En følelse av å være generelt bekymret og engstelig, uten at det objektivt sett er noen åpenbar grunn til engstelse og bekymring. En konsekvens er at reaksjonene på utfordringene og belastningene en møter i tilværelsen, ofte vil være ute av proporsjoner.
Ordet angst kommer fra latin og betyr tranghet. Det henspiller på følelsen av tilsnøring av hals og bryst som man opplever ved et angstanfall. Angst er noe mer og langt sterkere enn det vi til daglig kaller engstelse. I psykiatrien brukes begrepet ofte om panikkangstanfall – noe som kommer overraskende, uventet og hurtig og bokstavelig talt tar pusten fra den som opplever det. Angsten kan stige til maksimal intensitet i løpet av fåminutter; hjertet banker, halsen snøres sammen, du hiver etter pusten, skjelver, svetter, blir kvalm eller svimmel, føler at du kommer til å besvime, at det prikker i huden, at du blir nummen, at du står ved siden av deg selv.
Lettere tilfeller av angst går stort sett over av seg selv. Ofte vil man oppleve at det å snakke med noen eller det å få hjelp til å løse aktuelle problemer, til en viss grad kan lindre uroen. Mer dyptgripende angst, som utelukker konstruktive tanker, er selvforsterkende. I så tilfelle kan beroligende medisiner være til hjelp, ikke minst fordi de kan bidra til at man blir i stand til å tenke mer rasjonelt og konstruktivt rundt egne problemer.
Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon. Fordi det er sålite kunnskap om disse lidelsene, er det mange som ikke skjønner hva som feiler dem, og derfor kommer de heller ikke til behandling. I stedet bruker de mye tid og krefter på å skjule lidelsen.

Generalisert angst

Generalisert angst er en angstlidelse, preget av uttalt tendens til å bekymre seg unødigt og til allmenn engstelighet overfor hverdagens begivenheter og problemer. Det er en mer eller mindre konstant frykt for at man selv eller likt nærmeste skal bli syke eller komme ut for en ulykke.

Angsten opptrer ikke i anfall som ved panikkangst eller i særlige situasjoner eller overfor spesielle gjenstander som ved fobier. De mer vanlige reaksjonene er:

* Bekymringstendens
* Nervøsitet
* Rysten
* Muskelsspenninger
* Svettetendens
* Ørhed i hodet
* Hjertebanken
* Svimmelhet
* Trykken i magen

Da det er normalt å ha bekymringer og føle seg anspent, foreligger det først en angstlidelse, når symptomene er så uttalte at de setter ned livskvaliteten og evnen til å fungere i hverdagen.

Hyppighet
Risikoen for i løpet av livet å få generalisert angst er ca. 5 %. Lidelsen opptrer typisk hos personer mellom 20 og 40 år, men kan sees i alle aldrer. Den opptrer dobbel så hyppig hos kvinner som hos menn. Lidelsen er beskrevet i en rekke forskjellige kulturer.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til generalisert angst. Denne disposisjon viser seg ved en uspesifikk engstelighet overfor tilværelsen. Kombinasjonen av medfødte nervøse anlegg og ukontrollerbare begivenheter under oppveksten fører til at personer med generalisert angst permanent er fryktsomme og anspente på vakt overfor mulige farer av enhver art.

Innholdet i bekymringene skiller seg ikke vesentlig fra innholdet i vanlige hverdags bekymringer hos vanlige mennesker, men ved generalisert angst er omfanget av langt flere bekymringer og en opplevelse av ikke å kunne kontrollere dem. Nyere forskning peker på, at det en satte ned fleksibilitet i det autonome nervesystemet, altså den delen av nervesystemet som særlig styrer de indre organenes funksjoner (hjerte, kretsløp, pust).

Innlæring under oppveksten spiller en stor rolle. Det er viktig å få innlært hensiktsmessige måter å løse problemer på og greie belastende situasjoner i hverdagen.

Symptomer
Man stiller først diagnosen generalisert angst, når det har vært en periode på minst 6 måneder med anspenthet, bekymringstendens og allmenn engstelighet overfor hverdags begivenheter og problemer.

Flere skal det være minst 4 av følgende symptomer, herav minst en autonomt, dvs. fra den delen av nervesystemet som regulerer de indre organene.

Autonome symptomer

* Palpitationer, hjertebanken eller rask puls
* Svetten
* Rysten
* Munntørrhet

Symptomer fra bryst og mage

* Følelse av åndenød
* Kvelningsfornemmelse
* Trykken eller smerte i brystet
* Kvalme eller uro i magen

Psykiske symptomer

* Svimmelhet eller ørhed
* Uvirkelighetsfølelse
* Frykt for å bli sinnssyk
* Dødsangst

Allmenne symptomer

* Varme- eller kuldefølelse
* Død-varm- eller sovende fornemmelser

Spændringssymptomer

* Muskelspenning eller – smerte
* Rastløshet, vanskelighet ved å slappe av
* Psykisk spenningsfølelse
* Følelse av svelgesbesvær

Uspesifikke symptomer

* Tendens til sammenfaren
* Konsentrasjonsbesvær
* Irritabilitet
* Indsovningsbesvær

Den lange rekken av symptomer illustrerer at generalisert angst kan framtre på overordentlig mange forskjellige måter.

Hos noen kommer det etter hvert ytterlig depressive symptomer til.

Faresignal
Det er ganske naturlig, at man på tidspunkt av liv er anspent og bekymret. Ofte vil man kunne peke på en tydelig årsak hit i familien eller på arbeidet. Hvis man derimot i over et halvt år har vært overdreven bekymret og hatt flere av de ovennevnte symptomene, er det grunn til å drøfte tilstanden nersmer med sin legen.

Hva kan man selv gjøre?
Da bekymringstendens er så omfattende, kan det være vanskelig å angi enkle midler til å motvirke den. De pårørende oppfordrer ofte den bekymret «til å ta seg sammen». Intet ville man heller og intet er vanskeligere. Man trenger derfor råd og veiledning fra kyndige personer, som ut fra en nøye analyse av ens reaksjoner kan peke på virkemidler, man selv kan anvende i hverdagen for å motvirke tendens til bekymring og engstelse.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ut fra en grundig analyse ut fra de ovennevnte symptomene. Som ved andre angstlidelser skal legen utelukke at symptomene skyldes legemlig sykdom, f.eks. hjertesykdom eller forhøye stoffskifte. Det er særlig viktig å utelukke at det svinger seg om en depresjon.

Forløp
Forløpet av generalisert angst er varierende med gode og dårlige perioder.

Behandling
Det er to hodebehandlingsmetoder: Psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi er virksom ved generalisert angst, men da bekymringtendens er så uttalt, har det vært vanskeligere å utvikle spesifikke metoder som overfor andre angstlidelser. Man benytter kognitiv terapi og forsøker å innlære personen metoder til å motvirke de uhensiktsmessige tankene, som så lett utløses av hverdagens begivenheter. Man kan også forsøke forskjellige avslapningterapier og metoder til mestreing av stress.

Medicin-Antidepressiva
Nyere antidepressiva har en gunstig på generalisert angst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker, og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene forbigående kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet.

Noen av de nyere nyere midlene mot depresjon SSRI (selektiv-serotonin-genoptagshæm) og SNRI-preparater (Serotonin-noradrenalingenoptagshæm) har en gunstig virkning på generalisert angst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene ellers kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet. Stoffene brukes sjelden ved enkelfobi. Likevel skal man ved behandlingsopphør sette ned dose gradvis over 7-14 dager, da det i sjeldne tilfeller kan opptre rystesturer, hjertebanken og allmenn utilpasshet samt feber ved plutselig behandlingsopphør.

Medicin- Benzodiazepin
Angstdempende legemidler av benzodiazepin-typen også effektive. Det er risiko for utvikling av avhengighet etter noen måneders behandling, og man må derfor ikke bratt opphøre med behandlingen, da det så kan opptre ubehagelige symptomer. Da den angstdempende virkningen inntreffer rask (i løpet av få dager) brukes stoff særlig i begynnelsen av behandlingen av generalisert angst.
Andre angstdempende legemidler
Buspironer et legemiddel, som er virksomt ved generalisert angst. Det skjer også via en påvirkning av signalsstoffet serotonin i hjernen, men på en annen måte enn SSRI. Den angstdempende virkningen trer inn langsomt enn for benzodiazepin, men det utvikles ikke avhengighet og det opptrer ikke abstinenssymptomer ved plutselig opphør med behandlingen.

Nettsteder om Angst:

Angst
Angst kan tappe deg for krefter, være årsak til lavt selvbilde, vanskelige relasjoner til andre, aggresjon, fortvilelse og depresjon.
www.helsenytt.no/artikler/angst.html

Angst – Lommelegen.no
Sykelig angst vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at det er en egentlig grunn til det. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at ..
www.lommelegen.no/art/art1337.asp

Angst
Angst er et viktig normalt signal om fare. Angst gjør at kropp og sinn raskt forbereder seg på å møte en utfordring eller trussel.
www.pfizer.no/templates/treatment____266.aspx

Angst og depresjon – SOL > Debatt
Del dine tanker om angst og depresjon. I samarbeid med Eva Rognvik, redaktør for infosenteret Hieronimus. Hieronimus – forum for angst og depresjon.
debatt.sol.no/show.fcgi?category=3500000000000009;conference=154

 

 

En annen tilnærming til angst
av Hilmar Streibrandt

Har du lurt på hvorfor det alltid er den samme persontypen som dukker opp i livet ditt og gir deg angst? Denne personen kan være din nabo, sjef, kollega, en du kjøper tjenester av eller en du sitter i et strye sammen med.

Metafysikken sier at vi er her på denne kloden for å lære og for å vokse åndelig og følelsesmessig. For at vi skal vokse så må vi møte det som får oss til å vokse. Andre mennesker er den beste måten å vokse og lære gjennom, de holder opp et speil slik at vi kan se oss selv. Andre mennesker bringer inn temaer som man skal lære og vokse på. Noen speaielle vanskelige mennesker bringer inn den perfekte måten å lære på – ved angst.

Ved å være bevist på dette kan du takke disse menneskene for at de er så vanskelige og skaper angst. De er det perfekte speil av hva du trenger å lære. Når noen virker vanskelig, spør deg selv:

– Hva er det med denne personen som gjør meg irritert.
– Hvilke av mine oppfatninger må jeg evaluere og forandre.
– Hvilken person fra fortiden minner denne personen meg om.
– Hva er det denne personen gjør som jeg ikke liker med meg selv.
– Hva må jeg forandre for å forandre min opplevelse.
– Hva er hans eller hennes motivasjon.
– Hvilke valg har jeg.

Sist, men ikke minst oppfør deg anderledes/ interact forskjellig for å forandre opplevelsen du har med denne personen som gir deg angst.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser: