Menières sykdom er en tilstand i det indre øre som medfører kraftige anfall av svimmelhet ledsaget av hørselstap og øresus. Selv om sykdommen er ufarlig, kan svimmelhetsanfallene virke skremmende og svært ubehagelige.
Et av de karakteristiske trekkkene ved Ménières sykdom er at forløpet kan variere betydelig fra person til person. De mildeste formene av sykdommen medfører noen få anfall, og ingen varig nedsettelse av hørselen. Den alvorligste formen kan på den annen side gi døvhet og store balanseforstyrrelser allerede etter få anfall. De fleste tilfeller vil befinne seg et sted mellom disse ytterlighetene.
Årsaken til Ménières sykdom er ikke kjent. Man mener allikevel at plagene skyldes forstyrrelser eller for stor mengde væske i buegangene (balanseorganet) i det indre øret.
Det var den franske legen Prosper Menière som i 1860-årene første gang beskrev sykdommen som i dag bærer hans navn. Før Menière trodde man at slike svimmelhetsanfall alltid skyldtes sykdom i hjernen. Menière oppdaget imidlertid at årsaken var å finne i det indre øret.
Det finnes ingen god behandling for Ménières sykdom. Ettersom årsaken til sykdommen er ukjent, går behandlingen ut på å lindre plagene under anfallene best mulig. Sykdommen er dessuten selvbegrensende hos ca. 80%, men det kan ta år før tilstanden «brenner ut».
Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Ved Ménières sykdom er alle tre komponenter tilstede.

Menières sykdom stammer fra øret. Man kjenner likevel ikke noen felles årsak til
Menières sykdom, og sykdommen er derfor ikke definert ved sin årsaken, men ved symptomene.

Man har Menières sykdom, hvis man har:

* kraftige svimmelhetsanfall av minst 1/2 times og høyst et døgns varighet, samtidig med
* øressus (tinnitus) og
* hørselssnedsettelse.

Mange med Menières sykdom har også smerter eller trykken i det syke øret, ofte samtidig med anfallene av svimmelhet.

Hyppighet
Man regner med at det er ca. 45 personer med Menières sykdom pr. 100.000 innbyggere, dvs. ca. 2.300 personer i Danmark. Flere får de typiske symptomene på Menières sykdom i en kortere periode, uten at det utvikler seg til en kronisk tilstand, som krever behandling.

Sykdommen treffer menn og kvinner like hyppig. Ofte kommer det første anfallet i 50 års alder, men både barn, unge og eldre kan få sykdommen. Hvis man har migrene, er det en større risiko for å få sykdommen.

Årsak
Man kjenner ikke noen felles årsak til Menières sykdom. Det er imidlertid mange med Menières sykdom, som samtidig har, eller tidligere har hatt, migrene.

Ca. 20 % av alle Menièrespatienter opplyser at det er andre personer med Menières sykdom i familien, hvilket tyder på at arvelige egenskaper kan ha en betydning.

Hvis man undersøker avdøde Menièrepatienter indre øre med mikroskop, kan man se tegn på at det har vært et økt trykk i vesken i det indre øret. Den membran som omgir sanseorganene for hørsel og balanse, er spilt ut.

Symptomer
Hos ca. halvdelen av Menièrepatienterne er det første symptomet et anfall av svimmelhet. Hos den annen halvdelen har det før det første svimmelhetanfallet vært hørselsymptomer i det syke øret, ofte i form av hørselsnedsettelse eller bare en fornemmelse av lydforvrengning eller lydoverfølsomhet.

Alle med Menières sykdom får på ett eller annet tidspunkt tinnitus i øret i form av susing, kimen eller fengsel. 3/4 får også en trykkende eller verkende fornemmelse i det syke øret særlig omkring den tidspunktet hvor det kommer anfall av svimmelhet.

Svimmelhet
Svimmelhetsanfallene er nesten alltid mer voldsomme med en fornemmelse av å bli snurret eller tumlet rundt i rom. Personen må legge seg for å kunne holde svimmelheten ut. Enhver bevegelse øker svimmelheten, så personen ligger ofte helt stille på den einer side; man har det best, når det syke øret vender oppover.

Ofte er svimmelhetsanfallet så voldsomt, at man slett ikke merker at det er tinnitus og døvhet på øret. Sammen med svimmelheten kommer det kvalme og ofte oppkast. Kikker man personen i øynene, kan man se at det er sprellende øyesbevegelser (nystagmus).

Forbipasserende tror ofte at det er tale om en hjerneblødning eller et hjerteanfall, eller at personen er døddrukken. Risikoen for å få et anfall avholder mange Menièrepatienter fra å delta i et aktivt sosialt liv, f.eks. reiser og teater.

Mange Menièrepatienter er plaget av en dårlig balanse mellom svimmelhetsanfallene. Dette kan skyldes uroen i det indre øret, men kan også skyldes en dårligere funksjon av balansenerven i det indre øret, etter som sykdommen skrider fram.

Hørselsnedsettelse
Hørselsnedsettelsen er av en helt spesiell type, når det er tale om sykdom i det indre øret. Hos personer med Menières sykdom er det ofte de mørke tonene (bassen), som treffes mye, hvilket gir en ubehagelig forvrengning av f.eks. annen tale.

Noen personer opplever i begynnelsen ingen egentlig hørselsnedsettelse, men en ubehagelig lydoverfølsomhet ledsaget av lydforvrengning. Samtidig med at Menièreøret blir tiltakende døvt, opplever de fleste personene paradoksalt nok at øret også blir tiltakende lydoverfølsomt.

Ofte svinger hørselen mer hos personer med Menières sykdom.

Kombinasjonen av en satte ned hørselterskel, lydoverfølsomhet og den varierende hørselen, gjør det vanskelig å behandle personer med Menières sykdom med høreapparat.

Tinnitus
Tinnitus kan være mer eller mindre uttalt. Den forverres ofte i sammenhenger med svimmelhetsanfallene.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man får symptomer på Menières sykdom, bør man tale med sin øreslegen. Det er ikke sikkert, at det er nødvendig å starte en behandling, hvis man bare har hatt et enkelt svimmelhetsanfall.

Hos mange er stress medvirkende til at sykdommen forverres. Man bør nok kaste et blikk på sin livssførselen og prøve å komme stress i forkjøp.

En del sauer det bedre ved å redusere den mengden salt, de tar inn.

Det er viktig å få noe å vite om sykdommen, og å fortelle familie, venner og kolleger at det er en godartet sykdom, og at man ikke trenger å bli innlagt, hvis det kommer et anfall. Man skal bare ha fred og ro i noen timer til anfallet er overstått.

Undersøkelser
Hvis man har de typiske symptomene på Menières sykdom, er det sjelden nødvendig å få foretatt større undersøkelser. Øreslegen vil vha. forskjellige hørselssprøver sikre seg at årsaken sitter i det indre øret.

Forløp
Forløpet av Menières sykdom er mer forskjellig fra person til person. Hvis man bare har hatt et tilfelle av svimmelhet, er det ikke sikkert, at man får flere. Hos de personene som får flere anfall, er det ofte lange perioder uten anfall.

Bare få personer ender med å få en sykdom, hvor de når som helst kan risikere å få ett av de voldsomme svimmelhetsanfallene. Hvis det er tilfellet, kan man nesten alltid behandle personen, så svimmelhetsanfallene kan unngås.

Hos personer med langvarig sykdom ødeleggelses sanseceller for balanse og hørsel i det indre øret. Det kommer en tiltakende døvhet og balanseproblemer, og anfallene blir ofte mindre dominerende. Når, og om det overhodet skjer hos den enkelte personen, kan man ikke forutsi.

Behandling
Hvis ens tilværelse domineres av svimmelhetsanfall, bør man behandles med ett av de to legemidlene, som virker på sykdommen. Begge legemidler virker på det indre øret og kan hos de fleste personene få anfallene til å forsvinne eller minske risikoen for anfall og samtidig redusere anfallenes styrke.

Betahistin virker etter alt å dømme ved å øke blodsgjennomstrømningen i det indre øret. Legemidlet er reseptpliktig. Man bør forsøke en behandling gjennom flere måneder, før man drar stilling til om det virker. Det er forholdsvis dyrt, men man har mulighet for å søke tilskudd gjennom sin legen. Hvis man samtidig har astma, kan preparatet med betahistin forverre astmaen, ellers er det ingen alvorligere bivirkninger.

Trimetazidin minner i virkningen om stoffet betahistin. Man bør også ved trimetazin forsøke i mindst et par måneder, for å se hvordan det virker. Dette preparat tåles godt av de fleste uten bivirkninger, og man kan også få tilskudd som ved betahistin.

Vannsdrivende midler virker på en del Menièrepatienter.

Enkelte har gagn av å ta transportsykemidler i perioder med mye svimmelhet.

Hvis medisinsk behandling ikke virker, kan man forsøke å legge et dren i trommehinnen. Det hjelper hos enkelte personer. Man kan også forsøke å behandle med et apparat, som gir trykkbølger til det indre øret, eller man kan dempe aktiviteten i det indre øret vha. et legemiddel, som sprøytes inn i mellomøret (gentamicin).

Hvis ingen av disse tingene hjelper, er det mulig å foreta operasjoner på det indre øret eller selve balansenerven.

Nettsteder om Ménières sykdom:

Menières sykdom
Menières sykdom er en tilstand i det indre øre som medfører kraftige anfall av svimmelhet ledsaget av hørselstap og øresus. Selv om sykdommen er ufarlig.
www.uib.no/med/ore/otoweb/meniere.html

Årsaker
Bokmerker angående Menieres sykdom. Dette er Menieres sykdom. I 1861 beskrev den franske gynekologen Prosper Méniére en tilstand som nå bærer hans navn.
www.geocities.com/roymikalsen/roym/arsaker.htm

Ménièrs sykdom – Pasienthåndboka
Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet. Ménières sykdom er en sjelden tilstand. Vi regner at det finnes.
www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=3458

Annonser: