Dette er et kortfattet informasjonsark som kun tar for seg medisinske fakta ved kreft i bukspyttkjertelen. For deg som har fått denne sykdommen og dine pårørende, viser vi også til informasjon fra Den Norske Kreftforening.
Karakteristisk for bukspyttkjertelkreft i er mangel på typiske symptom, noe som er årsak til at sykdommen ofte oppdages sent i forløpet. Kreft starter som regel i bukspyttkjertelens hode (caput). Gjennom bukspyttkjertelens hode passerer den store gallegangen fra leveren.
Kombinasjon av strålebehandling og cellegift er av eksperimentell karakter. Implantasjon av radioaktive isotoper i bukspyttkjertelen er forsøkt. Det er for tidlig å vurdere den endelige effekten her.
Behandlingsforsøk med kreftvaksine ved bukspyttkjertelkreft er under utprøving i Norge.
Bukspyttkjertelen sitter dypt i magen, og består av løst vev. Det betyr at en svulst kan vokse en god stund i dypet av kjertelen uten at det gir noen lokale symptomer. Kreft i bukspyttkjertelen er en typisk snikende sykdom der pasienten kan fortelle om vekttap, ubestemmelig ubehag i magen, kanskje kvalme og oppkast, kanskje dårlig appetitt.
Dessverre er det svært sjelden mulig å helbrede en svulst i bukspyttkjertelen. En sjelden gang kan det være aktuelt med en operasjon der en fjerner det meste av bukspyttkjertelen og også store deler av vevet rundt, men selv med en så omfattende operasjon er det få som overlever på lang sikt.
Nettsteder om Bukspyttkjertelkreft:
Bukspyttkjertelkreft – helsenett.no
bukspyttkjertelkreft. skrevet av en gjest on November 17, 2006. Bukspyttkjertelkreft (Kreft) En ny vurdering (Konsultasjoner) En sigar (Konsultasjoner).
Bukspyttkjertelkreft (cancer pancreatis) – helsenett.no
Bukspyttkjertelkreft (cancer pancreatis) Overlege dr. med. Bukspyttkjertelkreft (cancer pancreatis) (Mage-Tarm) Crohns sykdom – Mb. Crohn (Mage-Tarm).
bukspyttkjertelkreft ullevål universitetssykehus
Ofte er gulsott det første en pasient som har bukspyttkjertelkreft, merker. slapphet og uvelhetsfornemmelse være tidligsymptomer på bukspyttkjertelkreft.
Pancreascancer er en stor terapeutisk utfordring da sykdommen metastaserer tidlig i forløpet. Forekomsten i Norge er i underkant av 600 pr år, og er vanligst i aldersgruppen 65-75 år. Prognosen er dårlig og gjennomsnittlig levetid uavhengig av sykdomsutbredelse er 6 mnd. Bare 5% lever etter 5 år. Risikofaktorer av betydning er røyking, arv og kronisk pancreatitt.
Billeddiagnostisk stadieklassifisering er viktig for å vurdere operabilitet og sykdomsutbredelse. Selv om pasienten synes inoperabel må det tas biopsi til histologisk undersøkelse da radiologisk ”sikker” exocrin pancreascancer kan være et lymfom eller en neuroendokrin tumor som skal ha et helt annet behandlingsopplegg. Blodprøven CA 19-9 er en uspesifikk tumormarkør, men kan være nyttig ved diagnostisk tvil og for å kontrollere effekt av behandling og påvisning av residiv.
Annonser: