Leukemi er kreft i beinmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller. Dette innebærer at de ikke utvikler seg som de skal og resulterer i en opphopning av «umodne» celler som dermed ikke har noen funksjon. Dette på bekostning av de friske cellene. Leukemi er i dag heller et fellesnavn enn èn spesifikk sykdom.
Cellene i blodet dannes hovedsakelig i beinmargen. Leukemi – eller blodkreft – er betegnelsen på sykdommer hvor dannelsen av celler i beinmargen ikke lenger fungerer som den skal.

* Årsaken til leukemi er ikke kjent.

Kronisk leukemi krever alltid medisinsk behandling. Hvis legen din oppdager at du har kronisk leukemi kan du bli henvist til en medisinsk spesialavdeling med henblikk på vurdering og behandling.
Ofte blir leukemi behandlet med cellegift og stråling. Begge metodene blir også brukt i kombinasjon med hverandre. Noen ganger er beinmargstransplantasjon nødvendig – men dette er en risikabel behandling, som ikke kan tilbys alle. Ny frisk beinmarg kan gjenskape et funksjonelt immunforsvar. For KML har man utviklet en medisin kalt Glivec (STI571), som foreløpig har gitt lovende resultater mtp. å kontrollere sykdommen.
De fleste med kronisk leukemi kan leve et helt normalt liv.

 

Nettsteder om Leukemi:

Leukemi
Personlig side om datteren Tina som har akutt lymfatisk leukemi.
home.c2i.net/ljohanne/Leukemi.htm

NettDoktor.no – Fakta om akutt leukemi
Leukemi – eller blodkreft – er betegnelsen for sykdommer hvor dannelsen av celler i beinmargen ikke lenger fungerer som den skal. Årsaken til leukemi er
www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/leukemiakutt.php

Leukemi – Lommelegen.no
Informasjon om sykdommen med symptomer og behandling.
www.lommelegen.no/art/art1302.asp

Barneleukemi – Pasienthåndboka
Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Hvert år får 30-40 barn i Norge leukemi. Til sammen får ca 120 barn i Norge en eller annen..
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2865

Akutt lymfatisk leukemi – Wikipedia
Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er ein form for kreft som råkar kvite blodkroppar. Det er altså ein blodsjukdom. Han er dødeleg utan behandling.
nn.wikipedia.org/wiki/Akutt_lymfatisk_leukemi

 

Akutt leukemi (Blodkreft)
Akutt leukemi er en ondartet blodsykdom, som skyldes en genetisk feil i noen av beinmargens celler. Akutt leukemi, hos voksen, omfatter både akutt myeloid leukemi, AML, og akutt lymfatisk leukemi, ALL.

Hyppighet
Det er ca. 200 nye tilfeller av AML hos voksen i Danmark om året, mens det bare er ca. 50 nye tilfeller av ALL hos voksen.

Antall nye tilfeller av akutt leukemi stiger med alderen, ved AML er mer enn 50 % eldre enn 60 år, men alle voksen kan få sykdommen, hvilket også gjelder for ALL.

Årsak
ALL oppstår i ett av celleforstadiene til en bestemt undertype av de hvite blodlegemene, som kalles lymfocytter. AML oppstår i en av forstadiene til de andre cellene i blodet, de myeloide blodlegemer.

Akutt leukemi er en ondartet blodsykdom, som skyldes en genetisk feil i en av beinmargens umodne celleforstadier, de såkalte stamcellene. Dette gir anledning til en voldsomt økte og ukontrollert nydannelse av umodne celler.

Herved skjer en massiv opphopning av umodne celler først i beinmargen, men sent også i blodet. Etter som de umodne cellene dominerer, blir den normale celledannelsen undertrykket. Derfor vil antallet av modne funksjonsdyktige hvite blodlegemer, røde blodlegemer og blodplater på et tidspunkt falle under de kritiske verdiene på et tidspunkt falle til verdier, som er så lave, at de gir personen betydelige symptomer.

dermed oppstår:

* en blodmangel, som gir betydelig tretthet og kanskje åndenød
* et satte ned antall blodplater, som gir betydelig tendens til blødning
* et satte ned antall hvite blodlegemer, særlig et satte ned antall av de neutrofil hvite blodlegemene, som medfører en vanskelig risiko for vanskelige infeksjoner med bakterier og sopper

Symptomer
Viktige symptomer for akutt leukemi er:

* usedvanlig tretthet
* blødning fra tannkjøtt
* neseblod
* økte tendens til blå merker
* feber

Akutt myeloid leukemi kan enten oppstå spontant eller være sluttstadiet etter en myelodysplasi. Myelodysplasi er et forstadium til leukemi, hvor det skjer en konstant defekt i modningen i beinmargen.

AML kan også i sjeldne tilfeller være forutgått av andre ondartede sykdommer, som f.eks. kronisk myeloid leukemi. Hvis det forut er gitt kjemoterapi eller stråleterapi kan det oppstå myelodysplasi, som sent omdannes til en akutt myeloid leukemi.

Hva kan man selv gjøre?
Man bør henvende seg til egen lege hvis følgende symptomer melder seg:

* usedvanlig tretthet
* blødning fra tannkjøtt
* neseblod
* økte tendens til blå merker
* feber

Undersøkelse og forløp

Beinsmargundersøkelse
En beinsmargundersøkelse er den avgjørende testen, som avgjør om man har akutt leukemi. I lokalbedøvelse tas ut en beinmargprøve fra hoftekammen bak.

Beinmargs mikroskopi
Margen mikroskoperes av en lege (patolog), som er spesiellt trenet i blodsykdommer. AML kan på grunnlag av cellenes lysmikroskopiske utseende inndeles i i alt 7 undertyper, mens det bare er 3 undertyper av ALL.

Markøranalyse
På overflaten av leukemicellen finnes noen overflateantigen, som mer eller mindre spesifikkt kan fortelle om cellen er myeloid eller lymfatisk. Disse antigen på overflaten kan identifiseres mer sikkert ved en såkalt markøranalyse. Svaret på en markøranalyse av en leukemi foreligger etter få timer, og muliggjør ofte at behandling kan iverksettes allerede samme dag.

Kromosomanalyse
Det foretas også en kromosomundersøkelse av beinmargen. Hos ca. 50 % av voksen med AML finnes kromosomforandringer, som er mer eller mindre spesifikke. Kromosomforandringer er feil i cellenes arvemateriale. Disse kromosomforandringer har avgjørende innflytelse på personens utsikt til langtidsoverlevelse.

Ved ALL har ca. 30-35 % det såkalte Philadelphia-kromosomet. En positiv test for Philadelphia-kromosomet hos personer, som lider av ALL, betyr en desidert dårlig prognose. Man søker å beinsmargtransplantere disse personene så rask som mulig, for å unngå tilbakefall av leukemien.

Andre mønster av kromosomfeil, både ved AML og ALL, er også knyttet med en så dyster prognose. I disse tilfellene stiler man også mot å gjennomføre en beinmargstransplantasjon så snart som 1. sykdomsfri fase er oppnådd med intensiv kjemoterapi, forutsatt, at en egnet donor kan pekes ut.

Omvendt er det også kromosomfeil ved såvel AML og ALL, som er ensbetydende med en god prognose. I disse tilfellene er den særdeles fysisk belastende beinmargstransplantasjon unødvendig i første omgang. Det vil, i de fleste tilfellene, alene være behov for den vanlige, intensive kjemoterapi for å helbrede sykdommen.

En bestemt undertype av AML, den såkalte promyelocyt-leukemien har en særlig god prognose.

Behandling
Hvis akutt leukemi ikke behandles, er den alltid dødelig innenfor kort tid, hvilket vil si innenfor dager eller uker. Men både AML og ALL kan kureres med gjentatt kurer av mer intensiv kjemoterapi. Denne gis alltid gis intravenøst.

Det kan etter kjemoterapi oppnås tilsynelatende sykdomsfrihet hos de fleste personene. Dette kalles for komplett remission, og defineres som mindre enn 5 % leukemiceller i en marg med et normalt antall celler. Komplett remission kan oppnås hos ca. 80 % av personene etter de første 1-2 kurer. Oppnåelse av tilsynelatende sykdomsfrihet er første betingelse for at egentlig helbredelse kan finne sted.

* Ved AML gis det kombinasjon-kjemoterapi.
* Ved ALL kombineres flere forskjellige typer av intravenøs kjemoterapi med binyrebarkshormon i høye doser. Hos personer med ALL, som ikke skal beinsmargtransplanteres i første sykdomssfri fase, er det behov for en mer langvarig vedlikeholdsbehandling med kjemoterapi, som overveiende gis som tabletter.
* ALL har en særlig tilbøyelighet til å blusse opp i sentralnervesystemet, og det er derfor nødvendig å gi innsprøytinger med kjemoterapi i ryggmargen gjentatt ganger.

Helbredelse
Langstidsoverlevelse etter gjentatt kurer med konvensjonell kombinasjon-kjemoterapi er ved både AML og ALL i gjennomsnitt ca. 30-40 %.

Prognosen avhenger, utover de spesifikke kromosomforandringene, av alder, antall av leukemiceller i blodet ved debut av sykdommen samt av virkningen av de to første kjemoterapi-kurene.

Det går de eldste relativ dårlig. For det første tåler eldre dårlig den intensive kjemoterapi og for det annen utviser leukemien en biologi, som i seg selv innebærer en dårligere effekt av kjemoterapi.

Hvis det ikke, etter helst den første og senest etter den annen intensive kjemoterapikuren, er oppnådd tilsynelatende sykdomfrihet er utsikten til, å oppnå langtidsoverlevelse ringe.

‘ Vet den spesielle undertypen av AML, som kalles promyeloctleukæmi, gis en helt spesifikk kombinasjon av kjemoterapi og en form for A-vitamin. Hos disse personene oppnås varig helbredelse hos minst 80 %.

Beinmargstransplantasjon er en farlig behandling, som er knyttet med overhengende risiko for vanskelige, livstruende infeksjoner med bakterier, sopp eller virus. Andre vesentlige bivirkninger ved beinmargstransplantasjon omfatter en avstøting-prosess enten akutt eller kronisk, som også kan være livstruende, men som kan dempes med immunundertrykkende medisin.

Bivirkninger
Den mer alvorlige bivirkningen i forbindelse med intensiv kjemoterapi er den vanskelige forbigående undertrykkelsen av de normale beinsmargcellene. Denne immunsvekkelse medfører nesten alltid infeksjoner på grunn av det vanskelig satte ned antallet av hvite blodlegemer. Infeksjoner med bakterier, sopp eller virus er uunngåelige.

Ved temperaturstigning til over 38,5°C skal det med det samme innledes bredspektret antibiotikabehandling med dropp direkte i en blodåre (intravenøst).

Det vil også forbigående være kraftigt økte risiko for blødning som følge av det betydelig satte ned antallet blodplater.
Noen personer med akutt leukemi er på forhånd særlig utsatte for tilbakefall, eller de har oppnådd annen sykdomsfri fase etter tilbakefall og etterfølgende kjemoterapi. Hvis det kan pekes ut en egnet beinsmargdonor, kan det gjennomføres beinmargsstransplantasjon, som er slivsreddende hos en del personer, som lider av AML og ALL.

Annonser: