Bekkenløsning forekommer i større eller mindre grad hos alle gravide kvinner. Hormoner som produseres i svangerskapet, særlig på slutten, oppbløter ledd- og båndapparatet som holder knoklene på plass.
Bekkenløsning er en ganske vanlig tilstand. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen, men noen har smerter også etter svangerskapet.
Normalt går bekkenløsningen tilbake kort tid etter fødselen når hormon produksjonen opphører.
Symptomer og tegn på bekkenløsning
Typiske plager ved denne tilstanden er smerter i området rundt bekkenet ved belastning. Smertene kan sitte foran eller bak i bekkenet, og de kan stråle ut til lysken og ned i beina. Smertene kommer typisk når du går eller står. Situasjoner som er spesielt vanskelige ved bekkenløsning, er for eksempel å reise seg eller å gå i trapper. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver. Følelsen av at bekkenet er ustabilt, er vanlig.
Hvordan behandles tilstanden?
Du kan gjøre mye selv for å minske plagene dine. Først og fremst er det viktig å unngå aktiviteter som gir mye smerte. Jevn belastning på begge beina er viktig. Dette oppnås ved å stå med tyngden jevnt fordelt på begge bein og å gå med korte skritt. Når du skal snu deg i sengen, er det lurt å knipe sammen i bekkenbunnen og så dra deg rundt med beina samlet. Å sitte med kryssede bein er ikke bra dersom man har bekkenløsning.
Det viktigste er å redusere plagene som kommer ved bevegelser av de aktuelle ledd. Dette betyr at du må holde deg mere i ro enn du ellers ville ha gjort. Du kan forsøke med et bekkenbelte laget av elastikk.
Bekkenløsning
Mer tidlig i graviditeten begynner ledd og leddbånd å bli myke og ettergivende. Leddene blir løsere og mer væskefylte. Dette skyldes den hormonelle påvirkningen, og er en naturlig prosess under graviditeten. Dette er en stor fordel ved selve fødselen, da bekkenet lett kan åpne seg, når barnet skal passere ut gjennom dette.
Det har også betydning for kroppens evne til å forandre seg mer under graviditeten. Man unngår å feilbelaste de vektbærende leddene, når vekt og tyngdepunkt forandres så drastisk og rask, som under graviditeten. Alt dette betyr dessverre også at leddene lett kan forstuves og overbelastes hvis leddbånd og muskler ikke er i stand til å holde og beskytte leddene tilstrekkelig.
For noen kvinner blir dette et problemet. Det oppstår smerter fra bekkenets ledd, og bekkenet føles ustabilt og løst. Man er ikke i stand til å bevege seg normalt – ikke fordi man er blitt større og besværet, men pga. smerter. Denne tilstand kalles bekkenløsning.
Omkring 7-10 % av alle gravide henvises til fysioterapeut pga. disse smertene, men det er delt meninger om hvor mange, det reellt har problemer med disse leddene. Det finnes ikke en klar objektiv definisjon på bekkenløsning – ingen objektive mål for leddbåndsoppløsning eller ustabilitet. Diagnosen bekkenløsning baseres slik på kvinnens opplysning om bekkensmertene.
I Herlev undersøkte man 1660 gravide i 16.-18. graviditetuke, og fant 14 % med bekkensmerter.
I en norsk undersøkelse fra 2006 hvor man spurte 1817 kvinner, som hadde født 2 barn om forekomsten av bekkensmerter i dem siste graviditeten anga halvdelen at de hadde hatt bekkensmerter, 7 % måtte gå med krykkestokker og 15 % hadde søvnproblem pga. smertene. 1/3 var blitt sykemeldt pga. smertene.
Bekkenets oppbygning
Bekkenet er området fra taljen til og med ballene. Bekkenet utgjøres av 3 knokler; to hoftebein og et korsben. Til sammen danner de en ring – bekkenringen. Knoklene er knyttet med 3 ledd, foran ved skambeinet heter leddet symfys (kønsbeinet) og bak heter de to leddene sacroiliaca-leddene (SI-leddene). Bekkenet ender bak i halebeinet.
Bekkenet er formet som et rør med 3 hengsler (ledd). For å være sterkt og stabilt er bekkenet fullstendig avhengig av muskler, sener og leddbånd rundt om det. Dem er det heldigvis også en del av.
Bekkensringen bærer kroppsvekten, og virker som støtdemper på belastningene i kroppen og ned i beina. Kraften og utholdenheten i musklene rundt om bekkenet har stor betydning for bekkenleddenes påvirkning. Disse muskler skal sørge for at leddene ikke overbelastes eller feilbelastes.
Smerter
Smertene ved bekkenløsning er hyppigst ved kønsbeinet (ca. 70 %), men de kan også opptre i ett eller begge SIL led (40-45 %). Av og til er halebeinet også ømt. Er alle tre ledd i bekkenet smertefulle og provokasjonsynke er tilstanden selvfølgelig noe mer alvorlig, enn hvis det bare er det ene leddet. Smertene kan være dype og borende, og mer eller mindre konstante. Ofte er smertene kraftigst ved aktivitet, som når man vender seg i sengen, reiser og setter seg, går på trapper, går og står i lang tid eller ved samleie. Smertene kan imidlertid også opptre, når man hviler.
Utløsende faktorer
Har man før graviditeten døyd med hoftesparti- og ryggssmerter eller underlivssmerter, så har man en større sannsynlighet for å få bekkenløsning i sin graviditeten. Dette gjelder også, hvis man i en tidligere graviditet har hatt bekkenløsning.
Små barn i hjemmet og arvelig disposisjon øker også risikoen. Har man et hardt fysisk arbeid med tunge løft, dreininger og ubekvemme arbeidsstillinger, er sannsynligheten også større for å få bekkenløsning. Regelmessig mosjon før graviditeten reduserer risikoen for å utvikle bekkenløsning.
Man kan få bekkensmerter gjennom hele graviditeten, men hyppigheten stiger med graviditetens lengde.
Etter fødselen
Noen kvinner har også problemer etter fødselen. Jo flere ledd det har vært smerter i, og jo kraftigere smerten har vært innen fødselen, desto lengre tid tar det, før man er frisk igjen. Er det bare kønsbeina, som har vært påvirket, går smerten rask vekk etter fødselen.
I undersøkelsen fra Herlev hadde noen av kvinnene stadig smerter etter fødselen; 2 måneder (5 %), 6 måneder (4 %) og 12 måneder (2 %).
Har man problemer mer enn et halvt år etter fødselen, er det en god ide å ta sine forholdsreglene tidligere i en eventuell neste graviditet, for å unngå å få bekkenløsning igjen. Man skal helst være smertefri et halvt år før neste graviditet. Det vil være en fordel, at yngste barn er renslig og selv kan hjelpe til med av- og påkledning.
Behandling
Bekkenløsning kan vurderes og behandles av en fysioterapeut. Enten ved å normalisere ledd og leddbånd, massere de ømme musklene, eller ved å lære deg å bevege deg på en hensiktsmessig måte. Fysioterapeuten instruerer deg i et passende øvelsesprogram, som kan utføres daglig. Av og til kan et trochanterbælte (bandasje til bekkenet, som stabiliserer bekkenleddene) hjelpe litt.
Hva kan man selv gjøre?
Mange av smertene kan man selv hjelpe. Her følger noen gode råd.
* Betrakt smerten som et signal om at bekkenet av en eller annen årsak er overbelastet. Unngå så vid mulig alt, som gjør ondt.
* Forsøk at finn ut av hva det gir deg smertene, og prøv å endre det. En stresset hverdag kan øke smertene.
* Forsøk at finn ut av noe som lindrer når du har ond, og rett deg etter dette.
* Forsøk å endre på måten du arbeider på der hjemme og på jobben, og forsøk å skjære ned på et høyt arbeidstempo. Det er en god ide å fortelle kollegene om problemene. Slik kan det innlegges noen pauser i løpet av dagen, hvor du evt. kan ligge ned og hvile deg.
* Allier deg med familie og venner, som eventuelt kan hjelpe med forskjellige praktiske ting.
* I noen tilfeller kan det være nødvendig med en hel eller delvis sykemelding – for en kortere eller lengre periode.
* Det er viktig å passe på. Men bruk likevel deg selv fysisk i den utstrekningen du kan, da kroppen ellers svekkes. Husk at ingen øvelser må gjøre ondt, mens du lager dem.
* Vannturn. Å bevege seg i dypt vann (i vann til brystet) minsker belastningene på bekkenet, da man ikke veier så mye i vann. Her kan man lage alle de øvelsene som gjør vondt på «land». Gå f.eks. forlengs, baklengs, sidelengs, løp, hopp og hink. Legg deg ved kanten av bassenget, sprell med beina eller lag mange øvelser med armene.
Er det vanskelig å finne på øvelser, så kan man melde seg på et lag med vannturn for gravide. Kvinner, som har mye gjærsopp i skjeden i graviditeten, skal unngå klorvann. Men ellers er det ingen hensyn man skal ta.
Tidligere har man rådd kvinner med bekkenløsning til profykaktisk å bevege seg rundt med små skritt og å holde beina samlet ved alle aktiviteter. Undersøkelser har imidlertid vist at det er bedre å lage noen øvelser og bevege seg frit innenfor den øyeblikkelige smertegrensen. Kroppen er fleksibel og helbredelse fremmes ikke å regidde bevegelsesmønster.
Nettsteder om Bekkenløsning:
Barnlshet – Links, News, Photos and Blogs related to Infertilitet
Jag älskar att läsa och genom den här bloggen vill jag dela med mig av mina. kynnere amming egglsning navnebok bekkenlsning keisersnitt barnlshet og.
Fibromyalgi – Fibromyalgi
Fibromyalgi (mjukdelsreumatism) är en dold folksjukdom, som finns hos 1-3. Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenlsning.
Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenløsning og.
FMS-CFS-Chronic Pain Support > Norwegian – Norsk Forum. Informasjon om kronisk Smerte,ryggsmerter,Fibromyalgi,bekkenløsning og borrellia «.
Annonser: