Lungebetennelse er en betennelsesprosess i selve lungevevet. Betennelser kan forårsakes av en lang rekke mikroorganismer (virus, bakterier, sopp og parasitter) men også av etsende kjemikalier (f.eks. ved innånding av mageinnhold eller giftige gasser under en brann).
Lungebetennelse, pneumoni på fagspråket, er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Lungevevet vil si lungeblærene, der den livsviktige transporten av oksygen fra luft til blod foregår.
De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse oppstår gjerne etter forutgående øvre luftveisinfeksjon. Du får plagsom hoste og blir etter hvert moderat tungpusten. Vedvarende feber etter en ukes sykdom er vanlig, men ofte kan det bare måles feber om kvelden. Ved alvorlig lungebetennelse, særlig hos eldre mennesker og hos personer som er svekket av annen sykdom, er tilstanden preget av høy feber, dårlig allmenntilstand og tung pust.
Man smittes typisk ved innånding av mikroorganismene. Mer sjelden oppstår lungebetennelser ved at bakteriekolonier fra en infeksjon et annet sted i kroppen, f.eks. en knokkelinfeksjon, via blodbanen vandrer til lungene og slår seg ned.
Blant pasienter som hadde en moderat lungebetennelse og ble behandlet med antibiotika, forsvant feberen i gjennomsnitt etter 3 dager, muskelsmertene opphørte etter 5 dager, tungpustheten var over etter 6 dager og etter 14 dager var hosten og slappheten borte. Blant pasienter behandlet for alvorlig lungebetennelse, hadde ca. 90% fortsatt minst ett lungebetennelse-symptom etter 30 dager.
Hvordan behandles lungebetennelse?
Den antibiotiske behandlingen av en pneumokokklungebetennelse vil som regel bestå av penicillin. Det kan også komme på tale med forskjellige støttende tiltak
Lungebetennelse sees hos både barn og voksen og opptrer hyppigt om vinteren. Den kan forårsakes av mange forskjellige bakterier og virus. Lungebetennelse varierer i vanskelighetsgrad fra lette tilfeller, som ikke oppdages, til vanskelig akutt sykdom, som kan medføre sykehusinnleggelse og behandling i respirator. Enda lungebetennelse kan føre til langvarig sengeleie, etterlater den i de fleste tilfellene ikke noen men.
Hyppighet
Lungebetennelse forekommer hyppig. Man vurderer at opp mot 50.000 dansker får sykdommen hver år. de fleste tilfellene behandles med antibiotika i hjemmet, mens de vanskelige tilfellene behandles under innleggelse. Årlig forekommer det over 1000 dødsfall som følge av lungebetennelse. de fleste dødsfallene opptrer hos i forveien syke eller svekket personer.
Årsak
Lungebetennelse skyldes infeksjon med mikroorganismer. Det vil si, bakterier, virus eller sopper. Det mer vanlige er infeksjon med bakterier. Det finnes mange forskjellige typer bakterier, som kan gi lungebetennelse, men i de fleste tilfellene er sykdommen forårsaket av de to mer vanlige bakterietypene: pneumokok eller mycoplasma.
Lungebetennelse kan godt smitte mellom mennesker: Dette gjelder særlig mycoplasma og virus, men generell er lungebetennelse ikke særlig smittsomt. Det er som regel gliende overgang mellom akutt bronkitt og lungebetennelse. Ved akutt bronkitt angriper infeksjonen bare de større luftveiene og bortsett fra hoste, er man ikke særlig forkommen. Hvis infeksjonen har spredt seg til de ytterst lungeavsnittene (alveoler), taler man om lungebetennelse.
I gjennomsnitt har røykere cirka to ganger høyere risiko for å utvikle lungebetennelse end ikke røyker. Det skyldes at røykernes forsvarsmekanismer i lungene er svekket. Gjentatt lungebetennelser i samme lunge hos røykere kan være det første tegnet på lungekreft. I mange situasjoner kan man likevel ikke gi noen god forklaring på hvorfor en person har utviklet lungebetennelse.
Noen situasjoner gjør at man er særlig mottakelig for å få lungebetennelse. Det kan svinge seg om svekkelse på grunn av høy alder, dårlig ernæring, annen akutt eller kronisk sykdom, f.eks. influensa eller kreft, eller problemer med å synke veske eller føde, f.eks. etter en blodpropp i hjernen. Svekkelse av immunforsvaret på grunn av HIVeller en annen immunsykdom, medfører også økte risiko for lungebetennelse. Selv tidligere friske personer kan utvikle lungebetennelse etter en bevissthetssvekkelse (f.eks. koma) eller kraftig avkjøling.
Symptomer
De typiske symptomene på lungebetennelse er feber, kuldesskjelvinger, hoste med slim, som kommer opp, åndenød og økte smerter ved dyp pust. Samtidig er man ofte allment tatt med, trøtt, matt og kan ha muskelsmerter og eventuell hodepine. I vanskelige tilfeller av lungebetennelse kan bakteriene via lungene spre seg til blodet og symptomene ligner blodforgiftning med rask puls, lavt blodtrykk og sjokk.
Ved noen typer lungebetennelse er lungesymptomene ikke så fremtredende og bildet ligner mer en mild influensa. Disse typer lungebetennelse skyldes ofte bakteriemycoplasma (en bakterie) eller virus og viser seg ved konstant tør hoste, så sykdommen kan være vanskelig å skjelne fra akutt bronkitt eller astma.
Faresignal
Man bør få mistanke om lungebetennelse, hvis man utvikler feber, hoste, åndenød og brystsmerter. I disse tilfellene bør man søke lege.
Hva kan man selv gjøre?
Hvis man har fått konstatert lungebetennelse, er det viktig å ta den med ro i noen dager og følge legens anvisning vedrørende medisin. Det er også viktig å drikke godt med veske for å unngå veskemangel på grunn av feberen. Hvis man har ond i brystet i forbindelse med pusten, er det godt å ta svak smertestillende medisin, som inneholder paracetamol eller acetylsalisylsyre, så man bedre kan trekke været helt igjennom.
Vaksinasjon
Det finnes i dag en vaksine som er effektiv mot pneumokok bakterien. Enda det er omdiskutert, hvor god beskyttelsen er ukomplisert lungebetennelse, er det ingen tvil om at vaksinen beskytter mot blodforgiftning og hjernehinnebetennelse, som framkalles av pneumokok. Hvis man er i risikogruppen for å utvikle lungebetennelse, kan det være en god ide å la seg vaksinere.
Det finnes også en vaksine mot pneumokok, som er rettet mot barn under to år. Den anbefales likevel bare til særlig utsatte barn.
Da mange lungebetennelser oppstår etter en hard influensa, og Da influensavirus i seg selv kan framkalle lungebetennelse, kan influensavaksinasjon også forebygge vis typer lungebetennelse.
Forløp
Prognosen ved rettidigt behandlet lungebetennelse er god. Behandling med antibiotika virker rask på feberen og de andre symptomene. Som regel er man i bedring i løpet av få dager, selv om trettheten godt kan vare ved i flere uker. Hvor raskt tilstanden blir bedre, avhenger også av om personen har vært tatt med i forveien av f.eks. høy alder eller annen sykdom.
Hvis lungebetennelse oppdages sent eller er særlig aggressiv, kan den føre til forskjellige komplikasjoner. Det mer vanlige er væskeansamling i lungehinnen. Andre komplikasjoner kan være utvikling av en byll i lungen (abscess) eller i lungehinnen (empyem). Hvis lungebetennelse sprer seg rask til begge lunger, kan den besværliggjøre pusten så mye, at det er nødvendig å behandle pasienten med respirator. I noen tilfeller kan bakterier, som gir lungebetennelse, spre seg med blodet og gi blodforgiftning eller sjokk.
Undersøkelser
Legen kan ved å lytte på lungene med sitt stetoskopet i mange tilfeller avgjøre om det er lungebetennelse. I noen tilfeller kan man lett høre lungebetennelse, men det er temmelig vanlig, at en mindre lungebetennelse er vanskelig å høre på tross av omhyggelig undersøkelse.
Den best undersøkelsen er røntgenundersøkelse av lungene, som med strre sikkerhet kan be eller avkrefte om pasienten har lungebetennelse.
Hvis pasienten er vanskelig tatt med og innlagt på sykehus, vil man ofte ta noen blodprøver og undersøke oppspytt fra lungene med henblikk på å spore opp de bakteriene som forårsaker lungebetennelsen. Hvis pasienten ikke kan hoste noe opp, kan man samle opp slim fra lungene ved å suge i luftveiene med en tynn plastikkslange eller foreta en kikkertundersøkelse av lungene (bronkoskopi).
Behandling
Behandling av lungebetennelse består primært av antibiotika. Legen vil ofte velge penicillin, som er et godt valg til de mer vanlige typene av lungebetennelse. Er pasienten overfølsom overfor penicillin anvendes erytromycin (makrolit). de fleste pasientene kan behandles med tabletter i hjemmet, men hvis lungebetennelsen er voldsom eller pasienten er svekket i forveien, vil man bli innlagt på sykehuset. Det starter man behandlingen ved å gi antibiotika som en innsprøyting (injeksjon) inn i årene. De mer medtagen pasientene behandles med oksygen og enkelte med respirator.
Hvis det oppstår komplikasjoner med veske eller pussansamling i lungehinnen, tømmer man lungehinnen for vesken/betennelsen. Hvis behandlingen ikke virker etter hensikten i løpet av ganske få dager, skifter som regel til andre former for antibiotika eller foretar ytterligere undersøkelser. de fleste pasientene er innlagt i 3 til 5 dager og skal fortsette med antibiotika i tablettform i 7 til 10 dager.
Nettsteder om Lungebetennelse:
Lungebetennelse i barnealder – Barnelegene.no
Lungebetennelse er en av de vanligste årsaker til innleggelse i barneavdelinger i Norge. Lungebetennelse kan fortsatt være en alvorlig sykdom.
Lungebetennelse – Wikipedia
Lungebetennelse, eller pneumoni som det heiter på fagspråket, er ein infeksjon. Virus gir svært sjeldan lungebetennelse.
Lungebetennelse – Lommelegen.no
Lungebetennelse kan også skyldes en rekke andre bakterier. kan immunsvekkede personer få lungebetennelse med protozoen pneumocystis carinii.
lungebetennelse
Årsaken til lungebetennelse kan være enten bakterier, en virusinfeksjon eller et. mistenker at hesten har lungebetennelse bør du kontakte dyrlegen din.
Lungehinnebetennelse sees ofte i forbindelse med lungebetennelse. Sykdommen skyldes en irritasjon i lungehinnen – en tynn hinne som kler overflaten av lungen og innsiden av brystkassen. Lungehinnebetennelse skyldes som regel en infeksjon, men kan også sees i forbindelse blodpropp i lungen eller traume med bruder på ribbein.
I noen tilfeller vil det oppstå væskeansamling omkring lungen, og sykdommen betegnes da «våt lungehinnebetennelse». I andre tilfeller, hvor det ikke er væskeansamling, taler man om «tørr lungehinnebetennelse».
Hyppighet
Lungehinnebetennelse er en temmelig hyppigt forekommende sykdom. Opp mot 15-20 % av alle lungebetennelser ledsages av lungehinnebetennelse. Det vil si at det i Danmark hver år er flere tusentall tilfeller av lungehinnebetennelse, og at de fleste danskene på ett eller annet tidspunkt i dem livet vil få lungehinnebetennelse.
Sykdommen sees i alle aldersklasser, men forekommer hyppigere hos voksen enn hos barn.
Årsak
Lungen er plassert i brystkassen tett omgitt av 2 lag lungehinner. Det innerst lungehinnelaget omkranser lungen. Det ytterst lungehinnelaget ligger tett oppad innsiden av brystkassen. Imellom de to lungehinnene er det en mindre smule veske, som brukes som en slags smøremiddel, så de to lungehinnene kan gli frit forbi hverandre i forbindelse med veitrekningen.
Ved lungehinnebetennelse oppstår det en irritasjon i de to lungehinnebladene. Irritasjonen skyldes som regel infeksjon forårsaket av bakterier eller virus – i mer sjeldne tilfeller tuberkulose. I noen tilfeller, kan irritasjonen skyldes andre sykdommer f.eks. blodpropp i lungen, legggikt eller kreft i lungehinnen.
Symptomer
Symptomene ved lungehinnebetennelse er:
* stikkende eller jagende smerter i brystkassen (som ofte bare i den ene siden)
* verker som utvikler seg i løpet av få timer
* smerter, som forverres ved dyp pust og hoste
* smerter, som stråler opp i skulderen
* ofte, men ikke alltid, feber og hoste.
I de tilfellene hvor det hopes opp veske omkring lungen, avtar smertene etter hvert. Væskeansamlingen kan bli over 1 liter og i disse tilfellene er åndenød det mer fremtredende symptomet.
I de tilfellene hvor lungehinnebetennelse følger en annen sykdom, f.eks. lungebetennelse eller blodpropp i lungen, domineres symptomene av disse sykdommene.
Faresignal
Ved plutselige smerter i brystkassen, som forverres ved pusten, bør man søke lege. Først og fremst for å få konstatert om det er tegn på lungebetennelse eller blodpropp i lungen, som skal behandles med henholdsvis antibiotikum eller blodfortynnende medisin.
Hva kan man selv gjøre?
Har man mistanke om lungehinnebetennelse, bør man søke lege, da mange av de sykdommene som ledsages av lungehinnebetennelse, krever behandling. Det kan f.eks. være legggikt eller blodpropp i lungen, selv om det likevel ikke trenger å henge sånn sammen.
Har man fått konstatert lungehinnebetennelse, bør man ta den med ro i noen dager og sørge for å følge den behandlingen som legen har foreslått.
Undersøkelser
Ved å lytte på lungen kan legen noen ganger høre en skrammelyd, når de to irritert lungehinnebladene glir oppad hverandre. Hvis en større mengde veske er blitt samlet omkring lungen, høres det som en satte ned pustslyd, mens bankelyden over lungen er dempet.
Ofte er det likevel nødvendig å ta et røntgenbilde av lungen for å fastslå, om det er veske i lungeshinnen. Bildet viser hvor mye veske det er, og kan i noen tilfeller også gi en fingerpek om, hva årsaken til den våte lungehinnesbetennelsen er.
Da mange andre sykdommer i lungene, hjertet, spiserøret og i muskler og ribben kan gi smerter i brystet, er det viktig at legen utelukker disse sykdommene, før diagnosen lungehinnesbetennelse stilles.
I de tilfellene hvor det er tvil om diagnosen, eller hvis genene fortsetter, vil man bli henvist til sykehuset. Det vil man ofte ta en prøve av vesken fra lungeshinnen for å undersøke vesken for bakterier, celler og tuberkulose og finne fram til årsaken til lungehinnesbetennelsen. I de aller flest tilfellene kan man heretter stille en sikker diagnose, men hvis undersøkelsen av vesken fra lungehinnen ikke fører til noe resultat, og veskedannelsen fortsetter, vil man foreta en kikkertundersøkelse av lungehinnen (thoracoskopi) og ta vevsprøver fra lungehinnen for å komme diagnosen nærere.
Forløp
I nesten alle de tilfellene hvor lungehinnebetennelse skyldes en infeksjon, er prognosen god. Prognosen er også god, hvis årsaken er blodpropp i lungen eller tuberkulose.
Noen ganger, spesiellt hvis man ikke har behandlet med antibiotika, kan det oppstå en Pusansamling i lungehinnen. Det krever, som regel, behandling med dren eller eventuelt en operasjon.
Skyldes lungehinnebetennelse lungekreft er prognosen alvorlig. Irritasjonen av lungehinnen kan være er et tegn på at kreftsykdommen har spredt seg til lungehinnen, hvilket gjør at man ikke kan bli operert.
Behandling
Behandling av lungehinnebetennelse avhenger av årsaken.
Hvis lungehinnebetennelsen skyldes virus og ikke ledsages av væskeansamling, kan man nøye seg med smertestillende behandlingi noen dager, hvoretter genene forsvinne av seg selv.
Er lungehinnebetennelsen ledd i en bakteriell lungebetennelse, er det som regel behov for behandling med penicillin eller lignende antibiotikum.
Hvis det er en blodpropp i lungen, som har forårsaket lungehinnebetennelsen, skal man i behandling med blodfortynnende medisin.
Hvis væskeansamlingen er så stor, at den besværliggjør pusten, skal den tømmes ut. Uttømmingen skjer i lokalbedøvelse, hvor man etter å ha bedøvet huden med en innsprøyting av lokalbedøvende legemiddel, tømmer vesken ut med en tynn nål, som føres inn mellom de to lungehinnebladene. Noen ganger kommer vesken igjen, og man er da nødt til tømme veske flere ganger.
Hvis en pasient har kronisk lungehinnebetennelse og blir ved med å gjendanne veske, kan man forsøke en lungehinneklistre. En lungehinneklistre innebærer at man sprøyter medisin (talkum eller tetracyklin) inn i brysthulen (området omkring lungehinnen) for å stanse veskedannelsen og forebygge framtidig væskeopphoping. Denne behandling er effektiv i omkring 60 % av tilfellene.
Annonser: