Hørselen svekkes, i likhet med andre kroppsfunksjoner, med alderen. Sansen er innrettet slik at lyd omgjøres til elektriske impulser. Lydbølgene vi omgir oss med forårsaker bitte små bevegelser i trommehinnen og de ørsmå knoklene i øret. Disse overfører i sin tur bevegelsene til sneglehuset, som omgjør lydene til nerveimpulser. Døvhet som skyldes problemer i disse små knoklene eller i trommehinnen, omtales som ”ledningsdøvhet”.
Ledningsdøvhet kan lettere kureres enn sensorisk hørselnedsettelse. Ved den første formen for hørselsnedsettelse kan en operativt bytte ut de skadede småknoklene, reparere trommehinnen eller fjerne eventuelle væskeansamlinger inne i øret.
Sensorisk hørselsnedsettelse behandles ved hjelp av høreapparat, som bidrar til å forsterke lyder. Det plasseres enten bak eller inni øret. Hjelpen den enkelte får av høreapparat er imidlertid avhengig av i hvilken grad de ulike nervebanene er ødelagt. Nervebaner kan ikke erstattes eller opereres når de først er ødelagt, men såkalte Cochlear-implantater kan være til hjelp.
Hva kjennetegner døvhet eller nedsatt hørsel hos barn?
Forbigående nedsatt hørsel er svært vanlig ved ørebetennelser hos barn. Når det gjelder vedvarende nedsatt hørsel, er det en tilstand som registreres hos mindre enn 1 av 1000 nyfødte. Ved 6 års alder vil nesten 2 av 1000 barn her i Norge ha behov for høreapparat.
Det er vanskelig å bedømme hørselen til små barn. På større sykehus har de apparater som kan benyttes for å se om lyder når inn til hjernen.
Hvordan behandles døvhet eller nedsatt hørsel?
Barn med varig hørselsnedsettelse skal undersøkes av spesialist, og han eller hun vil så vurdere om det er behov for høreapparat. For at høreapparatet skal være riktig tilpasset barnet, er det nødvendig å skifte dette oftere enn hos voksne.

Hørselstap og døvhet

Mange mennesker har satt ned hørsel. Det svinger seg særlig om eldre og mennesker, som er blitt utsatt for støy eller har hatt øresykdommer.

Det er tale om tunghørthet (hypacusis), hvis hørselstapet gir problemer med å kommunisere i hverdagen, eller hvis man bare kan høre ved bruk av et høreapparat.

Døvhet (anacusis) betyr enten en helt manglende høreevne eller en så sterkt satte ned høreevne, at man heller ikke kan oppfatte tale ved hjelp av et høreapparat.

Hos mindre barn medfører et hørselstap ofte en forsinkelse av språkutviklingen. Man bør være oppmerksom på dette og forsøke å behandle det i så god tid, at det ikke påvirker barnets utvikling.

 

..
Hyppighet
Mellom 5-10 % av befolkningen lider av tunghørthet, men ytterligere 10 % er sjenert av hørselproblemer. Medfødt tunghørthet eller døvhet opptrer hos 0,1-0,2 % av alle dansker.

Årsaker
Hørselstap kan ha mange årsaker og skyldes sykdommer i øregang, trommehinne, mellomøre eller det indre øret.

Skader på ørets evne til å lede lyden (konduktiv hørselstap) – Tilstopping av øregangen
En banal tilstopping av øregangen med ørevoks kan være mer sjenere og gi midlertidig hørselsnedsettelse. Heldigvis er det lett å behandle. Ørevoks kan nesten alltid fjernes ved en øreskylling.

Ørebetennelse
Hos helt små barn ledsages en forkjølelse ofte av kortere eller lengre perioder med slim i mellomøret (sekretorisk ørebetennelse linker til Ørebetennelse). Hørselsnedsettelsen skyldes at slimet i mellomøret er en hindring for lydoverførelse i mellomøret.

Akutt ørebetennelse medfører normalt ikke varigt satte ned hørsel. Den akutte ørebetennelsen gir nemlig bare mer sjelden skader på mellomøret.

Vet kroniske ørebetennelser er det hul i trommehinnen. Ofte er det også skader på hørselknoklene i mellomøret. Hull i trommehinnen kan medføre forskjellige grader av hørselstap. Hvis det er skader på hørselknoklene medfører det betydelig tunghørthet.

Oto-sklerose
Oto-sklerose er en sjelden sykdom, som skyldes en ofte arvet tilbøyelighet til å danne nytt beinvev omkring stigbøylen i øret. Beinvevet vil etter hvert hemme stigbøylens små vippebevegelser i forbindelse med overførelse av lyd fra mellomøret til det indre øret. Dette medfører et betydelig hørselstap, som typisk utvikler seg i 20-års-alderen. Sykdommen har intet med disseminert sklerose å gjøre.

Skader på det indre øret og hørselsnerven (perceptiv hørselstap) – Medfødte skader
Medfødte skader på det indre øret er sjeldne. Det er likevel viktig, at man så tidligere som muligt er oppmerksom på om barnet kan høre. Derfor er det nå et program for undersøkelse av alle nyfødte hørsel. Hvis det er satte ned hørsel, vil barnet få et høreapparat eller blve tilbudt en operasjon med innleggelse av en elektrode i indre øre (cochlear implant), så språkutviklingen fremmes mer muligt.

Støyskader
Det indre øret kan ta skade, hvis man utsetter seg for støy. Vi har forskjellig tilbøyelighet til å utvikle støyskader. Det er viktig, at man både på arbeidet og i fritiden beskytter seg mot støypåvirkning, f.eks. ved å anvende hørselsvern. Mer ofte ledsages støyskader av tinnitus. Støyeskaden er en skade på sneglens sanseceller, særlig de cellene som oppfatter de helt lyse tonene.

Alder
de fleste menneskene utvikler med alderen en grad av hørselsetap. Man kjenner ikke årsaken, men ofte vil det være større tilbøyelighet til hørselsetap, hvis ens foreldre har hatt det samme problemet.

Øvrige sykdommer
Hørselsetap sees også ved sykdommer i det indre øret, som f.eks. Menières sykdom.

Hvis et hørselsstap ikke umiddelbar er til å forklare, vil legen undersøke om hørselsstapet kan skyldes en godartet bindevevssvulst på hørselssnerven. Sykdommen er sjelden, men av hensyn til behandlingen er det viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig.

Hva kan man selv gjøre?
Da støyskader er så hyppige og faktisk i mange tilfeller kan unngås, er det viktig, å begrense den tiden man oppholder seg støy (gjelder også høy musikk) og bruke hørselsvern, når det er mulig.

Undersøkelser
Hvis det er mistanke om hørselstap, vil legen sørge for at det blir foretatt en måling av høreevnen (audiometri).

Ved tonnaudiometri undersøkes det, hvor kraftig en lyd, det skal til, for at man nettopp kan høre forskjellige toner (tonnterskelen). Man undersøker hver øre for seg ved hjelp av hodetelefoner. Hvis det er hørselstap, vil man også sende lyden inn gjennom en vibrator, som plasseres bak på øret. De to undersøkelsene vil sammen kunne fortelle hva årsaken til hørselstapet er.

For å få et inntrykk av den enkelte taleforståelsen utfører man ofte taleaudiometri, hvor man anvender ord i stedet for toner. Man bestemmer en terskel for forståelse av ord og måler evnen til å skjelne enkelte ord fra hverandre.

Hvis det er mistanke om undertrykk eller slim i mellomøret, utfører legen en impedansundersøkelse. Pasienten får en mindre propp i øret. Apparatet sender deretter en mindre trykkbølge gjennom proppen og kan heretter fortelle legen om trykket er normalt, eller det er undertrykk eller eventuelt slim i mellomøret

Ved mistanke om sykdom i hørselsnerven eller medfødt døvhet måles de elektriske aktivitetene i hjernestammen, som er en konsekvens av lydoppfatning (hjernestammeaudiometri). Aktiviteten måles vha. små elektroder, som klistres på hodet.

Er det ved en hjernestammesaudiometri mistanke om sykdom i selve hørselssnerven, vil man ofte utføre hjernesskanning for å kunne konstatere om det er en bindevevsknute på hørselssnerven.

Til undersøkelse av nyfødte bruker man et apparatur, som måler det indre ørets evne til å kaste tilbake lyd gjennom øregangen, de såkalte akustiske distorsionsprodukt.

Boel-prøven, som alle barn får foretatt av pleiersken, utføres når barnet er 9 måneder gammelt. Boel-prøven gir et vis fingerpek om hørselen, men ikke full sikkerhet for at det ikke er hørselproblemer.

Behandling
Ved ørebetennelse vil man ofte se tiden litt an. Hvis sykdommen har vart i mer enn tre måneder, vil ørelegen tilby å legge et mindre dren i trommehinnen, så trykkforholdene kan bli normale i mellomøret, og slimet kan forsvinne.

Ved kroniske ørebetennelser og oto-sklerose vil man ofte kunne normalisere hørselen ved en operasjon.

Ved hørselsnedsettelser, som sjenerer evnen til å kommunisere, vil man overveie et høreapparat. Høreapparat forsterker lyden. Moderne (digitale) høreapparat kan forsterke lyden, så det også kompenseres for de forvrengningene av lyden, man ser ved flere typer av hørselstap.

Digitale høreapparat kan også i en viss uttrekning filtrere omgivelsenes støy fra. Hvis man har tinnitus, kan høreapparatets forsterkende virkning medvirke til å overdøve tinnitus.

Høreapparat kan etter søknad utleveres på offentlige hørselsklinikker. Man kan også selv kjøpe et høreapparat med tilskudd fra det offentlige.

Hvis det er tale om total døvhet eller et så uttalt hørselstap på begge øre, at man ikke har gagn av et høreapparat, kan man i noen tilfeller operere en elektrode inn i det indre øret og transmittere lyd fra et spesielt høreapparat. Teknikken kalles cochlear implant og anvendes både til døvbleven og til medfødt døve.

Nettsteder om Døvhet:

døvhet – CAPLEX
døvhet, bortfall av evnen til å oppfatte lyd. Medfødt d. kan skyldes arvelige sykdommer, spes. sykdommer hos moren i svangerskapet el. sykdom hos barnet.
www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9308534

Om døvhet
www.kdf.no/dov/dov.html

Blindhet og døvhet
En ting er viktig å huske, døvhet og blindhet betyr IKKE at en er dum. En trenger ikke å rope til en som er blind, han/hun vil vanligvis høre og forstå deg.
usher.mindovermadness.org/blindhet.htm

DØVE OG MENTAL HELSE
Vi ønsker å heve kompetansen innen området døvhet og mental helse. Prosjektet Nasjonalt kompetansesenter for døvhet og psykisk helse, NKDP er drevet av Aker.
www.dovementalhelse.org/prosjektet.php

Annonser: