Psoriasis kan arte seg på mange ulike måter. Det finnes en rekke undertyper av sykdommen, og hver type har sine karakteristiske trekk.
Psoriasis skyldes en ubalanse i immunsystemet og er resultat av en unormalt høy celleaktivitet i de ytre hudlagene. Det er en klar genetisk komponent ved sykdommen. Hos en person som er disponert for psoriasis, kan et utbrudd utløses av infeksjoner. Psoriasis debuterer vanligvis først sent i tenårene eller i voksen alder. Sykdommen er kjennetegnet ved små røde flekker som ligger litt over den øvrige huden, og som normalt ikke klør. Normalt er flekkene dekket av hvite eller sølvfargede skjell.
Psoriasis er en kronisk tilbakevendende (residiverende) sykdom. Det betyr at du aldri blir helt kvitt den, men symptomene går i bølger. Du kan ha lange perioden med milde eller ingen plager, mens andre perioder preges av forverring.
Ni av ti psoriasispasienter har stort utbytte av bading og soling. Det finnes offentlige reisetilbud og refusjonsordninger.
Mange psoriasispasienter får negleforandringer. Det vanligste tegnet på neglepsoriasis er bittesmå, hvite hull i neglene. Hullene kan sitte i små grupper, og ikke alle neglene behøver å bli rammet.
Det finnes en rekke ulike undergrupper av psoriasis. Noen pasienter har bare en av formene, mens mange har en kombinasjon av flere typer.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom, hvor celledelingen i overhuden er økt 7-8 ganger i forhold til normal hud, samtidig med at det i huden er en økte forekomst av betennelsesceller. Psoriasis er en sykdom med mange forskjellige vanskelighetssgrader og symptomer og med et forløp som er høyst individuelt fra person til person.

Hyppighet
Psoriasis forekommer hos 2-3 % av den danske befolkningen, like hyppig hos begge kjønn. Sykdommen kan starte i alle aldersgrupper, men de fleste har de første symptomene i 20-30 års alder. Hos 10-15 % viser sykdommen seg likevel først etter 55-år alder.

Årsak
Sykdommen er arvelig, og ofte er det flere i familien med psoriasis. Arvegangen kjennes ikke fullt, men vis vevstyper finnes med en viss overhyppighet og personer med disse vevstypene, har en økte risiko for å utvikle sykdommen.

I familier, hvor begge foreldre har psoriasis, er det 50 % risiko for at barna deres også utvikler sykdommen. Har bare en av foreldrene psoriasis, er risikoen ca. 15 %. Oppstår psoriasis hos en enegget tvilling vil det være 75 % risiko for at den annen tvillingen også får sykdommen.

Det er likevel også ytre faktorer, som har betydning for, om en person, som er arveligt disponert for psoriasis, utvikler sykdommen. Disse kan være:

* Infeksjoner (hæmolytisk streptokokker og HIV)
* Alkohol
* Fysisk og psykisk stress
* Graviditet
* Legemidler (Litium, betasbelokere (blodtrykksmedisin), klorokin, hydroxyklorokin og interferon

Det er karakteristisk for alle typer psoriasis, at det kan oppstå elementer, hvor huden utsettes for trykk eller skrammer. Dette kalles Købner fenomen.
Symptomer
Psoriasis kan vise seg på forskjellig vis. Nedenstående vil de forskjellige typene kort bli gjennomgått:

Dråpeformet psoriasis
Dråpeformet psoriasis kalles også guttat psoriasis, opptrer ofte akutt med tallrike dråpeformede røde flekker, som er dekket av et fint lag skjell. Forandringene er ofte spredt over store deler av kroppen samt på armer og bein. Denne variant av sykdommen sees ofte i forbindelse med en halsbetennelse eller annen infeksjon.

Myntagtig og fast psoriasis

 

Mann med Psoriasis-Klik for stort bilde
Denne form for psoriasis kalles også nummulat og plaque psoriasis. Her sees flere myntstore, røde, velavgrense flekker samt større faste og opphøyde områder, som er dekket av et tykt stearinlignende lag skjell. De fast og opphøyde områdene er ofte lokalisert på albuer, kne og over hofteparti. De myntagtig flekkene kan også være spredt over større deler av kropp, armer, bein og samt hårbunn.

Psoriasis i hårbunnen
Psoriasis er hyppig i hårbunnen, hvor det kommer tykke skælle flekker. Skjellene henger ikke fast i hårene ved psoriasis, i motsetning til ved skjelleksem (seboroisk eksem).

Psoriasis i ansiktet
Ved ansiktspsoriasis er det nesten alltid psoriasis i hårsbunnen samtidig.

 

Psoriasis på hendene
Psoriasis på hendene er skarpt avgrenset skælle flekker som revner og gir smerter. Oppstår typisk på trykkutsatte områder som fingertuppene. Det er ikke blæredannelser, som vet eksem.

Psoriasis i hudfolder
Psoriasis i hudfolder (Invers psoriasis) viser seg ved skarp avgrenset røde flate områder i armhuler, skritt samt mellom baller. Flassdannelsen mangler ofte.

Neglepsoriasis
Mange pasienter med psoriasis har negleforandringer med små fordypninger i negleplatene (fingerbøleprikk), negleløsning og evt. fortykkelser av neglene. Neglepsoriasis kan være vanskelig å skjelne fra soppeinfeksjon i neglene.

Pustuløs psoriasis
Såkalt pustuløs psoriasis er sjelden, og viser seg enten lokalt med pussfylle blærer og rødme samt flassdannelse på fingre, tær og negler eller med pussfylle blærer på store deler av kroppen. Disse forandringer kan overgå i voldsom avskalling og rødme.

Psoriasisgikt
Psoriasisgikt forekommer hos 10-20 % av alle med psoriasis. De første symptomene sees ofte først i 40-60 års alder og rammer i langt de fleste tilfellene fingre, tær, håndledd og kneledd. Symptomene kan være vanskelige å skjelne fra andre giktformer.

Faresignal
Psoriasis er som regel en godartet men kronisk sykdom. Ved rask utvikling av psoriasis er det likevel viktig, å søke lege straks, så man får undersøkt om man har infeksjon med streptokokker. Sykdommens akutte forløp vil avhenge av at man får behandlet infeksjonen.

Hvis man får annen slags medisin, er det dessuten en god ide å spørre legen om den skulle tilhøre en gruppe, som kan forverre psoriasis.

Hva kan man selv gjøre?

* Hvis man har psoriasis, kan man forsøke å endre sin livsformen (mindre stress og mer regelmessig livsform vil ofte gagne).
* Få rask behandlet infeksjoner.
* Unngå alkohol i større mengder, da dette kan forverre psoriasis. Noen har god virkning av fullstendig avholdenhet.
* Røyking er omdiskutert, men det er overhyppighet av røykere blant personer med psoriasis
* Inntakelse av fiskeolje samtidig med en reduksjon av animalske fettstoff i kosten kan virke til gagn hos noen personer.
* Daglig bruk av fuktighetskrem, kan hjelpe omsetningen av skjell.
* Krem, det inneholder salisylsyre eller Alpha hydroxysyre, er særlig velegnede, da de løsner skjellene.
* Sollys har ofte en til gagn effekt. Det er likevel viktig, at man beskytter den huden som ikke er angrepet av psoriasis med solkrem, for å minske risikoen for solskader.

Undersøkelser
Legen konstaterer som regel at det er tale om psoriasis, alene ved å se på personens hud. Hvis legen er i tvil, kan det tas en vevsprøve (biopsi).

Forløp
Psoriasis er en livsvarig sykdom, men det kan være lange symptomfri perioder på flere år. Personer med vis vevstyper kan ha tidligere debut av sykdommen og et noe vanskeligere sykdomsforløp. Som ofte er det likevel tale om et stabilt sykdomsforløp med svingninger avhengig av ytre påvirkninger.

Behandling
Legen vurderer hvilken behandling det bør anvendes i hver enkelt tilfelle. Det tas hensyn til vanskelighetsgrader av sykdommen, personens alder, og om det er behandlinger, som ikke tåles eller vanskelig lar seg gjennomføre. Hver enkelt person med psoriasis krever individuell vurdering, før man starter behandlingen.

* Det kan behandles lokalt (legemidler til utvortes bruk) og/eller systemisk (tabletter/lysbehandling).
* Langt de fleste pasientene kan greie seg med lokalbehandling.
* En ting, som tas mye hensyn til, er, at behandlingen så vid mulig ikke skal være så omfattende, at den er mer sjenere for personen enn selve sykdommen.
* Kombinasjon av forskjellige behandlingsmidler og former foretrekkes ofte, for dels å øke virkningen, dels minske eventuelle bivirkninger samt forkorte behandlingstiden.

Legemidler til utvortes bruk
Calcipotriol (hudmiddelst som inneholder D-vitamin) finnes som salve og krem samt liniment (flytende lægemidel til hårbunn). Stoffet smøres på psoriasisflekkene og kan enten anvendes som eneste preparat eller i kombinasjon med steroidpreparater til påsmøring. Virkningen trer inn først hos noen personer etter flere uker. Stoffet kan anvendes i lange perioder uten fare for bivirkninger. Enkelte utvikler likevel irritasjon eller allergi for stoffet.

Steroider (glukokortikoid/binyrebarkhormonpreparater) finnes likeledes som salver, krem, liniment og mousse. Det er forskjellige styrker stigende fra DERE til IV. De svake, gruppe I steroider, kan anvendes i ansiktet og hudfolder, men man anvender ofte gruppe III eller IV steroider til flekker på kroppen.

Da disse preparatene ved lengre tids bruk kan gi bivirkninger, spesiellt tynnhud, vil behandlingen ofte etter noen uker bli trappet ut til bare å brukes en eller to ganger om uken. Ved plutselig opphør etter lengre varende bruk av steroider kan det skje en forverring av psoriasis.

Kombinasjonspreparater, som både inneholder et sterkt steroid (gruppe III) og calcipotriol (D-vitamin) i salveform, har vist seg å være mer effektive enn preparatene anvendt hver for sig eller samtidig. Normalt anvendes kombinasjonspreparat en gang daglig i 4 uker, hvoretter man avtrapper og bare påsmører det 2-3 ganger om uken.

Tjærepræparater er effektive mot psoriasis. Den rene tjæren anvendes i forbindelse med bad, og foregår ofte på sykehuset. Tjæresalve kan likeledes anvendes, men bruken begrenses av avsmitte og lugtplager.

Teknikk vet hårsbunnsmøring
Uansett hvilken behandling, det ordineres til hårbunnen, er det viktig, at behandlingmiddelet smøres på korrekt:

1.
Med en kam deles håret systematisk i skiller med 1 cm mellomrom.
2.
Med fingeren masserer man middelet i skillen (ikke ut i håret).

Lysbehandlinger
Psoriasis bedres ofte av solen. Dette prinsipp anvendes ved behandlinger med kunstige lyskilder.

Ultraviolet B lys (UVB) gis av hudleger. Det ordineres ofte sammen med enten calcipotriol (D-vitamin) eller hormonkremen for å øke effektiviteten.

PUVA (psoral – Ultrafiolett – A). Solariumstråler (UVA) er i seg selv bare mer litt effektive ved psoriasis. Kombinert med stoffet psoral (som giver økte lysfølsomhet) er behandlingen mer effektiv. Det er beskrevet økte risiko for vis typer av hudkreft etter mange behandlinger, hvorfor de personene bør kontrolleres av lege med jevne mellomrom.

Bucky stråler er en myk form for røntgen, som kan anvendes lokalt som følgende opp behandling av vis former for psoriasis. Denne behandling må bare gis i et begrenset omgang, for å unngå risiko for hudkreft.

Klimabehandling
Saltvand-bad og sol i Israel er mer effektivt mot psoriasis. Oppholdet på behandlingsstedene varer 4 uker, og det kan søkes om tilskudd fra kommunen til behandling av vanskelige psoriasistilfeller.

Tablettbehandling
Acitretin er et A-vitamin beslektet stoff. Den anvendes ved mer utbredt former for psoriasis som tablettbehandling og da ofte i kombinasjon med lys eller legemidler til påsmøring. Stoffet er ikke velegnet til kvinner i den fødedyktige alderen av hensyn til risiko for fosterskader.

Methotrexat. Dette stoff er effektivt hos 70 % av personene med psoriasis og anvendes ved vanskelige former av sykdommen samt ved psoriasisgikt. Stoffet tas inn en gang om uken. Grunne risiko for påvirkning av lever og beinmarg følges personene av legen med blodprøver.

Ciclosporin. Dette stoff er ytterst effektivt ved psoriasis, men grunne de fleste bivirkningene og behovet for undersøkelser i denne forbindelsen, anvendes stoffet bare ved de vanskeligste formene for psoriasis. Denne behandling begynnes på ofte på sykehus.

Etanacept. Gives som injeksjon i huden to ganger ukentligt vet vanskelig psoriasis og psoriasisgikt.

Efalizumab. Gives som injeksjon i huden en gang ukentligt vet vanskelig psoriasis. Preparatet har ingen virkning ved psoriasisgikt.
Infliximab. Gives som injeksjon i en blodåre med ukers mellomrom vet vanskelig psoriasis og psoriasisgikt.

Nettsteder om Psoriasis:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=280

Helse Bergen – Haukeland Universitetssykehus – Psoriasis
Her kan du finne den meste som omhandlar psoriasis:Norsk psoriasisforbund Her inne finner dere brosjyre om Psoriasis:Glaxo Wellcome.
www.helse-bergen.no/avd/hud/diagnose/Psoriasis.htm

Psoriasis – en kronisk hudsykdom
Ca 100 000 personer her i landet har psoriasis i større eller mindre grad, de fleste er i aldersgruppen 15 til 40 år. Sykdommen er arvelig, men kan..
www.helsenytt.no/artikler/psoriasis.htm

Psoriasis-gåten løst?
Forsker ved NTNU mener å ha oppdaget proteinet som forårsaker psoriasis. Oppdagelsen kan også være et gjennombrudd for andre kroniske infeksjonssykdommer.
www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1184832732.84

 

Psoriasis
av Hilmar Streibrandt

Psoriasis kan ramme mennesker hardt. Bare den som har det kan forestille seg hva slags plager man får av å ha psoriasis. Det er umulig å forklare hva slags opplevelse det er når huden flasser av og det klør som verst. Det er veldig slitsomt med salver og medisinering i lengden. Man ønsker å rømme fra problemet, men det kan man ikke. Hvordan kan man lindre psoriasis ? La oss snakke litt om det.

Psoriasis – aksept:
Å akseptere at man har psoriasis og antageligvis aldri bli kvitt det er et steg på veien. Når vi blir stresset så trigger vi mere psoriasis. Det beste er å holde seg rolig. La psoriasisen være som den er. Prøv å flytte fokuset bort fra den, bruke medisiner som anbefalt og ikke bekymre seg mere for det. Å repetere spørsmålet «hvorfor meg?» vil ikke hjelpe. Alle har noen plager. Noen har psoriasis, la oss akseptere det. Hvis du har dette problemet vil du merke at når det blomstrer opp så blir du mentalt påvirket. Det slår i flere retninger. Men vi må beseire det. Det beste er å overgi seg uten motstand.

Psoriasis – tenke på andre ting.
Å tenke på problemet vil ikke hjelpe. Det vil ikke kurere det. Det vil bare gjøre det værre. Det beste er å tenke på andre ting i livet. Prøve å nå sine mål, prøve å tenke på kjærlighet. Det er antageligvis ingen vei ut av problemet, det vil være en livslang følgesvenn. Bli venner med det, det vil aldri forlate deg.

Psoriasis – medisiner.
Mange blir skuffet etter å ha prøvd forskjellige medisiner. Vi ser at problemet vender tilbake uansett. Noen av kurene er til og med problematiske og sølete. Andre har bivirkninger. Vi blir lei av medisinene og mange søker alternativer til den moderne medisin. Men etter å ha prøvd alt finner vi ut at ingenting kurerer psoriasis. Vi blir bare enda mere lei medisiner. Det beste er å snakke med legen sin, bruke bare noen få medisiner og prøve å leve et så fruktbart liv som mulig.

Denne artikkelen er ikke ment som medisinsk råd. Bare følg rådene i denne artikkelen etter å ha snakket med legen din. Denne artikelen er bare ment til å belyse problemet.

Annonser: