Hvis du står overfor en stomioperasjon, er det med stor sannsynlighet mange tanker og eventuelle bekymringer som fyller deg – og med god grunn. Å få anlagt en stomi, uansett hvilken type det er snakk om, er en stor og livsendrende begivenhet i ditt liv – og i dine pårørendes liv også.
Spørsmål som:
- Hvordan blir livet mitt med en stomipose på magen?
- Kan jeg gå ut og spise?
- Hvordan blir det med intimitet og sex?
- Kan jeg drive med sport?
- Hvordan vil avføringen min bli?
er bare noen eksempler på spørsmål, tanker og bekymringer som kan dukke opp i forbindelse med en stomi. En større bekymring som mange stomipasienter har, handler om selve stomioperasjonen. For noen er det kanskje første gang de skal i full narkose, og det i seg selv kan være skremmende nok.
Det er viktig å understreke at du langt fra er den eneste som har mange tanker som dette – og selv om det kan virke uoversiktlig og kanskje umulig å legge bekymringene til side, finnes det muligens noen ting du kan forsøke for å redusere bekymringene litt. En av disse er å forsøke å bygge opp god, solid kunnskap om temaet stomi.
Undersøk hva en stomi er, hvilken type stomi du skal få, hvordan operasjonen foregår, og hva du skal være oppmerksom på etter en stomioperasjon. Å undersøke temaet i dybden vil sannsynligvis gi deg kunnskap om emnet som kan redusere bekymringene og skape en form for trygghet. Nedenfor kan du finne nyttig informasjon om stomi og stomioperasjon som forhåpentligvis kan senke stressnivået ditt.
Informasjon om stomi generelt
For ikke å hoppe direkte ut i operasjonen, starter vi rolig med å diskutere stomi generelt. Ordet “stomi” er latinsk og betyr “åpning”. I kirurgiske sammenhenger betegner ordet en kirurgisk konstruert åpning mellom to organer.
Det finnes tre forskjellige typer stomi man kan få anlagt: kolostomi, ileostomi og urostomi. Hvilken type du skal ha, avhenger av hvilke problemer du opplever. Har du for eksempel utposninger på tykktarmen, blokkering av tykktarmen, kreft i tykktarmen eller Crohns sykdom, er det sannsynligvis en kolostomi du skal få, hvor tykktarmen føres ut på magen.
Har du hull på tarmen, kreft i tykktarmen eller endetarmen, Crohns sykdom eller lider du av den kroniske betennelsestilstanden ulcerøs kolitt, er det sannsynligvis en ileostomi du skal få, hvor tynntarmen føres ut gjennom et hull på magen.
Den siste stomitypen omhandler urinlederen, som føres ut på magen. Denne stomien har altså ingenting med avføring å gjøre, men involverer utskillelse av urin gjennom en stomi. Typiske årsaker til en urostomi er medfødte misdannelser i urinveiene, blærekreft/-operasjon og nevrogene dysfunksjoner.
Hvordan fungerer en stomioperasjon?
Med den basale kunnskapen om stomi på plass, kan vi se nærmere på selve operasjonen. Det er viktig å påpeke at fremgangsmåten nedenfor er generalisert, og at det må tas hensyn til at alle stomioperasjoner tilpasses ut fra den enkelte pasient, stomitypen, sykdomshistorikk og andre omstendigheter.
Generelt kan det likevel påpekes at stomioperasjoner utføres under full narkose, og som pasient skal du være fastende før operasjonen. En stomioperasjon kan foregå som en åpen operasjon eller som en kikkhullsoperasjon. Kikkhullsoperasjonen er det foretrukne valget, men er ikke alltid en mulighet, slik at kirurgen utfører en åpen operasjon. Resultatet er det samme, enten du får den ene eller den andre operasjonen, men fremgangsmåten er forskjellig, og en åpen operasjon vil i mange tilfeller kreve mer tid før du er helt på beina igjen.
Livet med stomi
Mange stomipasienter tror at livet deres stopper mer eller mindre opp når stomien først er anlagt.. Men det er langt fra virkeligheten. Det er jo en årsak til at stomien anlegges, hvor stomien skal ses som en forbedring eller løsning på problemet. Stomi er altså en ettervirkning av en sykdom eller skade og muliggjør med stor sannsynlighet at du kan leve livet ditt som du gjorde før du ble syk/skadet.
Med det sagt er det selvfølgelig noen ting man må venne seg til og tilpasse når man har en stomi. Med en stomi kan du for eksempel ikke kontrollere når det kommer avføring, urin eller luft ut av stomien. Det kan også skje uhell med stomien hvis posen for eksempel ikke sitter godt nok fast, eller den blir for full.
På den andre siden er det flere ting som blir bedre med en stomi. Du trenger for eksempel ikke lenger hele tiden å tenke på hvor nærmeste toalett er. Opplevde du smerter i forbindelse med utskillelse av avføring eller urin, vil du sannsynligvis også leve et liv uten disse smertene når stomien er anlagt.
Og ja, du kan drive med sport, ha seksuelle relasjoner, gå i svømmehallen eller reise verden rundt med en stomi. Det krever litt forberedelse hvis du skal på lengre turer, da det er viktig at du har med nok stomiprodukter, slik at du ikke går tom for stomiposer eller lignende. Hvis du skal fly, er det derfor et godt tips å pakke stomitilbehøret i håndbagasjen, slik at du er sikker på at de ikke forsvinner under flyturen. Med litt planlegging er det altså ingenting du ikke kan gjøre med en stomi.
Er du forvirret?
Ikke bekymre deg. Det er hjelp å få. Stomipasienter og andre kan gratis og uforpliktende rådføre seg med Coloplasts erfarne og profesjonelle sykepleiere via tilbudet Coloplast Assistanse. Sykepleierneer tilgjengeli alle hverdager fra kl. 09:00-16:00, og du kan nå dem ved å ringe på telefon 22 57 50 20.
Her kan du stille alle dine spørsmål om stomi, stomioperasjon, stomiprodukter og lignende. Du har også mulighet til å få tilsendt gratis vareprøver fra Coloplasts sortiment av stomiprodukter. På den måten kan du prøve forskjellige stomiposer og lignende, slik at du finner de produktene som fungerer best for deg og din stomi.