Hvis blodtrykket ditt er høyere enn 160/95 i hvile, snakker man om høyt blodtrykk.
Selv om høyt blodtrykk sjelden i seg selv gir symptomer, kan det ha mange alvorlige følgevirkninger hvis det vedvarer over lengre tid, dvs. mange år.
Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Vanligvis er ikke høyt blodtrykk noen akutt tilstand. Dersom trykket ikke er svært forhøyet, er det som regel ingen symptomer. Likevel er høyt blodtrykk svært ugunstig for kroppen.
All behandling av høyt blodtrykk har som mål å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Blodtrykk er bare en av flere ting som påvirker denne risikoen. Andre faktorer som har stor betydning for hjerte- og karsykdom er fedme, røyking, lite mosjon og mye fettstoff i blodet. Vi kaller dette risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom (se beregning av totalrisiko).
I de fleste tilfeller kjenner man ikke årsaken. Dette kaller legen «primær eller essensiell hypertensjon».
I andre tilfeller finner man en underliggende årsak, dette kalles sekundær hypertensjon.
Uten behandling er det fare for komplikasjoner. I enkelte tilfeller kan dette bety for tidlig død.

Forhøye blodtrykk (Hypertensjon)

Blodtrykket (BT) bør normalt være mindre enn 140/90 mmHg. Hvis man konstant har et BT over 140/90, så har man forhøyet BT. Det øker hjertets arbeid og medfører risiko for åreforkalking og skade av spesiellt hjerte, hjerne og nyrer.

Blodet løper i et kretsløp, hvor venstre hjertehalvdel med høyt trykk sender blodet via hodepulsåren ut i kroppen. Herfra løper blodet via vener tilbake til høyre hjertehalvdel, som så med relativ lavt trykk sender blodet gjennom lungene tilbake til venstre hjertehalvdel.

Blodtrykket
Med BT menes vanligvis trykket i kroppens pulsårer, f.eks. målt på armen vha. et kvikksølvsmanometer og en blodtrykksmansjett. BT måles i millimeter kvikksølv (mmHg) og har en høy verdi under hjertets sammentrekningfase (systol) og en lavere verdi under hjertets avslapningfase (diastoler). Det er disse to tallene som anvendes til angivelse av BT: Hvis man f.eks. har et BT som er» 140 over 90″, så er det første tallet altså det systolisk BT, dvs. trykket i pulsårene under hjertets sammentrekning, og det annen tallet er det diastolisk BT, dvs. pulsårestrykket i hjertets avslapningsfase.

Hyppighet
Lett forhøye BT finnes hos ca. 20 % av befolkningen i de vestlige landene og ca.10-15 % har et forhøye BT, som er krever behandling. Hyppigheten stiger med alderen, og ca. 1 % av alle mennesker med BT-forhøyelse har en ondartet blodtrykksforhøyelse (med stor risiko for alvorlig organskade).

I en del tilfeller er det «konsultasjon-forhøyet BT» (hvit kittel-hypertensjon), hvor BT-forhøyelsen bare opptrer, når legen skal ta BT, men ellers ikke.

Årsak
Årsaken til forhøye BT er ukjent i ca. 95 % av tilfellene, hvor man taler om «primær» BT-forhøyelse. I de sjeldne tilfellene, hvor det finnes en årsak, foreligger det «sekundær» BT-forhøyelse, hvilket spesiellt sees hos yngre.

Primær BT-forhøyelse skyldes:

* Arvelige forhold
* En rekke andre delvis ukjente ytre og indre faktorer, som bl.a. påvirker kroppens regulering av salt og vann samt pulsårenes funksjoner.

Sekundær BT-forhøyelse skyldes f.eks.:

* Nyresykdommer, f.eks. nyrebetennelse eller innsnevring av nyrearteriene
* Binyrelidelser, fx hormonproducerende svulster
* Graviditet
* Legemiddelbivirkninger, f.eks. binyrebarkhormon eller P-piller
* Inntakelse av kokain, amfetamin eller strree mengder lakris (sistnevnte inneholder stoff, som tilbakeholder salt og vann i kroppen).

Symptomer
Forhøjet BT gir normalt ingen symptomer og oppdages ofte ved en tilfeldighet. Det kan likevel forekomme:

* Hodepine
* Tretthet
* Svimmelhet
* Langvarig eller mer vanskelig BT-forhøyelse kan medføre symptomer på hjertesvikter (åndenød, hevet bein) og skade av nyrer, øyne og hjerne.

Faresignal
Hvis man har noen av ovennevnte symptomer eller har risikofaktorer for hjerte-karsykdom, bør man få målt sitt BT.

Hva kan man selv gjøre?

* Kjenne sitt BT, spesiellt hvis man har andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom
* Unngå røyking
* Slanke seg, hvis man er overvektig
* Dyrke mosjon regelmessig
* Spise hjerteriktig (mindre mettet dyrisk fett; mer fisk, fiber og grønn)
* Evt.. diabetes skal være under kontroll
* Få målt sitt kolesteroltallet ved en blodprøve
* Unngå overforbruk av sprit, salt og lakris
* Begrens alkoholinntaket, hvis det ligger over 3 (menn) eller 2 (kvinner)
* nstande om dagen
* Overvei sammen med familien å ta et førstehjelpskurs i hjertestansbehandling
* Følge legens råd om forebyggelse og behandling.

Undersøkelse
Måling av BT
For å finne ut av om man har forhøyet BT, krever det vanligvis gjentatt BT-målinger over noen tid. BT kan undersøkes med:

* Arm-mansjett og kvikksølvmanometer
* Elektroniske BT-måling (f.eks. til hjemmebruk)
* Vet 24-time BT-måling med en mindre bærbar elektronisk enhet.

Sistnevnte anvendes f.eks. ved mistanke om at BT bare er forhøyet, når det blir tatt av legen («konsultasjons forhøyet BT») eller som veiledning under en mer vanskelig medisinsk behandling.

Andre undersøkelser
Legen vil ofte undersøke om det er tegn til skader på andre organer, eller om det er kan foreligge «sekundær» BT-forhøyelse. Det kan svinge seg om flg. undersøkelser:

* Elektrokardiogram (ekg)
* Røntgenbilde av hjerte og lunger
* Øyeundersøkelse (fordi karene i øyebakgrunnen får karakteristiske forandringer ved tiltakende BT-forhøyelse)
* Blodprøver (nyretall, kolesteroltall)
* Urinprøve (mhp. lekkasje av protein)
* Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi; mhp. om hjertemuskelen er blitt fortykka av den økt belastningen, såkalt venstre ventrikkel hypertrofi) eller evt. ultralydsundersøkelse av halspulsåren mhp. åreforkalking
* Spesialundersøkelser av nyrefunksjonen (f.eks. en såkalt Renografi).

Forløp
Risikoen for alvorligt hjerte- karsykdom stiger med BT. Jo høyere BT desto høyere risiko for slagtilfelle , blodpropp i hjertet og hjertesvikter. Forhøyelse av det systolisk BT (den høye verdien) er likeså skadelig som forhøyelse av det diastolisk BT (den lave verdien).

Den årlige risikonet for at BT-forhøyelsen får alvorlige sykdomfølger stiger med antallet av andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom, f.eks. alder, mannlig kjønn, røyking, forhøye kolesteroltall, fortykkelse av hjertemuskelen, diabetes, tidligere hjerte-karsykdom, overvekt, mangel på mosjon eller ved nyreskade med lekkasje av protein (protein og albumin) i urinen.

Risikoen for slagtilfelle eller blodpropp i hjertet ved forhøye BT varierer derfor fra ca. 1 % hos yngre uten spesielle risikofaktorer til en risiko på mer enn 30 % hos personer over 65 år med flere av de nevnte risikofaktorene.

Behandling
Blodtrykkssenkende behandling minsker risikoen for fatale slagtilfelle og blodpropp i hjertet. Målet for behandlingen er å få BT ned under 140/90 mmHg eller evt. enda lengre ned. Utgangsspunktet er kontroll av de risikofaktorene som kan påvirke hjerte og pulsårer (se ovenfor), og ikke alle personer med forhøye BT har behov for medisinsk behandling.

Normalt er det alltid behov for medisinsk behandling ved konstant forhøyet diastolisk BT (den lave verdien) over 100 mmHg eller systolisk BT (den høye verdien) over 170 mmHg.

Det finnes en rekke blodtrykkssenkende preparater, og generell kan man ikke hos den enkelte forutsi hvilket preparat det er mer effektivt. Man må derfor ofte prøve seg fram, og mindst halvdelen av personene med «primær» BT-forhøyelse har behov for at legen kombinerer flere forskjellige BT-senkende preparater.

Ved «sekundær» BT-forhøyelse retter behandlingen seg imot den utløsende årsaken. Hvis BT-forhøyelsen skyldes innsnevring av en nyrepulsåre, kan det være, at man skal ha foretatt en ballongutvidelse av nyrepulsåren. Det gjort ved lokalbedøvelse via en lyskepulsåre.

Medisinsk behandling

* Vanndrivende midler: Senker BT ved å øke utskillelsen av salt og vann gjennom nyrene, hvorved belastningen av hjerte og pulsårer faller. Noen vanndrivende legemidler medfører tap av kaliumsalt i urinen, hvilket motvirkes med samtidig kaliumtilskudd
* Beta-blokker: Senker BT ved å minske hjertets pumpearbeid og senke pulsen, spesiellt via hemning av stresshormonenes virkning på kretsløpet
* ACE-hæm: Senker BT ved å hemme dannelsen av et kretsløpsaktivt hormon (angiotensin II), som ellers kan skade pulsåresveggen og fremme utvikling av åreforkalkingssykdom
* Angiotensin reseptor-blokker: Senker BT ved å hemme angiotensin II sammentrækkende virkning på pulsårene
* Calciumkanal-blokker: Senker BT ved en avslappede virkning på pulsårer og hjertemuskel
* Alfa-blokker: Senker BT ved å hemme stresshormonenes sammentrækkende virkning på pulsårene. Rene alfa-blokker anvendes sjelden til som varer lenger BT-senkende behandling, men vis beta-blokker har også alfa-blokker-virkning

Nettsteder om Hypertensjon – høyt blodtrykk:

Behandling av mild hypertensjon
Påvisning av mild hypertensjon uten informert samtykke. pasientens medansvar og medbestemmelsesrett i behandlingen av mild hypertensjon?

.
Hypertensjon – Wikipedia
Hypertensjon er en av risikofaktorene for. 5.1 Hvordan skille mellom primær og sekundær hypertensjon. Det økte blodvolum leder til hypertensjon.

Behandling av mild hypertensjon
Lett forhøyet blodtrykk – mild hypertensjon – er forbundet med økt risiko for. Likevel blir mild hypertensjon vurdert og behandlet ulikt i helsevesenet.

Hypertensjon og hjertesykdom
strekkelig behandlet hypertensjon forårsa- ker premature aldersforandringer av puls. moderat hypertensjon og hos opptil 90 % av. pasienter som er.

 

Annonser: