Hodepine er et hyppig symptom og er årsak til ca 2 prosent av alle henvendelser til allmennpraktiserende leger.
* Hodepine er i de fleste tilfeller en ufarlig lidelse som effektiv lindres med lette smertestillende middel som paracetamol.
* Også vedvarende eller stadig tilbakevendende hodepine er i de fleste tilfeller ufarlig, men det kan være fornuftig å lære seg tiltak som minsker plagene.

Selv om det ofte er vanskelig å påvise noen klar årsak til at en får hodepine, er det opplagt at mange får vondt i hodet som følge av stiv nakkemuskulatur. Migrene oppstår når blodkar inne i skallen og rundt hjernen utvider seg på unormalt vis.
Hodepine beskrives normalt som press øverst i skallen, smerter rundt hele skalleområdet, eller konstant banking i hodet.
Vedvarende kraftig hodepine kan også utløses av en depressiv tilstand, og kan i noen tilfeller kureres ved hjelp av en lav dosering antidepressive eller beroligende medisiner.
Når bør du søke lege?

* Akutt innsettende hodepine av en type eller styrke som du ikke har hatt før, krever legetilsyn
* Vedvarende eller stadig tilbakevendende hodepine bør vurderes av lege slik at bakenforliggende årsak kan utelukkes og lindrende behandling kan igangsettes
Mot lett hodepine kan man bruke smertestillende håndkjøpspreparater, for eksempel paracetamol.
Ta øyeblikkelig kontakt med lege ved plutselig hodepine, spesielt hvis smertene er ledsaget av et eller flere av følgende symptomer: endret bevissthet, kvalme, oppkast, høy feber, nakkestivhet, kramper, synsforstyrrelser eller ved problemer med å føle eller styre armer og ben.

 

Nesten alle voksen har opplevd å ha hodepine, og for langt de fleste menneskene er det tale om enkelte, forbigående episoder av hodepine. Episodene oppstår når arbeidet tårner seg opp, når man har fått for litt søvn, drukket for mye vin kvelden før eller simpelthen har glemt å spise eller å drikke veske.

Langt de fleste tilfellene av hodepine skyldes de såkalte primære hodepineformene som migrene og spenningshodepine. I det følgende vil spenningshodepinen, også kalt vanlig hodepine bli omtalt.

Hyppighet
78 % av befolkningen har opplevd spenningshodepine, herav har 10 % hodepine minst en gang ukentligt. Når man har anfall av hodepine mindre enn halvdelen av årets dager kalles spenningshodepinen episodisk.

Når man har hodepine mer enn halvdelen av alle årets dager kalles spenningshodepinen kronisk, og 3 % har denne kroniske spenningshodepinen. dvs., at disse menneskene har hodepine hver eller minst hver annen dag året rundt.

Det betyr at ca. 150.000 dansker lider av kronisk spenningshodepine, hvor man har ond i hodet fra man står opp om morgenen til man går i seng om kvelden, og hvor smertene stort sett ikke påvirkes av hverdagens gjøremål.

Årsak
Den episodiske spenningshodepinen kan provoseres av:

* stress
* bekymringer
* dårlig arbeidsstilling
* dårlig søvnmønster
* muskelspenninger i nakke/skulder og tyggemuskulaturen.

Den kroniske hodepinen er bare mer sjelden framkalt av stressfaktorer, men skyldes antagelig en feilkoding, som medvirker overfølsomhet i hjernens smerteoppfatning. Den presise årsaken til smertene kjennes enda ikke, men skyldes antagelig en kombinasjon av arv og miljø.

Symptomer
Smerten ved spenningshodepine er ofte

* lett til moderat i styrke
* ofte i begge sider av hodet
* pressende eller trykkende
* forverret ikke ved fysisk aktivitet.

Det føles som om, at det er et stramt bånd omkring hodet, og at det strammes til i løpet av dagen.

Under hodepineanfallet er man ikke syk og utilpass som ved et migreneanfall. Det er ikke kvalme eller oppkast, liksom lys og lyd sjelden sjenerer.

de fleste personene, som lider av denne typen hodepine, passer dem daglige arbeidet og andre gjøremål på vanlig vis, men energien og livskvaliteten er påvirket av de konstante smertene.

Faresignal
Hodepinen er bare mer sjelden et tegn på en alvorlig sykdom. Men opptrer det andre symptomer som feber, lammelser, talebesvær eller synsforstyrrelser sammen med hodepinen, bør det søkes lege.

Hva kan man selv gjøre?
Man kjenner bare noen av de provoserende faktorene, som kan sette hodepinen i gang. Det kan skyldes en eller flere av følgende faktorer, som derfor bør unngås:

* muskelstress og spenninger
* dårlige, og ensidige arbeidsstillinger
* bekymringer og stress
* mangel på søvn eller dårlig søvn;
* uregelmessig levevis
* stort forbruk av smertestillende piller (max. 3 dager pr. uke)

Akkurat som ved migrene er det vanskelig å sammenligne de provoserende faktorene, idet det, som framkaller spenningshodepine hos den ene personen, ikke nødvendigvis gjør det hos en annen. Hos mange kjennes dårlig ingen provoserende faktorer.

Undersøkelse
Diagnosen fastsettes først og fremst ved et grundig intervju og en legeundersøkelse, hvor man overveier eventuelle andre årsaker til hodepinen, og utspør om det opptrer andre typer hodepine.

Den samme personen kan godt ha flere forskjellige typer hodepine på forskjellige tidspunkt. Da de forskjellige typene hodepine krever forskjellig behandling, er en presis diagnose en absolutt forutsetning for korrekt informasjon og behandling.

Forløp
de fleste personene med spenningshodepine starter med enkelte anfall i ungdomsårene, og hyppigheten tiltar så gradvis over 10-15 år. På et tidspunkt kan hodepinen gå over i kronisk fase hos noen, antagelig genetisk disponert personer, og opptrer heretter daglig.

I denne kroniske fasen er tilstanden ofte vanskelig å behandle, da de vanlige hodepinetablettene sjelden har effekt lengre. Da man ikke kjenner årsaken til sykdommen, er behandlingsmulighetene derfor enda mer begrensede, og mange mennesker lider av denne typen hodepine i årevis.

Behandling
Behandlingen består først og fremst i et daglig øvelsesprogram for skuldre og nakke, i avspenning av kroppen, samt analyse og eventuell endring av nåværende levevis. Hos noen personer hjelper det godt med økte fysisk aktivitet, mens andre har bruk for hvile og avspenning, særlig hvis nattesøvnen er påvirket av bekymringer og lignende.

Fysioterapi anvendes mye til behandling av muskelsinfiltrasjoner i nakke og skuldre, og det er ofte en positiv effekt så lenge behandlingen står på. Men plagene vender ofte tilbake, hvis ikke levevis og aktivitetssnivå endres. Ved den episodiske formen for spenningshodepine virker vanlige smertestillende tabletter som regel ganske godt, og generell kan følgende behandling anbefales:

* paracetamol
* acetylsalisylssyre
* ibuprof
* ketoprof

mens kodein og diverse blandingspreparater bør unngås, for å forebygge den såkalte medisinsframkalte hodepinen (en slags forgiftningshodepine).

Mange personer med kronisk spenningshodepine lar ofte helt være med å ta smertestillende piller, da de ikke hjelper lengre. En medisinsk forebyggende behandling kunne kanskje være til gagn hos disse, men det skal først sikres, at det ikke er et overforbruk av smertestillende piller, som er med til å vedlikeholde hodepinen.

Forebyggelse av medisinframkalte hodepine, som må betegnes som en slags forgiftning, er ekstrem viktig. Alle personer, som lider av hodepine, bør ha grundig informasjon om faren ved daglig inntakelse av hodepinetabletter.

Nettsteder om Hodepine:

Forum -> hodepine etter orgasme – Diskusjon.no. jeg at jeg får en helt jæævlig hodepine, Så etter sex så ligger jeg og roper etter pinex. svar på hvorfor jeg får hodepine etter orgasme, noen som har.

Hodepine
Hodepine er vår mest utbredte plage. Enkelte kan bli invalidisert av sin hodepine. Det finnes mange former for hodepine.

Nasjonalt kompetansesenter for hodepine. og klinisk nevrofysiologi Enheter Nasjonalt kompetansesenter for hodepine. en vitenskapsbasert forståelse av fenomenet hodepine og arbeide for at en.

Forum -> Hodepine av sukker? mulig? – Diskusjon.no
Så du kan ikke få hodepine av sukker, men man kan få vondt i magen. hodepine kommer av høyt trykk i bakhodet som presser mot panna (ufarlig), så.

Annonser: