Pasientene som lider av denne sykdommen, er ofte plaget med uttalt snorking. Selve pustepausene er typiske ved at man stopper å puste i det man er i ferd med å trekke pusten inn.
Dersom du ikke får behandling eller klarer å gå ned i vekt, vil problemet vedvare og som regel forverres. Først og fremst vil dette gå utover livskvaliteten, man er så trøtt på dagtid at man klarer ikke å fungere normalt.
Korte perioder med søvnproblemer vil en normalt kunne få bukt med selv; søvnbehovet blir til slutt så akutt at man ender opp med å få tilbake sitt opprinnelige søvnmønster. Det første man bør foreta seg ved søvnvansker, er så langt som rå er å gjøre noe med omstendighetene som forstyrrer nattesøvnen – enten det dreier seg om løsbare bekymringer, støy, alkoholvaner eller kroppslige smerter/plager. Spise- og drikkevaner bør tilpasses det søvnmønsteret en legger opp til. Man bør unngå å drikke for mye de siste timene før en går og legger seg.
Man har ikke kunnet påvise en sikker årsak til at noen utvikler obstruktiv søvnapné. Man mener imidlertid at pustestoppen hos de fleste skyldes at det blir for trangt i svelget, til at man klarer å trekke pusten.
Pustspauser (apne) under søvn kan skyldes problemer med styring av pusten eller tilslukking av luftveien under søvn. Av disse er obstruktiv søvnapne syndrom (OSAS) den hyppigste. Obstruktiv betyr at luftveien lukkes til under søvn.
OSAS er en sykdom som skyldes at den øverste luftveien faller helt eller delvis sammen under søvn. Pusten gjenvinnes under en kortvarig oppsvåkning. Under fortsatt søvn tilslukkes luftveien igjen, og ny apne oppstår.
Apne er ofte av varighet mellom 10-60 sekunder eller lengre. Det kan lett oppstå mer enn 400 apneer per natt.
Forstyrrelsene av søvnen medfører satte ned søvnkvalitet og uttalt dagtretthet med søvnanfall. Apne medfører fall i oksygeninnhold i blodet og endringer i hjertets og hjernens blodtrykksforhold. Konsekvensene av søvnapne er derfor:
* Dagtretthet og søvnanfall.
* Mentale forstyrrelser.
* Sosiale, familiære og erhvervsmæssig problemer.
* Økte trafikkrisiko med ulykker.
* Endringer i nattlig hormonproduksjon f.eks. satte ned veksthormon.
* Hos barn irritabilitet og satte ned vekst.
* Økte risiko for hjerte-karsykdommer (forhøye blodtrykk og blodpropp i hjertet) samt slagtilfelle.
Søvnapnø er derfor knyttet med sykelighet og helseskostnader.
Andre sykdommer som kan ligne OSAS – først og fremst med dagtretthet, og forstyrrelser av søvnen er:
* Narkolepsi (en sykdom med søvnanfall, anfall med tap av muskelstyrken (kataplektisk anfall), økte drømmeaktivitet).
* Rastløse bein og urolige bein under søvn.
* Nattlige epileptiske anfall.
* Lungesykdommer med forverring under søvn: kronisk bronkitt, astmatisk bronkitt og astma.
* Nevrologiske sykdommer hos barn og voksen medførende forstyrrelser i styring av pusten under søvn.
* André medisinske og psykiatriske sykdommer.
Hyppighet
* Snorking, som ett av de vanlige symptomene på søvnapnø, forekommer hos over 20 % av befolkningen, men bare en mindre del har obstruktiv søvnapne
* Søvnapnø forekommer hos barn som voksen. Cirka 2-4 % av menn og 1-2 % av kvinner har obstruktiv (tilstoppet) søvnapne
* Forekomsten av søvnapne stiger med alderen.
Årsaker
Årsakene til søvnapne er betinget av årsaker som:
* Overvekt
* Lokaliserte forandringer i den øverste luftveien så som forstørret mandler og polypper (særlig hos barn).
* Innsnevringer i nesen eller i svelget på grunn av tungen, den myke ganen etc.
* Sykdommer i hjerne (f.eks. slagtilfelle, ved skader i ryggmargen eller sykdommer i muskler som f.eks. muskelsvinn).
* Satte ned stoffskifte (myxødem) eller overforbruk av anabole steroider eller veksthormon.
* Alkohol og sovemedisin kan forverre obstruktiv (stengt) søvnapne.
Symptomer
De hyppigste symptomene på obstruktiv (stengt) søvnapne er:
* Snorking med pustspauser.
* Tretthet og søvnanfall om dagen, ofte i situasjoner hvor man ikke ønsker å falle i søvn (teater, møter, trafikk m.v.).
* Uforklarlig oppvåkning.
* Økte tilbøyelighet til å skulle la vannet om natta.
* Moderat konsentrasjon- og hukommelsesbesvær.
Sjelden:
* Irritabilitet, forstemthed.
* Potensforstyrrelser.
* Verker i toppen av magen under søvn.
Hva kan man selv gjøre?
Det er en rekke råd, som kan lette livet for personer med søvnapnø:
* Cirka halvdel av personer med obstruktiv søvnapne er overvektige. Vektreduksjon kan bedre søvnapne hos overvektige
* Dyrk regelmessig mosjon, likevel ikke like før sengetid. Dette setter ned søvnkvaliteten.
* Unngå alkohol før sengetid
* Sovemiddel kan forverre søvnapne og bør ikke tas
* Røyking øker risikoen for andre hjerte-kar sykdommer og bør unngås.
* Passiv røyking er knyttet med snorking, søvnapne og andre pustsforstyrrelser hos barn. Barn bør derfor ikke utsettes for passiv røyking.
Undersøkelse
Ved mistanke om søvnapnø henvises til søvnslaboratorium eller avdelinger, som har mulighet for å foreta undersøkelser under søvn. Det svinger seg om vis nevrologiske, oto-logiske, lungemedisinske, anestesiologisk eller klinisk nevrofysiologiske avdelinger. Søvn, pust og hjerte-forhold undersøkes om natta. Undersøkelsene foretas under innleggelse eller hjemme med polyklinisk utstyr.
Flere foretas vurdering av årsaker til tilstanden med blodprøver og legeundersøkelse. Andre sykdommer søkes også avklart.
Forløp
Snorkere har økt risiko for å utvikle OSAS særlig ved vektstigning. Ofte vil etablerte OSAS fortsette i mange år ubehandlet, og bare en mindre del forsvinner av seg selv. Dette gjelder særlig overvektige personer, som slanker seg.
Mange mennesker med søvnapne lever med tilstanden i årevis. De kompenserer derfor med dagsøvn, når det er beleilig og kjører tidvis inn under bilkjøring for å ta en lur.
Det er sammenhenger mellom OSAS, hjerte-kar sykdommer og hjerneslag. Behandling av OSAS kan noen ganger bedre de øvrige tilstandene.
Behandling
Vanlig snorking uten tegn til søvnapne og uten vesentlige dagsymptomer skal vanligvis ikke behandles. I noen utvalgte tilfeller av snorking med ingen eller beskjeden søvnapne kan det eventuelt foretas kirurgisk inngrep f.eks. på den myke ganen eller korreksjon av innsnevringer i nesen.
Barn med vanskelig snorking eller søvnapne kan behandles med fjerning av mandler eller polypper.
Den mer anvendt behandlingen av særlig voksen med OSAS er i dag CPAP (continuous positive airway pressssure), som er overtrykksbehandling gitt på en ansiktsmaske dekkende nesen. Behandlingen medfører opphevelse av pustpausene, normalisering av søvnen og bedring av dagfunksjonen. Behandlingen aksepteres av cirka 3/4. Bivirkningene er først og fremst plager ved masken, tåredupp, tørre slimhinner.
Andre behandlingmuligheter omfatter blant annet tannskinner, men bare få kan akseptere disse.
Nettsteder om Søvnapne:
Kirurgi uten effekt på søvnapné
Kirurgiske inngrep er den vanligste behandlingsformen ved søvnapné i Norge, men har ingen dokumentert effekt på lidelsen. Derimot kan bivirkningene være..
www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1181724300.57
Søvnforeningen
Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen (obstruktiv betyr at noe stenger). Barn kan også ha obstruktiv søvnapné. Grunnen kan være store mandler.
www.soevnforeningen.no/artikkel.shtml?id=38
Søvnapné
Nærmere 100 000 nordmenn er rammet av sykdommen søvnapné (også kalt obstruktivt søvnapnésyndrom, OSAS)1. Sykdommen innebærer at man har kortere eller lengre..
www.sovnapne.no/
Snorking og søvnapné
Alvorlig snorkesyke eller «obstruktivt søvnapné», som tilstanden egentlig heter, er en lidelse som rammer omkring fire prosent av alle menn og en til to.
www.helsenytt.no/artikler/snorking.htm
Annonser: