Ved dykking kan man få to forskjellige dykkerskader som skiller seg fra aktiviteter over vann. Dykkere bør kjenne til dette selv, og kontakte lege straks de mistenker dykkerskader. Legen kan så kontakte spesielle dykkerleger dersom dette er nødvendig.
Dykkere risikerer helseskader når de oppholder seg under vann eller bruker pustegasser under høyt trykk.
Vesentlige grunner til dykke- eller undervannsskader omfatter:

* Gå tom for pustegass under vannet, av grunner som dårlig dykkedisiplin, utstyrssvikt eller sekundære faktorer som å bli fanget i garn, av steiner eller i huler eller skipsvrak.
* Ikke å utligne trykket i kroppens luftfylte rom når vanntrykket forandrer seg, noe som fører til barotraumer. Eksempler:
o Å holde pusten ved oppstigning kan skade dykkerens lunger
o Å miste kontrollen over oppdriften noe som fører til for stor vertikalfart under nedstigning eller oppstigning. Dette leder til skader på luftrom i kroppen.
* Å hoppe over dekompresjonsstopp eller å stige opp for fort til at vevsabsorberte gasser blir eliminert kan føre til trykkfallsyke
* Puste inn giftige gasser eller ureinheter fra dykkeflasken.
* Langtidseksopnering for kaldt vann kan foråske hypotermi
* Bit og stikk foråsaket av marine dyr.
* Utsatthet for smittsomme sykdommer. I Nord-Europa er dette imidlertid ikke et problem.

 

Nettsteder om Dykkeskader:

 

Norges Dykkeforbund. slike forsikringer ikke dekker dykkeskader som barotraumer, trykkfallsyke og. Dykkeforbund nå får, dekker typiske dykkeskader og gir en økt trygghet.

CMAS høsten 2004
All undervisning (både praktisk og teoretisk) er obligatorisk. Dykkeskader. Tirsdag 19/10. 18.0019.00. Dykkepraksis, Hovedsikring. 19.0020.00.

Dykkeskader – Wikipedia
Dykkeskader. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. 1.5 Urenheter eller giftige komponenter som kan være tilstede i pustegassen.

Annonser: