd daglig for å fjerne matrester og plakk mellom tennene der tannbørsten ikke når. Det er også viktig å besøke en tannlege regelmessig for profesjonell rengjøring og kontroll, som for eksempel Flow Tannhelse i Fredrikstad, som kan hjelpe deg med å oppdage og behandle problemer tidlig.

En ofte oversett del av daglig tannpleie er rengjøring av tungen. Bakterier kan samle seg på tungens overflate og forårsake dårlig ånde og potensielt påvirke tannhelsen negativt. Vurder å bruke en tungeskraper eller en tannbørste med tungerenser på baksiden for å fjerne bakterier og matrester fra tungen. Dette bør gjøres forsiktig én gang om dagen, helst om morgenen. Ved å inkludere tungerengjøring i din daglige rutine, kan du forbedre munnhygienen ytterligere og bidra til å opprettholde en frisk og ren munn.

Kostholdets rolle i tannhelsen

Det du spiser har stor innvirkning på tannhelsen din. Sukkerholdige matvarer og drikker kan bidra til karies, så det er viktig å begrense inntaket av disse. Inkluder mer frukt og grønnsaker i kostholdet ditt, da de inneholder viktige næringsstoffer som styrker tennene. Drikk også rikelig med vann gjennom dagen for å skylle bort matrester og syre.

Unngå skadelige vaner

Noen vaner kan skade tennene dine over tid. Å bite negler, tygge is eller bruke tennene som verktøy kan føre til brudd eller slitasje. Røyking og bruk av tobakkprodukter kan også ha alvorlige konsekvenser for tannhelsen, inkludert misfarging, dårlig ånde og økt risiko for tannkjøttsykdommer.

Regelmessige besøk hos tannlegen

Selv med god daglig pleie er det viktig å besøke tannlegen jevnlig for grundig rengjøring og kontroll. Tannlegen kan oppdage tidlige tegn på problemer som du kanskje ikke legger merke til selv. Ved regelmessige kontroller kan eventuelle problemer behandles før de blir alvorlige, noe som kan spare deg for både smerte og kostnader på lang sikt.

Hvordan slappe av i støyfylte omgivelser

Å slappe av i støyfylte omgivelser kan være utfordrende, men det finnes flere teknikker og strategier som kan hjelpe deg med å finne ro. Her er noen tips:

  1. Bruk ørepropper eller støydempende hodetelefoner: Disse kan redusere bakgrunnsstøy betydelig og gjøre det lettere å slappe av.
  2. Lytt til beroligende musikk eller lyder: Bruk en musikkapp eller en hvit støy-generator for å maskere uønsket støy. Lyder som regn, bølger, eller instrumentalmusikk kan være spesielt avslappende.
  3. Fokuser på pusten din: Pust dypt og langsomt for å roe ned nervesystemet. Prøv å telle sakte til fire mens du puster inn, hold pusten i fire sekunder, og pust deretter ut i fire sekunder.
  4. Meditasjon og mindfulness: Disse teknikkene kan hjelpe deg med å flytte fokuset bort fra støyen og inn i en mer avslappet tilstand. Det finnes mange apper og guidede meditasjoner som kan hjelpe med dette.
  5. Visualisering: Forestill deg at du er på et rolig sted, som en strand eller en skog. Bruk alle sansene dine i denne visualiseringen – tenk på hva du ser, hører, lukter og føler.
  6. Progressiv muskelavslapning: Spenn og slapp av musklene dine en etter en, fra tærne til hodet. Dette kan bidra til å frigjøre spenninger og roe ned kroppen.
  7. Finn et roligere sted: Hvis mulig, flytt deg til et mindre støyende område. Selv et lite skift i omgivelser kan gjøre en stor forskjell.
  8. Bruk tid på en hobby: Fokuser på en aktivitet du liker og som krever oppmerksomhet, for eksempel lesing, tegning eller strikking. Dette kan hjelpe deg med å ignorere støyen rundt deg.
  9. Tren regelmessig: Fysisk aktivitet kan redusere stress og gjøre det lettere å slappe av, selv i støyende omgivelser.
  10. Praktiser god søvnhygiene: Sørg for at du får nok søvn, da dette kan gjøre deg mer motstandsdyktig mot stressende miljøer.

Å finne den beste metoden for deg kan kreve litt eksperimentering, men ved å bruke disse teknikkene kan du bedre håndtere og slappe av i støyfylte omgivelser.

Hva er Progressiv muskelavslapning?

Progressiv muskelavslapning (PMA) er en teknikk som innebærer systematisk spenning og avslapning av ulike muskelgrupper i kroppen for å redusere fysisk spenning og fremme mental avslapning. Metoden ble utviklet av legen Edmund Jacobson på 1920-tallet og brukes ofte for å lindre stress, angst, søvnproblemer og kronisk smerte.

Slik gjør du Progressiv muskelavslapning:

  1. Finn et rolig sted: Finn et sted hvor du kan sitte eller ligge komfortabelt uten å bli forstyrret.
  2. Lukk øynene og fokuser på pusten: Ta noen dype, rolige åndedrag for å begynne å slappe av.
  3. Begynn med føttene: Fokuser på føttene dine. Stram musklene i føttene så hardt du kan i omtrent fem sekunder. Vær oppmerksom på følelsen av spenning.
  4. Slapp av: Slipp spenningen plutselig og merk forskjellen mellom spenning og avslapning. Hold oppmerksomheten på følelsen av avslapning i omtrent 15-20 sekunder.
  5. Arbeid oppover gjennom kroppen: Flytt fokuset til neste muskelgruppe, for eksempel leggene, og gjenta prosessen. Stram musklene i fem sekunder, slapp av og merk forskjellen. Fortsett å bevege deg oppover kroppen – lår, rumpe, mage, rygg, bryst, armer, hender, nakke og ansikt.
  6. Oppretthold avslapningen: Etter at du har arbeidet gjennom alle muskelgruppene, bruk noen minutter på å nyte følelsen av total kroppslig avslapning. Ta dype åndedrag og slapp helt av.

Tips for effektiv PMA:

  • Fokuser på forskjellen mellom spenning og avslapning: En nøkkel til PMA er å være oppmerksom på kontrasten mellom følelsen av spenning og avslapning.
  • Ikke stram musklene for hardt: Stram musklene nok til å føle spenningen, men ikke så mye at det gjør vondt.
  • Vær tålmodig og konsekvent: Det kan ta litt tid før du merker betydelige resultater, så vær tålmodig og prøv å praktisere PMA regelmessig.

PMA kan være en svært effektiv teknikk for å håndtere stress og forbedre generell velvære når den praktiseres regelmessig.

Vaksine senskader

Koronavaksinerte har fått dobbelt så mange avslag som medhold i erstatning for seinskader. – Vi var med på dugnaden, men blir ikke tatt på alvor, meiner ny støtteforeining.

Se også https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2024/09/28/196031931/rapport-hevder-at-coronavaksinene-kan-ha-gjort-folk-langvarig-syke-ikke-mulig-a-sla-fast-sier-forsker

I den pågående diskusjonen rundt COVID-19-pandemien og vaksinasjonene som er utviklet for å bekjempe den, dukker det opp mange nye termer og begreper. Et av disse er «COVID Long Vax». For mange kan dette uttrykket være ukjent eller forvirrende. I denne artikkelen skal vi utforske hva «COVID Long Vax» betyr, hva forskningen sier om dette fenomenet, og hvordan det skiller seg fra andre relaterte begreper som «Long COVID».

Hva betyr «COVID Long Vax»?

«COVID Long Vax» refererer til rapporter om langvarige bivirkninger som noen individer hevder å oppleve etter å ha mottatt en COVID-19-vaksine. Dette begrepet kombinerer «Long COVID» – en tilstand der personer opplever symptomer i flere måneder etter en COVID-19-infeksjon – med «Vax», som står for vaksinasjon.

Lang COVID vs. Lang Vax

  • Long COVID: En tilstand der personer opplever symptomer som vedvarende tretthet, pustevansker, kognitive problemer og smerter i måneder etter en COVID-19-infeksjon.
  • COVID Long Vax: Refererer til rapporterte langvarige bivirkninger etter vaksinasjon.

Søvnproblemer

Søvnproblemer dekker problemer med å sovne, sove gjennom eller våkne for tidlig. Felles er at du er sliten om dagen.

Symptomer på søvnløshet

De vanligste symptomene på søvnløshet inkluderer:

  • problemer med å sovne
  • problemer med å sove gjennom
  • at du våkner tidlig om morgenen
  • følelse av utilstrekkelig søvn.

Følgende symptomer er ofte forbundet med søvnløshet:

  • Tretthet i løpet av dagen.
  • Konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
  • Tristhet og depresjon.
  • Muskel sårhet.

Avhengig av varigheten, kan søvnløshet deles inn i:

  • forbigående søvnløshet som varer i dager
  • kortvarig søvnløshet som varer noen uker
  • kronisk søvnløshet av måneder til år.

Årsaker til søvnløshet

Årsakene til forbigående eller kortvarig søvnløshet er ofte velkjente og skyldes ytre årsaker som:

  • Understreke
  • Uvanlig sovemiljø
  • Innleggelse på sykehus
  • Følelsesmessige forhold
  • Sosiale eller arbeidsrelaterte forhold, for eksempel turnus eller kollegiale problemer
  • Akutt sykdom.

Ved kronisk søvnløshet kan det være andre årsaker, f.eks.

  • upassende søvnvaner
  • inntak av store måltider, kaffe, te, alkohol og røyking før sengetid
  • en feilaktig oppfatning av hvor stort søvnbehov man har.

Søvnløshet kan også sees i ulike typer sykdommer, for eksempel:

  • psykiske lidelser som depresjon, angst eller mani
  • smerter på grunn av for eksempel bindevev, ledd- og ryggsykdommer
  • medisinske sykdommer, for eksempel hjerte- og lungesykdommer, økt metabolisme, etc
  • pustepause mens du sover (søvnapné)
  • rastløse ben og visse nevrologiske sykdommer, f.eks. demens og Parkinsons.

Hos eldre kan nattlig vannlating forstyrre søvnen betydelig, mens alkohol- og rusmisbruk samt vedvarende bruk av sovemidler kan gi kronisk søvnløshet, spesielt i forbindelse med forsøk på å stoppe disse.Medisiner som prednisolon, diuretika, kreftmedisiner og visse typer blodtrykkssenkende legemidler kan også forårsake søvnløshet.

Du kan selv påvirke søvnkvlaiteten din

Hva kan du selv gjøre med søvnløshet?

De fleste tilfeller av forbigående søvnløshet går over av seg selv, og det er sjelden nødvendig å behandle med medisiner i form av sovemidler. I tillegg er det en rekke råd som kan lindre søvnløshet, for eksempel kan det hjelpe hvis du:

  • velger en sunn og regelmessig livsstil
  • legger seg og står opp til faste tider
  • unngår store måltider, te, kaffe, røyking og alkohol før sengetid
  • trener regelmessig, men ikke rett før sengetid
  • sørger for et rolig sengemiljø som verken er for varmt eller for kaldt
  • unngår kontinuerlig bruk av sovemedisin, med mindre det er avtalt med legen.

Hvor vanlig er søvnløshet?

Søvnløshet er ekstremt vanlig. Så godt som alle mennesker vil oppleve akutt eller kortvarig søvnløshet en eller flere ganger i løpet av livet på grunn av stress, endringer i sengemiljøet, støy mm.

  • Søvnløshet øker med alderen, og kvinner har det mer enn menn.
  • Mellom 10-20 % er plaget av kronisk søvnløshet.
  • Omtrent hver 10. voksne bruker ofte sovemedisin om natten.
  • Søvnløshet kan starte i barndommen og fortsette inn i voksen alder.

Hvordan utvikler søvnløshet seg?

Søvnløshet går vanligvis over av seg selv. Dette gjelder spesielt kortvarig søvnløshet, som ofte har en åpenbar årsak og sjelden krever behandling.

Noen tilfeller blir imidlertid kroniske. Angst, nervøsitet og forventning om søvnmangel i forbindelse med innsovning kan være medvirkende årsaker. Det samme gjelder psykisk eller medisinsk sykdom, medisiner, smerter eller evt misbruke.

Langvarig bruk av sovemedisiner kan skape tilvenning, slik at det er vanskelig å slutte å bruke dem (daglig i mer enn 4-6 uker).

Undersøkelse for søvnløshet

Det er som hovedregel ikke behov for en mer omfattende utredning, da det ofte er en relativt åpenbar årsak til problemet. En undersøkelse av søvnlaboratorier kan imidlertid være aktuelt dersom det er:

  • pauser i pusten mens du sover (søvnapné)
  • nattlige anfall, for eksempel mistenkt epilepsi
  • nattlige leggkramper.

Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.

Behandling av søvnløshet

Årsaken til søvnløsheten må avklares, og behandlingen tilrettelegges deretter.Livsstilen og søvnrutinene må gjennomgås for å finne noen av de ovennevnte årsakene slik at de kan endres.

Smerter kan behandles med smertestillende ved sengetid.

Hjerte- eller lungesykdommer med nattlig hoste, sent inntak av for eksempel Prednisolon eller vanndrivende medisiner kan behandles ved å endre medisininntak.

Sovemedisin

Du kan evt ta sovemedisin i forbindelse med:

  • spesielle forhold for forbigående søvnløshet, for eksempel under sosiale eller følelsesmessig stressende hendelser
  • ved yrkesmessige forhold der søvnen er kortvarig stabilisert, ved sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom, etc
  • visse tilfeller av skiftarbeid og endring av tidssone (jetlag – går vanligvis over spontant)
  • visse tilfeller for å bryte kronisk søvnløshet
  • ved psykiske lidelser i akuttfasen.

Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.

For å unngå tilvenning anbefales det generelt at du:

  • bruke lavest mulig dose
  • bruker kortest mulig behandlingsvarighet
  • bruk legemidler med kort eller middels kort elimineringstid, for eksempel klometiazol, zaleplon, zolpidem, zopiklon
  • tar en grundig diskusjon med legen din om nødvendigheten.

Nordmenn demper psykiske plager med alkohol

1 av 5 har brukt alkohol fordi de har vært nedstemt, stresset eller for å dempe personlige problemer. – Kan gjøre vondt verre, advarer alkovettleder.

Tallene kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Ipsos og gir grunn til bekymring, ifølge alkovettorganisasjonen Av-og-til.

– Hver femte nordmann har drukket alkohol for å dempe vanskelige følelser. Alkohol er beroligende og kan i noen tilfeller fjerne et ubehag der og da. Men på sikt vil det kunne forsterke plagene og utløse nye, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til.

RAMMER MANGE: I løpet av livet vil halvparten av oss oppleve en psykisk lidelse. Alkohol kan utløse og forsterke eksisterende psykiske utfordringer, og har sammenheng med blant annet angst og depresjon. FOTO Av-og-til / Bård Gundersen


Skummel spiral

I løpet av livet vil halvparten av oss oppleve en psykisk lidelse. Alkohol kan utløse og forsterke eksisterende psykiske utfordringer, og har sammenheng med blant annet angst og depresjon.

– Det er fare for at de psykiske plagene blir sterkere over tid dersom man bruker alkohol som en form for selvmedisinering. I tillegg vil man kunne behøve mer alkohol for å få tilsvarende dempende effekt som man hadde i begynnelsen, og inntaket vil kunne øke. Resultatet kan bli en ond sirkel hvor man drikker mer og mer, og får det dårligere og dårligere, sier Kaski.

Hun understreker også at det er risiko for at det ikke bare at alkoholen som påvirker den psykiske helsen, men at det også kan gå andre veien.

– En depresjon kan også utløse utfordringer med alkohol, og være med på å lede til et alkhoolproblem.Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon, også har et samtidig rusproblem.


Farlig uvitenhet

10. oktober markerer FNs verdensdag for psykisk helse. Generalsekretæren i Av-og-til mener det er en god anledning til å minne flere om farene ved å drikke alkohol fordi man har det vondt eller vanskelig. 

– Våre undersøkelser viser at svært få kjenner til sammenhengen mellom alkohol og for eksempel depresjon og angst. Dessverre er det ikke slik at det vi ikke vet har vi ikke vondt av. Når det gjelder alkohol og psykisk helse er det motsatt. Vi må få vite hva vi må passe oss før, før det går for langt, mener Kaski.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos blant et representativt utvalg respondenter. Intervjuene ble gjennomført i februar/mars 2022. 

Q:p4. Har du noen gang i løpet av siste 2 årene …..  
Cell content:Kjønn
 Column%  
 Chi2 level(W): 5MannKvinne
No. of cases13481325
Befolkning 202121492131
…drukket alkohol for å dempe personlige problemer?
Ja19 %16 %
Nei81 %84 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %
…drukket alkohol for å dempe stress?
Ja22 %19 %
Nei78 %81 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %
…drukket alkohol fordi du har vært nedstemt eller lei deg?
Ja20 %17 %
Nei80 %83 %
Noanswer0 %0 %
**Total100 %100 %

Kosttilskudd som kan bedre helse, energi og immunforsvar

Er du av dem som endelig har kommet ut av sofaen og begynt å trene, men samtidig ikke føler at du får det til? At du både er slapp og energiløs, selv om du tar til deg de beste rådene fra personlige trenere og eksperter. Kosttilskudd som kan bedre helse, energi og immunforsvar er det du bør tenke på.

Kanskje har du sett at mange tar kosttilskudd, men ikke føler at det er noe for deg? Da bør du kanskje lese dette, her får du info om noen kosttilskudd som bedrer helsen, rådene er gitt av Kosttilskuddogtrening.com. Du vil få mer energi til å gjennomføre øktene samtidig som du er aktiv resten av dagen og uten at det går ut over søvnkvaliteten. Du vil også bli mindre syk, da disse kosttilskuddene spesielt passer på å styrke immunforsvaret ditt.

Her er hva du bør tenke på og hvorfor du må ha kosttilskudd i kjøkkenskuffen.

Tenk at du skal være uavhengig av tilskudd

Mange er kritiske til kosttilskudd, men det er kun før de for forklart sammenhengen mellom næringsstoffer og kroppens kjemi. Som ordet forteller oss, er dette tilskudd til den vanlige kosten.

Det kan både være vanskelig å få i seg nok av disse næringsstoffene i maten vi har i Norge, samtidig som det gjør at du må spise enda større mengder av disse matvarene for å få i deg riktig mengde. Men kosttilskudd kan du måle nøyaktig hva du bør få i deg ut fra ditt kjønn, alder, vekt og eventuelle sykdommer.

Du kan godt tenke at du skal være uavhengig av kosttilskudd, men du sparer både tid og penger på å bruke det. Treningseffekten kommer umiddelbart, og det gir deg en bedre helse.

Kosttilskudd gir deg mindre smerter

Når du begynner å trene vil du merke at det er vondt. Du blir stiv og støl og merker at kroppen ikke henger med. Men likevel så klarer du å motivere deg og utfordre deg selv med enda hardere økter.

Men smertene forsvinner ikke. De forblir selv etter lang tid og det handler om at kroppen ikke er vant til de store påkjenningene du påfører den. Du begynner å tvile på dine ferdigheter og om du noen gang skal komme i form. Gi kosttilskudd et forsøk, det vil både styrke immunforsvaret og gi deg mer energi.

Når du får mer energi så trenger du ikke anstrenge deg like mye for å utføre samme arbeid. Det betyr at kroppen din fungerer bedre. Dette er ting kosttilskudd gjør for å hjelpe deg.

Mer effektivt for at du kan trene og være fornøyd med kroppen

Det er ofte tidsklemma som er årsaken til at mange ikke får i seg riktig mat. De må farte fra sted til sted og ærend og oppgaver.

Det forplikter å ha familie og arbeid, og det går først ut over deg. Dessverre gjør det også at du ikke får i deg riktig mengde av næringsstoffene som er representert i kosttilskudd.

Skal du fortsette å være tro til et kosthold som ødelegger mer enn det hjelper deg? La kosttilskudd få en sjanse i hverdagen din. De er enkle og blande og fins i mange forskjellige smaker.

Oppsummert – du kan ha nytte av kosttilskudd

Vi har vist at kosttilskudd er fordelaktig for mange i en travel hverdag. Det er ingen erstatning for næringsrik kost, men et supplement som man kan dra nytte av. Det er fordi pulveret kosttilskuddet kommer i er fylt med riktig mengde av de stoffene man trenger.

Når immunforsvaret ditt blir sterkere, blir du mindre syk. Når du er mindre syk og har færre plager får du mer energi. Og mer energi og sterkere immunforsvar vil gi deg en generelt bedre helse. Er du fortsatt i tvil, gi det en sjanse da vel!

Slår alarm om unge uføre

En ny undersøkelse viser at halvparten av norske studenter kjenner noen som er ung og ufør. – Antallet uføre øker, og det bekymrer.

Det sier Helge Skjerven, som er rådgivende lege i Frende Forsikring. Funnet kommer fra en undersøkelse Sentio har utført for selskapet.

Historisk antall unge føre
Tall fra NAV viser at det var 21 201 uføre under 29 år i Norge ved utgangen av første halvår 2021.

– Det er et historisk høyt tall. 350 unge voksne mellom 18-29 år er blitt uføre de siste 12 månedene. Det er nesten en person hver eneste dag, sier Skjerven.

Etterlyser tiltak for skoleungdom
Psykiske lidelser er en viktig årsak til uførhet blant unge.

– Derfor er det viktig å sette inn forebyggende tiltak allerede på videregående skole. Bedre individuell oppfølgning, lavterskeltilbud for de med lette til moderate symptomer og sterkere satsning på arbeidsrettede tiltak for de som faller ut av skolen er viktig, sier fagansvarlig psykolog Oshadie Samarkoon i den digitale helsetjenesten Eyr.

– Å stå uten jobb er en ekstra psykisk belastning, ifølge psykologen.

Faller tidlig ut av arbeid
– Vi mennesker har behov for økonomisk trygghet i tillegg til å føle tilhørighet og mestring. Dette er grunnen til at arbeid har en positiv effekt på oss. I tillegg er det slik at hvis du faller ut av arbeid i ung alder, så får du en dårligere tilknytning senere i livet, sier hun.

NAV forklarer veksten i andelen unge med en kombinasjon av endringer i regelverk, helse og demografi de siste 30 årene. En konkret faktor som trekkes fram er flere barn og unge med psykiske lidelser. En annen viktig årsak er at Tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004 og utsettelsen av tidspunktet for når uføretrygd innvilges. Da kan det klages på dette, for å få innvilget permanent uføretrygd.

Studenter sliter psykisk
Undersøkelsen blant 1000 studenter, som Sentio har utført for Frende, forteller mer om hvordan norske studenter sliter mentalt for tiden.

– 1 av 3 sier at de har følt på økte psykiske helseutfordringer siden pandemiens start. Halvparten føler mer usikkerhet og håpløshet, mens nesten 60 prosent sier at de kjenner på økte økonomiske bekymringer, sier Helge Skjerven.

– Alt dette påvirker psyken. Å gå rundt med slike bekymringer over tid er ikke bra. Jeg håper studenter som ikke føler at de håndterer bekymringene godt nok selv ber om hjelp, sier han.

Bekymret for å bli syk selv
De unge kjenner ikke bare til uførhet i egen omgangskrets. Mange går også med en frykt for å ende i samme situasjon selv.

– Vi har også spurt studentene om de er bekymret for å bli langvarig syke selv. Hele 2 av 3 svarer at de er det, sier Helge Skjerven i Frende Forsikring. 

Hvilken påvirkning vil rødt kjøtt ha på helsen din?

I Norge elsker vi å spise kjøtt. En forskningsrapport fra Helsedirektoratet publisert i 2016 viste at vi spiser betydelig mer mettet kjøtt en det myndighetene anbefaler. Og grunnen til at det er satt en øvre grense på kjøttinntak er primært på grunn av helsefaren ved for stort konsum. Desto mer rødt kjøtt vi spiser, desto større er risikoen for å pådra seg enkelte livsstilsykdommer.

I denne artikkelen oppsummerer vi hvilken påvirkning rødt kjøtt vil ha på helsen din samt hvilke sykdommer som kan relateres til denne typen matvare.

Bearbeidet kjøtt versus «rent kjøtt»

Det er først og fremst veldig viktig å introdusere de forskjellige typene rødt kjøtt. Bearbeidet, også kalt «prosessert», kjøtt er kjøtt som har blitt tilberedt av produsenten for å få en type smak eller form. I Norge er det nok mest kjent som bacon eller pølser. Dette er en kjøtt som veldig ofte inneholder farlige stoffer som blir tilsatt under produksjon for å få det «formatet» som det blir solgt under.

Mens et kjøttstykke servert uten å ha vært gjennom en slik fremstillingsprosess er ofte både dyrere og betraktelig sunnere.

Helsepåvirkning

Så hvilke sykdommer er det egentlig som kan knyttes til rødt, bearbeidet kjøtt?

En studie produsert på Bulletproof.com viste at man har 19 % større sjanse for å få Diabetes type 2 hvis man inntar bearbeidet rødt kjøtt regelmessig.  Samme studie viste riktignok at sannsynligheten for å utvikle diabetes ikke var høyere hvis man spiste rent kjøtt.

Kreftrisikoen vil også øke ved inntak av alt rødt kjøtt. Cancer Council i Australia publiserer veldig ofte relevante nyheter om kreftforskning. De viser til en studie gjort av WHO (World Health Organization) hvor det ble forsket på sammenhengen mellom kreft og rødt kjøtt. Studien klassifiserte forskjellige matvarer på en skala fra 1 til 6 hvor 1 betyr «meget sannsynlig korrelasjon mellom kreft og konsum» og 6 betyr «ingen korrelasjon».  Bearbeidet kjøtt fikk 1, noe som betyr at det er en helt tydelig sammenheng mellom det å spise bacon/pølser og det å få kreft senere i livet. Det rene kjøttet fra lam, ku og okse fikk scoren 3.

Miljøpåvirkning

Det er ikke bare folkehelsen som lider under det store kjøttkonsumet. På denne listen over de største globale miljøutfordringene finner man den kommersielle kjøttindustrien. Det viser seg at rødt kjøtt ikke bare er noe av det verste du kan få i deg. I tillegg er det med på å akselerere problemer som global oppvarming, nedkutting av regnskogen og meget høye utslipp av klimagasser.

For å være mer konkret, så er dette noen tall som kan spores direkte tilbake til denne industrien:

– Rundt 30 % av verdens overflate blir brukt til kjøttproduksjon. Dette inkluderer for øvrig også kylling, gris og andre typer dyr.

– Oppdrett av kyr til mat bruker en tredjedel av verdens totale tilgang på rent vann.

– Industrien er alene skyldig i rundt 18 % av alle klimagassene som blir sluppet ut i atmosfæren.

Dette er kanskje noe som får deg til å tenke neste gang du vurderer å kjøpe en hamburger..?

Tre steg til et langt og lykkelig forhold

Tre steg til et langt og lykkelig forhold

Mange bruker enormt mye tid og krefter på å forsøke å løse konfliktene med partneren. Men det er helt andre grep som må til for å få et langt og lykkelig liv.

Det hevder den anerkjente psykologen John Gottmans. Hans forskning slår nemlig fast at 69 prosent av konfliktene mellom par er vedvarende og vil dukke opp år etter år. Nøkkelen til et blomstrende samliv har tre viktige elementer: Vennskap, vennlig kommunikasjon og reparasjon.

Samlivsterapeaut ved Bergen Familieterapi, Parisa Saleh er også enig i dette. Hun bruker selv Gottmans metode når hun har Familieterapi i Bergen, og hittil har disse hatt veldig god effekt, sier hun.

Vær venner

Det første punktet Gottman tar for seg handler om å være en god venn for sin partner, forklarer Saleh:

-Det innebærer å bli ordentlig kjent med partneren sin: hva vedkommende er opptatt av nå, historien til din partner før dere ble kjent og hva som har vært med på å forme personen og bidratt til at han eller hun er som de er nå, sier samlivsterapeuten.

Hva kan skje hvis ikke?

Hun forklarer videre at det også handler om å være til stede når partneren din henvender seg til deg.

-Det er for eksempel viktig å fjerne alt som kan virke forstyrrende og distraherende når din partner henvender seg til deg. En bør lytte godt etter det den andre sier – det hjelper ikke å bare være fysisk til stede. Det er din psykiske tilstedeværelse som gjelder, sier hun og legger til:

-Et annet tips er å finne på ting sammen utenom det vanlige slik at dere kan skape nye og positive opplevelser sammen, slik som venner gjør.

Unngå kritikk! Kommuniser!

Mange går ofte i en felle når konflikten først oppstår. Istedenfor å lytte går en heller i forsvarsposisjon og kritisere partneren.

-Det å lytte til sin partner er en kunst. Ofte når en partner fremmer et behov, oppfatter den andre det som kritikk. Men det er viktig å forstå hva din partners behov faktisk er og ikke tolke det som kritikk rettet mot den personlig. Vær vennlig selv når dere er midt opp i en konflikt.

Saleh advarer videre mot å trekke seg unna eller å vise forakt når partneren ønsker å ta opp et tema og snakke.

-Forakt trenger ikke å være ord – det kan for eksempel være det å himle med øynene når partneren snakker med deg. Gjensidig respekt er selvsagt også et viktig element opp i dette her, sier hun.

Reparer

Det er viktig å reparere når det oppstår uenigheter mellom deg og partneren etter en konflikt. Hvordan en imidlertid velger å reparere er forskjellig fra person til person.

-Det finnes mange måter å reparere på og hver måte er unikt for hvert forhold. Men noen velger å lage favorittmiddagen til sin partner, velger en annen for eksempel å kjøpe blomster. Men nøkkelen er her igjen: Kommunikasjon! Det må være på plass i alle ledd. Uten kommunikasjon er det heller ikke umulig å gjennomføre noen av stegene, sier hun.

Løping kan skje både organisert og uorganisert

Høsttid er treningstid

Høsten er i ferd med å synke inn over landet, og grillen og annet sommerutstyr kan settes bort til trærne begynner å blomstre igjen. I år har vi hatt en veldig fin sensommer i Norge, og kanskje har du i den forbindelse lagt på deg et par kilo for mye som du nå ønsker å forbrenne?

Overvekt regnes som en av de mest vanlige folkesykdommene i Norge, men du kan selv ta enkle grep i hverdagen for å unngå å havne i den dystre statistikken. Regnestykket i den forbindelse er således ganske enkelt, det handler om å forbrenne mer kalorier enn du får i deg i løpet av dagen.

Løping og sykling forbrenner kalorier

Overvekt er noe som ofte rammer personer i 30- og 40-årene. Når man først runder 30, reduserer kroppen forbrenningen, og da oppdager man raskt at sene byturer kombinert med en rusletur i ny og ne ikke er nok til å hindre at kroppen eser ut. Det er derfor viktig at du lager en plan og holder deg til denne. Sett gjerne av 2-3 dager i uka hvor du bestemmer deg for å løpe eller sykle en bestemt distanse eller i et bestemt antall minutter. Dette betyr også at du får en mye bedre samvittighet, slik at du kan kose deg med mer avslappende aktiviteter som spill på nettet. Husk også at du kan sykle til jobben. Her oppnår du en trippelgevinst ved at du sparer miljøet og penger, samt kommer deg i bedre form. Du bør bruke en vanlig sykkel, ikke en elsykkel, slik at du får best mulig utbytte av sykkelturen.

Løping kan skje både organisert og uorganisert
Løping kan skje både organisert og uorganisert

Bilde: Gerry Brady

Få med deg venner og kolleger

En faktor som gjør at mange personer faller fra, er at man ikke ønsker å trene alene. Dette kan du enkelt løse ved å spørre venner og kolleger om de har lyst til å opprette en treningsgruppe med deg. Vi kan nesten garantere at du kommer til å bli forbauset over hvor mange som tenker akkurat det samme som deg. Trening er derfor også en utmerket anledning til å bli bedre kjent med kolleger og utvide vennekretsen din. Hvis du ønsker å investere litt penger, kan du også registrere deg hos et treningsstudio. Her har du også anledning til å skaffe deg en personlig trener, som kan gi deg tips om trening og kosthold

Vær nøye med hva du spiser

Her er vi på mange måter ved kjernen til problemene mange opplever i dagens samfunn. Det spises for mye usunn mat som man ikke rekker å forbrenne. Du kan ikke forvente å gå ned i vekt ved å løpe to ganger i uken hvis du ikke legger om kostvanene dine. Kutt ut potetgullet i helgene og spis grønnsaker som snacks. Når du skal til butikken for å kjøpe dem, anbefaler vi at du går, framfor å sette deg i bilen. Hvis du bare må kjøpe snacks så sørg for å veie det på en vekt, og notèr ned vekten på snackset før du spiser det, det blir plutselig mye mindre appetitelig da. Du kommer raskt til å oppdage at kiloene faller av og at helsetilstanden din blir bedre. Dette gjør at du kommer i bedre humør og opplever økt livskvalitet. Disse tingene går nemlig hånd i hånd, men det kreves en viss egeninnsats og tålmodighet fra din side for at resultatet skal bli best mulig.