Parkinsons sykdom

For å kunne si sikkert at det er Parkinsons sykdom, vil det noen ganger være nødvendig å gjøre undersøkelser for å utelukke andre sykdommer med lignende plager. Det kan da være aktuelt å gjøre f.eks CT- eller MR-bilder av hjernen.
Personer som er rammet av Parkinsons sykdom får ofte depressive tendenser og plages dessuten gjerne av forstoppelse. Et annet påfallende trekk ved sykdommen, er at håndskriften til pasientene blir liten og knudrete.
Parkinsons sykdom er en kronisk lidelse som skyldes en reduksjon av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er en såkalt neurotransmitter, dvs. et stoff som bidrar til at nervecellene kan kommunisere seg i mellom. Mange Parkinsons-pasienter har glede og nytte av samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut. Sammen med fagfolk kan pasientene få tilrettelagt hjemmet, og utførelsen av praktiske gjøremål mest mulig hensiktsmessig.
Tidlig i sykdomsforløpet kan det ofte være vanskelig å påvise Parkinsons sykdom. Symptomene er gjerne vage, og de kommer og går på en uforutsigbar måte. Ofte blir de tolket som aldersrelaterte problemer i begynnelsen.

Parkinsons sykdom (Paralysis agitan eller rystessyke) treffer hjernen og medfører rysten, stive muskler og langsomme bevegelser. Sykdommen utvikler seg gradvis og kan være mer forskjellig fra person til person. Parkinsons sykdom tilhører en gruppe av sugdomme, som kalles synucleinopati, som karakteriseres ved en ødeleggelse av flere grupper av hjerneceller og avleiring av abnorme proteinsstoff i cellene i hjernen, de såkalte Lewy-bodies. Denne gruppe av sykdommer omfatter:

* Parkinsons sykdom
* Demens med Lewy-bodies
* Parkinsons pluss syndromene eller atypisk Parkinsonisme, som omfatter flere og delvis sjeldnere sykdommer som multiple system atrofi (MSA), progressiv supranucleær pallssy (lammelse) PSP samt N rekke sjeldnere sykdomstyper.

Disse sykdommer som hyppigt har mer forskjellige forløp og krav til behandling, har ofte i begynnelsen av sykdomsforløpene felles symptomer, hvorfor det kan være vannskjellig å skjelne imellom disse i de tidlige fasene av sykdommene.

Hyppighet
Sykdommen er forholdsvis hyppig og treffer cirka 1 ut av 1000. Debutalderen er typisk mellom 50 og 70 år. Menn angripes ofte enn kvinner.

Årsaker
Man kjenner ikke presist årsakene til Parkinsons sykdom. Sykdommen karakteriseres ved en generell ødeleggelse av flere cellegrupper i hjernen særlig omfattende celler i de delene av hjernen som regulerer de finere bevegelsene (det ekstrapyramidale systemet og særlig i grunnleggendegangliene, som ligger midt i den nederste delen av hjernen). Personer med Parkinsons har for litt av binerve-signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er medvirkende til at hjernen kan kontrollere musklenes bevegelser.

Legevitenskapen har pekt på flere mekanismer, som er involvert i ødeleggelsen av de dopamindane cellene i hjernen og dermed medfører sykdomsutvikling. Disse omfatter arvelig tilbøyelighet, aldersrelaterte forandringer og mulig miljøpåvirkning av vis (enda ukjente) giftstoffer. Det er identifisert vis plager, som synes å være knyttet med Parkinsons sykdom. Det er blant annet funnet et syntetisk dannet giftstoff, som kan ødelegge de dopamin-dannende cellene i de små nervecellegruppene i hjernen. Det kan ikke utelukkes at også andre faktorer, f.eks. ytre faktorer, kan spille en rolle. Tobakksrøyking øker ikke risikoen, snarere tvert imot, da det er en litt mindre hyppighet hos røykere. Det er likevel ikke lykkes å finne entydige årsaker til at cellene ødelegges, slik at det er mulig å forebygge sykdommen eller sette ned sykdomsutviklingen.

Sykdommer som ligner Parkinsons sykdom
Som ledet ovenfor er det flere sykdommer, som ligner Parkinsons sykdom, og i de tidlige sykdomsstadiene kan det være vanskelig å skjelne mellom dem:

* Essensiell tremor, som karakteriseres ved rysten på hender, hvor det ikke er andre symptomer.
* Multipel System Atrofi, sykdommen ligner i de tidlige fasene Parkinsonisme, men domineres av symptomer fra det såkalte autonome nervesystemet, det vil si blodtrykksfall og vannlatingsforstyrrelser.
* Levy body dem med hukommelsesproblemer utover bevegelsesproblemene, hvor demens rask dominerer sykdomsbildet.
* Flere er det en rekke andre sjeldne sykdommer inklusiv blodpropp i hjernen, vis stoffskiftesykdommer, tidligere hjerneinfeksjon eller andre hjerneskader som kan gi sykdomsbilder, som ligner Parkinssons sykdom. Behandling med legemidler mot psykiske forstyrrelser (såkalte nevroleptikum) kan medføre symptomer, som lignerParkinson sykdom, med stivning og rysten av hender, armer og bein.

Ved behandling med legemidler mot psykiske forstyrrelser (såkalte nevroleptikum) kan det også oppstå symptomer, som ligner Parkinsons sykdom.

Symptomer
De viktigste symptomene ved Parkinsons sykdom er: muskelstivhet (rigiditet), rysten (tremor) og satte ned bevegelig (hypokinesi).

* Muskelstivheten omfatter primært armer, bein og kropp. Ofte forekommer det en karakteristisk stivhet i armer og bein, som legen f.eks. oppdager når diagnosen skal stilles. Det sees ved at armen eller beinet bøyes, uten at personen bruker sine musklene (passiv bevegelighet), da fornemmer man skiftevis motstand og slipp, som når man skal spenne et tau ved hjelp av et tannhjul (såkalt tannhjulsrigiditet).
* Rysten sees særlig av hendene, men kan også sees i bein og hode. Rysten kan være forholdsvis rask med opp til 5 bevegelser per sekund. Hvis rysten særlig forekommer i fingrene, kaller man det for pillefingertremor.
* Den satte ned bevegeligheten betyr at man generell beveger seg langsomt.

Ovenstående symptomer medfører de karakteristiske og synlige problemene:

* Kroppsholdningen er typisk fremoverbøjet.
* Betydelig forsinke og tynget gang, som preges av små korte skritt. Samtidig stivning av kroppen medfører at balansen er dårlig og det er økte risiko for fall.
* Satte ned mimikk i ansiktet og dermed også problemer med å holde spyttet i munnen.

Symptomene er ofte halvssidig særlig i de tidligere fasene, men de varierer mye. Hos de fleste pasientene kommer det en forverring av sykdommen, f.eks. med fastfrysing i bevegelsene eller on-off episoder, som skyldes svingninger fra nesten normal bevegelighet eller hyperkinesi (ufrivillige økte antall bevegelser) til fastslåsning av armer, bein og kropp.

Pasienter med Parkinsons sykdom her dessuten en rekke andre plagsomme symptomer i varierende grader:

Vannlatingsproblemer
Vannlatingsproblemer. Dette omfatter fornemmelse av å skulle rask på toalettet (urge), hyppig vannlating (pollakisuri), problemer med å holde på vannet ( inkontinens ) og hyppig vannlating om natta (nykturi).

Søvnproblemer
Søvnsproblemer kan omfatte problemer med å sove gjennom, satte ned evne til å vende seg i senger om natta, muskelskramper, smerter og uro i beina om kvelden og i forbindelse med indsovning (rastløse bein), bein bevegelser under søvn (periodiske bein bevegelser), pustspauser ( søvnapnø ), nattlig motorisk uro med voldsom drømmeaktivitet (såkalt REM søvn atferds syndrom) samt andre søvnrelaterte problemer.

Tretthet
Tretthet er mer hyppig ved nervesykdommer, men kan også skyldes medisin, ringe søvnkvalitet og endret muskelarbeid m.v.

Hukommelsesproblemer
Hukommelsesproblemer er alminnelig forekommende ved Parkinsons sykdom. Ved vanskelig demens bør det overveies, om det er tale om en riktig demenstilstand herunder Lewy-bodies demens og pasienten bør utredes og undersøkes derfor.

Psykiske problemer
Mange pasienter med nervesykdommer plages av forstemthet og depresjon, som noen ganger krever medisinsk behandling. Man skal være oppmerksom på at den medisinske behandlingen mot Parkinsons sykdom også kan medføre psykiske endringer.

Svimmelhet og falltendens
På grunn av kroppstivning og gangforstyrrelser er det risiko for fall. Mange pasienter utvikler også tilbøyelighet til lavt blodtrykk med risiko for blodtrykkfall, når pasienten reiser seg rask (ortostatisk hypo-spenning). Dette er særlig hyppig hos pasienter, som utvikler såkalt Multipel System Atrofi (MSA).

Hva kan man selv gjøre?
Det finnes ikke spesifikke tiltak, som kan forebygge Parkinsons sykdom. Imidlertid er det viktig, å fastholde en aktiv fysisk aktivitet, hvorfor en daglig gåtur eller annen er viktig.

Undersøkelser
Man får stilt diagnosen hos en spesialist i nervesykdommer.

CT-eller MR-skanning kan utføres som ledd i utredning, disse er vanligvis normale.

I de siste årene har man utviklet metoder til å undersøke mengden av dopaminholdig celler i hjernen med SPECT-og PET-skanning. Disse metoder har vunnet stigende innpass i diagnostikk av Parkinsons sykdom, Parkinson pluss syndromene og Lewy-bodies demens.

Attpåtil suppleres ofte med undersøkelse som belyser de øvrige problemene, f.eks. undersøkelse av vannlatingsproblemer (uro-dynamiske undersøkelser), undersøkelse av søvnsproblemer (f.eks. polysomnografi ved nattlige pustsproblemer herunder søvnapnø og nattlige bevegelsesproblemer), undersøkelse av blodtrykksfall (sortostatisk blodtrykksmåling).

Det finnes ikke blodprøver, som kan vise om man har Parkinsons sykdom.

Forløp
Parkinsons utvikler seg gradvis og man kan ha sykdommen i mange år. Det finnes ingen helbrede behandling, men medisinsk og annen behandling kan bedre tilstanden.

Forløpet er mer forskjellig fra person til person og varierer fra lette til svorer symptomer. I perioder kan det være sterkt vekslende symptomer i form av såkalte on-off fenomen, hvor det for eksempel kan opptre intermittere stivning.

Behandling
Behandlingen av Parkinsons sykdom er en spesialsoppgave, og pasienten bør følges av en nevrolog. Det finnes forskjellige former for behandling.

Medisinsk behandling
Medisinsk behandling er blant de mer effektive kjente behandlingene. Hovedprinsippet er å øke aktiviteten i dopaminsystem ved å tilføre dopaminligne legemidler, sette ned nedbrytningen av den naturlige dopamin eller av de dopaminligne legemidlene og/eller redusere aktiviteten av andre signalsstoff. De forskjellige medisinske behandlingene omfatter:

* Levodopa kombinert med decarboxylasehæm. Decarboxylasehæmmer setter ned levodopa’ nedbrytning i blodet, hvorved virkningen økes og forlenges. Denne gruppe legemidler er blant de viktigste i behandling av Parkinsonisme.
* MAO-B-hæm setter ned nedbrytningen av dopamin i hjernen, hvorved den naturligt produsert dopamin virkning økes/forlenges. Det er ledet, at denne gruppen legemidler også skulle ha en beskyttende virkning, men dette er ikke med sikkerhet kunne vises i kliniske forsøk.
* COMT-hæm øker tilgjengeligheten av levodopa hvorved virkningvarigheten økes, blodkonsentrasjonen stabiliseres og behovet for levo-dopa muligens kan reduseres.
* Dopaminlignende legemidler omfatter en større Stoffer hvem sin virkning ligner dopamin. Legemidlene har generell lengre utskillelsesfart og mer stabil effekt, men virkningen kan være mindre enn dopamin. Dem bruk er blant annet til yngre pasienter eller til middelsaldrende pasienter med sen sykdomsstart.
* Anticholinerge legemidlers virkning er å redusere aktiviteten i det såkalte kolinerge nervesystem. Legemidlene kan redusere vis Parkinson-symptomer, redusere spyttdupp og virker også ved medisinsk induserte Parkinson-symptomer som konsekvens av behandling med vis legemidler med psykoser.
* Amantadin er et relativ sjelden anvendt legemiddel, som ofte anvendes sammen med ett av ovenstående. Dette legemiddel skal spesialproduseres.

Kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling med innleggelse av elektroder i hjernen under et kirurgisk inngrep, hvor legen via en slags pacemaker kan stimulere noen grupper av nerveceller i hjernen har vunnet stigende interesse. Behandlin er mer effektiv ved Parkinsons sykdom men har ingen eller bare mindre effekt ved Parkinsons pluss syndromene. Denne behandling som kan utføres på utvalgte pasienter, foretas på Århus Kommunehospital og Bispebjerg Hospital/Rigshospitalet.

Implantasjon av fosterceller
Implantasjon av fosterceller har hatt stor interesse, men det har enda ikke vært mulig å overføre resultatene til klinisk praksis.

Fysisk aktivitet
Har man Parkinsons bør man fortsatt få fysisk aktivitet, f.eks. som å gå en tur, da det er viktig å vedlikeholde de fysiske funksjonene. For noen kan fysioterapi være et viktig behandlingstilbud.

Behandling hos andre spesialister
Ved vannlatingforstyrrelser bør pasienten henvises til urologg (menn) eller urogynekolog (kvinner) med interesse for nervesykdommer.

Ved vanskeligere søvnforstyrrelser bør pasienten henvises til søvnlaboratorium.

Ved demenslignende symptomer bør man foreta ytterligere demensutredning.

Nettsteder om Parkinsons sykdom:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=6877

Parkinsons sykdom – Wikipedia
Illustrasjon av Parkinsons sykdom av Sir William Richard Gowers, hentet fra A. Parkinsons sykdom skyldes at kjerner i hjernen (basalgangliene) som skal.

Orion Pharma Norge – Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme. symptomer og demens har blitt en relativt vanlig komponent ved Parkinsons sykdom.

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Parkinsons Sykdom
v. prof. Ole Bjørn Tysnes Parkinsons sykdom ble først beskrevet av James Parkinson i 1817. det mulig å skille Parkinsons sykdom fra andre tilstander med.

Annonser:

En kommentar om “Parkinsons sykdom”

Legg igjen en kommentar til Pål Benjaminsen Avbryt svar