Kvinner som har en mor eller søster som har utviklet brystkreft, er to til tre ganger mer utsatte enn andre kvinner. Det er imidlertid ikke ett enkelt gen som forårsaker brystkreft. Det ser snarere ut til at forekomsten av visse gener som styrer celleveksten samlet sett kan føre til kreft.
De fleste kvinner med brystkreft får påvist sykdommen i forbindelse med at det oppdages en kul i brystet. Av denne grunn bør man undersøke brystene regelmessig; det beste tidspunktet er midt mellom to menstruasjoner. Det er viktig at kvinner gjør seg kjent med brystene sine, slik at de kan oppdage eventuelle uregelmessigheter så tidlig som overhodet mulig.
Noen få kvinner har såpass mange kvinner i familien som har blitt rammet av brystkreft, at mulighetene for at de selv skal pådra seg sykdommen er svært store. Enkelte ganger vil en samlet vurdering føre til at disse kvinnene blir rådet til å gå til det ekstreme skrittet å få fjernet begge brystene.
Brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystet. Det finnes flere typer, men de fleste utgår fra selve kjertelvevet.
Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen i den vestlige verden. Hvert år får ca. 2700 kvinner i Norge diagnosen. Livstidsrisikoen for å få brystkreft er ca. 10% blant kvinner.
Økonomiske støtteordninger
Det gis særfradag i likningen. Den som får grunnstønad eller hjelpestønad har rett til halvt særfradag i likningen. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til Kreftforeningen eller likningskontoret. Hvis man blir ufør på grunn av en kreftsykdom, kan dette i noen tilfeller gi krav påforsikringssum, og man kan bli fritatt for å betale premie på løpende pensjonsforsikringer. Utgifter til protese eller rekonstruksjon av brystet dekkes i sin helhet av folketrygden.

Brystkreft

Brystet er et kjertellegeme. Det består av en masse små kjertler, som er leiret i fett og bindevev. Selve brystkjertler består av kjertelceller, som kan produsere melk, og utførselsganger, som kan transportere melken vekk. Disse utførselsganger samler seg i større ganger, som munner ut ved brystvorten.
Brystkreft oppstår hyppigt i utførselsgangene eller i kjertelcellene. Kreftforandringer kan i lang tid være begrenset til hulrommet i kjertlene eller gangene. Dette kalles in situ kreft, hvor in situ betyr på plass. Når kreftcellene vokser gjennom veggen og ut i det omgivende vevet, svinger det seg om kreft i ordets egentlige forstand. Kreftcellene vil på dette tidspunktet være i stand til å spre seg til nærliggende lymfekjertler, hvilket ofte er i armhulen eller til andre deler av kroppen.

Hyppighet
Brystkreft er den mer vanlige formen for kreft hos kvinner i Danmark. I 2001 konstaterte det 4.000 nye tilfeller av brystkreft, og tallet er stigende. Sykdommen treffer ca. 1 ut av 10 kvinner.

Brystkreft kan opptre i alle aldersgrupper, men er mer vanlig hos eldre kvinner. Slik sees 75 % av tilfellene hos kvinner over 50 år.

Årsak
Man kjenner ikke årsaken til utvikling av brystkreft. Det finnes likevel en rekke faktorer, som kan øke risikoen for utvikling av sykdommen. Det svinger seg om:

* Alder
* Køn-Brystkræft er 100-200 ganger hyppigere hos kvinner enn menn
* Sosial klasse – Brystkreft sees ofte hos kvinner i høyere sosiale klasser
* Arvelig disposisjon – Ca. 5-10 % av brystkrefttilfeller er arvelige
* Hos kvinner, som tidligere får dem første menstruasjonen og sent kommer i overgangsalder, er det en litt økte risiko for brystkreft
* Kvinner som har fått påvist in situ kreft i brystet, hvilket betyr at kreften er begrenset til hulrommet i kjertlene eller utførselsgangene
* Bruk av hormontilskudd i mer enn 5-10 år gir visstnok en økte risiko
* Nåværende eller tidligere brukere av p-piller har visstnok en økte risiko, men denne risikoen synes å forsvinne 10 år etter opphør av bruk. Hos kvinner, som starter bruk av p-piller innen 20-år alder, er det en relativ økte risiko.
* Kvinner, som ikke har født barn eller får dem første barnet sent i livet, har en økte risiko for brystkreft

Symptomer
Som regel er det kvinnen selv, som oppdager en knute eller en uregelmessighet i brystet. Andre tegn på brystkreft kan være:

* Påvirkning av huden på brystet med enten inntrekning av huden eller rynkedannelse. Det kan være uttrykk for en dypereliggende kreftknute.
* Veske fra brystvorten i form av blodig eller klar til grønnlig veske eller eksem på brystvorten.
* Et rødt, hevet bryst kan skyldes brystkreft, men skyldes som regel andre sykdommer.

Hva kan man selv gjøre?
Brystkreft kan ikke forebygges effektivt, men en sunn livsstil synes likevel å kunne sette ned risikoen.

* Unngå stort alkoholforbruk
* Unngå overvekt og dyrk regelmessig mosjon
* Overvei bruken av p-piller og bruk av hormoner, hvis risikoen for brystkreft i forveien er økt
* Kjenn egne bryst, så eventuelle forandringer kan fanges opp
* Undersøkelse av brystet regelmessig (f.eks. i badet og med såpe) er en god måte å bli fortrolig med ens bryst på og dermed også å kunne spore evt. forandringer

Undersøkelser
Klinisk undersøkelse
Brystet følte grundig gjennom og det merket også etter hevet lymfeknuter i armhulen.

Mammografi (røntgenundersøkelse av brystet)
Klinisk mammografi brukes særlig hos kvinner, som har en knute i brystet, som kan føles med fingrene.

Røntgenundersøkelsen brukes også til screening av friske kvinner, idet undersøkelsen kan påvise knuter, som enda ikke kan merkes med fingrene. Metoden er mer velegnet til kvinner etter overgangsalderen. Den er mer usikker hos yngre kvinner, fordi brystet inneholder mer kjertelvev enn hos eldre kvinner. Dette gjør at små kreftknuter kan være vanskeligere å oppdage.

Ultralydsundersøkelse av brystet
Ofte lages det en ultralydsundersøkelse (UL) av brystet sammen med mammografi. Metoden egner seg spesiellt til yngre kvinner, hvor det er rikelig kjertelvev i brystet.

Vevsprøve
Det kan bare avgjøres om forandringer i brystet er godartede eller ondartede, ved å ta en vevsprøve, som kan undersøkes i et mikroskop. En slik undersøkelse kan enten foretas ved en nålebiopsi (vev som blir tatt med en mindre nål) eller vet fjerning av hele knuten.

Forløp
Brystkreft er en av de alvorligste kreftsykdommene hos kvinner. Det er risiko for at det i sykdomsforløpet kan utvikle seg spredning av sykdommen, som kan medføre døden. 2-5 % av danske kvinner dør av brystkreft.

Sannsynligheten for å overleve brystkreft er avhengig av sykdomsstadiet på den tidspunktet hvor sykdommen oppdages. Det er særlig spredning av kreftcellene til armhulens lymfekjertler, som har betydning for forløpet. Likeledes har behandlingsinnsatsen en avgjørende betydning for overlevelsen.

Hvis det ikke påvises spredning til lymfekjertler i armhulen, er sannsynligheten for å være i live 10 år etter den første behandlingen for brystkreft ca. 75 %.

Hvis det er spredning fra 1 til 3 lymfekjertler, er det ca. 50 % sjanse for å være i live 10 år etter at sykdommen er oppdaget.

Hvis 4 eller flere lymfeknuter er angrepet, vil ca. 25 % være i live etter 10 år.

Behandling
Tre overordnede typer av behandling anvendes i forbindelse med brystkreft. Det svinger seg om kirurgi, stråle- og medisinskbehandling.

Kirurgi
Fjerning av brystet: Ved den mer vanlige operasjonen fjernes hele brystet og en del av lymfeknutene i armhulen. Det kalles mastektomi. Mastektomi anvendes hyppigt, hvis kreftknuten er stor, hvor fjerning av hele brystet kan sikre at alt kreftvev samtidig blir fjernet.

Brystbevarende operasjon: Ved denne operasjonen fjerner man bare selve knuten og det omliggende vevet samt en del av lymfeknutene i armhulen. Det kalles lumpektomi. Ca. 30 % av alle kvinner med brystkreft kan tilbys en brystbevarende operasjon. Muligheten for en brystbevarende operasjon vil avhenge av kreftknutens type, størrelse, plassering og selve brystets størrelse. For å oppnå samme behandlingsresultat, hva angår kreftsykdommen, skal pasienter, som har fått foretatt brystsbevarende operasjon, ha supplert dem behandlingen med strålebehandling.

Fjerning av lymfeknuter i armhulen: Bakgrunnen for fjerning av lymfeknuter i armhulen er, at man kan undersøke om sykdommen har spredt seg utenfor brystet. Fjerningen av lymfeknutene kan noen ganger ettersfølgende gi anledning til væskeansamling i armen på den opererte siden. Det kalles lymfødem. Risikoen for utvikling av lymfødem er 5-10 %. Hvis det ettersfølgende er behov for strålebehandling mot armhulen, øker det risikoen til 25 %. Ca. halvdelen av pasienter med brystkreft har ikke spredning av sykdommen til lymfekjertler i armhulen. Denne gruppe pasienter kan finnes ved å anvende «sentinel note» metode. Ved «sentinel note» metode kan man ved hjelp av et radioaktivt merket blått fargestoff finne den såkalte skiltvaktslymfekjertelen. Man antar, det er denne lymfekjertelen brystkreften først sprer seg til før den sprer seg til andre lymfekjertler i armhulen. Er det ikke sykdom i skiltvaktlymfekjertelen, kan operasjon i armhulen unngås.

Strålebehandling
Etter en brystbevarende operasjon, skal det gis strålebehandling av brystet. Hvis brystet er blitt fjernet, bestråler man i noen tilfeller den området hvor brystet satt. Formålet med strålebehandlingen er å slå de kreftcellene i hjel som eventuelt måtte være etterlatt etter det kirurgiske inngrepet.

Medisinsk behandling
Den medisinske behandlingen består av kjemoterapi og/eller antihormonbehandling. Formålet med den medisinske behandlingen er å sette ned risikoen for tilbakefall av sykdommen.

Kjemoterapi: Kjemoterapi gis vanligvis inn i blodbanen og føres rundt i hele kroppen. Kjemoterapi kan dermed slå kreftceller i hjel, som eventuelt skulle være ført ut i kroppen fra kreftknuten i brystet. Valget av kjemoterapi vil avhenge av sykdommens utbredning, og hvor aggressiv sykdommen ser ut til å være. Det foregår en løpende utvikling av nye og mer effektive behandlinger med kjemoterapi.

Antihormonbehandling: Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan påvirke kreftcellenes vekst. I dag finnes det medisin, som kan motvirke østrogens innflytelse på kreftcellene, den såkalte antihormonbehandlingen. Denne behandling tilbys til pasienter, hvis kreftknuten er østrogen reseptor positiv. En slik antihormonbehandling gis vanligvis daglig i en periode på 5 år etter operasjonen.

Nettsteder om Brystkreft:

Brystkreft. Kreftforeningen
Brystkreft arter seg først og fremst som en. Symptomer på brystkreft. området drenerer bryst – vev, derfor kan slike symptomer skyldes brystkreft.

Senter for brystkreft – Lommelegen.no
Symptomer på brystkreft. Undersøkelsesmetoder utenom mammografi. Behandling av brystkreft. Hvordan går det med brystkreftpasientene?

Brystkreft – Mammae Donna
Informasjon om brystkreft og behandling. Hei og velkommen til. MammaeDonna! En webside om brystkreft,enten du. har spørsmål om temaet, eller selv. har hatt.

Brystkreft – Mammae Donna
To av tre kvinner som får brystkreft blir friske igjen, og i dag lever ca. 20 000 norske kvinner med en brystkreftdiagnose.

 

Annonser: