Dette er en (ufullstendig) liste over akutte medisinske lidelser mennesket. Listen er under utarbeidelse og er svært mangelfull. Flere sykdommer og lidelser oppført under kategori sykdommer bør kategoriseres korrekt som akutte lidelser.

* Acidose
* Hjerneslag
* Hjerteinfarkt
* Hypoglykemi
* Hypotermi
* Hørselstap
* Keratitt
* Konjunktivitt
* Netthinneavløsning
* Respirasjonssvikt

Bruk av musikk i klinisk medisin
Ved akutte medisinske tilstander er kanskje musikkens analgetiske og sedative egenskaper særlig sentrale. En randomisert kontrollert undersøkelse av musikk anvendt ved akutte sårskader viste signifikant reduksjon av smerte i behandlingsgruppen, sammenliknet med kontrollgruppen, og 100 % av pasientene angav at de ville anvende musikk hvis de skulle komme i en ny tilsvarende skadesituasjon.

 

Akutt bronkitt

Akutt bronkitt er en irritasjonstilstand i luftveiene inne i brystkassen (bronkiene). Den oppstår plutselig, går rask over, og er nesten alltid forårsaket av en infeksjon med virus eller bakterier. Den avviker slik fra kronisk bronkitt, som som regel skyldes en konstant irritasjon av luftveiene på grunn av tobakkssrøyk eller annen luftforurensing.

Hyppighet
Etter vanlig forkjølelse er akutt bronkitt den hyppigt forekommende infeksjonen i luftveiene. de fleste voksen har hatt akutt bronkitt flere ganger og noen, spesiellt røykere, har akutt bronkitt nesten hver vinter.

Årsak
Årsaken til akutt bronkitt er nesten alltid infeksjon. I de fleste tilfellene svinger det seg om virus (en vanlig forkjølelsesvirus), men også bakterier kan gi akutt bronkitt. Blant bakteriene svinger det seg ofte om pneumokok, mycoplasma eller hæmofilus, det er de samme bakteriene som også kan gi lungebetennelse.

Hos små barn skyldes akutt bronkitt ofte infeksjon med RS-virus.

Akutt bronkitt kan være smittsom, særlig hvis den skyldes virus. Generell er sykdommen likevel ikke nær så smittsom som vanlig forkjølelse.

Personer, som i forveien har svekket forsvarsmekanismer i luftveiene er mer tilbøyelige til å få akutt bronkitt. Det svinger seg ofte om folk med astma eller kronisk bronkitt samt Kronisk Obstruktiv Lungesygdom (Rygerlunger).

Symptomer
Symptomene på akutt bronkitt er:

* hoste, som båter kan være tørr eller ledsaget av slim fra lungene
* irritasjon i de store luftveiene.

Det viser seg ved ubehag bak brystbeinet i forbindelse med rask pust eller hoste.

Av og til, spesiellt hos små barn, kan det også være pipende pust, som kan minne om astma. Enda hosten kan være tørr, kan det også være ophostning av slim fra luftveiene.

Sammenlignet med lungebetennelse er man som regel ikke så tatt med ved akutt bronkitt. Det er også sjeldent, at det er høy feber, men temperaturen kan godt være litt forhøye (sjelden over 38 grader).

Man kan godt være trøtt og øm i musklene, men det er aldri skarpe eller stikkende smerter ved pust, som det f.eks. kan være ved lungebetennelse eller lungehinnebetennelse.

Hva kan man selv gjøre?

Unngå avkjøling
Da mange tilfeller av akutt bronkitt oppstår i forbindelse med en forkjølelse, er det en god ide å unngå hard fysisk anstrengelse med avkjøling av luftveiene, f.eks. løpetrening, hvor man skal vente til at man har det godt igjen.

Unngå røyk og støv
Man bør også unngå kronisk irritasjon av luftveiene og derfor holde seg vekk fra tobakk og store mengder støv. Så det er en god ide å la være med å røyke samt bruke åndedrettsvern ved vis typer av næringsliv.

Ta den med ro
Hvis man har fått akutt bronkitt, er det også klokt, å ta den med ro i noen dager og unngå ytterligere irritasjon av luftveiene.

Faresignal
Kontakt legen:

* Ved høy feber skal man kontakte legen, da dette tyder på at man har utviklet en lungebetennelse, som alltid krever antibiotisk behandling.
* Likeledes skal legen kontaktes, hvis det er tynget og pipende pust, da dette tyder på astma.

Genene skal forsvinne igjen. Man skal holde øye med om genene svinner i løpet av 4-7 dager, hvilket skjer i de fleste tilfellene.

Forløp
Akutt bronkitt er en såkalt overfladisk infeksjon. Det vil si at infeksjonen sitter i slimhinnen i bronkiene og forblir det. Det er altså motsatt influensa og lungebetennelse, hvor virus eller bakterier invaderer blodet og sprer seg rundt i kroppen.

I de aller flest tilfellene føler man seg ikke så syk, at man går til legen. Infeksjonen går for det meste over av seg selv, og man får det bedre i løpet av 4-5 dager. Hosten kan likevel fortsette i noen uker, da det tar tid for kroppen å gjenoppbygge den ødelagt slimhinnen i luftveiene.

Hvis man utvikler høy feber og hosten og oppspyttet fortsetter, kan det være tegn på at infeksjonen har spredt seg lengre ned i lungen, og at man har utviklet en lungebetennelse. I disse tilfellene skal man søke lege med henblikk på antibiotikabehandling.

Hvis man har mange tilfeller av akutt bronkitt hver år, kan det skyldes en annen sykdom i lungene, f.eks. astma, Kronisk Obstruktiv Lungesygdom eller bronkieektasi. Sistnevnte er en tilstand hvor man etter gjentatt lungebetennelser har utviklet en permanent utvidelse av luftveiene.

Undersøkelser
Som regel er det lett for legen å stille diagnosen akutt bronkitt. Symptomene og den akutte debuten er temmelig karakteristiske, og i de fleste tilfellene er det ikke nødvendig å gjennomføre noen undersøkelser. Ofte vil det være andre i familien som har hatt en lignende omgang, og er dette tilfellet bekrefter det muligheten for at det er akutt bronkitt.

Ved å høre på lungene med sitt stetoskopet kan legen som regel høre om det er lungebetennelse.

Hos svekket personer kan akutt bronkitt være vanskelig å skjelne fra en lungebetennelse. Legen kan enten velge å behandle med antibiotika, hvis det er mistanke om lungebetennelse, eller ta blodprøver og et røntgenbilde av lungene for å stille diagnosen med sikkerhet.

Behandling
I de aller flest tilfellene krever akutt bronkitt ikke noen behandling, da det går over av seg selv. Blir det ved med å være feber og store mengder gul eller grønn slim fra luftveiene, kan legen gi en kur med antibiotikum , det vil som regel avkorte forløpet litt, hvis årsaken er bakterier. Antibiotikum gagner likevel dessverre ikke, hvis årsaken til den akutte bronkitten er virus.

Lindrende medisin
Det finnes forskjellige typer hostesaft og hostetabletter, som kan kjøpes på apoteket. Selv om virkningen av disse medikamentene er omdiskutert blant legene, føler mange, at hostemidler lindrer de hosterelaterte plagene.

Ved lett feber og ømhet i kroppen kan man ta et smertestillende håndskjøplegemiddel, som både virker febernedsettende og smertestillende.

 

Nettsteder om Akutte medisinske lidelser:

 

ANSA Forsikringsvilkår nr 670
2.3.6 Hjemtransporten skyldes kroniske eller eksisterende lidelser. h) Skade som skyldes medisinske komplikasjoner som har oppstått .

Laserklinikken | FAQ – Spørsmål og svar
Hva er en forskjell mellom kirurgiske lasere og medisinske lasere? Hvordan fungerer laserterapi? Kroniske problemer krever ofte flere behandlinger enn akutte.

Akupunkturklinikken i Son
. generell regel kan man si at akutte lidelser heles raskere enn kroniske lidelser. Vår moderne vestlige medisinske forskning kan forklare grunnleggende .

Akutt betennelse i bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen (bukspyttkjertel) er en kjertel, som er beliggende under magesekken i tolvfingertarmens krumming i øverst venstre side av magen.

I bukspyttkjertelen dannet:

* Fordøyelsesenzymer (bukspytt), som er nødvendige for fødens nedbrytning i tarmen, før næringsstoffene kan tas opp i organismen. Enzymet amylase spalter stivelsen i kosten, lipase spalter kostens fett og trypsin og chymotrypsin bryter ned fødens proteiner.
* Biskarbonat, som er en base, som nøytraliserer magesyren.
* Hormoner bl.a. insulin og glukagon, som avgis til blodet og har betydning for sukkersstoffskiftet.

Bukspyttet sprøytes ut i tarmen sammen med gallen.

Betennelse i bukspyttskjertelen forekommer i såvel en akutt som en kronisk form. Ved den akutte form kan det forekomme:

* Væskesopphoping i bukspyttskjertelen (ødem)
* Vævshenfald (nekrose)
* Nekrose med blødning
* Nekroser av fettvev (fettnekroser) i og omkring bukspyttkjertelen.

I de fleste tilfellene sees bare ødem og fettnekrose.

Hvis nekrosene sitter i nærheten av bukspyttkjertelens hodeutførselsgang, kan den innsnevres og forhindre bukspyttet i å passere ut i tarmen.

Hyppighet
I Danmark diagnostiseres cirka 30 nye tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Menn får sykdommen dobbel så hyppig som kvinner.

Årsaker
De hyppigste årsakene til betennelse i bukspyttkjertelen er:

* Stor alkoholinntak
* Gallesteiner og innsnevring av hodeutførselsgangen fra bukspyttkjertel
* Slag mot magen
* Komplikasjon etter operasjon på magesekk, galleveier og bukspyttkjertel
* Komplikasjon etter ERCP (se nedenfor)
* Virusinfeksjoner
* Vis preparater: furosemid og klorthiazid (vanndrivende), sulfonamid, metronidazol og tetracyklin (antibiotika), valproat (epilepsimiddels), østrogen (kvinnelig kjønnshormon), azathioprin (immunsupprimerende middel) og L-asparaginase (kreftmiddels)
* For høyt fettinnhold i blodet (triglycerid)
* For høyt kalsiuminnhold i blodet
* Arvelig

Man mener at sykdommen oppstår ved at en av de ovennevnte årsakene fører til, at de fordøyelsesenzymene som skulle bryte ned føden ute i tarmen, frigjøres inne i selve bukspyttkjertel og bryter ned den. Gallessteinsykdom og alkohol er de hyppigste årsakene til akutt betennelse i bukspyttskjertelen.

Symptomer
Det viktigste symptomet ved betennelse i bukspyttskjertelen er smerter i magen. Smertene kan variere fra lette til uutholdelige smerter. De er konstant og borende og er som regel lokalisert i toppen av magen (mellom navlen og brystsbeinet), hvorfra de kan stråle ut i ryggen, opp i brystet, ned i magen eller til hoftespartiet.
Smertene er verst i liggende stilling, men kan lindres ved at man setter seg opp i sammenkrøpet stilling.

Ofte klager personer med betennelse i bukspyttskjertelen over kvalme, oppkast og spilte ut mage.

Ved undersøkelsen vil legen finne en forpint og nervøs person, som har lett feber, ømhet i magen, hjertebanken og lavt blodtrykk. I vanskelige tilfeller vil legen finne personen i sjokk med fjernhet, mer lavt blodtrykk og rask puls.

Faresignal
Opplever man plutselig oppstått borende, konstante smerter i øverst del av magen, skal man straks søke lege med henblikk på nersmer undersøkelse.

Hva kan man selv gjøre?
Da et konstant stort alkoholsforbruk er den hyppigste årsaken til betennelse i bukspyttskjertelen, bør man følge de anbefalingene Helsedirektoratet gir for hvor mange gjenstander menn og kvinner maksimalt kan tåle å ta inn om uken (menn: 21 gjenstander/uken, kvinner: 14 gjenstander/uken).

Det er særlig viktig, hvis man allerede har hatt et tilfelle av akutt betennelse i bukspyttskjertelen.

Personer med betennelse i bukspyttskjertelen og gallessteinsykdom samt personer med for høyt kalsium eller triglycerid i blodet bør behandles. Medikamenter, som kan forårsake spankreatitis, bør unnlates.

Undersøkelser

* Akutt betennelse i bukspyttskjertelen krever innleggelse. Her vil man måle innholdet av enzymet amylase i blodet eller urinen, som som regel vil være minst 3 ganger forhøyet. Man vil også måle innholdet av lipase, idet det også vil være kraftigt forhøyet. Antallet av de hvite blodlegemene vil være forhøyet i blodet. Gallefargestoffet (bilirubin) og en rekke leverenzymer, blodglukose og triglycerid vil også bli målt, da de noen ganger er forhøyet. Til gjengjeld vil innholdet av kalsium i blodet ofte være lavere enn normalt.
* For å utelukke evt. andre årsaker til magesmertene vil det ofte bli tatt et røntgenbilde av magen. De best undersøkelsen til at be eller avkrefte diagnosen er ultralydundersøkelse, CT-skanning og ERCP (Se artikkel kronisk pankreatitis). Ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen vil CT-skanning og ultralyd evt. vise en forstørret bukspyttkjertel. CT-skanning er bedre enn ultralydundersøkelse til å påvise fettnekroser.

Forløp
I de fleste tilfellene går sykdommen i ro i løpet av 1/2 $ uke etter start av behandlingen. I noen tilfeller kan det oppstå forskjellige komplikasjoner, som forlenger sykdomsforløpet:

* Infeksjoner med bakterier i bukspyttkjertelen (flegmone)
* Utvikling av byll (abscess)
* Dannelse av væskefylt hulrom (pseudocyste)
* Dannelse av veske i lungesekken (pleuraeksudat)
* Dannelse av veske i bukhulen (ascite)
* Gulfarging av hud og øyne (gulsott eller ikterus).

Behandling
Formålet med behandlingen er å gi bukspyttkjertel ro og hvile dvs. å sette ned sekresjonen fra bukspyttskjertelen av fordøyelsesenzymer:

* Smertestillende medisin
* Behandling av evt. kjent utløsende årsak (gallessteiner, for høyt innhold av kalsium i blodet, for høyt innhold av triglycerid i blodet, medisin som kan gi spankreatitis)
* Stopp for inntakelse av føde
* Dropp i blodåre med veske for å sørge for normal væskesbalanse
* Opphenting av magesyren gjennom en sonde gjennom nesen til magesekken.

I lette og moderate tilfeller gis denne behandlingen i 2-4 dager, hvoretter man kan gå over til flytende kost de neste paret dager og heretter til normal kost. Hvis det oppstår byller behandlet med dren og antibiotika.

Pseudocyster vil i 25-40 % av tilfellene forsvinne av seg selv, i motsatt fall kan det bli behov for å drænere med kateter gjennom bukveggen eller fjerning ved operasjon.

Opphopning av veske i bukhule og lungesekk kan tømmes ut gjennom kanyle, som stikkes gjennom buk- eller brystveggen.

Annonser: