Cøliaki

Hovedtiltaket ved cøliaki er en livslang glutenfri kost. Denne medfører at du må unngå melprodukter fra hvete, rug og bygg. Noen tåler heller ikke havre. Alternative kornslag som mais, ris, bokhvete og hirse tolereres.

Hypersensitivitet overfor gluten som fører til at overflaten i tynntarmen, som vanligvis består av totter og krypter, blir flat.
Cøliaki innebærer at en er overfølsom mot gluten, et protein som finnes i de fleste korntyper, men først og fremst i hvete og rug. Sykdommen ble første gang påvist i Nederland under andre verdenskrig, da enkelte barn fikk bedre helse da tilgangen på brød var dårlig, og de derfor ikke fikk i seg gluten.
Eneste måte å holde sykdommen i sjakk på er å ha et kosthold fritt for gluten. Det finnes en rekke glutenfrie alternativer på markedet. Innen tre-fire måneder er slimhinneoverflaten tilbake til normalt. Cøliakipasienter er nødt til å holde seg til et glutenfritt kosthold resten av livet.
Cøliaki kan arte seg på mange måter. Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Avføringen er ofte rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan vise redusert vekst og være sure og grinete. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer. Voksne har ofte plager i mange år før diagnosen stilles.
Ettersom cøliaki ofte gir uklare og vage plager, er det ikke alltid like lett å stille diagnosen. Det er flere andre tilstander som kan gi de samme symptomene, og ofte blir det gjort en rekke undersøkelser før man finner ut at det er nettopp cøliaki som er årsaken.

Cøliaki (Non tropisk sprue)

Coeliaki er en sykdom i tynntarmen. Den skyldes at man ikke tåler gluten, som finnes i kornprodukter. Behandlingen er diett. Sykdommen er godartet, men symptomene kan være invaliderende, hvis dietten ikke overholdes.

Hyppighet
I Danmark har ca. 5.000-8.000 personer coeliaki med en lett økt hyppighet hos kvinner i forhold til menn. Sykdommen kan opptre i alle aldersklasser, men debuterer hyppigt i barnealderen og har formenelikt en vis arvelig komponent.

Årsak
Ved coeliaki kan man ikke tåle gluten (gliadin-innholdet i gluten). Ved inntakelse av gluten utløses en immunologisk reaksjon, hvor man avstøter det ytterst av tynntarmens slimhinne. Dette medfører, at tynntarmens slimhinneoverflate blir mindre, og den normale opptaket av maten inklusiv vitaminer og mineraler hemmes. Gluten finnes i alle kornsorter men i forskjellig mengde. Det høyeste innholdet finnes i hvete, mindre i bygg og rug, imens det bare finnes ganske litt gluten i havre. Pasienter med coeliaki rådes til å ta inn mat, hvis innhold av mel er framstilt av mais, ris, hirse og soya.

Symptomer
De hyppigste symptomene er:

* Manglende trivsel og veksthemning hos barn
* Diare
* Vekttap
* Utspiling av magen
* Magesmerter
* Tretthet

Flere kan det opptre en rekke symptomer på dårlig ernæring. F.eks. i form av leddsmerter, jernmangel (og dermed blodmangel), opphør av menstruasjonen, forstyrrelser i blodets evne til å størkne (f.eks. hyppige blå merker), satte ned æggehvidestofter i blodet (hevelser i beina) m.m.

Faresignal
Sykdommen er i seg selv ikke et forstadium til kreft, men en rekke av sykdommens symptomer kan ligne symptomer vet f.eks. tarmkreft. Ved symptomer som diare, vekttap og blodmangel skal man slik alltid undersøkes hos legen for å utelukke kreftsykdom. Dårlig trivsel hos et barn skal alltid føre til legekontakt.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ved kikkertundersøkelse av tynntarmens øverst stykke (tolvfingertarmen), hvor det tas vevsprøver. I tilfelle av coeliaki vil vevsprøvene vise et karakteristisk utseende i mikroskopet, og diagnosen stilles med stor sikkerhet. Undersøkelsene suppleres ofte hos barn med en blodprøve, hvor man måler antistoffer mot gliadin.

Forløp
Hvis man holder diett med glutenfri kost, vil symptomene som regel bedres eller forsvinne allerede etter et par uker. Hos enkelte kan det likevel ta opp til ett år, før alle symptomer er svunnet. Ved manglende bedring av symptomene på tross av iverksatt diett, skal ernæringen igjen gjennomgås sammen med en ernæringsfysiolog for å finne eventuelle «skjult» kilder til gliadin i kosten.

Behandling
Behandlingen er diett, hvor man unngår glutenholdig produkter. Dette skjer ofte i samarbeid med ernæringsfysiolog og lege. I vanskelige og sjeldne tilfeller kan det likevel være nødvendig å behandle med binyrebarkhormon i en kortere periode. Hvis sykdommen har medført mangeltilstander, skal mangeltilstande behandles med kost- og vitamintilskudd. Sees det f.eks. jernmangel, gitt det daglig jerntilskudd. På samme måte kan det være nødvendig å supplere kosten med sporstoff og vitaminer.

Nettsteder om Cøliaki:

CØLIAKI – en underdiagnostisert sykdom
Har man fått diagnosen cøliaki er det viktig at man holder seg borte fra all mat som inneholder gluten. Det er også viktig å bli nøye fulgt opp av lege.
www.helsenytt.no/artikler/coeliaki.htm

Hva er cøliaki? – Vekt & Kosthold, www.woman24.no
GLUTENALLERGIKER? Glutenfri kost gjør deg frisk. Unngå hvete, rug, bygg og havre – livet ut. Cøliaki er noe midt mellom glutenallergi og -intoleranse.
www.woman24.no/Article.asp?ArticleID=3272

Vårt barn har diabetes & cøliaki
Når et lite barn får en kronisk sykdom slik som cøliaki og diabetes 1, blir livet til familien sterkt påvirket av dette. Det skulle vår familie erfare.
www.diabarn.no/

ICA.no – Cøliaki/Gluten intoleranse
Glutenintoleranse eller cøliaki er en autoimmun sykdom som forårsakes av gluten i maten, og som gir opphav til forandringer i tynntarmens slimhinne.
www.ica.no/FrontServlet?s=mat_inspirasjon&state=mat_
inspirasjon_dynamic&viewid=19766

Nøkkelordregister
Nevrologisk sykdom assosiert med cøliaki 4/2000. Retningslinjer for diagnose og oppfølging av cøliaki 5/1997. Tetani – debutsymptom ved cøliaki 9/2000.

 

Annonser:

Legg igjen en kommentar