Sarkoidose er en immunsykdom hvor det dannes små, ikke-maligne celleklumper, kalt granulomer i et eller flere av kroppens organer. Navnet har de fått fordi klumpene i et mikroskop ser ut som små klumper med sand. Granulomene kan oppstå hvor som helst i kroppen, men forekommer vanligst i lungene eller i lymfeknutene som ligger i brystkassen. Flere granulomer kan flyte sammen til en større klump, som avhengig av hvor den sitter, av og til kan føles eller ses.
Sarkoidose er en sykdom som oftest rammer lungene. Andre organer kan også være involvert: Huden, lymfeknutene, hjertet, milten, lever, bukspyttkjertelen, øynene og nervesystemet. Sykdommen er en form for bindevevssykdom. Samtidig med sykdommen kan det forekomme forhøyet innhold av kalk i blodet.
Sarkoidose er en sykdom som kan angripe mange organer i kroppen. Den typiske forandringen er en knuteliknende (granulom) betennelse (granulomatøs betennelse) som kan finnes i ulike organer.
Ofte er det ingen symptomer og diagnosen stilles som et tilfeldig funn ved røntgenundersøkelse av brystkassen. Hvis man har symptomer kan de være svært forskjellige: Allmenn utilpasshet, lett feber, vekttap, åndenød, leddsmerter, ømme merker på huden, regnbuehinnebetennelse.
Sarkoidose er en relativt sjelden sykdom. Forekomsttallene er usikre, dels fordi en betydelig andel av sykdomstilfellene er uten symptomer, dels fordi de diagnostiske retningslinjene varierer i ulike studier.
Avhengig av hvilke organer som påvirkes, vil forløpet til sykdommen være forskjellig. Husk at for mange er dette en sykdom som etter en tid vil ha helbredet seg selv.
Siden sarkoidose er en immunsykdom, har tilstanden vært forsøkt behandlet med immunsuprimerende medisiner, men foreløbig virker effekten av slik behandling begrenset. Slik behandling er, på linje med prednisolon, også knyttet til bivirkninger, slik at rutinemessig behandling med slike medikamenter er ikke anbefalt. Enkelte studier har indikert effekt av enkelte antibiotika, men foreløbig anbefales heller ikke slik behandling.
Referanser
1. Pettersen HB. Sarkoidose. Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 2831 – 3.
2. Wu JJ, Schiff KR. Sarcoidosis. Am Fam Physician 2004; 70: 312-22.
3. Baughman RP, Lower EE, du Bois RM. Sarcoidosis. Lancet 2003; 361: 1111-8.
4. Milman N, Mortensen SAa. Kardial sarkoidose. Ugeskr Læger 2006; 168: 3801-5.
5. Zajicek JP, Scolding NJ, Foster O, Rovaris M, Evanson J, Moseley IF et al. Central nervous system sarcoidosis – diagnosis and management. Q J Med 1999; 92: 103 – 17.
6. Milman N, Selroos O. Pulmonary sarcoidosis in the Nordic Countries 1950 – 1982. Epidemiology and clinical picture. Sarcoidosis 1990; 7: 50 – 7.
7. Baughman RP, Lower EE, du Bois RM. Sarcoidosis. Lancet 2003; 361: 1111-8.
8. Statement on sarcoidosis. Joint Statement of the American Thoracic Society (ATS), the European Respiratory Society (ERS) and the World Association of Sarcoidosis and Other Granulomatous Disorders (WASOG) adopted by the ATS Board of Directors and by the ERS Executive Committee, February 1999. Am J Respir Crit Care Med 1999; 160: 736-55.
9. Shorr AF. Sarcoidosis. eMedicine, January 9, 2002: www.emedicine.com.
10. Delaney P. Neurologic manifestations of neurosarcoidosis: review of the litterature, with a report of 23 cases. Ann Intern Med 1977; 87: 336 – 46.
11. Brean A, Bekkelund SI. Nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 645-7.
12. Rybicki BA, Kirkey KL, Major M, et al. Familial risk ratio of sarcoidosis in African-American sibs and parents. Am J Epidemiol 2001; 153: 188-93.
13. Costabel U. Sarcoidosis: clinical update. Eur Respir J Suppl 2001; 32: 56s-68s.
14. Gibson GJ, Prescott RJ, Muers MF, et al. British Thoracic Society Sarcoidosis study: effects of long term corticosteroid treatment. Thorax 1996; 51: 238-47.
15. Paramothayan NS, Jones PW. Corticosteroids for pulmonary sarcoidosis (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2004. Oxford: Update Software.
16. Pietinalho A, Tukiainen P, Haahtela T, Persson T, Selroos O; Finnish Pulmonary Sarcoidosis Study Group. Early treatment of stage II sarcoidosis improves 5-year pulmonary function. Chest 2002; 121: 24-31.
Da sykdommen ofte går over av seg selv, vil man ikke gi noen behandling, men bare observere. Tiltar sykdommen, eller begynner andre organer å bli rammet, kan man behandle symptomene med binyrebarkhormon, men det vites ikke om det påvirker sykdomsforløpet som sådan.
Det er svært stor individuell variasjon på forløpet av sarkoidose. Pasienter med akutt innsettende sykdom har som hovedregel en sykdomsvarighet opp mot 2 år før sykdommen brenner ut. Rundt 2/3 av pasienter med kronisk sarkoidose blir helt friske, mens sykdomen vedvarer hos resten. Hos pasienter med kronisk, vedvarende sarkoidose, ser man ofte at selv om sykdommen varer livet ut, stopper utviklingen av den nesten helt opp etter noe tid.
Nettsteder om Sarkoidose:
Hovedsiden – Sarkoidose.no
Velkommen til Norsk Sarkoidose Forening. Kostholdsprogrammet for sarkoidose er fortsatt tilgjengelig for MEDLEMMER i NSF.
Annonser: