Osteomyelitt er en infeksjonssykdom som setter seg i bensubstans. Infeksjonen kan i prinsippet sette seg hvor som helst, men sitter oftest knenært hor barn, det vil si; distale femur og proksimale tibia. Årsaken er en hematogen spredning av steptokokker eller stafylokokker. Kan også forekomme etter operativ behanding av lukkede brudd.
Osteomyelitt er en infeksjonssykdom som setter seg i bensubstans. Infeksjonen kan i prinsippet sette seg hvor som helst, men sitter oftest knenært hor barn, det vil si; distale femur og proksimale tibia. Årsaken er en hematogen spredning av steptokokker eller stafylokokker. Kan også forekomme etter operativ behanding av lukkede brudd.
Behandlingen starter så tidlig som mulig med antibiotika. Den første tiden vil antibiotikaen gis intravenøst. Behandlingen skal fortsette en stund etter pasienten er blitt symptomfri.
Behandlingen starter så tidlig som mulig med antibiotika. Den første tiden vil antibiotikaen gis intravenøst. Behandlingen skal fortsette en stund etter pasienten er blitt symptomfri.

Knokkelbetennelse er en bakterieinfeksjon i knoklene, som ofte krever en langvarig behandling.

Hyppighet
4 ut av 100.000 danskere rammes årlig av knokkelbetennelse. Herav er ca. halvdelen barn. Hos pasienter som er operert for beinbrudd opptrer knokkelbetennelse i knapt 1 % av tilfellene.

Årsak og forløp
Knokkelbetennelse forekommer når en bakterietilstand i knokkelen er sterkere enn kroppens naturlige forsvar (immunforsvaret). Den gule stafylokokken (Staphylococcus aureus) er den hyppigste årsaken til knokkelbetennelse. Risikoen for knokkelbetennelse økes av dårlig ernæringstilstand, satte ned immunforsvar og utbredt sykdom.

De bakterier som forårsaker knokkelbetennelse kan enten overføres til knokkelen via blodet (hæmatogent) eller vet direkte infeksjon (f.eks. ved åpent beinbrudd).

Blodoverført infeksjon
Ved blodoverført infeksjon ledes bakteriene til en knokkel via blodbanene. Ofte treffes lårbeinsknokkelen ved kneet. Bakteriene kan forekomme forskjellige steder i kroppen, f.eks. ved betennelse i tannrøttene, bihulebetennelse, en byll i huden og ørebetennelse. Man finner ikke alltid den tilgrunnligge årsaken til knokkelbetennelsen.

Direkte infeksjon

Den direkte infeksjonen sees ved stikk, i forbindelse med åpent beinbrudd og i situasjoner hvor en byll i hud eller muskler sprer seg til en knokkel. Mange sår på føttene gir anledning til kronisk knokkelbetennelse, da knoklene i foten ligger like under huden. Typisk er det tale om små sår over knyst, ved hælen eller på tærne, hvor knokkelsbetennelse besværligsgjør sårenes hellingsmuligheter. Hos diabetespasienter forårsaker kroniske sår på føttene i 90 % av tilfellene knokkelbetennelse.

Videre forløp
Da knokkelen er hard, kan beinvevet ikke utvide seg. Trykket vil derfor stige i det angrepet området av knokkelen. Bakteriene sprer seg via knokkelens kanalsystem til knokkelens overflate. Knoklene er dekket av en knokkelhinne, som løftes i takt med at det dannes betennelse (puss) både i og under knokkelhinden. Betennelsen kveler knokkelbarken, og får på denne måten knokkelen til å dø.

Den antibiotika som gis mot knokkelbetennelse kan ikke transporteres til det døde området, da det ikke er blod i dødt beinvev. Derfor kan bakteriene overleve i den døde knokkelen, tross korrekt behandling. Kirurgisk behandling er her eneste måte å stoppe sykdommen. Uten behandling vil det dannes kronisk knokkelbetennelse, som kan være en livslang sykdom.

Hvis det oppstår kronisk betennelse i knokkelen, dannes det en kanal til huden (en fistel), som transporterer puss fra det angrepet området til hudens overflate. Kronisk knokkelbetennelse vil forløpe i bølger, med periodisk oppblusse.

Hos barn med knokkelbetennelsene skjer det gjennombrudd av betennelsen fra knokkelen til det nærliggende leddet i 20 % av tilfellene.

Symptomer
Knokkelbetennelse har typisk forskjellige symptomer og forløp hos barn og voksen.

Knokkelbetennelse hos barn
Hos barn utvikler sykdommen seg rask, fra lette led- og beinsmerter om morgenen til høy feber om ettermiddagen (ofte over 40°C). Symptomene kan være:

* Barnet har ikke lyst til å spise og drikke
* Barnet er sløvt og gidder ikke leke
* Området virker lammet, rødt, ømt, varmt og hevet, men trenger ikke å være det
* Barnet klager over smerte i området
* Barnet vil ikke bruke eller støtte på beinet, og gråter når man rører ved det
* Smerter ved bevegelse av det nærliggende led giver mistanke om at leddet kan være angrepet.

Annen knokkelbetennelse
Knokkelbetennelse hos voksen utvikler seg langsomt. Symptomene er smerter og begynnende feber (omkring 38°C – trenger ikke å stige). Huden vil ofte være rød, varm og hevet. Sitter betennelsen langt inne i kroppen, kan symptomene likevel være begrensede.

Det er som regel ømhet av knokkelen i det truffet området. Ryggvirvlene treffes ofte (spondylitis). Bildet ligner for øvrig det for barn – med risiko for at sykdommen utvikler seg i kronisk retning.

Undersøkelse
Røntgenbilder av det mistenkt området gir mange nyttige opplysninger. Likevel vil man hos barn sjelden kunne se noe den første uken. Hos voksen kan det gå fra 14 dager og opp til 3 måneder før de første spede tegnene på knokkelbetennelse viser seg.

Blodprøver er med til å bekrefte mistanken om betennelse, men forteller ikke noe om hvor infeksjonen sitter i kroppen. Telling av de hvite blodlegemene, samt måling av søkkreaksjonen og c-reaktivt protein (CRP), gir et godt fingerpek om hvorvidt det er betennelse tilstede.

Knogleskintgrafi vil vise at det er knokkelen som er truffet, samt hvor, og om knokkelen eventuelt er truffet flere steder. Det er ofte ventetid på denne undersøkelsen. Hos barn, hvor sykdommen utvikler seg rask, bør man derfor ikke avvente svaret på knoglescintigrafi, men skride direkte til behandling.

Bloddyrking (en blodprøve, som ansettes vekstmedium) vil i 30-50 % av tilfellene vise hvilken bakterie det er tale om.

Har man mistanke om knokkelbetennelse, vil man ved hjelp av en biopsi (en vevsprøve) hvor det skrapes infisert knokkel ut) kunne bestemme bakterienes type og gi den retten antibiotika. Hos barn med akutt knokkelsbetennelse vil biopsi gi et positivt dyrkingssvar hos nesten alle. Hos voksen vil biopsiens svar være positivt i ca. 70 % av tilfellene.

Hva kan man selv gjøre?
Det best man kan gjøre er alminnelig sunn levevis. Det øker immunforsvaret – og minsker dermed risikoen for bl.a. knokkelbetennelse. Barn, som utvikler høy feber, nekter å drikke og klager over smerter, bør ses til av en lege.

Behandling

Behandlingen av knokkelbetennelse er den samme som behandlingen av byller : Å skaffe avløp for betennelsen ved kirurgi og rense betennelsen opp. Det åpnes til knokkelen, så trykket lettes. Det tas en prøve (biopsi), for å finne ut av hvilke bakterier det er tale om. Etterpå kan legges gips, for å holde den angrepet legemsdelen i ro.
Behandling med bredspektret antibiotika settes i gang straks etter at det er tatt biopsi. Når svaret på dyrkingen for bakterier finnes, kan endring av antibiotika komme på tale. Behandling varer typisk 6-12 uker.

Enkelte utvikler kronisk knokkelbetennelse tross behandling. Flere kirurgiske inngrep kan bli nødvendige for å få styr på betennelsen. Risikoen for at man utvikler kronisk knokkelbetennelse stiger jo lengre tid det går fra første tegn på betennelse til behandling startes. Hos diabeteskepasienter hvor infeksjonen typisk treffer under de kroniske sårene på føttene skrider man ofte straks til antibiotikabehandling (Diclosil), og det i mer lang tid – typisk 3-6 måneder. Her kan antibiotika forhindre at det blir behov for kirurgi.

Faresignal
Mistanke om knokkelbetennelse krever rask inngripener for å minske risikoen for utvikling av kronisk knokkelbetennelse. Barn, som utvikler høy feber, ikke vil drikke og klager over smerter, bør derfor alltid ses til av en lege. Sår på diabetes fot, som ikke vil hele, bør ses til av lege.

Nettsteder om Ostomyelitt:

Ostomyelitt – Wikipedia
Ostomyelitt. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Gå til: navigasjon, søk. Osteomyelitt. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

Bilde:Bowl hygeia.svg – Wikipedia
Dette er et skalerbart vektorbilde. Grunnstørrelse:. Ostomyelitt. Dengue. Skrumplever. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

 

Annonser: