Om lag 450.000 nordmenn lever i dag med en eller annen form for hjertesykdom. Antallet ventes å stige, men dødeligheten synker.
Hjertesykdom er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer på hjertet. En mer utbredt kategorisering er hjerte- og karsykdommer som også inkluderer sykdommer i blodkar utenfor hjertet.

Noen vanlige hjertesykdommer er:

* atrieflimmer – hjerterytmeforstyrrelse
* endokarditt – bakterieinfeksjon på hjerteklaffene
* hjerteinfarkt – skade på hjertemuskelen på grunn av for lite blodtilførsel
* hjerteklaffsykdommer
* hjertesvikt – redusert pumpeevne
* kardiomyopati – sykdom i selve hjertemuskelen
* medfødt hjertefeil – medfødte misdannelser
* åreforkalkning i koronarkarene

Stress, overvekt, dårlig kosthold, og særlig røyking er klare risikofaktorer.
Hjertesykdom behandles med medisiner og/eller kirurgiske inngrep.
Det anslås at om lag 100.000 norske menn og 130.000 norske kvinner bruker blodtrykksenkende medisiner.
Hvert år fødes rundt 500 barn med hjertefeil i Norge. Dette er 0,9 prosent av alle barn.
I 1995 ble det utført 88 barnehjerteoperasjoner.
Fra 1971 til 1975 skyldtes 51 prosent av alle dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. I 1994 var prosentandelen sunket til 44.

Medfødt hjertesykdom (Morbus cordis congenitus)

I Danmark fødes hver år omkring 600 barn med en medfødt hjertesykdom, såkalt morbus Cord-iser congenitus. Herav har ca. 1/4 andre medfødte defekter utover hjerteproblemet og ca. 1/3 av denne gruppen har et såkalt syndrom, f.eks. Downs syndrom. I omkring 1/3 av tilfellene krever medfødt hjertesykdom ingen spesiell behandling, mens resten av barna er behandlingskrevende.

Hyppighet
Omkring 0,8 % av alle nyfødte har en medfødt hjertesykdom, dvs. ca. 600 barn om året i Danmark. Dette er et minimumtall, som ikke tar med de hyppigste formene for medfødt hjertesykdom, f.eks. såkalt bikuspid aortaklapp (hvor aortaklappene bare har to fliker, mot de normale tre) eller mitralklapprolap, som ofte aldri oppdages og ei heller gir problemer. Det er flest gutter med medfødt hjertesykdom, mens vis former likevel er hyppigere hos jenter, f.eks. såkalt persisterende duktus arteriosus, atrieseptumdefekt og Ebsteins anomali.

Årsak
I de fleste tilfellene kjenner man ikke årsaken, som skyldes et samspill av arvelige (genetiske) og ytre forhold i fostertilværelsen. Moderne forskning har vist at genetiske forhold spiller en større rolle enn tidligere antatt, mens sykdommen likevel bare i relativ få tilfeller skyldes en større kromosomfeil, f.eks. ved down syndrom. Blant ytre årsakfaktorer kan nevnes føtal alkoholsyndrom (hvor barnet videre er utviklingshemmet pga. morens alkoholsmisbruk under graviditeten), eller at moren har hatt røde hunder under graviditeten.

Hvis den ene foreldrene har medfødt hjertesykdom eller et barn blir født med medfødt hjertesykdom, er risikoen hos det etterfølgende barnet 2-5 %, men risikoen stiger til 20-50 %, hvis det er to syke barn, eller hvis forekomsten av medfødt hjertesykdom i familien direkte skyldes en arvelig defekt.

Symptomer
Medfødte hjertesykdommer kan vise seg allerede fra fødselen, men det avhenger av hvilken hjertesykdom, det svinger seg om, og hvor alvorligt den er. Noen barn har ingen symptomer, men behandlingskrevende medfødt hjertesykdom viser seg typisk ved, at barnet dager eller få uker etter fødselen blir mer og mer andpusten, får vanskelig ved å sutte, tar dårlig på i vekt og raskt krangler. Barnet kan være blå om leppene, men det trenges ikke å være tilfellet, og en del nyfødte kan ha et blålig skjær, uten at det har noen betydning. Hvis barnet har en kromosomfeil (f.eks. down syndrom) eller føtal alkoholsyndrom, er det samtidig andre symptomer og utviklingsforstyrrelser.

Hva kan man selv gjøre?
Man skal unngå alkoholinntak under graviditeten, samt sikre seg at man er vaksinert imot røde hunder før en graviditet. Dessuten bør man under en graviditet aldri ta medisin uten å ha rådført seg med en lege.

Hvis det har vært medfødt hjertesykdom i familien, bør man diskutere dette med sin legen og evt. få klinisk genetisk rådgivning. Større kromosomsfeil kan påvises ved fostervannsprøve eller morskakebiopsi og i vis tilfeller kan man påvise en medfødt hjertesykdom ved ultralydsskanning av fosteret.

Hvis man har en medfødt hjertesykdom, er det i de fleste tilfellene viktig, at man får forebyggende antibiotisk behandling i forbindelse med inngrep, hvor det er risiko for at det kommer bakterier i blodet, f.eks. ved tannlegebehandling. Det er for å forebygge, at bakteriene kan sette seg og gi betennelse ved den medfødte defekten i hjertet (se Hjerteklappbetennelse ).

Undersøkelse
Omkring halvdelen av barna med medfødt hjertesykdom får stilt diagnosen i løpet av den første leveuken og stort sett alle får den stilt i løpet av det første leveåret. Noen ganger oppstår mistanken først, når legen ved stetoskopi blir oppmerksom på en mislyd ved barnets hjerte, liksom vis typer av medfødt hjertesykdom noen ganger først oppdages i voksenalderen (f.eks. såkalt atrieseptumdefekt eller coarctatio aorta, hvor sistnevnte er medfødt innsnevring av hodepulsåren).

Ved mistanke om medfødt hjertesykdom, vil legen typisk foreta en grundig undersøkelse med stetoskopi, og det er behov for ultralydskanning (ekkokardiografi), røntgenundersøkelse av hjerte og lunger, samt evt. magnetisk resonans (MR-skanning) og hjertekateterisation, hvor det via de store karene fra lyske eller arm føres tynne rør inn i hjertet med henblikk på kontrastundersøkelse, trykkmåling mv.

Forløp
Langt de fleste barna med medfødt hjertefeil overlever til voksenalderen takket være moderne behandling med medisin, kateter-teknikker (f.eks. kan et medfødt hull i hjertet lukkes ved å innsette en lukkemekanisme, en såkalt paraply, ved hjelp av tynne rør, som føres til hjertet via de store karene) eller hjertekirurgi. For det enkelte barnet avgjøres forløpet av hjertesykdommens karakter og de foreligge behandlingsmulighetene. Ved f.eks. små ventrikelseptum defekter (dvs. et hull mellom hjertets hodekamre) vil defekten i de fleste tilfellene lukke seg i barnealderen, og barnet er etterfølgende frisk.

Behandling
Behandlingen retter seg mot den spesifikke hjertesykdommen. I mange tilfeller vil kateterbehandling (f.eks. med lukking av et hull i hjertet) eller hjerteoperasjon komme på tale, eventuelt i flere omganger, liksom det kan være behov for forskjellige former for hjertemedisin.

 

 

Hjertebetennelse (Myokarditis) er betennelse i selve hjertemuskelen. Betennelsen skyldes ofte en virusinfeksjon.

Hyppighet
Sykdommen blir ofte ikke oppdaget, fordi den går i seg selv uten merkbare hjertesymptomer. De vanskeligste tilfellene kan likevel ha et voldsomt og dødelig forløp med hjertesvikter og rytmeforstyrrelser.

Årsak
I den vestlige verden skyldes sykdommen normalt en virusinfeksjon. En lang rekke virus-typer kan være involvert, f.eks. coxsackie, Echo, adeno og influensa. Myokarditis kan også forekomme ved HIV-infeksjon eller etter bitt av flått (borrelia).

Sykdommen skyldes i sjeldnere tilfeller immunsbetinget hjertesskade bl.a. ved giktfeber, bindevevssykdommer (f.eks. sarkoidose, sklerodermi eller systemisk lupus) eller allergi (f.eks. overfor legemidler).

Betennelse i hjertet kan dessuten skyldes en direkte hjertepåvirkning av giftstoffer (f.eks. tungmetaller), alkohol eller bestråling. I den 3. verden forårsakes myokarditis ofte av parasitter og andre spesielle mikroorganismer.

Symptomer
Symptomene på myokarditis er ofte begrenset, men kan omfatte alt fra diffuse virussymptomer til hastigt utviklet hjertesvikter (hjerteinsuffisiens). Man kan ha symptomer som f.eks.:

* Forkjølelse
* Feber
* Leddsmerter
* Generell utilpasshet
* Brystsmerter
* Åndenød
* Hevet bein
* Vann i kroppen
* Hjertebanken
* Svimmelhetsanfall
* Besvimelser

Faresignal
Man bør alltid søke lege, hvis man har konstante brystsmerter eller symptomer på hjertesvikter og forstyrrelser av hjerterytmen. Det gjelder ikke minst, hvis det opptrer i relasjon til:

* Virusinfeksjon
* Bindevevssykdom
* HIV
* Tidligere flåttbiter

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes ingen forholdsregler mot myokarditis.

Undersøkelse
Ved betennelse i hjertemuskelen viser blodprøver ofte forhøyet verdier av kreatin-kinase og troponin (de såkalte hjertemarkørene). Tar man et elektrokardiogram (EKG), kan det visse varierende forandringene, som kan forveksles med forandringene ved akutt blodpropp i hjertet eller betennelse i hjertesekken (perikarditis). Det kan også opptre livstruende forstyrrelser av hjerterytmen, med anfall av rask hjerterytme eller hjerteblokk. Ved ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) sees en svekkelse av hjertets pumpefunksjon og spille uting av venstre hodekammer. Røntgenundersøkelse vil evt. vise et forstørret hjerte og vann i lungene.

Sykdommen diagnostiseres endelig ved at man tar ut av en vevsprøve (biopsi) fra hjertemuskelen. Det skjer gjennom et tynt kateter, som innføres via de store returblodårene fra lysken eller halsen til høyre side av hjertet, under lokalbedøvelse. Ved myokarditis vil en undersøkelse (mikroskopi) av vevet fra hjertemuskelen vise en rekke typiske betennelsesforandringer. Det kan ved spesialundersøkelser evt. også påvises virusmateriale i vevet.

Hjertesbiopsien gir likevel ofte et falskt negativt svar, dvs. det sees ingen betennelsesforandringer, enda pasienten faktisk har myokarditis. En normal biopsi utelukker derfor ikke at det er betennelse i hjertemuskelen. Mistanken kan evt. styrkes, hvis man påviser en stigning i mengden av antistoffer mot et virus i blodet. Hvis det er usikkerhet om årsaken til hjertesvikter, kan det være behov for en kontrastundersøkelse av kranspulsår (koronararteriografi).

Forløp
de fleste pasientene blir friske i løpet av få uker. Hvis det oppstår hjertesvikter eller forstyrrelser i hjerterytmen, er utsikten alvorlig. Hjertetransplantasjon kan i noen tilfeller være den eneste muligheten. Myokarditis kan også i senstadiet (hvor betennelsen er vekk) være ansvarlig for «uforklarlig» svekkelse av hjertemuskelen, også kalt dilatere kardiomyopati.

Behandling
Pasienter med antatt hjertebetennelse bør innlegges på en hjerteavdeling, hvor hjerterytmen kan overvåkes. Hvis det oppstår hjertesvikter , vil behandlingen typisk omfatter vanndrivende medisin, ACE-hemmende medicinog en betablokker, når tilstanden er stabilisert. Det er i vanskelige tilfeller behov for behandling med intravenøs hjertestyrkende medisin.

Hvis hjertets pumpekraft faller til et kritisk nivå, kan man overveie en mekanisk støtte av pumpefunksjonen vet midlertidig at innoperering av et såkalt ventricular assist device. Dette skjer på specialiseret hjerteavdelinger, evt. som bro til en hjertetransplantasjon.

 

————————

Hjerteklappbetennelse (endokarditis) er en livstruende betennelse på hjertets klapper eller et annet sted på innsiden av hjertet. Sykdommen kan ha et plutselig dramatisk forløp eller en mer snikende utvikling over flere uker. I begge tilfeller kan det komme klapplekkasje og andre vanskelige komplikasjoner. Lidelsen krever som varer lenger behandling med antibiotika og evt. hjerteoperasjon med utskiftning av den syke hjerteklappen.

Hyppighet
Hver år får ca. 300 personer i Danmark hjerteklappbetennelse. Sykdommen sees litt hyppigt hos menn enn hos kvinner og forekommer typisk hos tre grupper, nemlig stoffmisbrukere på sprøyten, yngre personer med medfødte hjertesykdommer samt eldre med ikke-medfødte hjerteklappsykdommer. de fleste pasientene er 50-70 år.

Risikoen for hjerteklappbetennelse er generell økt ved forutgående hjerteklappsykdom, kunstige hjerteklapper samt ved f.eks. dårlig tannhygiene eller diabetes. I utviklingsland er giktfeber den hyppigste årsaken til hjerteklappbetennelse.

Årsak
Hjerteklappbetennelse kan forårsakes av en rekke bakterier, sopper eller andre mikroorganismer, men i ca. 2/3 av tilfellene skyldes det bakteriene stafylokokker eller streptokokker. Virus menes ikke å kunne medføre hjerteklappbetennelse. En del av de mikroorganismene (spesiellt streptokokker) som kan forårsake hjerteklappbetennelse, kommer fra munnhulen, øverste luftveier, tarm eller urinveier. Hjerteklappbetennelse kan derfor ha utgangspunkt i en infeksjon eller lignende et annen sted i kroppen. Det kan svinge seg om et forutgående tannproblem eller tannlegeinngrep, f.eks. tannbyll, tannrensing, rot- eller paradentose-behandling, evt. hos en person, som i forveien hadde en mindre hjerteklappfeil.

I over halvdelen av tilfellene kan man likevel ikke påvise noen inngangsport for den bakterien som framkaller sykdommen.

Symptomer
Hjerteklappbetennelse kan, ikke minst avhengig av bakterietypen, ha et relativ akutt (dage-uker) eller et mer snikende forløp (uger-måneder). I begge tilfeller er feber det typiske symptomet, og som varer lenger feber uten spesielle symptomer eller kjent årsak bør alltid gi mistanke om hjerteklappbetennelse. Det kan ofte være mer diffuse symptomer i uke- eller månedlig, bl.a. i form av:

* tretthet
* kuldeskjelvinger
* nattlige svettetokter
* vekttap og matlede
* blekhet (som tegn på lett blodmangel)
* muskel- og leddsmerter
* andpustenhet
* vann i kroppen, med hevet føder eller evt. spilte ut mage
* blod i urinen
* små blødninger i huden, under neglene eller i øynenes slimhinne
* forstørret milt

Faresignal
Ved mistanke om hjerteklappbetennelse bør man alltid kontakte legen, ikke minst ved langvarig feber, uønsket vekttap, åndenød og tretthet. Det gjelder spesiellt, hvis man har kjent økte risiko for hjerteklappbetennelse, dvs. mislyd ved hjertet, medfødt hjertesykdom, kunstig hjerteklapp eller man tidligere har hatt hjerteklappbetennelse.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man på forhånd har en kjent økt risiko for hjerteklappbetennelse, dvs. mislyd ved hjertet, medfødt hjertesykdom, kunstig hjerteklapp eller tidligere hjerteklappbetennelse, er det viktig, at man får forebyggende antibiotisk behandling i forbindelse med inngrep, hvor det er risiko for at det kommer bakterier i blodet. Den forebyggende behandlingen er vanligvis et såkalt bredspektret penicillinpræparateller f.eks. erythromycin, hvilket typisk gis som éngangsbehandling forut for f.eks. tannbehandling med blødning (herunder tannrensing), små operasjoner, kikkertundersøkelse med risiko for skade av slimhinnen i luftveiene eller urinveiene, brannsår av 2 og 3 grad eller behandling av større byller.

Har man en kjent økt risiko for hjerteklappbetennelse, bør man være oppmerksom på en grundig munn- og tannhygiene, herunder overholde de regelmessige tannlegeettersyna.

Hjerteforeningen har utarbeidet et pasientkort for risikopasienter, med anbefaling av valg og dosering av forebyggende antibiotika. Har man kjent økte risiko for hjerteklappbetennelse, bør man derfor få sin legen til å fylle ut dette pasientkortet.

Undersøkelse
Legen vil ved hjerteklappbetennelse typisk kunne høre en mislyd ved hjertet, fordi den betente hjerteklappen blir utett. Blodprøver er nødvendige, så man kan bestemme den skyldige bakterien og finne det best egnet antibiotika, liksom blodprøvene kan vise andre tegn på kronisk betennelse, f.eks. satte ned blodprosent og forhøye søkk.

Det skal dessuten foretas ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi) enten utenfra eller via en tynn sonde i spiserøret, for å påvise evt. bakterieansamlinger på hjerteklappene (såkalte vegetasjoner).

Forløp
Ved rettidig antibiotikabehandling kommer mange seg uten men, og derfor er det avgjørende med en tidlig diagnose.

I opp til 50 % av tilfellene kompliseres sykdommen av blodpropper, som skyldes løsrevne småklumper av bakterier fra vegetasjonene, som føres rundt i kroppen. Disse betente proppene kan f.eks. sette seg i hjernen, øyet eller i de indre organene, og spesiellt i hjernen kan de også medføre blødning, liksom de kan forårsake byller (abcesser), fordi de inneholder bakterier.

Hvis hjerteklappen blir utett, kan det opptre hjertesvikter , liksom betennelsen i hjerteklappen kan arbeide seg videre og gi byller i det omgivende hjertevevet, hvilket kan medføre livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

Forløpet ved hjerteklappbetennelse avhenger naturligvis av disse komplikasjonene, men dødeligheten ligger i gjennomsnitt fortsatt på ca. 20 %, likevel ca. 10 % for den formen (i høyre side av hjertet) som typisk sees hos intravenøse stoffmisbrukere.

Behandling
Hvis legen har mistanke om hjerteklappbetennelse, bør behandling med antibiotika begynnes på rask muligt. Før er det mer viktig, at det er uttaket blodprøver, for å sikre diagnosen ved påvisning av bakterier samt bestemme bakterienes følsomhet overfor antibiotika.

Valget av antibiotika avhenger av bakterietypen, men ofte inngår et penicillinpreparat i kombinasjon med et annen preparat og behandlingen skal gis intravenøst, dvs. direkte inn i blodbanen, i 4-6 uker. I behandlingen inngår også oppsporing og behandling av et mulig utgangspunkt for betennelsen, f.eks. en tannbyll.

Avhengig av forløpet, kan det bli nødvendig å operere for å skifte ut den betente hjerteklappen. Med i overveielsene om operasjon er bl.a. funnene ved ekkoskardiografi, behandlingseffekten av antibiotika og om det svinger seg om en infeksjon av en kunstig hjerteklapp. Operasjon kommer alltid på tale, hvis betennelsen ikke kan bringes under kontroll, eller hvis det kommer hjertekomplikasjoner i form av
hjertesvikter eller rytmeforstyrrelser.

 

Nettsteder om Hjertesykdom:

Hjerteinfarkt – Lommelegen.no. og mistanken om hjertesykdom svekkes eller styrkes. Er det mange med hjertesykdom i familien din øker sjansen for at du selv kan få slik sykdom.

Tidsskriftet – Hjertesykdom og hjerneslag
De fleste tilfeller at hjertesykdom og hjerneslag skyldes aterosklerose, og de. Hjertesykdom kan også være en direkte årsak til hjerneslag.

NRK.no – Verdt å vite
Det dør flere kvinner av hjertesykdom enn av alle typer kreft til sammen!. er at kvinner er beskyttet mot å få hjertesykdom så lenge de har menstruasjon.

/World/Norsk/Helse/Sykdommer_og_lidelser/Hjerte-_og_karsykdommer/ – ODP. Aktuelt, informasjon om hjertesykdom og foreningen, fylkeslagoversikt. Informasjon om forening og om hjertesykdom for alle og helsepersonell, samt.

 

Hjertesvikter (Hjerteinsuffisiens)

Hjertesvikter er en tilstand, hvor hjertets pumpeevne er satt ned, så hjertet ikke evner å levere tilstrekkelig blod til vevene. Når hjertets pumpeevne settes ned, vil hjertet ofte gradvis bli større og mer spilte ut, hvilket er en mekanisme, som midlertidig styrker pumpekraften. Dessuten endres salt-hormonbalansen, så kroppen tilbakeholder salt og vann for å holde blodtrykket oppe. Dette gir igjen en økte belastning på hjertet, hvorved det oppstår en ond sykdomssirkel.

Hyppighet
Hjertesvikter forekommer hos opp mot 2 % av den voksne befolkningen, dvs. ca. 100.000
Årsak
Hjertesvikter kan være venstre- eller høyressidig, akutt eller kronisk, samt systolisk (dvs. vedsrørende hjertets sammentrekningsfase) eller diastolisk (dvs. vedsrørende hjertets fyllingsfase).

Venstre hjertekammer (ventrikkel) er hjertets store slagmaskin, som sender blod ut i kroppens pulsåresystem. Hjertesvikter skyldes ofte svikter av venstre hjerte ventrikkel (venstre ventrikkeldysfunksjon), hvilket medfører opphopning av blod og veske «bak ved» venstre hjertekammer, dvs. i lungene. Det kalles lungestas og kan ende med vann i lungene, som betegnes som lungeødem.

Ved svikt av høyre hjertekammer hopes opp blod og veske bak ved høyre side av hjertet, dvs. ute i kroppen. Dette kan f.eks. bevirke hevet bein, forstørret lever og vektstigning.

Ved systolisk ventrikkelsvikt er hjertets tømmingevne satt ned under sammentrekningen (systol), mens det ved diastolisk ventrikkelsvikt er hemme fylling av hjertet i fyllingfasen (diastolen).

Ved kronisk hjertesvikt er det ofte tale om et kombinert venstre-høyre-sidig (begge hjertekammer svikter) og systolisk-diastolisk (både i sammentrekning- og fyllingsfasen) hjertesvikter. Hjertesvikter kan ha en lang rekke tilgrunnligge eller utløsende årsaker, f.eks.:

* Forkalkning av hjertets kransspulsårer (ikke nødvendigvis ledsaget av hjertekrampe)
* Blodpropp i hjertet (hjerteinfarkt)
* Forhøye blodtrykk (hyperstensjon)
* Hjerteklapp-sykdom
* Hjertemuskel-svekkelse av ukjent årsak (kardiomyopati)
* Hjerterytmeforstyrrelse (arytmi)
* Betennelse i hjertemuskelen (myokarditis)
* Medfødt hjertesykdom
* Vanskelig kronisk lungelidelse (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem)
* Sykdom i hjertesekken
* Vanskelig infeksjon
* Forhøye stoffskifte (hyperthyreodisme thyreotoxicose)
* Vanskelig blodmangel (anemi)
* Graviditet

Symptomer
Venstresidig hjertesvikt
Ved venntresidig hjertesvikt er hodesymptomet åndenød. Det kan opptre vet anstrengelse eller om natta i liggende stilling, hvor trykket i lungekarene er høyere enn i stående stilling (hvilket fremmer veskeudtrædning). Åndenøden kan også oppstå i hvile, evt. ledsaget av en tør hoste. Det er dessuten ofte generell tretthet, rask utmattelse ved aktivitet, hjertebanken og svimmelhet. Overveldende akutt hjertesvikt fører til livstruende shock.

Høyresidig hjertesvikt
Ved høyresidig hjertesvikt er det tendens til hevet ankler og bein. Dessuten ser man ofte en generell væskeopphoping i kroppen med vektøkning, spilte ut mage, kvalme, appetittløshet og trykken i magen pga. forstørret lever (leverstas), trykkøkning i tarmenes returblodårer og veskeudtrædning i bukhulen.

Hjertesvikter medfører betydelig satte ned livskvalitet, og det er ofte dobbeltsidig svikt med såvel åndenød som hevet bein. Framskredent kronisk hjertesvikt medfører hyppig vekttap og generell utilpasshet. Man kan sjelden ut fra symptomene skjelne mellom systolisk og diastolisk hjertesvikt. Hjertesvikter kan være symptomløst, ikke minst hos personer, som ikke anstrenger seg fysisk.

Faresignal
Har man ovennevnte symptomer, må man mistenke hjertesvikter og søke lege for nermer utredning. Det gjelder spesiellt, hvis man tidligere har vært/er hjertesyk (f.eks. etter blodpropp i hjertet eller ved forhøye blodtrykk) eller har mange risikofaktorer for åreforkalkingssykdom.

Hva kan man selv gjøre?

* Unngå røyking
* Tape overflødige kilo, hvis man er overvektig
* Dyrke mosjon
* Spise hjerteriktig
* Evt.. diabetes eller blodtrykksforhøyelse skal være under kontroll
* Få målt kolesterolstall ved en blodprøve, hvis man har flere risikofaktorer eller man lider av åreforkalkingssykdom
* Evt.. sykdommer, som kan forårsake hjertesvikter skal være velbehandlet (f.eks. hjerterytmeforstyrrelse, lungelidelse, forhøye stoffskifte eller blodmangel)
* Hvis man lider av hjertesvikter, skal man naturligvis være særlig oppmerksom på symptomene og for øvrig følge legens råd og veiledning
* Overvei sammen med familien å ta et førstehjelpskurs i hjertestansbehandling

Undersøkelse
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer, klinisk legeundersøkelse (herunder stetoskopi av hjerte og lunger), ekkoskardiografi (ultralydsundersøkelse av hjertet) samt evt. en rekke andre undersøkelser.

Ekg
Elektrokardiogrammet (ekg) er ofte unormalt og kan gi fingerpek om årsaken til hjertesvikter.

Røntgenbilde
Røntgenbilde av brystkassen (dvs. av hjerte og lunger) kan vise hjerteforstørrelse og vann i lungene, men kan være normalt.

Ultralydsundersøkelse
Ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkoskardiografi) er den mer relevante undersøkelsen ved mistanke om hjertesvikter og gir et overblikk over hjertets dimensjoner, pumpeskraft, klappsfunksjon, fyllingsevne mv. Ved ekkoskardiografi er det sentrale målet for hjertets tømmingsevne den såkalte suddrivningsfraksjonen (ejection fraction, EF), som normalt er over 55 %.

Andre undersøkelser
Det kan i vis tilfeller være behov for supplerende undersøkelser, som ofte foregår på hjertesmedisinsk avdeling f.eks.:

* Arbeids-ekg
* Hjertekateterisation og kontrastundersøkelse av hjertets kranspulsårer (koronarangiografi)
* Som varer lenger båndopptak av hjerterytmen (Holter-overvåking)
* Spesielle blodprøver.

Forløp
Hoveddelen av personene med hjertesvikter gjeninnlegges minst en gang innenfor det første året, etter at de første gang var innlagt på sykehus med hjertesvikter. Forløpet avhenger bl.a. av graden av hjertesvikter, de utløsende årsakene og den medisinske behandlingen. Generell er hjertesvikter likevel en alvorligt fremadskridende sykdom med en årlig dødelighet på ca. 10-20 %.

Behandling

* Vanndrivende behandling (diuretika): Hvis det er hjertesvikter med væskeopphoping i kroppen, er vanndrivende behandling nødvendig for å øke utskillelsen av vann og salte via nyrene. I forbindelse hermed kan man miste kaliumsalter, og behandlingen ledsages derfor ofte av et kaliumtilskudd.
* ACE-hæm: Disse preparater hemmer dannelsen av et kretsløpsaktivt hormon (angiotensin II), som bidrar til den onde sykdomssirkelen ved hjertesvikter. Behandlingen avlaster hjertet og anbefales selv hos pasienter med symptomløst hjertesvikt.
* Beta-blokker: Behandling med beta-blokker bryter også den onde sykdomssirkelen ved hjertesvikter. Behandlingen skal ved hjertesvikter innledes med forsiktighet og betraktes vanligvis som en spesialistoppgave.
* Kaliumbesparende vanndrivende legemidler: Preparater av denne typen (spironolakton evt. eplerenon) har vist en gunstig effekt på overlevelsen ved vanskelige grader av hjertesvikter. Bruk krever særlig oppmerksomhet på at blodets innhold av kalium ikke blir for høyt.
* Angiotensin II reseptor bel oker: Hemmer virkningen av ovennevnte kretsløpsaktive hormon (angiotensin II) ved en annen mekanisme enn ACE-innsnevringene og kan f.eks. anvendes hvis ACE-innsnevringer ikke tåles pga. bivirkninger (hoste mv.)
* Annen behandling: Det kan i vis tilfeller f.eks. være behov for digoxin og hjerterytme-regulerende legemidler, blodfortynnende medisin eller nitroglyserin. Ved isolert diastolisk hjertesvikt anvendes bl.a. calciumkanal-blokker, som kan lette hjertets fylling. I spesielle tilfeller kan det være behov for pacemaker (evt. såkalt biventrikulær pacemaker), hjerteoperasjon (f.eks. bypasss- eller klappoperasjon) eller, i ytterst tilfeller, hjertetransplantasjon. Hvis man lider av hjertesvikter, bør man være fortrolig med sin medisinen, kjenne bivirkningene og tilstrebe en viss regelmessighet i tilværelsen. Man bør følge sin vekten, spare på saltet, og ved framskreden hjertesvikt bør man begrense sin væskeinntaket.

——————————–

 

Hjerteklappene fungerer som ventiler i hjertet. De sikrer at blodet pumpes rundt den riktige veien. Ved hjerteklappfeil er en eller flere klapper innsnevret eller utette, og dette kan overbelaste hjertet og vanskeliggjøre blodets kretsløp. de fleste klappfeilene medfører også risiko for infeksjon i klappen.

Hyppighet
Hjerteklappfeil finnes antagelig hos omkring 1 % av befolkningen, men er ofte uten sunnhetsmessig betydning. Hyppigheten av klappsykdom stiger med alderen. Innsnevring av aortasklappen (klappen mellom hjertet og hodespulsåren) er mer vanlig, og vanskelig (operasjonskrevende) innsnevring av denne klappen finnes hos 2-3 % av alle over 65 år.

Årsak
Hjerteklappfeil kan være medfødte, evt. som et ledd i arvelig sykdom. Eller de kan oppstå vet:

* Forkalkning av en klapp med gradvis tiltakende innsnevring av klappåpningen, f.eks. etter mangeårig blodtrykksforhøyelse, forhøye kolesterolinnhold i blodet og diabetes
* Satte ned funksjon av hjertemuskelen, f.eks. etter blodpropper i hjertet eller mangeårig blodtrykksforhøyelse. Ved disse sykdommene vil hjertet ofte utvides, så klappene ikke lengre kan nå sammen og holde tett
* Infeksjon i hjerteklappen, som ofte medfører vanskelig lekkasje, fordi bakterier ødelegger klappen
* Vis giktsykdommer og bindevevsykdommer, som kan ledsages av tiltakende klappsykdom
* Tidligere anvendt slankemidler (med innhold av fenfluramin og fentermin), som kan medføre klapplekkasje. Sykdommekanismen er først oppdaget for få år siden, hvor medikamentene etterfølgende ble avregistrert i mange land – heriblant Danmark. Aktuelt mistenkes det, at vis medikamenter, som gis mot Parkinsons sykdom også kan medføre klappfeil
* Spontant oppstått rift i hodepulsåren, som kan medføre at aortaklappen blir utett
* Mer kraftige støt mot brystkassen og hjerteregionen, særlig ved nedstyrtingsulykker og trafikkulykker, som kan bevirke at en klappflik løsnes, hvilket fører til lekkasje.

Symptomer
Lette klappfeil gir ingen symptomer, men tilstanden kan hos noen forverres med årene.

Vanskeligere klappfeil medfører at man blir mer og mer andpusten ved anstrengelse. Sent i forløpet kan det samles veske i lungene og i andre organer, evt. i beina. Vanskeligere innsnevring av aortaklappen kan også gi brystsmerter ved anstrengelse ( hjertekrampe ), evt. besvimelse eller til og med resultere i plutselig død. Hjerterytmeforstyrrelser følger ofte av klappfeil.

Akutt oppstått klapplekkasje kan sees ved klappinfeksjon eller som komplikasjon til blodpropp i hjertet. Akutt vanskelig klapplekkasje kan medføre livstruende nedsettelse av hjertets pumpefunksjon ( hjertesvikter ).

Faresignal
Symptomer, som utløses av anstrengelse:

1.
andpustenhet ved fysisk anstrengelse, som tidligere tålte ubesværet
2.
hjertekrampe
3.
svimmelhet eller besvimelse

Slik anstrengelseutløste symptomer bør alltid medføre at man straks søker lege.

Hjerteklappinfeksjon med bakterier er en alvorlig komplikasjon til klappsykdom. Tross antibiotika og mulighet for operasjon dør 10-15 %. Hjerteklappinfeksjon viser seg først og fremst ved konstant feber. Feberen kan være høy og gi vekslende kuldeskjelvinger og svettetokter. Sykdommen kan ligne en «influensa», som bare varer ved, men det er ingen snue eller hoste. I andre tilfeller er temperaturen lavere, bare omkring 38 grader, og sykdommen ledsages av allmenn avkreftelse. Konstant feber bør alltid medføre at man søker lege.

Hva kan man selv gjøre?
Forhøye blodtrykk og diabetes bør behandles. Mosjon, sunn kost, normal vekt og røykfri livsstil er alle gode råd mot hjerte-karsykdom, men en klappfeil eller følger herav kan ikke trenes bort.

Ved kjent innsnevring av aortaklappen med symptomer utløst av anstrengelse, bør man unngå belastninger, som kan framkalle symptomene.

Ved kjent klappfeil, uansett vanskelighetsgrad, eller når man har en kunstig hjerteklapp, er god tannhygiene mer viktig. Bakterier, som normalt vokser i munnhulen, kan føres med blodet til hjertet. Her har bakteriene tilbøyelighet til å slå seg ned på en i forveien lett skadet hjerteklapp. Personer med klappfeil eller kunstig hjerteklapp skal en time innen tannlegebehandling (også enkel tannrensing) ta antibiotikatabletter som forebyggelse. Også sykehusinngrep, operasjoner og vis kikkertundersøkelser medfører økte risiko for klappinfeksjon, hvis man har en lett skadet eller kunstig hjerteklapp. Også her skal gis antibiotika som forebyggelse.

Hos personer med kjent klappsfeil er det også viktig å behandle urinveisinfeksjoner og byller, og de ansvarlige bakteriene bør identifiseres ved bakteriologisk undersøkelse.

Undersøkelse
Hjerteklappfeil medfører dannelse av strømvirvler (turbulens), når blodet passerer den skadet klappen. Legen kan høre turbulensen i stetoskopet som en «mislyd». Ut fra mislyden kan det som regel fastslås, hvilken klapp det er syk, og om den er innsnevret eller utett.

Ved mistanke om klappsykdom, er det behov for ultralydskanning av hjertet (ekkokardiografi), som gir direkte innblikk i hjerteklappene utseende og funksjon. Ekkokardiografi kan presist avsløre klappfeilens vanskelighetsgrad, og om klappfeilen overbelaster hjertet.

Klappinfeksjon avsløres ved ekkokardiografi og dyrking av bakterier fra blodet.
Hvis det påvises en vanskelig klappfeil, som krever operasjon, vil det hos personer over 40 år i regelen også være nødvendig å foreta en røntgenundersøkelse (koronararteriografi, KAG) av hjertets kranspulsårer. Undersøkelsen avgjør om det er behov for en samtidig bypass operasjon.

Forløp
de fleste lettere klappfeilene holder seg uendret gjennom mange år, og i mange tilfeller sees ingen karakteristisk påvirkning av hjertet.

Vanskeligere klappfeil overbelaster hjertet, fordi hjertemuskelen skal arbeide mer for å pumpe blodet ut gjennom den innsnevret klappen eller for å opprettholde et normalt blodkretsløp tross klapplekkasje. Utvikling av symptomer, vanskelig overbelastning av hjertet og vis hjerterytmeforstyrrelser varsler behov for operasjon.

Ubehandlet kan det i det lange løpet sees alvorligt og varig nedsettelse av hjertemuskelens funksjonsevne.

Behandling
Lette klappfeil krever ingen behandling, bortsett fra forebyggende antibiotikaveder tannlegebesøk, etc.

Ved vanskeligere klappfeil er operasjon den best behandlingen. Det foretas årlig omkring 1000 hjerteklappoperasjoner i Danmark. Tallet er stigende, særlig fordi det ved hjelp av ekkokardiografi påvises vanskelig klappsykdom hos flere og flere personer.

Tilbud om hjerteklappoperasjon gis, når klappfeilen medfører symptomer. I vis tilfeller tilbys også operasjon, selv om det ikke er symptomer. Dette gjelder, når ekkokardiografi viser vanskelig overbelastning av hjertet, eller når man har bestemte forstyrrelser i hjerterytmen.

Hvis hjertemuskelens funksjonsevne ikke forut for operasjonen er vanskelig satt ned, er utsiktene etter en operasjon fine, og omkring 95 % av operasjonene forløper uten alvorlige komplikasjoner. Er hjertemuskelen i forveien vanskelig skadet, eller hvis det samtidig er sykdommer i andre organer, f.eks. lunger eller nyrer, stiger risiko i forbindelse med operasjon. Noen ganger er risiko så høy, at man i stedet alene må råde til medisinsk behandling mot satte ned hjertefunksjon ( hjertesvikter ). Høy alder medfører også økte risiko. Selv for pasienter eldre enn 80 år er prognosen likevel i mange tilfeller fin ved og etter en klappoperasjon.

Operasjonstyper
Ved hjerteklappoperasjon skjæres den syke klappen vekk, og det sys en ny kunstig klapp inn i hjertet. Kunstige klapper kan enten være mekaniske, framstilt av f.eks. kullfiber og titanmetall, eller de kan være biologiske. De biologiske klappene er ofte framstilt av grise-hjerte-hinder montert på et metallskjelett.

Mekaniske klapper er mer holdbare, og det skjer praktisk talt aldri, at en mekanisk klapp må skiftes ut på grunn av slitasje. Kunststoffa i klappen kan utløse dannelse av små klumper av størknet blod på klappen. Herfra kan de spres ut i kroppen som blodpropper til andre organer eller til hjertet selv. For å motvirke dette krever mekaniske klapper livslang behandling med blodfortynnende medisin. De innebærer derfor en vis mindre risiko for blødning.

Biologiske klapper er også holdbare hos mennesker over 65-70 år, mens det hos yngre ofte avleires kalk i klappen, som derfor må skiftes ut etter få år. Fordelen ved biologiske klapper er, at de bare krever blodfortynnende medisin i de første ca. 3 måneder etter operasjonen.

Hos barn og unge voksen kan medfødt klappinnsnevring ofte behandles med godt resultat ved ballongutvidelse.

 

Annonser: