Overdreven frykt fremprovosert av en situasjon eller et objekt, som en setter alt inn på å unngå.
Man kan sjelden peke på en bestemt årsak til at man utvikler fobier, og vanligvis dreier det seg om så vel biologiske forhold, adferdsmessige forhold og forhold som har med arv og oppvekstmiljø å gjøre.
Første symptom på at en har en fobi er at en får er sterk følelse av indre uro ved tanken på – eller synet/tilstedeværelsen av – et objekt eller en situasjon. For eksempelvis en person som har slangefobi, innebærer både tanken på, eller synet av, en slange, at han/hun begynner å svette og får raskere puls. Alvorlige fobier kan komme til å få stor plass i ens liv og legge sterke føringer for hvordan en innretter seg, og hva en kan gjøre og ikke gjøre. I noen tilfeller kan fobier bli regelrett destruktive for en.
Fobier eller fobisk angst går ut på at man føler en sterk redsel når man møter på en spesiell gjenstand, må utføre en spesiell aktivitet eller kommer i en bestemt situasjon. Slik angst kan fremkalles bare ved tanken på det som utløser den, og man gjør hva som helst for unngå den utløsende faktoren
For barn og ungdom kan fobien være forbigående, men hos voksne er den vanligvis kronisk. En del pasienter kan bli kvitt sin fobi ved hjelp av eksponeringsterapi, mens andre trenger medikamentell behandling med antidepressiver i lang tid som forebyggende terapi.

Fobi er betegnelse for angst, som opptrer i særlige situasjoner, som normalt ikke betraktes som farlige. Man erkjenner at angsten er overdreven, men kan til tross derfor ikke kontrollere den. Man opplever ubehag, når man konfronteres med de fobisk situasjonene, og derfor unngår man dem. Andre opplysninger om at det ikke er grunnlag for angsten, har ingen beroligende virkning. Tanken om å skulle utsette seg for fobisk situasjoner utløser forventningsangst.
Hva kjennetegner fobier?
Fobier er normalt forekommende, og man nevner først fobier som særlige angstlidelser, når de i vidtgående grad hemmer ens livsutfoldelse og setter ned livskvaliteten.

Man skjelner mellom forskjellige former for fobisk angstlidelser: agorafobi, sosialfobi og enkelfobi.

Agorafobi
Agorafobi er en angstlidelse, hvor man er redd for å forlate sitt hjemmet, komme i forretninger, forsamlinger eller reise alene med tog, buss eller fly. Agorafobi kan opptre med og uten panikkangst.

Sosialfobi
Sosialfobi er overdreven angst, som oppstår i sosiale situasjoner sammen med andre mennesker. Man unngår derfor disse situasjonene. Det sentralen er en frykt for å bli gjenstand for andre kritiske oppmerksomhet eller for å oppføre seg pinligt.

Enkelfobi
Enkelfobi er mer overdreven angst begrenset til spesifikke situasjoner som høyder, lukket rom, insekter, dyr, flyvning, syn av blod og tannlegebesøk.

Hyppighet
Risikoen for i løpet av livet å få agorafobi er ca. 5 %, sosialfobi ca. 10 % og enkelfobi ca. 10 %. Det er slik relativ hyppige lidelser, som som andre angstlidelser opptrer dobbel så hyppig hos kvinner som hos menn. Lidelsene er beskrevet i en rekke forskjellige kulturer. Fobisk symptomer kan opptre i barndommen. Det er typisk i 20-40 års alder, at man søker behandling.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til angstlidelser. Det viser seg ved en særlig tilbøyelighet til å få kraftige angstreaksjoner i særlige situasjoner, som er oppstått gjennom menneskets lange utviklingshistorie, og som en gang for lenge siden har vært hensiktsmessige for artens overlevelse. Det gjelder angst for lukket rom, farlige insekter og antagelig også møtet med ukjente mennesker. I vår moderne kulturen er angstreaksjonene derimot ikke alltid hensiktsmessige. Det er statistisk sett ufarligt å fly, men likevel opplever mange mennesker utalt ubehag ved å fly og unnlater å benytte fly som transportmiddel.

Når man utsettes for angstsutløsende situasjoner, kan det lett oppstå uhensiktsmessige tanker og forestillinger omkring situasjonene, som fører til at angsten forsterkes over tid, og forventningsangst oppstår. Hvis man unndrar seg de angstfremkallende situasjonene, ved å unnlate å reise eller søke nye arbeidsmæssig utfordringer, forsterkes angsten attpåtil.

Man kommer dermed lett inn i angstens onde sirkel, og har vanskelig ved å komme ut av den igjen. Man kommer lett til å tenke på de fleste situasjonene som har utløst angst, og kan derfor føle seg angst, uten at man står overfor selve den angstframkallende situasjonen.

Symptomer
Når man utsettes for fobisk situasjoner, oppstår det karakteristiske psykiske og legemlige angstsymptomer som:

* Hjertebanken
* Svetten
* Rysten
* Munntørrhet
* Åndenød
* Kvelningsfornemmelse
* Smerter eller trykken i brystet
* Kvalme eller mageuro
* Svimmelhet
* Uvirkelighetsfølelse
* Frykt for å miste selvkontrollen
* Dødsangst
* Kuldegysninger eller hetetokter
* Sdødhedsfølelse eller snurrende fornemmelser i hender eller fot

Disse angstsymptomer erkjennes som overdrevne eller urimelige. De oppstår båter, når man tenker på eller utsetter seg for de frykta situasjonene. Tilbøyeligheten til å unngå den fobisk tilstanden er typisk mer uttalt.

Ved agorafobi opptrer det også hyppig panikkanfall. Hos noen starter angstlidelsen med panikkanfall og hos andre med fobier.

Ved sosialsfobi sees ansiktsrødmen hyppig, og den kan komme vannlating- eller avføringstrang. Det er dessuten karakteristisk, at man har lav selvfølelse og frykter annen kritikk.

Ved noen former for enkelfobi, f.eks. å se blod eller få tatt en blodprøve, kan det være tilbøyelighet til plutselig besvimelse.

Depressive symptomer kan etter hvert komme til å prege bildet, antagelig som en følge til de invaliderende fobisk symptomene.

Faresignal
Hvis man opplever sin livskvaliteten satt ned på grunn av fobisk symptomer og unnlater forskjellige viktige handlinger i hverdagen, er det god grunn til å drøfte behandlingsmuligheter med egen lege og dermed hindre ytterligere forverring.

Hva kan man selv gjøre?
Det er viktig å bli oppmerksom på sin fobisk reaksjonene og forsøke å endre sine tankene og spesielt sin atferden overfor de angstsfremkallende forholdene. Det forutsetter ofte grundig informasjon og rådgivning, men har man først lært noen viktige teknikker, kan man gjøre noe ved sine fobiene og dermed heve sin livskvaliteten.

Undersøkelse
Fobi-diagnosene stilles ut fra de leda symptomene og tanker og reaksjoner overfor de angstutløsende forholdene. En grundig psykiatrisk vurdering er derfor påkrevd. En generell helseundersøkelse skal alltid foretas ved plutselig oppståtte angstsymptomer for å utelukke legemlig sykdom som f.eks. hjerte- og stoffskiftesykdom.

Forløp
Forløpet kan være varierende med gode og dårlige perioder. Ved agorafobi med tallrike fobisk reaksjoner kan man bli så hemmet, at man ikke kan forlate egen hjem og tilstanden blir langvarig.

Behandling
Det finnes to hodebehandlingsmetoder: psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi er effektiv ved agorafobi. Ved kognitiv terapi tilstreber man å endre personens uhensiktsmessige tanker omkring fobisk situasjoner. En viktig del er informasjon om lidelsen, symptomenes art og dem innbyrdes sammenhengene. Det er viktig å forklare hvordan fobier oppstår, og hvorfor de vedlikeholdes, selv om man kan se det urealistiske heri.

Et særlig viktig behandlingsprinsipp er en gradvis, men systematisk utsettelse for de situasjonene som er knyttet med fobisk unnvikelsesatferd (eksposisjonsbehandling). Man tilstreber herved å avbetinge den uhensiktsmessige atferden.

Ved agorafobi setter man inn over for alle vesentlige fobisk reaksjoner, og starter med de enkleste. Ved sosialsfobi benytter man også sosial ferdighetstrening, hvor man lærer sosialsfobiker å føre samtale med andre mennesker og derigjennom styrke sin selvfølelsen. Ved enkelfobi kan man ofte avbetinge angstreaksjonene i løpet av ganske kort tid.

Ved alle fobier er det viktig å fortsette med å utsette seg for de angstfremkallende situasjonene og mestre dem for herved å forebygge tilbakefall.

Medisin
Noen av de nyere midlene mot depresjon SSRI-hæmmer (selektiv-serotonin-genoptagshæm) og noen SNRI-preparater (Serotonin-noradrenalingenoptagshæm) med citalopram, paroxetin og sertralin har en hemmende virkning på fobisk angstsymptomer. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker, og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da det ellers er risiko for at medisinen forverrer angstsymptomene. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet. Stoffene brukes sjelden ved enkelfobi. Likevel skal man ved behandlingsopphør sette ned dose gradvis over 7-14 dager, da det i sjeldne tilfeller kan opptre rystesturer, hjertebanken og allmenn utilpasshet samt feber ved plutselig behandlingsopphør.

Angstdempende legemidler av bezodiazepin typen er også effektive. Best undersøkt er alprazolam og clonazepam. Det er risiko for utvikling av avhengighet etter noen måneders behandling, og man må da ikke bratt opphøre med behandlingen, da det så kan opptre ubehagelige symptomer. Da den angstdempende virkningen innsetter rask i løpet av få dager, brukes stoff særlig i begynnelsen av behandlingen av panikkangst.

Fordelen ved medisin er, at det er en effektiv og enkel behandlingsmetode. Ulempen er, at virkningen ofte opphører, når behandlingen avsluttes. Det er derfor hensiktsmessig, at medisinsk behandling suppleres med psykoterapi. I vanskelige tilfeller kan medisinsk behandling være en forutsetning for at man psykoterapeutisk kan arbeide med angsten.

Nettsteder om Fobi:

Fobier
”Fobi” kommer fra det greske ordet Phobia som betyr flukt eller frykt. Dette vises i en tvangsmessig og nevrotisk frykt eller avsky for visse situasjoner.
www.media.uio.no/studier/nettavis2003/na04/frykt_fobier.html

Gi deg selv sjansen til en bedre hverdag og et bedre liv Få hjelp.
(Egentlig er en fobi et bevis på hvor godt vi kan lære bare det skjer. Kan du lære å få en fobi-reaksjon, så kan du også lære å få en annen reaksjon.
www.2b1.no/fobi.html

Fobier – Doktor Online
Det er mange som har milde former for fobier. Én av hundre personer opplever imidlertid at visse situasjoner eller objekter utløser regelrett angst.
www.doktoronline.no/lex/f/fobier.html

Agorafobi eller sosial fobi? :: Nettpsykiateren ::
Sosial fobi og agorafobi medfører ubehag i siuasjoner med sosial kontakt. Det er viktige forskjeller mellom tilstandene og det er viktig å kunne skille
www.nettpsykiateren.no/article.php?sid=31

angst-fobi
Spesifikke fobier vil si at man opplever angst i møte med én helt bestemt situasjon eller gjenstand. Det kan dreie seg om redsel for høyder, flyskrekk.
www.tftbergen.no/ANGST%20OG%20FOBI.htm

Lenenet – Fobi
Jeg har skrevet litt om sosial fobi, fordi jeg selv har denne psykiske lidelsen og håper at informasjonen her kan være til nytte for andre.
home.online.no/~l1ek/fobi.html

Annonser: