Polymyalgia rheumatica betyr reumatiske smerter i mange muskler. Smertene skyldes muskelbetennelse. Årsaken til sykdommen er ukjent.
Sykdommen starter etter 50-årsalderen og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Nyere studier kan tyde på at polymyalgia rheumatica og årebetennelse i tinningåren er ulike varianter av samme sykdom. Polymyalgia rheumatica varer fra ett til flere år, men går over til slutt.
Ved polymyalgia revmatika (PMR) har man typisk smerter og stivhet i nakke, skuldre, overarmer, hofter og lår. Morgenstivhet er en typisk plage.
Polymyalgia revmatika (PMR) er en revmatisk tilstand.
Utviklingen av sykdommen skjer i løpet av noen dager opptil en ukes tid. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, depresjon og generell muskelverk i noen dager.
Sykdommen behandles med prednisolon. Medisinen fører til at pasienten raskt blir mye bedre. I begynnelsen må dosene være høye, men de kan reduseres etter hvert som behandlingen virker. Mange trenger å bruke medisiner lenge, kanskje i flere år.
Langtidsutsiktene er gode både ved PMR og Temporalarteritt (AT) dersom du får behandling. Blindhet er en komplikasjon til AT, men kan unngås ved behandling. PMR er en selvbegrensende sykdom, som sjelden gir varige skader.

 

Nettsteder om Polymyalgia rheumatica:

Tidsskriftet – Polymyalgia rheumatica i en allmennpraksis
Polymyalgia rheumatica diagnostiseres og behandles ofte i allmennpraksis. Revmatologer har uttrykt bekymring for overdiagnostisering og for at..
www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=374509

Lommelegen.no – Helse på Internett – Spør Legen, sykdommer, skader.
Polymyalgia rheumatica. kan noen forklare diagnosen «sedementako alta causa ignota» for meg? (med forbehold om stavefeil) her var det flere latinske ord.
www.lommelegen.no/sl/slartikkel.asp?visart=2346

Polymyalgia rheumatica. – Norsk Revmatikerforbund
Polymyalgia rheumatica er en akutt revmatisk sykdom som rammer personer over 50 år – de fleste er rundt 70 års alderen. Den arter seg som akutt oppstått.
www.revmatiker.no/oslo/rheuma.nsf/id/F3C9DF2316572307C1256F20004BF601?
OpenDocument

 

Arteritis temporalis og Polymyalgia rheumatica

Polymyalgi og arteritiss temporaliser er sannsynligvis den samme sykdommen, som bare manifesterer seg på forskjellig vis. Ved begge tilstander finnes betennelsesforandringer i pulsårene.

Hyppighet
Hver år diagnostiseres det cirka 20 nye tilfeller av arteeritiss temporaleiser per 100.000 personer over 50 år ved undersøkelse av vevsprøver fra tinningepulsåren. Det oppstår cirka 20 nye tilfeller av arteritiss temporaliser per 100.000 personer per år. Det diagnostiseres dobbel så mange tilfeller av polymyalgi. Sykdommen sees særlig hos personer over 55 år og hyppigt hos kvinner enn hos menn.

Årsaker
Årsaken til begge tilstander er ukjent. Man kan ved mikroskopi finne tegn på en betennelseprosess i karvegggen med opphopning av hvite blodlegemer (lymfocytter) og dannelse av såkalt kjempeceller. Betennelsesprosessen framkalles av en autosimmun reaksjon, hvor organismen angriper karsvegggen, som om det var fremmed vev.

Sykdommen sitter i pulsårene og særlig pulsårene i tinningen gir symptomer pga. satte ned blodforsyning til vevene.

Symptomer

* Det er typisk, at symptomene på polymyalgi/arteritiss temporaliser oppstår plutselig i form av allmennsymptomer som lett feber, hodepine, tretthet, vekttap, leddsmerter, depresjon og svetteutbrudd. Begge tilstand er ledsaget av lett feber, blodmangel og kraftig forhøyelse av blodsenkningen. Blodssenkningen angir den farten hvormed de røde blodlegemene i en blodprøver senker seg (sedimenterer) i et tynt glasssrør og måles i antall millimeter per time (kalles også søkksreaksjonen eller SR).
* Symptomene på polymyalgi er smerter, ømhet og stivhet av musklene i nakke, skuldre, overarmer, hofter og lår. Symptomene er mer uttalt om morgenen. Leddssmerter forekommer også. Leddene er derimot sjelden hevet. Det er karakteristisk, at man pga. muskelgenene får vanskelig ved å reise seg fra en stol, å gå opp av trapper og løfte armene opp over skulderen.
* Hodesymptomet ved arteritiss temporaliser er plutselig oppstått – ofte ensidigt – hodepine. Tinningepulsåren føles øm, fortykkete, knudret og ofte uten merkbar puls. Hodebunnen kan føles øm. Det kan være satte ned syn og oppstå plutselig blindhet pga. satte ned blodforsyning til øyenervene. Noen ganger henger det ene øverste øyelokket pga. muskellammelse. Det kan også oppstå smerter i tyggemuskulaturen og i tungen under tykning pga. satte ned blodforsyning til tyggemusklene og tungen. Sykdommen kan framkalle blodpropp i hjernen med forbigående lammelse. Likeledes kan sees forbigående demens. Samtidig med symptomer på arteritiss temporaliser kan man ha symptomer på polymyalgi.

Faresignal
Feber uten kjent årsak samtidig med enten ømhet i tinningregionen eller ømhet og stivhet av musklene bør føre til undersøkelse for arteritiss temporaliser/polymyalgi.

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å søke lege med henblikk på behandling, hvis man har de nevnte faresignalene. Særlig hvis det samtidig oppstår synsforstyrrelser, hvor behandlingen skal starte med det samme for å unngå risiko for blindhet.

Undersøkelser
Legen stiller diagnosen på bakgrunn av symptomene og den kliniske undersøkelsen. Hvis man har symptomer på arteritiss temporaliser, vil legen føle etter om pulsårene i tinningene er ømme, fortykket eller knudre.

Han vil videre undersøke for blodmangel ved å måle innholdet av hemoglobin i blodet. Legen vil måle blodsenkningen i blodprøven, som er forhøyet – ofte til over 50. Enzymet basisk fosfatase vil også ofte være forhøyet i blodet.

For å være sikker på diagnosen vil legen henvise personen til et sykehus, hvor man kan ta ut en mindre prøve av pulsåren for å se om det er de karakteristiske mikroskopiske forandringene. Prøven skal tas så rask som mulig og helst før behandlingen startes.

Forløp
Ved rask start av behandling forsvinner symptomene og som regel vil sykdommen under behandling forsvinne i løpet av et par år.

Behandling
Binyrebarkhormonerhar en dramatisk til gagn effekt på sykdommen. Symptomene forsvinner i løpet av et par døgn, og i løpet av en ukes tid er blodprøvene igjen normale.

Man starter med 40-60 mg prednison daglig og dose settes ned i takt med bedring av sykdommene. Behandlingen skal strekke seg over 1-2 år for å unngå tilbakefall. Under forløpet vil et fall i blodsenkningen være et tegn på bedring av sykdommen og brukes derfor som mål for når man kan forsøke å nedtrappe behandlingen med prednison.

Hvis ikke det er rask effekt av prednison, bør legen overveie andre årsaker til genene. En sjelden gang er det nødvendig å supplere prednisolonbehandling med et såkalt celleregulerende stoff f.eks. azathioprin.

Annonser: