Feber er en av kroppens reaksjoner på infeksjon.
Kroppen fungerer normalt med små temperaturforskjeller, og avgir eller mobiliserer varme alt ettersom temperaturen overstiger eller går under ”normalen”. Når man måler i munnen vil temperaturen vanligvis ligge 0,4°C under endetarmstemperaturen, og målt i armhulen vanligvis 0,6°C under.
Feber som varer utover en uke, kan være en diagnostisk utfordring, ettersom den kan skyldes alt fra en eksotisk infeksjon, til annen og mer omfattende sykdom.
* Når temperaturen stiger, får du frysetokter
* Når temperaturen synker, får du svettetokter
* Febernedsettende midler vil gi svetting. Når virkningen opphører (etter 3-4 timer), kommer nye frysetokter

Mulige forklaringer på vedvarende feber er sykdommer med en lang inkubasjonstid, bl.a. hepatitt A eller uvanlige former for lungebetennelse. Hvis temperaturen stiger raskt og blir svært høy, er det alltid en viss risiko for feberkrampe. Feberkrampe er relativt vanlig blant barn og kan potensielt være farlig. Av denne grunn er det ønskelig å få ned temperaturen hos barn som har svært høy feber. Risikoen for at voksne skal få feberkrampe er liten. Jo lenger feberen vedvarer, desto grundigere bør man utredes, bl.a. i form av en rekke blodprøver og røntgenbilder av lungene. Antallet hvite blodlegemer i blodet indikerer hvorvidt en infeksjon skyldes bakterier eller et virus. Parametrene senkningsreaksjon (SR) og C-reaktiv protein (CRP) brukes som indikasjoner på hvor alvorlig en gitt infeksjon er.

* Små barn kan normalt få temperaturstigning opptil 39°C når de er mye i bevegelse (eller skriker kraftig), særlig hvis de har mye klær på seg
* Feber er derfor ikke alltid en god indikator på hvor sykt et barn er

Feber defineres som en tilstand av forhøyet kroppstemperatur som ofte, men ikke nødvendigvis, er en del av multicellulære organismers forsvarsrespons mot invasjon av mikroorganismer eller fremmed, ikke-levende materiale, som oppfattes som skadelig eller fremmed av verten. Eller forenklet: feber er en regulert stigning av kjernetemperaturen som respons på en fysiologisk trussel mot verten.

Feber er bare en del av «feber-responsen», som består av cytokin-mediert økning av kjernetemperaturen, økning av akuttfase-proteiner og en rekke hormonelle, immunologiske, nevrologiske og fysiologiske endringer.

 

Nettsteder om Feber:

Feber – Lommelegen.no
Feber vil si at kroppstemperaturen, målt i endetarmen, har steget til over 38,0ºC. Temperaturen i armhulen ligger 0,6ºC lavere enn temperaturen i .
www.lommelegen.no/art/art1365.asp

Feber aktiverer kroppens forsvar
Når du har en infeksjon – for eksempel en forkjølelse eller influensa – er det bra med litt feber. Tar du febernedsettende, risikerer du at det tar lengre.
www.forskning.no/Artikler/2006/november/1164641107.17

Feber
Feber er en del av kroppens forsvarssystem. Feber i seg selv er ikke farlig. Den er et tegn på sykdom, og skal gjøre en jobb for at du skal bli frisk igjen.
www.helsenytt.no/artikler/feber.htm
Feber hos barn
Forhøyet kroppstemperatur ved feber viser døgnvariasjon tilsvarende normal kroppstemperatur, men sykdomsforløpet vil også spille inn for når på døgnet .
www.apotek.no/sw5040.asp

Annonser: