I løpet av de siste to tiårene har antallet hjernesvulster økt i flere industrialiserte land, inkludert USA. I denne perioden har National Cancer Institute samlet inn data om svulster fra utvalgte områder som representerer 10 % av den amerikanske befolkningen.
I denne analysen har vi sett nærmere på disse dataene fra 1975 til 1992 og funnet frem til at stigningen i antallet hjernesvulster i USA er skjedd i to distinkte faser: En tidlig, moderat stigning, som muligens avspeiler at man her begynte å få mer en sofistikert diagnostiseringsteknologi til rådighet, og en senere, varig stigning i antallet svulster og spesielt i antallet ondartede svulster.
Sistnevnte kan bare forklares med andre faktorer enn forbedrede diagnostiseringsteknikker. Sammenlignet med andre faktorer, som man mener har forbindelse til hjernesvulster, er det kunstige søtstoffet apartam en sannsynlig forklaring på den stigningen i antallet og vanskelighetsgraden av hjernesvulster, man har kunnet iaktta i de siste årene.
Noen av de vitenskapelige bevisene, som peker ut aspartam som synderen, stammer fra et tidlig dyreforsøk som avslørte et ekstremt høyt antall hjernesvulster blant rotter som fikk aspartam, sammenlignet med en kontrollgruppe, hvor det overhodet ikke forekom hjernesvulster.
Dessuten har man nylig funnet frem til at aspartammolekylet potensielt kan mutere. Med til historien hører også at tidsmessig henger den økte forekomsten av hjernesvulster sammen med at aspartam ble introdusert på det amerikanske mat- og drikkevaremarked noen år i forveien. Vi kan konkludere at det er behov for en revurdering av aspartamens mulige kreftfremkallende virkning.
En undersøkelse ville se om det var mulig å fastslå om personer med humørsvingninger var spesielt utsatte for de negative bivirkningen ved aspartam. Selv om forsøksoppsetningen krevde deltakelse av 40 pasienter med unipolær depresjon og et tilsvarende antall kontrollpersoner uten en psykiatrisk historie, ble prosjektet stanset av Institutional Review Board, etter at i alt 13 personer hadde gjennomført det, på grunn av vanskelighetene de depressive pasientene opplevde pga. undersøkelsen.
Forsøket var et kryssingsforsøk, hvor deltakerne fikk enten 30 mg aspartam pr. kg kroppsvekt pr. dag eller placebo i syv dager. På tross av det lave antallet forsøkspersoner var det en betydelig forskjell mellom aspartam og placebo i antallet og omfanget av symptomer for pasienter med tidligere depresjoner, mens det ikke var noen forskjell for personer som ikke tidligere hadde lidd av depresjon. Vi kan konkludere at personer med humørsvingninger er spesielt følsomme overfor dette kunstige søtemiddelet, og bruken for denne typen pasienter bør unngås.