Det kalles «grønn stær» når det er for høyt trykk inne i øyet. Det forhøyede trykket presser blodårene i øyet sammen slik at blodet har vanskeligere for å strømme inn i øyet. Dermed forverres forsyningen av oksygen og næring bl.a. til synsnerven. Når synsnerven ikke får nok oksygen og næring, begynner nervecellene etter hvert å dø. Dermed får man «blinde flekker» i øynene. Man ser således «grå skygger».
Ubehandlet kan lidelsen føre til total blindhet, men ved åpenvinklet grønn stær kan tapet av synsfelt ofte stanses hvis stæren blir behandlet korrekt. Ved snevervinklet grønn stær kan synet normaliseres hvis diagnosen blir stilt og behandlingen påbegynt i tide.
Mange har ingen symptomer på grønn stær før sykdommen har kommet veldig langt. Noen får øyesmerter og et hardt og ømt øye. Gråsyn i utkanten av synsfeltet er også vanlig.
Glaukom (grønn stær)

* en sykdom hvor synsnerven over tid blir skadet, blant annet på grunn av det høye trykket inne i øyet
* er nærmest symptomfri inntil sykdommen har gjort permanent skade på synet
* om lag 40 000 nordmenn har fått påvist sykdommen
* ca. 20 000 er syke uten at de vet om det
* øket forekomst av glaukom med økende alder
* er en kronisk sykdom som krever oppfølging og behandling av øyelege
* man blir ikke blind dersom sykdommen oppdages i tide
* det går an å leve et aktivt liv med

Før var det lite å gjøre med glaukom/ grønn stær. Å ha denne sykdommen var ensbetydende med å bli blind. Kunnskapen var dårlig og legevitenskapen hadde ikke kommet langt nok. Men med dagens kunnskap og behandlingsmuligheter er sjansen for å berge synet stor.

 

Grønn stær (Glaukom) er en øyensykdom, som medfører at synsfeltet innskrenkes og alvorlig framskredne tilfeller kan ende med «kikkertsyn» eller blindhet. Ofte er trykket inne i øyet forhøyet.

Hyppighet
Hoveddelen av grønn stær tilfeller utvikler seg først etter 45 års alder. Ca. 1 % av alle over 45 år får grønn stær i løpet av liv.

I sjeldne tilfeller kan grønn stær være medfødt, men kommer sjelden til uttrykk før 35 års alder.

Det er en arvelig tendens, og har man en nær slektning med grønn stær stiger risikoen for å få sykdommen til ca. 10 %. Nærsynte har kanskje en litt økt risiko. Hyppighet av grønn stær synes også større for svarte afrikanere.

Årsak
Øyets synsfelt skades på grunn av ødeleggelse av nervefibrer og celler i netthinne og synsnerve. Den normale reguleringen av næring og forsyning til nervetrådene ødelegges, hvilket tildels skyldes et forhøye trykk i øyet.

Det forhøye trykket gjør at blodårene ikke kan forsyne nervetrådene med tilstrekkelig oksygen og næringsstoffer. Nervetrådene går til og dette fører til et tilsvarende utfall i synsfeltet. Akkurat som hvis man slukket for en del av bildet på tv-skjermen.

Nervetrådene gjendannes ikke, tapet er permanent. Behandlingens mål er å bevare synsfeltet og sørge for at skaden ikke økes.

Symptomer
I langt de fleste tilfellene merker man ikke tapet av synsfeltet, før det er mer uttalt. Øyenslegen oppdager en trykksstigning eller synsnerveskade ved en rutineundersøkelse.

Man kan sammenligne sine øynenes synsfelt ved skiftevis å dekke for øynene.
Bare den helt spesielle formen for grønn stær, akutt glaukom/luk vinkel glaukom, hvor øyets trykk plutselig stiger på grunn av en indre blokkering av øyets indre veskeavløp, gir akutte symptomer. Plutselig stiger trykket og gir anledning til tåkesyn, sortne for øynene, rødt øye, hodepine og evt. oppkast. Den vanlige enkle formen for grønn stær gir ingen symptomer og oppdages ofte tilfeldigt ved en øyeundersøkelse, eller først når sykdommen er langt framskreden og det er store skader på synsfeltet.

Signaler vet enkel grønn stær:

* Grønn stær i familien (far, mor eller søsken), familiemedlemmer over 35 år bør få dem øynene undersøkt.
* Personer omkring de 45 og opp bør i hvert fall en gang kontrolleres av øyenlege.
* Hvis man opplever skygger i synsfeltet Hvis man sammenligner sine øynene, bør man kontakte en øyenlege.

Signaler vet «akutt grønn stær»/lukket vinkel glaukom:

* Ringe omkring lys når det er mørkt eller i svak belysning.
* Tåkesyn om kvelden.
* Hodepine og smerter omkring øye i forbindelse med ovenstående.

Symptomene forekommer hyppigst hos personer over 60 med langsynthet.

Faresignal
Kraftige symptomer med:

* Tåkesyn med evt. sortne for øyet.
* Rødt øye evt. med stor pupill.
* Hodepine smerte og trykken i øyet.
* Allmenn utilpasshet, kvalme og evt. oppkast.

Opplever man de nevnte symptomene, skal man med det samme søke lege/akuttsmottak/øyenslege, da det kan oppstå varigt synsskade.

Undersøkelse
Øyenslegen kontrollerer følgende:

Øyetrykket
Normalt er trykket i øyet mellom 10 og 21mm hg., men noen mennesker med hardføre synsnerver, kan godt tåle trykk helt opp til 30mm hg. uten at dette medfører synsfelt skade. 10 % av befolkningen vil utvikle grønn stær forandringer.

Synsnerven
Øyenlegen vil ved oftalmoskopi bedømme øyets netthinne og synsnerve. Eventuelt foretas fotografering av synsnerve til sammenligning, eller man kan foreta lasertopografisk fotografering, som kartlegger synsnerven. Er det trykkskade, vil det være en fordypning i synsnerven og et tap av nervetråder. Har man en spesiell følsom synsnerve, kan øyet få grønn stær skade selv om trykket ikke er over 21 mm hg.

Øyets forreste kammer og kammervinkel
Med speltlampe (øyemikroskop) undersøkes det forreste øyeavsnittet, hornhinne forkammer, regnbuehinne og linse. Ved gonioskopi (en spesiell kontaktlinse med prismespeil), kan man se på øyets indre avløpskanaler (trabekelværket) om det er avlukking eller sammenvoksning.

Synsfeltet
Med et spesielt datamaskinsynsfelt apparat eller et mindre lyspunkt kan synsfeltet kartlegges og eventuelle synsfeltutfall registreres. Man følger synsfeltets utvikling med jevne mellomrom gjennom årene.

Forløp
I dag kan langt de fleste, som kommer tidligere i behandling for grønn stær, bevare synet og unngå tap av et større synsfelt. Men den skaden som er skjedd på synsnervetrådene kan ikke gjenskapes med de nåværende behandlingsmulighetene.

I dag registreres bare få tilfeller av blindhet på grunn av grønn stær.

Behandling
Enkel grønn stær:

Medisinsk behandling
I de fleste tilfellene vil man behandle medisinsk med øyendråper for å senke trykket i øyet. Den medisinske behandlingen skal ofte fortsette livet ut.

Preparatene, som anvendes, har virkning på den indre veskeproduksjonen i øyet (setter ned veskeproduksjonen), eller medisinen øker avløpet fra øyets indre, dermed senkes trykket.

* Prostaglandin preparater
* Beta blokker
* Adrenergika
* Carbonanhydrase preparater
* Pupillsammentrækkende midler
* Brimoidin og apraclonidin

Laserbehandling
Kammervinkelens (veske fra øyets indre, som via veskeavløpskanal (kammervinkelen) løper tilbake i blodbanen) avløp kan i noen tilfeller økes ved laserbehandling (ALT – Argon Laser Trabeculoplasik).

Operasjon
Hvis den medisinske behandlingen ikke kan holde trykket tilstrekkelig lavt i øyet, kan man ved operasjon skape et nytt avløp fra øyets indre. Operasjonssuksess oppnås i 60-70 %.

Akutt grønn stær/Lukket vinkel glaukom:

Ved akutt lukking av det snevre kammeret og avløpet fra øyets indre vil trykket stige i øyet. Forebyggelse og behandling av akutt/lukket vinkel glaukom kan foregå med drypping med Pillocarpin dråper (pupilltrekkende sammen). Sent vil man foreta en YAG-laser behandling, hvor man med laseren lager en mindre ventilåpning (iridotomi) i regnbuehinnen. Behandlingen er rask, smertefri og foregår polyklinisk under dråpebedøvelse.

Nettsteder om Glaukom – grønn stær:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=3562

Glaukom
Dr Bo Hedqvist informerar om grön starr, glaukom. benämning på glaukom, eftersom sjukdomen inte har något att göra med det man.

Hva er Glaukom
Glaukom (grønn stær) er et samlebegrep for en rekke typer øyelidelser. Disse oppstår av forskjellige, delvis ukjente grunner, men felles for alle er de..
www.glaucom.org/hvaer.asp?meny=3

Annonser: