Teoriene om hva som forårsaker kreft er mange og ufullstendige. Det grunnleggende prinsipp er imidlertid at enkelte celler begynner å vokse ukontrollert og danner en ansamling celler, en svulst.
Svulsten vokser inne i lungeluftveiene.
Omkring 15 prosent av dem som blir rammet av lungekreft er ikke-røykere, men de fleste av disse pasientene har til gjengjeld vært utsatt for omfattende passiv røyking. Lungekreft sprer seg ofte til andre deler av kroppen, og kan derfor også gi symptomer i benvevet i form av smerter; i hjernen i form av epileptiske anfall eller omtåkethet; og i leveren i form av gulsott.
Lungekreft er en kreftform som det er svært vanskelig å kurere. Noen opplever imidlertid en viss lindring ved at den delen av lungen som er rammet opereres bort. Strålebehandling kan også bidra til forbigående å krympe tumoren, noe som også kan redusere hosteplager og pusteproblemer.
Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier). Ca 90% av alle tilfeller av lungekreft er bronkialkreft. Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft.
Å få diagnosen lungekreft er for de fleste et sjokk. Det finnes imidlertid et aktivt og velorganisert støtteapparat for kreftpasienter på de fleste sykehus. I tillegg kan Den Norske Kreftforening være behjelpelig med å formidle kontakt med andre i samme situasjon, eller tilby mer informasjon om sykdommen.
Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlig prognose når en ser alle pasientene samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene.

 

Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene i Danmark. Lungekreft skyldes nesten alltid røyking, og det best er å forebygge sykdommen ved aldri å begynne å røyke. Den mer effektive behandlingen er operasjon, som kan la seg gjøre, hvis sykdommen ikke har spredt seg.

Hyppighet
Hver år oppstår det nesten 4000 nye tilfeller av lungekreft i Danmark, og sykdommen er skyld i nesten like mange dødsfall. Hyppigheten stiger med alderen, men hen mot en tredjedel av alle tilfeller opptrer hos personer, som er yngre enn 65 år.

Lungekreft har vært i sterk stigning blant menn siden annen verdenskrig. I løpet av de siste 10 årene har antallet av nye tilfeller pr. år vært det samme, og man sporer nå en synkende tendens. Likevel er lungekreft den hyppigt forekommende dødelige kreftformen blant menn.

Blant kvinner stiger sykdommen fortsatt i hyppighet, og hvis utviklingen ikke endres, vil vi om ca. 20 år se flere nye tilfeller blant kvinner enn blant menn. Danske kvinner er de mer røykende i Europa, og Danmark er derfor den landet som har den høyeste forekomsten av lungekreft blant kvinner.

Årsak
Lungekreft oppstår ved, at de cellene som kler slimhinnen i luftveiene, utvikler seg i en ondartet retning og danner en svulst. Kreftsvulsten vokser uhemmet og har en tendens til å bre seg inn i det omgivende lungevevet. Med tid kan svulsten spre seg til andre organer i brysthulen. Mange svulster sprer seg også rundt i kroppen med blodet og danner dattersvulster (metastaser) i lymfekjertler, lever, knokler og hjerne.

 

Lungekreft. Til venstre kan man se en kreftsvulst i den nederst del av lungen..

Den største årsaken til lungekreft er tobakksrøyking. Den er skyld i kreftsykdommen i 9 ut av 10 tilfeller. Nesten 10-12 % av alle røykere utvikler lungekreft, og det kreves som regel mange års røyking, før sykdommen oppstår. En storrøyker har 20 til 30 ganger større risiko for å utvikle sykdommen enn en ikkerøyker.
Andre årsaker
Lungekreft kan også skyldes andre påvirkninger som f.eks. asbest eller radioaktiv stråling. Sykdommen oppstår med økte hyppighet i næringsliv, hvor det forarbeides kobolt, nikkel og krom. Vanlig luftforurensing som følge av eksos fra biler og industri øker også risikoen litt. Sykdommen opptrer slik med en ca. 1,5 ganger økte hyppighet i byene enn på landet. Denne økte risikoen er den samme, hvis man er utsatt for passiv røyking.

Symptomer
Lungekreft kan gi anledning til flere slags symptomer. Sykdommen kan være vanskelig å oppdage i tide, da de tidligst symptomene ikke skiller seg vesentlig fra de symptomene som sees hos røykere, som har røykt i mange år. De viktigste tegnene er tiltakende hoste med oppspytt fra lungene, som til tider kan inneholde blod. Dessuten forekommer åndenød, tretthet og vekttap.

Gjentakende lungebetennelser og perioder med feber kan også være det første tegnet på lungekreft. Hvis kreftsvulsten trykker på nerver, kan det oppstå smerter, som kan være vanskelige å skjelne fra smerter av annen årsak. Hvis svulsten trykker på blodkar, kan det oppstå hevelse av arm, bein eller hals. I noen tilfeller kan sykdommen vise seg ved at man oppdager at den har spredt seg utenfor lungene.

Faresignal
Faresignalene omfatter: økt konstant hoste, oppspytt, åndenød, gjentatt lungebetennelser og vekttap. Hos en røyker kan det være smerter i brystet.

Hva kan man selv gjøre?
Det viktigste, man kan gjøre, er å la være med å røyke. Sykdommen opptrer sjelden hos aldri-røykere. Hvis man har vært røyker og holder opp, avtar risikoen for å utvikle lungekreft etter hvert. Etter cirka 15 års røykeopphør nærmer risikoen seg den lave risikoen, som ikkerøykere har.

Det har vært en del fokus i pressen på betydningen av radon for utvikling av lungekreft. Radon er en luktfri, radioaktiv gass, som forekommer naturlig i undergrunnen (særlig på klippegrunn). Den kan trenge inn gjennom mursprekker i kjellere, hvor den samles opp, hvis det ikke er god utlufting. Forekomst av radon er temmelig lav i Danmark sammenlignet med land som f.eks. Sverige. Risikoen knyttet med radon er mer omdiskutert og er mer mindre enn den risikoen som er knyttet med røyking.

Forløp
Lungekreft er en mer alvorlig sykdom, som dessverre fortsatt medfører dårlige fremtidsutsikter. Fem år etter at man har stilt diagnosen, er bare 5 til 8 % av personene i live. Prognosen er best jo tidligere diagnosen er blitt stilt, men som det fremgår av det ovenstående, er det vanskelig å stille diagnosen tidlig, da de tidligst symptomene ikke er særlig karakteristiske.

På nåværende tidspunkt stilles diagnosen tidlig hos ca. 15 %, og disse personene kan tilbys en operasjon, hvor svulsten fjernes. Den store gruppen av pasienter, hvor operasjon ikke er mulig, blir tilbudt behandling omfattende kjemoterapi eller stråler. Denne behandling kan i noen tilfeller redde pasientens liv, men som regel har den bare lindrende eller livsforlengende effekt.

På grunn av den mer alvorlige prognosen, er det viktig å understreke at forebyggelse i form av røykeopphør er den best behandlingen.

Undersøkelse
Hvis man på bakgrunn av symptomer og et røntgenbilde av lungene har mistanke om lungekreft, vil man bli henvist til den lokale lungemedisinske avdelingen med henblikk på et omfattende utredningsprogram for at be eller avkrefte diagnosen. Hvis diagnosen blir bekreftet, undersøker man samtidig hvilken type lungekreft det svinger seg om, og om svulsten har spredt seg utenfor lungene. Formålet er å finne ut av hvilken behandling man kan tilby.

Et utredningsprogram på mistanke om lungekreft vil typisk omfatte følgende undersøkelser:

* CT-skanning: Det svinger seg om en røntgenundersøkelse, som mer nøyaktig enn et vanlig røntgenbilde viser om det er en svulst, og om svulsten har spredt seg i brystkassen eller leveren.
* Vævsprøvetagning fra lungen: Dette kan finne sted enten ved en kikkertundersøkelse (bronkoskopi) eller ved en uttaking av en mindre prøve fra lungen gjennom huden. Begge undersøkelser finner sted i lokalbedøvelse.
* Lungefunktionsundersøgelse, som gjennomføres for å finne ut av om man kan tåle en operasjon med fjerning av en lungelapp eller en hel lunge.
* Undersøkelseprogrammet kan suppleres med en kikkertundersøkelse av området imellom de to lungene (mediastinoskopi). Den finner sted i full bedøvelse.. I noen tilfeller kan undersøkelseprogrammet utvides med skanning av hjerne, knokler, nyrer og lever og med såkalt PET-skanning, som kan påvise selv små dattersvulster.

Når undersøkelsesprogrammet er avsluttet, vil man vite om det er lungekreft, hvilken type av kreft det svinger seg om og hvilken type behandling, det kan tilbys.

Behandling
Behandling av lungekreft avhenger av hvilken type kreft, det svinger seg om om sykdommen har spredt seg utenfor lungen, og om pasienten kan tåle en operasjon eller kjemoterapi. Man skjelner mellom helbrede behandling, hvem sin sikt er å gjøre pasienten helt frisk og lindrende behandling, hvis primære formål er å lindre pasientens symptomer.

Helbrede behandling
Operasjon er den viktigste behandlingen og anvendes som den primære behandlingen til de typene lungekreft som under mikroskopet presenterer seg på en bestemt måte og betegnes ikke-små-cellet lungekreft. Operasjonen består i å fjerne en del av lungen eller en hel lunge.

Den type lungekreft som betegnes småcellet lungekreft – og består av små tett liggende celler, behandles primært med kjemoterapi, som er celledrepende medisin. Behandling gis typisk under innleggelse i serier a 5 dager, som gjentas hver 4 uke.

Lindrende behandling
Mange personer med lungekreft kan ikke tilbys helbrede behandling. I disse tilfellene kan man tilby lindrende behandling, som kan bestå av medisin mot smerter eller strålebehandling. Strålebehandling kan også brukes, hvis svulsten trykker på nerver eller blodkar og medfører hevelser. I noen tilfeller kan kjemoterapi også anvendes i lindrende øyemed.

Hvis det hopes opp veske omkring lungen, kan man tømme vesken, hvilket ofte har en gunstig virkning på pusten. Hvis det oppstår oksygenmangel i kroppen, kan man etablere oksygen behandling i hjemmet. Den psykiske belastningen, som oppstår hos pasienten og de pårørende i lyset av den uhelbredelige sykdommen, kan hjelpes ved samtaler med profesjonelle behandlere, herunder psykologer.

Nettsteder om Lungekreft:

Radongass og fare for lungekreft ved radon i boliger
Helsefarer ved. Risikoen for lungekreft ved å bo i et hus med 800 Bq/m3 hevdes å tilsvarer. påviser ingen sammenheng mellom radon og lungekreft.

Radiumhospitalet.no – Lungekreft
Nordeuropas største. Ikke småcellet lungekreft sprer seg som regel langsommere og. gå til Lungekreft under Behandlingsprogrammer.

Alt om lungekreft – Lommelegen.no
. er et redigert utdrag av Kreftforeningens brosjyre «Lungekreft» fra februar 2007. Dette er den hyppigste form for lungekreft. Småcellet lungekreft.

Lungekreft – Wikipedia
Lungekreft innebærer ondartede svulster i lungene. Ved mistanke om lungekreft, for eksempel om en røyker har hostet opp blod, har. .

 

Annonser: