Skarlagensfeber

Skarlagensfeber, scarlatina, er en halsbetennelse forårsaket av streptokokker og som fører til feber og et rødt utslett på kroppen.
Det er mange halsinfeksjoner som er forårsaket av streptokokkbakterier, hvorav skarlagensfeber er en av dem. Mens skarlagensfeber en gang i tiden kunne forårsake store skader, er sykdommen i dag av en helt annen og mildere karakter og omtales gjerne som scarlatina. Det vanligste tiltaket ved skarlagensfeber er penicillinbehandling over ti dager.
Ved skarlagensfeber oppstår en immunreaksjon i kroppen på streptokokkinfeksjonen. Dette er en slags overømfindtlighet overfor giftstoffer i bakterien.
Nyrebetennelse etter halsbetennelsen er sjelden, men dette var vanlig i gamle dager før penicillinbehandling ble tilgjengelig

Skarlagensfeber er en infeksjonssykdom, som skyldes bestemte bakterier – streptokokkbakterier. Infeksjonen gir halsbetennelse og hudutslett med små røde flekker. Sykdommen sees hyppigt hos barn, og forløper gjerne fredsommeligt.

Hyppighet
Skarlagensfeber er en vanlig sykdom. Den er hyppigst hos barn i 5-10 års alder, men sees også hos mindre barn og hos voksen.

Årsak
Streptokokkbakterier er den mer vanlige årsaken til halsbetennelse forårsaket av bakterier. Bakterien kan også gi hudsinfeksjon (rosen), og tidligere var den årsaken til underlivsinfeksjon og blodforgiftning hos fødende kvinner.

Streptokokkbakterier smitter fra menneske til menneske ved tett kontakt. Smitte skjer, når en ikke-smittet person utsettes for bakterien i små dråper (nys, host) fra nese eller hals fra en smittet person. Smitte kan både skje fra en, som er syk av infeksjonen, og fra en, som har bakterien uten å være syk. Sjelden skjer smitte via forurenset matvarer.

Noen streptokokkbakterier lager et giftstoff, som med blodet fordeles i hele kroppen. Det er dette giftstoppet, som forårsaker den hudutslettet og de forandringene i munnen som sees ved skarlagensfeber. De særlige streptokokkene, som lager dette giftstoffet, gir ofte halsbetennelse, sjeldnere hudinfeksjon.

Symptomer
2-4 dager etter smitten oppstår det tegn på halsbetennelse med feber, synkesmerter og hevet kjertler på halsen. Hudeutslettet starter en dag sent, og merkes vanligvis først på brystkassen. Det spres rask til resten av kroppen, nakke, armer og bein, mens håndflater og fotesåler går fri. Ansiktet er blussende rødt (ofte uten at det er et egentlig utslett) med blekhet omkring munnen. Tung er først hvitgulaktigt belagt med små røde flekker, men i løpet av noen dager blir den mer mørkerød («bringebærtunge»). Hudutslettet blekner i løpet av 4-7 dager og følges av avskalling, som kan vare flere uker.

Hva kan man selv gjøre?
Det er i praksis vanskelig å unngå å bli utsatt for smitte med streptokobakteri. Hvis man blir syk, er det viktig å drikke rikelig veske, og å kontakte lege med henblikk på behandling av infeksjonen med antibiotika. Det finnes ingen vaksine mot skarlagensfeber.

Undersøkelse
Legen kan ofte stille diagnosen alene ut fra symptomene (halsbetennelse, hudutslett og forandringene på tungen). Ved å ta en prøve fra halsen kan legen rask avgjøre om det er infeksjon med streptokokkbakterier.

Forløp
Skarlagensfeber var for 50 år siden en fryktet sykdom, og det skjedde at noen døde av sykdommen. Enten i forbindelse med halsbetennelse og hudutslett, eller i etterforløpet fordi bakterien framkalte betennelse i hjerte (giktfeber) eller nyrer (glomerulonefritis).

Over de siste 50 årene har sykdommen imidlertid fått et mer og mer fredelig forløp (de mer aggressive bakteriene er nesten forsvunnet), og man kan i dag regne med at alle personer med skarlagensfeber blir helt friske.

Kroppen lager motstoff (antistoffer) mot den giftstoffet som framkaller forandringer i huden. Det betyr at man bare får skarlagensfeber en gang i liv. Derimot utvikles det ikke beskyttende antistoffer mot selve bakterien, så halsbetennelse kan man godt få mer enn en gang i liv.

Behandling
Streptokokk-infeksjon behandles med penicillin. Det finnes ingen behandling av hudutslettet.

Nettsteder om Skarlagensfeber:

Skarlagensfeber – Lommelegen.no
Skarlagensfeber forekommer i alle aldre, men er hyppigst hos barn. Skarlagensfeber behandles med antibiotika, som regel med penicillin i 10 dager.

Skarlagensfeber – Wikipedia
Skarlagensfeber (evt. Skarlagensfeber er en barnesykdom som gir utslett. Skarlagensfeber var tidligere, særlig på 1700- og 1800-tallet, en nokså hyppig.

 

Annonser:

Legg igjen en kommentar