Man har ikke den fulle oversikt over hvilke funksjoner prostatakjertelen har. Man vet imidlertid at den produserer et sekret, som i sin tur blander seg med og nærer sæden, og bidrar til at den føres dit den skal.
Prostatakjertelen, som omgir urinrøret, kan rammes av både god- og ondartet sykdom. Sykdom i prostatakjertelen gir mer eller mindre samme symptomer, enten den er godartet eller ondartet.
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages knapt 4.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Risikoen for å få påvist prostatakreft i løpet av livet er ca 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er ca. 3% – det vil si at de færreste med prostatakreft dør av sykdommen.
Det er ikke alle menn med en forstørret prostata som er godartet som trenger behandling – særlig ikke hvis eneste symptomer er at de må opp og tisse om natten eller at urinstrålen er slapp.
Diagnosen påvises vanligvis ved hjelp av ulike biopsier (vevsprøver) som tas gjennom endetarmen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å ta i bruk en annen diagnostiseringsteknikk, som innebærer svært avanserte ultralydundersøkelser av kjertelen. Det er viktig at man får klarhet i om sykdommen har spredt seg, så undersøkelser av benmassen er også tilrådelig.
Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand som kanskje ikke behøver å behandles. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død. I 55-60% av alle diagnostiserte tilfeller regnes prostatakreft som dødelig.
Alle pasienter som vurderer å la seg radikalbehandle for prostataakreft, må være inneforstått med at de kan bli impotente og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen.

Nettsteder om Prostatakreft:

 

Prostatakreft. Kreftforeningen
Mannlige kjønnshormoner er nødvendig for at prostatakreft skal oppstå.før puberteten får ikke prostatakreft, mens et høyt testosteronnivå muligens.

Prostatakreft – Lommelegen.no
. dette kan måles i blodet, og får ofte høye verdier ved prostatakreft.PSA er imidlertid et godt mål for å følge opp dem som har fått prostatakreft.

Prostatakreft – Wikipedia
Prostatakreft kan være smertefullt og kan skape problem med ereksjon og urinering.metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer.

Prostatakreft – fakta
Prostatakreft. Prostata er en kjertel mellom urinblæren og bekkenbunn.ligger Norge blant de land med høyest forekomst og dødelighet av prostatakreft.

PROFO – Prostatakreftforeningen
Om prostatakreft Foreningen Lokallag Lenker Kontakttelefon Bli medlem Ta kontakt.Få kunnskap om prostatakreft og behandlingsmuligheter •Få kunnskap som.

Kreft i blærehalskjertelen er en hyppig kreftsykdom. Blærehalskjertelen er en av de mannlige kjønnskjertlene og er lokalisert like nede for blæren og foran endetarmen. Blærehalskjertelen er på størrelse med en valnøtt. Den omgir deler av urinrøret, som leder urinen fra blæren og ut til overflaten av legemet. Blærehalskjertelen danner en veske, som blir en del av sædvæsken – den hvite vesken, som inneholder sædceller.

Kreft i blærehalskjertelen finnes hyppigst hos eldre menn. Med alderen vokser blærehalskjertelen og kan dermed komme til å klemme på urinrøret eller blæren. Dette kan gi vanskeligheter i forbindelse med vannlating. Disse symptomer skyldes vanligvis godartet forstørrelse av blærehalskjertelen, og et kirurgisk inngrep kan hyppig hjelpe symptomene. Samme symptomer kan likevel forekomme i forbindelse med kreft i blærehalskjertelen.

Hyppighet
Blærehalskreft er den 3. hyppigste kreftformen hos menn. Ca. 2000 menn fikk i 2001 stilt diagnosen blærehalskreft. Mer enn 15 til 30 % av menn over 50 år vil ha kreftlignende celleforandringer i blærehalskjertelen, hvis man undersøker den under mikroskop. Hos 80-årig finnes slik forandringer i opp til 60 til 70 % av tilfellene.

Risikofaktorer

* Alder
* Familiær historie med kreft i blærehalskjertelen
* Førstegrads-slektninger, dvs. foreldre og barn, til en mann med kreft i blærehalskjertelen har en 2 til 3 ganger økt risiko for å få sykdommen. Man betrakter 5 til 10 % av tilfellene med blærehalskjertelkreft som arvelige.
* Høy fettinntakelse
* Lag inntakelse av soyaprotein, vitamin D, E og evt. A samt selen og carotenoid (en organisk forbindelse, som i kroppen blir omdannet til A-VITAMIN).

Symptomer
Man bør bli undersøkt av en lege, hvis en eller flere av følgende symptomer dukker opp:

* Svak urinstråle
* Hyppige vannlatinger, spesiellt om natta
* Problemer med å komme av med vannet
* Svie eller smerte i forbindelse med vannlating
* Blod i urinen
* Smerter i rygg, hofter eller bekken

Ofte gir blærehalskreft i de tidlige stadiene ingen symptomer. Hvis symptomer i form av mindre kraft på strålen, eller det at urinen løper langsommere, gradvis utvikler seg over flere år, peker det mer i retningen av en godartet forstørrelse av blærehalskjertelen. Hvis symptomene utvikler seg over kortere tid f.eks. i løpet av få måneder og særlig hos menn i 40-50 års alder, kan det være tegn på kreft i blærehalskjertelen.

Undersøkelser
Ved en undersøkelse spør legen først og fremst om symptomene er relatert til endringer i vannlating-mønsteret. Det vil bli foretatt en undersøkelse av blærehalskjertelen med en finger i endetarmen. Ved denne undersøkelsen vil det være mulig å merke etter om det er knuter i blærehalskjertelen. Det vil kanskje bli supplert med en ultralydsskanning, hvor man ved hjelp av lydbølger får et bilde av blærehalskjertelen og evt. også av blæren.

Hvis legen føler noe unormalt, kan det være nødvendig å ta en cellesprøve fra blærehalskjertelen og undersøke den under et mikroskop. En slik undersøkelse foretas ved hjelp av nålebiopsier, hvor man fjerner noen celler. Disse nålebiopsier kan enten foregå via endetarmen eller gjennom området mellom pungen og endetarmsåpningen.

Hvis man konstaterer kreft i blærehalskjertelen, skal det evt. foretas ytterligere undersøkelser. Formålet er å konstatere om kreftcellene har spredt seg fra blærehalskjertelen ut i det omkringliggende vevet eller til andre deler av kroppen. Dette kalles stadiuminndeling. Den videre behandlingen vil avhenge av hvilket stadium sykdommen er i.

Dessuten foretas laboratorieundersøkelser av urin og blod, spesiellt er det en blodprøve, som måler aktiviteten i blærehalskjertelen: PSA (prostata spesifikt antigen). Hvis det er kreft i blærehalskjertelen, vil denne prøve vanligvis være forhøyet, men den kan også være forhøyet av mange andre grunner, så det er nødvendig å vurdere resultatet av denne undersøkelsen sammen med de øvrige.

Behandling
Kreft i blærehalskjertelen er som tidligere omtalt en hyppig sykdom hos eldre menn. Ikke sjelden vil sykdommen utvikle seg så langsomt, at den hos personer i den eldre aldersgruppen ikke vil gi problemer. Hvis det oppstår symptomer, vil man ofte kunne påvirke dem ved hormonbehandling. Hvis symptomet i denne aldersgruppen hovedsakelig er besvær med vannlatingen, og det for øvrig ikke er tegn til spredning av sykdommen, vil man ofte anvende skrælning av blærehalskjertelen for å skape bedre avløp fra blæren.

Kirurgi
Kirurgi kan anvendes til yngre pasienter i god allmentilstand, og hvor kreften ikke har bredt seg utover blærehalskjertelen. Ved kirurgi kan man fjerne blærehalskjertelen og noe av den vevet som omgir kjertelen. Operasjonen gjøres ofte gjennom den nederst del av bukveggen. Før operasjonen foretas, kan det bli tale om å fjerne lymfeknuter i bekkenet for å undersøke om noen av disse inneholder kreftceller. Hvis enkelte av lymfeknutene inneholder kreft, vil et kirurgisk inngrep ikke bli foretatt, og man vil bli tilbudt en annen behandling i stedet for. Impotens samt større eller mindre problemer med å holde på vannet kan være bivirkninger ved et kirurgisk inngrep.

Strålebehandling
I stedet for operasjon kan det anvendes strålebehandling av blærehalskjertelen. Slik en strålebehandling gis normalt daglig i en periode på opp til 7 uker. I forbindelse med strålebehandling og i perioden etter denne kan det være bivirkninger i form av svie og verke ved vannlating samt ståheiekrampe. Det kan også oppstå diare pga. strålebehandlingens innvirkning på slimhinnen i tarmen.

Samme bivirkninger kan sees hos en mindre gruppe personer mange år etter strålebehandlingen. Bivirkningene kan her opptre sammen med symptomer på innsnevring av urinrøret og blødning fra tarm eller urinveier. Til gjengjeld er det ved strålebehandling større sjanse for å bevare potensen enn ved et kirurgisk inngrep.

Hormonbehandling
Hormonbehandling anvendes med den formålet å stoppe kreftcellene fra å gro. Hormonbehandling ved blærehalskreft kan gis på forskjellige måter. Det mannlige kjønnshormonet (testosteron) kan få kreftknuter i blærehalskjertelen til å vokse. For å hindre kreften i å vokse kan det gis kvinnelige kjønnshormoner eller stoff, som kalles LHRH-agonist, som medvirker til å sette ned konsentrasjonen av mannlig kjønnshormon.

I noen tilfeller fjerner man testiklene ved operasjon. Det er for å fjerne den produksjonen av mannlig kjønnshormon som foregår her. Bivirkninger til disse behandlingene sees i form av hetetokter, tretthet, tap av lyst til seksuelt samvær, impotens og vektstigning.

Det er også mulig å supplere behandlingen med stoff, som hemmer dannelsen av mannlig kjønnshormon i binyrene.

Kjemoterapi
Kjemoterapi er en mulig behandling hos pasienter som ikke lengre er følsomme overfor hormonbehandling. Med noen av de nyere stoffene kan man oppnå lindring av symptomer og forlengelse av overlevelsen hos en del av pasientene. En del av behandlingen foregår som ledd i kliniske undersøkelser.

 

Annonser: