Innsatsen for å fange opp tegn på underernæring blant syke og eldre skal styrkes. Det kommer nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, og de foreløpige signalene blir godt mottatt blant eksperter på medisinsk ernæring.
– Underernæring knyttet til sykdom og aldring er et utbredt helseproblem som kan berøre opptil flere hundre tusen nordmenn. De trenger å bli sett og hjulpet, sier Anne Cathrine Torbergsen, klinisk ernæringsfysiolog og fagsjef i Nutricia, som utvikler næringsmidler til medisinske formål.
Manglende matlyst og praktiske vanskeligheter med å ta til seg næring er vanlig hos pasienter med kreft, leddgikt, beinskjørhet, hjerte- og lungesykdom, tarmsykdommer og psykiske lidelser. Underernæring er ellers utbredt blant pleietrengende eldre, men ses også hos yngre, akutt syke.
I 2009 la Helsedirektoratet frem dokumentet Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som ga en rekke anbefalinger og føringer. Nå blir disse revidert.
– Vi tar sikte på å ha en oppdatert versjon klar i løpet av neste år. De nye retningslinjene skal først på intern høring. Våren 2019 følger så en offentlig, ekstern høring, sier seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug i Helsedirektoratet, som leder det pågående prosjektarbeidet.
Skal bli enklere
De gjeldende retningslinjene anbefaler at alle som møter helse- og omsorgstjenesten skal få kartlagt ernæringsstatus og dokumentert ernæringsmessig risiko, men er ikke entydige på hvordan det skal gjøres. Flere ulike verktøy blir anbefalt for henholdsvis spesialist- og primærhelsetjensten.
– Mange verktøy og mangel på kunnskap om bruken av dem gjør det vanskelig å nå målene våre. De nye retningslinjene vil innebære en stor grad av forenkling og standardisering, sier Smedshaug.
Også fagfolk som jobber med medisinsk ernæring til daglig mener retningslinjene bør bli mindre kompliserte for å kunne spisse innsatsen mot sykdomsrelatert underernæring.
– Med revideringen som skjer nå, er det sannsynlig at oppmerksomheten om dette helseproblemet vil kunne øke, og at flere får tilpasset oppfølging, sier Øivind Irtun, professor og overlege ved gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Irtun er også medlem av referansegruppen for Helsedirektoratets revisjonsarbeid.
Kan spare en milliard
Forekomsten av underernæring blant hjemmeboende syke eldre er anslått til 10 prosent eller mer. Studier blant kirurgiske pasienter, kreftpasienter og eldre pasienter innlagt på medisinsk avdeling har jevnt over påvist andeler på 30 prosent og mer.
– Underernæring øker risikoen for komplikasjoner og forsinker rekonvalesensen. Dette belaster helsebudsjettene unødvendig mye, sier Anne Cathrine Torbergsen i Nutricia.
Første steg i behandlingen er tilpasset, næringstett kost med mellommåltider. Hvis ikke dette er tilstrekkelig, anbefales bruk av næringsdrikker. Når næringsbehovet ikke lar seg dekke ved slike tiltak, brukes mer aktiv ernæringsbehandling i form av sonde- eller intravenøs næring.
– Hvis dette kan redusere innleggelsesperioden i sykehus med bare ett døgn, kan netto besparelser bli 800 millioner kroner årlig. I tillegg kommer potensialet i eldresektoren, ved redusert behov for hjemmetjenester og innleggelser. Vi snakker i praksis om en hel helsemilliard, sier Torbergsen.