Myasthenia gravis er en sykdom som fører til svakhet og økt tretthet i muskulaturen. Forskjellige muskelgrupper kan rammes i ulik grad. Tilstanden regnes som en autoimmun sykdom der impulsoverføringen fra nerve til muskel er forstyrret.
Symptomutviklingen er oftest langsom, men sykdommen kan også debutere med fullt utviklet sykdom. Tidlige symptomer er ofte nedsiging av øyelokk og dobbeltsyn, nasal tale, tale- og svelgebesvær, svikt i kraften til å holde eller bevege hodet tilfredsstillende.
Myastemia gravis er en sjelden autoimmun sykdom med antistoffer rettet mot acetylkolinreseptorer i motoriske endeplater av tverrstripet muskulatur. Ved at disse reseptorene ødelegges, vil responsen fra muskulatur avta når transmittersubstans skilles ut i synapsespalten. Symptomene er økt trettbarhet i muskulaturen. Sykdommen debuterer ofte med symptomer fra øyemuskulaturen. Etter hvert utvikles svakhet i ansiktsmuskulatur, svelgebesvær og dysartri. Når ekstremiteter og respirasjonsmuskulatur affiseres, er tilstanden ubehandlet livstruende. Behandlingen er å øke acetylkolinkonsentrasjonen i synapsespalten ved den motoriske endeplaten. Man benytter legemidler som hemmer nedbrytningen av acetylkolin, acetylkolinestasehemmere, som pyridostigmin. Bivirkningene er overskytende kolinerg effekt i det parasympatiske systemet. Behandlingen kan også skje med immunsupprimerende midler som demper den autoimmune responsen, for eksempel azatioprin og ciklosporin A.
Hva forårsaker myasthenia gravis?
Sykdommen skyldes at det av ukjente årsaker dannes antistoffer som angriper forbindelsen mellom nervetråder og muskulatur.
Sykdommen debuterer ofte i 20-40 års alderen. Sykdomsforløpet er svingende, og tilstanden kan også forandre seg fra dag til dag. Fysiske og psykiske påkjenninger kan forverre symptomene.

Myasthenia gravis er en alvorlig autoimmun muskelsykdom. Sykdommen karakteriseres av antistoffdannelse mot muskelendeplatenes nikotinerge acetylcholinreseptorer i den postsynaptiske delen av den nevromuskulære synapse. Denne antistoffdannelsen fører til en gradvis destruksjon av acetylcholinreseptorene, noe som resulterer i defekt nevromuskulær transmisjon. Dette gir muskelsvakhet/tretthet.
Enkelte pasienter med myasthenia gravis har andre sykdommer i tillegg. Disse må også diagnostiseres nøyaktig, og samvirket mellom sykdommene må vurderes.
I Norge er det omkring 450 personer med sykdommen myasthenia gravis. Ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus behandler vi omkring 30 pasienter per år.
Når diagnosen myasthenia gravis er stilt, er det viktig å diagnostisere hvilken undergruppe av sykdommen som er aktuell.

Nettsteder om Myasthenia gravis:

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – myastenia gravis
DiagnoseDiagnosen myasthenia gravis bygger på flere undersøkelser. år diagnosen myasthenia gravis er stilt, er det viktig å diagnostisere hvilken
www.helse-bergen.no/avd/nevro/diagnose/myastenia+gravis.htm

Norsk oftalmologisk forening.
mikrovaskulært infarkt (eks. hypertoni, diabetes), tumor, aneurisme, inflammasjon, traume, neuromuskulær defekt (eks. myasthenia gravis), myopati
www.legeforeningen.no/index.gan?id=51451&subid=0

Tidsskriftet – Muskelantistoffer ved myasthenia gravis
Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som hovedsakelig er forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptor (AChR) i den postsynaptiske muskelmembranen.
www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=454742

Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Myasteni – abnorm muskeltrettbarhet, skyldes defekt i de motoriske endeplater (myasthenia gravis). Myopati – uspesifisert.
www.unn.no/category9688.html

Annonser: