Hjerte- og karsykdommer skyldes åreforkalkning, og rammer arteriene. Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er frisk, har arteriene en muskulær og glatt innside. De er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet får passere fritt.
Hva er hjerte- og karsykdommer?
Som hjerte- og karsykdommer betegnes sykdommene i pulsårene (arteriene) i hjertet og resten av kroppen . Sykdommene er hovedsakelig forårsaket av åreforkalkning. Avhengig av hvor i kroppen åreforkalkningen er mest utbredt, kan den gi forskjellige symptomer. De vanligste symptomer oppstår i hjertet, hjernen og bena.
I de aller fleste tilfeller er årsaken til hjerte- og karsykdommer forkalkning i pulsårene. Pulsårene har til oppgave å forsyne kroppens forskjellige områder med blod som frakter surstoff og næringsstoffer med seg. Åreforkalkning medfører innsnevringer i pulsårene, slik at det ikke er plass til så mye blod. Derfor vil de områdene som er berørt av åreforkalkning få tilført for lite surstoff.
Ved åreforkalkning i pulsårene i beina kan man få «røykebein» eller claudicatio intermittens. Etter kortere eller lengere tids gange får man smerter i beina, vanligvis i leggmuskulaturen. Smertene forsvinner etter 5 – 10 minutters hvile. Mer uttalt åreforkalkning kan medføre sårdannelse og eventuelt koldbrann i tær eller føtter.
Hjerte- og karsykdommene er vår klart største gruppe folkesykdommer. De to største undergruppene er akutt hjerteinfarkt, som opptrer med 12 000 til 15 000 tilfeller per år, og akutt hjerneslag som opptrer med 14 000 til 15 000 tilfeller årlig. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i Norge, mens hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming, i følge Folkehelseinstituttet.

Hjertet er kroppens vitale blodpumpe. Det sender oksydere blod ut til vevene, så cellene får tilført næring og kommer av med avfallsstoffer, som så skilles ut via lunger, nyrer og lever.
Hjerte-karsykdommer er lidelser i hjerte og/eller kar. En av sykdommenes hovedårsaker er åreforkalking , som fører til innsnevringer av pulsårene og risiko for blodpropp i f.eks. hjerte eller hjerne. Andre hjerte-karsykdommer er f.eks. hjertesvikter , forhøye blodtrykk , hjerteklappfeil , eller blodpropp i lungen.

Hjertets oppbygning og funksjon
Hjertet er en hul muskel, som ligger i hjertesekken bak brystbeinet, og er splittet i høyre og venstrehalvdel, som hver består av et forkammer (atrium) og et hodekammer (ventrikkel).

Hjertet inneholder i alt 4 hjerteklapper. Det er 2 i hver side av hjertet og de sitter henholdsvis mellom forkammer og hodekamre samt mellom hodekamre og de store pulsårene. Akkurat som ventiler forhindrer kløpperne at blodet løper den feil veien.

Under hver hjerteslag trekker hjertemuskelen seg sammen, hvorved blodet føres rundt i et lukket kretsløp: fra venstre hjertehalvdel ut i kroppen gjennom hodepulsåren tilbake til høyre hjertehalvdel via returpulsårer (vener) og derfra gjennom lungene tilbake til venstre hjertehalvdel.

I lungene tar opp blodet oksygen og avgir karbonsdioksid – «forbrenningsgass» -, mens det skjer det omvendte ute i vevene.
Blodtrykket er det trykk, som hjertets pumpesslag skaper, når blodet drives gjennom motstanden i pulsårene.

Hjertemuskelen får også selv blod gjennom kranspulsårene og hjertets slagfrekvens (som normalt er 60-80 slag/minutt i hvile) styres av et elektrisk impulssystem, som ligger i selve hjertet. Det påvirket også av f.eks. stresshormoner og ubevisste nerveimpulser fra hjernen.

Hyppighet
Hjerte-karsykdommer er folkesykdommer i de vestlige samfunnene. Dem hyppighet stiger med levealderen, og flere hundre tusentall dansker er i behandling for hjerte-karsykdommer.

Årsak
Hovedårsaken til hjerte-karsykdommer er åreforkalking, som medfører forminsket blodtilførsel til vevene og risiko for blodpropp eller karbristning. Det finnes en lang rekke risikofaktorer for åreforkalking:

* Røyking
* Arvelig tilbøyelighet til åreforkalkingssykdom (blodpropp, slagtilfelle mv. i tidlig alder hos foreldre eller søsken)
* Forhøyet kolesterolstall i blodet
* Overvekt, spesiellt med fettet på magen (epleform)
* Det mannlige kjønnet
* Kvinner etter menstruasjonsopphør
* Diabetes (diabetes mellitus)
* Forhøye blodtrykk
* Manglende mosjon

Risikofaktorene følges ofte ad, og risikoen for åreforkalkingssykdom stiger nesten eksponentiellt med antallet av risikofaktorer. Hvis man f.eks. har 2 risikofaktorer, økes den samlet risikoen for åreforkalkingssykdom med 2 x2 – altså 4 ganger. Det finnes forskjellige program til legende vurdering av den samlet risikoen for hjerte-karsykdom (Precard, Hjertefrisk mv.).

Forhøye blodtrykk har som regel ingen spesifikk årsak, men det opptrer ofte samtidig overvekt med fettet på magen («epleform»), forhøye blodtrykk, diabetes (‘ gammelmanns/type 2’) og forhøye kolesteroltall.

Symptomer
Selv betydelige grader av åreforkalking eller blodtrykksforhøyelse gir til tider ingen symptomer. Til gjengjeld er akutt blodpropp i hjertet og blodpropp eller blødning i hjernen hovedårsaker til plutselig død. Symptomene ved hjerte-karsykdommer avhenger for øvrig av det/de berørte organ/organer:

Hjerte
Hjertekrampe, blodpropp i hjertet, hjertesvikter med åndenød og hevet bein, rytmeforstyrrelser med hjertebanken, svimmelhet eller besvimelser

Hjerne
Blodpropp eller blødning i hjernen (hjerneslag/slagtilfelle), f.eks. med talesbesvær, synsproblemer, lammelser, kramper eller evt. demens.

Bein
Vinduskikkersyke, blodpropp i beinpulsårer med beinsår og koldbrann.

Nyrer
Nyresvikter

Kjønnsorganer
Impotens

Faresignal
Enda man ikke har noen symptomer, er samtidig nærvær av mange risikofaktorer for åreforkalking i seg selv et faresignal. Hvis man har noen av ovennevnte symptomer, må man mistenke åreforkalking eller annen hjerte-karsykdom, spesiellt hvis man har mange risikofaktorer. Symptomene krever legeundersøkelse for å avklare diagnose og behandlingsbehov.

Hva kan man selv gjøre?
Forebyggelse av åreforkalking krever at man gjør opp med sine risikofaktorene.

* Stopp røyking
* Tap deg hvis du er overvektig
* Dyrk mosjon (bare 1/2 times moderat daglig mosjon medfører satte ned risiko for åreforkalkingssykdom)
* Spis hjerteriktig (mindre mettet dyrisk fett; mer fisk, fiber og grønn)
* Evt.. diabetes eller blodtrykksforhøyelse skal være under kontroll
* Få målt dine kolesterolstallene ved en blodprøve, hvis du har flere risikofaktorer, eller du lider av åreforkalkingssykdom
* Begrens alkoholinntaket, hvis det ligger over 3 (menn) eller 2 (kvinner) gjenstander om dagen
* Overvei sammen med familien å ta et førstehjelpskurs i hjertestansbehandling
* Følg legens råd om forebyggelse og behandling.

Undersøkelse
Hvis man har mange risikofaktorer for åreforkalking bør man få målt sitt kolesteroltallet, blodtrykk og blodsukker, også enda man ikke har noen symptomer.

Det er uenighet om verdien av andre forebyggende undersøkelser for personer, som ikke har symptomer.

Ved symptomer på åreforkalking avhenger undersøkelsene av det berørt organet, og det kan f.eks. være behov for en undersøkelse, hvor man, via tynne rør ført inn i lokalbedøvelse via lysken, sprøyter kontraststoff inn i pulsårene (f.eks. halskar, kranspulsårer, hodepulsåre, beinpulsårer), hvilket foregår på spesialavdeling på sykehuset. Herved kan man påvise innsnevringer eller tilstoppinger, som krever ballongutvidelse eller operasjon.

Ved forhøye blodtrykk vil legen typisk undersøke om blodtrykket har skadet vitale organer. Her kan man benytte seg av forskjellige undersøkelsesmetoder:

* Elektrokardiogram – ekg
* Røntgenundersøkelse av hjerte/lunger
* Ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi)
* Nyreundersøkelse, hvor man tar urin- og blodprøver
* Undersøkelse av øyne med oftalmoskopi.

Forløp
Enda de fleste med alderen får åreforkalking, utvikler de ikke nødvendigvis åreforkalkingssykdom, og risikoen kan minskes, hvis man begrenser risikofaktorene. Åreforkalking medfører likevel en betydelig sykelighet, og disse lidelsene er den største dødsårsaken i den vestlige verden.

Forhøye blodtrykk fremmer åreforkalking og gir risiko for blodpropp i hjertet, hjerneblødning, hjertesvikter og plutselig død.

Når først man har utviklet åreforkalkingssykdom, kan den ikke helbredes direkte. Symptomene kan likevel lindres, og sykdommens utvikling kan hemmes betydelig ved medisinsk og/eller kirurgisk behandling, samt vet at man gjør en aktiv innsats for et sunnere liv selv.

Åreforkalkingsykdom, hjertesvikter og forhøye blodtrykk krever som regel livslang medisinsk behandling.

Behandling

Ballongutvidelse. Her ser man at ballongen presser innsnevringen, så blodet kan løpe fritt igjen..

Utover at man bør sette ned ens risikofaktorer, er det ved hjerte-karsykdommer ofte behov for medisinsk og/eller kirurgisk behandling. Kosten bør som ledet strammes opp, ofte med færre kalorier og mindre inntak av mettet dyrisk fett, til fordel for mer fisk, fiber og grønt. Fiskeoljer (N flerummettet fettsyrer) kan forminske dødeligheten etter blodpropp i hjertet, men verdien av antioksidant (en type kosttilskudd), vitaminer mv. ikke er dokumentert ved hjerte-karsykdom.
Medisinsk behandling
Pasienter med åreforkalkingsykdom behandles generell med blodproppforebyggende medisin (små doser acetylsalisylsyre), ACE-hæmmerog kolesterolsenkende medisin. Disse typer av behandling kan også komme på tale hos friske, som har mange risikofaktorer. For øvrig retter den medisinske behandlingen seg imot det berørt organet (se f.eks. hjertekrampe, blodpropp i hjertet og hjertesvikter). Forhøye blodtrykk behandles med en rekke forskjellige medisintyper.

Kirurgisk behandling
Hvis en kontrastundersøkelse viser innsnevringer eller tilstoppinger av en pulsåre kan det bli behov for om ballongutvidelse eller operasjon.

Ved ballongutvidelse utvides karet og åpnes med et ballongkateter, som kortvarigt føres inn i pulsåren gjennom huden under lokalbedøvelse. Dette inngrep kan foretas på hjertets kranspulsårer eller f.eks. pulsårene til bein, nyrer eller hjerne.

Andre muligheter er kirurgisk opprensking av pulsåren eller bypassoperasjon, hvor man syr omkjøringer på (ofte i form av uttatt vener fra beinet). Omkjøringene gjør at blodet kan løpe forbi det innsnevret eller stengt stedet.

Nettsteder om Hjerte- og karsykdommer:

Kost og hjerte- og karsykdommer.for utvikling av hjerte- og karsykdommer er høyt kolesterolinnhold i blodet. Risikoen for hjerte- og karsykdommer begynner å øke betydelig med økning.

Behandling av hjerte- og karsykdommer
Behandling av hjerte- og karsykdommer, videreutdanningstilbud fra Institutt for farmasi, Universitetet i Oslo. og medikamentell behandling ved ulike hjerte.

Tema: Hjerte- og karsykdommer
Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris. Hjerte- og karsykdommer. Fakta om hjerteinfarkt. Fakta om hjerneslag. Fakta om.

Hjerte- og karsykdommer – ABC Startsiden
Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for. Hjerte og karsykdommer. Bekjemp hjertesykdommer. Bestill Omeg a 3 nå. 2. hjerte- og.

Hjerte- og karsykdommer – Wikipedia
Hjerte- og karsykdommer. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Hjerte- og karsykdommer skyldes åreforkalkning, og rammer arteriene.

Hjerte- og karsykdom- lettleste intervjuer med Norges fremste.
Handler om å forebygge hjerte- og karsykdommer, risikofaktorer, symptomer og behandlingsmuligheter. til alle som har spørsmål om hjerte – og karsykdommer.

Dagens Medisin: Flest dør av hjerte- og karsykdommer
Hjerte- og karsykdommer forårsaker fremdeles flest dødsfall i verden, ifølge. disse landene representerer hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken.

 

Ved hjerterytmeforstyrrelse (arytmi), er den elektriske aktiviteten i hjertet forstyrret, så den normale, såkalte sinusrytme, er påvirket, og hjertet slår unormalt. Det kan være tale om en unormalt rask hjerterytme (takykardi), langsom hjerterytme (bradykardi og hjerteblokk) eller andre rytmeforstyrrelser, f.eks. ekstraslag (ekstrasystoler).

Hyppighet
Alle har opplevd kortvarig hjerterytmeforstyrrelse i form av en følelse av at hjertet «hopper et slag over» eller «løper for sterkt», og hjerterytmeforstyrrelser forekommer slik som et normalt fysiologisk fenomen uten sunnhetsmessig betydning.

Hyppigheten av mer konstant og symptomgivende hjerterytmeforstyrrelse kjennes ikke, men behandlingskrevende hjerterytmeforstyrrelse sees hos ca. 5 % av alle over 60 år. En rekke hjerterytmeforstyrrelser forekommer hyppig i relasjon til annen hjertesykdom. F.eks. sees såkalt atrieflim (forkammerflimmer) hos opp mot 10 % av alle over 75 år, mens over 2.000 dansker i alle aldrer hver år får innsatt en pacemaker.

Årsak
Hjerterytmeforstyrrelse forekommer som nevnt hyppigst i forbindelse med en hjertesykdom, hvor hjertemuskelen er skadet eller belastet, f.eks. vet kranspulsåreforkalkning , hjerteinfarkt , forhøye blodtrykk , hjertesvikter , hjerteklapplidelse , medfødt hjertesykdom eller hjertemuskelsykdom.

Hjerterytmeforstyrrelse kan også opptre, når hjertet er belastet i relasjon til f.eks. lungelidelser (f.eks. kronisk bronkitt), forhøye stoffskifte , blodmangel eller etter et slagtilfelle. Det finnes også sjelden medfødte hjerterytmeforstyrrelser, hvor det f.eks. er en ekstra «ledningvei» i hjertet, liksom hjerterytmeforstyrrelse noen ganger kan framkalles av ytre påvirkninger, f.eks. elektrisk støt eller et kraftig slag på brystet.

Rask hjerterytme sees også i stressreaksjoner (f.eks. i relasjon til operasjon, sjokk, angstanfall og raseri) og vis raske rytmeforstyrrelser kan dessuten framkalles av kjemiske stoff (f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain. Hjerterytmeforstyrrelse kan også i sjeldnere tilfeller være framkalte av legemidler.

Symptomer
Symptomene på hjerterytmeforstyrrelse varierer mye. Enkelte personer har stort ubehag av bare et enkelt ekstraslag, mens andre ikke merker noe til en permanent rytmeforstyrrelse eller hyppige episoder med rytmeskift. Ofte er det tale om en fornemmelse av anfallvisst hjertebanken (palpitation), med ubehagelig følelse av uregelmessig hjerterytme, flere ekstraslag i trekk eller fornemmelse av pauser mellom hjerteslagene.

I forbindelse med mer rask hjerterytme eller løp av mange ekstraslag er det ofte svimmelhet eller tilløp til besvimelse, hvor det føles som at blodet løper fra hodet.

Som varer lenger og/eller mer rask hjerterytme (f.eks. over 150 slag i minuttet), kan medføre brystsmerter, hjertesvikter med vann i lungene eller besvimelse, akkurat som ondartede rytmeforstyrrelser i verste tilfeller medfører hjertestanser.

Anfall av for langsom hjerterytme og lengre pauser i hjerterytmen kan medføre svimmelhet, sortne for øynene eller besvimelse. Som varer lenger perioder med for langsom hjerterytme kan dessuten gi tretthet og evt. hjertesvikter.

Faresignal
Sjenere eller gjentatt tilfeller med hjertebanken, svimmelhet eller besvimelser bør alltid føre til legekontakt, spesiellt hvis man i forveien er hjertesyk og får medisin.

Hva kan man selv gjøre?
For å sette ned belastningen på hjertet, er det alltid hensiktsmessig å følge en hjerteriktig livsstil, dvs.:

* Stopp røyking
* Tap deg, hvis du er overvektig
* Dyrk mosjon
* Spis hjerteriktig
* Evt.. diabetes eller blodtrykksforhøyelse skal være under kontroll
* Få målt dine kolesteroltallene ved en blodprøve
* Begrens alkoholinntaket, hvis det ligger over 3 (menn) eller 2 (kvinner) gjenstander om dagen
* Følg legens råd
* Overvei sammen med familien å ta et kurs i gjenoppliving

Da rask hjerterytme og ekstraslag kan skyldes uttalt stress og uregelmessig livsførsel, samt f.eks. koffein, nikotin, alkohol og kokain, bør disse belastningene unngås.

Mange personer med rytmeforstyrrelser (f.eks. såkalt atrieflimmer) får blodfortynnende medisin, og man bør da bl.a. være påpasselig med at ens kost ikke har et stort eller sterkt vekslende innhold av vitamin K (grøntbladde grønnsaker, f.eks. grønnkåler, rosenkåler, spinat og brokkolier), samt opplyse om medisinen ved tannlegebehandling og legebesøk. Mineraler som kalium, magnesium og kalsium spiller en avgjørende rolle for hjertets elektriske aktivitet, og man skal derfor være oppmerksom på at man får kalium fra f.eks. frukter og grønnsaker, magnesium fra f.eks. nøtter, bønner, kli og fisker. Vær også oppmerksom på at kroppens depoter av kalium og magnesium forminskes ved overforbruk av salt, vanndrivende medisin eller avføringsmiddel. Ved vis livstruende rytmeforstyrrelser må førerkortet inndras midlertidig eller permanent.

Undersøkelse
Et elektrokardiogram (ekg) viser hjerterytmeforstyrels, forutsatt at rytmeforstyrrelsen er tilstede under ekg-undersøkelsen. For å provosere et anfall av rytmeforstyrrelse (utløste av anstrengelse) anvendes ofte en sykkeltest (arbeids-ekg).
Man kan også foreta langtids ekg-registrering (såkalt Holter-overvåking), hvor pasienten utstyres med en bærbar båndopptager, som tar opp hjertets elektriske aktivitet døgnet rundt (f.eks. i 48 timer).

I vis tilfeller er det nødvendig med en elektrofysiologisk undersøkelse, hvor tynne elektrodekateter under lokalbedøvelse føres inn i hjertet for å registrere de elektriske impulsene. Man kan dermed tegne opp et elektrisk «kart» over impulsenes opprinnelsessted, retning og fart, hvorved legen kan bedømme rytmeforstyrrelsen og mulighetene for behandling.

Ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) er ofte nødvendig, bl.a. for å undersøke hjertets pumpefunksjon og utelukke sykdom i f.eks. hjerteklappene. Det kan dessuten være behov for en kontrastundersøkelse av kranspulsår (koronararteriografi) for å vurdere evt. kranspulsåreforkalkning.

Forløp
Prognosen avhenger av hjertesrytmeforstyrrelsens karakter, årsak og behandlingsmulighet. Hvis rytmesforstyrrelsen er mild og ufarlig og ikke relaterer seg til en regulær hjertelidelse, kan problemet ofte gå i ro av seg selv. Det kan også være tale om enkeltstående anfall med års intervall, uten at det er behov for mellomliggende behandling.

I andre tilfeller er det behov for medisin og evt. andre behandlingsformer (se nedenfor). Hvis rytmeforstyrrelsen skyldes «sekundær» belastning av hjertet (f.eks. pga. kranspulsåreforkalkning, klappsykdom, forhøye stoffskifte eller blodmangel), og hjertemuskelen for øvrig ikke har tatt skade, kan behandling med f.eks. bypassoperasjon eller ballongbehandling, klappoperasjon, regulering av stoffskifte eller blodprosent ofte føre til kontroll av hjerterytmen.

I verste tilfeller er hjerterytmeforstyrrelser livstruende og forløpet preges for øvrig generell av den tilgrunnligge hjertesykdommen.

Behandling
Som ledet kan vis hjertesrytmeforstyrrelser (f.eks. ekstrasslag) være helt banale og uten behandlingssbehov, bortsett fra f.eks. livsstilsoppstramning, mosjon, meditasjon eller annen avspenningsteknikk.

Medisinsk behandling
I andre tilfeller er det behov for medisin, som legen velger ut fra typen av rytmesforstyrrelse, sykehistorie og evt. annen hjertelidelse. Medisin med mer spesifikk virkning imot hjerterytmeforstyrrelse kalles antiarytmikaog disse midlene er ofte kraftige, med en viss risiko for alvorlige bivirkninger.

Ved som varer lenger tilfeller av hjerteflimmer er det ofte behov for blodfortynnende
medisin (AK-behandling) for å motvirke blodproppdannelse. Forkammerflimmer (atrieflim) kan for øvrig ofte være permanent uten å gi vesentlige problemer.

Elektrisk behandling
Bruk av et elektrisk støt (såkalt DC-støt/konvertering) kan komme på tale for å bryte en rytmeforstyrrelse og gjenopprette sinusrytmen, f.eks. ved hjerteflimmer eller i kritiske situasjoner med voldsomt rask hjerterytme eller hjertestanser. Vis former for hjerterytmeforstyrrelse kan behandles med såkalt radiofrekvens ablation. Her anvendes tynne kateter, som kan utsende høyfrekvente radiobølger, til å varme opp og dermed ødelegge like presist det ganske mindre området i hjertet, som er ansvarlig for rytmeforstyrrelsen. Denne behandling kan ofte én gang for alle «slukke» for
hjerterytmeforstyrrelsen.

Andre hjerterytmeforstyrrelser krever innoperering av en mindre elektrisk enhet, for å oppnå en mer konstant kontroll med hjerterytmen. Ved symptomgivende langsom hjerterytme (hjerteblok-bradykardi) kreves det en pacemaker, som innopereres under kragebeinet i lokalbedøvelse. Pacemakeren sender små elektriske impulser til hjertemuskelen for å opprettholde en passende hjerterytme.
Hvis det er karakteristisk risiko for livstruende rask hjerterytmeforstyrrelse (såkalt ventrikulær takykardi eller ventrikkelflimmer, dvs. egentlig hjertestans) kan man overveie innoperering av en såkalt implanterbar cardioverter-defibrillator (ICD) – enhet, som automatisk gir et elektrisk støt, hvis behovet skulle oppstå.

Man kan leve et helt normalt liv med disse elektriske enhetene, og når hjertet ved livets avslutning er slitt opp av alderdom (eller pga. en tilgrunnligge hjertesykdom), vil det opphøre med å reagere på de elektriske impulsene, og man dør på samme måte som personer, som ikke har pacemaker.

For øvrig retter behandlingen av hjerterytmeforstyrrelse seg generell imot den tilgrunnligge hjertesykdommen, og hvis det f.eks. svinger seg om kranspulsåreforkalkning, kan det være behov for en bypassoperasjon eller ballongbehandling.

 

Annonser: