Tilstand som innebærer at vev fra innsiden av livmoren begynner å vokse andre steder – oftest utenpå livmoren eller på eggstokkene.
Kvinnens hormoner påvirker endometriosen gjennom syklus på samme måte som slimhinnen inne i livmoren med vekst gjennom måneden. Blodet som dannes i endometriosen, kan imidlertid ikke komme ut som menstruasjon, men samler seg som små blodcyster under bukhinnen.
Inntil nylig fantes det ingen behandling for Endometriose, og fjerning av livmoren (hysterektomi) eller egglederne var det eneste smertelindrende tiltaket som ble tilbudt pasientgruppen. Nå er imidlertid hormonbehandling som virker hemmende på østrogenproduksjonen en tilgjengelig behandlingsform. Det finnes flere typer medikamenter med få bivirkninger som kan brukes i denne sammenheng.
Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. Vanligvis ses slike forandringer som knappenålhodestore klumper på bukhinnen eller som cyster på eggstokkene.

Endometriose er en tilstand, hvor det finnes livmorhule-slimhinne (endometrium) utenfor selve livmoren.

Endometriose er en av de hyppigste godartede gynekologiske lidelsene. Den treffer nesten utelukkende kvinner i den fødedyktige alderen.

Endometriose finnes særlig i eller omkring de innvendige kvinnelige kjønnsorganene:

* Som m.m. til 1/2 $ cm store, flate, røde, brune eller svarte flekker på bukhinnen.
* I eggstokkene som cyster.
* Det kan også sitte i den skilleveggen som skiller skjeden og endetarmen.
* Endometriose kan også sitte i tarmen eller blæren og i sjeldne tilfeller utenfor bukhulen.

Hyppighet
Forekomsten i befolkningen er ukjent, bl.a. fordi symptomenes vanskelighetsgrad ofte ikke stemmer overens med utbredelsen av sykdommen. Derfor kan kvinner med utbredt endometriose være helt uten symptomer eller bare ha ganske diskrete symptomer, mens andre med ganske sparsomme forandringer kan ha massive plager.

Det antas, at ca. 3-4 % av den kvinnelige befolkningen vil få stilt diagnosen endometriose.

Undersøkelse av kvinner med kroniske underlivssmerter har vist forekomst av endometriose hos helt opp til 50-60 %, og hos kvinner med uønsket barnløshet er det funnet endometriose som en mulig forklaring hos 25-40 %.

Innholdet i blodet av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen synes å ha avgjørende betydning for forekomsten av endometriose. Tilstanden sees derfor ikke før puberteten og oppstår bare ganske sjelden etter overgangsalderen, når menstruasjonene er
opphørte.

Økte risiko for å få endometriose oppstår bl.a. vet:

* tidlig alder vet første menstruasjon
* hyppige, langvarige og kraftige menstruasjoner
* sen alder vet første graviditet.

Det er tilsynelatende en vis arvelig risiko, idet det er påvist en 6-7 ganger økte risiko for endometriose hos 1. grads slektninger til personer med endometriose (f.eks. mor til datter).

Årsak
Inntil nå er det ikke lykkes presist å forklare hvordan endometriose oppstår, men det er særlig de 3 nedennævnt teoriene, som legges vekt på i dag:

Implantasjonsteorien , hvor avstøtte slimhinneceller fra livmoren under menstruasjon transporteres gjennom egglederne og ut i bukhulen, såkalt retrograd blødning. Slimhinnecellene setter seg etterfølgende fast på bukhinnen eller eggstokkene og vokser fram som endometriose.

Metaplasiteori , hvor celler i bukhulen med evne til å utvikle seg til andre celletyper ved hormonal, kjemisk eller immunologisk påvirkning utvikles til endometriose-elementer.

Spredning via blod eller lymfe , av slimhinnecellene fra livmoren til andre steder i kroppen utenfor bukhulen. Denne teori kan forklare hvordan endometriose kan finnes i f.eks. lunger, muskler og ledd.

Det er mer sannsynlig, at endometriose oppstår ved en kombinasjon av disse forskjellige måtene.

Symptomer
De mer vanlige symptomene er:

* smerter
* blødningsforstyrrelser
* uønsket barnløshet.

Smertene

* Smertene består særlig av kraftige menstruationssmerte.
* Med tiden også kroniske underlivssmerter fra omkring eggløsningstidspunktet, og til menstruasjonen er overstått.
* Det er også ofte smerter ved samleie.

Blødningsforstyrrelsene
Blødningsforstyrrelsene består av:

* Korte menstruasjonsintervaller.
* Kraftige eventuelt langvarige menstruasjonsblødninger.
* Ofte også flekksbløtning i dagene opp til menstruasjonen.

Barnløsheten
Barnløsheten kan skyldes:

* Forandringer av eggsledere og eggsstokker.
* At vesken som finnes i bukhulen, inneholder forskjellige bestanddeler, som er giftige for egg- og sædceller og dermed hindrer befruktningen av egget – eventuelt ødelegger det befruktet egget.
* Ofte er også eggmodningen og eggløsningen påvirket.

Som nevnt er det ikke nødvendigvis sammenhenger mellom symptomenes vanskelighetsgrad og endometriose utbredelse.

Undersøkelse
En grundig sykehistorie med opplysninger om smertefulle menstruasjoner gjennom mange år, verker ved samleie og blødningsforstyrrelser bør gi mistanke om endometriose.

Man foretar også:

* En gynekologisk undersøkelse, hvor man ofte finner at livmoren er øm og bakoverbøyd, og eggstokkene kan være forstørret og ømme med cystedannelse.
* Ultralydsskanning kan avsløre cyster i eggsstokkene, men er ofte normal.
* Blodprøve med måling av et bestemt proteinsstoff (CA25) kan gi et fingerpek om diagnosen, men er ikke sikkert nok til å kunne anvendes alene.

Kikkertundersøkelse
Sikker, når diagnosen skal stilles, er kikkertundersøkelse av bukhulen. Herved kan endometriose ofte sees på bukhinnen og eggstokkene, og det kan dras vevsprøve til mikroskopi og dermed endelig diagnose.

Ved mistanke om endometriose i tarm eller blære kan det være nødvendig med kikkertundersøkelse av disse organene.

Behandling
Endometriose er en kronisk tilstand, som ubehandlet kan vare i atskillige år med symptomer av vekslende vanskelighetsgrad. Ofte forsvinner symptomene først endelig i forbindelse med overgangsalderen, når menstruasjonene opphører.
Er tilstanden behandlingskrevende, kan det bli tale om smertestillende behandling, eventuelt kirurgisk eller annen medisinsk behandling, eller en kombinasjon herav.
Kosten har muligens også en viss betydning, mange føler seg slik bedre passe på vegetarkost.

Smertestillende behandling
Smertestillende behandling omfatter preparater med paracetamol, acetylsalisylsyre, og de såkalte giktpreparatene NSAID (non-steroide-anti-inflammatoriske-drug) som inneholder f.eks. ibuprof, naproxenel diclofenac. På grunn av sykdommens kroniske tilstand bør sterk og vanedannende smertestillende medisin som f.eks. morfinpreparater unngås.

Kirurgisk behandling
Den kirurgiske behandlingen kommer på tale ved cystedannelse i eggstokkene og ved endometriose i skilleveggen mellom skjede og endetarm. Endometriose-elementer på bukhinnen kan skjæres eller klippes bort eller eventuelt også brennes vekk (elektrokoagulasjon).

Ved utbredt endometriose i de innvendige kjønnsorganene, og hvis kvinnen ikke sent ønsker graviditet, kan det bli nødvendig å fjerne livmor, eggledere og begge eggstokker for å få symptomene til å svinne helt.

Medisinsk behandling
Medisinsk behandling er særlig anvendelig ved endometriose på bukhinnen. Det finnes forskjellige medisinske behandlingsprinsipper.

Felles for dem alle er, at de tilstreber å gjøre eggsstokkene inaktive og dermed setter ned produksjonen av østrogen og dermed også stimuleringen av endometriose.
Man forsøker å oppnå en tilstand uten menstruasjon. Det varer noen uker, før eggsstokkene er blitt inaktive, og derfor også ofte et stykke tid før symptomene forsvinner. Behandlingen skal ofte vare i 9 til 12 måneder for å ha en tilfredsstillende effekt. Jo kortere behandlingstid, jo rask synes symptomene å vende tilbake etter opphør med behandlingen.

Dessverre oppnår ikke alle å bli smertefri ved medisinsk behandling, og i disse tilfellene må det overveies å forsøke operasjon i stedet.

Da eggsstokkene blir satt ut av spillet under den medisinske behandlingen, egner denne behandlingsformen seg ikke til kvinner som også har et graviditetsønske. De bør i stedet ha foretatt kirurgisk behandling hvis muligt, eventuelt ha hjelp til å bli gravide, f.eks. ved reagensrørbehandling.

Forløp
Det er som nevnt tale om en kronisk tilstand, som tross behandling har en betydelig risiko for å komme igjen. Det vurderes, at mellom en 1/3-3/4 av kvinner som er behandlet medisinsk eller kirurgisk, hvor kjønnsorganene ikke er fjernet, på et senere tidspunkt atter kan få symptomer på aktiv endometriose. Noen kvinner velger derfor en mangeårig medisinsk behandling for å være symptomfri.

Hvis en jente har familiær tendens til endometriose, er det foreslått å begynne på p-piller straks, når menstruasjonene er startet i puberteten. Anbefalingen bygger på teoretiske overveielser, idet det enda ikke foreligger dokumentasjon for en slik behandlings effektivitet.

Nettsteder om Endometriose:

Endometrioseforeningen | endometriose
endometriose. Endometriose er en av de mest vanlige kvinnesykdommene, likevel er den nærmest. endometriose kan gi kroniske smerter.

Annonser: