S– Siden mars har barnehager og skoler i Norge vært preget av strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien. Vi har samlet og systematisert viktig kunnskap om dette, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.
Gjennom året har kunnskapen om koronapandemiens betydning for barnehager og skoler økt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert denne kunnskapen i sin årlige publikasjon med statistikk og analyser om barnehage og grunnopplæring i Norge.
Lenke til reportasjefilm fra skole om hvordan de jobbet i vår – både rektor, lærer og elever er intervjuet:
Digital undervisning under koronastengte skoler
Barnehager og skoler i Norge var helt eller delvis stengt fra 13. mars til 11. mai 2020, og med både lærere og elever hjemme måtte skolene på kort tid omstille seg til digital undervisning for d fleste elever.
– Flertallet av lærerne hadde brukt digitale læringsplattformer og digitale læremidler før stengingen, men å planlegge og utføre hele skoledagen på nett var helt nytt. Vi vet også at elevene har gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og for å gjøre skolearbeid hjemme, sier utdanningsdirektøren og legger til:
– Elevene i Norge har stort sett har gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og for å gjøre skolearbeid hjemme. Omtrent halvparten av elevene bor i kommuner med full én-til-én-dekning av digitale enheter, sier Nilssen.
Viktig arena for barn og unge
Siden mars har barnehager og skoler i Norge vært preget av nedstenging og strenge smitteverntiltak som følge av koronapandemien. Samtidig som strenge retningslinjer for smittevern skal overholdes, har barn og elever rett til opplæring og et trygt miljø. Kravene utfordrer både barnehage- og skoleeiere, ledere, lærere, andre ansatte, barn, elever og foreldre.
– Barnehager og skoler er en viktig arena for sosialt samspill. Stengte eller delvis stengte skoler kan redusere elevenes mulighet til samspill og lærernes mulighet til å ha kontakt med elevene. Kunnskapsgrunnlaget vårt viser at nedstengingen fikk store sosiale, pedagogiske og praktiske konsekvenser, sier utdanningsdirektøren.
Mange barn og elever hadde fysisk tilbud under nedstengingen
Mange barn med særlig omsorgsbehov og de med foreldre i samfunnskritiske yrker, fikk et tilbud fysisk i barnehagen og på skolen også under nedstengingen.
– Nærmere 34 000 grunnskoleelever fikk undervisning fysisk på skolen i deler av eller hele perioden skolene var stengt. Mange foreldre takket nei til fysisk tilbud i barnehagen eller på skolen på grunn av smittefrykt eller fordi de selv uansett var hjemme. De som takket nei, ble fulgt opp tett, forklarer Nilsen.
Hvordan var undervisningen etter gjenåpningen i vår?
Til gjenåpningen ble det utviklet egne smittevernveiledere som skulle hjelpe barnehager og skoler til å håndtere koronasituasjonen; trafikklysmodellen. Hvordan var hverdagen i barnehagene og skolene under nedstengingen, og hvordan har den vært etter gjenåpningen? Og hvordan har situasjonen vært for lærlingene?
–Tilnærmet alle grunnskoler oppgir at de delte elevene inn i kohorter etter anbefalingene i smittevernveilederen. På en tredjedel av skolene vekslet kohortene fra dag til dag mellom å være fysisk til stede på skolen og å få hjemmeundervisning. På 10 prosent av skolene vekslet kohortene mellom å være til stede på skolen og å få hjemmeundervisning i løpet av samme skoledag, forklarer Nilssen.
Den uken skolene gjenåpnet for alle trinn, ble 10 prosent av undervisningstimene i grunnskolen fortsatt gitt som digital hjemmeundervisning. Det var også et stort innslag av uteundervisning – med omtrent 16 prosent av undervisningstimene. 72 prosent av undervisningen ble gitt i skolebygg,
De fleste fylkesmennene melder om at det gule tiltaksnivået etter sommeren, har hatt liten betydning for opplæringstilbudet, men at økt fravær kan skape utfordringer.
Noen nøkkelfunn fra Utdanningsspeilet 2020 – dypdykket om koronasituasjonen:
- 9 prosent av barna var i barnehagen da de var stengt for de fleste barna.
- Da barnehagene åpnet etter nedstengingen var nesten 1 av 4 barn hjemme.
- Undervisningen i grunnskolen og videregående skole ble i all hovedsak heldigitalisert i perioden med helt eller delvis stengte skoler våren 2020.
- Det var nytt for lærere å gjennomføre hele skoledagen på nett.
- Elevenes tilgang på digitale enheter var god, og tilgangen øker med økende alderstrinn.9 av 10 lærere oppgir at de har fått bedre digital kompetanse etter 12. mars.
- Halvparten av elevene var godt fornøyde med undervisningen, men mange mente de lærte mindre.
- Til tross for en betydelig forbedring av standpunktkarakterer både i grunnskolen og videregående i 2019-20, opplever altså ikke elever og lærere nødvendigvis økt læring og faglig utvikling.
- Ungdommer opplevde nedstengingen ulikt. Noen opplevde tap faglig og sosialt, mens andre opplevde lettelse ved hjemmeskole. Bare 1 prosent av elevene var hjemme da skolene gjenåpnet for alle trinn.
- 5 000 ansatte i andre stillingstyper fungerte som lærere i grunnskolen i perioden med rødt tiltaksnivå.
- Siste uken i april var 10 prosent av lærlingene permittert som følge av koronasituasjonen.
Noen andre, generelle, nøkkelfunn
- 4 av 10 ansatte i barnehagen er utdannet barnehagelærer.
- 1 av 5 barn i barnehagen er minoritetsspråklige.
- 97 prosent av foreldrene er fornøyde med barnas trivsel og trygghet i barnehagen.
- Det er 3600 flere lærere i grunnskolen nå, sammenliknet med i 2014.
- Lærernormen har gitt økt lærertetthet.
- På .1-4. trinn gikk lærertettheten fra 16,2 til 14,0 elever per lærer fra 2014-15 til 2019-20.
- Andelen elever som får spesialundervisning øker gjennom grunnskolen. Flere gutter enn jenter får spesialundervisning.
- 4 av 5 gjennomfører videregående opplæring. Det er det høyeste noen gang.
- Litt over halvparten av elevene begynner på et studieforberedende utdanningsprogram i Vg1.
- 4 av 5 søkere får læreplass.
- 9 av 10 elever trives på skolen. Men det er en tendens til at elevene har blitt mindre motivert, spesielt på 5. trinn.
- 6 prosent har blitt mobbet, og det blir mindre mobbing etter hvert som elevene blir eldre.