Søvnproblemer dekker problemer med å sovne, sove gjennom eller våkne for tidlig. Felles er at du er sliten om dagen.
Symptomer på søvnløshet
De vanligste symptomene på søvnløshet inkluderer:
- problemer med å sovne
- problemer med å sove gjennom
- at du våkner tidlig om morgenen
- følelse av utilstrekkelig søvn.
Følgende symptomer er ofte forbundet med søvnløshet:
- Tretthet i løpet av dagen.
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
- Tristhet og depresjon.
- Muskel sårhet.
Avhengig av varigheten, kan søvnløshet deles inn i:
- forbigående søvnløshet som varer i dager
- kortvarig søvnløshet som varer noen uker
- kronisk søvnløshet av måneder til år.
Årsaker til søvnløshet
Årsakene til forbigående eller kortvarig søvnløshet er ofte velkjente og skyldes ytre årsaker som:
- Understreke
- Uvanlig sovemiljø
- Innleggelse på sykehus
- Følelsesmessige forhold
- Sosiale eller arbeidsrelaterte forhold, for eksempel turnus eller kollegiale problemer
- Akutt sykdom.
Ved kronisk søvnløshet kan det være andre årsaker, f.eks.
- upassende søvnvaner
- inntak av store måltider, kaffe, te, alkohol og røyking før sengetid
- en feilaktig oppfatning av hvor stort søvnbehov man har.
Søvnløshet kan også sees i ulike typer sykdommer, for eksempel:
- psykiske lidelser som depresjon, angst eller mani
- smerter på grunn av for eksempel bindevev, ledd- og ryggsykdommer
- medisinske sykdommer, for eksempel hjerte- og lungesykdommer, økt metabolisme, etc
- pustepause mens du sover (søvnapné)
- rastløse ben og visse nevrologiske sykdommer, f.eks. demens og Parkinsons.
Hos eldre kan nattlig vannlating forstyrre søvnen betydelig, mens alkohol- og rusmisbruk samt vedvarende bruk av sovemidler kan gi kronisk søvnløshet, spesielt i forbindelse med forsøk på å stoppe disse.Medisiner som prednisolon, diuretika, kreftmedisiner og visse typer blodtrykkssenkende legemidler kan også forårsake søvnløshet.

Hva kan du selv gjøre med søvnløshet?
De fleste tilfeller av forbigående søvnløshet går over av seg selv, og det er sjelden nødvendig å behandle med medisiner i form av sovemidler. I tillegg er det en rekke råd som kan lindre søvnløshet, for eksempel kan det hjelpe hvis du:
- velger en sunn og regelmessig livsstil
- legger seg og står opp til faste tider
- unngår store måltider, te, kaffe, røyking og alkohol før sengetid
- trener regelmessig, men ikke rett før sengetid
- sørger for et rolig sengemiljø som verken er for varmt eller for kaldt
- unngår kontinuerlig bruk av sovemedisin, med mindre det er avtalt med legen.
Hvor vanlig er søvnløshet?
Søvnløshet er ekstremt vanlig. Så godt som alle mennesker vil oppleve akutt eller kortvarig søvnløshet en eller flere ganger i løpet av livet på grunn av stress, endringer i sengemiljøet, støy mm.
- Søvnløshet øker med alderen, og kvinner har det mer enn menn.
- Mellom 10-20 % er plaget av kronisk søvnløshet.
- Omtrent hver 10. voksne bruker ofte sovemedisin om natten.
- Søvnløshet kan starte i barndommen og fortsette inn i voksen alder.
Hvordan utvikler søvnløshet seg?
Søvnløshet går vanligvis over av seg selv. Dette gjelder spesielt kortvarig søvnløshet, som ofte har en åpenbar årsak og sjelden krever behandling.
Noen tilfeller blir imidlertid kroniske. Angst, nervøsitet og forventning om søvnmangel i forbindelse med innsovning kan være medvirkende årsaker. Det samme gjelder psykisk eller medisinsk sykdom, medisiner, smerter eller evt misbruke.
Langvarig bruk av sovemedisiner kan skape tilvenning, slik at det er vanskelig å slutte å bruke dem (daglig i mer enn 4-6 uker).
Undersøkelse for søvnløshet
Det er som hovedregel ikke behov for en mer omfattende utredning, da det ofte er en relativt åpenbar årsak til problemet. En undersøkelse av søvnlaboratorier kan imidlertid være aktuelt dersom det er:
- pauser i pusten mens du sover (søvnapné)
- nattlige anfall, for eksempel mistenkt epilepsi
- nattlige leggkramper.
Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.
Behandling av søvnløshet
Årsaken til søvnløsheten må avklares, og behandlingen tilrettelegges deretter.Livsstilen og søvnrutinene må gjennomgås for å finne noen av de ovennevnte årsakene slik at de kan endres.
Smerter kan behandles med smertestillende ved sengetid.
Hjerte- eller lungesykdommer med nattlig hoste, sent inntak av for eksempel Prednisolon eller vanndrivende medisiner kan behandles ved å endre medisininntak.
Sovemedisin
Du kan evt ta sovemedisin i forbindelse med:
- spesielle forhold for forbigående søvnløshet, for eksempel under sosiale eller følelsesmessig stressende hendelser
- ved yrkesmessige forhold der søvnen er kortvarig stabilisert, ved sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom, etc
- visse tilfeller av skiftarbeid og endring av tidssone (jetlag – går vanligvis over spontant)
- visse tilfeller for å bryte kronisk søvnløshet
- ved psykiske lidelser i akuttfasen.
Det er forskjell på sovemedisiner. Generelt kan det være avhengighetsskapende, men det varierer fra person til person.
For å unngå tilvenning anbefales det generelt at du:
- bruke lavest mulig dose
- bruker kortest mulig behandlingsvarighet
- bruk legemidler med kort eller middels kort elimineringstid, for eksempel klometiazol, zaleplon, zolpidem, zopiklon
- tar en grundig diskusjon med legen din om nødvendigheten.