Stivkrampe er en sykdom på grunn av infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien produserer en gift som gir et farlig sykdomsbilde.
Stivkrampevaksinen utgjør en del av vårt nasjonale vaksinasjonsprogram, og regnes for å gi nesten 100 prosent beskyttelse i ti år.
Stivkrampe utgjør fortsatt en betydelig helserisiko i mange mindre utviklede land. Ved mistanke om stivkrampe skal pasienten umiddelbart innlegges på sykehus.
Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen.
Stivkrampe – eller tetanus – oppstår når sporer av bakterien clostridium tetani som finnes i jordsmonnet, trenger inn i huden gjennom urensede sår.
De første tegnene viser seg rundt det stedet hvor bakteriene har kommet inn i kroppen. Man kjenner iling og smerter etterfulgt av muskelrykninger og kramper i de omkringliggende musklene. Etter hvert vil krampene spre seg videre til andre muskelgrupper i kroppen, særlig til kjeve, rygg og mageregionen.

Stivkrampe (Tetanus) er en fryktet sykdom, som skyldes et giftstoff fra bakterien Clostridium tetani.

Hyppighet
Den sykdomsfremkallende bakterien, Clostridium tetani, forekommer overalt i verden. Størstedelen av de ca. 1 million årlige tilfeller av sykdommen stivkrampe, forekommer i utviklingsland.

I Danmark er det et par tilfeller om året. Dårlig hygiene i forbindelse med fødselen er skyld i at sykdommen forekommer hos nyfødte barn i utviklingsland.

Årsak
Stivkrampebakterien finnes overalt i vi omgivelsene, f.eks. i jord. Her finnes den i en inaktiv form (sporer). Bakterien kan overleve i tiår, og kan under de rette betingelsene begynne å formere seg og lage den giftstoffet som framkaller sykdommen stivkrampe.

Stivkrampebakterien har den særlige egenskapen, at den ikke kan overleve, hvis det er mye oksygen tilstede. Det betyr at bakterien i mennesker bare kan overleve i dødt vev, f.eks. vev skadet ved ulykker, i sår og i navlen hos nyfødte.

Bakterien trenger gjennom en defekt i huden og infiserer et område med dødt vev, formerer seg og lager giftstoff. Dette giftstoff transporteres til hjernen, hvor det blokkerer de nervene som normalt får muskler til å slappe av. Resultatet blir, at musklene blir stive med krampaktige sammentrekninger. Det går fra få dager til flere måneder (typisk 1-2 uker) før giftstoffet når nervecellene. Det vil si, at den defekten i huden, som bakterien opprinnelig trengte gjennom kan være hela og kanskje glemt av den syke.

Symptomer
Symptomene begynner med:

* Stivhet i tyggemusklene
* Stivhet i ryggmuskler og nakkemuskler
* Svelgebesvær

Deretter kommer stivhet av muskulaturen i:

* Ansikt
* Mage
* Armer og bein (sist)

I de mer uttalt tilfellene er den syke forpint av de spente musklene. Enhver stimulering (berøring, lys, lyd) kan framkalle livstruende krampaktige sammentrekninger av musklene i svelget og av de musklene som brukes til å trekke været med. Det er ikke feber, og den syke er helt våken og klar.

Hva kan man selv gjøre?
Det viktigste man kan gjøre er:

* Sår vaskes omhyggelig med vann og såpe
* Søk lege ved større sår eller sår det er synligt forurenset
* Bli om nødvendigt vaksinert mot stivkrampe

Undersøkelse
Diagnosen stilles av legen ut fra sykehistorien og symptomene. Blodprøver, skanningsundersøkelser av hjernen og undersøkelse av de elektriske impulsene i nerver og muskler, anvendes mer til å utelukke andre sykdommer.

Forløp
Det sees alle vanskelighetssgrader av sykdommen – fra lette tilfeller som varer en ukes tid til livstruende tilfeller, som varer i månedlig.

Behandling og forebyggelse
Behandlingen består i å dempe tendensen til muskelskramper med medisin. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å bedøve den syke og la en maskin (respirator) hjelpe med pusten.

Såret renses, hvis det ikke er hela. Det gitt penicillin for å slå overlevende bakterier i hjel og en motgift (tetanus antistoksin), for å nøytralisere giftstoff før det når fram til hjernen. Endelig er det viktig å sikre at den syke får tilstrekkelig ernæring, ofte ved å gi mat gjennom en sonde, som er plassert i tolvfingertarmen.

Vaksinasjon mot stivkrampe inngår i det dansken barnevaccinationsprogram , og denne vaksinasjonen dekker i minst 10 år og muligens opp til 20 år etter den siste dosen er gitt i 5-år alder.

Fornye vaksinasjon rådes til etter ulykker med mulig utsettelse for stivkrampebakterien eller ved reiser til områder, hvor det er vanskelig å bli vaksinert, hvis man kommer ut for ulykker. Den fornye vaksinasjonen virker etter få dager og virkningen holder i minst 10 år.

Nettsteder om Stivkrampe:

Stivkrampe – Wikipedia
Stivkrampe (tetanus) er en sykdom i nervesystemet som forårsaker. Stivkrampe forårsakes av en infeksjon med. Stivkrampe er en meget.

Stivkrampe
Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien Clostridium tetani. Vaksine mot stivkrampe. Stivkrampevaksine har vært tilgjengelig her i landet fra ca.

Forum -> Bitt av hund – Diskusjon.no
Tok tak i armen min og jeg blødde , betyr da det at jeg for eksempel må ta stivkrampe ? Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien.

Annonser: