Panikkangst

Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen, ca 10% har en eller annen gang opplevd et panikkanfall. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen og de som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes oftere enn menn.
Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene går ut på at du er redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv.
Når du får panikkanfall, vil du plutselig føle deg vettskremt. Den eneste forskjellen mellom de følelsene du har under et panikkanfall og en normal reaksjon på frykt, er at du får panikkanfallet uten at det er noe å være redd for. Du kan få panikkanfall av å bekymre deg over «når får jeg det neste anfallet», og du kan få det når du endrer på dine vanlige rutiner for å forsøke å unngå et panikkanfall.
Hvis du har hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende det er. Men uansett hvor ubehagelige disse følelsene er, skal du vite at de ikke vil skade deg. Og vanligvis forsvinner de i løpet av noen minutter.

Panikkangst er en angstlidelse, som viser seg ved plutselig innsettende og tilbakevendende panikkanfall (angstanfall). I begynnelsen opptrer panikkangsten uventet og uforutsigeligt. Noen anfall kan f.eks. opptre, når man kjøper inn i supermarked, kjører i buss eller befinner seg blant mange mennesker på en kino eller på en overfylte gågate. Heretter utvikles det ofte en overdreven frykt for de stedene hvor man tidligere har hatt panikkanfall.

Går man inn i et supermarked får man hyppig et anfall. Man holder seg derfor borte herfra og kjøper f.eks. bare inn i små butikker, når det er få kunder. Etter hvert får man en fobisk unnvikelsesatferd (se F obi). Etter de første uventede angstsanfallene oppstår det ofte også angst for å få et nytt anfall, såkalt forventningsangst.

Hyppighet
Risikoen for i løpet av livet å få panikkangst er 0.5-3.5 %. Lidelsen opptrer typisk hos personer mellom 20-40 år, men kan sees i alle aldrer. Den opptrer dobbel så hyppig hos kvinner som hos menn. Lidelsen er beskrevet i en rekke forskjellige kulturer.

Årsaker
Det er en vis arvelig disposisjon til panikkangst. Omkring 10-25 % har foreldre, søsken eller barn, som også lider av panikkangst. Man arver neppe sykdommen, men antagelig kan man arve en særlig tilbøyelighet til å få kraftige angstreaksjoner i belastende situasjoner.

En mulig mekanisme er, at man glemmer å trekke været. Herved opplever man en kvelningsfornemmelse, som straks utløser en voldsom angstreaksjon preget av rask pust og kraftig hjertebanken. I et laboratorium kan man framkalle panikkanfall ved å inngi forskjellige kjemiske stoff, som påvirker hjernens signalstoff, særlig serotonin.

Symptomene ved panikkanfall er de samme som sees ved naturligt forekommende angstreaksjoner. F.eks. hvis man har opplevd å være tett på å bli kjørt ned, eller møter en stor truende hund. Man kan umiddelbar identifisere en reell fare. Angsten er dermed ikke uforståelig. I motsetning hit er panikkanfall meningsløse, fordi det nettopp ikke er en reell farlig situasjon. Derfor blir de særlig skremmende.

Uhensiktsmessige reaksjoner overfor selve panikkanfallet spiller også en viktig rolle. Forventningangst opptrer som ledet rask og fører typisk til at man unnlater å kjøpe inn i supermarked av frykt for å få et panikkanfall. Man unngår snart mange andre steder og kan i løpet av relativ kort tid være ute av stand til å gå på gaten uten ledsagelse. Det er nå utviklet agorafobi (se Fobier).

Årsaken til den hyppigere forekomsten hos kvinner, er ikke kjent. Det skyldes antagelig både biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

Symptomer
Man stiller først diagnosen panikkangst, når man har hatt hyppige anfall, dvs. minst 4 anfall innenfor en 4 ukers periode. Mange mennesker med panikkanfall har daglige anfall.

Panikkanfall oppsmug rask i løpet av sekunder til få minutter og varer typisk 5-30 minutter. De hyppigst symptomer under et panikkanfall er følgende:

* Hjertebanken
* Svetten
* Rysten
* Munntørrhet
* Åndenød
* Kvelningsfornemmelse
* Smerter eller trykken i brystet
* Kvalme eller mageuro
* Svimmelhet
* Uvirkelighetsfølelse
* Frykt for å miste selvkontrollen
* Dødsangst
* Kuldegysninger eller hetetokter
* Sdødhedsfølelse eller snurrende fornemmelser i hender eller fot

Man skal ha minst 4 av ovennevnte symptomer for at det er et panikkanfall.

Panikkangst kan derfor vise seg på mange forskjellige måter. Noen mennesker har først og fremst hjertebanken og åndenød, andre opplever særlig svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. Atter andre pines av vanskelig dødsangst eller angst for å miste selvkontrollen.

Faresignal
Panikkanfall oppstår ofte så plutselig og voldsomt, at den vedkommende selv straks søker lege. Andre kan være sjenert å tilbakevende legemlige symptomer, som etter hvert setter ned livskvaliteten. De bør henvende seg til en lege for å få stilt en presis diagnose.

Hva kan man selv gjøre?
Hvis man får et uventet panikkanfall, er det viktig ikke å miste kontrollen over seg selv. Man skal si til seg selv at det er et av de velkjente anfallene. De er ubehagelige, men ufarlige og forsvinner etter kort tid. Man skal forsøke å trekke været rolig. Herved kan man ofte bremse utviklingen av et anfall.

Undersøkelse
Diagnosen stilles ut fra en grundig analyse av panikkanfall ut fra de ovennevnte symptomene. Når lidelsen debuterer, skal legen utelukke at symptomene skyldes legemlig sykdom, f.eks. hjertesykdom eller forhøye stoffskifte.

Forløp
Forløpet av panikkangst er varierende. Noen har hyppige panikkanfall i kortere perioder av dem livet, mens andre i lengre perioder av dem livet har tilbagevende panikkanfall.
I de vanskeligste tilfellene kan man bli ugyldiggjort på grunn av uttalt forventningangst, hyppige panikkanfall og utvikling av agorafobi. Mange utvikler flere også depresjon. Noen bruker alkohol som angstdempende medisin og kan utvikle misbruk og avhengighet herav.

Behandling
Det er to hodebehandlingsmetoder: Psykoterapi og medisin.

Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi er effektiv ved panikkangst. Ved kognitiv terapi lærer man personen å motvirke de uhensiktsmessige tankene, som oppstår omkring panikkanfallet, og som bidrar til å forsterke lidelsen. En viktig del er informasjon om lidelsens og symptomenes ubehagelige, men godartede karakter.

Et annen viktig behandlingsprinsipp er, at man gradvis, men systematisk utsetter seg for de situasjonene som ofte utløser angst og som man derfor unngår (såkalt eksposisjonsbehandling). Man skal gradvis trene seg i å kjøpe inn i et supermarked, kjøre i buss og omgås mange mennesker. Det skal gjøres forsiktig – og uten at den vedkommende blir for angst. Ved å eksponere seg for angstfremkallende situasjoner avbetinges de overdrevne angstreaksjonene etter hvert.

En vesentlig fordel ved denne behandlingen er, at virkningen kan holde seg i mer lang tid, fordi man får innlært noen nye og mer hensiktsmessige måter å reagere på overfor angstfremkallende situasjoner.

Medisin
Noen av de nyere midlene mot depresjon, sSRI-hæmmer (selektiv-serotonin-genoptagshæm), som populært kalles «lykkespiller», har en blokkerende virkning på panikksanfall og svekker forventningsangst. Virkningen trer inn først i løpet av 2-4 uker, og man skal starte gradvis med en relativ lav dose, da angstsymptomene forbigående kan forverres. Behandlingen skal fortsette 6-12 måneder. Det er ikke risiko for utvikling av tilvenning eller avhengighet. Stoffene brukes sjelden ved enkelfobi. Likevel skal man ved behandlingsopphør sette ned dose gradvis over 7-14 dager, da det i sjeldne tilfeller kan opptre rystesturer, hjertebanken og allmenn utilpasshet samt feber ved plutselig behandlingsopphør.

Angstdempende legemidler av benzodiazepin-typen er også effektive. Best undersøkt ved panikkangst er alprazolamog clonazepam. Ved panikkangst skal man ofte brukes høyere doser enn ved andre angsttilstander for å få virkning.

Det er risiko for utvikling av avhengighet etter noen måneders behandling, og man må ikke bratt opphøre med behandlingen, da det så kan opptre ubehagelige symptomer. Den angstdempende virkningene innsetter rask i løpet av få dager, og derfor brukes stoffene særlig i begynnelsen av behandlingen av panikkangst.

Fordelen ved medisin er, at det er en effektiv og enkel behandlingsmetode. Ulempen er, at virkningen ofte opphører, når behandlingen avsluttes. Det er derfor hensiktsmessig, at medisinsk behandling suppleres med psykoterapi. I vanskelige tilfeller kan medisinsk behandling være en forutsetning for at man kan arbeide psykoterapeutisk med angsten.

Nettsteder om Panikkangst:

PANIKKANGST–ANGSTANFALL : Nettpsykiateren :
Panikkangst er en angstlidelse som er karakterisert ved plutselige anfall av kroppssymptomer. Panikkangst kan behandles effektivt.

Panikkangst – Lommelegen.no
Panikkangst. Antagelig er både arv og miljø viktig for å utvikle panikkangst. er det faktisk vist at menn med panikkangst har en litt øket risiko for å dø.

Mer filosofering, redde hester og lederne deres.
Jeg har som kjent sittet og lest endel rundt på andre forum, og spesielt ett som utmerker seg da, men litt. hvis den får panikkangst, så tror jeg også.

Panikkangst – Wikipedia
Panikklidelse, også kalt panikkangst, er en plutselig angst som ikke knyttes til. Hentet fra «http://no.wikipedia.org

/wiki/Panikkangst».

panikkangst
Angst og depresjoner. Angst,panikkangst,sosial angst,depresjoner og annet nyttig. Har du lyst til å gå i hi når angsten blir for stor?

Annonser:

Legg igjen en kommentar