Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som fører til økt irritabilitet i slimhinnene og anfall med tung pust eller hoste.
Pusteproblemer og hvesende pust forårsaket av innsnevringer i luftveiene.
Behandlingen av astma består i hovedsak av tre former for tiltak: at en unngår irritanter, får bukt med overfølsomheten i lungene og behandler akutte symptomer. Astmatikere bør for enhver pris unngå å røyke. Husstøv er det vanskeligere å få bukt med, men aktuelle tiltak er støvsugere med spesialfiltre og at man regelmessig tørker over alle flater i huset for å unngå at det samler seg støv.
Hardt rammede astmapasienter må noen ganger like fullt innse at sykdommen innebærer at de må skifte jobb eller gi bort eventuelle kjæledyr – eller foreta andre, for mange, vanskelige valg.
Astmaanfall utløses av ulike faktorer (allergi, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virus infeksjoner)
Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, luftforurensing og tobakksrøyk hos mennesker med predisposisjon for utvikling av astma.
Forekomsten av astma i Norge har økt de siste 20 årene (1) og i tråd med dette har også legenes kunnskap på hvordan astma skal behandles blitt bedre.

Målet med astmabehandlingen er et liv uten store begrensninger eller alvorlige anfall. Regelmessig tilpasset fysisk aktivitet og å unngå triggere sentralt er viktig. Den medikamentelle behandlingen går i hovedsak ut på å begrense den kroniske betennelsen og hindre forsnevringen av luftrørene.

Astma

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene, som viser seg ved anfall av åndenød, pipende pust, hoste og oppspytt av slim. Sykdommen opptrer både hos barn og voksen. Særlig i de yngre aldersgruppene er astma ofte knyttet med allergi og kan opptre sammen med andre allergiske sykdommer som høfeberog eksem.

Hyppighet
Astma er en av de hyppigste kroniske sykdommene hos barn. I løpet av de siste 20 årene er hyppigheten tiltatt nesten 3 ganger, så ca. 5-8 % av alle danske barn har astma. Forekomsten av astma har også vært stigende hos voksen, hvor sykdommen nå sees med en hyppighet på ca. 5 %. Omkring 200.000 dansker har slik astma. de fleste i en mild form, som lett kan behandles. Likevel er sykdommen skyld i ca. 10.000 sykehusinnleggelser hver år og ca. 100 dødsfall om året.

Man har sett en økte forekomst av astma i løpet av de siste 25 årene i nesten alle vestlige land, men tross omfattende undersøkelser er det inntil videre ikke lykkes å finne årsaken til stigningen.

Årsak
Anfall med pipende pust og åndenød, som sees ved astma, skyldes en sammentrekning av de små musklene, som omringer luftveiene. Herved innsnevres luftveiene. Samtidig hever slimhinnen i luftveiene opp, og det dannes slim, som blokkerer for passasjen av luft. Da det krever en større anstrengelse å trekke været gjennom snevre luftveier, føles dette som åndenøden, og pusten høres som pipende og hvesende.

 

Bronkier med astma. Bronkioler og aveol er de minste delene av lungen. Ovenfor sees hvordan bronkiol er trukket sammen fordi slimhinnen er hevet opp ved et astmaanfall..

Astma skyldes grunnleggende at luftveiene reagerer mer kraftigt ved å trekke seg sammen som reaksjon på f.eks.:

* Infeksjon
* Kulde
* Sterke lukter
* Fysisk anstrengelse
* Stress
* Ting som personen er overfølsom overfor (såkalte allergen: dyrehår, pollen, soppsporer etc.)

Denne «overreaksjon» er altså skyld i de anfallene av åndenød som man opplever ved astma.

Risikofaktorer
Mange faktorer kan føre til utviklingen av astma, og ofte skal flere faktorer være tilstede, for at sykdommen utvikler seg. De viktigste er:

* Arvelige forhold: Astma og allergi forekommer hyppig innenfor samme familie. Hvis begge foreldre har astma, er risikoen størst.
* Kontakt til allergifremkallende dyr: Hvis man er arveligt disponert for astma eller allergi, er det større risiko for å utvikle astma, hvis det er pelsdyr som f.eks. katt, hund, hamster eller lignende i hjemmet.
* Passiv røyking: Hvis barn blir utsatt for tobakksrøyk i hjemmet, har de større risiko for å utvikle astma.
* Næringsliv: Det finnes mange næringsliv, hvor risikoen for å utvikle astma er økt f.eks. baker, bonde, sveiser, frisør.
* Overvekt: Nye undersøkelser tyder på at vanskelig overvekt både hos barn og voksen kan føre til utvikling av astma.
* Noen typer av luftforurensing kan også føre til utvikling av astma.

Astmaanfall
Hvis man har astma, kan en rekke faktorer provosere et astmaanfall eller føre til en kronisk forverring av en allerede eksisterende astma. De viktigste faktorene, som kan føre til utvikling av astmaanfall er:

* Luftveisinfeksjon (herunder banal forkjølelse)
* Røyk
* Damp
* Luftforurensing
* Kald luft
* Sterke lukter
* Ozon
* Matvarer, som man er allergisk overfor
* Fysisk anstrengelse
* Inntakelse av medisin f.eks. beta-blokkerende midler og acetylsalisylsyre

Symptomer
De viktigste symptomene er åndenød, trykken i brystet samt pipende og hvesende pust. Mange har også hoste, som ofte er «tørr», men hosten kan også være ledsaget av oppspytt av slim fra lungene. Hos mange forverres symptomene om natta eller i de tidlige morgentimene.

Det karakteristiske ved astma er, at sykdommens vanskelighetsgrad er mer varierende. I perioder er mange med astma symptomfrie, mens symptomene i andre perioder kan være mer sjenere og forhindre daglige aktiviteter og forstyrre nattesøvnen. Mange opplever forverringer et par ganger om året i forbindelse med luftveisinfeksjoner eller under perioder med værskift og økte luftforurensing.

Faresignal
Faresignalene ved astma er:

* tiltakende anfall med åndenød og pipende pust
* nattlige oppvåkninger på grunn av åndenød eller hoste
* avtagende virkning av behovsmedisin

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes i dag mange effektive legemidler til behandling av astma. Det viktigste, man kan gjøre, hvis man har astma, er å ta sin forebyggende behandlingen. Det gjelder også i perioder, hvor man ikke har mange symptomer, og hvor man ellers ville være friste til å holde pause med behandlingen.

Det er viktig å begrense faktorer, som kan føre til forverring av sykdommen eller framkalle astmaanfall.

* Røykere bør holde opp med å røyke, da røyking på lengre sikt kan gjøre astmaen verre. Dessuten ser det ut til at forebyggende astmabehandling har en svakere effekt hos røykere. Foreldre til astmabarn bør sørge for røykfritt miljø for barna.
* Er man allergisk, bør man begrense kontakt til de allergena man ikke kan tåle. I mange tilfeller kan man ved å sørge for lav fuktighet i hjemmet, spesiellt i soveværelset, begrense mengden av støvmidder betrakteligt.
* Er man disponert for allergi, bør man ikke anskaffe seg pelsdyr. Har allergien utviklet seg, er det klokt å skaffe seg av med dyret. En rekke allergen (f.eks. pollen) er man likevel ikke herre over og i forbindelse med høye pollentall, er det viktig i samråd med legen å øke dose av den forebyggende medisinen, så eventuelle anfall kan unngås.
* Får man astma av bestemte matvarer, bør inntakelse av disse unngås. I tilfelle av næringslivsastma kan det være nødvendig å skifte jobber.

Det er på den annen side også viktig, at astmatikere lever så normalt et liv som mulig. Derfor bør man ikke begrense barns og voksen fysiske aktiviteter, selv om de kan framkalle et astmaanfall. Moderne astmamidler er så effektive, at sykdommen ikke skal være noen hindring for å dyrke sport, og flere sportsfolk på høyt plan har faktisk astma.

Alternativ behandling, herunder akupunktur, har en ytterst begrenset effekt ved astma og kan derfor ikke anbefales.

Forløp
Astma har en god prognose, selv om sykdommen er kronisk. Det vil si at den temmelig sjelden går vekk av seg selv. de fleste personene med astma har sykdommen i en lett grad og spesielt disse pasientene opplever lange perioder, hvor de intet merker til astmaen. Derimot har personer med vanskelig astma ofte konstante plager, og sykdommen svinner bare sjelden.

Hos barn ser man ikke sjelden at astma svinner helt, i takt med at barnet blir eldre. Som regel er det barn med mild astma, som «vokser fra» sykdommen, mens barn med astma, som har medført innleggelser og krever konstant medisinbehandling, fortsetter med å ha sykdommen i voksenalderen.
Hvis astma har stått på i mange år, kan den hos noen medføre permanent nedsettelse av lungefunksjonen. Meg tyder på at denne permanente lungefunktionsnedsættelse kan unngås ved å anvende den viktigste typen forebyggende astmamedisin, som er binyrebarkhormoner til inhalasjon.

Undersøkelser
De karakteristiske symptomene på astma er åndenød, pipende pust og hoste. Det finnes en rekke undersøkelser, som kan styrke mistanken om astma. De viktigste er:

* Måling av lungefunksjonen. Dette gjøres ved at man puster kraftigt ut i et spesielt apparat. Det finnes et apparat (spirometer), som kan måle, hvor mye luft, det pustes ut av lungene i løpet av det første sekundet, annet sekund osv.. Og det finnes mindre apparat, som måler den farten som man puster luften ut med (peakflow). Man kan godt ha normal lungefunksjon ved astma, men de fleste pasientene har en lett satt ned lungefunksjon, som ofte blir normal etter inhalasjon av luftveiutvidende astmamedisin. Peakflow-måling kan utføres av pasienten i hjemmet og på arbeidsplassen over noen uker. Legen kan på bakgrunn av variasjonen i målingene bedømme om astmadiagnosen er sannsynlig.
* Blodprøver: Ofte, men ikke alltid, er det ved astma en forhøyelse av en bestemt type hvite blodlegemer i blodet (eosinofil).
* Allergitester: Mange med astma (spesiellt barn) reagerer positiv på en allergitest overfor inhalasjonallergen (prikktester eller blodprøve).
* Hvis diagnosen er vanskelig, kan man noen ganger på sykehuset framkalle et mindre astmasanfall ved enten å foreta en anstrengelsestest (f.eks. løp opp og ned ad trapper) eller la personen innånde et stoff, som medfører sammentrekning av luftveiene (provokasjonstester). Provokasjontester medfører astmasymptomer og nedsettelse av lungefunksjonen hos personen med astma, men ikke hos friske.

Røntgenundersøkelse av lungene kan ikke anvendes til påvisning av astma, da bildet nesten alltid er normalt.

Behandling
Astmabehandling omfatter både behandling med og uten medisin. Behandlingen uten medisin omfatter sunn leveform, hvor man unngår tobakksrøyking og de faktorene som provoserer astma, herunder de tingene man er allergisk overfor (se Hva kan man selv gjøre?).

Medisinsk behandling
Noen personer med astma har så mild en sykdom, som dessuten opptrer mer sjelden at medisinsk behandling bare er relevant i forbindelse med forverringer. Imidlertid har flertallet behov for medisin hver dag. Formålet med den medisinske behandlingen er;

* å forhindre astmasymptomer i å oppstå
* å normalisere lungefunksjonen
* å sørge for at astmaen ikke setter fysiske begrensninger for personens aktiviteter

Medisinsk behandling ved astma omfatter 2 typer medisin: Forebyggende medisin, som skal tas hver dag, og behovsmedisin, som virker med det samme og først og fremst brukes ved akutte symptomer. Noen av legemidlene, beta- 2-agonist, har både en forebyggende og akutt lindrende effekt, og det finnes i dag preparater til inhalasjon, hvor man i samme inhalator har kombinert den forebyggende og den akutt lindrende virkningen.

De viktigste typene legemidler er:

Binyrebarkshormoner til inhalasjon: Disse stoff er de viktigste forebyggende legemidlene ved astma og virker både på symptomer og lungefunksjon ved å normalisere funksjonen av luftveiene. Stoffgruppen har hovedansvaret for den enorme forbedringen i behandlingen av astma, som har funnet sted innenfor de siste tiårene.

Beta-2-agonistere de viktigste legemidlene til behandling av akutte anfall og virker ved å utvide luftveiene og herved lette pusten. De har også en forebyggende effekt, som for noen av stoffene holder seg i opp til 12 timer. De finnes som inhalasjonspreparater (pulver, spray og veske til forstøver), tabletter og veske til innsprøyting. Det er best å ta medisinen som inhalasjon, idet den på denne måten er mer effektiv og har færres bivirkninger. Virkningen setter inn i løpet av 5 til 10 minutter, og for noen av preparatene varer virkningen ved i opp til 12 timer.

Leukotri antagonistere en ny stoffsgruppe, som har en forbygge effekt og ofte brukes som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkshormon. Medisinen brukes særlig ved anstrengelseutløste astma og ved astma, hvor det er allergi overfor acetylsalisylsyre. Tages som tabletter en gang daglig.

Teofyllinpræparater: Finnes som tabletter og virker ved å få musklene omkring luftveiene til å slappe av og herved lette pusten. Brukt nesten bare som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkhormon.

Binyrebarkhormontabletter: Anvendt hyppig som korte kurer over 1-2 uker ved akutt oppblusse i sykdommen. Man bør unngå konstant behandling på grunn av bivirkninger. Stoffene virker ved å motvirke den hevelsen av luftveiene som akutt infeksjon medfører og letter herved pusten ved å åpne luftveiene. Effekten trer inn i løpet av 6 til 24 timer.

Vaksinasjon
Ved astma, hvor allergi spiller en fremtredende rolle, kan man forsøke såkalt allergivaksinasjon, hvor man i løpet av flere uker sprøyter inn små mengder allergen under huden. Effekten av behandlingen er omdiskutert, og den brukes derfor relativ sjelden ved astma, motsatt ved allergi overfor insekter, hvor den har fremragende effekt. Alt sammen må man konstatere at medisinsk behandling av astma er mer effektiv, og de fleste forskjellige typene av medikamenter gjør at man hos nesten alle pasienter kan finne fram til en tilfredsstilende behandling.

Måling av lungefunksjonen

Dette gjøres ved at barnet puster kraftigt ut i et spesielt apparat. Det finnes større apparat, som kan måle hvor mye luft, det kommer ut av lungene i løpet av det første sekundet, annet sekund osv.. Og det finnes mindre apparat, som måler den farten man puster luften ut med (peakflow).
Barn kan godt ha normal lungefunksjon ved astma, men noen har en lett lungefunktionsnedsættelse, som blir mindre uttalt eller helt svinner etter inhalasjon av luftveiutvidende astmamedisin. Barn med astma reagerer ofte positivt på en allergitest overfor inhalasjonallergen (prikktester eller blodprøve).

Behandling
Astma
Når man behandler astma, gjøres det både med og uten medisin. Den ikke-medisinske behandlingen omfatter sunn levevis, hvor man unngår røyk, og de tingene man er allergisk overfor (se under avsnitt: Hva kan man selv gjøre?).

Astmatisk bronkitt
Som regel trenger barn med astmatisk bronkitt ikke konstant medisinsk behandling. I vanskeligere tilfeller kan de med fordel anvende astmamedisin i forbindelse med forverring i sykdommen.

Medisinsk behandling av astma
Noen barn med astma har så mild en sykdom, som dessuten opptrer mer sjelden at medisinsk behandling bare er relevant i forbindelse med forverringer. Imidlertid har flertallet av barn med egentlig astma behov for medisin hver dag. Formålet med den medisinske behandlingen er å forhindre astmasymptomer i å oppstå, å normalisere lungefunksjonen og å sørge for at astmaen ikke setter fysiske begrensninger for barnets aktiviteter.

Medisinsk behandling ved astma omfatter 2 typer medisin:

* forebyggende medisin, som skal tas hver dag
* behovsmedisin, som virker med det samme og først og fremst brukes ved akutte symptomer

Noen av medikamentene, blant annet beta-agonist har både en forebyggende og akutt lindrende effekt. Det finnes i dag preparater til inhalasjon, hvor man i samme inhalator har kombinert den forebyggende og den akutt lindrende virkningen. De viktigste typene medikamenter omtales nedenfor.

Binyrebarkshormoner til inhalasjoner de viktigste forebyggende medikamentene ved astma og virker både på symptomer og lungefunksjon ved å normalisere funksjonen av luftveiene. Stoffgruppen har hovedansvaret for den enorme forbedringen i behandlingen, som har funnet sted innenfor de siste tiårene.

Beta-2-agonister de viktigste medikamentene til behandling av akutte anfall og virker ved å utvide luftveiene og herved lette pusten. De har også en forebyggende effekt, som for noen av stoffene holder seg i opp til 12 timer. De finnes som inhalasjonspreparater (pulver, spray og veske til forstøver), tabletter og veske til innsprøyting. Det er best å ta medisinen som inhalasjon, idet den på denne måten er mer effektiv og har færres bivirkninger. Det finnes spesielle inhalasjonsapparat (åndingsbeholdere), som selv små barn kan bruke. Virkningen setter inn i løpet av 5 til 10 minutter, og for noen av preparatene varer den ved i opp til 12 timer.

Leukotri antagonister er en stoffsgruppe, som har en forbygge effekt og ofte brukes som supplement til behandling med inhalerte binyrebarkshormon. Brukt særlig ved anstrengelseutløste astma og ved astma, hvor det er allergi overfor acetylsalisylsyre. Tages som tabletter en gang daglig.

Binyrebarkhormontabletter anvendt som korte kurer over 1-2 uker ved akutt oppblusse i sykdommen. Man unngår konstant behandling på grunn av bivirkninger. Stoffene virker, ved å motvirke den hevelsen av luftveiene som akutt infeksjon medfører, og letter herved pusten ved å åpne luftveiene. Effekten trer inn i løpet av 6 til 24 timer.

Allergivaksinasjon foretas nesten aldri på barn. Alt sammen må man konstatere at medisinsk behandling av astma er mer effektiv, og de fleste forskjellige typene av medikamenter gjør at man hos nesten alle barn kan finne fram til en tilfredsstillende behandling.

 

Astma og graviditet

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene. Den viser seg ved at man får anfall av åndenød, pipende pust, hoste og oppspytt av slim.

I denne artikkelen omtales betydningen av astma for graviditet, fødsel og amming, mens de grunnleggende forholdene omkring diagnose og behandling av astma er omtalt i artiklene om astma hos voksen og astma og astmatisk bronkitt hos barn.

Hyppighet
Hver år gjennomfører over 1000 danske kvinner med astma en graviditet.

Symptomer
Gravide med astma har de samme symptomene som andre astmatikere.
De viktigste symptomene omfatter:

* åndenød
* trykken i brystet
* pipende og hvesende pust
* symptomene kan forverres om natta eller i de tidlige morgentimene

Graviditet kan påvirke astmaen på forskjellige måter:

* Hos ca. 1/3 av de gravide skjer det ingen endring i astmaens vanskelighetsgrad.
* Hos ca. 1/3 kan astma bli lettere, så forbruket av astmamedisin kan reduseres.
* Hos den siste 1/3 kan det skje en forverring av astmaen, så behovet for medisin stiger.

Fosteret får sin oksygenet via morkaken. Det skjer ved at det trekker oksygenet fra moder blod over i sitt egen. Derfor er det viktig å unngå astmaanfall under graviditeten, idet vanskelige anfall kan medføre oksygenmangel i moder blod og dermed skade fosteret.

Faresignal
Faresignalene ved astma er:

* tiltakende anfall med åndenød og pipende pust
* nattlige oppvåkninger på grunn av åndenød eller hoste
* avtagende virkning av behovsmedisin

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å unngå astmaanfall under graviditeten, da anfallene kan føre til oksygenmangel i blodet. Av samme grunn bør den blivende moder la være med å røyke under graviditeten, da tobakksrøyking også setter ned oksygenmengden i blodet. Under alle omstendigheter er det god grunn til å være mer oppmerksom på astmaen, og man bør oppsøke legen ofte enn vanlig med henblikk på justering av behandlingen.

de fleste undersøkelsene tyder på at alternativ behandling, herunder akupunktur og soneterapi, i best fall bare har en mer beskjeden effekt på astma. Det er derfor ikke noen god ide å redusere medisininntakelsen og eksperimentere med alternativ behandling under graviditeten, da det muligens kan føre til forverring av astmaen.

I den forbindelsen er det viktig å huske at den vanlige medisinske behandlingen ikke er skadelig for fosteret, mens et vanskelig astmaanfall med utvikling av oksygenmangel kan ha alvorlige konsekvenser.

Forløp
Flere undersøkelser har beskrevet forløpet av graviditet hos astmatiske kvinner. Selv ved vanskelige tilfeller av astma og behov for kraftig astmamedisin (tabletter med binyrebarkhormon) er prognosen god. Med den moderne medisinske behandlingen som man i dag har til rådighet, er det ytterst sjeldent, at vanskelighetsgraden av astma under graviditeten forverres så mye, at det oppstår fare for moder eller fosteret.

I de fleste tilfellene kan man føde helt normalt. Under selve fødselsforløpet kan man anvende lattergass, og den vanlige astmabehandlingen kan fortsette uendret. Man bør likevel unngå beta- 2-agonist i tablettform, da disse innsnevringene veer. Det er bare, hvis moder har vanskelig astma, hvis man vil planlegge et keisersnitt. Det skyldes at det store pustarbeidet i forbindelse med fødselen kan utløse astmaanfall.

Undersøkelser
Undersøkelser av astma under graviditeten skiller seg ikke fra undersøkelser av astma for øvrig.

Behandling
Astmabehandling omfatter medisinsk og ikke-medisinsk behandling. Den siste omfatter sunn leveform, hvor man unngår tobakksrøyking og de faktorene som provoserer astma, herunder de tingene man er allergisk overfor.

I dag finnes det mange effektive legemidler til behandling av astma. Moderne astmabehandling har ikke vist seg å medføre komplikasjoner for fosteret. Behandling baseres først og fremst på inhalerte medisin, hvor hovedvekten er på den forebyggende behandlingen med binyrebarkshormoner til inhalationog behovsbehandling med beta- 2-agonist til inhalasjon.

De nyeste typene medikamentene leukotrienantagonist har man ikke noen langvarig erfaring med, og derfor er man tilbakeholdne med å bruke dem under graviditet, med mindre det er strenget nødvendig.

Amming er godt og i særdeleshet, hvis det er tendens til allergi i familien. Generell er det ikke problemer med å forene amming med astmabehandling. Teofyllintabletter er den eneste stoffgruppen av astmamedisin, som kan gi problemer i form av irritabilitet og hjertebanken hos barnet.

Følgende stoffgrupper kan uten problemer brukes under graviditet og amming:
Korttidsvirkende beta- 2-agonist til inhalasjon
Binyrebarkhormoner til inhalasjon
Antikolinerge midler til inhalasjon

For teofyllin vedkommende kan en dosejustering være nødvendig, og behandling med beta- 2-agonist bør foretrekkes.

Blant de langtidsvirkende beta- 2-agonist kan salmeterol anvendes, mens det er sparsomme erfaringer med formoterol.

Man kan også godt anvende tabletter med binyrebarkhormon, men da disse stort sett bare anvendes ved vanskelig astma, bør den gravide i disse tilfellene følges av en spesialist i lungesykdommer.

I tilfelle av allergisk astma kan man gjennomføre et vaksinasjonprogram (hypersensibilitet), så allergitendensen avtar. Generell vil man fraråde å begynne på hypersensibilitet under graviditeten, da denne behandlingen rommer en mindre risiko for å utløse astmaanfall. Hvis moder allerede er i gang med allergivaksinasjon, vil man likevel kunne fortsette under graviditeten.

 

Nettsteder om Astma:

NAAF (Norges Astma- og Allergiforbund) – NAAF
Fakta om astma og allergi, nyhetsartikler, pollenvarsling, presseklipp, informasjon om organisasjonen, forskningsfondet og trydgerettigheter.
www.naaf.no/

Astma og lunge – helsenett.no
Astma rammer mellom 5 og 10 prosent av den norske befolkningen og forekomsten er økende i den vestlige verden. Helsenett har utviklet et senter der vi har.
www.helsenett.no/index.php?option=com_personalpage&id=1&tab=&Itemid=58

Fakta om astma
Årsaken til astma er ukjent. Hos personer som allerede har utviklet astma, er det en rekke miljøfaktorer som kan forverre tilstanden.
www.fhi.no/eway/

Mugg forverrer astma
Undersøkelsene kunne bare antyde at det var en mulig sammenheng med forekomsten av bronkitt eller astma hos friske barn. Det var heller ikke mulig å si.
www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1085562387.91

Astma, allergi og hud – Barnelegene.no
Brukes til noen moduler som ingress, men også som en liten beskrivelse til søket.
www.barnelegene.no/publisher/publisher.asp?id=10&type=artikkel

Annonser: