En tvangslidelse er definert som en tilstand med stadig tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger.
Symptombildet preges av tvangstanker og tvangshandlinger. Vanlige tvangstanker er smittefrykt, grubling, frykt for sykdom og ulykke, aggressive og seksuelle tanker. Mange har flere enn en type tvangstanker. Den vanligste tvangshandlingen er vasketvang (det er ikke for renselse, men for unngåelse
av smitte), kontroll eller sjekking av låser og kokeplater, samt telleritualer.
Tvangslidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadige tvangstanker (obsesjoner) og/eller tvangshandlinger (kompulsjoner). På fagspråket omtales tilstanden som en obsessiv-kompulsiv lidelse.
Tvangslidelse er ganske hyppig og er sannsynligvis underdiagnostisert hos barn og ungdom. Man har funnet lette symptomer hos 14-29% av befolkningen.

Mange har tendenser til tvangstanker og tvangshandlinger, og det vil være graden av tvangsfølelse og betydningen for personens hverdag som avgjør om det klassifiseres som en lidelse i det enkelte tilfelle.
Tvangslidelse kan behandles både ved hjelp av medikamenter, samtalebehandling og noe som kalles eksponeringsterapi med responsprevensjon. Men ikke alle oppnår effekt av behandlingen. Opptil 40% av pasientene responderer verken på atferdsbehandling eller medikamentell behandling.
Hvis tvangshandlinger dominerer, er eksponering førstevalg, men legemidler har også god effekt. Hvis tvangstanker uten ritualer dominerer, angis legemidler å ha beste effekt.
Det foreligger få langtidsstudier av barn med tvangslidelser. Men en dansk studie med oppfølgingstid 6-22 år fant at omkring 50% fortsatt hadde tvangslidelse i voksen alder, enten som kronisk tilstand eller som episodisk. Det er ikke funnet at alder ved debut er knyttet til et bestemt utfall.
Vi vet ikke sikkert årsaken til denne sykdommen, men vi vet at det er en kombinasjon av arv (genetikk) og miljøet du vokser opp i. Det er økt forekomst av sykdommen i nærmeste familie. Belastende faktorer i familie og oppvekstmiljø kan være med å utløse eller vedlikeholde symptomene.
Jo tidligere du kommer i gang med behandling, jo bedre er sjansene for at behandlingen skal lykkes. Det er også av stor betydning at den som skal behandles, er motivert for behandlingen.

Nettsteder om Tvangslidelser:

 

Tvangslidelser – mange lider i det stille
20 000 nordmenn plages av slike og andre tvangslidelser. det så viktig at mennesker med tvangslidelser får faglig hjelp på et tidligst.

Tvangslidelser – Lommelegen.no
Tvangslidelser er lidelser preget av både tvangstanker eller tvangshandlinger,. Vi vet at det er en opphopning av tvangslidelser i enkelte familier.

Får feil behandling mot tvangslidelser
Får feil behandling mot tvangslidelser – 40- 50.000 mennesker har tvangslidelser i Norge. Svært mange av klientene med tvangslidelser stiller sin egen diagnose.

Foreningen for tvangslidelser/OCD
Hjem. Foreningen for tvangslidelser/OCD | Sunday 22 July 2007. 13.juni hadde vi den årlige grillkvelden i foreningen for tvangslidelser / OCD.

Sønnens tvangslidelser koster faren millionbeløp
Sønnens tvangslidelser koster faren millionbeløp – På ti år har 58-åringen Ove Gamst brukt over en million kroner for å dekke utgifter som hans voksne.

—————————-

 

Tvangsnevroser eller obsessiv-kompulsiv tilstand er en psykisk lidelse, karakterisert ved tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger.

Tvangstanker (ob-sesjoner) er ideer, tankebilder eller innskytelser, som dukker opp i pasientens bevissthet igjen og igjen på en stereotyp måte. De er praktisk talt alltid pinligt sjenere, og personen prøver uten hell å avvise dem. Tvangstankene oppleves som egne tanker, enda de er ufrivillige og ofte i motsetning til egne følelser.

Tvangshandlinger (kompulsioner) er stereotyp atferd og ritual, som gjentas igjen og igjen. De er ikke i seg selv behagelige eller nyttige. De utføres ofte for å forhindre at en eller annen utenfra sett usannsynlig begivenhet vil inntreffe, og som innebærer risiko for skade utført av eller rettet mot personen. Vanligvis erkjennes denne atferden som meningsløs eller ineffektiv, og personen gjør forsøk på å motstå den, men som regel uten hell. Angst er nesten alltid tilstede. Hvis personen prøver å motstå tvangshandlingene, forverres angsten.

Tilstanden er tidligere benevnt tvangsnevrose. På engelsk heter den obsessive-compulsive disord, som forkore OCD. Den forkortelse brukes internasjonalt og også ofte i Danmark.
Hyppighet
Man har i mange år oppfattet tvangsnevroser som en mer sjelden lidelse. Nyere studier har imidlertid funnet at risikoen for tvangsnevroser er omkring 1-3 %. Det finnes slik mange mennesker med lidelsen, som ikke søker behandling. I flere studier har man funnet samme livstidsrisiko for begge kjønn, men i en norsk undersøkelse fant man, at risikoen for kvinner var nesten 3 ganger større enn for menn (2,3 % Vs. 0,7 %).

Debutsalderen for tvangsnevroser er pubertetsårene eller tidlig voksensalder, og 75 % har hatt symptomer før de ble 25 år. Lidelsen sees også hos barn.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til lidelsen. Man kjenner ikke den presise biologiske forstyrrelsen, som ligger til grunn for tvangssymptomene, men det er en forstyrrelse av noen medfødte kontrollsmekanismer i hjernen, som spiller en rolle for organismens samspill med omgivelsene. Normalt kontrollerer vi bare en gang om en handling er utført. Ved tvangsnevroser er dette ikke tilstrekkelig.

Mange undersøkelser og effekten av medisinsk behandling peker på at det er endret funksjon av signalstoffet serotonin, som antagelig ligger til grunn for kontrollsystemets svikt.

Ved vis hjernesykdommer, f.eks. under eller etter infeksjoner, kan det opptre tvangssymptomer.

Ved tvangsnevroser er det psykologiske særpreget, at personen tillegger de ufrivillige tankene en særlig betydning. De opplever også et overdrevent ansvar for begivenheter, som de ikke har innflytelse på, og dessuten opplever de en overdreven skyldfølelse på grunn av de tilbakevendende tankene og tilskyndelser. Det er slik et særlig tankemæssig grunnemønster.

Mange, som sent utvikler tvangsnevroser, har særlige personlighetstrekk. De er mer pliktoppfyllende, grundige, forsiktige og mer opptatt av å overholde regler og sosiale konvensjoner.

Symptomer
Psykologiske undersøkelser har vist at ufrivillig påtrengende tanker opptrer hos normalene, og at dem formen og innhold ikke skiller seg vesentlig fra sykelige tvangstanker. Ved OCD er det tankenes intensitet, varighet, påtrengenhet og graden av ubehag, de vekker, som skiller ob-sesjoner fra normale ufrivillige tanker.

Tvangsfenomenene erkjennes som overdrevne eller urimelige og søkes avvist eller motstått.

Hyppige tvangstanker er forestillinger omkring:

* Smitte (man frykter å ha pådratt seg sykdom, f.eks. AIDS)
* Tvilesyke (man må endevende problemer igjen og igjen)
* Legemlige bekymringer (man frykter å lide av kreft)
* Behov for symmetri (møbler i stuen skal stå på en bestemt måte)
* Aggressive tilskyndelser (man har tanker om å slå andre)
* Seksuelle tilskyndelser (man frykter at man ufrivillig kan foreta seksuelle overgrep på andre)

Hyppige tvangshandlinger er:

* Kontroll (man må f.eks. vende tilbake flere ganger og se om hoveddøren er låst)
* Hyppig vask (man skal f.eks. vaske hender tallrike ganger etter hverandre)
* Tellen (man skal telle sin fingrene, før man tar hansker på)
* Symmetri og orden (man blir ved med å justere bøkene i reolen, så de står på en bestemt måte)
* Samlemani (man kan ikke kaste ting vekk)

Mange har flere typer av tvangstanker og tvangshandlinger.

Faresignal
De viktigste faresignalene er, at man begynner å bruke for mye tid på tvangsfenomen.

Mange med tvangssymptomer søker først behandling, når en vesentlig del av hverdagen er tatt opp herav. Da behandlingsmulighetene er gode, er det viktig å komme tidligere i gang med behandling.

Hva kan man selv gjøre?
Som ved mange andre psykiske lidelser er det viktig å lære å håndtere sine symptomene på en hensiktsmessig måte. Det skal man lære for å forebygge at lidelsen forverres. Har man først utviklet symptomer på tvangsnevroser, har man som regel behov for profesjonell hjelp.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ut fra en grundig analyse av de ovennevnte symptomene. Det er særlig viktig å utelukke at tvangssymptomer er uttrykk for en annen sykdom, f.eks. depresjon.

Forløp
Forløpet av PTSD er varierende med gode og dårlige perioder. 10-15 % har et forløp med gradvis forverring. En ganske mindre gruppe har ikke effekt av behandlingen og er ufør av hyppige tvangssymptomer.

Behandling
Det er to hodebehandlingsmetoder: psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitive (atferdsterapeutiske) metoder er effektive overfor tvangsfenomen. Man benytter særlig eksponering med reaksjonshindring. Prinsippet er her, at man hjelper den vedkommende til å unngå tvangsritualene. Det virksomme er, at man får brutt den automatiske rekken av tvangstanker og handlinger – og herved demonstrerer overfor seg selv at man kan oppnå kontroll med tvangsfenomenene. Det gjøres gradvis og man starter med de tvangsfenomenene som utløser mindst angst.

Antisdepressiv medisin
Noen av de nyere midlene mot depresjon SSRI-hæmmer (selektiv-serotonin-genoptagshæm) og eldre medisintyper av typen tri-sykliske antidepressiva (særlig klomipramin), som i særlig grad påvirker signalstoffet serotonin, har en gunstig virkning på en rekke tvangsnevrotiske symptomer. Virkningen trer inn først i løpet av 6-12 uker, og man skal ofte bruke en relativ høy daglig dosering. Behandlingen er langvarig, eventuelt løpende over flere år og hos noen blir den livslang.

Annonser: