Skal du på vinterferie i år? Og skal du stå på ski? Da bør du huske å ta med solbrillene dine, ellers kan du oppleve noe som heter snøblindhet (les mer om dette hos NHI). Dette er noe som gjør skrekkelig vondt siden det egentlig er små sår på øyet forårsaket av brannskader (fra sollyset) og en kan faktisk få varige mén. Pass særlig godt på barna dine, de evner ikke å si ifra før det er for sent, det er ikke gøy å komme hjem fra barneferie og være snøblind.

Det er også lett å få infeksjoner i disse sårene, og bakterier på øyet kan lett spre seg videre til andre deler av kroppen, så det er viktig å ta dette seriøst. Om en skulle være så uheldig å få infeksjoner, så ta kontakt med lege for evt. behandling.

Tips til valg av solbriller

Det er ikke nødvendig med dyre solbriller for å forhindre snøblindhet, de billige er like bra. Det viktige er at solbrillene er CE-merket og har det som kalles UV-beskyttelse. Som regler selges vanlige solbriller med merket UV400, og dette er nok beskyttelse i lavere høyder.

Skal en på skikkelig høye fjelltopper bør en vurdere å ha enda sterkere UV-beskyttelse, og dette kan du få hjelp til hos spesialforretninger som f.eks. Oslo Sportslager.

Mange får helseplager etter stress for å ha blitt svindlet av bilselgere fra Sørlandet, Østfold, Fredrikstad og Oslo. Ikke selg bilen til svindlere, sjekk Internett først, ikke handle med Tuana Cars, Carma Oslo, Olsen Bil Sven Jarle Knoll, Fredriksborg Handel eller Autopris.

Skjønnhetsbransjen er et yndet sted for mange aktører å prøve å tjene kjappe penger. Med skyhøyt profitt på hvert eneste produkt er det ikke rart at mange griper sjansen og setter opp et eget kosmetikkmerke eller nettbutikk. Og mange lykkes.

For de av oss som har et godt innblikk i bransjen vet man at merkevare og kvalitet er alfa & omega for å lykkes. Det er en grunn til at Nivea, L’Oreal og Yves Rocher har vokst seg så store som de har til tross for at de har en betydelig høyere pris på produktene enn sine konkurrenter.

Nå har det dessverre vokst frem en enorm bransje av falske sminkeprodukter som utgjør en direkte helseskade. Britisk politi har i samarbeid med den engelske tolletaten gått til flere aksjoner mot det de kaller ”farlige skjønnhetsprodukter”. I deres siste aksjon stengte de så mye som 5500 nettbutikker som solgte ikke-sertifisert sminke.

Grunnen til at dette er et problem er ganske enkel: sminken inneholder gift- og avfallsstoffer som er farlige for menneskers helse. Og med ”avfallsstoffer”, så menes nemlig ”avfallsstoffer”. I flere av prøvene ble det funnet menneskelig urin, rotteavføring og det ekstremt farlige giftstoffet Cyanid. Helseeffekten av å få i seg rotte- og menneskeavføring tror jeg de aller fleste er innforstått med.

Cyanid er et stoff som historisk sett primært har blitt brukt som kjemisk våpen i krigføring og som kan forårsake dødsfall. I følge amerikanske helsemyndigheters offisielle nettside (https://www.health.ny.gov/environmental/emergency/chemical_terrorism/cyanide_general.htm) kan også Cyanid være svært skadelig for kroppen i mindre mengder, men faren for dødsfall anslås å være svært liten. Nå er det riktignok et stort mindretall av falske sminkeprodukter som inneholder dette virkestoffet, men du skal i hvert fall være klar over hva du utsetter deg for helsemessig hvis du kjøper falske produkter.

EU publiserte en rapport i mars 2015 (https://oami.europa.eu/tunnel-web/secure/webdav/guest/document_library/observatory/resources/research-and-studies/quantification-of-infringement-cosmetics_en.pdf) som viser til at kosmetikkbransjens store aktører taper så mye som 43 milliarder kroner hvert eneste år på falske aktører som selger deres helsefarlige sminke under falskt navn. Det er med andre ord ikke kun forbrukeren som sitter igjen med svarteper og et dårlig resultat etter å ha viket fra de ekte merkevarene.

Her hjemme i Norge har det ikke vært et like stort fokus på falsk sminke. Riktignok er det lettere å kontrollere det ”lille” antallet av nettbutikker som selger sminke til nordmenn, men det er allikevel greit å være påpasselig med hvor man kjøper produktene sine. Kosmetikkportalen har publisert en oversikt over nettbutikker man kan stole på i Norge (http://www.kosmetikkportalen.com/billig-sminke-pa-nett/) og som helt garantert selger ekte sertifisert sminke.

En siste appell: tenk på hvor du kjøper sminken din. Ut over at du står i fare for å bli alvorlig syk av sminkeprodukter vil du også i mange av tilfellene finansiere kriminelle når du velger billige løsninger. Og det å kunne skryte av å bruke et sminkemerke som du egentlig ikke har råd til og på samme tid utsette deg for helserisiko høres vel kanskje ekstra lite smart ut nå som du får det servert svart på hvitt?

Balansert ventilasjon sikrer et godt inneklima i alle rom, gjennom hele året. Balansert ventilasjon fjerner forurensninger, fukt og lukt og motvirker radon og heksesot. Ren og frisk luft tilføres boligen og inneluft som er forurenset av mennesker, dyr, aktiviteter i boligen og materialer fjernes.

Luften inne blir ren og frisk og gir god komfort. Balansert ventilasjon bidrar til at det ikke oppstår fuktskader i bygningen i form av mugg og sopp, eller andre ugunstige forhold som kondens på vinduene.

I byområder med høy forurensing vil filter i ventilasjonsanlegget stoppe blant annet svevestøv og sikre at kun den friske luften kommer inn i boligen. Balansert ventilasjon er energibesparende. Opptil 85 prosent av varmen i ventilasjonsluften gjenvinnes.

Også kalt fødselspermisjon.

Dette er en permisjon pappa har rett på å ta i forbindelse med fødsel, akurat som mamma har rett til sin mammapermisjon. NAV dekker en del av lønnen til pappa slik at han kan ta fri og passe barnet i et gitt tidsrom, noen måneder.

Det er en stadig tilbakevendende debatt om hvor lang pappapermisjonen skal være, en del norske partier på høyresiden vil gjerne begrense tiden, mens venstresiden vil ha lengre pappaperm.

Skrevet 14. mai 2015

Det er anslått at i underkant av 30.000 nordmenn har diabetes i Norge.

Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) har oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem.

Behandlingen av type 1-diabetes er krevende. Du må tilføre insulin gjennom sprøyte eller pumpe, gjerne rundt fire til seks ganger daglig. Ved hvert måltid må du bestemme deg for hvor mye insulin du trenger avhengig av hva og hvor mye du spiser, og hvor mye du anstrenger deg fysisk. Tar du feil dose, blir blodsukkeret enten for høyt eller for lavt.

Hvis blodsukkeret blir for lavt, kan du i verste fall bli bevisstløs og få kramper, som i et epileptisk anfall. Som oftest er det nok å spise litt, og vente en halv time på at «følingen» gir seg. I den ventetiden er det vanskelig å jobbe eller gjøre skolearbeid.

Hvis blodsukkeret blir for høyt, føler du deg ofte uvel. Høyt blodsukker over flere år øker risikoen for alvorlige senskader (problemer med øynene, nyrer, nerver, føtter og hjerne og hjerte).

Kilder: Diabetesforbundet og Universitetet i Oslo.

Biogen tar 1 million for en dose medisin, en medisin som norske skattebetalere har vært med på å finansiere.

Spilleavhengighet er tema som stadig får mer fokus her til lands. Et estimat fra 2013 viser at opptil 50.000 nordmenn kan lide av spillegalskap, gruppen unge menn er mest utsatt. Gjennom tidenes løp har det vært gjort en rekke tiltak for å forsøke å få bukt med dette, og det kanskje mest omdiskuterte de siste årene var spilleautomatenes fall. Spilleautomater var et vanlig skue i dagligvarekjeder, sentre, kiosker og bensinstasjoner frem til den 1. juli 2007 i Norge. Automatene var utplassert etter konsesjon og ga en god inntektskilde for både eierne av virksomheten, men ikke minst for humanitære organisasjoner og idrettslag. I 2005 under kontroll av Lotteritilsynet ble det omsatt for 27 milliarder kroner og nettotapet for spillerne var 5,2 milliarder kroner. Utover 1990-tallet økte antallet spilleavhengige og derfor ønsket stadig flere politikere å forby automatene som tilslutt førte til at de ble forbudt.

Nordmenns spiller snart like mye på nett som statlig regulerte spill

Etter spilleautomatenes fall benyttet flere utenlandske spilloperatører muligheten for å tilby spilleautomater på nett. Markedet vokste raskt og med stadig mer aggressiv markedsføring via TV-reklame på «norske» kanaler, som kringkaster fra utlandet. En kunne nå spille Crazy Reels, Mega Joker og Super Nudge, automatene som var fjernet her til lands, i sitt eget hjem. Ikke nok med at automatene var tilgjengelig igjen, tilbakebetalingsprosent var på nærmere 97 % kontra 81 % under Lotteritilsynet. Slike spill ble også en del av hverdagen, hvor en finner frem til de beste casinoene og bonusene som de utenlandske kasinoene tilbyr norske spillere. Lotteritilsynet sine prognoser på hva nordmenn bruker på nett var på mellom 11–15 milliarder på spilling på utenlandske spillselskaper (tall fra 2013). Det vil si at 33 % av alle omsetninger på spill i Norge foregår på nett via utenlandske spillselskaper.

Grensesetting på nett

At en stadig større andel av spillomsetningen faller på utenlandske hender, i et uregulert marked, har skapt bekymringer for hva dette har å si for spillavhengighet. Men det som er faktum er at disse casinoene forplikter seg, akkurat på samme måte som Norsk Tipping, til å legge til rette for at du kan begrense din egen tilgang. Ved bruk av minimums innskuddsgrense kan du selv bestemme ditt eget forbruk. Bestemmer du deg for å øke grensen, trer den ikke i kraft før etter en uke. Så føler du deg fristet for å spille mer, får du ikke tilgang til dette umiddelbart. Du kan også stenge ned siden midlertidig hvis du har behov for det.

Norsk Tipping vs nettkasinoene.

De utenlandske spillselskapene har de samme tiltakene mot spilleavhengighet som Norsk Tipping. Grunnet mye høyere gevinster kan flere føle seg fristet til å spille for mer. Det er en økende trend at flere og flere tar til nettet for å gamble. Hovedsaken til det er at spilltilbudet og tilbakebetaling er mye bedre en hva Norsk Tipping kan tilby. Man skulle kanskje tro at dette har bidratt til å øke spillavhengigheten blant nordmenn? Faktisk ikke, en studie som ble publisert av Universitet i Bergen i fjor dokumenterte at økt tilgang til pengespill på nettet ikke har ført til noen økning i spillavhengighet. Det viser at tiltakene som gjøres fungerer.

Lider du av spillegalskap?

Lider du av spilleavhengighet eller kjenner noen som gjør det? Det er viktig å ta kontakt med for eksempel hjelpelinjen.no før problemene eskalerer. Ødelagte familier, depresjoner, underslag og kriminalitet kan bli en indirekte konsekvens som følger av spilleavhengighet. For å få hjelp kan du kontakte noen av nettsidene under.

Vi har i de senere årene blitt mye flinkere både i Norge og internasjonalt å tenke helse. Trening, kosthold og tankesett har forandret seg de siste årene. En stadig økende gjennomsnittsalder gjør at vi tenker annerledes og prioritere helse for å få mest mulig ut av et langt liv. Kostholdet har endret seg og vi teller nå karbohydrater, kalorier, fettprosent mens vi blir presentert for lange varedeklarasjoner fra produsentene i matvareindustrien. Vi spiser også mer økologisk mat. Helsekost-butikker som Life dukker stadig opp nye plasser med lovnader om å holde oss friske. Treningssentre sloss om oppmerksomheten vår og stadig flere har fokus på å holde seg i form. Nyere teknologi og mer kompetanse har gjort at vi har større sjanser mot alvorlige sykdommer og en konsekvens av dette er også at vi må tenke nytt innen eldre omsorgen som møter ett økende antall eldre som har behov for assistanse. Et resultat av økende fokus på helse både i Norge og i utlandet, er det økende antallet av helsekonferanser.

Helsekonferanser i vinden

Den stadig økende interessen for helse både i Norge og utlandet har ført til flere og større mangfold av helsekonferanser. Det arrangeres helsekonferanser over hele verden med ulike temaer knyttet til helse. Under finner du noen av de viktigste konferansene som arrangeres i år:

EHMA konferansen, Porto, 14.-16. juni

EHMA konferansen er en årlig begivenhet, som i år finner sted på Universitetet i Porto. Tema for årets konferanse er «Nye metoder av omsorg- gjenoppdaging av helsevesenet». Endringene innenfor helsevesenet har vært betydelig de siste årene og en ny «normal» er i ferd med å etablere seg. Skalaen og kompleksiteten knyttet til disse utfordringene er enorm, og kan ikke løses med å gjøre de samme tingene om igjen. Disse utfordringene vil bli diskutert når verdens ledende eksperter på helse samles i Porto. Ønsker du selv å delta kan du gjøre det ved å registrere deg på nettsiden til EHMA. Kombiner konferansen med opplevelser i Porto, den vakre havnebyen som ligger på vestkysten av Portugal. Her er et besøk til gamlebyen, som står på UNESCO sin verdensarv liste, et absolutt must. Ikke minst er det portugisiske kjøkken en opplevelse, hvor du kan nyte Sangria, og spise Paella og Bacalao.

The European Health Economics Association (EuHEA) konferansen, Hamburg, 13.-16. juli

Hvert annet år organiseres EuHEA konferansen om helse og økonomi. I 2016 avholdes den i Hamburg, som etterfølger Dublin som vertsted. Årets konferanse er lagt til universitetet i Hamburg under temaet «Bli kjent med detaljene – Balansering av kostnader og kvalitet i helsevesenet». Dette er et svært dagsaktuelt tema, og årets konferanse kommer til å samle eksperter på helse fra hele verden. Konferansen har nå åpnet for registrering via EuHEA sine nettsider. Hvis du ikke har vært i Hamburg før vil vi anbefale deg å legge inn tid til å oppleve byen som er en av de største havnebyene i Europa. Hamburg blir ofte referert til som «Venezia i Nord», som skyldes de flotte kanalene og elvene som renner gjennom sentrum av byen. Et av byens kanskje mest berømte landemerker, Reeperbahn er også et must å besøke.

European Public Health (EPH) konferansen, Wien, 9.-12. november

EPH konferansen er i år lagt til Wien, og samler over 1500 eksperter innen helse. Forskere, utdanningsspesialister og representanter fra både nasjonale, internasjonale og europeiske organisasjoner kommer til å delta. Det er 9. gangen konferansen arrangeres, med mål om å bidra til forbedring av det offentlige helsevesen i Europa. Konferansen legger opp til mange debatter, inspirerende foredrag og diskusjoner mellom ekspertene. Med Wien som vertskap får man også muligheten til å oppleve unik arkitektur, og hjemstedet til noen av verdens mest berømte musikere og komponister. For deg som er opptatt av det kulturelle, er det få andre steder enn Wien som har like mye å by på i Europa som det Wien har.

HIMSS 16 konferansen, Las Vegas, 29. februar til 4. mars

Et av årets høydepunkt er HIMSS 16 konferansen og utstillingen som tar for seg IT bruk og systemer i helsesektoren. HIMSS 16 avholdes i Las Vegas 29. februar til 4. mars. Mer en 100 IT-systmer og enheter vil demonstreres og vise samarbeid på tverrfaglig plan innen pleie, akutt og ambulerende helse. Du vil få oppleve hvordan IHE profiler og andre standarder leverer klinisk informasjon til den rette personen til rett tid. Etter demonstrasjonen er det bare å bli sittende i utdanningsteateret for å høre på inspirerende suksess-historier om interoperabilitet. Hovedforedragsholderen er ingen ringere en Michael Dell, styreformann og skaperen av Dell Computers.

HIMSS 16 Konferansen avholdes på det luksuriøse hotellet Venetian i Las Vegas. Hotellet har 4027 rom, 3 badebasseng inne og 2 ute. Du kan nyte en spaopplevelse, benytte deg av deres treningssenter eller innta et måltid i en av deres 20 restauranter. Hotellet er smykket med kunst på veggen og temaet er bygget på Venezia. Her kan du faktisk ta gondol gjennom hotellet. Når du først er i Las Vegas er det verdt å stikke innom kasinoet i første etasje. Her kan du spille poker, Blackjack eller hvis du blir nostalgisk kan du prøve deg på de gamle klassiske spilleautomatene vi hadde før i tiden, og som nå kun finnes på nettsider som crazyreelsonline.com.

HIMSS Europe World of Health IT (WoHIT), Barcelona, 21.-22. November

HIMSS konferansen setter e-helse på dagsordenen. Dette er et fagfelt som har gått gjennom og som fortsatt befinner seg midt i en revolusjon. E-helse kommer til å styre mer og mer av hverdagen til helseinstitusjoner både i Europa og internasjonalt, og under konferansen vil man få muligheten til å lære mer om fagfeltet fra ledende eksperter. Det blir også flere workshops og et interaktivt messeområde som tar deg enda tettere på e-helse. Det er ventet 1500 deltakere på konferansen og registreringen er nå åpen. Barcelona er for øvrig en av de mest populære reisemålene i Europa, så la ikke muligheten gå fra deg med å kombinere konferansen med litt opplevelser. Fra den populære gaten Las Ramblas til førsteklasses restauranter står opplevelsene i kø. Det var her kunstneren Salvador Dali tilbragte mye av tiden sin, og vil du oppleve en av nyere tids største kunstnere kan du se fotballspilleren Lionel Messi spille på det legendariske stadionet Camp Nou.

Du kjenner sikkert til dette: Veggene hjemme trenger litt kjærlighet med en pensel og et strøk hvit maling, du suser ned til den nærmeste fargehandelen og kjøper inn 10 liter maling, helst vannbasert.

Men nå viser en ny undersøkelse at du kan få røde flekker i ansikt, på armer og hender, knopper og blærer i ansiktet bare fordi du har vært i et rom malt med vannbasert maling.

Mange av disse malingene er nemlig konservert med det sterkt allergifremkallende stoffet methylisothiazolinone (MI), som sprer seg ut i luften og kan gi deg allergi.

Les om allergisk reaksjon på Nytte.

Forskere har fått en del henvendelser fra personer som har fått kontaktallergi etter de har oppholdt seg i et nymalt rom. Forskere har men sett en tredobling i antallet pasienter med allergi overfor MI på bare to år.

Reaksjon via luften

At spredning av allergifremkallende stoffer kan gi kontaktallergi er en problemstilling man tidligere sjelden opplevde.

Siden man begynte å bruke konserveringsmiddelet MI i blant annet maling i år 2000 ser man plutselig at folk utvikler allergi uten å ha direkte hudkontakt med malingen. Dvs. at den allergiske reaksjonen overfor MI skjer via luften, og det er meget overraskende og bekymrende.

En allergiepidemi er ikke utenkelig! Forskere har undersøkt konsekvensene av å bruke det sterkt allergifremkallende stoffet MI som konserveringsmiddel i vannbasert maling. I mer enn femti prosent av sytten testede malinger fant forskere i undersøkelsene sine at de inneholdt tyve ganger mer enn det som skal til for å gi noen personer allergiske reaksjoner overfor stoffet MI.

Hvis først folk har blitt allergiske overfor MI så skal de både være på vakt hvis det er blitt malt på arbeidsplassen, de må også passe på hudpleieprodukter, vaske- og rengjøringsmidler, lim, hårprodukter og våtservietter, som alle kan være konservert med stoffet, og det gjør altså livet noe vanskeligere.

I løpet av de siste to tiårene har antallet hjernesvulster økt i flere industrialiserte land, inkludert USA. I denne perioden har National Cancer Institute samlet inn data om svulster fra utvalgte områder som representerer 10 % av den amerikanske befolkningen.

I denne analysen har vi sett nærmere på disse dataene fra 1975 til 1992 og funnet frem til at stigningen i antallet hjernesvulster i USA er skjedd i to distinkte faser: En tidlig, moderat stigning, som muligens avspeiler at man her begynte å få mer en sofistikert diagnostiseringsteknologi til rådighet, og en senere, varig stigning i antallet svulster og spesielt i antallet ondartede svulster.

Sistnevnte kan bare forklares med andre faktorer enn forbedrede diagnostiseringsteknikker. Sammenlignet med andre faktorer, som man mener har forbindelse til hjernesvulster, er det kunstige søtstoffet apartam en sannsynlig forklaring på den stigningen i antallet og vanskelighetsgraden av hjernesvulster, man har kunnet iaktta i de siste årene.

Noen av de vitenskapelige bevisene, som peker ut aspartam som synderen, stammer fra et tidlig dyreforsøk som avslørte et ekstremt høyt antall hjernesvulster blant rotter som fikk aspartam, sammenlignet med en kontrollgruppe, hvor det overhodet ikke forekom hjernesvulster.

Dessuten har man nylig funnet frem til at aspartammolekylet potensielt kan mutere. Med til historien hører også at tidsmessig henger den økte forekomsten av hjernesvulster sammen med at aspartam ble introdusert på det amerikanske mat- og drikkevaremarked noen år i forveien. Vi kan konkludere at det er behov for en revurdering av aspartamens mulige kreftfremkallende virkning.

En undersøkelse ville se om det var mulig å fastslå om personer med humørsvingninger var spesielt utsatte for de negative bivirkningen ved aspartam. Selv om forsøksoppsetningen krevde deltakelse av 40 pasienter med unipolær depresjon og et tilsvarende antall kontrollpersoner uten en psykiatrisk historie, ble prosjektet stanset av Institutional Review Board, etter at i alt 13 personer hadde gjennomført det, på grunn av vanskelighetene de depressive pasientene opplevde pga. undersøkelsen.

Forsøket var et kryssingsforsøk, hvor deltakerne fikk enten 30 mg aspartam pr. kg kroppsvekt pr. dag eller placebo i syv dager. På tross av det lave antallet forsøkspersoner var det en betydelig forskjell mellom aspartam og placebo i antallet og omfanget av symptomer for pasienter med tidligere depresjoner, mens det ikke var noen forskjell for personer som ikke tidligere hadde lidd av depresjon. Vi kan konkludere at personer med humørsvingninger er spesielt følsomme overfor dette kunstige søtemiddelet, og bruken for denne typen pasienter bør unngås.

Før penicillinet var lungebetennelse en dødelig sykdom. Halvparten av alle pasienter med lungebetennelse mistet livet på grunn av infeksjonen. I 1920 skyldtes hvert fjerde dødsfall  infeksjonssykdommer som tuberkulose, lungebetennelse og diare.

Men i 1928 fløy en liten soppspore inn vinduet i St. Mary sykehus i London. Den satte seg på en petriskål med stafylokokkbakterier i legen Alexander Flemings laboratorium. Da Fleming var på ferie fikk soppsporen lov til å vokse seg til en muggflekk. Men da han kom tilbake og skulle rydde opp i sine etterlatte bakterieskåler oppdaget han at i en ring omkring muggflekken var bakteriene døde.

Les mer om penicillinens historie her: mirakelet penicillin

En muggsopp
Fleming hadde tidligere forsøkt å finne stoffer som kunne drepe bakterier og han var klar over at her var noe interessant. Han undersøkte soppen nærmere. Det var en muggsopp av typen Penicillium. Den kjenner vi i hverdagen fra mugg på gammelt brød.

Fleming kunne regne ut at soppen hadde et bakteriedrepende stoff, som han døpte penicillin, men det lykkes ham ikke å utvinne stoffet. Han var nødt til å dyrke soppen og så sprøyte en fortynning inn i forsøksdyrene sine. Fleming kunne se at penicillinet ikke skadet dyrene, men han var langt fra å lage en egentlig medisin.

Derfor var oppdagelsen tett på å gå i glemmeboken, men i slutten av 30-årene klarte to andre forskere Howard Florey og Ernst Chain å produsere en liten porsjon rent penicillin.

Penicillin i masseproduktion
Da 2 verdenskrig brøt ut ble penicillinet satt i masseproduksjon. Den nye medisinen kom ut til fronten og reddet tusenvis av allierte soldater fra å dø av infeksjoner fra sårene sine. Noe som i tidligere kriger, hadde drept flere enn krutt og kuler.

Etter krigen gikk forskere og farmasøytisk selskaper på jakt etter muggsopper fra hele verden og testet dem i laboratoriene sine. Mugg fra en amerikansk melon og en sopp fra en kloakk på Sardinia ga de neste penicillintypene. Og fra noen så ekkelt som muggen funnet på apemøkk i Japan laget man en salve til betent hud. Penicillin og alle de andre nye legemidlene fikk fellesbetegnelsen antibiotika, og på 60-tallet hadde man utviklet så mange forskjellige slags antibiotika at man regnet med at infeksjonssykdommenes snart var utryddet. Men slik skulle det ikke gå.

Bakteriene går til motangrep
Bakterier er den eldste livsformen på jorden og i millioner av år har de utviklet seg slik at de kan klare selv de mest ekstreme livsvilkåret. Under normale omstendigheter vil bare en bakterie av en milliard være en mutant – det vil si at det har skjedd en feil i kopieringen av bakteriens arvemateriale når den har delt seg. Men når bakteriene blir stressede så muterer de langt hyppigere. Det har i løpet av bakterienes evolusjon vist seg å være en god strategi, for blant de mange mutantene er det kanskje en ny variant som kan klare de vanskelige livsvilkårene.

Denne eldgamle forsvarsstrategien har bakteriene benyttet som mottrekk til legenes penicillinkurer. Når bakterier blir behandlet med antibiotika muterer de hyppigere og blant mutantene kan det være en enkelt bakterie som overlever. Bakterien er resistent og denne resistente bakterien formerer seg. Sykdommen har fått en ny variant som antibiotika ikke virker på.

Les mer om farene her og her

Resistente mutanter
Det er verre at resistentgenene kan spre seg til andre bakterier. Når bakterier er stressede utveksler de lettere gener med bakterier de bare er fjernt beslektede med. Det tilsvarer at en hest kunne få unger med en katt og på den måten kunne det oppstå en hest som kunne klatre i trær.

Det betyr at hvis en type bakterier utvikler resistens mot penicillin så kan de utveksle de resistente genene med andre bakteriearter.

Og det kan være slik at mutantene er noen misfostere som ikke ville kunne klart seg hvis de var i konkurranse med de andre bakteriene, men det er jo fri bane for dem fordi penicillinet har utryddet alle de ikkeresistente bakteriene.

Tragiske konsekvenser
I de siste 10-15 årene har resistensutviklingen overgått antibiotikaproduksjonen. Det forekommer nå bakterier som er årsak til infeksjoner hos mennesker hvor det ikke finnes et antibiotikum man kan behandle pasientene med. Denne utviklingen har først og fremst årsaken sin i overdrevet forbruk av antibiotika både på sykehus, hos praktiserende leger og i landbruket.

Dette er de aller viktigste trinnene i utviklingen av et godt system for å følge opp helse, miljø og sikkerhet i bedriften:

1. Arbeidsgiver har hele ansvaret for HMS og bør ta initiativet til å starte arbeidet, men det er viktig at prosessen skjer i samarbeid med arbeidstakerne. Sett mål for arbeidet med HMS i din bedrift, og skriv ned hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmålene.
2. Skaff en oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Hvilke det er vil avhenge av hva slags arbeid dere utfører i bedriften og hvor risikofylt det er. Kontakt tilsynsmyndighetene hvis du er i tvil.
3. Skaff oversikt over hvilke sikkerhetsrutiner som allerede finnes i bedriften. Det kan være rutiner for opplæring, brannøvelser, bruk av verneutstyr osv. Disse kan inngå i det interne kontrollsystemet.
4. Kartlegg bedriften med tanke på risiki. En enkel risikoanalyse kan bestå i stille tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje?
5. Hva slags risiko det er snakk om, vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan dreie seg om belastningslidelser, støy, konflikter, kjemikalier, farlige maskiner osv. Kartleggingen gir en oversikt over hva som bør forbedres.
6. Lag en handlingsplan på bakgrunn av kartleggingen dere har gjort. Planen skal vise hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og dato det skal være gjort.
7. Selve gjennomføringen av tiltakene er den viktigste delen av helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.

I tillegg til den jevnlige oppfølgingen med kartlegginger og tiltak, må bedriften også, minst en gang i året, gjennomgå selve systemet som de har bygget opp og vurdere om det har fungert i praksis eller bør endres.

Managing a successful online e-commerce store can be tough. With rising competition and frequent change in the likes and dislikes of the consumer, it is intimidating to maintain what it takes to become successful. Providing 100% customer satisfaction and high user-friendliness is the key to beat the competitor and take a leap.

Providing related products suggestion on an e-commerce site is one such incredible way to offer ease of use and search to your buyers. However, at tikes removing related products become important. WooCommerce Remove Related Products allows you to do this easily.

WooCommerce Remove Related Products: just as the name suggests, WooCommerce Remove Related Products allow you to take off the related products segment from your website page. The plugin is tailor-made for WordPress websites and removes all related products from single product pages of the WooCoommerce Stores.

You need to set the plugin and use it as per your requirements.

Setting WooCommerce Remove Related Products:

Here is a step by step guide to install this plugin and set it for your unique e-commerce store.

Step 1-

Download the plugin and install the plugin on your WooCommerce store.

Step 2-

Each user has access to switch on and off the plugin. You need to go to the settings of your WooCommerce store and click on ‘Remove Related Products’.

Step 3-

By default, the plugin will remove all the related products from the product page. You can turn it on or off as per your needs. The plugin also allows you to set different settings for each product pages. So you can have related products for one product while removing for others.

Skrevet på nettet om Lasik:

LASIK kan være løsningen for deg som driver med ekstremsport. 6 klatrere som var LASIK-behandlet testet hva synet var godt for på drøyt 8800 meter i Himalaya.
http://www.lasik.no/

Løsningen er Lasik (laseroperasjon for øye). For dyrt sier du, det koster for mye?
(prislapp i Norge.. kr. 30.000,-). Ematour tilbyr deg nå en slik operasjon for bare…, (hold deg fast…) litt mer en halvparten av norsk pris, og det hos et av verdens fremste hospital for lasik og øye forskning i Istanbul. Ikke nok med det, reise og opphold på 5 stjerners hotell er faktisk inkludert. Er det mulig, tenker du? Svaret er JA.
http://www.i-partner.no/info/778/lasik—laseroperasjon-oeye

Refraktiv kirurgi er kirurgi av brytningsfeil d.v.s nærsynthet, langsynthet, og skjeve hornhinner. Vi benytter siste generasjons laser (Alcon Ladarvision 4000) til behandling av brytningsfeil (PRK, LASIK, LASEK). Den er på flere områder andre lasere helt overlegen.
LASEK (”laser-assisted subepitheial keratomileusis)
Dette er en ny teknikk som tar sikte på å kombinere de beste egenskaper ved PRK og LASIK. Overflatelaget (epitelet) av hornhinnen bløtgjøres med en svak spritløsning slik at dette kan skyves til siden som et flak hvoretter man laserbehandler på samme måte som ved PRK. Deretter legges epitelflaket på plass igjen. Fordelen er at man slipper å lage en lapp som ved LASIK samtidig som pasientene har mindre smerter den første tiden etter operasjonen sammenlignet med PRK. Det kan også se ut som om tendensen til ”haze” (se senere) er mindre enn ved PRK.
PRK/LASEK versus LASIK
Som nevnt er selve laser behandlingen den samme ved alle teknikker, men ved LASIK begynner behandlingen i et dypere nivå i hornhinnen. Ettersom hornhinnens ytterste lag (epitelet) er uskadd unngår man ved LASIK den smerten som er vanlig de første 2-3 dager etter PRK og mindre grad etter LASEK. Med LASIK kan man behandle større brytningsfeil med større treffsikkerhet enn ved PRK/LASEK og med vesentlig mindre risiko for ”haze” (uklare arrforandringer i det behandlede området av hornhinnen). Synsrehabiliteringen skjer også vesentlig raskere og stabiliseres mye tidligere. Ulempen med LASIK er imidlertid at den krever en tykkere hornhinne enn PRK da hornhinnelappen ikke kan forventes å bidra mye til hornhinnens biomekaniske styrke. I tillegg vil lappens størrelse kunne begrense størrelsen på sonen som laserbehandles.
For lave/moderate brytningsfeil er langtidsresultatene minst like gode for PRK/LASEK som for LASIK.
http://www.eyecenter.net/behandling/behandlinger.html

Generelt kan en dele laserbehandling av brytningsfeil inn i 2 hovedgrupper, dybdebehandling eller overflatebehandling.
Ved en dybdebehandling eller LASIK(Laser In-Situ Keratomileusis) omformes hornhinnen under en lapp av hornhinnevev. Ved en overflatebehandling (PRK, Epi-LASIK, eller LASEK) skjer denne omformingen på hornhinnens overflate.
Ved begge metoder kan skreddersydd laserbehandling (Custom Cornea) benyttes.
Ved vår klinikk benyttes LASIK og overflatebehandling omtrent like ofte. Mange pasienter foretrekker LASIK grunnet rask synsbedring, men både PRK og Epi-LASIK gir minst like gode langtidsresultat.
Er du kandidat for laserbehandling?
Personer med nærynthet opp til -7, langsynthet opp til +6 og skjeve hornhinner opp til -6 er som regel gode kandidater for LASIK, Epi-LASIK eller PRK. Ved synsfeil over dette vil vi anbefale ICL som et meget godt alternativ. Etter en grundig forundersøkelse tar vi endelig stilling til hvilken metode som egner seg best for dine øyne.
http://www.ifocus.no/?page_id=12

Ved PRK behandler man overflaten av hornhinnen. Først fjernes det øverste hornhinnelaget (epitelet) ved hjelp av børste (PRK) eller spesialinstrument (Epi-LASIK). Laserbehandlingen er lik som ved LASIK. Etter behandlingen legges en kontaktlinse på, denne skal ligge på øyet i ca 4 dager og virke beskyttende og lindrende de første dagene. Det løsnede cellelaget erstattes gradvis av nye celler, dette tar 3-5 dager.
Epi-LASIK er ny variant av PRK hvor epitelet blir løsnet ved hjelp av separator. Epitelet vil så bli lagt tibake på plass etter laserbehandlingen. Dette virker beskyttende i tilhelningsfasen, og nyere studier viser at man kan oppnå raskere tilhelning og mindre ubehag. Epi-LASIK er idag standard overflatebehandling hos oss.
Etter operasjonen
De to første døgnene vil du oppleve moderat ubehag i form av lysømfindtlighet. Det er i denne perioden svært viktig at man unngår lyspåvirkning. Vi anbefaler derfor at du oppholder deg i et mørkt rom med solbriller på disse dagene. Jo mindre du utsetter øynene for lys de neste dagene jo bedre er det. Du kan forvente tåkesyn av varierende grad de første dagene, men dette bedrer seg raskt.
Hvorfor overflatebehandling?
Hovedfordelen ved Epi-LASIK fremfor LASIK er at man kun behandler overflaten, dermed er muligeten for komplikasjoner mindre. Presisjonen er meget høy ved lave synsfeil og vi foretrekker Epi-LASIK spesiellt ved langsynthet.
http://www.privatsykehuset.no/index.cfm?id=99416

Komplikasjoner som bare gjelder LASIK
* Epitelinnvekst (epitelceller gror på undersiden av lappen)
* Foldedannelse i lappen
* En steril betennelsesreaksjon under lappen (ikke forårsaket av mikroorganismer)
* Tap eller skade av lappen under eller etter behandlingen
* Desentrering av lappen
* Hornhinnesår i forbindelse med en betennelse forårsaket av en mikroorganisme
* Ektasi (progressiv fortynning av hornhinnen)
* Netthinneavløsning kan bli fremprovosert hos de som er spesielt disponert
http://www.synslaser.no/lasik/cms/37

LASIK, som er akronym for LAserassistert in Situ Keratomileusis, er et kirurgisk inngrep på øyets hornhinne for å korrigere synsfeil. Inngrepet utføres ved hjelp av en såkalt excimer laser. Ved hjelp av denne fjerner oftalmologen et ytterst tynt lag av vev fra hornhinnen, typisk noen titalls mikrometer tykt, slik at krummingen på hornhinnen endres. Målet med operasjonen er at pasienten skal oppnå godt syn uten å måtte bruke briller eller kontaktlinser. Denne metoden for synskorrigerende kirurgi foretrekkes ofte fremfor tidligere metoder som PRK og LASEK, ettersom den medfører mindre ubehag for pasienten og en langt raskere rekonvalesens.
http://no.wikipedia.org/wiki/LASIK

Synskorrigering med hjelp av laser (LASIK – Laser In-situ Keratomileusis)
Noen synes det høres litt «skummelt» ut å gjøre slike ting i utlandet. Derfor er det en fordel for deg å vite at du ikke behøver å bestemme deg for noe på forhånd. For de som er interesserte ordner vi gjerne et uforpliktende besøk til klinikken slik at du kan snakke med staben og få et inntrykk av hva det hele dreier seg om. Du vil også få en sjekk av dine øyne slik at de kan vurdere om en operasjon er anbefalt eller ikke. Flere norske øyeleger som har studert noen av våre gjester etter et LASIK-basert inngrep i Phuket har uttrykt stor tilfredshet med resultatet.
http://www.phuketferie.no/Menyvalg/LASIK.htm

Lasik er er den minst kompliserte øyelaserbehandlingen, og er egnet for de aller fleste. Helningstiden er kort – allerede dagen etter har de fleste godt syn og kan jobbe eller kjøre bil. Memira utfører tusenvis av LASIK-operasjoner hvert år.
Denne metoden kombinerer kirurgi og laserbehandling og er en videreutvikling av PRK/LASEK-metoden. Metoden ble lansert i 1995 og er utvilsomt den mest benyttede kirurgiske metoden for behandling av synsfeil. Det gjøres mer enn 1 million behandlinger pr år.
Ved LASIK lages først en «hengslet» lapp ytterst i hornhinnen. Denne hornhinnelappen løftes til side som et lokk. Instrumentet som lager lappen kan gjøre at du kjenner et svakt press mot øyet og synet blir dårlig i ca 10-15 sekunder. Resten av prosedyren er uten ubehag.
http://www.memira.no/memira/entrypage.aspx?t=lasik&containerid=
24049&parentid=5004&objectid=12778&guid=1&lnodeid=9&pageid=5002

Jeg har ikke egen erfaring fra dette, men det finnes utallige sider på nettet som forteller om farene ved nettopp lasik.
Søk selv på google: «Dangers of LASIK»
Det var veldig hyggelig å høre. Hvilken avdeling var du på? Jeg har selv tatt operasjon der for et år sida, på Dunya Goz avd. Atakoy, og er veldig fornøyd med behandling og oppfølging. Jeg tok da litt avansert teknikk kalt Intra-Lasik, litt annen metode enn vanlig lasik.
http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=747034

Er det noen begrensinger i alder?
Du har lov til å ta foreta frivillige operasjoner fra du er 18 år. Minst like viktig er at de fleste har ustabil brillestyrke før denne tiden og må evt utsette behandlingen til brillestyrken er stabil.
Har du hatt endringer i brille- eller linsestyrke de siste årene?
Brillestyrken bør være stabil før man blir behandlet med LASIK. Hvis styrken ikke er stabil risikerer man endringer i styrken også etter LASIK. Når synet er stabilt er individuelt ut fra alder og type synsfeil.
Gjør det vondt?
Selve behandlingen er smertefri fordi du får bedøvende øyedråper. Noen kjenner et mildt press på og rundt øyet (LASIK). Noen opplever en følelse av rusk i øyet og rennende øyne noen timer etter behandlingen. Dette er ikke noe å uroe seg for, og på ettermiddagen samme dag er de aller fleste helt symptomfrie etter LASIK. Ved PRK har enkelte behov for å bruke noe smertestillende i dagene etter. Husk også at alle får tilbud om en beroligende tablett før operasjonen.
Når kan jeg begynne på jobb igjen?
De fleste er på jobb dagen etter behandlingsdagen. Litt avhengig av yrke er det noen som bør være borte fra jobb noen dager. Dette gjelder yrker hvor du er eksponert for infeksjonsrisiko.
Er du gravid eller ammende, har diabetes eller bindevevssykdommer?
Gravide og ammende har hormonendringer/svingninger som gjør at LASIK må utsettes til 3 mnd etter siste amming. Ved diabetes og bindevevsykdommer kan kroppens evne til å lege seg selv reduseres og LASIK anbefales ikke. Det samme er det med visse medikamenter mot autoimune sykdommer.
http://www.synskirurgi.no/nosy/EntryPage.aspx?guid=1&ObjectID=10368&PageID=5004

Kan begge øynene behandles samme dag?
Vanligvis behandles et øye av gangen. Man venter helst til synet på det første øyet er såpass bra at man kan klare de daglige gjøremål med dette. Vanligvis går det mellom 1 – 3 mndr. mellom de to øynene. Ved LASIK kan man vanligvis om man ønsker det operer begge øyne samme dag.
Hva er LASIK?
LASIK er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn, smerter etter operasjonen er ikke vanlig, mindre sjanse for uklar hornhinne etter operasjonen (haze). Ulempene er at det er et teknisk mer komplisert inngrep enn PRK. Lokket gror ikke helt fast før det har gått ca. et år.
Hornhinnen vil kunne bli noe mer utsatt for skade i forbindelse med slag eller støt mot øyet. Etter 3 måneder er det ingen forskjell i den synsforbedringen man oppnår enten man opereres med LASIK eller PRK.
http://www.klartsyn.no/bodo/svar.html

Selve behandlingen(LASIK):
LASIK er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn, smerter etter operasjonen er ikke vanlig, mindre sjanse for uklar hornhinne etter operasjonen (haze). Ulempene er at det er et teknisk litt mer komplisert inngrep enn PRK. Lokket gror ikke helt fast før det har gått ca. et år.
Hornhinnen vil derfor kunne bli noe mer utsatt for skade i forbindelse med slag eller støt mot øyet.
Etter behandlingen(LASIK):
De fleste merker ingen smerter hverken under eller etter behandlingen. Vanligvis ser man ganske klart allerede dagen etter operasjonen, man kan derfor ta det andre øyet etter kort tid. Om man ønsker det kan begge øyer behandles samme dag. Dersom man ikke oppnår tilfredstillende resultat med en gang kan det være nødvendigg med en «finpussing» med laseren etter noe måneder. Øyedråper brukes kun i en uke etter behandlingen. De fleste kan utføre sine vanlige gjøremål dagen etter behandligen.
http://klartsyn.no/bodo/behandl.html

Jeg har nettopp operert med LASIK (PRK) overflatebehandling. Kan ikke si noe om langtidseffekten siden det bare er 3 dager siden jeg opererte, går nå med beskyttelseslinser, ser skarpt men noe tåkete, pga linsen og fordi det tar litt tid før hornhinna gror ordentlig. Smertene dagene etterpå er minimale, og man får smertestillende dråper og tabletter.
Vil anbefale dem som har planer om å operere å ta LASIK (PRK) og ikke LASEK.
De fleste går nå mer og mer over til denne gamle metoden fordi man har funnet ut at langtidseffekten av LASIK er usikker. Det viser seg at den hornhinnelappen man kutter av og setter på igjen (ved LASIK) aldri gror helt fast igjen. Det betyr at om øyet får hard behandling senere i livet (f.eks. endret trykk i øyet eller slag mot det) så kan denne lappen løsne igjen. Risikoen for komplikasjoner er også litt større ved LASIK.
Jeg mener at den ekstra tiden det tar før synet stabiliserer seg veier opp for minsket risiko ved LASEK/PRK.
Det er mulig at noen klinikker ikke opplyser om dette fordi de tjener lit mer på LASIK (noen har også samme pris på begge typene).
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=189543

Hva er Lasik
Lasik (Laser in Situ Keratomileusis ) er en den mest sikre og presise metoden for behandling av:
· nærsynthet ( myopia ) ned til -14
· langsynthet ( hyperopia ) opptil +6
· skjeve hornhinner (astigmatisme) mellom -6 og +6
· eller en kombinasjon av disse.
Hva er Wavefront?
Wavefront er en videreutvikling av LASIK og en skreddersydd behandling for pasienten. Målet er å øke kvaliteten på resultatet. 1 av 10 pasienter er ikke egnet for standard Lasik-behandling med mikrokertaome, enten pga for tynn/tykk hornhinnevev eller for store avvik i synsstyrke på venstre og høyre øyet. Wavefront- Computeren finpolerer snittflaten, slik at man unngår ujevn refleksjon av lys. Vitenskapelig sett gir wavefront et bedre nattsyn enn standard LASIK
http://lasiksyn.no/hva.html

Hvorfor LASIK i Tyrkia ?
Flere titusener europeere reiser til Tyrkia for LASIK- operasjon. Årsaken til dette er:
· Kirurgenes høye kompetanse og brede erfaring innefor LASIK-teknologi .
· Klinikkene har det nyeste og beste utstyret.
· Mulighet til å kombinere ferie og operasjon.
· Prisen er ca 50% lavere enn i Norge.
Hvor lenge har LASIK eksistert ?
LASIK- teknologien har eksistert siden 1988. Dette er en godkjent og anerkjent metode som blir brukt verden over. Mer enn 8 millioner mennesker har fått normalt syn gjennom denne metoden.
http://www.lasiksyn.no/faq.html

Generelt kan en dele laserbehandling av brytningsfeil inn i 2 hovedgrupper, dybdebehandling eller overflatebehandling.
Ved en dybdebehandling eller LASIK(Laser In-Situ Keratomileusis) omformes hornhinnen under en lapp av hornhinnevev. Ved en overflatebehandling (PRK, Epi-LASIK, eller LASEK) skjer denne omformingen på hornhinnens overflate.
Ved begge metoder kan skreddersydd laserbehandling (Custom Cornea) benyttes.
Ved vår klinikk benyttes LASIK og overflatebehandling omtrent like ofte. Mange pasienter foretrekker LASIK grunnet rask synsbedring, men både PRK og Epi-LASIK gir minst like gode langtidsresultat.
Er du kandidat for laserbehandling?
Personer med nærynthet opp til -7, langsynthet opp til +6 og skjeve hornhinner opp til -6 er som regel gode kandidater for LASIK, Epi-LASIK eller PRK. Ved synsfeil over dette vil vi anbefale ICL som et meget godt alternativ. Etter en grundig forundersøkelse tar vi endelig stilling til hvilken metode som egner seg best for dine øyne.
http://www.privatsykehuset.no/index.cfm?id=97719

Hvilken teknikk er så best – LASIK eller PRK/LASEK?
For små brytningsfeil er resultatene som oppnås ved de to teknikkene likeverdige men synsrehabiliteringen skjer raskere hos de som er behandlet med LASIK. De pasientene som har vært operert med PRK på et øye og med LASIK på det andre pleier stort sett foretrekke LASIK. Den lett økte risikoen ved LASIK synes klart å oppveies av mindre postoperativ smerte og raskere synsrehabilitering. Ved store brytningsfeil er LASIK bedre enn PRK, dette begrunnet i klart større synsstabilitet og mindre risiko for reflekser og blendingsplager. LASEK som teknikk er relativt ny slik at resultatene ved behandling av større brytningsfeil fortsatt er noe usikre. Vi vil anbefale deg den metoden vi mener egner seg for deg og dine øyne – dette avgjøres ved forundersøkelsen.
LASIK: Her brukes et kirurgisk presisjonsinstrument som kalles et mikrokeratom til å løsne et tynt hengslet lokk i hornhinnen. Lokket legges så til side og den samme laseren som brukes til PRK brukes også her til å endre hornhinnens brytningsevne. Når selve laserbehandlingen er fullført lukkes såret ved å legge hornhinnelokket tilbake igjen. I løpet av kort tid suges lokket fast.
Hvor mye hornhinnevev som fjernes kalkuleres ut fra din brytningsfeil – jo større denne er, jo mer hornhinnevev vil måtte fjernes. Hornhinnenetykkelse og pupillestørrelsen er avgjørende for hvor stor brytningsfeil som kan behandles med disse 2 teknikkene. Vi legger inn en god sikkerhetsmargin for å kunne unngå en utilsiktet fortynning av hornhinnen.
Selve laserbehandlingen er den samme i de to anvendte teknikker, men ved LASIK begynner behandlingen i et dypere nivå i hornhinnen. Ettersom hornhinnens ytterste lag (epithelet) er uskadd unngår du ved LASIK den smerten som er vanlig de første 2-3 dager hos PRK pasienter. Med LASIK kan vi behandle større brytningsfeil med større treffsikkerhet enn ved PRK. Synsrehabiliteringen skjer raskere.
Refraktiv kirurgi er som all annen kirurgi , ikke komplikasjonsfri – dog er risikoen svært lav.
Den peroperative risikoen er noe høyere for LASIK en for PRK – dette skyldes at LASIK er en teknisk mer krevende teknikk.
http://www.abc-sk.no/refraktiv-laserkirurgi.72761.no.html

Trondheim Øyelegesenter bruker to laserbehandlingsmetoder: LASIK og Zyoptix.
LASIK er den vanligste metoden for laserkorreksjon av synsfeil over hele verden.
Med Zyoptix blir laserbehandlingen i tillegg «skreddersydd» for akkurat ditt øye.
Her kan du lese mer om de to lasermetodene. Du får også vite hvorfor vi mener LASIK og Zyoptix er bedre metoder enn «eldre» metoder.
http://www.brillefri.no/brillefri/brillefri.asp?id=3

LASIK er for tiden den mest brukte behandlingsformen. En motorisert presisjonshøvel lager et tynt horisontalt snitt i hornhinnen. Den ytterste delen av snittet løftes opp og legges til side. Laserbehandlingen gjøres så i underliggende vev. Til slutt legges det løse lokket på plass over behandlingsområdet. Operasjonen gir vanligvis ikke smerter. Synet normaliserer seg raskt, og begge øynene kan behandles samme dag.
http://www.oyelaserklinikken.no/cms/publish/page2.shtml

LASIK
Lasik er en metode der man bruker et spesielt kirurgisk instrument til å lage et tynt hengslet lokk av hornhinnens overflate. Dette lokket bretter man til side før man gjør en vanlig laserbehandling, deretter brettes lokket tilbake. Fordelen med LASIK er at man får raskere et klart syn
PRK
Laserbehandling etter PRK metoden innebærer intet inngrep inne i selve øyet. Alt som gjøres er å «polere» bort noen 1000-dels millimeter av hornhinnens ytterste lag. Da behandles først det ene øyet, noen måneder senere tas det andre. Denne metoden brukes på små brytningsfeil og er billigere enn de andre, men mer smertefull. På verdensbasis har nærmere en million øyne blitt behandlet etter PRK metoden.
http://www.hansson.oslo.no/index.php?module=2&prs=
pn%7C20%7Clang%7Cno&idm=15&lang=no

BESKRIVELSE AV LASIK
Ved LASIK benyttes en mikrohøvel(keratom) til å lage en 0,15mm
tykk flapp i hornhinnen. Denne flappen legges til side før selve
laserstrålen virker på øyets overflate i mellom 20-60 sekunder.
Flappen blir så lagt tilbake på plass. Den vil gro fast av seg selv.
Ved lasik opplever pasientene lite ubehag. Selve operasjonen er
helt smertefri. (Der benyttes ingen sprøyter) En forutsetning for
at metoden kan benyttes, er at hornhinnen ikke er for tynn.
En liten risiko ved lasik er at dersom horhinnen blir for tynn kan trykket i øyet forårsake utbuling på hornhinnen. Såkalt keratokonus. Dette skjer imidlertid meget skjeldent (Promille).
BESKRIVELSE AV LASEK:
Ved LASEK benyttes ingen mikrohøvel (keratom). Det ytterste
cellelaget i hornhinnen blir løsnet og skjøvet tilside. Laserstrålen
virker på samme måte som ved lasik. Epitellaget som ble løsnet
blir så lagt tilbake på plass. En linse legges på som beskyttelse.
Denne linsen blir fjernet av optiker eller øyelege 4-5 dager etter
behandlingen.
http://www.klartsynstavanger.no/index.cfm?id=127467

En vanlig bivirkning til refraktiv kirurgi er plagsomme reflekser fra lys i mørke (stjerneeksplosjon og/eller halo). Dette er meget vanligere ved den tidligste korreksjonsmetode med laser (PRK) enn med LASIK, og det sees hyppigst ved høye korreksjoner. I et LASIK-materiale hvor den gjennomsnittlige korreksjon var -10 D angav 8,8 % problemer med kjøring i mørke (4). Til tross for dette rapporterte 97,9 % av pasientene at de var fornøyd med resultatet av operasjonene.
Hyppigst ses problemer med tårefilmen. Det skjer i større eller mindre grad hos opptil halvparten av pasientene. Vanligvis er dette mildt og forbigående, og varer fra noen dager til noen få uker. Tilstanden behandles med hyppig inndrypping av tåresubstitutt. Hos enkelte (ca. 1 %) er tilstanden svært plagsom og kan vare i måneder. I de verste tilfeller i 6 – 12 måneder (6). En sjelden gang kan det bli nødvendig å legge en plugg i tårekanalen. Synet kan være redusert og varierende gjennom døgnet, og fra dag til dag. Tilstanden kalles LASIK-indusert nevrotrofisk epiteliopati (fig 1c). Som navnet indikerer mener man tilstanden skyldes denervering av hornhinnelappen. Det tar mer enn seks måneder innen hornhinnesensibiliteten blir normal etter LASIK-operasjon og dette gir problemer med blunkerefleks og den afferente nevrale refleks fra øyets overflate til tårekjertelen.
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visseksjon?vp_SEKS_ID=951968

Ved LASIK bruker man en kirurgisk kniv/høvel (et mikrokeratom) til å skjære en lapp på øyets overflate som er ca. 0,15 mm tykk og ca. 8-9 mm i diameter. Under laserbehandlingen er denne lappen brettet midlertidig til side. Etter behandlingen blir så lappen lagt på plass igjen.
LASIK gir en rask og smertefri tilheling, noe som har gjort at metoden har vært og fremdeles er meget populær. Imidlertid oppleves selve LASIK-inngrepet som betydelig mer ubehagelig enn overflate laserbehandling.
Det som er den største svakheten ved LASIK er at hornhinnens struktur forblir permanent svekket og at LASIK-lappen aldri gror ordentlig fast.
Dette fører til en komplikasjonsrisiko som SynsLaser finner uakseptabel for sine pasienter, og vi valgte derfor for to år siden å slutte helt med denne prosedyren.
http://www.synslaser.no/metoderlasik/cms/48

LASIK og LASEK/ELSA er de foretrukne metodene
LASIK og LASEK/ELSA metodene utgjør i dag nesten 100 % av det samlede antallet operasjoner. I løpet av de siste årene er det dukket opp nye generasjoner av LASIK-operasjoner, for eksempel den såkalte Wavefront.
Standard LASIK eller Wavefront ?
Mange klinikker mener at en standard Lasik-behandling er tilstrekkelig, men hos Godt Syn har vi den innstillingen at våre pasienter skal behandles med de beste metodene som finnes på markedet og derfor bruker vi utelukkende Lasik med skreddersøm fordi den gjør operasjonen mer nøyaktig og gir mindre risiko for problemer.
Permanente resultater med LASIK ?
Når du har fått laseroperasjon med LASIK-metoden kan du være sikker på at behandlingen er permanent. Det har flere store internasjonale undersøkelser slått fast.
LASEK/ELSA et bra alternativ
Er du ikke egnet til Lasik av en eller annen grunn, kan vi allikevel hjelpe deg med at få et godt syn. Vi tilbyr nemlig også mulighet for å bli behandlet med LASEK/ELSA.
http://www.godtsyn.no/lasik/

Hva er organdonasjon? Hvem kan gi organer? Hvordan bli organdonor?

Vi har syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som kan være donorer. Dødsfallet må inntreffe mens pasienten er innlagt på et av landets donorsykehus. Alle kan være donor, uansett alder. Vær grei, bli donor i dag og gi andre mennesker en sjanse!

Besøk www.organdonasjon.no i dag og skriv ut et organdonasjonskort som du kan oppbevare i lommeboka eller andre steder. Dette donorkortet gir tillatelse til at sykehuset kan bruke dine organer hvis det skulle skje deg noe. Ikke vær gjerrig på organene dine, du har ikke bruk for dem når du er død, men andre kan sette utrolig stor pris på at nettopp du har forlenget livet deres med 10 – 20 – 30 – 40 – 50 – 60 – 70 år. Høres ikke det bra ut?

Du trenger ikke å skrive at du vil bli donor i testamentet ditt, men selv om du ikke har noe om det i testamentet så må du si ifra til pårørende, slik at de kan gi beskjed til sykehus.

Skrevet på nettet om organdonasjon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Organdonasjon
Organdonasjon er når en organdonor gir ett eller flere organer til andre. Som oftest skjer dette når donor er død, men en levende person kan også avgi en nyre og en del av leveren.Organet som doneres opereres inn i den pasienten som trenger nytt organ.
Pr. 2005 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer. Organ donasjon.
Organdonasjon reguleres i Norge av Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.. Ved transplantasjon av organer fra avdød donor, er det i praksis familien som avgjør om det kan skje. Avgjørelsen skal være basert på avdødes ønske eller antatte ønske. Forutsetning for donasjon av vitale organer, er at donor er hjernedød.

En transplantert pasient vil alltid være ekstremt takknemlig overfor dem som har donert det organ som har gjort det mulig for en å leve videre. Dette medfører også at en som transplantert er svært opptatt av at andre skal få denne muligheten. En av måtene å gjøre det på er ved å forklare pårørende til giverne (som alltid vil være anonyme – i Norge vet man hverken hvem som gir eller får) betydningen en slik gave.
http://www.uib.no/People/oodre/Helse/organdonasjon.html

I Tidsskriftet nr. 19/2004 hevder Lars Johan Materstvedt & Johan-Arnt Hegvik (feilaktig) at Kants etikk viser det er moralsk forsvarlig å starte respiratorbehandling av håpløst syke pasienter for senere organdonasjon på bakgrunn av antatt samtykke. Kant sier moralen er grunnlagt i vår felles fornuftsevne og formuleres i det kategoriske imperativ, innbefattet påbudet om å behandle enhver som formål i seg selv.
http://tidsskriftet.no/article/1123033

Viss hjertet eller levera di svikta, ville du då vore villig til å ta imot eit donert organ – eller hadde du heller føretrekt å dø? Ikkje alle får ta dette valet. Det er nemlig stor mangel på organdonatorar, og i 2001 døde 34 pasientar på venteliste for organdonasjon, ifølgje Stifelsen Organdonasjon.
http://blogg.huftis.org/artiklar/organdonasjon/

Noen mennesker er ikke så glad i å snakke om døden. Men det er altså den dødelige konsekvensen av livet, og ingenting er mer sikkert enn at det er den veien vi skal gå alle som en en gang, så vi bør snakke. organdonor.
Tusenvis av mennesker står i donorkø og venter på det organet som skal hjelpe dem videre i livet. Ventelistene for å få ny nyre har økt med 30 prosent, ifølge tall fra Den norske Lægeforening.
http://www.vedal.net/blogg/?p=70

Jeg leste en sterk og trist historie i lørdagsbilaget til Asker og Bærum Budstikke. Sterk fordi den handlet om en familie, der far på 45 år gjerne ville leve, trist fordi han ikke fikk det. Tore Bjørnøy, 45 år, døde i donorkø. Lungene hans klarte ikke mer og han sovnet inn 16. mai i år.
http://voxpopulinor.blogspot.com/2006/06/organdonasjon-redder-liv.html

Ved Selskabets møte i «blått auditorium» på Rikshospitalet i Oslo onsdag 28. februar 2007 kl. 1915-2100 var temaet organdonasjon, belyst fra to forskjellige synsvinkler – fra transplantasjonskirurgens og fra de pårørende til den pasienten transplantasjonsorganet tas fra. Organ donasjon.
Første innleder var overlege dr. med. Aksel Foss, leder for levertransplantasjonsteamet ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet. Han gikk først kort gjennom transplantasjonskirurgiens historie og viste i den anledning til en nylig publisert oversikt av Erik Thorsby(1),før han gikk over til å fortelle fra sine egne omfattende erfaringer med trasplantasjon.
http://www.dnms.no/print.php?art_id=234

Med organdonasjon menes å gi bort ett eller flere organ for å redde livet til andre mennesker. En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. De fleste donasjoner skjer fra avdøde givere, men levende personer kan gi bort en av sine to nyrer til et nært familiemedlem. Bli organdonor.
http://www.sykehuset-innlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=37&I=8670

Mange ganger i løpet av et år skjer det alvorlige ulykker der livet ikke står til å redde. Når legene spør de pårørende om avdøde er villig til å donere bort ett eller flere organer, oppstår en situasjon der viktige valg må treffes. Har man snakket gjennom dette på forhånd, kan avgjørelsen til hver enkelt være klargjort før en slik situasjon oppstår.
Det er kun personer som dør av en hjerneskade (ulykke, blodpropp eller blødning) og blir behandlet i respirator på et av landets 28 godkjente donorsykehus som kan være donor. Dessuten må en rekke medisinske krav oppfylles. Organdonasjon er således mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall.
http://cd.wips.no/wips/428220348/

Vi har ikke noe donorregister i Norge.
Avgjørelsen din skal derfor ikke registreres hos oss eller andre.
Det er dine pårørende som på dine vegne må gi tillatelse til donasjon hvis det skulle bli aktuelt.
http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=
99999999&id=1729

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.
Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre. Bli organdonor.
Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.
http://www.ara.no/forum/showthread.php?t=11

Er det tillatt å donere organer til medisinsk forskning?
De aller fleste rabbinske autoriteter tillater medisinsk forskning på vev og organer som tas fra mennesker, ettersom forskningen medfører at vi finner bedre behandlingsmetoder for ulike sykdommer og gjennom det kan bevare liv. Ved all medisinsk forskning må forskerne i følge norsk lov la universitetets etiske komité granske prosjektet, som bekrefter at forskningen virkelig er medisinsk motivert. Organ donasjon.
I de fleste tilfellene av transplantasjon, kreves det at giveren (donor) er død. Normalt er opphørt ånding og hjertevirksomhet de klassiske halachiske (jødisk lov) kriteriene for død. Nå for tiden tillegger man «umulig gjenopplivning». For at hjertetransplantasjon skal kunne utføres, må hjertet fremdeles slå (hjernedød uten hjertedød) hos donoren, ellers er ikke transplantasjonen mulig.
http://www.dmt.oslo.no/joededommen/livslopet/organdonasjon-i-joededommen.html

– Angina pectoris
Angina pectoris eller hjertekrampe skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen.

– Beinskjørhet (osteoporose)
Beinskjørhet (osteoporose) er en sykdom hvor beina mister en del av kalkinnholdet og styrken, slik at det kan oppstå beinbrudd av seg selv eller ved lette påvirkninger som å snuble eller feilløft.

– Demens
Demens er betegnelsen på en rekke symptomer på sviktende hjernefunksjon.Kjernesymptomet er en svekkelse av hukommelsen som fører til nedsatt evnetil å fungere i hverdagen.

– Diabetes mellitus
Diabetes er en sykdom hvor blodets innhold av sukker (glukose) er økt.

– Epilepsi
Epileptiske anfall skyldes en plutselig unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen. Dette forstyrrer det normale samspillet mellom hjernens forskjellige deler.

– Glaukom (Grønn stær)
Dette er en sykdom som angriper synsnerven og andre vev i øyet. Sykdommen gir et misforhold mellom produksjon og avløp av væske fra øyet. Sykdommen er svært ofte ledsaget av forhøyet væsketrykk i øyet.

– Hypotyreose (Lavt stoffskifte)
Lavt stoffskifte er det folkelige navnet på syukdommen hypotyreose. Sykdommen skyldes at skjolbruskkjertelen produserer for lite av hormonet tyroksin.

– Hørselstap
Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Hørselstap som følge av høy alder er ansett som helt normalt.

– Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk eller hypertensjon betyr høyt trykk i arteriene. Endring av kosthold og livsstil i en sunnere retning kan ofte være god nok behandling for lett forhøyet blodtrykk.

– Høyt kolesterol
Over tid samles kolesterol i blodårene til kolesterolplakk. Kolesterolplakk fører til at arterieveggene blir tykkere og åpningen for blodstrømmen snevrere.

– Hjerterytmeforstyrrelse

– Hjertesvikt
Dersom hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod eller ikke makter å skape nødvendig drivtrykk, svikter det. Det er det som heter hjertesvikt.

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand.

– Leddgikt/andre reumatiske sykdommer
Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt (artrose), urinsyregikt (podagra) og lettere reumatiske plager. Artritt (leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.

– Migrene
Migrene er en kronisk sykdom og den vanligste nevrologiske lidelsen i de fleste land.

– Multippel sklerose (MS)
Multippel sklerose (MS) er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer nerveceller i sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen.

– Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom rammer noen av de hjernecellene som er med på å kontrollere bevegelsene våre. Nesten alle som får Parkinson er over 50 år og sykdommen rammer menn noe oftere en kvinner.

– Psoriasis
Psoriasis er en hudsykdom, vanligvis med tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate. Psoriasis er en systemsykdom som skyldes ubalanse i immunsystemet.

– Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming beskrives som en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.

– Slitasjegikt (inkl. hofte og kne)
Slitasjegikt er en skade i brusken i leddene pga. skade fra annen brusk, ben eller forkalkning.