Graviditet skjer både planlagt og ikke planlagt, dette er en ting som de aller fleste opplever en gang i livet. Når man mistenker en graviditet så er det gjerne stor spenning til den uansett om den er planlagt eller ikke. Veldig mange lurer derfor på om en graviditetstest er sikker eller ikke.

Det korte svaret på dette er at en graviditetstest vil i de aller fleste tilfeller være 99% sikker dersom man tar den etter forventet menstruasjonsperiode. Dersom man er usikker på om en graviditetstest er korrekt eller ikke så kan man alltid besøke en lege for å ta en blodprøve.

En gravditetstest sjekker urinen din for et hormon som heter hCG, dette begynner å produseres allerede 7 dager etter befruktning. Her har de forskjellige graviditetstestene noen forskjeller, derfor kan det alltid være lurt å sjekke pakningsvedlegg før du faktisk utfører testen.

Det tar ikke lang tid å få svar på en test men det varierer veldig på de forskjellige testene og derfor burde man alltid lese bruksanvisningen veldig nøye før man tar den i bruk.

Falsk positiv graviditetstest?

I noen få tilfeller så kan det oppstå noe som kalles for «kjemisk graviditet». Det betyr at man har fått svangerskapsavbrudd rett etter at embryoet har festet seg. Da vil kroppen produsere HCG-hormonet og man vil da kunne få en falsk positiv graviditetstest. Kvinner som opplever en falsk positiv graviditet vil ikke ha symptomber som gravide eller har som f.eks morgenkvalme og lignende. Derfor er dette veldig sjeldent og ikke veldig vanlig.

Hvor kan jeg kjøpe graviditetstester?

Det finnes mange plasser du kan kjøpe graviditetstester som f.eks på apoteket eller på butikken. Den vanligste testen i Norge er Clear Blue men det finnes flere andre som f.eks RFSU eller Innovita som selger på nett av Selvsjekk.com. Hvis du aldri har brukt en graviditetstest så anbefaler vi at du går på apoteket, her kan du få gode råd og ikke minst noen tips.

Prisen på en graviditetstest er ganske forskjellige, starter gjerne på like over hundrelappen for en. Om du kjøper på nett så kan du få opptil 10 stk for prisen av en som du kjøper på apoteket. De aller færreste trenger likevel 10 stk.

Hva burde jeg gjøre hvis jeg har fått en positiv test?

Hvis man har fått en positiv test så kan det være lurt å bestille en legetime. Her er det gjerne viktigst at man blir registrert i systemet slik at man får et korrekt oppfølgingsløp på graviditeten. Om man ikke ønsker å beholde barnet så kan man kontakte helsestasjonen eller du kan ta direkte kontakt med gynekologisk avdeling på sykehuset. Du trenger ikke henvisning fra din fastlege for å ta abort.

Å holde hjemmet rent og ryddig handler ikke bare om velvære og en enklere hverdag, men det er dessuten avgjørende for et godt inneklima som kan være viktig i forhold til en rekke forskjellige sykdommer og helsemessige utfordringer.

Pass på å gjøre det så enkelt som mulig å vaske og rydde

Åpne løsninger kan være pene, men samtidig gjør de det ofte unødvendig vanskelig å rydde og vaske. Det er helt enkelt en grunn til at de aller fleste garderober, skap og kommoder har dører og skuffer som kan lukkes. Da er det enklere å rydde unna småting, og stå igjen med enkle og rene overflater som kan rengjøres raskt.

Det er faktisk mulig å hevde at oppussing indirekte kan være med på å gi bedre inneklima, og det finnes mye spennende inspirasjon å hente når det gjelder rent og minimalistisk interiør fra leverandører som AUBO med AUBO Kjøkken, Bad, Vaskerom og Garderobe.

Husk på soverommet og ventilasjonen

I tillegg til støv og skitt som man ser direkte, finnes det flere skjulte kilder til støv og mikroorganismer. Soverommet er et viktig område, og det er viktig å vaske og tørke både puter og dyner korrekt – for å unngå midd og annet som kan være med på å bidra til utfordringer med allergi. God daglig lufting er viktig.

Mange nyere boliger har såkalt balansert ventilasjon, som tilfører luft utenfra og samtidig fjerner luft innefra. Disse systemene har både varmeveksler og filtre som renser luften, men de er avhengige av vedlikehold. Husk på å skifte filtre som angitt av produsenten, det er ofte enkelt å se hvor viktige filtrene er når man fjerner det gamle. Dessuten kan det være smart å rengjøre selve rørsystemet med jevne mellomrom, det finnes egne selskaper som spesialiserer seg på rengjøring av ventilasjonsanlegg. Det kan være en rimelig investering i bedre inneklima og helse.

Har du noen gang vært på et hotellrom og lagt deg på en seng som har vært himmelsk? Eller kanskje har du vært på besøk hos noen som har hatt en utrolig god seng å ligge på. Har du noen gang tenkt på hvor godt det kunne vært å ha en sånn seng hjemme, en som hjelper deg med å sovne med en gang. For det finnes mange senger som kan gjøre det for deg, det bare avhenger hvor interessert du er, og hvor viktig det er for deg. Så er det ikke til å komme unna at det koster litt mer også!

Senger hos Bedre Nætter kan hjelpe deg

Alt det der er ikke så vanskelig å få oversikt over, så lenge man er villig til å bruke litt tid på det, og lære litt mer om senger generelt. Det er ikke et veldig komplisert emne, på overflaten i det minste, så m du tar deg noen minutter til å lese det som vi har linket til og se hva som finnes kommer det til å være til fordel for deg! Og på mange måter er det jo smart å bruke en butikk som Bedre Nætter, som faktisk spesialiserer i dette og som har alt du kan noensinne trenge. Du kan til og med finne justerbare senger!

Mange forskjellige prisklasser

Det er også en annen fordel med å handle i en slik butikk. Det at det finnes så mange ulike modeller og variasjoner sikrer også at det finnes noe for alles lommebøker. Om du kjøper en seng som kanskje er litt mer «basic» skal du fortsatt få det som er aller viktigst, når man snakker om kvalitet, fjærtetthet og hvordan madrassen er. Sånn sett er det kanskje like greit å ta en titt selv for å se om de har noe som passer for deg!

Forvirring rundt forsikringsdekning på koronakontoret hjemme hos folk, viser ny undersøkelse. Sjekk om hullene er tettet, oppfordrer If.

Færre enn hver tredje person (29 %) som jobber hjemmefra under koronasituasjonen, vet hvordan forsikringsdekningen gjennom jobben er.

Det går det frem av en undersøkelse YouGov har gjort for forsikringsselskapet If. Et landsrepresentativt utvalg på 1013 personer over 18 år har deltatt.

– En del tror nok de er dekket for nærmest alt som kan skje på hjemmekontoret. Det er ikke nødvendigvis tilfelle, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.

Normalt vil du bare være dekket for yrkesskade mens du sitter på arbeidsplassen din hjemme og jobber, ikke når du tar lunsjen din på kjøkkenet. Det samme er eksempelvis tilfelle hvis du tar med telefonen ut i parken eller skogen ut for å ta et video- eller telefonmøte med kollegaer.

– I praksis må du nesten sitte limt til tastaturet for å være dekket, sier Clementz.

For å tette hullene under koronatiden har If supplert den lovpålagte yrkesskadedekningen for å sikre at alle ulykker som skjer på hjemmekontoret er dekket.

– Du kan være trygg på at du har nødvendig dekning også på hjemmekontoret. Det kan være lurt å sjekke med arbeidsgiver om forsikringsselskapet som har yrkesskadedekning for bedriften har tilpasset seg koronasituasjonen på dette området, sier han.

Fra og med 12. mars 2020 dekker If alle ulykker i forbindelse med arbeidsrelaterte oppgaver på hjemmekontor, hele døgnet. Så lenge arbeidsgiver har anbefalt hjemmekontor er dette dekket på lik linje som arbeid på arbeidsplassen. Dette gjelder også dersom de ansatte jobber utenom normal arbeidstid, på grunn av familie- og/eller livssituasjon.

– Vi supplerer yrkesskadeforsikringen kostnadsfritt med en ulykkesforsikring for alle som har yrkesskadeforsikring. Den dekker alle ulykker som skjer i forbindelse med arbeidsrelaterte oppgaver på hjemmekontor, hele døgnet. Det bør være nært vanlig arbeid, men situasjoner som gåmøter i parken, lage lunsj og hjelpe barn med skolearbeid, er dekket, sier Sigmund Clementz i If.

Endringene har vært tilbakevirkende fra 12. mars i fjor, altså fra den dagen myndighetene anbefalte folk å jobbe hjemmefra.

Det å være ung er noe mange av oss tar for gitt. Det er liksom bare noe man er, men så er man det plutselig ikke det lenger. Plutselig begynner rynkene å dukke opp, huden blir litt slappere og aldringsprosessen setter i gang på alvor. Noen av oss takler det bedre enn andre. Man må på en måte akseptere det, men for andre er det krise og veldig vanskelig å forholde seg til. Derfor kommer det utallige hudpleieprodukter som lover både det ene og det andre, og selv om visse har effekt er det langt flere som ikke påvirker i det hele tatt.

Om du har forsøkt mye og fått dårlig betalt kan det være verdt å ta en titt på Collagen. Du har sikkert hørt om kollagen tidligere, som tross alt er protein som er naturlig forekommende i kroppen. Men Collagen, med C, er et produkt som du kan kjøpe hos Bodylab. Det er et produkt som lover deg sunnere hud, hår og negler, og du kan drikke det direkte for å få alle disse fordelene. I tillegg er det ikke så dyrt som du kanskje skulle tro, spesielt ikke om du blir en abonnent. Kanskje lønner det seg å teste produktet først dog!

Med tanke på at folk er ivrige til å kaste seg på trender og ting som blir reklamert med store ord kan det i visse tilfeller lønne seg å se på alternativ. Collagen lover mye den også, men det at den blir solgt i en butikk som Bodylab gjør at vi føler oss litt sikrere på at produktet holder mål. Det er klart, effekten for deg rent personlig kan variere, men vi stoler på at du kommer til å se effekt. Og da det ikke koster så mye å kjøpe en pakke kan det vel være verdt å gi det en sjanse?

Kviser er en betennelsestilstand i huden, som kommer i flere alvorlighetsgrader. I utgangspunktet kan vi si at alle typer kviser er en betennelse som skjer i talgkjertlene. Disse kjertlene holder på talg, som huden bruker til å transportere avfallsstoffer og skit vekk fra huden. Har du en uren hud vil dette overstimulere disse talgkjertlene og betennelsen kommer. Talgkjertlene ligger rundt hårsekkene og derfor er det ange måter disse kjertlene kan irriteres. Kviser kan forhindres, behandles og er ikke noe de fleste vil ha ha hele livet. Noen vil være sterk plaget av kviser, mens andre nesten ikke har kviser i det hele tatt. De aller fleste vil oppleve utbrudd av kviser gjennom puberteten, noe som er helt ufarlig og som vil gå over.

Hvordan forhindre kviser

Kviser er forbundet med ubehag og er noe som kan være til stor irritasjon for mange. Spesielt de mer alvorlige formene for akne kan være direkte skadelig for huden, fordi denne typen kviser kan lage varige arr i huden. Noen ganger kan kviser unngås veldig enkelt ved å ha god hygiene, spise sunt og ved å endre på andre faktorer, som kan påvirke om du får kviser eller ikke, mens andre ganger må du få medikamenter på resept, etter å ha fått en utredning fra en spesialist.

Det viktigste du kan gjøre, for å forhindre kviser, er å ha en god hygiene. Vask deg ofte og unngå å ta deg i ansiktet, fordi da kan du overføre bakterier til ansiktet fra hendene. De som bruker sminke kan ofte skifte over til andre typer, som ikke har så mange kjemikalier, fordi disse kan ofte gi en reaksjon på huden. Kostholdet er også viktig. Unngå fet mat og få i deg nok av diverse vitaminer og mineraler, som huden trenger til å opprettholde oppgavene sine best mulig.

Hva kan du gjøre

Har du kviser og er plaget av det, er det greit å gå til en hudlege, først som siste, for å få en ordentlig utredning. En hudspesialist kan også skrive ut korrekte medisiner til deg, som ofte vil fjerne akne helt (avhengig av mange ting selvfølgelig). Du skal smøre deg med tålmodighet, fordi en slik behandling vil ofte ta flere måneder før du ser en effekt.

Er det mindre alvorlig akne du har, er det mange måter å fjerne disse på. Ved å endre vanene dine, til å skifte over til annen type mat, vaske deg oftere i ansiktet osv., er dette ofte noe som gir veldig gode resultater. Hvilken type hud du har er noe vi alle er født med, og ikke noe vi kan endre med det første. Bli kjent med hudtypen din og bruk hudkremer som opprettholder fuktigheten i huden og talgkjertlene. Det er når det oppstår betennelse i disse kjertlene, at du får kviseutbrudd, så vær oppmerksom på dette. Andre måter å bli kvitt kviser på er kvisefjerner eller å bruke nål til å tømme kvisene, selv om det er mange som mener du skal la kvisene være – det er mange veier til målet, og finn den veien som passer best for deg.

Maten vi spiser er viktig for helsa vår. Uten en balansert diett med en sammensetning av vitaminer, proteiner, karbohydrater, og mange andre ting, kan det gå ut over helse vår i det lange løp. Selv om vi helst bør ha et fokus på næringsinnholdet i maten, er ikke det ensbetydende med en ensidig kost. Det går fint an å kombinere mat som gir helsegevinster med en kulinarisk opplevelse. Selve ordet kulinarisk betyr at “maten er laget med stor omhu og smaker utsøkt”, noe vi vel alltid håper på når vi står ved kjøkkenbenken.

Helsegevinster ved å spise sunt

Det er mange helsegevinster ved å spise sunt. Avhengig av hvilken diett du velger, er det fordeler og ulemper, og det er ikke alle diettene som er anbefalt heller. De mest populære diettene, som eksperter anbefaler (og som trender akkurat nå) er Noom dietten og Middelhavsdietten. Førstnevnte (Noom) er relativt ny for nordmenn, siden den ikke er like populær her som i utlandet, men har hatt en viss popularitet i eksempelvis USA i et stykke tid allerede. Middelhavsdietten er godt kjent blant nordmenn, og spesielt for de som reiser til sydligere strøk i ferien, og er en diett som ikke setter så store begrensinger på hva du kan spise.

Problemet med andre dietter, er at de gjerne ikke er praktisk mulig å gjennomføre over lang tid. Dessuten, er det mange dietter som er alt for restriktive på enkelte næringsstoffer, som kroppen trenger, enten vi vil det eller ikke, som karbohydrater osv.

Noom dietten

Noom-dietten er en spennende diett, som holde på å få fotfeste her oppe i nord. Dette er en analytisk diettform, som tar utgangspunkt i faktiske data, som hvor høy du er, hvilket kjønn, vekt og høyden din. På denne måten vil du kunne kalkulere ut nøyaktig hvilket næringsbehov du har og tilpasse dietten deretter. Det er ikke noen begrensninger på hva du kan spise – noe som er er en enkel leveregel. Det er en viss tilbøyelighet til å anbefale kalorifattig mat, i forbindelse med Noom-dietten, men dette er også avhengig av hvilket behov du har.

Middelhavskost

Det er sjelden noen klager på at middelhavskost blir servert, fordi dette er velsmakende mat, som neste får deg til å fæle deg sunnere for hvert munnfull du spiser. I middelhavskost er det ofte et stort fokus på frukt og grønnsaker, noe som i seg selvviser hvor sunn denne dietten er. Det er mye variasjon i hva du kan spise og det er sågar lov med et glass vin til maten. Her er det anbefalt at du spiser fem ganger om dagen, noe de aller fleste kan leve med.

Sunn mat kan gi deg store helsegevinster i det lange løp og kvitte deg med overskuddsfett. Det aller beste, er å finne en diett som du kan leve med i hverdagen. Mange faller ofte i, fordi det er alt for stringente regler til hva du kan spise, noe som er vanskelig å gjennomføre i mange sosiale settinger, på jobb eller i dagligdagen. Da er det beste med en sunn, balansert diett, som lar deg spise alt du vil så lenge det er med måte.

Stiftelsen Dam skal fordele 75 millioner fra regjeringens krisepakke til helsefrivilligheten.

– Krisen har gjort det tydelig at alt ikke kan gjøres som før. Helsefrivilligheten er kreativ, og med disse midlene vil de skape prosjekter som ruster oss for framtiden, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Tirsdag signerte Lillehagen og helse- og omsorgsminister Bent Høie kontrakten der Stiftelsen Dam får i oppdrag å forvalte 75 millioner kroner som skal gå til et eget program for helsefrivilligheten. Pengene er en del av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien.

Det er de rundt 200 helseorganisasjonene som har søkerrett hos stiftelsen som kan søke om prosjektmidler fra programmet. Søknadsskjemaene åpner torsdag 25. juni klokken 12, og første tildeling forventes å være klar i midten av august.

– Jeg er glad for at vi kan styrke tilbudet til de mange som har vært isolerte og ensomme under pandemien. Gjennom sin kunnskap og kompetanse vil Stiftelsen Dam bidra til å få midlene ut på en rask og effektiv måte, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Nye BrukerPlan-tall viser en forverring på flere levekårsområder for personer i Norge med rusproblemer som mottar kommunale tjenester. BrukerPlan er et verktøy for å kartlegge omfanget i landet av personer med rusmiddelbruk og psykisk helseufordringer i kommunene.

– Rundt 10 000 brukere med rus og/eller psykiske problemer er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet. Det er alvorlig at så mange lever uten dette. Mange av disse er isolerte og vil trenge hjelp til å få en mer meningsfull hverdag, sier Inger Bjørgo Hustvedt, registerleder for BrukerPlan og rådgiver ved KORFOR ved Stavanger universitetssjukehus står bak (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest).

Den nye årsrapporten for 2019 omfatter 58 790 personer over 18 år i Norge. Gruppen deles i to hovedkategorier; 22 404 personer med rusproblem (med eller uten samtidig psykiske problemer) og 36 386 personer med kun psykiske problemer.

Den første nasjonale BrukerPlan-kartleggingen ble gjort i 2013. Alle kommuner får dette kartleggingsstilbudet. Det er rundt 80 prosent av alle brukere/pasienter i Norge som er kartlagt i 2019.

• Her finner du årets rapport.
• Se rapportene fra 2013 og fram til i dag på sus.no/brukerplan.

Tall fra BrukerPlan 2019 viser blant annet at:

• Det er en forverring på flere levekårsområder for mottakere med rusproblemer. Andel med blålys-levekårsindeks har økt fra ni prosent i 2018 til ti prosent i 2019. Levekårsindeksen består av fargekoder (grønn, gul, rød og blålys) og sier noe om hvor god eller dårlig situasjonen er på områder som økonomi, fysisk helse, sosial fungering og nettverk. De nye 2019-tallene viser blant annet at den psykiske helsen har forverret seg.
• I tillegg har andel personer som har mindre alvorlige rus- og psykisk lidelse-problemer samtidig (ROP-problemer), økt det siste året.
• Det er fremdeles en stor del av mottakerne som scorer dårlig på meningsfull aktivitet. Nær en tredjedel av mottakere med rusproblemer er i svært lite eller ingen form for meningsfull aktivitet.
• Mottakere med kun psykiske helseproblemer har betydelig bedre levekår enn mottakere med rusproblemer når det gjelder materielle, sosiale og helsemessige forhold. Mottakere med alvorlig ROP-lidelse (kombinasjon av alvorlig rusproblem og alvorlig psykisk helseproblem) har svært dårlige levekår, som vises spesielt i scoring av meningsfull aktivitet og sosial fungering.
• Andel bostedsløse fortsetter å gå ned. I 2019 var det kartlagt 2 035 bostedsløse – hvorav de fleste har rusproblemer. Men det er en større gruppe på omtrent 10 000 mottakere med en ikke-permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon (gul score).
• Totalt er det 4 769 barn som har omsorg eller samvær med en forelder med rød eller blålys levekårsindeks. Det ligger et stort ansvar på hjelpeapparatet for å sikre disse barna. Barn i disse familiene må synliggjøres og sikres god nok omsorg. Dette er familier som i stor grad lever på trygdeytelser, og barnefattigdom vil være en del av totalbildet. For disse barna er det for eksempel en utfordring å kunne få delta på fritidsaktiviteter.

Hva er BrukerPlan?

BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. En viktig del av kartleggingen beskriver hvordan personene fungerer til daglig på åtte levekårsområder: boligsituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk. Områdene er gradert med fargene grønn, gul og rød. Opplysningene om levekårsområdene er samlet i en levekårsindeks.

– Dette forteller oss hvorfor noen får den alvorlige lungesykdommen ved Covid19, som er det som tar livet av pasientene, sier leder av studien, professor Tom Hemming Karlsen

Som de første i verden har forskerne avdekket to gener somforårsaker den alvorlige lungesykdommen hos koronasyke pasienter. Funnet viser hvilken betydning blodtypen din har.

– Dette er veldig, veldig stort. Funnet av disse to genene kaster uventet lys på hvordan alvorlig lungesykdom i Covid-19-infeksjon kan oppstå og utvikler seg hos noen pasienter.

Tom Hemming Karlsen er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og sisteforfatter på studien.

To gener som forårsaker alvorlig lungesykdom hos koronapasienter

Den norskledede genetiske studien har avdekket to gener som forårsaker alvorlig lungesykdom ved koronainfeksjon. Det ene går på hvilken blodtype du har, mens den andre potensielt påvirker hvordan viruset binder til cellene i kroppen og kroppens reaksjoner på viruset.

– Funnet kan åpne for nye fokuserte behandlingsstrategier for denne skumle komplikasjonen som gjør at det går galt hos noen av pasientene. I tillegg kan identifiseringen av disse genene hjelpe oss med å forutse hvem som er sårbare for å bli alvorlig syke, som for eksempel helsepersonell eller andre i førstelinjen, forklarer Karlsen.

Blodtypen din har betydning

Resultatene fra studien viser at hvis du får korona vil blodtype O gi en viss beskyttelse mot alvorlig lungesykdom. Alvorlig lungesykdom er i denne studien definert som behov for oksygentilførsel eller respiratorhjelp. I tillegg viser forskningen at det er en noe høyere risiko for å blir alvorlig syk hvis du har blodype A eller AB, sammenlignet med andre blodtyper.

Hvordan viruset binder seg til cellene

Forskerne har også funnet at genetisk variasjon i molekyler som er involvert i hvordan viruset infiserer cellene våre er assosiert med alvorlig sykdom. Dette kan bety at medikamenter som påvirker eller blokkerer denne prosessen kan påvirke hvor syk man blir av infeksjonen.

Nesten 2000 Koronasyke pasienter i Italia og Spania

Med hjelp av mer enn 50 lokale leger rekrutterte de raskt nesten 2000 pasienter med alvorlig Covid-19- lungesykdom. Pasientene var innlagt ved sykehus i Milan, Madrid, San Sebastian og Barcelona, de italienske og spanske episentrene av den europeiske koronapandemien. Analysene er gjort i Norge og Tyskland.

– Takket vært fantastisk innsats fra italienske og spanske leger, og at situasjonen i Norge og Tyskland har vært så rolig til sammenligning, har vi hatt tid til å jobbe ekstremt raskt med disse dataene, forteller Karlsen.

Finansiering fra Stein Erik Hagen bidro til raske funn

I tillegg til rask mobilisering av eksisterende forskningsnettverk da pandemien nådde toppen i slutten av mars, er én av grunnene til så raske resultater på studien at forskerne fikk finansiering på plass, tildelt fra Stein Erik Hagens stiftelse Canica.

– At Hagen generøst ga oss forskningsmidler så raskt gjorde at vi kunne starte studien med én gang, mens pandemien var på topp, forteller Karlsen.

Omfattende genetisk studie

Forskerne har gjort en GWA-studie. Genome-wide association studies er en teknikk som gjør det mulig å kartlegge og identifisere hvilke gener som er involvert i bestemte sykdommer.  Forskerne har kunnet søke etter genvariasjoner som er vanlige i befolkningen, men som er funnet oftere i personer med alvorlig lungesykdom av korona, sammenlignet med den vanlige befolkningen.

Forskerne offentliggjør nå funnene for at andre forskere skal kunne dra nytte av dem med en gang. Samtidig sendes resultatene inn til uavhengig vurdering i et medisinsk tidsskrift.

Trønderske kreftforskere har identifisert blodmolekyler som kan gjøre det mulig å diagnostisere lungekreft på et langt tidligere tidspunkt enn før.

Lungekreft er den største årsakentil kreftdød globalt, og mer enn 1,8 millioner mennesker får diagnosen hvert år. I Norge gikk 30 000 leveår tapt i 2012 på grunn av lungekreft, det er like mange som av brystkreft, tykktarmskreft og prostatakreft til sammen.

– Det er et stort problem at kreft ofte diagnostiseres på et så sent stadium at pasienten ikke kan bli kurert, og med lungekreft er en tidlig diagnose ekstra viktig. Hvis svulsten er mindre enn to centimeter kan nær 90 prosent bli kurert, men hvis den er større enn det er sjansen betydelig mindre, forteller Oluf Dimitri Røe, professor ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger.

Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal forsknings- og innovasjonsrapport i spesialisthelsetjenesten 2019 utgitt i dag 29. mai. Her kan du lese eller laste ned hele rapporten

Viser kreft før svulsten er synlig

Han har forsket på tidlig diagnostisering av lungekreft siden 2013, de siste årene også sammen med Olav Toai Duc Nguyen, doktorgradsstipendiat ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger. Nå kan de to stå foran et internasjonalt gjennombrudd i kreftforskningen: Trønderne har nemlig identifisert noen molekyler i blodet som kan forutsi lungekreftrisiko på et tidlig stadium.

– Vi har undersøkt tusenvis av blodprøver og statiske analyser, og vi har sammenlignet gruppen som fikk kreft på et senere tidspunkt med de som ikke fikk det. Vi har funnet tegn til lovende markører i alle de tre molekylgruppene vi har undersøkt, forteller Røe.

Forskerne håper å få validert og publisert disse funnene i løpet av våren 2020.

– Det vil bety at vi kan benytte denne kunnskapen til å lage en test hvor vi ved hjelp av en blodprøve kan se om en person i risikogruppen har disse markørene i blodet. Dette vil være på et tidlig tidspunkt hvor det ennå ikke er mulig å se en svulst på et CT-bilde. Blodprøven kan bidra til å plukke ut de med ekte risiko for å utvikle lungekreft, og det gjør at vi kan følge opp vedkommende tett og få en diagnose på et tidlig

Fant sju risikofaktorer

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) har vært avgjørende for forskningsprosjektet. Tilgang på tusenvis av blodprøver, gitt ved jevne mellomrom over mange år, har gitt forskerne mulighet til å sammenligne resultatene til dem som senere utvikler lungekreft mot dem som ikke gjør det.

– Det enorme materialet til HUNT har gitt oss et unikt utgangspunkt. Vi har koblet data og materiale derfra med kreftregisteret, og i tillegg har vi klinisk informasjon om hver enkelt som har avgitt prøvene, forteller Røe.

Data fra HUNT har allerede ført til kalkulatoren Earlyscreen– en utredningsmetode for lungekreftrisiko som Røe har utviklet sammen med en internasjonal forskningsgruppe.

– Vi brukte dataene til å finne risikofaktorer for å utvikle lungekreft og endte opp med sju faktorer som kan forutsi lungekreftrisiko de kommende seks eller seksten årene for røykere eller tidligere røykere, sier Røe.

I arbeidet med kalkulatoren fant forskerne også fem lungekreftrisikogener ved hjelp av genanalyser fra HUNT.

– Dette vil gjøre kalkulatoren enda mer presis i å finne de som har absolutt høyest risiko. Nå venter vi på validering av denne og så håper vi den kan inngå i et pilotprosjekt i løpet av et par år, sier Røe.

Internasjonal interesse

Lederen for lungekreftscreeningen i USA har allerede vist sterk interesse for kalkulatoren, og i Norge diskuteres det også å starte screening for lungekreft med denne modellen. Når det gjelder blodtesten har flere større aktører fått øynene opp for gjennombruddet som kan være på trappene.

– Vi får en del spørsmål fra for eksempel legemiddelfirmaer som lurer på hvor lenge det er til vi har noen validerte funn. Vi har nå tre datasett med case og kontroller, og arbeider med validering. I tillegg har vi publisert en rekke abstracts i store internasjonale kongresser som ASCO, IASLC og IMIG. Der er imidlertid alle molekylene anonymisert og de er heller ikke publisert i tidsskrifter, da det ligger an til patentering, forteller Nguyen.

Fakta

• Sju faktorer som påvirker risiko for lungekreft:
  • Høy alder
  • Pakkeår (hvor mange år du har røkt 20 sigaretter daglig)
  • Hvor mange sigaretter du har røkt daglig (få sigaretter daglig i mange år er mer skadelig enn mange sigaretter i få år)
  • Hvor lenge det er siden du sluttet å røyke
  • Kroppsmasseindeks (jo lavere BMI dess høyere risiko)
  • Perioder med daglig hosting
  • Hvor mange timer du er utsatt for røyk innendørs daglig
• Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Datainnsamlingen til HUNT 4 ble avsluttet i februar 2019.
• I 2013 ble HUNT kåret til Europas beste forskningsbiobank for god kvalitet og fordi prøvene i banken flittig blir brukt til forskning.

De neste seks månedene skal forskere kartlegge hvor mye SARS-CoV-2-virus som finnes i luften og på overflater på sykehus, t-banestasjoner og en flyplass i Norge.

– Kollektivtransport, flyplasser og sykehus er svært viktige når det gjelder smittespredning, sier seniorforsker Jostein Gohli.

Derfor rykker Gohli og forskerteamet nå i mai ut med vattpinner og forskjellige lufthøstere for å ta prøver av overflater og luft der mange folk ferdes. Prøvene skal samles inn en gang i uken. Målet er å finne ut hvor stor risiko det er for å bli eksponert for og smittet av viruset på slike steder.

I dette prosjektet skal forskerne blant annet:

• Overvåke forekomsten av virus over tid, og utføre geografiske sporingsanalyser for observerte virusvarianter.
• Undersøke hvilken effekt det har å desinfisere overflater på offentlige steder.
• Kartlegge arvestoffet til virusene de finner. Ved å sammenstille store mengder arvestoff-data fra hele verden kan forskere bygge et slektstre for SARS-CoV-2 og koble dette med geografisk informasjon.

FFIs prosjekt er ett av 30 som har nylig fikk støtte til korona-forskning fra Forskningsrådet. 

– Prosjektene som gjennomføres i forbindelse med hasteutlysningen utgjør et viktig kunnskapsbidrag med tanke på den videre håndteringen av koronapandemien i Norge og i resten av verden. Behovet for ny forskningsbasert kunnskap er åpenbart både stort og tidskritisk, sier Marius Dybwad, sjefsforsker ved FFI.

FFI samarbeider om prosjektet med Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, Oslo Universitetssykehus, Sporveien og Avinor.

Les mer:https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/ffi-skal-forske-pa-koronaspredning

Avhengighet og misbruk henger nært sammen. Avhengighet refererer til et atferdsmønster som blir en vane og kan ha negative konsekvenser, både fysiske og sosiale. Misbruk har å gjøre med avhengigheten av et stoff som endrer kroppens kjemiske sammensetning. Graden av avhengighet og misbruk kan variere fra person til person, men det finnes noen generelle faktorer. I forbindelse med avhengighet er det et atferdsmønster som påvirker ens liv negativt. Når du er misbruker handler det om å være avhengig av et stoff, alkohol, medisiner osv. Og vite at dette kan skape alvorlige problemer for ens helse og liv.

Uansett hvilken type avhengighet eller misbruk det er snakk om, er det likheter som kan tas i betraktning når du hjelper deg med å overvinne disse problemene med det formål å ha et meningsfylt liv. Hvis du er i tvil om du, eller noen du kjenner, har en avhengighet eller misbruk, kan du se etter følgende symptomer:

    Endring i oppførsel
    Økonomiske problemer
    Destruktiv og sosial atferd
    likegyldighet
    Mangel på livsglede

Hva betyr det å være avhengig?

Det er flere typer avhengighet, men for de fleste er det en av formene nedenfor. Når man sammenligner, kan noen virke mindre alvorlige enn andre, men faktum er at når en person har det nært på seg, kan det være en ubehagelig og deprimerende opplevelse. Tilstanden ved å være avhengig kan være både fysisk og mental, og innebærer karakteristiske atferdsendringer i ens måte å handle og tenke på. Avhengighet er typisk preget av en tvangsmessig trang til å gjøre eller ta noe spesifikt. Ofte er formålet å ha en forfriskende effekt eller et adrenalinkick som gir en midlertidig følelse av tilfredshet og velvære.

Hvis du er psykisk avhengig, vil det i de fleste tilfeller føre til abstinens hvis du ikke får det stimulerende stoffet du er avhengig av. Hvis du er fysisk avhengig, vil du oppleve symptomer som kvalme, hodepine, diaré eller kramper, ettersom kroppen i slike tilfeller har tilpasset seg det aktuelle stoffet. Hvis du opplever noen av disse symptomene, er det et misbruk, som ofte krever profesjonell hjelp.

Shoppeavhengighet / kjøpemani

Mange stereotype kjøpere blir positivt fremstilt i media fordi de kommer virksomheten til gode. Men sannheten er at shoppingavhengighet kan snu livet ditt på hodet. Å være avhengig av shopping har skapt problemer for mennesker i flere tiår, alt fra et indre opprør til å avslutte forhold eller ekteskap, men i utgangspunktet er shoppingavhengighet en tvangshandling.

TV-avhengighet

Mange synes det er hyggelig å stresse av og la tankene strømme foran fjernsynet etter en lang dag med jobb, men noen blir så fanget opp i TV-fantasiens verden at de begynner å oppleve problemer i hverdagen. Det har blitt et problem for mange å se for mye TV i et forsøk på å unnslippe problemene i det virkelige liv, noe som er lite nyttig, da dette bare skaper flere problemer.

Spillavhengighet

Noe som ofte starter i det små og kan eskalere, akkurat som med andre typer avhengighet. Det finnes hjelp, både på nettet og hos spesielle terapauter og psykologer som kan lære opp avhengige, enten til å slutte helt, eller til å spille ansvarlig. Det siste gjelder ikke tungt avhengige, men heller mennesker som ikke er avhengig enda. Spillavhengighet er først og fremst et økonomisk problem, idet mange spillavhengige tar opp lån for å prøve å vinne tilbake det tapte, men å være spillavhengig kan også ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Pornoavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til sexavhengighet. Porno avhengighet er et konstant ønske og behov for å se på pornografi. Tendensen er ofte at jo mer de ser, jo større blir behovet. Denne typen avhengighet kan føre til alvorlige problemer i det virkelige liv, som ødelagte forhold, økonomiske problemer osv. I tillegg blir problemene og avhengighet bare større fordi Internett gir enkel tilgang til pornofilmer og lignende videoer.
 
Sexavhengighet

Sex er en naturlig og sunn del av livet. Noen har imidlertid et konstant behov for sex, noen ganger med mange forskjellige mennesker, bekjente så vel som fremmede, som kan skape problemer i disse menneskers liv. I vår moderne tid har dette blitt et enda større problem, men nye behandlingsmetoder er utviklet deretter. Et eksempel på dette er online sexavhengighetsterapi.

PC-avhengighet

Datavhengighet kan ha enorme konsekvenser i ens liv, alt fra økonomiske problemer til problemer i forholdet. Enten det er dataspill eller en annen form for datavhengighet, det er mange eksempler på hvordan denne typen avhengighet kan føre til store problemer i menneskelivet.

Internettavhengighet

Denne typen avhengighet er nært knyttet til datamaskinavhengighet. Dette er en avhengighet til å surfe på internett, det være seg YouTube, MySpace, Facebook eller et av de mange andre sosiale nettverk. I tillegg kan det være en avhengighet av å bruke Internett som et kommunikasjonsverktøy for chat, webcam-samtale eller overdreven bruk av e-post.

 
Hva betyr det å være rusavhengig?

Hvis du har misbruk, er det en type avhengighet som typisk innebærer å ta et sentralstimulerende middel som påvirker kroppen og gjør den avhengig av den. Misbruk knytter seg først og fremst til fysisk avhengighet av en bestemt ting eller stoff som kroppen tilpasser seg. Når du først er en rusavhengig, kan det være vanskelig å gi slipp på avhengigheten på egen hånd, da det også griper inn og påvirker psyken, inkludert tvangstanker og endret atferd. Her er de fysiske symptomene inkludert kvalme, hodepine og kramper, der de mentale symptomene er abstinens hvis misbrukeren ikke får sitt stimulerende middel. Hvis du har blitt voldelig eller kjenner noen som er det, anbefales det å søke profesjonell hjelp så snart som mulig.

Alkoholisme / alkoholmisbruk

Alkoholisme har eksistert i alle år. Det er en rusavhengighet, der de som lider av det opplever et konstant behov for å konsumere alkohol, noe som resulterer i en mental og fysisk avhengighet. Stadig økende forbruk er resultatet av toleransen de utvikler gjennom misbruk. Det kan være mange årsaker til alkoholisme, men det er vanligvis sosiale og genetiske forhold som fører til dette misbruket. Psykiske problemer kan sjelden føre til alkoholisme. Å være alkoholiker kan ha alvorlige konsekvenser for familie- og sosialt samspill, samt gi utfordringer for å fungere normalt i dagliglivet og i vanlig arbeid.

Amfetaminavhengighet / amfetaminmisbruk

Amfetamin er et kunstig stoff som har en stimulerende og styrkende effekt på mennesker, som har blitt stadig mer populært blant ungdom. Hyppig forbruk av dette stoffet kan føre til avhengighet. Slike misbruk manifesteres på forskjellige måter – De som tar amfetamin blir mer utadvendte, aktive og mer følsomme. I noen tilfeller betyr dette også at sinne oppleves sterkere, noe som kan føre til aggressiv atferd. Avhengighet av amfetamin kan føre til så alvorlige psykiske helseproblemer at den rusavhengige noen ganger vil ty til selvmord.

Koffeinmisbruk / koffeinavhengighet

Hvis du trenger en kopp kaffe eller et glass cola om morgenen for å komme i gang, kan det tyde på at du er avhengig av koffein. Sammenlignet med andre former for avhengighet, kan koffeinavhengighet virke ufarlig. Koffein har imidlertid en rekke helseskadelige egenskaper. Ettersom folk raskt blir avhengige av koffein og et regelmessig inntak fører til koffeinintoleranse, betyr dette at det ofte må tas større doser for å oppnå samme effekt. Når du er avhengig og ikke får den store dosen koffein, opplever du vanligvis sterk hodepine og rastløshet.

Cannabismisbruk / Cannabisavhengighet

Regelmessig forbruk av cannabis over tid vil føre til avhengighet og over tid vil kroppen trenge mer cannabis for å oppnå samme rus. Hvis du er avhengig av cannabis, kan du oppleve kvalme, risting, søvnforstyrrelse, humørsvingninger og svette blant andre symptomer. Imidlertid er det mulig å bli behandlet for avhengighet, å bli kvitt de nevnte bivirkningene.

Kokainmisbruk / kokainavhengighet

I motsetning til mange andre typer avhengighet, er det ikke en fysisk avhengighet, men en sterk mental avhengighet. Dette betyr at det ikke er vanskelig å slutte å bruke kokain, men lett å starte på nytt. De som lider av kokainavhengighet er ofte urolige, paranoide og engstelige. De kombinerer ofte kokain med alkohol og opplever tap av kontroll. Over tid utvikler rusavhengige en toleranse for kokain, noe som betyr at de kontinuerlig må bruke større mengder av dette stoffet for å oppnå samme rus.

Hallusinogenmisbruk / hallusinogenavhengighet

Hallusinogener brukes på medisiner som LSD, psilocybin og meskalin. Å bruke hallusinogener vil oppleve, se og høre ting som ikke eksisterer. Sanseinntrykk kan blandes sammen for å gi deg en følelse av at du kan se lyder og høre bilder. Sterke humørsvingninger vil også finne sted. Man kan bli overlykkelig det ene øyeblikket og bli dypt deprimert i det neste. Som med andre stoffer utvikles også toleranse her, så de må bruke større mengder av stoffet for å oppnå samme rus. Hallucinogener utvikler ikke en fysisk avhengighet, men noen kan oppleve en mental avhengighet av stoffet. Selv om avhengighet ikke er stor, kan en hallusinogen avhengighet føre til psykiske lidelser, som schizofreni, angst og panikk, og fysiske gener, som kvalme, høy hjerterytme og søvnighet.

Sniffing

Hvis du inhalerer kjemiske stoffer som lett fordamper, for eksempel lim, lettere gass, maling og bensin, kan du bli avhengig. Disse stoffene virker berusende, og rusene minner om rus du opplever når du drikker alkohol. Bruk av disse stoffene kan forårsake hallusinasjoner, bli svimmel, aggressiv og engstelig. Lengre snusing kan inkludere føre til problemer med konsentrasjon, hukommelse og læring. Å sniffe har blitt et stort problem i samfunnet fordi disse kjemikaliene er billige og lett tilgjengelige, noe som gjør det vanskelig for rusavhengige mennesker å komme seg ut av sitt misbruk.

Nikotinmisbruk / nikotinavhengighet

Nikotin er et vanedannende medikament som finnes i sigaretter, nikotinplaster og nikotintyggegummi. De fleste som røyker sigaretter er avhengige av nikotin, dette kan være et problem for mennesker i alle aldre. En stund fantes det reklamefilmer der legene anbefalte et bestemt sigarettmerke. Dette er imidlertid forbudt ved lov nå…

Opioidmisbruk / opioidavhengighet

Mennesker som er avhengige av piller eller andre typer opiater, kan skape problemer både for seg selv og for sine pårørende, noe som gjør opioidavhengighet til et alvorlig problem.

Phencyclidine misbruk / Phencyclidine Addiction

Fencyclidine, også kalt PCP, er et sentralstimulerende middel som virker stimulerende og hallusinogent. Det kan forårsake alvorlige mentale problemer som i verste fall kan føre til døden.

Misbruk av beroligende midler

Mange brukere av beroligende midler anser ikke forbruket som et problem fordi beroligende midler ikke anses som farlige, men konsekvensene av en slik avhengighet kan være ganske alvorlige.

Misbruk av andre rusmidler

Det er mange andre stoffer som mennesker ender opp med å bli avhengige av på et tidspunkt i livet. Selv om de ikke finnes blant de andre stoffene ovenfor, er det hjelp å få.

Hele Norge påvirkes av koronakrisen, og anbefalingen om å holde seg hjemme og å holde avstand kan føre til mer inaktivitet. Med «Hele Norge trener» ønsker TV 2 å inspirere hele familien til å komme seg opp av stolen og se lysere på livet.

Et stjernelag av Norges største idrettsprofiler innenfor ulike idrettsgrener, skal dele sine beste treningsøkter, for å motivere og inspirere hele landet. Det vil sendes daglige treningsøkter på TV 2 Sumo og på TV 2sine ulike sosiale medier. 

I samarbeid med organisasjonen «Right to play» vil idrettsstjerner som Ragnhild Mowinckel, Aksel Lund Svindal, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Alexander Bonsaksen, Aleksander Hetland, Casper Ruud, Amanda Kurtovic, ​Espen Jansen og Henrik Ingebrigtsen​ gi sine beste treningstips i dagene og ukene som kommer.

– Right To Play har tjue års erfaring med å bruke lek og aktivitet for å hjelpe barn i utviklingsland. Nå står vi plutselig i en situasjon i Norge hvor barn har behov for å bli aktivisert på samme måte. Vi ser frem til å samarbeide med TV 2 om å bidra til mer aktive barn i den krevende perioden vi er gjennom, sier Jimmy Vika som er daglig leder i «Right To Play».

– Vi ønsker med dette tilbudet å levere ett breddekonsept som samler hele familien og skaper treningsglede i hjemmene. Vi håper dette kan være et inspirerende friminutt for alle som ønsker et morsomt avbrekk. ​Idrettsutøvere er vant til å få livet satt på vent og være positive når skader, utsettelser og andre omstendigheter påvirker tilværelsen. De er dyktige motivatorer og nå fast bestemt på å få Norge i trening, forteller sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes roser TV 2 Sportens initiativ:

– TV 2erne har de siste ukene ikke bare fått arbeidshverdagen totalforvandlet, de har også kastet seg rundt og satt i gang en rekke initiativ til glede for alle nordmenn som ser på oss nå. Med «Hele Norge trener» bidrar TV 2 Sporten til samfunnsoppdraget vårt, slik de kan best, ved å engasjere publikum og skape entusiasme i de tusen hjem. Jeg både gleder og gruer meg til å teste ut den første økten, sier sjefredaktøren.

De første treningsvideoene blir tilgjengelig på TV 2s plattformer fra førstkommende mandag. Fra samme dag blir det også live-sending på TV2.no og TV 2 Sport 2 fra kl. 13.00.

Cabonline Norge frykter konkurs for løyvehavere og taxisjåfører etter bortfall av store deler av pasienttransport og annen tilrettelagt transport som følge av koronaviruset. Cabonline ber nå regjeringen videreføre betalinger for transportkontrakter på nivå med det normale.

Dette er en vanskelig tid for Norge som land, for bedriftene våre, deres ansatte og for enkeltmennesket. Jeg er bekymret for alle løyvehavere og taxisjåfører som står i umiddelbar fare for å gå konkurs nå, sier administrerende direktør Dag Kibsgaard-Petersen i Cabonline Norge.  

Daglig dekker offentlig finansiert taxi store gruppers behov for tilrettelagt transport, slik som skoleelever og pasienter. Dette er organisert i store anbudskonkurranser hvor taxiselskapene må dedikere sin kapasitet til å gjennomføre disse lovpålagte transportoppdragene. Konsekvensene av de nødvendige tiltakene for å håndtere koronaviruset er dramatiske for næringen. 

Når all skoletransport, mesteparten av tilrettelagt transport og deler av pasienttransporten reduseres, faller store deler av inntektsgrunnlaget for våre sjåfører bort, samtidig som det offentlige sparer penger på turer som ikke kjøres. Dette er naturligvis ikke et mål, men det blir en uheldig konsekvens av de nasjonale tiltakene. Dette er penger som løyvehaverne og taxisjåførene har basert sin økonomi på, penger som behøves for at de skal kunne betale sine bil- og huslån, og forsørge sine familier, sier Kibsgaard-Petersen. 

Om løyvehavere og sjåfører går konkurs har dette åpenbare personlige konsekvenser, men vil også kunne få store konsekvenser for det offentlige. Dersom mange sertifiserte løyvehavere går konkurs vil det være meget utfordrende å reetablere riktig kapasitet i det tempo som kreves for at pasienter, skoleelever og andre med særskilt transportbehov, skal få sin transport til avtalt tid også etter denne krisen. Uteblir taxien har det store konsekvenser også for de pårørende og for deres arbeidsgivere. 

Derfor henvender vi oss til regjeringen med en appell om at det offentlige viderefører betalinger for disse transportkontraktene på nivå med det normale, alternativt finne andre måter for kompensasjon. Disse midlene vil sikre at løyvehaverne i hele landet fortsatt har bil og sjåfør tilgjengelig når samfunnet normaliseres, avslutter Kibsgaard-Petersen. 

Snus og skråtobakk inneholder nikotin akkurat som andre former for tobakk. Nikotin er sterkt avhengighetsskapende. Nikotinen trenger gjennom slimhinnene i munnen og over i blodet. Herfra føres det opp til hjernen, og påvirker hjernen til å frigi dopamin. Dopamin er et stoff som får oss til å føle lykke, velvære eller gir en rus.

Hvis man er blitt fysisk avhengig av nikotin opplever man et ubehag når nikotininnholdet i blodet synker. Det oppleves typisk som rastløshet, dårlig humør og irritabilitet. Det dårlige humøret og rastløsheten forsvinner når hjernen igjen får nikotin, men istedenfor å gi en rus er nikotinen nå nødvendig utelukkende for å holde abstinensene borte.

Unge er mer følsomme overfor nikotin
Hjernen er ferdigutviklet først i midten av 20-årene og den er særlig følsom overfor nikotin mens den er under utvikling. Undersøkelser tyder på at bruk av nikotinholdige produkter i en ung alder kan ha langvarig negativ innvirkning på hjernens utvikling. Andre undersøkelser peker på at unge lettere blir avhengige av nikotin enn voksne. Snus og tyggetobakk finnes med mange forskjellige smaker som kan virke tiltrekkende på barn og unge, som produktene på snusdirect. De fås med smak av cola, blåbær, melon, lakris, mint, mentol m.m … På samme måte kan produktenes utseende appellere til barn og unge.

Snus, skråtobakk og kreft
Snus og skråtobakk inneholder kreftfremkallende og skadelige stoffer akkurat som all annet tobakk. I røykfri tobakk er det funnet mer enn 30 kreftfremkallende stoffer for eksempel formaldehyd, arsen, nikkel, kadmium og nitrosaminer. Det er imidlertid stor variasjon i mengden av kreftfremkallende stoffer i de forskjellige produktene. Svensk snus inneholder for eksempel færre av de kreftfremkallende nitrosaminene enn amerikansk snus.

Hvis man betrakter alle former for røykfri tobakk som en samlet gruppe, er det gjort tilstrekkelig mange nok undersøkelser til å kunne konkludere at røykfri tobakk, samlet sett, øker risikoen for kreft i munnhulen, spiserøret og bukspyttkjertelen. Ser man derimot på svensk snus og skråtobakk som unike produkter er sammenhengen mindre klar. Det finnes undersøkelser som gir mistanke om at svensk snus er kreftfremkallende, men ikke mange nok til at man kan trekke en endelig konklusjon.

Andre helserisikoer
Snus og tyggetobakk kan få tannkjøttet til å trekke seg tilbake slik at mer av tennene blir synlige. Tannkjøtt som har trukket seg tilbake kommer ikke frem igjen selv om man slutter å bruke snus. Snus og skråtobakk irriterer også slimhinnen i munnen. Snus og skråtobakk kan også misfarge tennene.

Nikotinen i snus og tyggetobakk påvirker også hjertekarsystemet, som puls, blodtrykk m.m … Noen undersøkelser tyder på at snus øker dødeligheten om man får et hjerteinfarkt, men det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon. Det mangler forskning på området.

Norway Health Tech etterlyser at helsevesenet tar i bruk ny norsk teknologi for å bekjempe coronaviruset som nå også har kommet til Norge. Nå viser næringsklyngen til ny forskning som viser at norsk teknologi kan drepe coronaviruset på overflater, som sikrer bedre smittevern.

–  Vi kan ikke bekjempe nye virus med gårsdagens teknologi. Nå når viruset har kommet til Norge er det avgjørende å sikre godt smittevern slik at færrest mulig blir smittet, sier Kathrine Myhre, Administrerende direktør i Norway Health Tech.

Hun viser til artikkelen fra Heath Care Infection Society som slått fast at hydrogenperoksid effektivt dreper coronaviruset. Health Care Infection Society er en gruppe bestående av over 1000 eksperter som jobber med forebygging og kontroll av infeksjoner, og forskningsartikkelen bygger på over 20 tidligere og nåværende studier. Studien viser at det bare tar 1 minutt å fjerne corona-viruset fra enhver flate med teknologi og hydrogenperoksid. Likevel legges ikke hydrogenperoksid basert smart-teknologi med i verktøykassa til norsk helsevesen.

Coronaviruset kan i realiteten overleve opp til 9 dager på ulike flater

–  Tiden for manuell vask av flater på sykehus er over. Vi trenger ny teknologi og bedre løsninger for å sikre best mulig smittevern. Det absurde er at vi har teknologi her i Norge som desinfiserer og sikrer bedre smittevern. Vi kan potensielt avverge og begrense smitte om vi tar i bruk norsk teknologi, sier Myhre

Myhre trekker frem flere selskap i klyngen som utvikler teknologiske løsninger som svarer på utfordringen. Blant annet selskapet Resani som snart kommer på markedet med ny teknologi for forbedret håndhygiene og den norskutviklede desinfiseringsroboten Decon-X.

Decon-X desinfiserer lukkede rom med hydrogenperoksid og fjerner 99,9999 prosent av virus, bakterier og sporer. I tillegg gir den beskjed til brukeren når jobben er gjort, slik at det ikke er helseskadelig for helsepersonell.

–  Nå må norske sykehus og kommuner komme på banen og innse at vi må ta i bruk teknologi som trygger befolkningen. Vi trenger flere verktøy i verktøykassa for å bekjempe dagens og morgendagens virus. Og de verktøyene er Norge verdensledende i å utvikle!

Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X sier han ser med bekymring på at coronaviruset allerede har fått de første tilfellene i Norge.

–  Coronoaviruset smitter raskt og vi ser i dag mangel på medisinsk utstyr i hele verden fordi Kina ikke leverer lenger. Med hydrogenperoksid og vår teknologi kan vi desinfisere verneutstyret slik at det kan gjenbrukes.

Platou mener det er viktig med godt smittevern for å forhindre nye smittede.

–  Vi er klare til å hjelpe til, sammen med flere andre små bedrifter i Norge som kan sikre bedre smittevern i kommuner, på sykehjem og på sykehus.

De siste årene har vi hørt og lest mye om tarmhelse, altså hvordan bakteriefloraen i tarmen påvirker oss. Det er påvist at maten vi spiser og bakteriene i tarmen vår påvirker immunforsvaret, og fagmiljøene er enige om at fiber er viktig for god tarmhelse.

Grønnsaker og frukt inneholder mye fiber

At fiberrik mat er godt for fordøyelsen har vi visst lenge, men at fiber også er god mat for de gode tarmbakteriene som hjelper oss å holde oss friske er nyere kunnskap. Grønnsaker, frukt og bær, linser og bønner, nøtter og frø inneholder fiber, som er bra for tarmhelsen vår. De inneholder i tillegg mye annen god næring, som både smaker godt og gjør godt.

Naturlige vitaminer

Ulike vitaminer har forskjellige oppgaver i kroppen vår. Det trenger ikke være vanskelig – hvis du passer på å spise litt variert og velge ulike farger på grønnsakene og fruktene vil du få i deg alt det gode du trenger.

A-vitamin får du når du spiser blant annet gulrot. Gulrot har et høyt innhold av betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn.

B-vitaminet Folat får du blant annet i rødbeter, i tillegg til grønne grønnsaker som spinat og brokkoli. Dette vitaminet er spesielt viktig for gravide og ammende kvinner.

C-vitamin får du i nesten alle frukter, og på denne tiden av året er kålrot og poteter, gode kilder. Det er en derfor kålrot har blitt kalt Nordens appelsin. Vitamin C er en antioksidant som bidrar til å styrke immunsystemet. Vitamin C er et vannløselig vitamin og vi trenger derfor påfyll hver eneste dag.

–          Tenk på å velge mat med farger fra hele regnbuen – da blir både du og kroppen din glad, sier Gerd Byermoen, fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Ikke nødvendig med tilskudd

–          To av tre nordmenn kjøper kosttilskudd. For de aller fleste vil kosttilskudd være unødvendig. Enkelte grupper av befolkningen kan ha behov for tilskudd, som for eksempel gravide. Det vi vet per i dag er at det holder med et sunt og variert kosthold dersom du ikke tilhører noen av de sårbare gruppene.

Spis grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fet og mager fisk, og massevis av frukt, bær og grønnsaker.

Roten til alt godt

Det finnes fortsatt en del norske grønnsaker i butikken. Dette er grønnsaker som har hvilt i kjølige forhold, og som derfor holder seg godt. På denne tiden av året er det perfekt å eksprementere med disse grønnsakene. Når de varmebehandles forvandles både smak og konsistens. Bitterheten som sitter i en del grønnsaker forsvinner og sødmen kommer frem. Vi har ulike preferanser – noen vil at det skal være en del tyggemotstand i de kokte grønnsakene, mens andre liker dem mer gjennomkokt. Ingenting er riktig eller galt – her er det bare å prøve seg frem.

Tre gode tips til bruk av vintergrønnsakene fra frukt.no

Ovnsbakte rotgrønnsaker

Skjær de grønnsakene du liker best i passe store biter, ringle over litt god olje og litt krydderurter og la dem godgjøre seg i ovnen mens du tenker på noe annet. De blir magisk gode.

Rotmos

Rotmos er enkelt å lage og alle liker det. Bruk de røttene du har og bland gjerne med poteter for en mild og fin smak. Gulrot gir en fin, gyllen farge. Rotmos passer like godt til både hverdag og fest. Mosen kan lages helt fin med stavmikser, som en pure, eller den kan serveres litt mer grov og rustikk, og da kan den moses med en rotmoser eller en gaffel.

Suppe

Rotgrønnsaker er god base for en deilig og fyldig suppe. Her gjelder samme prinsippet som ved mos. Bruk det du liker og har tilgjengelig. Prinsippet er enkelt – kutt grønnsaken – kok dem møre og mos med stavmikser. Tilpass konsistensen med buljong, og topp gjerne suppen med noe som både pynter og gir smak. For eksempel krutonger.

Totalt ble 82 unike metoder besluttet i Beslutningsforum for nye metoder i 2019. Av disse ble hele 64 metoder innført. – Tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror, sier Stig A. Slørdahl som er leder i Beslutningsforum for nye metoder.

– Jeg er glad for at tallene viser at vi innfører langt flere metoder enn det mange tror fordi det til syvende og sist er pasientene som tjener på dette. Metoder innføres basert på kunnskap om effekt for pasientene, sykdommens alvorlighetsgrad og de ressursene vi har tilgjengelig. Vi jobber hele tiden for en likeverdig helsetjeneste, fortsetter Slørdahl.

 77 prosent innføring

I 2019 tok Beslutningsforum stilling til 77 unike legemidler, indikasjonsutvidelser eller nye kombinasjoner. Indikasjonsutvidelser er når legemidlet blir godkjent for bruk til en ny indikasjon eller pasientgruppe enn det de tidligere er godkjent for. Av disse 77 unike legemidlene/indikasjonene ble 59 metoder besluttet innført, altså 77 prosent, mens 18 metoder ble besluttet ikke innført, 23 prosent.

 Vilkår og kriterier

I de fleste sakene som fikk en positiv beslutning ble legemidlene innført som standardbehandling.

I enkelte innføringer ble det gitt vilkår/kriterier for legemidlene. Vilkårene bidrar til at pasienter som ikke har nytte eller effekt av standardbehandling har alternativer. Det kan også være at det er satt særskilte start- og stoppkriterier for bruk. I 2019 fikk fire legemidler/indikasjoner knyttet til kreftbehandling først nei før de i et senere møte fikk en positiv beslutning. Årsaken var at det ble tilbudt ny pris fra legemiddelfirmaet som medførte at produktet ble vurdert som kostnadseffektivt.  

I overkant av 40 prosent av metodene som ble innført handlet om kreft.

 Forbedringer

– Vi jobber hele tiden med å forbedre systemet og det er et mål å få beslutninger for nye metoder så snart markedsføringstillatelse (MT) foreligger. Vi har blant annet bedt Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet om å sette en absolutt frist for innsending av dokumentasjon fordi vi ser at det finnes legemiddelfirmaer som ikke leverer inn dokumentasjon. Dette bidrar til at mange indikasjoner som det er bestilt metodevurderinger på, ikke blir ferdigstilt nettopp fordi dokumentasjon mangler, påpeker Slørdahl.

Det arbeides stadig med å forbedre utredningsprosessen i systemet for nye metoder, men i en tid hvor dataene som foreligger på markedsføringstidspunktet ofte er mangelfulle for å kunne fastsette hvor gode legemidlene er, vil det være vanskeligere og mer tidkrevende å vurdere behandlingseffekten av legemiddelet på grunn av usikkerheten som foreligger.

– Det er i dette dilemma Beslutningsforum ofte står i, sier Slørdahl. – Å sørge for at effektive legemidler blir innført raskt og samtidig sørge for at det innføres til en kostnad som innebærer forsvarlig bruk av midlene som er til rådighet.                                                                                                                          

Følgende andre metoder utenom legemidler ble besluttet innført i 2019:

• eMeistring – Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser
• Hyperbar oksygenbehandling kan fortsatt brukes som en av flere metoder til behandling av osteonekrose.
• Pasienter som har gjennomgått kryptogent hjerneslag og har patent foramen ovale (åpning i hjertet som kan medføre økt risiko for iskemisk slag) kan få utført kateterbasert lukning av foramen ovale. 
• Prehospital CT (slagambulanse) for tidlig diagnostikk og behandling ved mistanke om hjerneslag
• En genprofiltest (Prosigna test PAM50 ROR) til bruk for beslutninger om adjuvant behandling ved brystkreft
  
  Du kan lese hele årsberetningen for Beslutningsforum for nye metoder på nettsiden til Nye metoder

I en hasteutlysning lyser Forskningsrådet nå ut inntil 30 millioner kroner til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet. Forskningen skal bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset.

Koronaviruset har kommet til Norge og påvirker store deler av samfunnet, og særlig hardt rammet er helsetjenesten. Gjennom en hasteutlysning vil Forskningsrådet nå bidra til at vi får systematisk kunnskap som er relevant for virusutbruddet. Norske miljøer vil kunne delta i det internasjonale samarbeidet som er knyttet til å evaluere nye behandlinger, og vi vil få dybdeinnsikt i hvordan vi som samfunn responderer på epidemien.  

30 millioner kroner 

Tilsammen lyses det ut inntil 30 millioner kroner som norske forskere kan søke om.   

– Jeg er veldig glad for at Forskningsrådet i samarbeid med de regionale helseforetakene så raskt lyser ut midler til forskning på koronaviruset. Det kan gi oss viktig kunnskap for å håndtere lignende utbrudd i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.  

Også forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er positiv. 

– Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, og dette er et utmerket eksempel på dette. Norge har svært gode forskningsmiljøer, og vi venter at det vil komme mange gode prosjekter ut av disse pengene, sier han.  

Viktig å starte tidlig 

Det er viktig å starte forskningen mens epidemien fortsatt er i en tidlig fase, og tidsplanen er stram.  

– Vi mangler fortsatt mye kunnskap om koronaviruset sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. Vi vet blant annet ikke hvor smittsomt viruset egentlig er, hva som bidrar til spredning, hvilke risikofaktorer som påvirker spredning og sykelighet og hvor alvorlig infeksjonen er. Derfor trenger vi forskning som gir oss nødvendig kunnskap for å håndtere dette viruset på best mulig måte, og som vil være svært verdifull neste gang det bryter ut et utbrudd sier Røttingen.  

Forskerne har frist for å melde sin interesse allerede 16. mars og alle som melder sin interesse vil få en tilbakemelding i løpet av få dager. Frist for å sende inn full søknad er 31. mars, og Forskningsrådet vil deretter få behandlet søknadene så raskt som praktisk mulig slik at søkerne kan få svar rett over påske. Prosjektene vil vare fra 12 til 24 måneder.  

– Norge har i utgangspunktet ikke satt av forskningsmidler for å komme i gang med slike hasteutlysninger, og våre programmer er langt mer langsiktige enn dette sier Røttingen. Vi er derfor veldig glade for at vi har klart å få ut denne utlysningen i god dialog med de regionale helseforetakene og departementene, sier han.  

Søkere kan sende inn en skisse nå, se skisseutlysningen her (engelsk). Selve utlysningen kommer på nett i uke 11.

Foreningen Ridderrennet har ut ifra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset.

Foreningen Ridderrennet har ut fra en helhetlig vurdering og etter faglig anbefalinger besluttet å avlyse arrangementet «Ridderuka 2020» på grunn av koronaviruset. Dette skjer i forståelse og samråd med våre medarrangører fra Forsvaret, Beitostølen Helsesportsenter og Norges idrettshøgskole.

Vi har fulgt utviklingen av koronaviruset og råd fra nasjonale helsemyndigheter tett. Dette sammen med grundige vurderinger og entydige faglige råd gjør at den 57. utgaven av Ridderuka med Ridderrennet ikke gjennomføres.

Det var over 400 deltakere fra 14 nasjoner påmeldt til vår vintersportsfestival som går over en uke på Beitostølen. Sammen med medarrangører og frivillige er det 1500-2000 personer involvert for å gjennomføre verdens største vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede.

Den planlagte generalforsamlingen som skulle vært avholdt under Ridderuka flyttes, og det vil sendes ut en ny innkalling så raskt det lar seg gjøre.

Vi ser frem mot 2021, og ønsker velkommen til Ridderuka fra 14. til 21.mars 2021

Fra 1. mai blir det innført krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte. Det vil styrke både trafikksikkerheten og rettssikkerheten, og ikke minst være viktig for mange pårørende og etterlatte.

– Trafikkulykker er et betydelig folkehelseproblem. Å vite mer om årsaken til en dødsulykke kan hjelpe oss å forebygge fremtidige ulykker og tap av liv i trafikken. Det er også viktig for mange pårørende og etterlatte å få vite mer om hvorfor en ulykke skjedde, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

– Vi har et mål om ingen ulykker med drepte eller hard skadde i trafikken. For å komme dit, trenger vi mer kunnskap om årsaker til trafikkulykker med dødelig utfall. Det vil kunne bidra til en enda bedre målretting av trafikksikkerhetstiltakene. Lovendringene vil styrke både trafikksikkerheten og rettsikkerheten og det tverssektorielle samarbeidet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

En styrking av både trafikksikkerheten og rettssikkerheten

Bakgrunnen for de nye reglene er at obduksjonsfrekvensen i Norge er relativ lav, og det er store forskjeller mellom politidistriktene. Dette kan ha uheldige konsekvenser for trafikksikkerheten, rettssikkerheten, dødsårsaksstatistikken og for de pårørende.

En rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak og kan gi bedre kunnskap om hendelsesforløp, årsaksfaktorer og skademekanismer ved en trafikkulykke. Obduksjonsfunn kan også være avgjørende for om dødsfallet skal klassifiseres som en trafikkulykke – eller om det er tale om selvmord ved kollisjon eller et naturlig dødsfall.

De nye reglene om rettsmedisinsk obduksjon av alle trafikkdrepte trer i kraft fra 1. mai.Dermed skal, etter ny regel i obduksjonsloven, krav om obduksjon fremsettes av politiet i de tilfellene der påtalemyndigheten ikke begjærer rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven. Nærmeste pårørende kan imidlertid gis rett til å nekte obduksjon, dersom dette er begrunnet i religiøs eller livssynsmessig overbevisning.

Den siste tiden så har det vært et enormt fokus på helse, dette grunnet viruset som på folkemunnet er omtalt som «corona virus». Dette har gjort at veldig mange har avbestilt sine ferier men fortsatt så reiser flere tusen nordmenn hver eneste dag på ferie eller i jobbsammenheng. Vi anbefaler at man følger reiseråd fra Helsedirektoratet og det betyr at man kan reise trygt de aller fleste steder. Likevel, så kan det være greit å gjøre noen proaktive ting for å få en tryggere reise.

Reiseforsikring

Dette er et «must» når du skal ut å reise. Du bør sørge for å ha riktig reiseforsikring og ikke minst en god avtale. Hvis du skal på en reise hvor du er usikker på om du har riktig reiseforsikring så anbefaler vi at du tar kontakt med forsikringsselskapet for å sjekke at du har riktig reiseforsikring.

Antibac

Ja, du burde selvfølgelig ha med litt antibac. Dette kan være greit å bruke før du spiser, etter du har vært på toalettet eller andre steder. Det en god rutine å ha når man er på reise. Det kan beskytte deg mot alt fra magevirus til mer komplekse infeksjoner.

Førstehjelpsutstyr

Nei, du skal ikke ha med deg en stor koffert men å ha med deg noe utstyr for å rense sår er fint og noen plaster. Det er ikke fordi det er så vondt uten plaster men for å hindre evt infeksjon som gjerne kommer igjennom sår i huden.

Bekreftelse for pårørende

Dette er noe uortodoks men om du reiser mye alene på reiser så kan det være lurt å ha et brev som ligger med lommeboken din. Her bør det stå navn på dine nærmeste og kontaktinformasjon. På denne måten så kan du enkelt sørge for at pårørende hjemme kan bli kontaktet om noe skjer med deg.

Kredittkort

Dette er et kanskje overraskende råd når det kommer til helse på tur. Hvis man skulle komme opp i en vanskelig situasjon som f.eks bli syk et sted hvor det er uavklart om reiseforsikring hjelper så kan et kredittkort vært svært smart. Det finnes veldig mange tilbydere av kredittkort i Norge men på denne nettsiden så finner du en oversikt over kredittkort på det norske markedet.

Paracet og idoform

Dette er to reseptfrie midler som du bør defintivt bør ha med deg på tur. Det er ganske enkle midler men de kan være vanskelig å finne i utlandet. Ved å ha de pakket med i baggasjen så er du sikret mot små bagateller som hodepin og diare.

Det er ofte blitt gjentatt at kjæledyr kan ha en positiv innvirkning på den psykiske helsen. Ulempen er at man ikke kan medbringe kjæledyret overalt der man ferdes. Men et hundebur i bilen gjør det lettere for den firbeinte å delta på flere utenomhuslige aktiviteter.

En hund, katt eller et mindre dyr er godt selskap, og avstedkommer sjelden konflikter slik skapninger med en større utviklet hjerne har for vane å gjøre. Det er kanskje en av grunnene, ikke til at noen liker dyr bedre enn mennesker, men at de til tider vil ha godt av også denne typen samvær.

Valg av hundebur

Mange foretrekker hunder fordi de blant annet er gode turkamerater. Det er et påskudd for å komme seg opp av sofaen, og ut i frisk luft. Mosjon er nemlig et annet godt virkemiddel mot nedstemthet. 

Hunden kan også være med på lengre eller kortere turer i bil. Til det trenger du et hundebur. Det kan for eksempel bestilles hos Billige-hundebur.com. 

Som deg er også hunden avhengig av en viss komfort. Den stiller kanskje ikke så veldig høye krav, men noe kan du gjøre for at den skal trives bedre.

Det første er at hundeburet skal være av en viss størrelse. Den kommer selvfølgelig av hvor stor hunden din er, men litt plass til å strekke seg bør det være. Derfor finnes hundeburene i forskjellige størrelser.

Mange bur er spesiallaget for bestemte bilmodeller. Når du søker bør du se etter om det er noen som er laget spesielt for ditt merke. Det vil som regel være den mest plassbesparende løsningen.

Hva hunder kan gjøre for folk med psykiske lidelser

I en masteroppgave i helsefag ved Agder Universitet slo Siri-Merete Skjørestad fast flere forhold med hundehold som bedret situasjonen for folk med psykiske sykdommer.

Det første er at de kommer seg ut blant andre folk, og dermed får økt sosial aktivitet. Det andre er at når de får ansvar for et levende vesen, også får en konkret oppgave å forholde seg til. Med andre ord et formål med tilværelsen. Og hunder er selvfølgelig selskap, og dermed et middel mot ensomhet.

Skjørestad anbefaler at hunden også skal være et fokus i pasientens møte med helsevesenet. En henvisning til hele avhandlingen finner du her.

Kan kjæledyr kurere depresjon?

En depresjon kan ha flere årsaker. Et kjæledyr alene er kanskje ikke nok, men det kan gjøre tilværelsen lettere og dermed medvirke til et lysere sinn.

Forskere, nærmere bestemt Howard Murad, har lagt frem en forskningsrapport som viser hvordan dataskjermer og mobiltelefoner har en effekt på huden vår. Og vi snakker ikke akkurat om en særlig positiv effekt. Faktisk viste det seg at en ukes arbeid foran en dataskjerm tilsvarer det samme som å være 20 minutter i direkte sollys. HEV-lys står for High Energy Visible Light og ligger i det blå/lilla lysspekteret og har en bølgelengde på 400-500 nm. HEV omtales også som det blå lyset, og er en type lys som vi utsettes for hver dag.

20 minutter. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er det.

Tenk deg 20 minutter ute i knallsterk syden-sol uten solbeskyttelse, du vet at det kan føre til solbrenthet, og ubehag. Da forstår du at det å oppholde seg mye foran strålene fra skjermen gjør noe veldig negativt med kroppen din. Og selvfølgelig – man får jo heller ikke den D-vitaminen man får av solen, mange mennesker tar ekstra D-vitamin for å kompensere for solmangel. Det skulle bare mangle.

Film om Howard Murad:

Kosmetikkindustrien har selvfølgelig reagert ganske kraftig. Nå er den store trenden at skjønnhetsindustrien lager produkter som skal hindre huden i å eldes av HEV-lyset. HEV-lyset er for øvrig en annen betegnelse på det de fleste av oss kjenner som «blue light», det lyset som kommer fra skjermen.

Video om HEV-lys:

Tidligere har det kun vært skrevet om risikoen for at mye tid foran dataen kan skade hukommelsen din samt søvnmønsteret. I tillegg til synet selvfølgelig. Men nå har fokuset gått over til hudens skadevirkninger. Og nærmere bestemt: hudens aldring av dataskjerm-lys.

DAGKREM OG SOLBRILLER

Det er nemlig to produkter som fungerer som beskyttelse mot HEV-lys. Gode dagkremer som inneholder stoffer som «beskytter mot alle ikke-synlige ståler i luften» og gode solbriller. Solbriller skal riktignok være polarized og man bør helst bruke de utendørs. Prisene på slike varer varierer veldig, og det er ofte du kan finne rabattererte produkter på nett, ofte ved hjelp av rabattkoder og kuponger, se koder og kuponger. Hvis man for eksempel oppbevarer seg i store byer hvor det er mange skjermer eller mye annet lys, så er det en perfekt måte å beskytte seg på.

Man skal ikke undervurdere lysets påvirkning verken fysisk eller psykisk. For mye eller for lite lys påvirker oss på veldig mange måter. For lite lys kan føre til at noen mennesker føler seg nedstemt, og det kan også føre til en unaturlig hudfarge. For mye lys derimot kan være stressende, særlig hvis det er kunstig lys. Og for mye sol kan som kjent føre til forandringer i cellene i huden, som igjen kan være skadelig og utvikles til sykdom.

Klamydia er en kjønnssykdom som rammer flere og flere unge i dag. Den spres fort med ubeskyttet sex, og kan føre til blindhet og barnløshet senere i livet. Man smittes gjennom kontakt med slimhinner, og er svært vanskelig å unngå om man ikke beskytter seg. Det sies at rundt 5% av seksuelt aktive mennesker får eller har klamydia i Norge i dag.

Klamydia ble først påvist i 1959, som en bakterie kalt chlamydia trachomatis. Selve uttrykket betyr kappe, og sier noe om hvordan bakterien påvirker pasienten. 

Klamydia og herpes er kanskje de mest utbredte sykdommene spesielt unge får ved ubeskyttet sex. I Europa er tallene formidable og bare i Norge ble det registrert 26000 nye tilfeller i 2018. Mens skabb og gonoré er mindre vanlige kjønnssykdommer.

Den aller mest alvorlige kjønnssykdommen er kanskje likevel AIDS. Før døde millioner av mennesker hvert år, men nå har man funnet medikamenter som ufarliggjør den.

Svar på de mest vanlige spørsmålene om Klamydia:

Hvordan smitter Klamydia?

• Det er mest vanlig å bli smittet gjennom samleie, men også nyfødte barn kan bli smittet gjennom fødselen. Infeksjonen kommer av kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer. Sykdommen kan påvirke kjønnsorganene og endetarmen, men man kan også få øyeinfeksjon. Les mer om Klamydia symptomer.

Er Klamydia farlig?

• Det er ikke dødelig å få Klamydia, slik som man tidligere så med AIDS og lignende sykdommer. Klamydiaen kan føre til et stort ubehag som kløe og svie i underlivet, og er dessuten svært smittsomt. Enkelte varianter av sykdommen kan likevel føre til mer alvorlige tilstander ubehandlet, slik som blindhet. Den beste måten å forhindre spredningen er å beskyttes seg og teste seg når man har mange seksualpartnere. 

Hvordan påvises Klamydia?

• Man vil som regel oppleve at man får mer utflod enten man er han eller hunkjønn. Dessuten vil man merke ekkel svie eller kløe på kjønnsorganene. Dette kan være irriterende og ubehagelig. Dersom man mistenker at man har Klamydia, kan man få utført en urintest som vil avdekke om man har sykdommen. Siden Klamydia er en bakterie, må man behandle dem med antibiotika. 

Hvorfor fikk jeg Klamydia?

• Det er mange grunner til at nettopp du fikk Klamydia, men å ha ubeskyttet sex er kanskje den mest sannsynlige årsaken. Man kan få Klamydia av ulike typer sex, men dersom man ikke tester seg, kan man gå med smitten i mange år før den slår ut. Det er mulig å gå til lege eller benytte seg av en hjemmetest du kan kjøpe fra apotek eller spesialiserte nettbutikker, som for eksempel klamydia test fra Selvsjekk.com. Har man hyppig sex med forskjellige partnere, bør man sørge for å sjekke seg ofte. Dersom man bruker beskyttelse som kondom kan man forhindre spredning og overføring av sykdommen.

Andre ting å huske på

• Man skal likevel huske på at en slik sykdom har sine faremoment. For det første er klamydia en bakterie som må behandles med antibiotika. Men antibiotika er truet på verdensbasis fordi den ikke lenger virker slik den gjorde. Resistens er et begrep som betyr motstandsdyktig, og bakterienes resistens er økende over hele verden. Leger og forskere må prøve å redusere bruken og finne nye midler som har samme virkning som antibiotika. Det ser også ut til at kjønnssykdommer sprer seg fortere og mer globalt enn tidligere. Sammenhengen har garantert en stor betydning.

Nettsteder om Klamydia:

Klamydia – Wikipedia

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Ordet klamydia brukes også om selve bakterien.

https://no.wikipedia.org/wiki/Klamydia

Klamydia – Lommelegen.no

Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge

https://www.lommelegen.no/search?q=klamydia

Klamydia – Helsenorge.no

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom.

https://helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/klamydia

Klamydia – Sex og Samfunn

Seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte til skjede, penis og endetarmsåpning

https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare-infeksjoner/klamydia/

Viktigheten av kunnskap rundt Klamydia

Det er enkelt å tenke at en kjønnssykdom er bare noe andre får, men ikke du. Men kjønnssykdommer er mye mer vanlig enn som så. Uten kunnskap er det vanskelig å få bukt med den, og den vil spre seg ut over landegrensene mer og mer. 

Mange tenker at vel, det eneste som skjer er at man får litt svie og at det vil klø, men ikke noe mer. Når man tenker litt mer over det, så krever behandling av slike sykdommer antibiotika. Dersom vi kan innse at slike sykdommer egentlig er unødvendige, og at antibiotika er svært nødvendig i mange situasjoner, så får det kanskje øynene opp for flere. Det kan hende man etter hvert er nødt til å gjøre inngrep fordi man ikke har medisin som fungerer på grunn av resistens, naturens egen måte å videreutvikle seg på.

At vi mister metoder å helbrede mennesker på fører også til en ny farlig tendens. Nemlig at gamle utryddede sykdommer kommer tilbake. Bakterier kan nemlig ligge i dvale i hundrevis av år. 

I følge WHO har oppblomstring av Tuberkulose blant annet ført til at millioner av mennesker har blitt smittet de siste årene. Det samme gjelder Klamydia og mange andre kjønnssykdommer.

Dess flere som tester seg og bruker kondom, vil det øke muligheten til å få bukt med kjønnssykdommer.

Medisingiganten Novartis er avslørt i å legge opp til å melke statens refusjonssystem ganske så saftig. Et tilbude som Ullevål universitetssykehus fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få.

Heldigvis var øyelegene hos Ullevål universitetssykehus opptatt av samfunnets beste og lot seg ikke rive med. Ullevål universitetssykehus tapte 4 millioner kroner på å ikke bli med på Novartis sitt lureopplegg.

Nøkkelen til Novartis opplegg sitt lureriet var å utnytte systemet som finansierer norske sykehus maksimalt. Denne finansieringen skjer i stor grad gjennom det såkalte DRG-systemet – en ordning der de ulike behandlingene har hver sin prislapp. Sykehuset rapporterer inn hva de har gjort, og staten betaler i tråd med prislisten.

Øyesykdommen våt AMD kan behandles med to forskjellige medikamanter, et billig og et dyrt. Det dyre produktet Lucentis ville utløse en utbetaling på kr 4723,- fra staten. Samme behandling med Avastin ville kun utløse kr 535,-.

Novartis la opp til å selge det dyre medikamentet Lucentis billig til Ullevål universitetssykehus mot at Ullevål universitetssykehus kun brukte Lucentis i behandlingen av våt AMD.  Staten ville få den store regningen på 23 millioner kroner ekstra hvert eneste år.

Et norsk offentlig-privat samarbeidsprosjekt tilbyr kliniske hologrammer i mixed reality til operasjonsstuer over hele verden.

HoloCare er det første innovasjonssenteret for mixed reality i verden. Det er et unikt offentlig-privat partnerskap, som fungerer som en felles ressurs for å bygge og dele kunnskap og løsninger for fremtidige helsetjenester ved hjelp av holografisk visualisering.

HoloCare vil tilby en skyplattform hvor klinikere og teknikere utvikler applikasjoner for holografisk visualisering av organer og andre kroppsdeler i mixed reality. Bak nyskapingen står Oslo Universitetssykehus og Sopra Steria, mens Microsoft leverer skyløsningen. Flere norske sykehus og organisasjoner er allerede partnere, blant andre Sunnaas, Ahus, Østfold og Norway HealthTech

– Jeg tar ikke for hardt i når jeg kaller dette en verdensnyhet. Ingen andre miljøer har kommet så langt som oss når det gjelder å bruke hologrammer i mixed reality til medisinsk behandling. Dette er en suksesshistorie som viser potensialet som ligger i samarbeid mellom offentlige og private aktører. Ingen av oss kunne skapt noe sånt alene, sier John Berland, innovasjonsdirektør i Sopra Steria.

– Kan redde liv

Det er klinikere ved Oslo universitetssykehus og andre norske helseinstitusjoner som tar initiativ til utviklingen av de konkrete appene, mens Sopra Steria sammen med teknologer ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus står for utviklingsjobben. For tiden jobber klinikere og teknologer med å utvikle ni forskjellige applikasjoner i HoloCare, et antall Berland sier vil øke kraftig i tiden fremover. Noen av disse, blant annet barnehjerteapplikasjonen TruHeart, er allerede i bruk på norske operasjonsstuer.

– Her ligger det et potensiale for å redde liv. Vi tror at bruk av HoloCare til planlegging og gjennomføring av kirurgiske operasjoner kan føre til færre komplikasjoner. I tillegg vil denne typen tilnærming sannsynligvis gjøre at flere pasienter kan opereres, fordi kirurgene får et mye bedre innblikk i pasientens anatomi og tilstand, sier Ole Jakob Elle, leder for medisinsk kybernetikk og bildebehandling på Intervensjonssenteret.

Kirurgen får unik dybdefølelse

Han forklarer at mens kirurger hittil har brukt 3D-bilder på en flat 2D-skjerm, representerer HoloCare en helt ny virkelighet på operasjonsstuen. Løsningen bygger på Microsofts HoloLens-teknologi.

– Sammen med Sopra Steria og Microsoft har vi utviklet en helt ny måte å visualisere organer på. Dette gjør det betydelig enklere å drive opplæring samt å planlegge og gjennomføre inngrep. Kirurgene får en helt unik dybdefølelse når de bruker appene sammen med hologrambriller, sier Elle.

– Internasjonalisering og Demokratisering av helsetjenester

John Berland forteller at HoloCare nå blir tilgjengelig på Microsoft Azure. På den måten utnyttes skyplattformen globale distribusjonskapasiteten, slik at teknologien raskt kan tas i bruk over hele verden. Plattformen åpner dessuten for akademisk samarbeid med kliniske miljøer i andre land.

– Dette er en demokratisering av helsetjenester. Mange steder i verden har svært begrenset tilgang på helsespesialister, noe som gir deg lavere overlevelsessjanser dersom du blir syk. Med HoloCare kan et sykehus hvor som helst i verden sende inn bilder av et organ til en spesialist i for eksempel Oslo eller London, noe som øker sjansen for riktige diagnoser og korrekt behandling, sier han.

Avgjørende innovasjonsstøtte

HoloCare-prosjektet har mottatt innovasjonsstøtte fra Forskningsrådet, Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Både Elle og Berland gir ros til det norske virkemiddelapparat.

– Særlig støtten fra Helse Sør-Øst i en tidlig fase har vært helt avgjørende for at dette prosjektet kunne la seg gjennomføre. Takket være slike offensive innovasjonsstøtteordninger står vi nå klare til å ta norsk helseteknologi ut i verden, sier Berland.

Den formelle lanseringen av HoloCare skjer under HoloCare-konferansen 2019 i Oslo i morgen, torsdag 27. mars. Her får publikum også mulighet til å teste en rekke av de norskutviklede appene.

Blant foredragsholderne på konferansen finner vi foruten John Berland og Sopra Steria Norges administrerende direktør Kjell Rusti også digitaliseringsminister Nicolai Astrup, Intervensjonssenteret-leder Erik Fosse, Microsoft Norge-leder Kimberly Lein-Mathisen og kommunikasjonsleder Anita Moe Larsen fra Norway Health Tech.

Se video om HoloCare her.

SALTEX BIOFILL™ er en del av det FIFA-godkjente kunstgressystemet Saltex Legacy™.

«Som en del av kunstgressystemet, er det nye innfyllsmaterialet laget av organiske materialer og er 100% kompostabelt. Innfyllet er sertifisert biologisk nedbrytbart og har flere “end of life”-alternativer, hvor av du blant annet kan resirkulere det. Vi har laget pilot-installasjoner i flere land og tilbakemeldingene fra brukere og spillere har vært positive. Omsider, kan vi si at vi har utviklet det mest miljøvennlige kunstgressystemet på markedet og vi klarer nesten ikke vente med å dele dette med omverden,” sier Anjo van der Wende, Unisport Business and Development Manager Artificial Turf.

“Vi tror på kontinuerlig utvikling, kvalitetskontroll og samarbeid med atleter, leverandører av råmaterialer og test-laboratiorier. I tillegg, har vi et resirkuleringsprogram for våre installerte baner, hvor vi kan maksimere resirkuleringen av alle kunstgressbanens komponenter,” fortsetter van der Wende.

Unisport har en lang historie med å skape nyskapende og miljøvennlige løsninger og fokuserer på ansvarlig utvikling av bærekraftige sports- og idrettsfasiliteter. Industrien er i stadig utvikling og Unisport skaper sammen med sine partnere løsninger av høyeste kvalitet, lengst holdtbarhet, økt miljøfokus og tilbyr de beste spillegenskapene for utøvere på alle nivåer.

Unisports visjon er å bygge et sunnere samfunn ved å oppmuntre til bevegelse. “Vi ønsker å tilby de beste forutsetninene for aktivitet og sport, og sammen med våre kunder skape et sunnere samfunn gjennom økt grad av bevegelse. Miljøet og folkets helse er ytterst viktig i vår daglige drift og en viktig del av alle våre forretningsområder. Vi utvikler kontinuerlig produkter og produksjonsmetoder som sikrer et grønnere miljø,” sier Petteri Laaksomo, CEO i Unisport.

Unisport har levert over tusen kunstgressbaner i de nordiske landene og er en av få FIFA-foretrukkede produsenter. Den første fullstore fotballbanen med Saltex Biofill^TM i Norgeinstalleres for øyeblikket på Stampesletta i Lillehammer og står ferdig i Oktober 2018.

Vegansk og plantebasert kosthold har blitt mer og mer populært i de siste årene. Flere og flere velger dette kostholdet ikke bare for etiske grunner, men også for de helsemessige.

Vi har tatt en nærmere titt på mulige fordeler ved å spise et vegansk kost.

Hva spiser egentlig veganere

De som spiser et mer tradisjonell norskt kosthold lurer kanskje på: Hva kan jeg spise når egg, kjøtt, sjømat og meieriprodukter ikke er tillatt?

Veganere baserer de fleste måltidene sine på frukt og grønnsaker, belgvekster, nøtter, fullkornsprodukter og stivelsesrike matvarer som ris, pasta og poteter. Belgfrukter som bønner, linser og soyaprodukter opptar ca en tredjedel av et vegansk kosthold, da disse er rike på vitaminer og proteiner. Der er derfor helt mulig å ha god trening og restitusjon mens man spiser vegansk, og få i seg nok proteiner.

Det er et par vitaminer og mineraler som er dog umulig å få gjennom et vegansk kosthold: vitamin B12 og kalsium. B12 kan tas som et kosttilskudd, mens kalsium kan du få i deg gjennom kalsiumberikede produkter.

Helsefordeler ved et vegansk kosthold

Mange studier har i de siste årene bevist at et mer plantebasert kosthold har flere helsefordeler. De som spiser mer vegansk halverer sine sjanser for å få hjerte- og karsykdommer. I tillegg, kan plantebasesrt kosthold forebygge og håndtere diabetes.

Generelt sett har mange studier også sett at folk som spiser mer vegansk også har en sunnere vekt enn de som spiser mer dyreprodukter. Et par andre studier har også linket plantebasert kosthold til mindre tilfeller av kreft. Hovedgrunnen er at rødt kjøtt har blitt påvist til å være en risikofaktor for ulike typer kreft.

Hvis du vil teste ut et vegansk kosthold, er det anbefalt å begynne smått. Start med en vegetarmiddag i uken og øk etter evne.

Håper det smaker!

Det finnes mange av de som sier at underholdning ikke er bra for deg, og at du bør finne på noe mer fornuftig med tiden din. Videospill spesielt, har hatt et mindre godt rykte opp gjennom årene, men er det virkelig så ille som mange eldre skal ha det til? La oss se på noen positive grunner til underholdning, og i hvilke tilfeller det faktisk kan være bra for deg.

Kan minske effekten av dysleksi

Enkelte undersøkelser peker på oppmerksomhetsproblemer som en nøkkelkomponent innen dysleksi. En studie har påvist at dyslektikere hadde forbedret leseforståelse etter intense, actionfylte spilløkter. Forskerne tror dette er fordi spillene er i konstant endring som krever et intens fokus av spilleren.

Forbedre synet ditt

I en studie der personer ble testet viste resultatene at 10 uker med spilling økte personenes evne til å skille ulike gråtoner. Det har også vært andre studier som har vist forbedring og tidvis normalisering av late øyne (amblyopi). Bare se for deg hvordan øynene jobber når du ser hjulene på en spilleautomat gå nedover skjermen på sider som og leter etter vinnende kombinasjoner – eller hvordan de stadig er på utkikk etter fiender i førstepersons skytespill.

Få nye venner 

Mange som spiller mye blir sett på som usosiale, men det er ofte langt fra virkeligheten. Økningen av flerspillerspill gjør at du kan møte spillere fra hele verden, være sosial, skrive, snakke og mestre nye utfordringer sammen. Dette kan bygge et langt og sterkt vennskap i mange år. Studier viser at omtrent 70 % av gamere spiller med venner minst i ny og ne.

Gir bedre kirurger

En studie viste at kirurger som spilte videospill i mer enn tre timer per uke gjorde 32 % færre feil enn kirurger som ikke spilte i det hele tatt. Selv om du mest sannsynlig heller vil at kirurgen leser seg opp på det siste innen medisinsk forskning, kan både pasienten og kirurgen dra nytte av gaming som hobby.

Kan trene opp lederegenskaper

Mange videospill bygger på samarbeid mellom spillerne. Dette gjelder blant annet i MMORPGs som World of Warcraft og EVE Online, men også i spill som CS:GO, Dota 2 og League of Legends. Ettersom du spiller mot og med ekte mennesker vil det å ta lederrollen i disse miljøene hjelpe deg med å trene opp dine lederegenskaper. 

Bli løsningsorientert og ta raskere avgjørelser

Fordi å ta raske avgjørelser og være løsningsorientert belønnes i mange spill kan videospill være med på å styrke disse egenskapene hos en person. I en studie der spillerne var opptatt av actionfylte spill som Counter-Strike: Global Offensive og League of Legends viste det seg at de reagerte 25 % hurtigere til spørsmål angående et bilde de ble vist sammenlignet med personer som ikke spilte.

Reduserer stress

Selv om det er enkelte spill som definitivt er med på å øke stressnivået hos individer – for eksempel etter gjentatte nederlag, kan det motsatte være mer riktig. En relativt stor studie fulgte en gruppe spillere over en periode på seks måneder der de blant annet målte pulsen til deltakerne regelmessig. Målingen viste at spillerne hadde en 50 % mindre adrenalinrespons sammenlignet med gjennomsnittet.

Kan redusere søtsug

.. og annet sug som snus og røyk. En studie fra et universitet viste at individer som løste et puslespill hadde 24 % mindre sug. Med andre ord kan spill som krever intens konsentrasjon for å mestres hjelpe å redusere søtsuget ditt. 

Uansett om underholdning har positive sider til seg betyr ikke det at det er bra for deg å spille døgnet rundt. Det å sitte hele dagen lang foran skjermen, i stedet for å få frisk luft, trene, oppleve nye ting og være med venner og familie er nok likevel ikke det optimale. Det handler om å ha balanse, men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi du bruker noen timer av fritiden din på for eksempel videospill.

SPØRSMÅL

Jeg er en gutt på 15 år. Jeg har en veldig god venn som jeg har kjent i mange år. Men etter jeg er blitt 13-14-15 år har jeg begynt og få seksuelle fantasier om ham.
Han er deilig og så har han den beste kroppen. Jeg har lyst til å klemme og kose med ham. Og når jeg onanerer tenker jeg ofte på ham. Han ser også noen ganger litt på kroppen min når vi bader sammen etter fotball har jeg lagt merke til, men jeg er usikker på om han virkelig har lyst på meg.

På den andre siden har jeg noen ganger lyst på jenter, og når onanerer kan jeg også like å se på et bilde av en pen jente.

Men han er den eneste gutten jeg har lyst på mens det er utrolig mange jenter jeg har lyst på. Selv om hvis jeg er på nettsider med homofil dating så ser jeg noen jeg syns er kjekke der også. Men jeg har bare ikke lyst til å hoppe ut i det hvis han ikke har lyst på meg.

SVAR
Kjære gutt på 15 år!

Takk for brevet ditt. I alderen din er det mange unge – både jenter og gutter – som som deg opplever at de har lyst på både det samme og motsatte kjønn, og derfor blir det forvirrede og man blir i tvil om man er hetero-, homo- eller biseksuell. Det er helt normalt. Det er også helt normalt at man plutselig føler seg tiltrukket av en god venn, og kan få lyst til å være sammen med ham, samtidig med at man også føler seg tiltrukket av jenter.

Når man er i puberteten utvikler man seg mye både kroppslig, seksuelt og følelsesmessig. Det er i de årene man utvikler seg fra barn til ung og på forskjellige måter prøver fram seg for å finne ut hvem man er, og hvem man vil være når man blir voksen. Man kan være i tvil om mange ting, f.eks. om hvordan man skal se ut, hvilke holdninger man har til forskjellige ting, hva man vil gjøre i fremtiden, samt hvordan man egentlig drømmer om at ens voksenliv skal være. Det er mange ting å forholde seg til, og det er helt normalt at man blir forvirret og i tvil om hvem man egentlige selv er, eller gjerne vil være.

Man begynner derfor å bli nysgjerrig og eksperimentere med forskjellige ting. Noen eksperimenterer med forskjellige klesstiler, frisyrer eller annet. Andre forsøker seg med å gå sammen med forskjellige grupper venner eller typer av mennesker osv. Det er også veldig mange som som deg, som er nysgjerrige på seksualiteten sin, og blir i tvil om de er hetero-, homo- eller biseksuelle. Jeg tenker derfor at det er for tidlig å kunne si om du er det ene eller det andre. Dermed ikke sagt at følelsene dine overfor vennen din ikke er «på ordentlig». Det er faktiske følelser og tiltrekning. Jeg tror bare at du er et sted i livet ditt hvor det kan være vanskelig å vite med sikkerhet om du er det ene eller det andre, eller begge. Jeg synes derfor at du skal vente med å hoppe ut av skapet som homoseksuell. Man kan godt være sammen med en av samme kjønn, uten å komme ut av skapet. Kanskje skal du bare tenke på det som et «eksperiment» for å prøve hva som føles riktig for deg. Noen mennesker er som sagt også biseksuelle, og kan ha kjærester av begge kjønn.

Noen ganger kan man også bli forvirret over de følelsene man har for vennene sine, og f.eks. føle seg tiltrukket av dem fordi man liker dem og synes de er søte, pene osv. Det er ikke unormalt at man er veldig glad i vennene sine, og har kjærlige følelser overfor dem. Spørsmålet er så om de kjærlige følelsene er basert på det gode vennskapet eller om de mer er basert på at man har lyst til å være kjærester, eller om det er seksuelle fantasier som tenner en? Det kan du kanskje tenke litt over … kanskje trenger du å avgjøre om det er det ene eller det andre, det kan jo også være alle ting på en gang – det kan også bli lettere hvis man tenker at slik er det bare nå for tiden …

Jeg kan vel forstå at det er veldig skuffende og sårende hvis du forteller vennen din at du har lyst til å være sammen med ham, og han ikke har de samme følelsene for deg. Det kunne kanskje være en idé at du prøver deg litt fram for å finne ut hvor han står, og hva han tenker og føler. Du kunne f.eks. si til ham at du synes han er veldig flott. Hvis du har mot til det, kan du kanskje også spørre ham om han noensinne har tenkt på hvordan det ville være å være sammen med en fyr. Jeg tenker at du med slike spørsmål kan finne ut noe mer om hva han tenker og føler uten at du direkte spørre ham om han har lyst til å være sammen med deg.

Et flertall blant norske bønder har symptomer på skader i knær, hofter, rygg og skuldre, viser en ny undersøkelse. Mange sliter også med eksem og hudallergi.

I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 56 prosent av bøndene at de kjenner symptomer på typiske slitasjeskader.

– Andelen som bekrefter at de har slike plager, er betenkelig høy. Svarene illustrerer at bondeyrket er fysisk krevende, og at det ikke alltid er så lett å unngå belastningene som følger av tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

En fjerdepart av bøndene svarer også ja på spørsmål om de har opplevd plager med eksem, allergi eller andre hudproblemer i løpet av de siste fem årene.

– Eksponering for kjemikalier og kraftige vaskemidler er nok en viktig forklaring. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på det enkelte gårdsbruk er viktig for å bedre situasjonen, slik at bevisstheten øker og hudplagene reduseres, sier Wiig Syvertsen.

Lange arbeidsperioder

Hyppig forekomst av slitasjeskader i landbruket har sammenheng med arbeidsrytmen i bondeyrket, mener Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Den daglige timeinnsatsen er høyere enn i de fleste andre yrker, og bøndene har som regel heller ikke fri i helgene. Arbeidsperiodene med gjentakende bevegelser og belastninger blir svært lange, og det vil etter hvert merkes på kroppen, sier Arnes.

NLR holder årlig en rekke kurs og foredrag om helse, miljø og sikkerhet i landbruket, og har 38 HMS-rådgivere som besøker gårdsbruk over hele landet.

– I fjor arrangerte vi 74 slike kurs, og gjennomførte over 2000 gårdsbesøk. I tillegg holdt vi innlegg om bøndenes HMS-utfordringer på 135 møter med om lag 5400 deltakere, så disse temaene blir godt belyst. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt forebyggende innsats hos den enkelte bonde.

Fornøyd med egen helse

Til tross for den høye andelen som sliter med plager og skader, vurderer bøndene generelt sett sin egen helse som god.

På en skala fra én til fem, der én betyr svært dårlig og fem betyr svært god, krysser 29 prosent av for fem.

46 prosent gir egen helse en firer, mens 19 prosent plasserer seg midt på skalaen. Bare seks prosent synes helsa er såpass dårlig at de gir den karakteren én eller to.

– Det er flott at det store flertallet opplever å ha god helse. Samtidig er det viktig at bøndene er bevisste på at de har et fysisk belastende yrke, og tar grep når skader og slitasje melder seg. Dermed reduserer de også risikoen for mer alvorlig og langvarig sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.

• Vannløselige vitaminer blir lettere ødelagt ved tilberedning av mat, enn de fettløselige.
• Vannløselige vitaminer er vitamin C og vitamin B-gruppen. De blir ikke lagret i kroppen, og må tilføres daglig.
• Vitamin C finnes i en del frukt, bær og grønnsaker. Vitaminet er viktig for bindevevet som holder kroppens vev og organer sammen, for at sår og benbrudd skal heles, det er viktig for kroppens signalstoff og bidrar til opptak av jern.
• Vitamin B er en betegnelse på flere beslektede vitaminer som har hver sin spesielle funksjon i kroppen. Gruppen er viktige for å frigjøre energi fra de energigivende næringsstoffene, for nerveimpulsene, for å produsere visse hormoner, for å danne røde blodceller, for at enzymer skal fungere optimalt, og for å kopiere arvestoffene ved celledeling. Mange av de finnes i de fleste matvarer, men vegetarianere risikerer å få mangel av B12 som kun finnes i animalske produkter.
• Fettløselige vitaminer er vitamin A, D, E og K, de lagres i leveren og fettvevet over lengre tid. Vitamin A og K opptas i kroppen fra grønnsaker og andre matvarer.
• Karoten, som finnes i grønnsaker med sterke farger, omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A finnes også i andre matvarer. Vitaminet er viktig for å opprettholde et normalt godt syn, for å vokse normalt og for normal beindannelse, for å vedlikeholde hud og slimhinner, for å ha motstandskraft mot infeksjoner og for å danne hormoner.
• Vitamin K finnes i mange matvarer, grønne grønnsaker og lever er de viktigste kildene. Bakterier i tarmen kan også lage vitaminet. Vitaminet er nødvendig for å starte koaguleringsprosessen i blodet, og kroppen er avhengig av vitaminet for å kunne stanse blødninger raskt.
• Antioksidanter beskytter kroppen mot stoffer som angriper eller oksiderer kroppens celler, organer og vevsvæsker. Frukt, grønnsaker og andre vegetabilske matvarer inneholder flere tusen ulike typer antioksidanter. Forskning tyder på at antioksidanter kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.

Støvdotter kan fortelle hva slags inneklima du har. Blant annet avslører støvpartikler om det er muggsopp i boligen.

– Mange kontakter oss fordi de mistenker at de har dårlig inneklima. De er bekymret fordi det lukter rart, eller de opplever å være mye syke, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam.

Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv.

– Mens en lufttanalyse kun gir et bilde av hva som lever i luften der og da, gir en støvanalyse et mer nyansert bilde av luften over tid, som et historisk arkiv. Det kan sammenliknes med å ta en blodprøve av inneklimaet, sier Bjorvand Engh.

Fagsjef for inneklima i Astma- og Allergiforbundet, Kai Gustavsen, mener problemet med dårlig inneklima er langt mer vanlig enn folk tror.

– Det kan være flere årsaker til at luften vi puster inn ikke er frisk og ren. For eksempel kan feil ved varmeanlegget og ventilasjonssystemet påvirke luft og temperatur. Men verst for helsen er fuktighet og råteskader som fører til muggsoppdannelse, sier han.

Farlig dårlig luft

Ifølge Gustavsen skal man ta god inneluft på alvor.

– Dårlig inneklima kan gi helseplager og forverre situasjonen for de mest utsatte. Det er ikke bare ikke bare personer som allerede har astma eller allergi som blir syke. Unge, friske mennesker, ofte studenter som leier hybel, kan også få plager dersom de oppholder seg i dårlig luft over tid, sier han.

Astma- og Allergiforbundet fikk i fjor inn 552 henvendelser som gjaldt bekymring rundt inneklima, rundt 100 av disse var knyttet til fukt og muggsopp.

– Vi ser at private hjem, skoler, barnehager og offentlige bygninger kan ha svært dårlig luftkvalitet. Når vi har gransket prøvene kan vi enkelt finne årsaken til den dårlige luften og treffe tiltak som kan forbedre inneklimaet, sier Ingeborg Bjorvand Engh.

Hun anbefaler også boligkjøpere som er på visning å ta en støvprøve.

– Ved å sjekke luftkvaliteten kan du få svar på om boligen har noen skjulte feil og mangler. Selv om det tilsynelatende ser strøkent ut, kan det skjule seg råte og sopp i kjellere eller på loft som påvirker luftkvaliteten i boligen, sier hun.

Mycoteam har så langt i år analysert over 600 støvprøver på tape. Om lag halvparten av prøvene er utført av privatpersoner, firmaer og andre som tar prøvene selv, resten av prøvene er tatt av Mycoteams rådgivere når de er ute på befaring.

– For å ta en støvprøve fester du tapen på en flate hvor det ligger støv, for eksempel på en dørkarm eller en hylle. Så sender du prøven til analyse, og etter et par dager får du svaret, sier Bjorvand Engh.

Hvert år analyserer Mycoteam materialprøver fra tusenvis av hus og bygninger for å se om de inneholder asbest. Halvparten av prøvene påviser det kreftfremkallende stoffet.

– Problemet med asbest i norske hus og bygninger er fremdeles høyaktuelt, sier seniorrådgiver og fagansvarlig for asbest Marianne Kjølseth i rådgivningsselskapet Mycoteam.

Laboratoriet får inn omlag 1000 luftprøver og 2000 materialprøver i året. Likevel har folk generelt lite kunnskap om asbest, ifølge Kjølseth.

– Mange unge har aldri hørt om asbest. De blir overrasket og redd når de får vite at de kanskje har utsatt seg selv og andre for stoffet. Men selv folk i byggebransjen har ikke alltid god nok kjennskap til stoffet, sier hun.

Det er gjerne ved oppusning og renovering at folk tar kontakt for å sjekke om det finnes asbest i materialene.

– Prøvene kommer fra privatpersoner, byggherrer og entreprenører, og gjelder alt fra bolighus til skoler og offentlige bygninger over hele landet, sier Kjølseth.

Populært materiale

I boliger bygget etter andre verdenskrig og fram mot slutten av 1970-tallet ble det ofte brukt asbest. Men også eldre boliger kan inneholde asbest fordi de ble pusset opp i en periode da materialet var populært.

– Asbest var sett på som et enestående materiale. Det isolerer godt, er brannhemmende og leder ikke strøm. Det ble derfor benyttet i både gulvbelegg, tak- og veggplater, fliser, lim, rettemasser, i støp og betong, i tetningslister og som isolasjon rundt rør og kanaler. Det ble også brukt som brannbeskyttelse i peiser og ovner, sier Kjølseth.

Asbest i klær

I tillegg ble en del klær laget i asbest på 70-tallet, samt julepynt og dekorasjoner. For å imitere snø ble asbeststøv drysset ned over scenen i teaterforestillinger. I noen typer filtersigaretter ble det brukt asbest i selve filteret, noe som økte kreftrisikoen ytterligere.

– På den tiden visste man ikke at asbest, som består av en gruppe krystalliske mineraler, kan være svært kreftfremkallende, sier hun.

Bruken av asbest ble forbudt i Norge i 1985 da man oppdaget at det var en sammenheng mellom asbesteksponering og lungerelaterte sykdommer, spesielt lungekreft.

– Så lenge man ikke rører ved asbeststoffet, men lar det ligge i ro, er det ikke noe problem. Men i det man river opp materialer dannes det støv som er farlig å puste inn. Ved oppusning av gamle boliger bør man alltid sjekke hva som gjemmer seg i og under materialene, sier Kjølseth.

Hva ser du etter?

Skal du pusse opp et gammelt hus eller en leilighet er det ikke mulig å se med det blotte øye om isolasjonen rundt et rør eller platene i en vegg inneholder asbest.

– For å være på den trygge siden bør du sende inn en prøve. Skjær en tre ganger tre centimeter stor bit av materialet. Består en plate av flere lag er det best om prøven består av alle lagene. Det er lurt å bruke en maske for å beskytte deg når prøven tas, sier hun.

Hvis det viser seg å være asbest i boligen, bør det meldes inn til Arbeidstilsynet. Da er det flere forholdsregler som må følges for å fjerne asbesten trygt. I noen tilfeller kan støvet fra asbesten ha spredt seg i boligen. Da er det viktig at det vaskes grundig.

– Å fjerne asbest krever spesialutstyr. Med mindre man har inngående kunnskap om hvordan man fjerner asbest, bør profesjonelle gjøre jobben, sier Kjølseth.

Ni av ti eldre har for lite lys i stua og gangen hjemme, viser en ny norsk studie. Det kan øke risikoen for fall og helseproblemer.

Forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt belysningen i 114 hjem tilhørende friske 75-åringer i Drammen kommune. Det de oppdaget var urovekkende.

– Færre enn én av ti hadde anbefalt lysnivå i stua og gangen. Leselys og lys i trapper er spesielt viktig, men også her har de det for mørkt, sier førsteamanuensis Helle K. Falkenberg ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Deretter økte forskerne belysningen i 29 av hjemmene, og målte om beboerne hadde det bedre, sammenlignet med de som ikke fikk mer lys.

– De fikk det bedre og kunne lese og skrive mer. De gjenopptok aktiviteter de hadde sluttet med. Alle unntatt én ønsket å beholde det nye lysstyringssystemet og den økte belysningen, sier Falkenberg, som er en av forskerne i den tverrfaglige studien.

Etter hvert som vi blir eldre, svekkes synet vårt gradvis, gjerne sammen med hørselen. Derfor er god belysning hjemme ekstra viktig i alderdommen.

– Allerede i 40-årsalderen merker de fleste at mørkesynet svekkes. Når man fyller 60, ser man vanligvis mye dårligere i mørket enn man gjorde i 20-årsalderen. Dårlig belysning gjør alt verre, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Hoftebrudd og depresjon

Spesielt svekkes evnen til å se kontraster med alderen. I mørket er det ekstra vanskelig å se forskjell på mørke objekter mot mørke underlag.

– Går vi ned en trapp er informasjonen fra synet viktig for å holde balansen. Risikoen for å ende opp på sykehus med hoftebrudd eller andre skader øker jo mørkere man har det hjemme, sier Falkenberg.

Både lesing, matlaging og andre daglige aktiviteter blir vanskeligere i dårlig lys.

– Dette kan igjen føre til mindre aktivitet, økt ensomhet og depresjon. De som har dårlig syn, blir mer utrygge og føler seg sårbare. Du holder deg hjemme mer enn du ønsker, og blir mindre fysisk aktiv, sier Falkenberg.

Dårlig belysning har også en kostand for samfunnet.

– Et hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året, og opp i en million i løpet av to år, ifølge en rapport laget for Helsedirektoratet i 2014. I tillegg kommer lidelse og pårørendebelastning. Skru på lyset for å hindre hoftebrudd, sier Hans Torvald Haugo.

Sparer på strømmen

Den eldre generasjonen er vant til å spare på strømmen og slukker gjerne lyset når de føler de ikke trenger det, på tross av at moderne lyspærer bruker svært lite strøm.

– Mange er også redde for innsyn, og trekker for gardinene eller skrur av lyset. I tillegg råder det mye uvitenhet om hvor viktig godt lys er for trivsel og god helse, sier Helle Falkenberg.

Synsvennlige hjem

En holdningsendring må til, mener forskeren.

– Vi må bort fra å spare på lyset. I tillegg må hjemmene endres i takt med beboernes alder, både når det gjelder belysning, merking med kontrastfarger og andre tekniske hjelpemidler. Her bør kommunene øke sin kompetanse og hjelpe de eldre med å skape synsvennlige hjem, sier Falkenberg.

Løsningene på problemet er relativt enkle å gjennomføre.

– Tilfør mer lys som ikke blender og kan varieres, og ha riktig farge på lyset. Fjern ting som ligger slik at man kan snuble i dem. Smartteknologi gjør det enkelt å styre lys i boligen fra mobilen eller via bevegelsessensorer. I tillegg er riktig tilpassede briller og regelmessige synsundersøkelser viktig, sier Falkenberg.

Alle har forskjellige mål med trening, men ikke alle blir idrettsstjerner og verdensmestere. For mange er tanken på endelig å slippe gym på skolen som en lykkerus. Likevel viser det seg at de som fortsetter med jevnlig trening vil leve bedre (ikke bare i rykk og napp på sommeren og høsten), lengre og har en bedre hverdag.

Dersom du er en som er utrent og gladelig stod over kupertesten og styrketrening, så skal du vite at det likevel ikke er for sent å komme i god form. Det hele handler om å holde ut og variere treningen.

Vektreduksjon med styrke

Mange tenker at man skal gå ned i vekt med å løpe mange runder på løpebanen eller i skogen. Men faktum er at det bare stemmer til en viss grad. Styrketrening virker vel så godt, fordi mye av fettmassen blir omgjort til muskler. Idéen er at muskler krever mer energi, og dermed større forbrenning. Faremomentet blir om man klarer å spise riktig og holde det gående. Velger man å gå for styrketrening, har Gorillasports alt innen styrketrening.

Når man trener styrke vil kroppen begynne å gå gjennom en slags transformasjon. Fibrene i musklene utvider seg og de vil begynne å vokse. Dette merker man blant annet gjennom stølhet i kroppen etter trening. Med riktige kostholdprodukter vil man raskere restituere seg og kunne starte på neste økt dagen etter.

Sykling for et bedre sinn

Mange har hoppet på sykkeltrenden, noe som er bra for å forbygge hjerte- og karsykdommer. Toppårene har kanskje vært allerede, men fortsatt bruker mange sykkel som treningsform. Enten i skog og mark med en terrengsykkel eller på landeveien med en racer. Sykling er ofte svært sosialt og gir en deilig frihetsfølelse de fleste burde føle på. En trend er at folk bruker sykkelen også til jobb.

Mange kan føle seg ukomfortabel med å tre på seg lycra-klær og sette seg på en sykkel med så smale dekk. Men når man først er blitt vant går det hele som en drøm. Sykling er en god treningsform fordi den er skånsomt mot leddene og man bygger lang kraftige muskler i hele kroppen.

Ny forskning

Ekspertene strides om hva som er god trening. Den skal være variert, man må øke belastningen for å bli bedre og man må trene om og om igjen timevis hver dag. Ny forskning hevder likevel at det kan holde med noen minutters dedikert trening hver dag. Derfor kan også folk i tidskrisa klare å komme i form.

Det er heller mer viktig å ha fokus på inaktivitet. Desto mer man sitter i ro i løpet av en dag, jo dårligere form blir man. Forfallet er ganske markant og det går fort.
Ta heller fatt på en ny hverdag med en aktivitet du finner perfekt for ditt nivå. Kanskje vil du både bedre helsen og komme i form. Dessuten kan det hende du finner et miljø du trives i og som gjør livet enda bedre. Det kan være alt fra yoga til bowling (les om trening for bowlere her), så lenge du kommer deg opp av godstolen og klarer å gå over den store dørstokken.

Tobakksrøyking dobler risikoen for grå stær og kan føre til en rekke alvorlige øyesykdommer. – Å stumpe røyken kan redde synet ditt, sier Norges Optikerforbund.

Det er forsket mye på sammenhenger mellom syn, øyesykdommer og røyking. Resultatene bør få alle røykere til å prøve å slutte.

– Røyking skader blodomløpet, og øyet krever god blodtilførsel. Sansecellene vi ser med krever ekstremt mye energi. Når blodgjennomstrømmingen svekkes, skades øynene, sakte men sikkert, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Uvitende om risiko

De aller fleste vet at røyking er skadelig for lungene, hjertet og blodsirkulasjonen. Men bare 16 prosent vet at røyking er skadelig for synet, viser en spørreundersøkelse utført av YouGov for optikerbransjen.

– Forklaringen er nok at det informeres mer om andre skadevirkninger av røyking enn skader på synet. De store kampanjene går på lungekreft, hjertesykdommer og skader på huden. Dette er viktig for folk å vite, men synet må ikke glemmes, sier Haugo.

Røykere har nær dobbelt så stor risiko for å få øyesykdommen grå stær som ikke-røykere. 44 000 svenske menn ble fulgt i 12 år. Studien viste at om man røyker mer enn 15 sigaretter hver dag, øker risikoen for å få grå stær med 42 prosent.

– Grå stær medfører at øyelinsen gulner og blir uklar, og fører til redusert kontrastsyn og økt blending. Grå stær er den ledende årsaken til blindhet i verden, sier Haugo.

Men det stopper ikke der.

Rammer detaljsynet

Røykere har inntil fire ganger større risiko enn ikke-røykere for å få aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Sykdommen fører til redusert syn og til slutt varig tap av detaljsynet. Røykere utvikler tilstanden rundt ti år tidligere enn ikke-røykere, viser en omfattende britisk undersøkelse.

– AMD skyldes nedbryting av sanseceller på grunn av opphopning av avfallsstoffer på netthinnen. Dette fører til inflammasjon og at blodstrømmen og næringen til sansecellene blir forstyrret.  Da dør sansecellene du skal se med. Du blir ikke helt blind, men du mister deler av eller hele skarpsynet, sier førsteamanuensis og optiker Helle K. Falkenberg ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Røykere har også dobbel risiko for å få øyebetennelser som regnbuehinnebetennelse eller uveitt. Dette kan gi store plager og sterkt nedsatt syn eller blindhet, sier Falkenberg.

Kan skade fosterets syn

Røyking under svangerskapet er også skadelig for fosterets syn.

– Røyking kan føre til at barnet får skjeling eller underutviklet synsnerve. Røyking kan også forårsake for tidlig fødsel, som igjen gir økt risiko for synsproblemer, sier Falkenberg.

Også passiv røyking og snusing kan være skadelig for synet.

– Nikotinet i snusen tas opp av blodårene og sirkuleres i kroppen, og gir økt risiko for tap av syn, sier Falkenberg.

Gode argumenter for å slutte

Å informere om synstap kan få flere til å stumpe røyken.

– Røykeslutt reduserer risikoen. Etter noen år, opptil ti år når det gjelder AMD, er risikoen den samme som for ikke-røykere, sier Helle Falkenberg.

Ifølge SSB røyker 11 prosent av befolkningen daglig og rundt 8 prosent av og til. Det utgjør til sammen over 800 000 mennesker.

– Røykeslutt er det mest effektive enkelttiltaket for å bedre synet i befolkningen, sier Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Røykfri på 28 dager

Stopptober er en 28-dagers masseutfordring fra Helsedirektoratet om å slutte å røyke. Målet er å motivere dem som røyker og snuser til å gjøre et slutteforsøk fra 1. oktober og klare seg gjennom 28 dager.

– Dersom man kommer gjennom de 28 første dagene uten røyk, har man fem ganger så stor sjanse for å lykkes i å slutte for godt. Det kan også være enklere å slutte hvis du føler at du tar del i noe større enn deg selv. Derfor er Stopptober utformet som en masseutfordring, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Øyesykdommer røykere har økt risiko for å få:

• Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), tre til fire ganger høyere risiko
• Grå stær (katarakt), dobbel risiko
• Betennelse i vev i øyet (f.eks. uveitt), dobbel risiko
• Tørre øyne, dobbel risiko
• Hornhinnetilstander og forsinket sårheling, økt risiko
• Thyroid-øyesykdommer som kan gi hevelse rundt øynene, dobbeltsyn og utstående øyne (Graves sykdom), to til tre ganger høyere risiko
• Sykdom i øyets netthinne som følge av diabetes (Diabetes retinopati). Røyking øker risikoen for diabetes, og nær alle med diabetes får denne sykdommen som gir helt eller delvis synstap.
• Synsskader på foster (skjeling, underutviklet synsnerve), økt risiko. Også høyere risiko for tidlig fødsel, som igjen kan gi barnet diverse synsproblemer.

Bøndene får igjen lov til å bruke gnagermidler til å bekjempe skadedyr på egen eiendom. Uforsvarlig, sier miljøvernere.

I 2013 ble det innført nye regler for bruk av muse- og rottemidler for privatpersoner. Musegift i form av korn og pellets ble forbeholdt profesjonelle skadedyrbekjempere, og all bruk av rottemidler ble forbudt i privat sammenheng.

Nå mykner myndighetene opp regelverket.

– Det blir dermed enklere for landbruket å bekjempe gnagere på egen tomt, uten å måtte få hjelp av profesjonelle, sier sertifisert skadedyrtekniker Trond Evensen i Skadedyrbutikken.no.

Da lovendringen som skjerpet kravene til bruk av muse- og rottegift kom for noen år siden, syntes fagfolkene det var en fornuftig løsning.

– Når landbruks- og matdepartementet nå har valgt å endre regelverket, velger vi å forholde oss til det. Men det stiller høyere krav til oss som forhandler, når vi også kan selge gnagermidler til halvprofesjonelle, sier Evensen.

Frykter gift på avveie

Det nye regelverket møter motstand fra mange av de profesjonelle skadedyrbekjemperne, i tillegg til miljøvernere.

– Vi frykter en uforsvarlig bruk av gift som vil ramme andre dyr, både hunder, katter og dessuten rødlistede arter, sier leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

Selv om bøndene må gjennom et kurs for å få autorisasjon, tror han ikke det er nok til å sikre at gnagermidlene blir behandlet riktig av alle som får tilgang til det.

– Faren for sekundærforgiftninger hos rovdyr øker, ved at kadavre fra gnagere i stedet for å bli behandlet som spesialavfall, blir liggende ute eller kastet i en avfallshaug på gården, sier Oddekalv.

Han mener lovendringen aldri burde blitt innført.

Samfunnsansvar

Regjeringen skriver på sine nettsider at de ønsker å gjøre det enklere for landbruket selv å bekjempe skadedyr, og at lovendringen har vært ønsket av norske bønder.

I den nye forskriften stilles det krav om autorisasjon for de bøndene som ønsker å kjøpe og anvende muse- og rottegift. De må gjennom et kurs i gnagerbekjempelse før de får lov til å bruke det.

– Det blir viktig for oss å følge opp at de som kjøper muse- og rottegift har den nødvendige autorisasjonen, og at de vet hvordan midlene skal brukes og oppbevares, sier Trond Evensen i Skadedyrbutikken.no.

Han mener de har et samfunnsansvar som forhandler, for å unngå uvettig bruk av gift og å redusere den totale mengden som brukes.

– Vi vil ta oss tid til en prat med den enkelte bonde, der vi vil gi råd og veiledning slik at de oppnår et ønsket resultat på gården sin, sier Evensen.

Det nye regelverket trådte i kraft 15. oktober.

Mange hundeeiere fortviler fordi hunden plutselig endrer adferd. Den blir rampete og ulydig. Det kan skyldes at hunden er kommet i puberteten.

Alle opplever fra tid til annen at lommeboken ikke strekker til – enten det gjelder dagligdagse ting som mat og klær, eller større prosjekter som oppussing og kjøp av bil. Å holde orden på økonomien er ikke alltid like lett i livets opp- og nedturer. Månedsutgiftene kan være mange – lån, strøm, husleie og forsikring tar alle sitt. Med noen enkle grep kan du få mer forutsigbarhet fra måned til måned. Da slipper man sure gebyrer, for eksempel ved betalingsanmerkninger på lån.

Unngå impulskjøp

Impulskjøp er nok en av de største synderne i økonomien til folk flest. Det kan være vanskelig å sette jevnlige småkjøp som en kaffekopp og hurtigmat i et større perspektiv, men legger man sammen de totale kostnadene for disse, får man seg som regel en stor overraskelse. En kaffekopp til 20 kroner fem dager i uka blir 5200 kroner på ett år – og gjerne koster jo den litt mer også.

Selv om man ikke behøver å kutte kaffekoppen helt, kan det lønne seg å begrense mengden. I butikken kan man unngå unødige kjøp ved å både planlegge ukentlige innkjøp. Et godt tips er også å ikke handle på tom mage, da en gjerne kjøper mer når man er sulten.

Legg planer

Ingenting gir mer forutsigbarhet enn planlegging. Fra et økonomisk standpunkt kan dette være uvurderlig. Gjør man seg kjent med hva man har å bruke, samt hvor mye av dette man skal bruke på hver utgiftspost, blir det mye enklere å vite hvor mye man har igjen på kontoen etter hver endt måned.

Planlegging av økonomien kan også dreie seg om spesifikt sparemål, eksempelvis på vei mot oppsparing av egenkapital til lån. Å sette av et månedlig sparebeløp – uavhengig av hvor mye du tjener eller har i lån – kan hjelpe deg godt på vei mot en stabil lommebok.

Et godt sted å starte planleggingen, er SIFOs referansebudsjett. Dette gir deg en kort og grei oversikt over hvordan et gjennomsnittlig budsjett kan se ut. Det er samtidig viktig å ikke låse seg til dette. Kan man bruke mindre, gjør man gjerne det.

Finn lån med gode renter

Lån gir deg litt mer økonomisk frihet enn hva du ellers ville hatt. Folk flest har ikke kapital nok til store kjøp som hus og bil. Løsningen blir ofte å låne penger fra en bank, for så å betale de tilbake i løpet av et visst antall år. Dette kan både være smålån eller større lån som boliglån.

For å tjene penger på lånet, legger bankene på renter og gebyrer. Hvor store disse er, varierer fra bank til bank, og fra lån til lån – selv om produktet i de fleste tilfeller er det samme. For deg som forbruker, gjelder det derfor å finne lånet med lave renter og gebyrer.

Ingen banker vil innrømme at konkurrentene slår dem på pris. Det kan derfor være vanskelig å lete seg frem til hvilket lån som passer deg best. For denne oppgaven finnes det sider hvor en kan sammenligne ulike lån fra ulike banker på ett og samme sted. Å ta i bruk en slik side vil nesten alltid lønne seg. I tillegg til å spare deg for penger, sparer du også tiden du bruker på å lete deg frem til de ulike bankene.

På Matchbanker.no kan du sammenligne smålån og andre type lån, så du kan finne et lån som passer dine preferanser og ønsker best. Husk å se etter lav effektiv rente, og lave gebyrer, når du sammenligner, så du ikke tar opp et unødvendig dyrt lån.

Ikke lås deg til én leverandør

Lojalitet til ett selskap kan være både lett, forutsigbart og hyggelig, men mange tenker ikke over at markedet endrer seg raskt. Dette kan gjelde alt fra strøm til smålån og refinansiering. Vær derfor påpasselig med å jevnlig sjekke hvilke tilbud konkurrentene til din nåværende leverandør har å stille med. Dette kan du enkelt gjøre ved å besøke nettsidene til konkurrentene, eller ved å ta i bruk en sammenligningstjeneste.

Innsatsen for å fange opp tegn på underernæring blant syke og eldre skal styrkes. Det kommer nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, og de foreløpige signalene blir godt mottatt blant eksperter på medisinsk ernæring.

– Underernæring knyttet til sykdom og aldring er et utbredt helseproblem som kan berøre opptil flere hundre tusen nordmenn. De trenger å bli sett og hjulpet, sier Anne Cathrine Torbergsen, klinisk ernæringsfysiolog og fagsjef i Nutricia, som utvikler næringsmidler til medisinske formål.

Manglende matlyst og praktiske vanskeligheter med å ta til seg næring er vanlig hos pasienter med kreft, leddgikt, beinskjørhet, hjerte- og lungesykdom, tarmsykdommer og psykiske lidelser. Underernæring er ellers utbredt blant pleietrengende eldre, men ses også hos yngre, akutt syke.

I 2009 la Helsedirektoratet frem dokumentet Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som ga en rekke anbefalinger og føringer. Nå blir disse revidert.

– Vi tar sikte på å ha en oppdatert versjon klar i løpet av neste år. De nye retningslinjene skal først på intern høring. Våren 2019 følger så en offentlig, ekstern høring, sier seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug i Helsedirektoratet, som leder det pågående prosjektarbeidet.

Skal bli enklere

De gjeldende retningslinjene anbefaler at alle som møter helse- og omsorgstjenesten skal få kartlagt ernæringsstatus og dokumentert ernæringsmessig risiko, men er ikke entydige på hvordan det skal gjøres. Flere ulike verktøy blir anbefalt for henholdsvis spesialist- og primærhelsetjensten.

– Mange verktøy og mangel på kunnskap om bruken av dem gjør det vanskelig å nå målene våre. De nye retningslinjene vil innebære en stor grad av forenkling og standardisering, sier Smedshaug.

Også fagfolk som jobber med medisinsk ernæring til daglig mener retningslinjene bør bli mindre kompliserte for å kunne spisse innsatsen mot sykdomsrelatert underernæring.

– Med revideringen som skjer nå, er det sannsynlig at oppmerksomheten om dette helseproblemet vil kunne øke, og at flere får tilpasset oppfølging, sier Øivind Irtun, professor og overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Irtun er også medlem av referansegruppen for Helsedirektoratets revisjonsarbeid.

Kan spare en milliard

Forekomsten av underernæring blant hjemmeboende syke eldre er anslått til 10 prosent eller mer. Studier blant kirurgiske pasienter, kreftpasienter og eldre pasienter innlagt på medisinsk avdeling har jevnt over påvist andeler på 30 prosent og mer.

– Underernæring øker risikoen for komplikasjoner og forsinker rekonvalesensen. Dette belaster helsebudsjettene unødvendig mye, sier Anne Cathrine Torbergsen i Nutricia.

Første steg i behandlingen er tilpasset, næringstett kost med mellommåltider. Hvis ikke dette er tilstrekkelig, anbefales bruk av næringsdrikker. Når næringsbehovet ikke lar seg dekke ved slike tiltak, brukes mer aktiv ernæringsbehandling i form av sonde- eller intravenøs næring.

– Hvis dette kan redusere innleggelsesperioden i sykehus med bare ett døgn, kan netto besparelser bli 800 millioner kroner årlig. I tillegg kommer potensialet i eldresektoren, ved redusert behov for hjemmetjenester og innleggelser. Vi snakker i praksis om en hel helsemilliard, sier Torbergsen.